Estrid married Olof Erikson av Sverige, "Olof 3" about 1000. Olof (son of Erik Bjørnsen, "Erik 7" and Sigrid Tostesdatter) was born about 0980 in Sverige; died between 1021 and 1022 in Husaby, Götene, Västra Götalands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Ingegjerds levninger hviler ifølge enkelt kilder sammen med maken i en sarkofag i St.Sofia-katedralen, mens Sofia-katedralen i Novgorod også hevder å ha hennes relikvier.
Denne kirken med samme navn som katedralen i Kiev hadde Jaroslav og Ingegjerds sønn Vladimir som byggherre. Novgorod er da også stedet hvor helgenkulten oppstod. Sovjetiske forskere åpnet sarkofagen i Kiev i 1939 og undersøkte innholdet.

Det velbevarte kraniet som antas å være Ingegjerds var hva frenologene noe tvilsomt kalte for en nordisk type, massivt og tungt med en elliptisk form. Pannen var ikke særskilt høy og hadde en gjennomsnittlig helning. Nesen var sterkt framtredende med en smal neserot. Haken var av gjennomsnittlig storhet, men markant framtredende. Tennene ble bedømt som ganske godt bevart.
Jaroslav ble målt til ha vært ca.172 cm og Ingegjerd ca.162 cm lang.

Kildene til Ingegjerds liv er fåtallige og opplysningene om hennes opphøyelse til helgen er ikke entydige, men ifølge Den ortodokse kirkes tradisjon ble Ingegjerd etter sin død opphøyd til helgen, som den hellige Anna av Novgorod. Navnet Anna fikk hun da hun på sine gamle dager gikk i kloster; det er nemlig vanlig at den som tonsureres, får et nytt navn.
Ingegjerd ansees som Sveriges første ortodokse helgen og som landets skytshelgen. Det finnes en svensk-ortodoks menighet som er virksom i Linköping, Norrköping og Örebro, og som kalles Heliga Annas ortodoxa församling.
En bit av hennes relikvier er i år 2009 overført fra Russland til Sverige. Hennes kirkelige festdager er 10.februar og 4.oktober. En liturgisk hymne som synges i forbindelse med feiringen lyder:

Som en himmelskt lysande stjärna framträdde du från Västern. Du förunnades antaga den ortodoxa tron och i den frambragte du en välsignad frukt åt det heliga, ryska landet, heliga, rättrogna furstinna Anna. Du älskade Kristus av allt ditt hjärta och du bevarade hans rättfärdighet och lagar. Då vi i dag firar ditt allraheligaste minne, mottager vi därför genom dina förböner syndernas förlåtelse.

Fra en historisk synsvinkel synes det som om Ingegjerd er blitt forvekslet med Jaroslavs første hustru Anna og som senere ble erklært som en lokal helgen i Novgorod ettersom det var på hennes initiativ man skal igangsatt byggingen av den lokale Sofiakatedralen. Hennes levninger ble også undersøkt av sovjetiske forskere som avgjorde at de tilhørte en yngre kvinne enn Ingegjerd som må ha dødd da hun var rundt 50.

Ingegjerd married Jaroslav av Kiev, "Jaroslav 1" about 1019. Jaroslav (son of Vladimir Basilius av Kiev and Rogneda Rognvaldsdatter) was born about 0978; died about 1054. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1022, Sverige; Konge over svearne.

Notes:

Birth:
Ifølge Snorre Sturlasson født på den 25. juli (selveste Jakobsdagen).

Occupation:
Valgt til konge på tinget før faren var gått av og gitt navnet Anund. Forlikte seg med faren og lot ham styre til faren døde.

Den tyske kronikøren Adam av Bremen forklarer dobbelnavnet med at da sveaerne på tinget valgte ham som medkonge kunne de akseptere at han var kristen, men ikke at han hadde et kristent navn.
Anund var ofte det navnet sveaerne ga de som hadde et slikt fremmedartet navn at det var vanskelig å uttale (jf. Anund Gårdske). Jakob skal dog ha vært dåpsnavnet.

Anund Jakob hadde ambisjoner om å markere seg i nabolandene i Norden og han støttet den norske kongen Olav Haraldsson. Forbundet var nok ikke så alvorlig ment fra Anunds side for det kom ikke til noe mer enn støtte av en liten hær på 400 mann da Olav prøvde å gjenvinne landet i 1030, i dennes strid mot den danske kongen Knut den store i slaget ved Helgå, som danskekongen likevel vant.

I perioden etter dette slaget er det uklart om Anund Jakob hadde noen egentlig makt over det svenske riket. I Sigtuna ble det presset mynt med Knut den stores navn. Sveaerne hadde valgt danskekongen som sin konge, skjønt det var nok mest i navnet, i håp om å få være i fred.

Under Anund Jakobs tid ble det organisert en berømt ferd i østerled, det såkalte Ingvarstoget.

Ingvar den vidfarne var en svensk høvding som ledet et mislykket hærtog mot Svartehavets kyster i årene 1036–1042. Ingvar var antagelig fra Svitjod, kanskje også forbundet, til og med i slekt, med den svenske kongsætten. Ferden var kanskje også støttet av den svenske kongen, enten den daværende kongen Anund Jakob eller hans bror og etterfølger Emund den gamle. Ingvar den vidfarne fikk sin egen saga, den svenske fornaldersagaen Yngvar den vidfarnes saga (Yngvars saga víðförla) hvor det meste av kunnskapen om Ingvar finnes, men er også bevitnet av utallige runesteiner. Hele 24 av 26 runesteiner, såkalte Ingvarssteiner, finnes i daværende Svealand, og to i Gøtaland. Områdene antyder de stedene som sendte folk med på ferden.
Attundaland, et av de upplendske folkelandene (navnet betyr de åtte hundre), dagens områder rundt Stockholm, deltok ikke, kanskje for å kunne reise en hær mens de øvrige var utenlands. I henhold til den islandske sagaen om Ingvar var det kun ett skip av rundt 30 som kom tilbake.

Tola var mor til Harald og Ingvar og gift med Eymund. Ingvars farmor kan ha vært søster av kong Olof Skötkonung og han kan ha nedstammet fra en betydelig ætt i områdene rundt Uppsala. Kan hende ønsket Ingvar å åpne nye handelsveger i øst foruten å vinne ære. Ingvar rustet et trettitalls skip og dro til kong Jaroslav I av Novgorod. Jaroslav var gift med Ingegjerd Olofsdatter som var søster av Anund Jakob. Av den grunn kan svenskekongen ha bidratt til hærtoget.

Jaroslav erobret den viktige byen Kiev i dagens Ukraina fra sin bror Sviatopolk i 1019. Erobringen ble gjort med støtte av væringene. I henhold til Ingvars saga var disse ledet av hans far Eymund. Senere fikk Yaroslav problemer med nomadisk stamme som ble kalt for pechenegene. Hæren ble noen stående noen år i Kiev og kjempet mot pechenegene før de med rundt 500 mann fortsatte i 1042 sørover mot Serkland, det vil si arabernes land. Ingvars hensikt var å følge kysten fra Svartehavet til han nådde floden Rioni. Ved å ro mot strømmen og siden dra skipene over de transkaukasiske fjellene og deretter sjøsette skipene på elven Kura skulle han etter noen uker nå Kaspihavet (Det kaspiske havet) og således komme til det rike sarasenernes land, kalifatet av Bagdad ved Kaspihavet.

I begynnelsen hadde Ingvartoget en viss framgang. De herjet og røvet kysten rundt Kaspihavet en stund, skaffet seg gull, sølv, våpen og andre kostbarheter til hjemferden. Turen tilbake synes å ha gått tråere. De besværlige, fuktige og sumpaktige områdene rundt elven Rionis nedre løp trakk mennene på seg sykdommer, kanskje dysenteri. Mange døde, blant dem Ingvar selv. Hvor mange som døde eller overlevde vet vi ikke, bare at et fåtall synes å kommet tilbake til Sverige igjen.

I Vestergøtalovens kongeliste kalles han for - Emund - og nevnes for å ha opprettholdt lov og orden med en uvanlig strenghet, blant annet ved å la lovbryternes hus brenne ned til kull, og ble derfor kjent som - Kullbrenneren - (svensk Kolbränna).

Anund Jakob ble etterfulgt av sin halvbror Emund den gamle.

Family/Spouse: Gunhild Sveinsdatter. Gunhild (daughter of Svein Håkonsen and Holmfrid Olofsdatter av Sverige) was born about 1015; died about 1056. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Maria married Casimir Karol, "Casimir 1" about 1039. Casimir (son of Mieszko av Polen, "Mieszko 2" and Richiza av Saalfeld og Lothringen) was born on 17 Jun 1015 in Krakow, Polen; died on 28 Nov 1058 in Poznan, Polen. [Group Sheet] [Family Chart]

Ellisiv married Harald Sigurdsen av Norge, "Harald 3" about 1042. Harald (son of Sigurd Halvdansen and Åsta Gudbrandsdatter) was born about 1015 in Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died on 22 Sep 1066 in Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Begravet i Villiers Abbey, La-Ferte-Alais, Essonne.

Anastasia married Andreas av Ungarn, "Andreas 1" about 1038. [Group Sheet] [Family Chart]

Anastasia married Henry Capet, "Henry 1" about 1050. Henry was born about Apr 1008 in Champagne-Ardenne, Frankrike; died on 04 Aug 1060 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Gertrud av Polen. Gertrud (daughter of Mieszko av Polen, "Mieszko 2" and Richiza av Saalfeld og Lothringen) died about 1107. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Kiev, Ukraina

Family/Spouse: Theodora Monomachus. Theodora (daughter of Konstatin Monomachu, "Konstatin 9") died about 1067. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Steinkil Ragnvaldson. Steinkil (son of Ragnvald Ulvsson and Astrid Njålsdatter) died about 1066. [Group Sheet] [Family Chart]

Gunhild married Svein (Svend) Ulvsen av Danmark, "Svein 2 Estridsson" after 1050. Svein (son of Ulv Torkilson til Skåne and Estrid Margrethe Sveinsdatter) was born about 1018 in Sjælland, Danmark; died on 29 Apr 1076 in Søderup, Jylland, Danmark; was buried after 29 Apr 1076 in Roskilde, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1102, Polen; Hertug, konge.

Notes:

Occupation:
Wladyslaw 1 Herman (c. 1044 – 4 June 1102) was a Duke of Poland from 1079 until his death.

He was the second son of Casimir 1 the Restorer by his wife Maria Dobroniega, daughter of Vladimir the Great, Grand Duke of Kiev.

As the second son, Wladyslaw was not destined for the throne. However, due to the flight from Poland of his older brother Boleslaw 2 the Bold in 1079, he was elevated to the rank of Duke of Poland. Opinions vary on whether Wladyslaw played an active role in the plot to depose his brother or whether he was handed the authority simply because he was the most proper person, being the next in line in the absence of the king and his son Mieszko Boleslawowic.

In 1080, in order to improve the relations between Poland and Bohemia, Wladyslaw married Judith, the daughter of the Duke (and first King from 1085) Vratislaus 2. After this, the foreign policy of the Duke gravitated strongly towards appeasement of the Holy Roman Empire.

He accepted overlordship of the Empire, and when in 1085 while in Mainz the Holy Roman Emperor Henry 4 announced that his brother-in-law Vratislaus 2 to be King of Bohemia and Poland, Wladyslaw did not object. He also never pursued the Royal crown due to his subservient status. Soon after, he was forced by the barons of Poland to recall from exile in Hungary his nephew and rightful heir to the Polish throne, Mieszko Boleslawowic. The young prince accepted the overlordship of his uncle and gave up his hereditary claims in exchange for becoming first in line of succession. Wladyslaw was forced to accept the terms of his nephew, because his eldest and only son at that time, Zbigniew, was illegitimate because he had been born from a union not recognized by the church. Wladyslaw's relations with the Emperor were considerably improved after his second marriage with his sister Judith (also Dowager Queen of Hungary) in 1089.

Wladyslaw abandoned the alliance with Hungary favored by his deposed brother, and joined the anti-Papal camp. Also, he resumed paying tribute for Silesia to Bohemia. In addition Kraków and Cieszyn were ceded to Bohemia, Lubusz Land was lost to Germany while Przemysl Land in the east was lost to Halych-Ruthenia. Wladyslaw did make attempts to regain the control of Pomerania, and through numerous expeditions was temporarily (1090–1091) able to do so.

Although Wladyslaw was formally Dux and an Overlord of Poland, in reality the barons who banished his brother used this victory to strengthen their position. It's not surprising therefore, that within a short time the Duke was forced to give up the government to his Count Palatine, (Polish: wojewoda) a high born noble named Sieciech. Sieciech's administration of the realm was negatively perceived by those of the barons who were not the beneficiaries of the power shift.

The birth of the future Boleslaw 3 completely changed the political situation in Poland. Mieszko Boleslawowic was already 17 at that time and was, by the previous agreement made after his return, the first in line to succeed. In 1089 Mieszko died under mysterious circumstances, probably poisoned on the orders of Sieciech and Duchess Judith-Sophia. Almost immediately, Zbigniew was sent to Germany and placed in the Quedlinburg Abbey. With the idea of forcing his first-born son to take the holy vows, Wladyslaw intended to deprive him of any chance of succession.

In 1090 Sieciech, with help of Polish forces under his command, managed to gain control of Gdansk Pomerania, albeit for a short time. Major towns were garrisoned by Polish troops, the rest were burned, in order to thwart any future resistance. Several months later, however, a rebellion of native elites led to the restoration of the region’s independence from Poland.

Sieciech's tyrannical rule reflected negatively on Wladyslaw, causing a massive political migration out of Poland. In 1093 Silesia rebelled, and the comes Magnus with the assistance of the Bohemian and Polish knights welcomed Zbigniew after he escaped from Germany; however, soon Sieciech captured the prince and imprisoned him. The increasing dissatisfaction in the country forced the release of Zbigniew in 1097. Immediately after this Wladyslaw (after an unsuccessfully retaliatory expedition against Silesia and forced to recognize Zbigniew as the legitimate heir) appointed his sons as commanders of the army which was formed in order to recapture Gdansk Pomerania.

Simultaneously a great migration of Jews from Western Europe to Poland began circa 1096, around the time of the First Crusade. Wladyslaw, a tolerant ruler, attracted the Jews into his domains, and permitted to settle throughout the entire country without restriction.

Soon Zbigniew and Boleslaw decided to join forces and demanded that the reigns of the government should be handed over to them. Wladyslaw agreed to divide the realm between the brothers, each to be granted his own province while he himself kept control of Mazovia and its capital at Plock. Wladyslaw also retained control of the most important cities i.e. Wroclaw, Kraków and Sandomierz. Zbigniew’s province encompassed Greater Poland including Gniezno, Kuyavia, Leczyca and Sieradz. Boleslaw’s territory included Lesser Poland, Silesia and Lubusz Land.

However, Sieciech, alarmed by the evident diminution of his power, began to intrigue against the brothers. Wladyslaw decided to support him against his own sons. Defeated, in 1101 and after the mediation of the Archbishop of Gniezno Martin, the Duke was forced to confiscate Sieciech's properties and exiled him.

Wladyslaw died on 4 June 1102, without resolving the issue of succession, leaving his sons to struggle for supremacy. His body was interned in the Plock Cathedral.

Wladyslaw founded several churches in Poland. Most notably he was the founder of the Romanesque Wawel Cathedral of which the Silver Bells Tower still remains standing. He was also very fond of Saint Giles (Polish: Idzi) to whom he founded no less than 3 churches: in Kraków, Inowlodz and Giebultow. This is attributed to the fact that while his first wife was finally pregnant after six years of childless marriage, the Duke sent rich gifts to the Benedictine monastery of Saint Gilles in southern France, begging for a healthy child. When a boy was born, Wladyslaw began building churches in his honor. According to legend, he also founded a church - on the sand - dedicated to the Virgin Mary, which was later granted to the Carmelites.

Before Wladyslaw took the title of Duke of Poland, probably during the 1070s, he had a relationship with a certain Przeclawa, whose exact origins are unknown, although some sources stated that she belonged to the Prawdzic clan. Her status is also a matter of dispute among the historians: some believed that she only was W?adyslaw's mistress and others asserted that she was his wife, but this union was performed under pagan rituals and in consequence not recognized by the Church as a valid marriage. By 1080, one year after Wladyslaw ascended to the Polish throne, Przeclawa either died or was sent away; it's believed by some sources that after she was dismissed by the Duke, Przeclawa took the veil under the name of Christina (Polish: Krystyna) and died around 1092. This union produced a son:

1. Zbigniew (b. c. 1070/73 – d. c. 1112/14), who was considered illegitimate.

In 1080 Wladyslaw married firstly with Judith (b. c. 1056 – d. 25 December 1086), daughter of Duke (and since 1085 King) Vratislaus 2 of Bohemia. They had one son:

2. Boleslaw 3 Wrymouth (b. 20 August 1086 – d. 28 October 1138).

In 1089 Wladyslaw married secondly with Judith (b. 9 April 1054 – d. 14 March c. 1105), daughter of Henry 3, Holy Roman Emperor and widow of King Solomon of Hungary. They had 4 daughters:

3. Sophia (b. c. 1089 – d. bef. 12 May 1112), married bef. 1108 to Yaroslav Sviatopolkovich, Prince of Volhynia, son of Sviatopolk 2 of Kiev.

4. Agnes (b. c. 1090 – d. 29 December 1127), Abbess of Quedlinburg (1110) and Gandersheim (1111).

5. Adelaide (b. c. 1091 – d. 25/26 March 1127), married bef. 1118 to Dietrich 3, Count of Vohburg and Margrave of the Northern March.

6. NN (b. c. 1092 – d. bef. 1111), married c. 1111 with a Polish lord.

Vladislav married Judith av Böhmen about 1083. Judith (daughter of Vratislav av Böhmen, "Vratislav 2" and Adelheide av Ungarn) was born about 1055; died about 1086. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Gudrød Crovan Haraldsen, "Godred 3". Gudrød (son of Harald Gudrødsen and NN Ragnfrødsdatter) was born about 1030; died about 1095 in Hebridene, Storbritannia. [Group Sheet] [Family Chart]

Adelheide married Vratislav av Böhmen, "Vratislav 2" about 1055. Vratislav (son of Bretislav av Böhmen, "Bretislav 1" and Judith av Böhmen) was born about 1035; died on 14 Jan 1092. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Vermandois

Died:
Tarsus, Cilicie.

Hugh married Adelaide av Vermandois about 1080. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Kiev, Ukraina

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Kiev, Ukraina

Family/Spouse: Gyda Haraldsdatter. Gyda (daughter of Harald Godwinson, "Harald 2" and Edgyth) was born in England. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1080, Sverige; Konge.

Notes:

Occupation:
Inge Stenkilson tilbrakte mye av sin ungdom i Russland ved Staraja Ladoga, hvor han giftet seg med sin hustru Helena.
Hennes opprinnelse er ukjent, men hun var kanskje russisk eller gresk. Hun var i så fall ikke søster av Blot-Svein.

Det blir oppgitt at sveaerne avsatte Inge rundt år 1084 fordi han ikke ville blote ved tinget, og han ble da erstattet av Blot-Svein.

Inge Stenkilsson skal ha vært en troende kristen og forsøkte å kristne sveaerne, hvilket de ikke satte særlig pris på.

Omkring år 1087 skal Inge ha reist med sine menn gjennom Småland og Østergøtland, ridd både natt og dag, inntil han kom til gamle Uppsala. Han lot mennene sine omringe hallen til Blot-Svein og satte den i brann. Da kongen kom springende ut ble han øyeblikkelig drept. Dette er antagelig datoen for ødeleggelsen av det berømte tempelet i Uppsala. Med denne dåden tok Inge makten i Sverige. En av de få kildene om og fra denne tiden, Hervors saga, sier:

Inge var lenge konge og vennesæl og en god kristen; han avskaffet bloting i Svitjod og påbød at folk skulle kristnes.

En annen som var dypt engasjert i den samtidige kampen mot hedenskapen var den engelske munken Sankt Eskil.

På oppfordring fra paven grunnla Inge Vreta kloster og lot Vreta kirke bygge. Det finnes en gammel opptegnelse som taler om at kong Inge og dronning Helena eide store eiendommer i disse traktene og at de skal gitt bort rundt 20 bondegårder til et kloster som ble lagt ved den nye kirken. Det skal ha skjedd rundt år 1100.
En del vil ha det til at denne hendelsen betydde at kong Inge kom fra Østgøtland, men trolig var det Helena som kom herfra. De 20 gårdene var i så fall en del av hennes bryllupspresang. Det kan også ha vært gårder som de overtok ved å drepe Blot-Svein som antagelig hadde sin ætt i området.

Pavens brev om dette emnet er et av de få skriftlige bevis på Inge som svensk konge:

Ingo gloriosus Suetonum Rex – Inge, svearnes ærerike konge.

I et annet brev fra pave Gregorius 7 i 1081 nevnes han derimot ikke som konge av Sverige, kun som konge av Vestgøtland:

Rege wisigothorum.

En annen historisk hendelse var det såkalte trekongemøtet i 1101 i Konghelle i norske Båhuslen, nå svenske Kungälv hvor Erik Eiegod, konge av Danmark, Magnus Berrføtt, konge av Norge, og Inge den eldre, konge av Sverige, skal ha kommet sammen for utarbeide en fredsavtale. Dette møtet er blitt beskrevet av Snorre Sturlason i Magnus Berrføtts saga.

De nøyaktige detaljene om hvorfor og hvor møtet ble holdt er ukjent, men resultatet ble at de ikke skulle føre krig mot hverandre, og at de skulle la grensene være slik de var hos deres forfedre.

I følge Snorre giftet Inge bort sin datter Margret (svensk Margareta) til kong Magnus for å bekrefte freden.
Etter dette fikk hun navnet -Margret Fredkulla. Det siste betyr Fredskvinne.

Died:
Årstallet for Inge den eldres død og når han fratrådte tronen er svært uklare. Kildene nevner alt fra 1103 til 1118, og det er heller ikke sikkert at de 2 hendelsene inntraff samtidig.

Hervarars sagaen forteller at:

Inge styrte riket til sin dødsdag og ble sottedød.

Han skal ha blitt gravlagt på Hångers ødekirkegård, men en gang før år 1234 ble levningene flyttet til Varnhems klosterkirke hvor han skal ligge under en umerket stein i midtgangen.
I kirken finnes det en stein med inskripsjonen som Johan 3 av Sverige skal ha latt sette opp. Steinen forteller at Inge skal ha blitt drept av dansker i Skåne i år 1064. Den ansvarlige for steinen, Rasmus Ludvigsson, virker å ha fått sin informasjon direkte fra Lilla rimkrøniken som ikke stemmer spesielt godt overens med andre kilder. Det handler antagelig om en sammenblanding med en annen svensk eller vestgøtisk konge eller høvding.

Family/Spouse: Ragnhild Torkilsdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Helena. [Group Sheet] [Family Chart]