Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Aslaug Bjørnson, "Braadland"

Female 1892 - 1984  (91 years)


Generations:      Standard    |    Compact    |    Vertical    |    Text    |    Register    |    Tables    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Aslaug Bjørnson, "Braadland" was born on 6 Dec 1892 in Aulestad, Gausdal, Oppland, Innlandet, Norge; died on 7 Mar 1984 in Aulestad, Gausdal, Oppland, Innlandet, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Event-Misc: 1940, Norge; NS-kvinne.
    • Event-Misc: 29 Jan 1943; Brev til ministerpresident Vidkun Quisling.

    Notes:

    Event-Misc:
    Aslaug Bjørnson ble i 1947 idømt 6 måneders fengsel for å ha vært kretsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) i Sør-Gudbrandsdal og deretter redaksjonssekretær i NSK-organet Heim og Ætt sammen med Olga Bjoner.
    Hun redigerte kvinnesiden i det nazistiske Norsk Arbeidsliv, holdt foredrag og publiserte propagandaartikkelen - Våkn opp - i Fritt Folk (30.oktober 1940). Der forherliget hun ifølge statsadvokaten for landssviksaker tyskernes angrep den 9.april 1940 og oppfordret til innlemmelse i Nasjonal Samling.
    En studietur til den tyske kvinneorganisasjonen Reichsfrauenführung resulterte i et henrykt reisebrev gjengitt i Norske røster. Inntrykk fra Tyskland (1942). Boken inneholder bidrag av blant andre Marie Hamsun, Finn Halvorsen og Leif Sinding. Aslaug Bjørnsons beretning avrundes på moralstyrkende vis:

    I forrige krig seiret den tyske armé. I dag seirer ikke bare arméen, men også heimefronten, fordi hele det tyske folk tror på kampens mål. Folket har en ufattelig offervilje, som vi andre har uendelig meget å lære av.

    Saksmappen hennes inneholder dessuten opplysninger om at hun på kontoret i Heim og Ætt oppbevarte den bjørnsonske familiebibel og andre eiendeler fra sin onkel Bjørn Bjørnsons dødsbo. En rapport til bruk for Forsvarsdepartementets E-kontor refererer vitneobservasjoner av Aslaug Bjørnson som noterte ned anti-tyske samtaler hun overhørte på bussen. Hvorvidt dette resulterte i vansker for noen av medpassasjerene, vites ikke.

    Aslaug Bjørnson klaget høsten 1940 til Lillehammer kommunale høgre almueskole ved rektor over at datteren Bergljot, som opptrådde i hirduniform, skulle ha blitt sjikanert og behandlet ukameratslig av medelever. Det fremgår av brevet at avsenderen og mottakeren i sin tid hadde gått på skole sammen. Forholdene var små, og lokale NS-folk kunne få stor makt. Da plagingen tydeligvis ikke opphørte, meldte Aslaug at hun tok datteren ut av skolen, og at hennes far hadde indrapportert forholdet til Undervisningsminister Schanke. Dermed ble det opprettet sak. Hr Mytting i N.S. ble involvert, og rektor måtte innkalle en rekke elever for å undersøke anklagene. Han redegjør for avhørene i en egen rapport og prøver etter beste evne å avdramatisere saken. Ingen hadde sett, hørt eller gjort noe.
    Som følge av familien Bjørnsons aktivitet utferdiget Sjefinspektøren for Skolevesenet, ved Kirke- og undervisningsdepartementets statsrådskontor, et skriv som understreket at sjikane og uhøflighet elevene imellom ikke ville bli tålt. Forhånelse mot Det tyske rike eller mot Nasjonal Samlings Fører eller Nasjonal Samlings medlemmer var likeledes strengt forbudt. Det samme gjaldt enhver propaganda for regjeringen Nygaardsvold. Elever som forgikk seg mot disse bestemmelsene, risikerte straks å bli tatt ut av skolen og sendt på en særskilt oppdragelsesanstalt. Det var dette medelevene risikerte.

    I forbindelse med rettsoppgjøret kom det frem at Aslaug Bjørnson deretter oppholdt seg lite på Aulestad på grunn av sin søster frk. Else Bjørnsons steile holdning overfor N.S. Hun flyttet i stedet til Oslo og ble ansatt i Heim og Ætt.

    Bergljot – oppkalt etter sin grandtante og Bjørnstjernes eldste datter – fulgte med sin mor til hovedstaden. Da teatrene ble nazifisert, begynte Bergljot først som elev og så som skuespiller på Nationaltheatret, hvor grandonkel Bjørn hadde vært teatersjef i 2 omganger.
    I saksmappen inngår en forklaring Bergljot avga 6.mai 1942 til statspolitiet fordi hun hadde innrapportert en av de andre pensjonærene der hun og moren bodde på Bygdøy:

    Mannen hadde et radioapparat og lyttet på engelsk radio (BBC). Dermed ble han innkalt til avhør. Etter krigen nektet Bergljot for å ha hatt noen befatning med Gestapo. Hun ble dømt til bot og rettighetstap etter landssvikanordningen på samme måte som moren og morfaren.

    Aslaug Bjørnson vedtok dommen hun ble ilagt på 6 måneder, men sonte den ikke. Hun viste til dårlige nerver for egen del og til pleieforpliktelser overfor familien, og søkte om benådning.

    Event-Misc:
    Den 29.januar 1943, skriver Aslaug Bjørnson, datter av Bjørn Bjørnsons bror, Erling Bjørnson, et brev til ministerpresident Vidkun Quisling der hun mellom annet skriver:

    Det har alltid vært en skamplett på familien at hun (Eileen) som jødinne kom inn i familien, og vi har heller ikke brydd oss videre om henne, men min onkel var glad i henne, og det har vi prøvd å respektere.

    Den som omtales er Eileen Bjørnson, enken etter teatersjef Bjørn Bjørnson, eldste sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, som er hadde flyktet til Sverige:

    En desember natt i 1942 stamper en 59-årig kvinne (Eileen) seg gjennom snøen over grensen til Sverige. Hun er i likhet med mange andre jøder på flukt fra jødeforfølgelsen som har nådd klimaks med arrestasjoner og deportasjon. Hun bærer på en koffert og er i følge med flere fra kultur- og teatermiljøet i Oslo.

    Den tyske okkupasjon av Norge førte til dyp splittelse i mange norske familier der noen sto på okkupantens side mens andre var aktive i motstandsbevegelsen. Så også blant barna til nasjonal ikonet Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørn Bjørnson var en uredd motstander av de tyske okkupanter og deres norske medløpere. Uredd gikk han til politiminister Jonas Lie og skjelte ham ut i forbindelse med at en av Bjørns bekjente skulle stilles for den nazistiske folkedomstolen.

    På den andre siden av skillelinjen sto Bjørns 2 brødre Erling og Einar. Særlig Erling var et aktivt NS-medlem som i skrift og tale søkte å bruke farens navn og pan-germanistiske synspunkter til støtte for politikken til tyskerne og Quisling-regimet.

    Family/Spouse: Ommund Braadland. Ommund was born on 28 Mar 1887 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 6 Jun 1967 in Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 2. Ommund Braadland  Descendancy chart to this point was born on 26 Nov 1916 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 24 Jun 1946 in Stavanger, Rogaland, Norge.
    2. 3. Anne Greth Bjørnson Braadland  Descendancy chart to this point was born on 7 Aug 1918 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 19 Apr 2013 in Stavanger, Rogaland, Norge.
    3. 4. Bjørn Bjørnson Braadland  Descendancy chart to this point was born on 19 Mar 1920 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 20 Nov 2004 in Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge.
    4. 5. Bergljot Braadland  Descendancy chart to this point was born on 23 Jul 1922 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 4 Dec 2010 in Odder, Aarhus, Jylland, Danmark.


Generation: 2

  1. 2.  Ommund Braadland Descendancy chart to this point (1.Aslaug1) was born on 26 Nov 1916 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 24 Jun 1946 in Stavanger, Rogaland, Norge.

  2. 3.  Anne Greth Bjørnson Braadland Descendancy chart to this point (1.Aslaug1) was born on 7 Aug 1918 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 19 Apr 2013 in Stavanger, Rogaland, Norge.

    Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]


  3. 4.  Bjørn Bjørnson Braadland Descendancy chart to this point (1.Aslaug1) was born on 19 Mar 1920 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 20 Nov 2004 in Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge.

    Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]


  4. 5.  Bergljot Braadland Descendancy chart to this point (1.Aslaug1) was born on 23 Jul 1922 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 4 Dec 2010 in Odder, Aarhus, Jylland, Danmark.

    Other Events and Attributes:

    • Event-Misc: Aft 1945, Norge; Dømt for landssvik.

    Notes:

    Event-Misc:
    Mor Aslaug Bjørnson klaget høsten 1940 til Lillehammer kommunale høgre almueskole ved rektor over at datteren Bergljot, som opptrådde i hirduniform, skulle ha blitt sjikanert og behandlet ukameratslig av medelever. Det fremgår av brevet at avsenderen og mottakeren i sin tid hadde gått på skole sammen. Forholdene var små, og lokale NS-folk kunne få stor makt. Da plagingen tydeligvis ikke opphørte, meldte Aslaug at hun tok datteren ut av skolen, og at hennes far hadde indrapportert forholdet til Undervisningsminister Schanke. Dermed ble det opprettet sak. Hr Mytting i N.S. ble involvert, og rektor måtte innkalle en rekke elever for å undersøke anklagene. Han redegjør for avhørene i en egen rapport og prøver etter beste evne å avdramatisere saken. Ingen hadde sett, hørt eller gjort noe.
    Som følge av familien Bjørnsons aktivitet utferdiget Sjefinspektøren for Skolevesenet, ved Kirke- og undervisningsdepartementets statsrådskontor, et skriv som understreket at sjikane og uhøflighet elevene imellom ikke ville bli tålt. Forhånelse mot Det tyske rike eller mot Nasjonal Samlings Fører eller Nasjonal Samlings medlemmer var likeledes strengt forbudt. Det samme gjaldt enhver propaganda for regjeringen Nygaardsvold. Elever som forgikk seg mot disse bestemmelsene, risikerte straks å bli tatt ut av skolen og sendt på en særskilt oppdragelsesanstalt. Det var dette medelevene risikerte.

    I forbindelse med rettsoppgjøret kom det frem at moren Aslaug Bjørnson flyttet til Oslo og ble ansatt i Heim og Ætt. Bergljot – oppkalt etter sin grandtante og Bjørnstjernes eldste datter – fulgte med sin mor til hovedstaden. Da teatrene ble nazifisert, begynte Bergljot først som elev og så som skuespiller på Nationaltheatret, hvor grandonkel Bjørn hadde vært teatersjef i 2 omganger.
    I saksmappen inngår en forklaring Bergljot avga 6.mai 1942 til statspolitiet fordi hun hadde innrapportert en av de andre pensjonærene der hun og moren bodde på Bygdøy:

    Mannen hadde et radioapparat og lyttet på engelsk radio (BBC). Dermed ble han innkalt til avhør. Etter krigen nektet Bergljot for å ha hatt noen befatning med Gestapo. Hun ble dømt til bot og rettighetstap etter landssvikanordningen på samme måte som moren og morfaren.

    Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]



This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.