Other Events and Attributes:

• Confirmation: 5 Jul 1789, Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; 4.søndag post Trinitatis: Magret Peders D: LilleBudal 17 aar.

Notes:

Christened:
Dom 4 p. Trinit. Døbt Peder Bierkaas D: Margrethe.

Faddere var Svend Budal og Kari Bierkaas.

Died:
Margrete var 25 år gammel ved sin død.

Margrete married Anders Larsen Lillebudal, "Buedahl" on 06 Jul 1794 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Anders (son of Lars Andersen Lillebudal and Kari Olsdatter Enlien, "Lillebudal") was born before 06 Jan 1763 in Lillebudal, Budalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 06 Jan 1763 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 05 Aug 1845 in Lillebudal, Budalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 05 Oct 1845 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Kari married Sivert Olsen Kjønnåsøyen, "Storelien" about 1826. Sivert (son of Ole Pedersen Kjønnåsøyen and Guru (Guri) Siursdatter Krigsvold, "Enlie") was born in 1790; died in 1862. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1812, Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Died:
Anmeldte døde i afvigte Uge: Enke Gjertrud Moe, 85 Aar.

Enke Gjertrud Moe står nevnt som fattiginderst ved sin død 15.mai 1880. Bosted var Øvre Møllenberg.

Dødsårsak: Alderdom.

Fødselsår er nevnt som 1794 i Budalen.

Gjertrud married Ole Jonsen Sørmoen, "Moe" on 14 Oct 1816 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Ole (son of Jon (Joen) Olsen Krigsvold, "Moen" and Eli Ellingsdatter Solem, "Moen") was born in Dec 1788 in Sør-Moen, Budalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 01 Jan 1789 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 Mar 1879 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 30 Mar 1879 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Foreldre står nevnt i kirkeboka som Ole Joensen og Gjertrud Andersdatter Moen.

Eli married Niels Pedersen Øien, "Bjerkenaas" on 10 Jul 1837 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Niels was born about 1804; died before 1885. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1838, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Jon fulgte med foreldrene til Selbu. Senere flyttet han til Stjørdalen.

Died:
Jon Olsen Moe var gift da han døde 3.juni 1880.
Han står oppført som arbeidsmann og fattiginderst.

Family/Spouse: Ole Sivertsen. Ole was born on 23 Jun 1825 in Budalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 10 Jul 1825 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Golloug married Peder Larsen, "Dahl" before 1850. Peder was born in 1823; died on 7 Sep 1865 in Nord-Enlid, Budalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 8 Oct 1865 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Golloug married Ole Arntsen, "Enlid" after 1865. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg1: Bef 1850, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Bef 1865, Enmoen, Budalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Milit-Beg1:
Anders var Overjeger (sersjantgrad) i Holtålske Kompani, og tok senere eksamen på underoffiserskolen i Trondheim. Han ble nummer 8 av de 21 som besto eksamen i april 1850, med hovedkarakter 194.

Residence:
Sammen med Marit var Anders bonde på Enmoen, men de satt ikke som husbondfolk der lenge.

I 1865 blir gården skjøtet bort, men de drev enda gården en stund til den nye husbond hadde satt bo.

Fra folketellingen i 1900 på Enmoe søndre:

Anders Olssen, f.1826 i Budal herred, Hf. Fader Føderaadsmand.
Marit Larsd., f.1815 i Budal herred, Hf. Moder Føderaadskone.

Gaardb. Selveier Jordbrugsarbeider og husfar er Ole Andersen, f.1847 i Budal herred.
Han er gift med husholderske Guri Larsdatter, født 1847 i Budal herred.

Deres barn på gården er:

Anders, f.1872, Træarbeider f.Ee Stoler.
Lars, f.1878, Træarbeider f.Ee Stoler.
Anne, f.1880, Fjøsstellet.
Ludvig, f.1895.

Nevnt også Gjertru Olsdatter, f.1888, ugift datter.

Anders married Marit Larsdatter Enmo before 1865. Marit was born on 25 Apr 1815 in Enmoen, Budalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 2 Jul 1815 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 5 Nov 1904 in Enmoen, Budalen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 19 Nov 1904 in Budal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Bosted ved død var Haugen.

Kjersti married Ole Kristoffersen Haugen before 1863. Ole was born on 19 Feb 1831 in Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 20 Mar 1831 in Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; died on 15 Jul 1910 in Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 23 Jul 1910 in Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1874, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tømmermann/hustømmermann.
• Residence: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberg.
• Occupation: 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bybud.
• Residence: 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kirkegaden 9 A.
• Residence: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Carl Johans Gade 6.
• Event-Misc: Bef 1905, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Arbeiderforeningens sangkor. Bestyrelsesmedlem fra februar 1905.
• Event-Misc: Bef 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Aktiv i byens arbeiderforening. Bestyrelsesmedlem fra før 1914.
• Occupation: Bef 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Telegrafbud/telegrafbudformann.

Notes:

Residence:
Familien i 1900:

Ole Moe, f.1832 i Budalen, Bybud.
Dorthea Moe, f.1851 i Børsen, Hustru.

Sønn:

Gustav Moe, 1892 i Trondheim.

Died:
Fra dødsannonsen i Dagsposten (Trondheim), torsdag 3.mars 1921:

Vor kjære bedstefar og bror fhv. bybud Ole Moe døde stille og rolig onsdag aften kl. 8 1/2, 89 aar gammel.
Trondhjem den 2.mars 1921.

Gusta Loholt, f.Moe
Anna Ophaug, f.Moe
Gustav Moe
Karen Lorentzen, født Moe.

Barnebarn

Ole married Methe (Mette) Larsdatter Lillegården, "Moe" before 1867. Methe was born on 28 Apr 1845 in Frosta, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 15 Jun 1845 in Frosta, Nord-Trøndelag, Norge; died on 19 Jun 1884 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Ole married Dorothea, "Moe" before 1900. Dorothea was born in 1851. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Brolægger.
• Residence: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bor hos foreldrene på Christiansfeldt.

Notes:

Residence:
Som flere av sine søsken ble Lars med sine foreldre på deres flyttelass. Først til Selbu, senere til Strinda.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1865, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tjenestekarl på Rønningen.

Notes:

Residence:
Peder Olsen, født 1838 fra Selbo prestegjeld, er nevnt som ugift tjenestekarl på gården Rønningen hos gårdbruker og eier Johan Andersen.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 15 Apr 1855, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: Abt 1896, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Karl Kristian på besøk hos sin farmor Karen Lorentzen.
• Residence: 1897, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 24.
• Residence: 1899, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenbergade 15.
• Residence: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 12.
• Emigration: 27 Jul 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Til Amerika. Reisemålet var Chicago.
• Residence: 1902, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenberggate 22.
• Residence: Aft 8 May 1904, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Møllenberg No 12.
• Emigration: Aft 22 Aug 1906, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Til Amerika igjen.
• Anecdote: Abt Jun 1908
• Residence: 1909, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 24.
• Event-Misc: Aft 28 Jan 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hos fotograf.
• Residence: 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nonnegaten 24.
• Residence: 1914, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 8.
• Event-Misc: 20 Jan 1916, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; En del av Lorentzen-familien hos fotograf.
• Residence: 1917, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; I 1917 bodde Karen hos sin sønn Oskar i Bakkeheld, Blusevollsbakken.
• Residence: Aft 1917, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skansegata 6.
• Residence: 1918, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 10.
• Event-Misc: Abt 1920, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk på Oppdal.
• Event-Misc: Aft Jul 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos barnebarnet Karl Kristian og Aagot i Strindveien.
• Event-Misc: Abt 1923; Lorentzen/Skrogstad samling omkring 1923.
• Residence: Abt Aug 1923, Villa Utsikten, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Karen bor hos sin sønn Oskar og Klara.
• Event-Misc: Bef 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Atle var litt troilat.
• Residence: Bef 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Sitt siste år bodde Karen hos sin sønn Oskar og Klara.

Notes:

Klara Lorentzen (mormor), Petra (foran) og Clary (bak), Kirsten Eide, Karen Lorentzen (oldemor)
(bilde trolig fra 1912, tatt i Trondheim).

Bak fra venstre;
Marie, Ragna og Fredrik Christian, Oskar.
Foran fra venstre:
Sophus og Karen, mor Karen, Klara.

Christened:
Faddere for lille Karen var:

Arent Olsen Sletne, Erik Olsen Langli, John Olsen Langli, Merete Olsdatter Sletne, Margrethe Olsdatter Sletne og Ragnhild Olsdatter Sletne.

Event-Misc:
Fortalt av Erland og Turid, barn til Karl Kristian:

Det var på den tiden familien bodde på Hamar. Karl var en ung gutt, og ble sendt alene med toget til Trondheim for å besøke sin farmor Karen. Når han kom fram dit hun bodde, gikk han bort til vinduet og kakket på vindusglasset. Farmor Karen ble forskrekket, men Karl svarte myndig og veslevoksent:

Det er Karl Kristian Lorentzen fra Hamar.

Residence:
Fra 1897 er Karen oppført som enke på i Øvre Møllenberggate 24 sammen med sønnen Fredrik etter sin ektemanns død.

Fra adresseboka 1897:

Lorentsen, Karen, Enke, Øvre Møllenberg 24.
Lorentsen, Fredrik, Arbeidsm., Ø.Møllenb.gd.24.

Residence:
Fra adresseboka 1899:

Lorentzen, Enkefru, Nd. Møllenbergade 15.

Emigration:
Ifølge emigrantprotokoll over emigrerte fra Trondheim, dro 58-år gamle Karen Lorentzen med skipet Salmo, Dominion-linjen, fra Trondheim 27.juli 1900, sammen med sin 18-år gamle datter Gusta. Endelig destinasjon skal ha vært Chicago, Illinois. Billettene deres var betalt i Amerika.

Kilde:
Emigrantarkivet, under emigrerte fra Trondheim 1867-1930.

Ifølge Bruce Petersen skal Gusta ha reist fra Norge med sin mor, Karen Lorentzen, med SS Salmo til Hull i England i 1900. Derfra med tog til Liverpool, hvor de i august dro videre til Boston med SS New England.

Bruce Petersen sier også at Gusta skal ha fulgt sin eldre bror Fredrik Christian til Amerika, da han reiste 25.mars 1903 (dato iht emigrantprotokollen).

Knerche Amalie Hugaas, sønnen Oskars svigermor, nevner Karens reise til Amerika i sine brev.

Datert Stenkjær den 20de Novembr 1900:

...ja stakkels Karen som vil kom til Norge igjen ja hun har meget at Prad om naar hun engang fortæl mig uden (?) du for Brev...

Datert Stenkjær den 17e Martz 1901:

...ja nu Bær de til gamle Bestemor Lorenzen kommer hun her ifra Amerika snart skriv til mig om hun kommer og hils hende ifra mig naar du skriver...

Residence:
Knerche Amalie Hugaas, svigermor til sønnen Oskar, skriver i brev datert 8.mai 1904:

...jeg skal nu hils ifra Bestemor Karen jeg var der i gaar hun har nu leiet sig et Værelse paa Møllenberg No 12 og skal flytte paa førstkommene Fredag jeg undres ikke paa at hun vil vær for sig selv og ikke trives hos Marie men hun er vist snil ogsaa kan de vær mange ting...

Emigration:
..Jeg har været oppe hos bestemor (Hugaas) hun er meget bedrøvet. da jeg kom op saa laa hun og graad. Laura (Hugaas) har nu skrevet til America for at faa rede paa dødsaarsagen (Arne Edvard Hugaas).

Fredrik og Bestemor (Karen Lorentzen) har nu faat bilet til America de skal reise i midten af August, skriver barnebarnet Karl Kristian i et brev fra 1906.

Senere skriver han (og er trolig på Hurtigruta nå):

Paa veien til Hamerfest den 17-6-06.
..Hvist du har faat brev fra Fredrik saa ved du vel at Bedstemor og Fredrik har faat bileter til America..

Den 22. august 1906 reiser Fredrik Kr. (f.1877) så til Chicago igjen med sin mor, Karen (f.1842). Begge skal til Chicago med skipet Salmo fra Allan-linjen. Billettene er betalt i Amerika.

Karens formål med reisen var:

Reiser til sine Børn.

Anecdote:
..Og for de andet skal jeg fortælle dig at Bestemor er nu bestemt paa at reise til Amerika hun venter nu billeterne i denne uge, og da skal Bestemor og Gusta reise, har du hørt noget værre? Har jeg bare vist dette før jeg reiste men nu er de forsent. Men det er det eneste at jeg haaber endnu at hun angrer sig saa det bliver, og hvis det ikke bliver at dem reiser saa kommer dem til at bo sammen med mig..

Dette skrev svigerinnen til Gusta, Klara Lorentzen, til sin mann Oskar 19.juni 1908, så da var Karen bestemt på å reise til Amerika igjen.

Residence:
Fra adresseboka 1909-1910:

Lorntzen, Fredrik. Farversvend, Ø. MØllenberggd. 24.
Lorntzen, Karen, Husbest, Øv. Melienberggd. 24.

Enkefru Lorentzen bor sammen med sitt barnebarn telegrafbud Arthur Lorentzen under folketellingen i 1910.
De bor i 1.etasje og betaler kr. 108,- i året i husleie.

Residence:
Knut A.Lorentzen husker at oldemoren Karen bodde i Øvre Møllenbergsgate, til høyre når man kom nedenfra Bakkegata. Der hadde hun grue som hun kokte på, husker han.

Residence:
Barnebarnet Ruth karakteriserte farmor Karen som en meget bestemt og fin dame.

Hedevig, Knerche Amalie Hugaas' søster og Klaras tante, bodde også hos Oskar og Klara en tid. Hedevig og Karen, de 2 fine damene, kom ikke så godt overens og var nok litt sjalu på hverandre.

En gang kom Hedevig og ville hjelpe Karen med oppvasken, men fikk tilbake et bryskt - vasker I dem, så tørrer I dem også - til svar.

En annen artig historie fra denne tiden:

Til jul hadde Ruth bakt fattigmann og hjortron (smulteringer). Etter steking i ovnen ble alle småkakene lagt på gråpapir utover gulvet på stua til kjøling. Karen, som var nysgjerrig på julebaksten, labbet frem og tilbake på stua i filttøflene sine. Det var forholdsvis mørkt inne i rommet, så Karen så vel ikke altfor godt hva det var hun gikk opp i. De andre, Oskar, Klara og Ruth var så opptatt at de ikke la merke til at Karen gikk der. Hun klappet i hendene og sa - du store min, dere har brukt opp 10 krona no - mens både fattigmann og hjortron hang etter tøflene hennes.

Event-Misc:
Det hendte en gang da Atle og familien var på besøk i Hommelvik at Atle kastet sand oppi sengen der oldemor Karen Lorentzen lå. Hun skrek da høyt på hjelp.

Residence:
Hun bodde hos sønnen Oskar og hans kone Klara i villa Fagerli i Hommelvik de siste årene før hun døde i desember 1925.

Buried:
Hun ble begravet fra Lademoen kapell kl.13.00 den 10.desember.

Gravstedet ble betalt av Gusta Petersen fram til hennes død i 1971, deretter betalte Ole Nilsen, svigersønn av Sophus Lorentzen, fram til 1985.

Graven ble slettet 10.mai 1995.

Died:
Enke Karen Lorentzen døde av alderdom. Hennes adresse var ifølge kirkeboka Skansegata 6 og i Malvik, hvor dødsfallet ble meldt.

Fra dødsannonsen i Dagsposten, Trøndere, fredag 4.desember 1925:

Vor inderlig kjære mor, svigermor, bedstemor og oldemor Karen Lorentzen døde idag, 85 1/2 aar gammel.
Hommelvik/Trondhjem/Chicago 4-12-25.

Paa egne og fraværende barns og barnebarns vegne
Osc. Lorentzen
Olav Lorentzen
Sophus Lorentzen

Svigerbarn
Barnebarn
Barnebarnsbarn.

Karen married Fredrik Christian Lorentzen on 16 Feb 1862 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Fredrik (son of Svend Andreas Lorentzen and Johanna Jonsdatter Havstenshaugen, "Lorentzen") was born on 25 Mar 1832 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 23 Apr 1832 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 15 Sep 1895 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 21 Sep 1895 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1910, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Baahus gate 24.
• Anecdote: 13 Oct 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta's brev til slektningene Klara og Karen Lorentzen.
• Anecdote: 2 May 1921, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta's brev til slektningene Klara og Karen Lorentzen.
• Event-Misc: Bef 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos Klara og Karen Lorentzen i Hommelvik.
• Event-Misc: Abt 1926; Lorentzen samling.
• Event-Misc: 11 Jun 1928, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av Klara Lorentzens 64-årsdag.
• Event-Misc: Abt 1931, Agle, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge; På besøk hos Aunes på Agle.
• Event-Misc: Abt 16 Apr 1931, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Avreise mot Amerika for Ruth Lorentzen og (trolig) Ingrid.
• Event-Misc: Abt 1933, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos Oskar og Klara Lorentzen i Hommelvik.
• Event-Misc: 1933, Agle, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge; Påskebesøk hos Aunes på Agle.
• Event-Misc: Bef 1934; På besøk hos slektninger.
• Event-Misc: 1935, Agle, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge; Påskebesøk hos Aunes på Agle.
• Event-Misc: Aft 1936, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos Lorentzens i Hommelvik.
• Event-Misc: Bef 1944; Klara Lorentzen og Gusta Loholt.

Notes:

Residence:
Enke og Vaskerkone Gusta Loholdt bodde i Baahusgate 24 under folketellingen i 1910, sammen med sine barn Kioskdame Magnhild Loholdt, Ærindspike Aasta Loholdt, Gislaug, Ingrid, Trygve og Johanne.

Dette var også adressen ved sønnen Trygves død i mai 1921.

Baahus gate 24 på Baklandet er adressen til enke Gusta Jensine Loholt og sønnen bybud Einar Loholt, som er enkemann, under kommunetellinga i 1925.

Anecdote:
Brev fra Gusta Loholt til Karen og Klara Lorentzen, datert Trondhjem den 13.oktober 1920:

Hun skriver blant annet:

Jeg er nu sjelden paa Møllenberg siden dere reiste. Som dere vet s-aa findes der ingen hygge at gaa dit. Vi hadde jo mangen hyggelig stund s-ammen hos Karen. Jeg s-avner forfærdelig mine vante turer paa Møllenberg om kveldene. Eneste fornøielsen jeg har nu er at gaa paa kino sammens med Anna og Johan Ophaug og saa hjem igjen.
Magnhild hadde barndaab forrige søndag og da var vi samlet alle s-ammen. Barnet heter Jorun Synøve Andersen. Hun fik gaver til barndaapen som til et bryllup. 7 sølv spiseskeer, 1 decertske, 1 barneske, 1 gaffel 5 bordkaker og blomster. 1 stor pen plante fra Aagot og Karl. Konen til bror til Andersen fra Ørkedalen bar barnet.
I begravelsen til Johanne var det rigtig koselig. Hun fik mange kranser og blomster og hadde stor følge efter sig. Der var baade strykeorkester og sangkor i gravkapellet og det var visst bryggeriet som kostet det. Naboerne rundt omkring der blev opbuden paa chocolade og kaffe. Som dere vet saa fik Karen skapet efter Johanne, men et par dage efter begravelsen kom Olaf til byen og gikk op til Sofus og han har ment fra om det at skaapet skulde han ha og ingen anden. Da Sofus hørte det blev han arg og bar saa skapet bort hos Bye igjen. Han vilde ikke ha det naar det var ham saa missundt, og om er skapet havnet paa Bynæsset.

Anecdote:
Brev fra Gusta Loholt til Karen og Klara Lorentzen, datert Trondhjem den 2.mai 1921:

Gusta forteller at hun har hatt mye å gjøre den siste tiden og at hun venter Aasta på besøk fra Amerika:

Jeg har hat saa meget at gjort i det sidste, da jeg tror sikkert at Aasta kommer nu onsdag. Jeg for min del har ikke hat brev fra Amerika siden før jul, men Andersen har hat brev fra sin søster derover, og hun sier at Aasta og Olaug Gaustad kommer med Stavangerfjord først i mai, og da maa vi nu næsten tro at de kommer. Baade jeg og fru Gaustad har nu vasket og ordnet og hængt op rene gardiner s-aa det blir nu en stor skuffelse hvis de ikke kommer. Jeg har ogs-aa kjøpt en divan til 80 kr. s-om hun skal faa ligge paa naar hun kommer.

Gusta skriver videre:

Gustav fik faar en 14 dage siden en stor s-øn. Jeg var nu ogsaa der mens det stod paa, og det gikk da bare bra. Gutten er s-aa lik Gustav.

Hun nevner Eides som har fått familieforøkelse:

Eide var ni s-om en helt anden mand denne gang da Kirsten var syk. Da jeg kom ind til ham om natten og fortalte at det var en søn hoppet han i sengen saa glad var han.

Hun skriver om flere slektninger:

Du spørg hvordan det er med Johanne. Ja det er nu likedan. Hun er nu oppe om dagene og gaar tur. Naar det blir rigtig godt veir kommer hun hjem om dagene.

Karen var her igaaraftes og bad os til konfirmation nu søndag. Magnhild og Andersen er ogsaa buden.
Hos Marie er det me det s-amme. Hun er ute baade nat og dag og vasker. De har vel kanske hørt at det har været brand hos Jakob Matheson og Marie har nu vasket der om dagen og om natten paa Folkets Hus. Hun er me sjelden hjemme, og stakkars Kora og Tullis ser s-aa daarlig ut.

Died:
Gustas dødsannonse lød som følger:

Enkefru Gusta Loholt (f. Moe) døde 76 år.
Trondheim 18/1-1944.

Gusta married Johan Bernhard Loholt on 06 May 1891 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Johan was born on 21 Nov 1867 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 21 Nov 1867 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 14 Jan 1906 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 Jan 1906 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 06 Oct 1889, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: Bef 1936, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Syforeningen Familien.
• Residence: Aft 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ble boende i Rosenborggt. 32 etter sin manns død.

Notes:

Hans Olsen skriver:
Anna Ophaug har en halvbror Gustav F:1892. Han har en halvbror med navn Martin Johansen Meland, Meland er bestemor Marie sin side og Martin er 4 menning av min mor Tulla. Dette er den 4 eller 5 lenka med Lorentzen/Meland siden som jeg har.

Leter fortsatt om Anna.

Hun bodde øverst på hjørnet av Rosenborggata/Båhusgata.

Anna Ophaug sitter på første rad til venstre. Du har sikkert dette bilde også.

Birth:
Møllenberg.

Residence:
Annonse 70 årsdag 5.mai 1944, bosted Rosenborggt. 32.
Annonse 75 årsdag i Nidaros 6.mai 1949, bosted Rosenborggt. 32.

Died:
Fra dødsannonsen i Adresseavisen, tirsdag 18.desember 1962:

...kjære mor, svigermor, bestemor, vår søster og tante Anna Margrethe Ophaug f.Moe døde stille fra oss i dag, 88 år gammel. Trondheim/Øvre Rendal, 10.desember 1962.

Aud og Gunnar Steine
Linna Sibylla.

Begraves fra Lademoen kapell lørdag 22.desbr. kl.11.00.

Anna married Johan Ludvig Ophaug on 21 Jun 1902 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Johan was born on 13 Apr 1874 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 5 Jul 1874 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 29 Jul 1942 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 23 Apr 1876, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Emigration: 19 Sep 1888, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Destinasjon var Chicago, Illinois.
• Event-Misc: Aft 27 Jul 1900, Chicago, Cook, Illinois, USA; Søstrene Gusta og Laura hos fotograf.
• Event-Misc: Bef 1921, Chicago, Cook, Illinois, USA; På biltur med datteren Cora og Ruth Petersen.
• Residence: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4342 Parker ave.
• Event-Misc: Aft 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; Lorentzen-Loholt samling i Chicago.
• Event-Misc: 17 May 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Nasjonaldagsfeiring.
• Event-Misc: 17 May 1935, Chicago, Cook, Illinois, USA; Nasjonaldagsfeiring blant norske slektninger.
• Anecdote: Sep 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Laura skriver til sin syke bror i Hommelvik.

Notes:

Birth:
Far var nevnt som Inderst Fredrik Christian Lorentzen.

Christened:
Laura Jertines foreldre var sjøfarende Kristian Lorentsen og Karen Jonsen på Kristianfelt.

Blant fadderne er nevnt styrmand Moe i Trondheim, bror til mor Karen.

Confirmation:
Faren er her nevnt som fisker.

Kristendomkunnskapen hennes er Meget God.

Koppervaksinert 13.august 1868.

Emigration:
Dato for utreise var 19.september 1888 for ugifte Laura Lorents., 26 år fra Thjem. Destinasjon var Chicago, Illinois.

Hun reiste med skipet Hero fra Cunardlinjen, og billetten var betalt i Trondheim.

I USA fikk hun arbeid hos en prestefamilie.

Residence:
Den 2.juli 1932 skriver niesen Ruth Lorentzen at Laura har flyttet opp i 2.etasje i huset Laura eier.

Sønnen George blir boende i 1.etasje, sammen med sin kona Clara.

I 2.etasje skal Laura bo sammen med sin datter Cora, og sin datterdatter Patricia.

Anecdote:
Kjære Oscar,

Jeg vil i al hast sende nogle ord med Ruth, haaber du by den tid, naar hun er der you vil be alright, de er sørgeligt at du skulde bliv saa syg, som har vært saa frisk hele dit liv men de kommer naar vi minst venter det.

Vi er nu Gusta og jeg hos Aasta og er færdig til at gaa paa stationen skal skrive lidt mere udførligt senere her sitter jeg og minser (?) engelsk indimellem men du faar unskylde.

Mit inderligste ønske er at du maa blive alright og leve mange aar enda saa vi kanske kan sees engang til

kjærlig hilsen til Clara og dig

i all hast søster Laura

Buried:
Mount Olive Cemetery.

Died:
Fra dødsannonsen i Skandinavian, fredag 9.desember 1938:

Fru Laura Larsen, født Lorentsen, 4342 Parker Avenue, Enke efter Politimand Tobias Larsen, er avgaat ved Døden i en Alder av 76 Aar. Hun hadde været sygelig i nogen Tid, men Døden indtraf alligevel uventet og pludselig. Begravelsen foregik fra Pedersens Kapel med Bisættelse paa Mount Olive Gravlund. Avøde efterlader to Sønner og en Datter, og en Søster og en Bror her i Byen, og Slægt i sin Hjemby Trondheim.

Laura married Tobias Larsen before 1888 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Tobias was born in 1867 in Danmark; died on 02 May 1922 in Chicago, Cook, Illinois, USA; was buried after 02 May 1922 in Chicago, Cook, Illinois, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Nedre Jomfrugaden. Foreldre var matros Christian Lorentsen og Karen Lorentsen.

Died:
Død av nervefeber på sykehuset.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Bef 1879; Oskar som gutt.
• Confirmation: 05 Oct 1879, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Aft 1880, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Servitør på Harmonien.
• Occupation: Bef 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Jernbaneconductør/jernbanebetjent/underkonduktør.
• Residence: Bef 1887, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kirkegaden 12 B.
• Residence: Bef 1888, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Innherredsveien 25 (23).
• Residence: Bef 15 Aug 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenberggate 38.
• Residence: 1891, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lademoen a.
• Residence: Bef 01 Nov 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sandgaden 89.
• Occupation: Bef 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konduktør ved jernbanen.
• Residence: Bef 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sandgaden 36.
• Residence: Bef 1894, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fjæregaden 1.
• Event-Misc: Bef 1896, Marstrand, Kungälv, Västra Gotalands län, Sverige; Ingvald skrev brev til sin svoger Oskar Lorentzen.
• Residence: Bef 1896, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge
• Occupation: 1898, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Overkonduktør ved NSB.
• Residence: Bef Nov 1898, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Nygårdsgaten.
• Residence: Bef 1900, Vangen, Voss, Hordaland, Vestland, Norge
• Residence: Bef 05 Oct 1902, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Nygaardsgaden 82 A.
• Residence: Bef Dec 1902, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Vestre jernbanegade 23.
• Residence: Bef Mar 1907, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Vincent Lunges gate 16, 2.etasje.
• Occupation: Abt Jun 1908, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Overkonduktør ved NSB.
• Residence: Bef 04 Oct 1908, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gyldenløvesgate 25.
• Residence: Bef 09 Nov 1908, Buran, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gamle Kongevei 18.
• Anecdote: Bef 1910; En liten spøkelseshistorie....
• Residence: Bef Sep 1910, Halsetmoen, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 30 Oct 1916, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Blusuvold, Bakkehell. Strindveien 44.
• Residence: Abt May 1917, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Haugan.
• Residence: Aft Apr 1920, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge
• Anecdote: 29 Apr 1921, Tønsberg, Vestfold, Norge; Postkort fra Kirsten til moren på Foynland.
• Event-Misc: 6 Aug 1922, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Fadder til sitt barnebarn Atle Røysing Aune.
• Residence: Abt 1923, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Leide hus av Gellein på Gammellina.
• Residence: Abt Aug 1923, Villa Utsikten, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Abt Sep 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: Aft May 1933, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta var på besøk hjemme i gamlelandet i 1933.
• Event-Misc: 22 Feb 1935, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av Oskars 70-årsdag.
• Anecdote: Sep 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Gusta Petersen skriver til broren Oskar som ligger dødssyk.
• Anecdote: Sep 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Laura Larsen skriver til sin syke bror i Hommelvik.

Notes:

Birth:
Oskar ble født i Lillegårdsbakken, hvor foreldrene bodde midlertidig.

Confirmation:
Foreldre var Søfarende Frederik Kristian Lorentzen og kone Karen Olsdatter i Sandgata 65.
Kristendomskunnskapen hos konfirmanten er Naft Meget Godt, og han ble vaksinert mot kopper 13.august 1868.

Occupation:
Det var som servitør på Harmonien Oskar møtte sin kommende hustru Klara, som jobbet på samme sted som barnepike.

Datteren Ruth fortalte at det var distriktssjefen på NSB, som pleide å spise på Harmonien, som fikk Oskar inn på tanken å begynne og jobbe i NSB (Norges Statsbaner).


Occupation:
Under folketellingen i 1885 er Oskar Lorentzen fortsatt hjemmeboende og står nevnt som Jernbaneconductør.

Det står i Adresseavisen 23.februar 1925 i forbindelse med Oskars 60 årsdag at han kom til jernbanen i 1880-årene som togtjener på natthurtigtogene fra Trondheim over Røros til Hamar og Kristiania.

Residence:
Ved sønnen Karl Kristians dåp 29.januar 1888 står Forældrenes Bopæl som Indherredsvejen 23.

Fra adressebøkene:
1888: Lorentzen, O., Jernb.betj., Indherv.25.
1889: Lorentzen, O., Underkonduktør, Inndherredsv.25.
1890: Lorentzen, O., Underkonduktør, Inndherredsv.25.

Residence:
Ved sønnen Paul Arthurs dåp 21.januar 1894 er familiens adresse Nedre Møllenberggate 38.

Residence:
Folketelling 1891 for 1660 Strinda herred, Lademoen a.:

Albert Larsen, f.1856 i Namsos, snedker.
Hustru Jenssine Henriethe Hansdtr., f.1840 i Tranø.
Sønn Jakob Kristian Albertsen, f.1881 i Namsos.
Sønn Johan Henrik Albertsen, f.1878 i Namsos.

Oskar Lorntzen, f.1865 i Thjem, jernb.kond.
Hustru Klara Pedersdtr., f.1864 i Strinden.
Sønn Karl Kristian Oskarsen, f.1887 i Thjem.
Sønn Paul Arthur Oskarsen, f.1889 i Thjem.

Johan Bernhard Loholt, f.1867 i Strinden, ug tjener.

Residence:
Ved datteren Kirsten Margits dåp 1.november 1891 var adressen Sandgaden 89.

Residence:
Fra adresseboka 1892:
Lorentsen, Oskar, Konduktør, Sandgaden 36.

Residence:
Fra adresseboka 1894:
Lorensen, Oscar, Konduktør, Fjæregaden 1.

Samme står i 1895, men Oskar nevnes ikke i 1896.

Event-Misc:
Marstrand den 16de Juli.
Gode Svoger!
Det er nu lenge siden vi saaes og taltes ved, og jeg har paa den tiden siden september maaned forrige aar ikke hørt eller seet noge fra verken dig eller min Søster, uden mor har hilst en gang imellem, Eftersom jeg ei ved din adres saa kan jeg ei adresere brefvet til dig men du faar dette i mors bref, og jeg haaber du ei fortryder paa om jeg i all høflighed beder dig isåfald du kan, Hjelpe min Mor med nogle Kr. Ja jeg vet at hun behøver dem; Dette skulle jeg ei har bedt dig om isåfald, at jeg selv har haft, men da nu dette ei er tifeldet før øijeblikket, saa jorde du mig en tjeneste om du saa jorde; For ei at kreve dig, vilket ei er min mening beder jeg dig paa dette vis.
Jeg lever bra, vilket jeg haaber at faa høre fra dig og dine, jeg slutter med Hilsning til dig og Søster Klara og di små. Lev vell til vi sees Din Svoger Ingvald.

Residence:
Begge sønnene Sverre og Ragnar er født på Hamar, henholdsvis i 1896 og 1897.

Occupation:
Oskar Lorentzen ble forfremmet til overkonduktør i 1898 og flyttet til Bergen distrikt, i forbindelse med arbeidet på Bergensbanen mellom Voss og Bergen. Turen til Bergen gikk med båt for hele familien. Der var Oskar konduktør på en smalsporet strekning til Os.
Bergensbanen skulle bli en bredsporet bane. Dermed måtte den smalsporete Vossebanen bygges om slik at man slapp sporbrudd på Voss. Under denne ombyggingen av Vossebanen, var Oskar Lorentzen i flere år i anleggskjøringen og grusingen der. Dette arbeidet var fullført i 1904.
Oskar Lorentzen var den første konduktøren som kjørte på Bergensbanen under den midlertidige drift til Myrdal.

Om rekrutteringen til Bergensbanen:

Karrierestigen for jernbanefolk som Oskar Lorentzen, var slik innrettet at opprykk til bedre jobber gjerne var forbundet med flytting til andre deler av jernbanenettet. I alminnelighet var jernbanens folk vel ansett og del av det gode selskap.
Med Bergensbanen kom helt nye yrkesgrupper til distriktet. Først kom ingeniører og assistenter som skulle stikke ut linjen, og deretter fulgte anleggsfolk, banepersonale, stasjonsbetjening og togpersonale.

Bildet:
Arbeidstog på Bergensbanen med damplokomotiv type 21a nr. 177 og banearbeidere.
Avbildede personer: Lorentzen, Karl Kristian og Lorentzen, Oscar.

Ifølge datteren Ruth hadde Oskar ca. Kr.45,- per måned i lønn når han arbeidet på Bergensbanen. Det var ikke så mye den gang heller.
Sønnene - Sverre, Ragnar og Arthur - pleide å si at når de ble store, så skulle de kjøpe seg en forskjærskniv og et langebrød, så de en gang kunne spise seg mette.

.
Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo (den gangen Kristiania). Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, har både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon.
Jernbanen Bergen-Voss fra 1883 fikk navnet Vossebanen. Fra 1909 ble den en del av Bergensbanen.

Norges 2 største byer trengte en jernbaneforbindelse, og tanken om en jernbane mellom Bergen og Kristiania ble trolig første gang antydet i en artikkel i bladet Vikingen 22.april 1871 med tittelen: Hvor skal vi ha jernbaner og hvordan skal vi bygge dem? Noen måneder senere kom det et innspill i Bergensposten, forfattet av den samferdsels- og samfunnsinteresserte Hans Andreas Tanberg Gløersen (kalt Bergensbanens far). Her beskriver han et helt konkret forslag til linjeføring: Fra Bergen til Vossevangen, opp Raundalen, over fjellet til Hallingdal og ned til sørenden av Krøderen, med kobling til Krøderbanen.
Sidestilt med argumentet for en tidsmessig gjennomgående forbindelse mellom Bergen og Kristiania ble det pekt på potensialet ved å utløse bedre samband mellom by og distrikt. I begynnelsen var drivkreftene definitivt sterkest på Vestlandet. I Bergen så man særlig for seg markedsmuligheter i retning Voss og Hallingdal. Det hersket jernbanefeber. Hva som hadde latt seg realisere andre steder, måtte også være mulig vestenfjells.

Oppmerksomheten rundt den visjonære tanken bredte seg, og i 1872 ville regjeringen finne ut om prosjektideen kunne ha noe for seg. I 1875 vedtok Stortinget å bygge strekningen Bergen-Voss fremfor å ta hele steget Bergen-Kristiania. Da hadde Bergens kommunale jernbanekomite pluss stortingsrepresentanter fra Bergen og nabofylkene på forhånd gått inn for en Vossebane. Begrunnelsen for bare delstrekningen stod støtt på egne ben - reisen mellom Bergen og Voss var høyst besværlig: 4 etapper på vei og 3 med båt. I 1894 var en Bergensbane, en Sørlandsbane og en Nord-Norgebane kommet på kartet som stambaner. Vedtaket i 1894 ble som følger for Bergensbanen: Voss - Taugevand. For Bergensbanen betydde vedtaket et viktig gjennomslag. Det var innlysende at banen før eller senere måtte fullføres. Med endepunkt ved Taugevand i en steinur 1300 meter over havet ville prosjektet ha blitt en tvilsom investering. Stortingsvedtaket av 1894 kan snarere sees som en strekningsvis utviklingsplan enn en prioriteringsrekkefølge i den videre jernbanebyggingen.

Sporvidden på landets jernbaner var diskusjonstema fra starten på 1850-tallet. Etter at Hovedbanen og Kongsvingerbanen ble bygget med normalspor – 1.435 mm – fulgte administrasjonen og de folkevalgte lenge rådet fra jernbanedirektør Carl Abraham Pihl om å spare kostnader ved å velge smalspor – 1.067 mm, også kalt CAP-spor. Et todelt sporsystem ble ansett som lite problematisk så lenge banestrekningene var spredt, uten innbyrdes forbindelse. Med flere nye banestrekninger i raskt utbyggingstempo formet det seg etter hvert en nettstruktur. Så sent som i 1875 sto man fast på doktrinen om normalspor på nye baner øst for Kristiania og smalspor vest for hovedstaden.
Stortinget vedtok Vossebanen i 1875 med smalspor – følgelig - i samsvar med gjeldende doktrine for sporvidde. Etter utstikking av linjen i detalj ble tunnelene påbegynt i 1876. Anleggsarbeidene for øvrig kom i gang først i 1878 og ble fullført i 1883. Banen gikk gjennom vanskelig, rasutsatt terreng, og det måtte bygges en rekke tunneler.

Da Stortinget i 1894 vedtok strekningen Voss-Taugevand, avgjorde det linjevalget til fordel for en Midtfjellslinje, men tok ikke stilling til videre linjeføring, ei heller sporvidden. Det hadde vært greiest å bestemme sporvidden samtidig med byggevedtaket, siden smalspor og normalspor krever ulik utforming av traseringen og spesielt profilet i tunneler. Frem til 1898 utestod fortsatt beslutning om Bergensbanens sporvidde og videreføring fra Taugevand. Frontene var steile både i fagmiljøet og i politikken. Beregninger over merkostnadene for normalspor versus smalspor spente fra 5 til 50 prosent påslag.
Etter vedtaket om Voss-Taugevandbanen i 1894 tok man fatt på den mest krevende delen av Bergensbanen. Før banebyggingen kunne starte måtte det lages en anleggsvei for å få frem folk, matforsyninger, redskap og materialer. Anleggsveien fra Flåm til Myrdal, Finse og Haugastøl eksisterer fortsatt, i dag kjent som Rallarvegen.

Det største delprosjektet på banestrekningen var den 5,3 km lange tunnelen mellom Uppsete og Myrdal gjennom Gravehalsen. Oppdraget tilfalt kontraktørene Strøm og Hornemann, som hadde kompetanse fra bygging av Panamakanalen(!). Anlegget i Gravehalstunnelen startet 1895 fra vestsiden med håndboring. I 1897 gikk man over til maskinboring og oppnådde med det en bedre fremdrift – ca. 2 meter i døgnet. Fra østsiden ble det boret med maskiner fra start i 1899. Det spennende møtet mellom vest og øst fant sted 4.juli 1902. Noen dager senere kunne Bergens Tidende berette: Ved en efter Gjennemslaget foretagen foreløbig Eftermaaling har det vist sig, at de to Tunneldele omtrent nøjaktig har truffet hinanden, idet der kun synes at være en difference af 4 cm i Sideretningen og 5 cm i høideretningen.

Med klarsignalet fra Stortinget i 1898 om fortsettelsen fra Taugevand til Hønefoss og Roa kunne anleggsdriften trappes opp. Hele prosjektet var inndelt i 2 distrikter som omfattet henholdsvis Voss-Ustaoset og Ustaoset-Hønefoss-Roa.
Da skinneleggingen fra vest og øst var fullført med sammenkoblingen ved Ustaoset 9.oktober 1907, var det fysisk mulig å fremføre tog mellom Bergen og Gulsvik. Med ferdigstillelsen av strekningen Voss-Gulsvik i desember 1907 var størstedelen av jernbanesambandet mellom vest og øst ferdig.

Ifølge tidtabellen som gjaldt fra 10.juni 1908 bestod det gjennomgående rutetilbudet av en daglig forbindelse hver retning. Avreisen fra Bergen var kl.16.30 med blandet tog, d.v.s. toget hadde både personvogner og godsvogner. Lenger enn til Voss rakk man ikke den dagen. Her var det overnatting og viderereise neste morgen kl.07.00, fortsatt med blandet tog, frem til Gulsvik og ankomst kl.17.05. Der ventet dampskipet som brakte ferdafolket på 2 timer og 30 minutter til Krøderen stasjon. Fra Krøderen gjorde et hurtigtog unna siste etappe til Kristiania Vestbanestasjon på snaut 4 timer. Da var det gått i alt 32 timer og 9 minutter siden starten i Bergen. I motsatt retning var reisetiden noe kortere: 28 timer og 22 minutter, overnattingsoppholdet på Voss medregnet også her.
Allerede 22.juni 1908 kom en solid innkorting av reisetidene, i og med at turen mellom Voss og Gulsvik nå ble tilbakelagt i hurtigtog og at overnattingen på Voss bortfalt. Reisen Bergen-Kristiania kunne nå gjøres på 18 timer og 39 minutter. Returen tok 18 timer og 9 minutter.
I vinterkjøreplanen fra 1.oktober 1908 ble reisetidene forlenget. Dertil var avgangstidene forskjøvet, slik at overnatting igjen ble nødvendig, men nå på Gulsvik. Båtreisen på Krøderen kunne bare garanteres inntil isen la seg. Så snart isen var sikker, kunne trafikantene tinge privat skyss med hest og slede mellom Gulsvik og Krøderen stasjon. For å passe med korresponderende tog måtte sledeetappen over Krøderen tilbakelegges på kveld/natt.

I løpet av høsten 1909 ble strekningen Gulsvik-Hønefoss ferdig, samtidig med Gjøvikbanens sidelinje fra Hønefoss til Roa. Dermed var sporforbindelsen Bergen-Kristiania komplett. Første tog mellom Gulsvik og Hønefoss gikk 31.oktober. Bergensbanens offisielle åpningstog ble kjørt fra Kristiania 27.november 1909 med retur den 29.november. Under stort seremoniell på Voss kunne Kong Haakon erklære banen for åpnet.
Kjøreplanen fra 1.desember 1909 markerte den nye tid med gjennomgående tog mellom Bergen og Kristiania. Det ble kjørt ett daglig togpar over hele strekningen. Disse togene var klassifisert som hurtigtog, men betjente hele 42 steder underveis. Reisetiden var 15 timer og 12 minutter i retning fra Bergen og 14 timer og 30 minutter motsatt vei.

Da driften på Bergensbanen startet, var damplokomotivet ennå enerådende som trekkkraft på det norske jernbanenettet. Lokpersonalet hadde nok et spaltet syn på sin daglige arbeidsplass. Til tross for dårlig arbeidsmiljø var damploket en real arbeidsplass mang en gammel lokmann har fortalt om med glede. Av dette utsagnet kan man ane stemningen i førerhuset med god fyr og fullt pådrag over vidda en vinterdag med stjerneklar himmel og fullmåne. Sammenlignet med 1850-tallets konstruksjoner var arbeidsmiljøet på lokene blitt forbedret frem mot århundreskiftet. Mens for eksempel Hovedbanens eldste lok bare hadde en frontvegg som beskyttelse mot vær og vind, fikk senere lokkonstruksjoner førerhus - lokomotivene var trivelige å arbeide på. Det var god plass i førerhytten, men om vinteren var de kolde og trekkfulle. Inngangsdørene var bare nogen jernlemmer i halvhøide, så den øverste del av inngangsdøren måtte dekkes av presenning - men Bergensbanens lokomotivmenn fikk etter hvert nyte godt av lukkede førerhus. Trekken ble mindre, men røyken fra skorsteinen var fortsatt høyst følbar, ikke minst under kjøring gjennom tunneler og snøoverbygg. For å kunne holde oversikt over linjen og observere signalene måtte personalet nødvendigvis kikke ut av sidevinduene og fikk da avgasser og sotpartikler rett i fjeset.

Banens opprinnelige endepunkt i Bergen, stasjon og verksted, lå ved Lille Lungegårdsvann. Med normalspor ble linjen inn mot sentrum lagt om, og en ny endestasjon opprettet på østsiden av Lille Lungegårdsvann. Stasjonsbygningen var tegnet av byens daværende fremste arkitekt, Jens Zetlitz Monrad Kielland, og ble innviet i 1913. Det nye jernbaneverkstedet ble lokalisert på Kronstad, i gunstig nærhet til Bergen stasjon.

Da den sammenhengende jernbaneforbindelsen mellom Bergen og Oslo stod ferdig i 1909, ble den betraktet som manifestasjonen på et nasjonalt krafttak og som nasjonsbygging på høyt nivå. Ressursinnsatsen tilsvarte et helt statsbudsjett. Resultatet bidro til å gi Norge en følelse av at - vi er ingen hvemsomhelst - i tiden etter unionsoppløsningen. Med rette ble det brukt store ord om prosjektet som noen mente var umulig. Planleggingen og byggingen var en bragd som tjente ingeniører og anleggsfolk til stor ære.

Strekningene med datoer:

Bergen-Nesttun-Voss
Vedtatt: 9.juni 1875. Åpnet for trafikk: 11.juli 1883.

Voss-Taugevand
Vedtatt: 1.mars 1894, Åpnet for trafikk: 10.juni 1908.

Taugevand-Gulsvik
Vedtatt: 2.juni 1898. Åpnet for trafikk: 10.juni 1908.

Gulsvik-Hønefoss
Vedtatt: 2.juni 1898. Åpnet for trafikk: 1.desember 1909.

(Hønefoss-Roa)
Vedtatt: 2.juni 1898. Åpnet fro trafikk: 1.desember 1909.

(Roa--Grefsen)
Vedtatt: 2.mars 1894. Åpnet for trafikk: 20.desember 1900.

(Grefsen-Kristiania Ø)
Vedtatt: 2.mars 1894. Åpnet for trafikk: 28.november 1902.

Residence:
Oskar og Klara bodde i en murgård i Nygårdsgata. Det lå før en bakke, på venstre side (når en går sydover fra sentrum), ikke så langt fra der Grieghallen og Lille Lungegårdsvannet er idag, fortalte datteren Ruth i 1984.

Sønnen Ragnar fortalte om at de bodde i nærheten av Minde sjokoladefabrikk. Det hendte at de fikk svidd sjokolade derfra, og spiste så mye at de ble dårlige av det.

Om Minde:

Minde ble etablert i Bergen av brødrene Hjalmar og Anton Minde i slutten av 1890 tallet. De skulle forsøke å konkurrere med Freia og Nidar sine produkter. De klarte seg lenge bra med sin satsing, det var hovedsakelig i Bergen og omheng de hadde sin beste omsetning, det var ikke mange utenfor området som hadde hørt om Minde.

Brødrene Anton og Hjalmar Minde registrerte H&A. Minde Chokolade i Bergens handelsregister i 1898. Kjøpmannssønnene satset oppsparte midler på en ny industri som vokste i takt med en befolkning som i stadig større grad kunne unne seg litt luksus i hverdagen: Sjokolade! Freia hadde banet vei siden 1889, og en rekke dampsjokoladefabrikker ble etablert for å surfe på Freia-bølgen.
Mindebrødrene skulle bite seg bedre fast enn de fleste andre, forankret i lokalpatriotisme rundt et Bergens-kjært varemerke og vareutvalg tilpasset et lokalt marked.

Den aller første produksjonen må ha kommet i gang allerede mot slutten av året 1897. Lokalene midt i Bergen sentrum, var små og upraktiske men man var i gang. Produktene fant fort et marked i byen. Allerede fra starten av ble det produsert håndlagete sjokoladefigurer, konfekt, marsipan og kakao i pulverform.

Når man leter etter hvem arbeiderne disse første årene var, slår det en at langt de flest ansatte var kvinner, selv om den etter hvert voksende arbeidsstokken også omfattet flere menn. Grunnen til at sjokoladeproduksjon hurtig ble kvinnenes arbeidsplass, var at de representerte billig arbeidskraft. Med nøyaktighet og hurtighet kunne de utføre rutinepreget arbeid som maling og røsting av kakaobønnene, forming av masse og pakking av større om mindre forpakninger. Det ble helt fa begynnelsen av satset på finere konfekt og sjokoladeprodukter, i tillegg til løsvektsalget av kakao.

Det var hovedsakelig Anton Minde som sto for utviklingen av fabrikken utover 1900-tallet. Han skjønte at det var inspirasjon og gode ideer å hente i utlandet. Kunnskapen og teknologien lå hovedsakelig i Tyskland og Frankrike, og nå bød det seg en sjanse for 25-åringen til å lære mer. Stortinget hadde lyst ut et antall reisestipender til verdensutstillingen i Paris, som ble holdt i året 1900. Anton Minde søkte og fikk et av disse stipendene, godt hjulpet av anbefalinger fra Bergens Håndverkerforening. Med seg hjem fra Paris brakte han brosjyrer over drops, sjokoladeproduksjon og anvendelige maskiner.

Residence:
Datteren Ingeleiv ble født på Voss i april 1900.

Residence:
Ved sønnen Karl Kristians konfirmasjon 5.oktober 1902 er bostedsadressen Nygaardsgaden 82 A.

Residence:
Når datteren Ruth blir født 17.desember 1902 bor familien i Vestre jernbanegade 23.

Under Stemmerettsfortegnelsen for kommunevalget i Bergen 1904 står overkonduktør Oskar og hans hustru Klara oppført under adressen Jernbanegaden, vestre, nummer 23.

Samme adresse når sønnen Ingvald ble gravlagt 24.mai 1905.

Oskar og Klara flyttet tilbake til Trondheim igjen sommeren 1908 etter 10 år i Bergen og Voss. Klara dro i forveien med ungene.

Residence:
Kort til Oskar Lorentzen, konvolutt datert 9.mars 1907:

På konvolutt:

Hr. Overkonduktør Lorentzen
Vincent Lungesgd 16 II

Ordlyd på kortet:

Hr. O.Konduktør Lorentzen takkes hjerteligst for den overordentlig smukke og uventede gave, som jeg har modtaget ianledning min 10-aarige ansættelse som sykekassens læge.
Med venlige hilsener
Deres H. Rosenlund.
Bergen d 5te Marts 1907.

Occupation:
I 1907 ble Oskar Lorentzen forflyttet til Trondhjems distrikt, hvor han i 11 år kjørte nattgodstogene over Rørosbanen - det er mang en stormfull vinternatt over fjellet denne staute veteran har lagt bak seg.

Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel (aldersgrensa den gangen), men fortsatte likevel litt til.

I mai 1921 jobbet han på Dovrebanen ved Oppdal, som sønnen Sverre beskriver i et brev. Arnt M. Magerøy skriver også i sin bok om Høyem-ætten at Oskar fortsatte på Dovrebanen fram til den ble offisielt åpnet på høsten 1921.

Siden ble det også 2 år på Sunnan-Grong-banen.

Atle R.Aune fortalte:

Det gikk lenge rykter på jernbanen i Trondheim blant konduktørene om Oskar, og sønnen Karl Kristian. Ingen av de to tålte noen slinger i valsen, unnasluntring eller konduktører som ikke ville yte service mot publikum. Begge var kjent som snarsinte, og historiene blant konduktørene var mange. En ting var sikkert; arbeidet de under overkonduktørene Oskar eller Karl Kristian Lorentzen, måtte de stå på, holde tidsskjemaet og hjelpe publikum med å komme trygt av og på toget med sin bagasje.

Residence:
I kirkeboka 4.oktober 1908 ved sønnen Paul Arthurs konfirmasjon står adressen lik Gyldenløvesgate 25 for Oskar og Klara.

Residence:
Datteren Ruth fortalte:
De bodde først et års tid i Gamle Kongevei innpå Buran.

Fra adresseboka:
Lorentsen, Oskar, Overkonduktør, Gl. Kongev. 18.

Adressen er også nevnt ved barna, Kirsten og Karl Kristians vielser, henholdsvis 9.november 1908 og 1.desember 1908.

Anecdote:
Ruth Lorentzen (gift Zinow/Skøien) fortalte om sin tante Hedevig at hun hadde det med å stå opp og gå rundt om nettene for å kikke etter om alle sov, og da tok hun rundturen om barna også. En gang hadde Ruths bror, Ragnar, ligget og lest spøkelseshistorier på sengen før han la seg til for å sove. Han våknet på natten av en lyd i rommet, og så et langt rekkel i hvitt fra topp til tå stå ved sengeenden sin. Han ble skremt og tok boken fra nattbordet sitt og hev rett i hode på reklet. Og reklet, eller Hedevig, vræla og Far (Oskar Lorentzen) kom springende til for å se hva som skapte det forferdelige bråket i huset midt på natten. Da han så Hedevig, og skjønte hva som hadde skjedd, så holdt han på å le seg skakk.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Halsetmoen:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 10
Matrikkel nr. 18

Den 31.mars 1909 selger banemester/-vokter Andreas Skjetne eiendommen Halsetmoen til overkonduktør Oskar Lorentzen for kr. 4.600,-. Tinglyst 3.april samme år.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Johan Lorentzen og Peer Tangen for kr. 2.400,-. Datert 31.mars 1909 og tinglyst 3.april samme år. Avløst 24.september 1913.

Erklæring hvorved Oskar Lorentzen som eier av denne eiendom vedtar forskjellige betingelser i anledning erholdt tillatelse til at anbringe et ... i jernbanens gjærde ved ... 554.59. Datert 25.september, tinglyst 8.oktober 1910.

Obligasjon fra overkonduktør Oskar Lorentzen til Tønset Sparebank for kr. 2.000,-. Datert 12.september og tinglyst 24.september 1913. Avløst 1.august 1916.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for 700 Kroner, datert 28.oktober, tinglyst 2.november 1915. Avløst 1.august 1916.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Ludvig Kroglund for kr. 10.200,-. Datert 15.juli, tinglyst 1.august 1916. Iøvrig paa vilkaar opsat i kjøpekontrakt av 12.juli 1916.

.
Familien bor på Halsetmoen da sønnen Sverre blir konfirmert på Byåsen 25.september 1910.

Fra Folketelling 1910 for 1660 Strinda herred, Halsetmoen i Byaasen tellingkrets, Strinden prestegjeld og herred:

Overkonduktør jernb. Oskar Lorentzen, f.23.februar 1865 i Trondhjem.
Forregaaendes hustru Klara Lorentzen, f.11.juni 1864 i Strinden.

Barn:

Kjørergut Sverre Lorentzen, f.22.mars 1896 på Hamar.

Ragnar Lorentzen, 10.desember 1898 på Hamar.

Aasta Lorentzen, f.16.februar 1899 i Bergen.

Rut Lorentzen, f.19.desember 1902 i Bergen.

.
Datteren Ruth fortalte historier fra denne tiden de bodde i dette huset:

De hadde 7 mål jord, og husdyr som en ku, høner og griser.

Hver lørdag hadde de huset fullt av gjester. De som ikke fikk soveplass i huset, lå på låven.

Det var en gang at Oskar og broren Fredrik skulle ta seg en tur til Leirfossen en søndag formiddag. Hvem møtte de ikke på turen, om ikke de 2 grisene til Oskar og Klara, som hadde gått seg en liten tur på egenhånd.

Ruth fortalte at Mor var snillheten selv, og det var Far også. Men, Far var litt snarsint av seg, og tålte ikke mye sprell fra barna. Samme inntrykket hadde Ruths venninne Gjertrud Hollum også. Hun sa at Klara var en meget snill dame. Oskar var også snill, men han var også snarsint og streng. Som Ruth uttrykte det:

Far tålte itj at oingan sa no.

En gang sloss døtrene Aasta og Ingeleiv om en strikkepinne, og fektet med den. Far kom for å gripe tak i dem, men de bare gled unna. Så fikk han tak i forkleet til Ingeleiv, men hun skyndet seg da å ta opp knappen bak, vrengte av seg forkleet og sprang nedover veien, vekk fra huset og en forfjamset Far.
Dermed slapp hun juling den kvelden, sa Ruth.

Ruth fortalte også om en gang Far sto på stigen og malte huset hvitt. Far sto på stabburstrappen og rørte i malingen. Ruth som var nysgjerrig, hang over kanten på malingspannet og så på, mens hun blåste med - nermunnen - opp i nesen. Plutselig begynte hun å blø neseblod, rett opp i malingspannet med den hvite malingen. Hun ble forskrekket, og Far ble forskrekket, og Far ble sint - vart forbainna - og løp etter Ruth, som forsvant så fort benene kunne klare - nedover bakkan.

Det var også en gang at de var alene hjemme; Aasta, Ingeleiv, Ragnar og Ruth. De hadde vært oppe på loftet og hentet et stort speil ned til soverommet. De la speilet oppe i sengn. Nå sto de rundt sengen og de veddet, og sa at de skulle se hvem som turte å hoppe opp i speilglasset først. Den som gjorde det var minstejenta Ruth. Glasset knuste. Da Far kom hjem senere og så hva som hadde skjedd, trodde han det var Ingeleiv som hadde gjort det, og hun fikk juling.

Til jul fikk alle ungene nøtter og en halv appelsin hver dag. Dette husket Ruth godt og sa de var så glade for dette og koste seg.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Blusuvold:
G.nr. 58 Bakkehell.
B.nr. 49

Skjøte fra Karl Tiller og Karl Lysholm til overkonduktør Oskar Lorentzen for kr. 20.000,-. Datert 30.oktober, tinglyst 5.desember 1916.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Norges statsbaners pensionskasse for kr. 12.000,-. Datert 21.november, tinglyst 5.desember 1916. Avløst 30.mars 1928.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Karl Tiller og Karl Lysholm for kr. 5.000,-. prioritert etter foranstående. Datert 30.oktober, tinglyst 5.desember 1916. Avløst 25.mai 1926.

Attest fra Huitfeldt & co om at Karl Tiller og Karl Lysholm for egen regning har oppført husene på denne eiendommen. Datert 27.januar, tinglyst 13.februar 1917.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til konduktør Olaf Bakken på dette bruket for kr. 21.000,-. Datert 15.mai, tinglyst 21.august 1917.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Haugan:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 13
Matrikkel nr. 18.

Skjøte fra Randi Haugan til Oskar Lorentzen på bruket for kr. 5.000,-. Datert 19.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Panteobligasjon fra Oskar Lorentzen til Randi Haugan for kr. 1.000,-. Datert 15.mai, tinglyst 29.mai 1917. Avløst 27.mai 1919.

Skifteattest anm. at Randi Haugan hersitter i uskiftet bo etter avdøde mann Gunnerius Haugan. Datert 11.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 3.500,-. Datert 20.august, tinglyst 21(?).august 1917. Avløst 3.desember 1918.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Melhus Sparebank for kr. 7.500 med 3 parts prioritet og opsjonsrett etter kr. 1.200,- til Realkreditbanken (?) og kr. 1.000 til Randi Haugan. Datert 21.november, tinglyst 3.desember 1918.

Notater:
Banken hvirved frafaldes pant i parcellerne br.nr 31 og 32, dat. 19, tingl. 22/7 19.
Banken hvorved viker prioritet til fordel for et laan i Statsbanenes pensjonskasse stort 12.000 kr, d. 28/9 1920.

Skylddelingsforretninger hvorved er fraskilt parcell:
Bergheim, b.nr. 31 av skyld mark 0,11
Lunden, b.nr. 32 av skyld mark 0,05
Datert 26.november, tinglyst 3.desember 1918.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til vognvisitør Ole Hognes (?) for 18.000 kr. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Obligasjon fra Ole Hognes til Oskar Lorentzen for kr. 7.800,-. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel, som den gang var aldersgrensen.

Oskar Lorentzen solgte sin eiendom Haugan ved Selsbak til hr. vognvisitør Ole Hogness, ble det annonsert i Trondhjems Adresseavis 4.mai 1920.

Dette gamle Haugan-huset lå ganske langt inn på Selsbak. Senere har Ruth Eva og Tor Kristian kjørt bort til dette huset som da var gult, og med litt spist tak.

Residence:
Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel. Da kjøpte de villa Bjerklund på Foynland ved Tønsberg, og bodde her sammen med sin datter Ruth. Det var meningen at de 2 gamle skulle nyte sine siste gamle dager her.

Selv om Oskar nå var blitt pensjonist, så kjørte han også på jernbanen etter det. Først et år på Dovrebanen inntil åpningen av denne på høsten 1921, så et par år på Sunnan-Grongbanen.

Far Oskar jobbet tidvis som konduktør på Oddal-Dombåsbanen - på gruvtogan oppi der - og Ruth var også med dit.
En morgen hadde Ruth laget i stand nistematen som faren skulle ha med seg. Hun hadde stekt kjøttkaker og brunet løk. Faren fikk nisten og dro på arbeidet. Da han kom hjem viste det seg at han ikke hadde rørt nisten i det hele tatt - han hadd' itj smakt maten - den var jo full av fluer, sa han til Ruth. Nei, det var nok bare Ruth som hadde stekt løken for mye.

Det var mens Ruth var på Oppdal og stelte for faren sin, kom venninnen Gjertrud Hollum på besøk. Gjertrud var circa 17 år den gangen, og det var første gangen hun reiste så langt med toget.
Hun trodde at Ruth skulle møte henne på stasjonen, men ingen Ruth var møtt frem. Gjertrud hadde på forhånd fått vite hvor hun skulle gå hen, og at hun skulle følge hovedveien til hun kom frem til en skomakerforretning. Hun gikk og gikk i kullmørkeret. Det var ingen gatelykter, så det var beksvart. Jeg hadd' itj gått han idag, nei, sa Gjertrud. Da hun kom frem hadde Ruth møtt henne og sagt: Kjem du?

Ruth pleide også å lage i stand et lokkfat med smørbrød til sin mor og fra, som de hadde stående ved sengen sin om natten. Når de 2 våknet om natten, satt de i sengen og koste seg med det.

Det hendte også at mor Klara måtte på sykehuset. Der fikk hun lungebetennelse, så Ruth tok moren med hjem til villa Bjerkelund isteden for å kunne stelle godt med henne der, når sykehuset ikke kunne ta godt nok vare på henne.

I denne tiden var både Ruth og foreldrene på en del turer nordover til Trøndelag for å besøke familie og venner der. En gang mens Ruth var overnattingsgjest hos sin søster Kirsten Eide, var det en dag at Kirstens mann Johan Martin kom til Ruth med en flaske brennevin. Han hadde alkoholproblemer, og sa til Ruth at hun måtte gjemme flasken for han, og at hun ikke måtte gi han flasken når han kom hjem igjen, samme hva han sa om det da. Ruth så gjorde.
Da Johan Eide kom hjem igjen var han sterkt påvirket av p ha drukket på byen. Han ba Ruth om å gi han flasken hun hadde fått av han, men hun nektet. Dermed ble han sint og vill ta tak i henne. Ruth forsøkte så godt hun kunne å komme seg bort fra han, men han løp etter henne og fikk tak i fletten hennes og slo henne i hodet med spaserstokken sin. Ruth greide å vri seg løs, kom seg ut av huset, hoppet over gjerdet og sprang vekk. En skuespiller som het Holter som hadde sett opptrinnet sa siden at han aldri hadde sett en jentunge som hadde hoppet så høyt før.
Ruth var svimmel og medtatt etter slaget i hodet, og helt nummen på ene siden, fortalte hun selv etterpå. Trolig fikk hun hjernerystelse. Hun hadde siden varige fysiske merke etter spaserstokken, som et søkk i kraniet.

Datteren Ruth fortalte at de trivdes meget bra på Foynland. Når hun tenkte tilbake på den tiden de hadde der, omtalte hun dette stedet, Villa Bjerklund, som et paradis på jord.
Men, lengselen og avstanden tilbake til Trondheim ble etter hvert for stor for familien i Villa Bjerklund.

Nevnt som Birkelund i telegram 17.desember 1922.

Residence:
Lengselen tilbake til Trondheim og resten av familien der ble for stor for dem som bodde på Foynland ved Tønsberg, og de bestemte seg derfor for å flytte hjem igjen. De solgte villa Bjerklund, og leide en stund huset til Gellein på Gammellina på Selsbakk.

Deretter kjøpte de villa Utsikten på Midtsand.

Residence:
De kjøpte de villa Utsikten på Midtsand og bodde der ca. 1 år, før de igjen solgte og kjøpte Villa Fagerli i Hommelvik.

Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Lillesanden:
G.nr. 44 Utsikten 1
B.nr. 13

Skjøte fra Olaf Kvitsand til Oskar Lorentzen for kr. 12.000,-. Datert 1.august, tinglyst 7.august 1923.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 9.000,-. Datert 2.august, tinglyst 7.augist 1923. 1.prioritet.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Avlyst 28.februar 1930.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 2.500,-. Datert 2.august, tinglyst 7.august 1923.
Prioritet med opprykksrett etter kr. 9.000,- til Strindens sparebank.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Annet notat: Utgår her.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Karl Stav for kr. 14.500,-. Datert 30.august, tinglyst 26.september 1924.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Grønberg:
G.nr. 48 Fagerli
B.nr. 16

Skjøte fra Karl Olsen til Oskar Lorentzen for kr. 11.000,-. Datert 5.februar, tinglyst 24.februar 1925.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 6.500,-. Datert 20.februar, tinglyst 24.februar.
Kr. 2.500,- ble slettet 31.oktober 1938.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til overkonduktør Karl Lorentzen for kr. 2.800,-. Datert 19.oktober, tinglyst 8.desember 1925. Avløst 21.juni 1927.

Oskar døde 28.oktober 1936. Notert i panteregisteret:
Klara Lorentzen sitter i uskifte efter sin avdøde mann Oscar Lorentzen.

Skjøte fra Klara Lorentzen til Thomas Buaas f.22.mai 1909 for kr. 5.750,-. Datert 15.oktober, grbf. 24.november 1938.

.
I Hommelvik hadde de det godt. Ruth beskrev hagen deres der som et sted med masse blomster, flotte hekker, epletrær, ripsbusker, solbærbusker, og med benker og bord i hagen hvor de drakk kaffe på ettermiddagene.
Godt naboskap var det også i Solihaugs, Røsægs m.fl.

Ruth fortalte at Oskar pleide å stå på verandaen hver lørdag ettermiddag og speide nedover mot veien og stasjonen: Kjem det itt'no besøk den her helga? Joda, som regel kom det besøk, masse besøk. Ruth fortalte at de ofte hadde mange på besøk samtidig, opp til 15-20 personer. Huset var fullt, men de hadde det veldig koselig, mimret Ruth.
Da ble det dekket langbord med mat som de hadde handlet inn for helgen. Gjestene var ofte så mange at de sov på - flatsenga - rundt omkring i huset.

Ruth fikk jobben med å rydde opp etter de besøkende. Når de var der så fikk Ruth også oppgaven med å klippe barna på håret, det skulle sys og fikses på klær. Alle satte satte igjen tøy som skulle fikses på.

Ved 6-7 årsalderen fikk datterdatteren Erna plusitt (lungesykdom) og var veldig dårlig. Hun ble da sendt til besteforeldrene Oskar og Klara i Hommelvik for å bo hos dem.

.
Kortspill var en aktivitet som var populær i Lorentzen-familien.

Oskars barnebarn, Finn Eide, fortalte en gang da han og Far (Oskar ble bare kalt for Far, også av barnebarna) spilte Casino. Det var stor stas å spille med Far, for kortspill var forholdsvis alvorlige greier for Lorentzens.

Finn var ikke gamle karen, og til overmål hadde han fått en fingerbøl med dram av Far. Finn følte seg stor.
Så hendte det at Finn satt i hell, og vant. Dessuten ble han litt overmodig i lykkerusen.
Far derimot likte ikke å tape, og ble muttere og muttere.
Så oppdaget Finn at Mor ga han kvikke øyekast og hint om at burde være litt forsiktig i hellet. Dermed begynte Finn å tape med vilje.
Dette oppdaget Far, og ble irritert. Han, Finn, skulle ikke behøve å gjøre seg til for å tape, nei. Dette gikk på æren løs for Far Lorentzen.

På bildet ser vi Sverre og Ragnar sammen med Oskar (mulig det er Karl Kr. som sitter med ryggen til) spiller kort.

Event-Misc:


Anecdote:
Dearest Oscar,

Ruth og Einar staar nu for reisen færdig, saa jeg vil skynd mig og skrive nogle ord. Du maa sandelig ta dig sammen og blive frisk og rask som du var sidst jeg var hjemme, tiden gaar saa hurtig det er nu bare fire maaneder igjen n det er plenty tid for dig og komme paa benene igjen, da Ruth har saa lidet rum sender jeg dig bare to kortstokker, mere næste gang.

Kjærlig hilsen søster Gusta.

Anecdote:
Kjære Oscar,

Jeg vil i al hast sende nogle ord med Ruth, haaber du by den tid, naar hun er der you vil be alright, de er sørgeligt at du skulde bliv saa syg, som har vært saa frisk hele dit liv men de kommer naar vi minst venter det.

Vi er nu Gusta og jeg hos Aasta og er færdig til at gaa paa stationen skal skrive lidt mere udførligt senere her sitter jeg og minser (?) engelsk indimellem men du faar unskylde.

Mit inderligste ønske er at du maa blive alright og leve mange aar enda saa vi kanske kan sees engang til

kjærlig hilsen til Clara og dig

i all hast søster Laura

Died:
I begynnelsen av 1936 er det særlig helsen til Oskar som blir dårligere. Far hadde også influensa denne vinteren. I august er Oskar syk, isejas, og har ligget til sengs i 14 dager. Han hadde voldsomme smerter, og det var også urin i blodet. De har hatt doktor der 2 ganger, men ingen forandring synes.

I slutten av august får datteren Ruth i Chicago beskjed om at Fars tilstand har blitt verre. Han har hatt smerter og doktoren måtte komme hjem til dem i Hommelvik. Åttdaga før Fars død kommer så datteren Ruth og Einar til Hommelvik for å være hos han de siste dagene. De hadde da blitt sendt bud på pr. telegram.

Oskar døde i sin seng i hjemme i Villa Fagerli i Hommelvik tirsdag den 27.oktober, 71 1/2 år gammel.

Den 28.oktober 1936 står det om Oscar Lorentzen i Dagsposten:

Dødsfall. Fhv. overkonduktør OSCAR LORENTZEN er død. Avdøde, som. var født i Trondhjem 23.februar 1865, begynte i ung alder i ernbanens tjeneste. Han gjennemgikk gradene til han i 1898 blev overkonduktør ...mange år tjenestegjorde Lorentzen i Hamar distrikt, og var med på grusingen av Bergensbanen. Siden 1907 og til han for endel år siden tok avskjed gjorde han tjeneste på Nordlandsbanen. Lorentzen har i mange år bodd i Hommelvik.

Den 29.oktober 1936 står en omtale av Oscar Lorentzen i Adresseavisen forbindelse med hans død:

Forhenværende overkonduktør, Oscar Lorentzen er død, 71 år gammel. Avdøde som var født i Trondhjem, begynte i en ung alder i jernbanens tjeneste og gjennemgikk gradene til han i 1898 blev overkonduktør. Siden 1907 og til han for nogen år siden tok avskjed, gjorde han tjeneste ved Nordlandsbanen.

Buried:
Oskar ble bisatt tirsdagen den 3.november kl.15.00, en uke etter sin død, fra hjemmet i Hommelvik til krematoriet i Trondheim.

Fra Arbeider-Avisa, torsdag 29.oktober 1936:

Oskar Lorentzen bisettes fra hjemmet, Fagerli i Hommelvik, til Krematoriet i Trondhjem lørdag 31.ds. kl.3

Fra Arbeider-Avisa, lørdag 31.oktober 1936:

Overkonduktør Oskar Lorentzen kremeres tirsdag 3.november kl.2.

Ved bisettelsen sangforsamlingen Vår Gud han er så fast en borg, før presten talte. Etter talen ble Så ta da mine hender sunget, før Agathe Becker-Grøndahls Mot kveld avsluttet minnehøytideligheten.

Dagsposten, tirsdag 3.november 1936:

OVERKONDUKTØR OSKAR LORENTZEN blev ieftermiddag bisatt fra Krematoriet. I sørgeskaren såes mange kolleger og naboer i Hommelvik, hvor avdøde har bodd i en årrekke, samt venner. Minnestunden åpnedes av et mannskor med Vår Gud han er så fast en borg. Sogneprest Rostad som bragte slekten og venneskarens siste takk og farvel, la krans på den blomstersmykkede båre fra hustru, barn og barnebarn med takk for all kjærlighet. Efter talen sang mannskvartetten: Så ta da mine hender. Der blev nedlagt krans fra Trondhjems Konduktørforening og fra pensjonerte konduktører. Til tonene av Mot kveld senkedes båren, mens den store sørgeskare reiste sig som en siste hilsen til avdøde.

Dagsposten, torsdag 5.november 1936:

For utvist deltagelse ved min manns og vår fars bortgang takkes hjerteligst.
Klara Lorentzen. Barna.

Oskar married Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" on 13 Feb 1887 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Klara (daughter of Peder Arntzen Hugaas and Knerche Amalie Høyem, "Hugaas") was born on 11 Jun 1864 in Steinaunet skole, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 Aug 1864 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 12 Dec 1953 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 18 Dec 1953 in Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 09 Oct 1881, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1896; Dykker.
• Occupation: 1897, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sjømand.
• Residence: Oct 1897, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 24.
• Residence: 1898, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenberggate 15.
• Residence: 1900, Tromsø, Troms, Norge; Elvegaden.
• Residence: 1901, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenberggate 16.
• Residence: 1904, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nonnegaten 20 B.
• Residence: 1907, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Illness: Abt Jun 1908, Tromsø, Troms, Norge; Dykkersyke.
• Residence: 1909, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nonnegaden 24.
• Occupation: 1911, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sjømand.
• Residence: 1911, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Bakklandet 6.
• Occupation: 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Dykker.
• Residence: 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nonnegaten 24
• Occupation: 1925, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Løsarbeider.
• Residence: 1925, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kristianstensbakken 6.
• Event-Misc: Abt 1930, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Karl Kristian og onkel Olaf i Hommelvik.
• Event-Misc: Bef 5 May 1936, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Olaf vant kr.250,- i lotteriet.

Notes:

Fra venstre:
Kristian Ludvik og Marie. Bak ser vi Alfred Pedersen (gift med Cora).
Tante Gusta, Haldis og Paul Leonard med lille Hans og Olaf.

Christened:
Lille Svend Olaf Lorentzens foreldre var Sømand Frederik Christian Lorentzen og Hustru Karen på Reberbanen.

Faddere for lille Svend Olaf var:

Tømmermand Ole Moe, Slagter G. Myhre, Dampskibstjener Anton Hoeggen, enke Johanne Lorentzen og kone Mette Moe.

Confirmation:
Svend Olaf, født i Domsognet, er bosatt i Sandgata 65 når han ble konfirmert i Vår Frue kirke.

Han er vaksinert mot kopper 10.september 1873, og hans kristendomskunnskap er God.

Foreldre er Sømand Frederik Christian Lorentzen og kone Karen.

Occupation:
Han jobbet som dykker når de anlagte Tromsø havn i årene omkring århundreskiftet.

Når det ikke var dykking arbeidet han som rigger, sydde arbeidshansker og flettet taugfendere for Erling Haug.

Han har også vært sjømann.

Andre kilder:
Vielsesattesten fra 1896 og folketellinga 1900 i Tromsø.

Residence:
I Elvegaden bor Svend Lorentzen, dykker, født 1860 i Trondhjem, og hustru Hanna, født 1872 i Trondhjem.

Barna var Fredrik, født 1897 i Trondhjem, og Hanna, født 24.juli 1899 i Tromsø.

Illness:
Sitat fra Klara Lorentzens brev:

..Nu skal jeg Fortælle dig at Bestemor har været paa Tromsø og besøgt Olaf, stakars Olaf han ligger endnu paa Sygehuset og er rigtig daarlig. Han har faaet det paa den maade at han har dykket den koldeste dag ivinter og mens han da var under vand saa harluftrøret froset ijen, og da har han faaet det i Hovedet og årene for det første og saa har det slaaet sig til en av føderne saa han er opereret i knæet, og det skal være rigtig farlig for ham. Han er saa maver at det er bare benene ijen paa ham, men han skal være saa taalmodig.
Marie sidder nu der med to smaa, men dem for nu lidt af Riksforsikringen saa det er vel ikke væst at leve for dem hvis bare Olaf bliver frisk ijen..

.
Olaf skal ha blitt så dårlig i benene at han måtte amputere det ene benet. Han hadde trefot etter det.

Residence:
Fra adresseboka 1909-1910:

Lorentzen, Olaf, Dykker, Nonnegaden 24.

Residence:
Her bor løsarbeider Olaf og rengjøringsdame Marie med barna Olaf (nevnt som visergutt), Haldis Margrethe (nevnt som påleggerske) og Cora Alice.

I tillegg nevnes Sven Odd Pløim Thun (f.21.oktober 1919 i Trondheim) på denne adressen.

Svend married Hanna Marie Meland, "Lorentzen" on 14 Nov 1896 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Hanna was born on 08 May 1872 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 16 Jun 1872 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; died on 30 Aug 1961 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 05 Sep 1961 in Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Sandgaten.

Died:
Margrethe Christine, Frederik Christian Lorentsens barn, døde 5 1/2 mnd gammel av Bronchites.

Opholdsted Sandgaden.

Buried:
Døde i afvigte Uge: ...Søfarende Chr. Lorentsens Barn Margrethe Christine, 5 1/2 Aar gl.

Kommentar:
Her har de skrevet år istedenfor måneder, og det er feil.

Notes:

Christened:
Lille Carl Johan ble døpt (ikke hjemmedøpt) av foreldrene Sømand Frederik Christian Lorentzen (f.1832) og hustru Karen (f.1840). Viet i 1861.

Faddere var Trompeter Johan Lorentzen, Sømand Sofus Gevig, Arbeidsmand Lars Dahl, Mad. Regina Olsen og Jomfru Oline Berg.

Died:
Død av Larynitis med Convulsioner, hvilket kan bety strupekatar med kramper.

Bosted: Holstveiten.

Fra Adresseavisen - Døde i afvigte Uge - 21.januar 1872:

...Fisker Christian Lorentzens Barn Carl Johan, 1 Aar gl...

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 07 Oct 1888, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Bef 1897, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 24.
• Occupation: 1897, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Farver/garver.
• Residence: 1917, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ulstadløkken 7 E.
• Residence: 1918, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 1918, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skansegata 5.
• Event-Misc: Abt 1923, Villa Utsikten, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk på Villa Utsikten hos Oskar og Klara.
• Event-Misc: 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk hos Oskar og Klara i Hommelvik.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Sandgaten.

Christened:
Faren er nevt som fisker Fredrik Christian Lorentzen.

Confirmation:
Foreldre var Arbejder Fredrik Kristian Lorentsen og kone Karen Olsdatter i Øvre Møllenberggt. 41A.

Han ble koppervaksinert 29.juli 1880.

Residence:
Fra adresseboka fra 1897, 1899 og framover:

Lorentzen, Sofus, Farver, Øvre Møllenberg 24.

I 1900 finner vi i Øvre Møllenberg Gade 24 (et våningshus i 2 etasjer) blant annet:

Sophus Lorntzen, Farverarbeider, født 1874 i Trondhjem, gift husfar.
Karen Lorntzen, i Husvæsenet, født 1875 i Trondhjem, gift husmor.

Barn:
Inger, født 1898 i Trondhjem.
Sigrid, født 16.april 1900 i Trondhjem.

Under samme adresse bodde også Sophus' ugifte bror Fredrik, født 1877 i Trondhjem, som da var Farversvend.

Videre er det skrevet om denne adressen:

Leilighet No: 2, Type: Forhus, Etasje: første, Vær.etasje: 1, Ant.kjøkken: 1/2.

Occupation:
Farver/garver hos Schjølberg, som lå bak Harmonien.

Nevnt som farver i adresseboka fra og med 1897.

I 1925:

Farveriarbeider.

Residence:
Den 16.oktober 1919 står det i Trondhjems Adresseavis:

Kommunens præmier for smaahaver.

Dette har vært en konkurranse med 29 deltakere, hvorav 19 har fått premie. Komiteen hadde vedtatt - at almindelige smaahaver foran husene ogsaa kunde betragtes som forhaver og præmieres som saadanne.

I gruppe 2 - mindre forhaver - gikk 2.premien til Sofus Lorentzen i Skansegaten 5.

Sophus var forlover til Karen Gustava Lorentzen når hun giftet seg i Bakke kirke i 1922. Da er han nevnt med adresse Skansegata 5.

Eiendommen står som eiet av kommunen i 1925.

Her bor farveriarbeider Sophus og kona Karen sammen med barna Sigrid, Bjarne, Inger og Kåre. De 3 siste går på Singsaker skole.

Familien Lorentzen i Skansegata 5 besto under kommunetellingen i 1925 av:

Farveriarbeider Johan Sophus Amund Lorentzen, f.17.august 1874 i Trondheim, og husmor Karen Margrethe Lorentzen, f.24.september 1875 i Trondheim.

Barn (alle født i Trondheim):

Sigrid, f.16.april 1900, kontordame.

Bjarne, f.14.januar 1912.

Inger, f.15.mars 1915.

Kåre, f.17.oktober 1917.

Buried:
Bisettelsen fant sted kl.13.00 fredag 3.september 1943 (H.Svanholms begravelsesbyrå).

Johan married Karen Margrete Øverby (Bye), "Lorentzen" on 01 Mar 1898 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Karen was born on 24 Sep 1875 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 16 Aug 1936 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 21 Aug 1936 in Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Oct 1891, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 24. Arbeidsmand Fredrik Kristian Lorentzen.
• Occupation: Bef 1898, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Farver / Farversvend.
• Residence: 1902, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenberggate 22.
• Emigration: 25 Mar 1903, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Reiste fra Trondheim til Chicago.
• Occupation: 1920, Chicago, Cook, Illinois, USA; Painter.
• Residence: 1920, Chicago, Cook, Illinois, USA
• Anecdote: 22 Jul 1925, Chicago, Cook, Illinois, USA; Brev fra Fred Lorentzen til sin mor Karen, datert Chicago Ill July 22 – 1925.
• Event-Misc: Aft 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; Lorentzen-Loholt samling i Chicago.
• Residence: 1939, Chicago, Cook, Illinois, USA; Bodde i et hus på Keating avenue.
• Residence: Bef 29 Jan 1939, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3405 North Lockwood avenue.
• Anecdote: 29 Jan 1939, Chicago, Cook, Illinois, USA; Fred skriver til sin niese Ruth Zinow i Oslo.
• Residence: 1940, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ward 38.

Notes:

Birth:
Faren er nevnt som fisker Fredrik Christian Lorentzen.
Fred ble altså oppkalt etter sin far.

Confirmation:
Fredrik Kristian, født i Frue sogn, ble konfirmert i Bakke kirke 4.oktober 1891.

Foreldrene bodde i Kirkegaden 9A, og faren var Arbeider.

Koppervaksine 22.juli 1880.

Residence:
Frederik Lorentzen står oppført i Trondheims adressebøker i Øvre Møllenberggate 24 i 1893 som Sjauer.

Sammen med sin mor Karen:

1897: Lorentsen, Fredrik, Arbeidsm., Ø.Møllenb.gd.24.

1909-1910: Lorntzen, Fredrik. Farversvend, Ø.Møllenberggd. 24.

Han bodde under folketellingen i 1900 hos sin bror Johan Sophus og hans familie. Da nevnt som ugift Farversvend.

Occupation:
Oppført som Farver i adresseboka fra 1898.

Farversvend er han oppført som i adresseboka fra 1900-1901 til 1909-1910.

Emigration:
Ifølge Bruce Petersen skal Fredrik Christian ha emigrert sammen med sin søster Gusta til Amerika. De forlot Norge 25.mars 1903, med destinasjon Chicago.

Emigrantprotokollen bekrefter ikke dette fullt ut. Den ugifte farver Fredrik Kristian Lorentzen emigrerte fra Trondheim 25.mars 1903 med skipet Tasso, Allan-linjen. Endelig destinasjon var Chicago, Illinois.
Billetten betalt i Amerika, og reisetillatelsen var til 30.mars samme år (kaptein Bratt).

Vi vet at Gusta var i Trondheim omkring 1903, med sin datter Alice, så historien til Bruce er vel ikke gal allikevel.

Den 22.august 1906 reiser Fred (f.1877) så til Chicago igjen med sin mor, Karen (f.1842). Begge skal til Chicago med skipet Salmo fra Allan-linjen. Billettene er betalt i Amerika. Karens formål med reisen var: Reiser til sine Børn.

Farver Fredrik Kristian står også nevnt i emigrantprotokollen i 1910. Denne gangen var avreisedatoen fra Trondheim 16.mars, og turen gikk med Salmo fra Canadian.
Nå er Fred gift, bopel er Trondheim, og destinasjon er Chicago, Illinois. Formålet med emigrasjonen var arbeid. Billetten var betalt i Amerika.
Hustruen Ragna og sønnen Gunnar reiste etter 14.mai 1910.

Residence:
Under folketellingen i 1920, finner vi familien i Cook county, Chicago, Illinois:

Painter Fred Lorentzen 42 år, hustru Ragna 37 år.
Sønn Gunnar 9 år og datter Margaret 7 år.

De 3 første født i Norge, Margaret født i Chicago.

I 1930 finner vi dem i Cook county, Chicago, Illinois:

Painter Interior D... Fred 53 år og hustru Ragna 47 år. Sammen med dem også barna Installing telephones Gunnar 20 år og Stenographie Law Margareth 17 år.

Anecdote:
Kjære Mor.
Du tror vel at jeg er en daarlig søn og har aldeles glemt dig med det maa du ikke tro for det er nu saa at naar man har været længe i Amerika saa er det som man Happes mer og mer. Du ved at her maa man hange er de gode penge at tjene saa faar ogsaa lov at gjøre ret for det. Og da ved da at naar man kommer hjem om kvelden saa er man udkjørt og naar der til kommer at jeg snart er nærmer mig de femti saa er jeg ikke saa ung længere. Men der for er du stadig i mine tanker.
Naar du faar dette brev saa har vel Aasta vært og besøgt dig. Jeg var oppe hos Aasta kvelden før dem reiste. Aasta har faat en hyggelig og snil fyr.
Olaf og Reidar bor nu i den leiligheden som Aasta havde. Dem kommer paa besøg her hos os dem var her for to uker siden og da havde vi det riktig hyggelig. Reidun var ogsaa med. Andrea har vi ikke sett paa aldrig saa længe.
Reidun er riktig hyggelig. Jeg liker hende.
Her har været fryktelig varmt her en tid men nu har vi de deiligste sommerveir passe varmt og koldt om natten og da kan man baade spise og sove godt.
Vi er alle friske og raske. Hvis alting gaar godt kanske Ragna kommer en tur hjem næste sommer.
Haaber du er frisk og rask.
hils Sophus Olaf Oskar.
Lad Aasta vite hva du trænger af undertøi jeg saa af Claras brev at du trænger det saa skal jeg sende enten penger eller eller om nogen reiser.
Med det er di bedste hilsener til aller sammen. Den bedste til dig mor

Fred Lorentzen
3458 N Cicero ave
Chicago

Residence:
Fred skriver:

...leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water.

Anecdote:
Chicago Ill Jan 23-39.

Kjære Ruth og Einar.

Du undres vel kanske paa hvad det er som stak me, naar efter saa lang tid jeg skriver.
Jeg faar vel først og fremst be tusinde gange om forladelse fordi det tok saa lange.
Well hvordan staar det til, haaper at alt er paa de bedste.
Jeg havde saa smaat haapet og vented paa at di skulde komme tilbake til de forenede Stater. Jeg skulde like at høre aarsaken hvorfor du bestemte dig paa at stoppe hjemme.
Som jeg forstaar saa er det værre at leve hjemme nu end nogen sinde, det er i hvert fald reportene som kommer over her.
Well so much for that. Du maa skrive saa snart du faar dette brev og fortæl alt af interesse.
Her er det stille og roligt paa denne tiden af aaret, men alle siger at det kommer til at bli et travelt aar. Jeg selv har haapom at faa noget at gjøre snart.
Som du alle rede vet saa har vi solgt huset paa Keating ave vi maatte sælge billig. Vi lever nu paa 3405 N Lockwood ave vi har en leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water.
Vi ønsker bare at di to havde vært her og set hvordan vi har de.
Som du kanske vet saa har Margaret and Ed faat en arving det er en kjæk gutte barn spiser og vokser saa det er en lyst.
Det hviskes i krogene her at du er paa veien?
Du vet vel at Gunnar er gift.
Han har en meget pen og forstandig hustru. Gusta har vel fortalt dig at Laura er død. Cora tok det nok saa haardt.
Jeg vet ikke hvordan det skal gaa med hende. Nu er en anden gammel Trønder død, han blev begraven igaar. Hans navn var Louis Odin Lykke fra Sandgaten.
Jeg faar nu slutte med di kjærligste hilsner fra os alle. Hils alle kjendte og slæktninge.
Din Onkel.
Fred.

P.S. Jeg bliver 62 aar imorgen 24 Januar.
Jeg rykker nu op i gammelkarenes rækker bynne æ aa bli gammel sei du nei ka fan.
Det ser ikke ut som det blir nogen Norges tur for mig, de be ror paa om vi faar gode tider. Det skulde ha vært morsomt og seet Norges fjelde endnu engang og alle slæktninge, som jeg for staar saa er Sophus syk haaper han kommer over det. Du maa be Einar skrive nogle linjer naar du skriver.
Fred.

Dont do like I did, and wait so long before you answer my letter. You hear.

Residence:
Registrert i 1940 i Ward 38 i Chicago:

Fred Lorentzen, 62 år gammel og hans kone Ragna, 58 år gammel.

Buried:
Acacia Park Cemetery and Mausoleum.

Fredrik married Ragna Eline Robertsen, "Lorentzen" on 07 Aug 1909 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Ragna was born on 26 Jul 1882 in Vesterålen, Nordland, Norge; was christened on 14 May 1883 in Vesterålen, Nordland, Norge; died on 11 Apr 1961 in Chicago, Cook, Illinois, USA; was buried on 14 Apr 1961 in Norwood Park, Cook, Illinois, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Sandgaten.

Died:
Død av skarlagensfeber hjemme i Sandgaten.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 25 Apr 1897, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ø.Møllenbg. 12.
• Emigration: 27 Jul 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Reisemålet var Chicago.
• Event-Misc: Aft 27 Jul 1900, Chicago, Cook, Illinois, USA; Søstrene Gusta og Laura hos fotograf.
• Event-Misc: 1933, Agle, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge; Bilder fra besøk hos Aunes på Agle stasjon.
• Event-Misc: Aft 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; Lorentzen-Loholt samling i Chicago.
• Event-Misc: Aft May 1933, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta var på besøk hjemme i gamlelandet i 1933.
• Event-Misc: 17 May 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Nasjonaldagsfeiring.
• Event-Misc: 17 May 1935, Chicago, Cook, Illinois, USA; Norges nasjonaldag feires i Chicago.
• Anecdote: Sep 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Brev fra Gusta Petersen til broren Oskar Lorentzen som lå dødssyk.
• Event-Misc: 1939, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta igjen på besøk i gamlelandet.
• Event-Misc: Bef 1957, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta Petersen og niesen Kirsten Eide hos fotografen.
• Residence: Bef Oct 1962, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4833 N. Walcott.
• Residence: Bef Aug 1963, Chicago, Cook, Illinois, USA; 2507 W. Catalpa Avenue.
• Event-Misc: Bef 1968, Chicago, Cook, Illinois, USA; Alice, Gusta og Cora.

Notes:

Fra venstre:
Anna Sørensen, Cora født Larsen, Alice født Petersen, Gusta Petersen, Karen født Petersen og Grace Palmer (født Petersen).

Birth:
Foreldrenes bopel: Sandgaten 25.

Residence:
Fra adresseboka 1900-1901 og 1902-1903:

Lorentzen, Gustava, Frk., Ø.Møllenbg. 12.

Emigration:
Ifølge emigrantprotokoll over emigrerte fra Trondheim, dro 58-årige Karen Lorentzen med skipet Salmo, Dominion-linjen, fra Trondheim 27.juli 1900, sammen med sin 18-årige datter Gusta.
Endelig destinasjon skal ha vært Chicago, Illinois.

Billettene deres var betalt i Amerika.

Kilde:
Emigrantarkivet, under emigrerte fra Trondheim 1867-1930.

Ifølge Bruce Petersen skal Gusta ha reist fra Norge med sin mor, Karen Lorentzen, med SS Salmo til Hull i England i 1900. Derfra med tog til Liverpool, hvor de i august dro videre til Boston med SS New England. Er dette riktig?

Bruce Petersen sier også at Gusta skal ha fulgt sin eldre bror Fredrik Christian til Amerika, da han reiste 25.mars 1903 (dato iht emigrantprotokollen).
Gusta skal ha vendt hjem til gamlelandet kort tid etter at datteren Alice ble født - turen det trolig refereres til ovenfor.

Anecdote:
Dearest Oscar,

Ruth og Einar staar nu for reisen færdig, saa jeg vil skynd mig og skrive nogle ord. Du maa sandelig ta dig sammen og blive frisk og rask som du var sidst jeg var hjemme, tiden gaar saa hurtig det er nu bare fire maaneder igjen n det er plenty tid for dig og komme paa benene igjen, da Ruth har saa lidet rum sender jeg dig bare to kortstokker, mere næste gang.

Kjærlig hilsen søster Gusta.

Event-Misc:
På bildet:

Fra venstre:
Kristian Ludvik og Marie. Bak ser vi Alfred Pedersen (gift med Cora).
Gusta, Haldis og Paul Leonard med lille Hans og Olaf.

Residence:
I et brev til sin niese Ruth Skøien datert 16.august 1963 skriver Gusta:

...I am so croppled up and have so much pain, the best place for me is home. I don't go out unless someone picks me up or I take a cab.
We are all settled in our new flat and we like it a lot, it's a nice neigborhood...

Died:
Niesen Margaret Nelson skriver i et brev til sin kusine Ruth Skøien datert 13.august 1971:

Dear Ruth:

Well, I guess you know by now that Aunt Gusta passed away two weeks ago. She didn't suffer too much at the end as they gave her pain killers. She actually died of cancer. When Cora and I went to see her you would hardly recognize her she was so shriveled up and thin.
They held the wake only one night at the same funeral home that Alice was laid out in and there weren't too many people there as most of Alice's frends live in Chicago and they think Glenview is too far away.

I saw Ruth at the wake...

Gustava married Peter Petersen in 1902 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Peter was born on 07 Jul 1871 in Horsens, Jylland, Danmark; died on 27 Sep 1950 in Chicago, Cook, Illinois, USA. [Group Sheet] [Family Chart]