Family/Spouse: Gunnar. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1429, Jämtlands län, Sverige; Norsk riksråd og lagmann på Steig. (NgL 2R III)

Notes:

Occupation:
Forlenet med Kongsgården i Jämtland, som han fratrådte i 1493. Fogd i Jämtland 27.mai 1500.

Lagmann på Steig 1514-1525. Forlenet med Jämtland 1523?, riksråd 1524, var 1524 utsett til å være høvedsmann i Jämtland, men nevnes som nylig død i brev 28.februar 1525.

Kilder:
Olof Holm: Supplemment til Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium, 1999, nr. 1500a.
DN VII nr. 601, regest i JHD III nr. 42.

Olaf married Anne Pedersdatter til Hatteberg before 1518. Anne (daughter of Peder (Per) Karlsen and Bodil (Boltild / Botilda) Svalesdatter Smør) died after 1518. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fosdal Østre, Feda.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1547, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Jomfru Magdalena er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som datter av Oluf Bagge og hustru Anna datter av Boltilda Svalesdotter (NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157).

Jomfru Magdalena Olavsdatter arvet Hatteberg, Hananger og en mengde annet gods, blandt annet også arvegods fra Losna-ætten. Hun var en av de største jord-drotter i sin tid.

I et brev av 20. september 1540 skjænker jomfru Magdalena sin kjære frænke Adelus Trondsdatter Benkestok Hananger og Hanangergodset, som hun hadde arvet efter sin mor.
Trond Benkestok, hendes frænde og jomfru Adelus' far, samtykker i gaven (D.N. I 1096, aaret 1540 nævnes i et sitat i Den Norske Adels Joredbøker 1665 i RA).

Allerede tidligere hadde jomfru Magdalena disponert over sin hovedgård Hatteberg, idet hun i et brev datert lørdag etter Kyndelsmesse 1535 (6.februar 1535?) skjenket denne til en annen fjern slektning, jomfru Anne Vincentsdatter Lunge, hvis morfar Hr. Nils Henrikssøn (Gyldenløve) var sønn av Eline Nilsdatter Kane og således tremenning av jomfru Magdalenas mor, hustru Anna Pedersdatter.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 163.

Died:
Da hun døde i 1547 etter lang tids sykelighet uten nære slektninger ble det en prosess mellom de forskjellige fjernere slektninger, som mente seg arveberettiget.

Stamtavlen i A.M. (Arnamagnæanske samling) 333 fol. (se tavlen i NST 36 (1997), s. 93) knytter sig utvilsomt til denne strid.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 161-162.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Abbedisse i Munkeliv kloster.

Notes:

Occupation:
Munkeliv kloster i Bergen ble opprettet av Øystein Magnusson ca. 1110. Det var et benediktinerkloster og viet til erkeengelen Mikael.

Det ble reist på det området i Bergen som fortsatt kalles klosteret. Kirken, Mikaelkirken, var en steinkirke og skal ha hatt påvirkning fra Nord-Italia. Den var opprinnelig en-skipet og hadde kor og skip i samme bredde, og en apside. Den hadde også en krypt i øst. I vest ble det bygget et tårn i løpet av 1200-årene.

I 1426 ble klosteret overtatt av birgittinerordenen etter at pest på midten av 1300-tallet hadde ført til forfall. Det ble da delt mellom munker og nonner.

I 1455 svidde hanseatene av klosteret da de jaktet på høvedsmannen på kongsgården i Bergen Olav Nilson, som hadde søkt tilflukt i klosteret. Hanseatene hadde havnet i konflikt med ham.

Nonnene, birgittinerne flyttet til Hovedøya, men kom tilbake i 1478 etter at klosteret var blitt gjenoppbygget av cistercienserne. Der ble de til 1531 da klosteret ble sekularisert.

I 1536 ble klosteret nedbrent og murene brutt ned.

Under utgravninger i 1860 ledet av Nicolay Nicolaysen fant man et marmorhode av Øystein Magnusson som skal være det eldste potrettet av en nordmann. Det er idag oppbevart på Bergen Museum.

Munkene dyrket urter i en urtehage i skråningen mot Puddefjorden. Hagen ble overtatt av Løveapoteket i Bergen som brukte den som apotekhage og dyrket medisinske planter til bruk i apoteket. Mot slutten av 1800-tallet ble området utbygget.