Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1747, Kirkemyr, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Omgangsskolelærer.
• Residence: Aft 1746, Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1756, St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer og klokker.
• Event-Misc: 1768, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Stevnet pers.kapellan Antonius Brinchmann for leiermål.

Notes:

Christened:
Døpt: Zachares og Maritte Kirckemyrs søn Isaack.

Occupation:
Isak var omgangsskolelærer i hjembygda, Statsbygda, fra han var 16 år gammel.

Occupation:
Han fikk lærer- og klokkerstilling ved Stens kirke på Byneset i 1756, da den gamle klokkeren der, Anders, var død, og han ble gift med sin forgjengers enke og overtok eiendommen Marhaugen.

Isak beskrives slik:

Han var medels høg, førlemma og namngjeten for styrke og kroppsleg arbeidstame. Ofte var han ute på fiske. Han dyrka mykje myr og fekk premi for dyrking av Klokkarvollen på Gustadmyrjaren i Spongedal. Det er nett den flekken som Spongedals skule no står på. Isak fikk snart so mykje anna arbeid at folkeskulen vart overgjeven til andre. Sjølv hadde han berre konfirmrantoverhøyringane.

Event-Misc:
Anton Brinchmann ble pers.kapellan hos sin far, sokneprest Hans Brinchmann, men på grunn av begått leiermål ble han fradømt stillingen etter 3 år, i 1768. Han ble dømt til:

Å miste sitt kald, eller Præstelige Embeder... at aflægge den Geistlige habit, og maa ej bruges mere til Geistlige Forretninger, og betale sin leiermaals Bøder som til fattige Præste Enker henfalder.

Prosteretten frafalt sitt honorar, men han måtte betale til - stevningsmennene - klokker Isac Sachariassen og Christopher Olsen Mule på Byneset, 10 riksdaler og 2 ort. De måtte innstevne han 2 ganger, i Meldalen og senere i Haltdalen.

Det var Ane Margrethe Dybdal han hadde begått leiermål med.

Senere ble Anton dog pers.kapellan til Åmot i Østerdalen hos sokneprest Kiær.

Buried:
Begravet øst for koren ved den gamle ærverdige steinkirken.

Den store steinhella over grava låg der enno i 1860. Sidan vart ho seld til storbåttropp. No har trønderungdomen reist ein gild bauta på grava.

Isak married Ingeborg Pedersdatter Viggen, "Høyem" on 18 Oct 1758 in St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Ingeborg (daughter of Peder Hansen Villman and Marit (Maritte) Sjursdatter Viggen) was born about Jul 1717 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened about Aug 1717 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 02 Mar 1785 in Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 02 Mar 1785 in St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Isak married Maria after 02 Mar 1785. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1796, St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klokker og kirkesanger, Stens Kirke.
• Residence: Bef 1801, Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gaardmand på Høyem.

Notes:

Christened:
Døpt 11.søndag etter Trinitatis.

Faddere for Zakarias var:

Jon Lund, Jon og Lars Høyemen, prestens jomfru Gjertrud Isaksdatter fra Statsbygda.

Occupation:
Zakarias ble klokker og kirkesanger etter faren i 1796.

Residence:
Under folketellingen i 1801 for Høyem på - Bynes - er klokker og - huusbonde - Zacharias Isachsen (42 år) og hans kone Marithe Olsdatter (30 år) nevnt. Ingen barn er nevnt, men de har tjenestefolk boende på Høyem.

Died:
Høyem, Zacharias. Kirkesanger, Byneset. Død Høyem 27.juni 1816, 57 år gammel.

Zakarias married Maritte Olsdatter Lille Braa, "Høyem" on 17 Apr 1796 in Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Maritte was born before 26 May 1771 in Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 26 May 1771 in Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1775, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Trondhjems latinskole.
• Education: 1780, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologistudent.
• Occupation: 1786, København, Sjælland, Danmark; Collegium Elersianum (Elertsens/Ehlers kollegium).
• Occupation: 10 Oct 1788, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Residence: 1795, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fossan (også kalt Høyemsenget etter Andreas).
• Residence: 1797, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Naustgjerdet.
• Occupation: 12 Sep 1798, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Agerøen.
• Residence: 01 Jun 1799, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Præstegaarden på Agerøe.
• Illness: 1820, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Slag.

Notes:

Christened:
Døpt 25 søndag etter Trinitatis.

Faddere for lille Anders var morbroren Jonas Vildmand, Anders Stene, Ole Mule, Elisabeth Wigen og Berette Rittan.

Education:
Tidlig viste det seg at Anders var lærenem og dyptenkende. Han var særlig glad i geografi og historie. Mellom de mange store kjempegravene i den fagre hjembygda si, satt han allerede som liten gutt og diktet for seg selv om de som var gravlagt der.

Senere biskop Johan Nordahl Brun, som bl.a. har skrevet - For Norge, Kiæmpers Fødeland - kom tilbake til Byneset som prest i 1772. Brun hadde også skrevet en bok på rim om Einar Tamberskjelve, trøndernes store helt, som han leste høyt bl.a. for den gløgge klokkersønnen. Disse stundene satte et stempel av nasjonalfølelse og en kjærlighet for den oldnorske historie i tolvårige Anders. Dette smeltet senere sammen med hans kristne livssyn, og påvirket hans iver og pågangsmot.

Anders fikk låne bøker av Brun, som pratet med Anders' far om hans gaverike gutt. De fikk bl.a. en P.Møller til å hjelpe Anders i sitt første møte med det hellige språk; latin og gresk.

I 1775 kom Anders inn på Trondheims Latinskole og ble straks, etter en liten prøve, tatt opp i Andre Lektie. Neste år kom han opp i Tredje Lektie, med vitnemål: Meget flittig, samt skikkelig, af stor Forhåbning.
Det gode skussmålet fulgte Anders oppover alle klassene.

Siden gikk han i Fjerde og Femte Lektie, og fikk Examen Artium 1780 som 19-åring.

Education:
Etter Examen artium reiste Anders til Københavns Universitet samme år, hvor han tok Examen Philosophicum 1781.
Så tok han filologisk embetseksamen 1783, siden teologisk 6.april 1786. Til alle sine eksamener fikk han karakteren Laudabilis (rosverdig), likeså fikk han i karakter til Dimisprekenen 1788.

Studietiden til Anders var 8 år. Anders ble for sin tid en lærd mann, og han samlet seg etterhvert opp et stort og godt bibliotek.

Occupation:
Ved Elertsens kollegium (Elertsenske Kolleg), før han 10.oktober 1788 ble residerende kapellan i hjembygden sin, Byneset.

Elers' Kollegium er et kollegium i den middelalderske del av København og det har adresse Store Kannikestræde 9.
Det er kjent for å være stedet hvor Henrik Steffens holdt sine foredrag om filosofi og poesi i 1802 til 1803. Disse foredragene er tillagt stor betydning som starten på Den danske gullalder.

Jørgen Elers var etatsråd og levde 1647-1692. Han og ektefellen hadde mistet de tre barna sine; et mens det enda var barn. Under katastrofebrannen på Sophie Amalienborg i april 1689 mistet de de to siste.

Den 29. november 1691 bestemte Elers seg derfor for å utstede retningslinjer for et kollegium som skulle opprettes etter hans og ektefellens død. Kollegiet fikk navnet Collegium Elersianum. Ektefellen levde til september 1700 og da tok man fatt på opprettelsen av kollegiet. Selve bygningen ble oppført i 1702-05. Dessverre fikk det ikke stå lenge ettersom det ble herjet av brann under bybrannen i 1728. Kun to små hus er bevart av det opprinnelige.

Kollegiet ble bygget opp igjen under arkitekt J.C. Kriegers ledelse og han klarte å gjenskape det ytre slik det opprinnelig hadde vært.

Bygningen er fredet.

Occupation:
Til Dimissprekenen sin i 1788 fikk Anders karakteren Laudabilis (rosverdig).

Dimisspreken, eg. dimisjonspreken, prekenprøve (praktisk teologisk eksamen (examen practicum)) som en teologisk kandidat ifølge Christian 5s Norske Lov 2–2–1 måtte avlegge for å oppnå geistlig embete.

Det var etter at Anders ble prest, at han begynte å skrive Andreas om seg selv.

I 11 år arbeidet han nå som prest i hjembygda si. Han var veldig godt likt, og det ble sagt at han på prekestolen liknet sitt forbilde J.N. Brun.

Den 12.september 1798 ble Anders Isaksen Høyem utnevnt til Aukra som sokneprest.

Kilder bl.a.:
http://www.bynesethistorielag.no/historie/prester/

Residence:
Andreas Høyem kjøpte Fossan for 224 riksdaler i 1795, og tok over gjelden på 150 riksdaler til forrige eier Ivar Ingebriksson.

Andreas Høyem kjøpte senere Naustgjerdet og solgte Fossan til Anders Olsson for 296 riksdaler i 1796/1797.

Residence:
Kapellanen Andreas Høyem kjøpte Nausgjerdet, halvparten av hovedbruket, i 1797 for 600 riksdaler. Han pantsatte den til prestefruen Buschmann for 480 riksdaler.

Sønnen på Naustan, Nils Jonsson, lyste odelsrett til bruket, og kapellanen ble nødt til å selge gården igjen. Det ble Erik Torgerison Løkken som kjøpte gården for 621 riksdaler i 1798.

Occupation:
Andreas dro avgårde med sin unge, vene fru Dorthea og deres 3 små barn. Innbo, bøker og annet løsøre ble sendt sjøveien. Presten med frue og småbarn og den 17 år gamle jomfru Bergitte Johanne Møller, kom landveien gjennom Surnadal, Tingvoll, Osmarka til Molde.
Den siste stubben , torsdag 30.mai, fra Årø til Molde, kjørte de i en 4-hjuls trille med 2 hester som tilhørte en slektning av fru Dorthea Høyem, Hans Michael Klingenberg.

På turen var det tordenbyger, og de kom gjennomvåte frem til prest Steinbuck (dvs. Friderich Christian Steenbuch), der de ble tatt vel imot. Fredagen tilbrakte de hos han, da det var for dårlig vær til å legge ut. Andreas Høyem fikk dermed de første rettledning om skikk og bruk i det store prestegjeldet, der folkeliv, arbeid, natur og tenkemåte på mange måter var forskjellig fra Høyem.

De kom først fram til Aukra lørdag 1.juni 1799 og gamle fru Dorthea Tostrup, enka etter den forrige presten Wessel, hadde ordnet med godt og fintdekket bord. Hun tok imot dem på beste måte. Gamle fru Dorthea og unge fru Dorthea ble hjertevenner.

Dagen etter holdt Andreas sin første preken i Aukra kirke.

Vi ser at Høyem hadde gudstjeneste på Harøy en lørdag i juni 1799, og søndagen etter i kapellet på Sandøy, og trolig var dette en vanlig måte å gjøre det på for å få det hele til å fungere.

Andreas Høyem beskrives som en allsidig og velutrustet, energisk, drivende og kjent, mange interesser og med mange jern i ilden, og sjelden har noen på Aukra satt slike spor etter seg som nettopp han. Han var både erfaren og moden da han kom til Aukra for å overta presteembedet. Han satte store krav til både seg selv og andre. Prestene hadde i denne tid en svært høy stilling som embedsmann i bygda, både i sine egne og andres øyne. Mange av prestene var idealister og velgjørende menn med et åpent syn for fremgangstanker i tiden, åndelige og materielle. Dette var også tilfelle for Andreas Høyem.

Biskop Bugge beskrev Høyem som en - rik og streng økonom - i 1819.

.
Aukrapresten ser ut til å ha vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres. Han kjempet for å få fullgod skikk på skolevesenet, men folk hadde mye bedre bruk for ungene sine på gården. Dette skapte en del vond strid i prestegjeldet. Høyem skrev:

Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur... Ungdommen overmåde vandkundig. Ikke anført til tænksomhet.

Frå Høyem si sida var striden ført for å skapa betre skikk på skule- og kyrkjestellet, ein strid mot trongsyn og delvis vrangvilje. Likevel lyt eg vedgå at Høyem... burde vore mindre brysk og meir mild og kjærleg (Arne M. Magerøy).

Presten besøkte ofte skolene og skoledistriktene i prestegjeldet. I konfirmasjonsskolen merket han seg de flinkeste, og tok disse, hvis de ville, til seg på prestegården og lærte dem opp til lærere. Han hadde også ansvaret for budsjettet for skolekassen.

Til en av konfirmantene skrev Høyem:

Du har ytret ønske om at blive Skoleholder i Vågø Sogn. Jeg erindrer vel at Du var en meget lærevillig Ungdom i Din Konfirmation, og har hørt at Du har vedblevet at søge Tilvext i Dine Kristendom-Kundskaber. Jeg ønsker derfor at Du kunne komme hertil med Din Fader, jo før, des bedre, for at søge den Forberedelse dertil som endnu måtte fattes Dig. Allerede 3 andre har anmeldt sig for mig.
Agerø Prestegård den 25.Januar 1818.
A.Høyem.

I 1805 skrev han om sine skolelærere:

Skolelærerne haver jeg undervist nogen Tid førend de beskikkedes. Vil herefter undervise dem i mit eget Hjem, uagtet jeg haver syvsmå Børn og en vidløftig stor Husholdning og et besværlig Kald.

Han skriver dog også at Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur over Fundasen af April 1796.

Budsjettet for skolekasse ble satt opp ved at Høyem kalte inn bygdekommisjonen.
Av bøker de kjøpte inn 26.juni 1805 var blant annet:

Bibel på dansk af Året 1774, Schønheydes Håndbog til Kristendommens Studering, Horts Bibelske Historie, Colbans Læsebog for Begyndere og Salmebog.

I visitasberetningene fra 1807, 1819 og 1823 får ungdommene ros for kunnskapene sine. Biskop dr.theol. Peder Olivarius Bugge, som var en kravstor og streng danemann, ga Høyem og lærerne i Aukra prestegjeld ros for godt skolestell:

Man sprer tydelig Prestens Flid med Skolevæsenet
...også Lærerne syntes at være temmelig gode, nogle endog mere end almindelige... jeg lagde mærke til at Præsten omgikkes Almuen meget stuslig og svarede dem kun kort.

Så her er det både ros og kritikk av Høyem, som var streng av seg, men påpasselig og dugende i arbeidet. I andre bygder får ungdommen ofte karakteristikken overmåde vankundig eller ikke anført til tænksomhed, så Høyem har vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres.

Skolesituasjonen på Aukra var tydeligvis også krisepreget i disse årene.
Fordi pengeverdien sank, skrev Høyem i 1811 til Stiftsdireksjonen og ba om å få lov til å øke lærerlønningene med seks til 8 riksdaler i året for hoved- og annekssoknet, og med 8 til 10 riksdaler i kapellaniet. Dette kunne han dersom Skolekassen tåler det, står det i svaret han fikk tilbake.

I 1813 skriver han en ny melding om at Almuefolket på Grund af den store Trang ikke kan modtage Skolen eller Skolemesteren. Han melder at det er uråd å drive inn lærerlønningene, at menge går fra gårdene sine o.l. Lærerlønningene ble derfor nedsatt til 18 riksdaler i året for 40 ukers skolehold.

.
På Aukra prestegård lå gamle Oldskrifter med mange oplysende Efterretninger om Agerø Prestegjeld i Middelalderen, samt et stort Oplag af tildels merværdige Dokumenter, så at endog en Udsending fra Københavns Universitet der fandt et Værk som han andet steds forgjæves havde eftersøgt.
Dette var et gildt funn for historieinteresserte Andreas, som trolig var en av de få i hele Romsdal som på hans tid greide å lese slike skrifter. Disse skriftene dannet grunnlag for Andreas' historiske arbeider bl.a. boka:

Beskrivelse over Bynæssets og Agerøens Prestegjelde 1809.

Dessverre ble disse verdifulle dokumenter ødelagt av brann i 1828.

Første sommeren Andreas var på Aukra, kom biskop Schønheyder på besøk. Andreas var bare klokkersønn, og Schønheyder så derfor ned på han.
Deres prestekjole er for kort, Hr. Høyem, sa han (det å være prest av presteætt, het lang prestekjole).
Andreas svarte da morsk: Den bør være lang nok for deg, du, når den var lang nok på Regensen, dvs. Universitetet.

Schønheyder ba også om å få se kirkebøkene og det gamle arkivet.
Jeg behøver ikke mer enn en halv time til det, sa biskopen.
Ja, med fornøyelse. Så fjerner jeg meg en halv time, svarte klokkersønnen, gikk ut og låste døren, så biskopen kunne sitte innestengt halvtimen ut.

Av slike småtrekk ser vi hvor stolt og brysk Andreas var mot dem som ville vise seg han overlegen. Mot tjenerene og husfolket var han en annen, og var godt likt. Flere av dem hjalp han til å få gode gårder og ga dem såkorn, potet, dyr m.m.

Andreas I. Høyem var den første på Aukra som hadde potetåker på over et halvt mål, og viste også soknebarna sine at poteten var bergingen i nødsår. Aukra prestegård var et mønsterbruk.

Nå hadde ikke Andreas det bare lett på Aukra. Det var en flokk alvorlig kristne i prestegjeldet, som ble kalt læsarar eller vennene. De sto frem med den nye religiøse åndsretningen sin, som nå la seg over bygdene.
Påvirket av Pontopidans - Sandhed til Gudfrygtighed - var de kritiske til den nye presten som var en lærling av den biskopen Brun, som hadde diktet drikkevisen - For Norge, Kiæmpers Fødeland, vi denne skål vil tømme - og som leste skuespill og skrev opp gamle skrøner. Fedrelandselsk og kunnskapshunger som ikke hadde religiøs sveip ble sett på som satansmakt og gudsspottelse.

Den første tiden Andreas Høyem var prest på Aukra var det vennskap mellom han og klokkeren Torsten Sundsbø, men klokkeren var føreren for - venneflokken - og Høyem en av de fremste opplysningsprestene i sin tid og sterkt nasjonal. Det kom åndelig kulde mellom prest og klokker.

Høyem sørget for at klokkeren måtte slutte som lærer, og sendte en del klagebrev på han.

I 1805 omtaler Høyem klokkeren sin på denne måten:

Klokker Torsten Sundsbø, hvis Stemme og Sang ikke er retgod, hvis Æmbeds Flid og Agtværdighed, og hvis Opførsel og Retskaffenhed er fortrinlig rosværdig.

Under en visitas 1.juli 1819 skrev også biskop Bugge om Klokkerens sang:

...sang elendig. Han har neppe sin lige i Europa.

Torsten Sundsbø sluttet som klokker like etter.

Men, den nye presten gjorde ingenting for å hindre Haugianerne, som var i nær kontakt med vennene, å holde sine møter i prestegjeldet. Etter at Hans Nielsen Hauge hadde vært der i 1801, uten at Høyem hadde hindret han i å holde sine møter med vennen, tok flere av Haugianerne parti med presten Høyem.

Men motviljen mot Andreas Høyem hadde ikke bare religiøs årsak.

Han gikk ofte rett på sak og var en modig mann, noe som til tider kunne grense til det dumdristige. Således tok han til å si fra selve prekestolen noe om - den hjertekulden og den trangsynheten som gufset mot han.

Han møtte harme da han ville ha de arme fattige og hjelpesløse plassert ut i legdene. Bøndene mente at de hadde nok med sitt og sine i slike vanskelige tider. De første årene på 1800-tallet var harde for mange.

Under megen Knur og Modvillie foretok han de nødvendige tiltak for å få fattigstellet i lovlig orden.
Han skriver bl.a. at det var fundet megen Modvillighed hos Almuen til at modtage Fattige på den anordnede Måde, og Siden min Tiltrædelse har jeg lempelig fået en og anden Fattig ordentlig indført, endskjønt under megen Knur og Modvillie.......antog jeg mig den Sag alvorligen for at hindre så meget mulig Hungers Død.

På Aukra hadde det vært skralt fiske fra omkring 1796, kornet modnet ikke, og folk måtte til og med spise av såkornet, som igjen fikk følger for avlingene det pågående året. I tillegg til nødsår var det også krigstider.

Ute i Europa herjet Napoleon. Ungguttene ble innrullert i sjøforsvaret, Danmark-Norge kom i konflikt med England, og støttet Napoleon. England svarte med blokkade langs norskekysten og kornimporten fra Danmark som de var avhengige av uteble. Stridigheter langs grensen til Sverige kom i tillegg.
Ja, i årene fra 1807 til 1814 var det en tung tid med krig og dyrtid i landet. Om dette skriver Høyem:

Nøden her i Prestegjeldet gik ikke til den forfærdelige Grad som både sønden- og nordenfor, hvor Mennesker og Fæ døde af Mangel på Føde i Årene 1802 og 1803.

I 1812 fikk ikke folk den skjemte avlingen i hus før langt utpå høsten. Pengene var verdiløse, og prisene var urimelige høye. I tillegg var det lite å få kjøpt til å livberge seg med. På Aukra dekket havets rikdommer til stor grad livsoppholdet til sultne munner.

.
Andreas Høyem tok opp igjen saken fra 1797, som hans forgjenger Andreas Bredal Wessel startet, om at tilstanden til de 2 kapellene på Harøy og Sandøy var svært skral. Han sendte brev til biskop Bugge i 1805 og i 1806. I svaret til Høyem ga biskopen beskjed om at direkte initiativ fra prest til sentrale styresmakter ikke var rett vei å gå. Formell søknad om løyve til riving og nybygging måtte komme fra folket selv. Finansieringen måtte også hovedsakelig bli ordnet ved innsats direkte fra folket; Kollekt, fisketiende, anskaffelse av tømmer og personlig tilskudd.

Den endelige avgjørelsen om rivning av kapellene og bygging av ny kirke og opprettelse av ny kirkegård på Sandøy, ble fattet ved kongelig reskript 7.april 1809. Arbeidet kom i gang året etter. En ny 8-kantet kirke ble bygget på Søndre Remmen på Sandøy, og kirke og kirkegård ble vigslet til sitt rette bruk 20.september 1812.

Kilde:
Harøy kyrkje 50 år - jubileumsskrift for Harøy kyrkje, Sandøy sokneråd 1984.

Han har også vært ivrig i å ta opp diverse saker på Tinget, og har med dette ertet mange på seg.

I 1804 stevnet han Hans This og J.W.Møller for retten fordi de med noten sin hadde fått fanget flere føringslaster med sild på Kvalvikja ved Otrøya uten å legge tiendsild.

Han førte også sak mot flere ungkars-loser fordi de ikke hadde betalt skoletoll og presteavgift.

I 1809 brakte han opp en sak som pågikk over lang tid, og som vakte stor harme og nag til presten. Han satte frem påstand om tiende for brugdefangst. Hovedforhøret var på månedstingen på Molde 4.september 1810. En del av den fiskende almuen fra Aukra og Bu prestegjeld var innkalt til stevning for at de skille betale Høyem tiende for brugdefiske, såvel som annet fiske for året 1809.
Dom i denne saken falt 24.november 1810, hvor samtlige av de innstevnede ble fritatt for tiltak.

Ti kjendes for Rett: Samtlige indkalte av Akerø og Boe fiskende Almue bør for Citanten Herr Presten Høyems tiltale i denne Sag fri at være.

Det er fortalt at folk godtet seg over dette resultatet. Bak ryggen hans pekte folk langnase.

Høyem ble for dette og andre ting noe bitter, og han har kanskje derfor svartmalt en god del når han skildret folkelynnet på disse kantene:

Folks levemåte kan eg korkje rose eller laste... deira tenkjemåte tildels voldsom og tildels eigennyttig og rovgjerrig... (angående uværsdager) gjer dei høve til oppegging og vonde råd slik at hugen venrt gjenstridig, åtferda overveldande og talen overfusende. I det heile er bøndene her mistenksomme, trur ikkje mykje øvrigheita på ordet, løper vanlegvis frå den eine til hin med sine spørsmål og til sist oftast følgjer si eiga først-fatta meining...

Han antyder også at jo nærmere en kommer kysten, jo mer er tankegangen avvikende fra allmenn tenkemåte. Dette skyldes, tror Høyem, omgang og oppblanding av fremmede folkeslag, og tildels også omgang med brennevin.

.
Etter reformasjonen – på Sunnmøre og Romsdal, presentert av Jakob Straume i boken Kristenliv på Sunnmøre og Romsdal. Eit Festskrift. Sunnmøre og Romsdal Krins av Norsk Luthersk Misjonssamband 1950 (hentet fra http://www.borgerskolen.no/norsk-samtid-norsk-kultur/kirkelige-skiller-i-norge/viktige-kirkelige-forordninger/reformasjonens-innforelse-i-norge/etter-reformasjonen-presentert-av-jakob/):

1799 kom presten Høyem til Aukra. Han var ein sers evnerik mann, glad i gamal historie og sterkt nasjonal. Høyem var ein av dei fremste opplysningsprestane i si tid. Men han skjøna seg lite på lesarane. Når dei sat i kyrkja og såg på han med vonlause augo for di dei ikkje høyrde røysta åt Den gode hyrdingen, så syntest Høyem at det gufsa hjartekulde og trongsyn av lesarane. Høyem nemnde dei frå preikestolen og var korkje mild eller mjuk.

Det var nok ikkje berre på preikestolen han tok seg av lesarane.

Klokkar Torstein Sundsbø fekk han avsett frå læraryrket, men fekk han ikkje avsett som førar for venene. Og no støytte Høyem frå seg både lesarane og mange andre. Han hadde sått eit frø til ei beisk rot, som voks utruleg stor. Striden mellom kyrkja og venene breidde seg over Ytre Romsdal og ein Iut av Nordmøre.

Då Torstein Sundsbø hadde vorte avsett av Anders Høyem, rekna lesarane presten for ein fiende av sant kristeleg liv.
No vart det eit hovudspørsmål for lesarane. Er det rett å taka mot nattverden av ugudelege og fariseiske prestar og høyra på preika deira?

Desse spørsmåla breidde seg og til grannesoknene. Men noko dissentarsamfunn vart det ikkje.

Venene let prestane døypa borna sine i kyrkja. Men elles gjekk dei sjeldan der.

Men striden truga med å gjera venene kjøtlege med di dei greip til uåndelege våpen.

Heitast vart striden 1817. På eit møte i Fræna sa ein av leiarane at presten Stenbruck var vantruande, Høyem i Aukra ein kranglefant. Prost Angell i Kvernes ein mammonstræl. Kapellan Hans Grøn i Kornstad ov-etar, og Hans Mod/felt i Bud ov-drikkar. Desse karane hadde sete saman hjå Kaifas og lagt råd om korleis dei skulle fanga Herren med list.

Dette vart for stridt. Lesar-flokken skilde seg i to. Dei lovlydige haugianarane prøvde å jamne ut striden. Men han varde heilt til det kom ein prest til Aukra som for alvor var komen ned for Herrens åsyn.

.
Andreas I. Høyem, som var en velholden mann da han kom til Aukra, mistet det meste av det han eide i et pengekrakk ca. 1801. Resten satte sønnen Jens senere over styr.
Andreas og fru Dorthea hadde ikke råd til å la noen av barna sine studere, men de greide å skjule fattigdommen og viste seg standmessig når prest og biskop besøkte dem.

En liten historie:

En dag hørte presten det tuska inne på låven, og gikk for å se hva det var. Der sto en av husmennene hans og fikla med den tyngste og beste kornsekken. Mannen truet presten og sa:
Korratt prest! Hjelper du meg ikkje sekken på, so slær eg deg i hel!
Høyem tok sekken på ryggen. Da han hadde båret den ut, så mannen presten kvast i øynene og sa:
Korratt prest! Når du sjølv lettar børa på tjuven, kan du ikkje krevja han straffa.
Nei, presten meldte ikke tyven, han hjalp tyven å få en mye bedre plass en mil fra prestegården, på det vilkår at han ikke skulle stjele mer. Kornet trengte han da, mente presten. Og det hendte det at mannen, han sluttet å stjele.

.
Andreas I. Høyem var, som sin far, middels høy og sterk. I de siste år hadde han svær prestemage. Han var en dugende, men myndig prest, virksom i både tale og skrift.

I 1820 fikk han slag og var etter det svak. Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.

Sin siste konfirmasjon holdt han 3.november 1822, den eneste gudstjenesten han greidde den høsten. Siden var han ikke i kirken.

Den 26.mars 1823 fikk han avskjed i nåde med 300 speciedaler i pensjon, men da brevet nådde frem til Aukra, lå han allerede på likstrå.

.
Søndag den 1.juni 1947 ble det under en festgudstjeneste avslørt en bauta over sokneprest Andreas Isaksen Høyem på hans grav på Aukra kirkegård.

Samtidig ble det holdt et slektsstevne for alle hans etterkommere.
Ansvarlig for slektsgranskningen og en av arrangørene var en av datteren Ingeborg Elen Maries etterkommere, Arne M. Magerøy.

Eldste gjenlevende etterkommer den gang var Klara Lorentzen, født Hugaas.

Residence:
I folketellingen i 1801 ble det på Præstegaarden på Agerøe i Romsdal telt følgende personer:

Andreas Høyem, Huusbonde og Sognepræst, 39 år.
Knerke Dorthea Schive, Hans kone, 27 år.

Jens Schive, Deres børn, 4 år.
Ingeborg Elen Maria, Deres børn, 5 år.
Sophia Cathrina, Deres børn, 3 år.
Abelona Johanna, Deres børn, 2 år.

Tjenestefolkene var mange:

Halvor Jacobsen, Endre Hansen, Ingebrigt Danielsen, Ole Larsen, Ole Erlingsen, Maren Jonsdatter, Berit Povelsdatter, Elen Nielsdatter, MariaKnudsdatter, Lava Olsdatter.

Om 19 år gamle Birgitta Cathrina Møller står det at hun er værende i huuset af charite. Hun er sygelig og har andfald af apolexie.

Enken etter forrige presten og magistrat Andreas Bredal Wessel, står også nevnt:

Dorothea Tostrup, 74 år gammel huusbindinde.
Hennes datter, den 48 år gamle ugifte Helena Friderika Wessel bor der også.

Det er også nevnt flere husmannsfolk under prestegården.

Det var flere hus på prestegården, blant annet i 1726 var det 34 store og små hus der. Noe av forklaringa til de mange husene, finner vi i at her var både prost, prest og kapellan, tildels med slektninger. Eksempelvis i 1762 var det i tillegg 10 tjenestefolk og 1 bygdeskolelærer på gården.

Buskap i 1802:

4 hester, 30 storfe, 40 småfe.

Utsed og avling 1802:

Sår 1,5 tønne bygg, 14-16 tønner havre.
Avler 18-24 tønner bygg og 90-110 tønner havre.

.
I folketellingen 30.april 1815 var det stor familie på prestegården:

Presten Andreas Høyem (54 år) og fru Karen Dorthea Schive (41 år) med 11 barn:

Ingeborg Elen Maria, 19 år.
Sophia Cathrina, 16 år.
Abelone Johanna, 15 år.
Dorothea, 13 år.
Isaak, 12 år.
Ane Fredrica Klingenberg, 10 år.
Andreas, 9 år.
Jonas Vilman, 8 år.
Lisabet Maria Klinge, 5 år.
Magnus, 1 år.

Dertil 4 drenger (tidligere 5) og 5 tauser.

Barna spiste oftest sammen med tjenestefolket på kjøkkenet, og lettkorns-grauten var ikke noe å - bauske - av.
Berre agninj, sa noen. Men til det svarte drengen Gards-Ola: Du kanj takke te du æt musalort'n e utijpella.

I tillegg kom det stadig husmannsfolk og fattigstakkarer inn på prestekontoret og klaget og bar seg. Av Høyem fikk de korn og poteter når de kom ut - frå kontora mæ einj lapp.

Illness:
I 1820 fikk Andreas slag og var etter det svak.
Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.

Died:
Videnskabsmanden, præst til Aggerøe Andreas Isaksen Høyem døde, efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug, i Akerø prestegjeld den 1.april 1823, 61 1/2 år gammel.

Fra dødsfaldsmeldingen i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 11.april 1823:

Dødsfald.

Efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom behagede det Alherren sidstleden 1ste April, i en Alder af 61 1/2 Aar, naadefuld at ende de langvarige Lidelser, hvilke den retskafne Ægtefælle, Videnskabsmanden Præst til Aggerøe Andreas Høyem saa længe udstod. Hans efterladte bedrøvede Enke og 11 Børn, hvoraf 9 uforsørgede, have i ham tabt sin Ven, Velgjører og kjærlige Forsørger. Sorrigfulde væde vi den Ædles Gravhøi med billige Taarer!! - og taknemmelig velsigne vi hans kjære Minde!!!

Aggerøens Præstegaard, den 6te April 1823.

Karen Dorthea Høyem, født Schive.

Buried:
Sønnene Isak, Andreas og og to av drengene gravde grava i storm, fykende nordvest og slufs.
Dagen etter ble soknepresten Andreas I. Høyem gravlagt i ennå værre vær, uten prest og taler. Bare et gravvers ble sunget.

Anders married Knerche Dorthea (Knerke Dorothea) Jensdatter Schive, "Høyem" on 15 Mar 1795 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Knerche (daughter of Jens Reinholtsen Schive and Sofie Catharina Jacobsdatter Matheson, "Schive" / "Tandberg") was born on 02 May 1775 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 May 1775 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 May 1830 in Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 04 Jun 1830 in Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1817, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Gjestgiveriet i Riddersalen, landhandleri.

Notes:

Occupation:
Jacob var mye borte i forretninger, så Ingeborg måtte stå for mye av driften på gjestgiveriet i Riddersalen samtidig med landhandelen.

I 1825 kom fallitten,og de sto tilslutt bare igjen med gjestgiveriet.

Died:
Død 63 år gammel.

Ingeborg married Jacob Pedersen Bae in 1817 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Jacob was born in 1777 in Honningsøy, Bremsnes, Averøy, Møre og Romsdal, Norge; died on 16 Mar 1839 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Ingeborg married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 18 Apr 1810, Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Skomagernæs.
• Education: Bef 1819, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Styrmannseksamen.
• Occupation: 1819; Styrmann.
• Residence: 1820, Gossen, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Sæter, bnr. 1 og 4.
• Residence: Bef 1832, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Attestert utflyttet fra Aukra 25.juli til Bergen.
• Occupation: Bef 1835, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Matros.
• Residence: Bef 1849, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Registrert utflyttet 9.oktober 1849.

Notes:

Residence:
I boka - Slekten Gude i Norge - står det at Jens Scive Høyem kjøpte gården Skomagernæs i Romsdal av Georg Friderich Gude for 300 riksdaler.
Gude hadde kjøpt gården 29.august 1809, og samme dag ble Gudes panteobligasjon til prest og Jens' far Andreas Høyem på 200 riksdaler tinglyst.

Education:
Jens dro tidlig til sjøs og tok bl.a. styrmannseksamen i Trondheim.

Residence:
Brødrene Hans og Mickel Teslien solgte brukene sine 27.november 1819 til Jens Schive Høyem.
Hans' part ble betalt med 200 speciedaler. Med på kjøpet skulle følge 1/12 part i en søkkenot og 1/3 part i en trerøing.
Mickel fikk 250 speciedaler, og her fulgte 1/12 part i en søkkenot, 1/3 part i en trerøing og en hestegreie og 2 sleder.
Tilsammen eide nå Jens 2 våg 2 pund 6 mrk., dvs bruksnummer 1 (Sæterhaugen) og 4 (Nerigarden).

Jens lånte blant annet 200 speciedaler av faren for å få gjennomført kjøpet.

Jens var stadig i pengeknipe og lånte penger av mange. Følgelig gikk han konkurs den 11.juni 1827. Fallittboet ble gjort opp 20.august 1829.

Bruket Sæterhaugen ble solgt på auksjon i 1832 til Ingebrigt Beøy fra Fræna for 131 speciedaler.

Bruket Nerigarden ble solgt på auksjon i 1832 til broren Andreas Høyem for 110 speciedaler 2 ort 14 skilling. Andreas bodde i Bud, og solgte samme året bruket videre til Ole Olsen Hjertvik for 200 speciedaler.

I 1835 reiste Jens og kona Ingeborg med barna til Bergen.

Residence:
Utflyttet til Bergen:

Jens Høyem, 38 år.
Ingeborg, 48 år.
Ane Birgitte, 13 år.
Andrea Zacharine, 11 år.
Peder Andreas, 9 år.

Residence:
Flyttet til Bergen hvor her tilforn i 18 Aar senere 2 Aar i Molde.

Jens Sivertsen Høyem. Forhenværende Sjømand.

Ingeborg f.Mahle. Hustru.

Died:
Ifølge Arnt Magerøy fortalte M.Hukkelberg at Jens Sæter omkom på en meldratur til Hol i Fræna sammen med Hallvard Kjørsvik, men har ikke funnet dødsfallet nevnt i kirkeboka.

Jens married Ingeborg Kristine Mahle, "Høyem" on 05 Mar 1821 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Ingeborg was born in 1798 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 2 May 1865 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 8 May 1865 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Beskrivelse av Sophie.
• Occupation: Aft 24 May 1830, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Jobbet hos Lorck.

Notes:

Anecdote:
Sophie var stor, kraftig og arbeidsfør, men allikevel stille og sjenert. Hun brukte aldri for mange ord.

Sophie married Anders Knudsen Beø on 11 Nov 1833. Anders was born on 12 Oct 1800; died on 2 Dec 1844. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Bef 1822, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Beskrivelse av Abelone Johanne.
• Residence: 1865, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Grandtante Abelone Høyem bodde sammen med Karoline Monsen.

Notes:

Anecdote:
Hun var ulik sine søstre, liten, spe og kresen i mat og klær, men andletfager og kåt (vill, vilter).

Tungt arbeid dugde hun ikke til, derfor fikk hun reise hjemmefra til slektninger i Trondheim straks hun var konfirmert.

Det var ventet at hun skulle gå på skole i Trondheim for hun hadde lett for å lære, men brått ble hun borte.
Det ble sagt at hun fulgte en gjøglertropp fra marked til marked Skandinavia rundt, som linedanser.

Etter mange år dukket hun igjen opp i Molde som selskapsdame i finere hus.


Residence:
Abelone var husholderske hos en gammel rik enke i et herskapshus i hovedgaten i Molde. Karoline var tjenestepike samme sted.

På våren 1867 dør enkemadam Maren Regisia Mahle, og både Abelone og Karoline var nå uten arbeid.

Abelone var nå 70 år og pensjonist, og leide seg et rom i byen. Karoline valgte da å reise nordover til Vardø.

Died:
Død ugift Jomfru Abelone Høyem, Datter efter forlengst afdøde Sogneprest Høyem til Agerø.

Other Events and Attributes:

• Residence: 12 Jun 1820, Aukrasanden, Gossa, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Otrøyvik, Aukrasanden 5.
• Residence: 1865, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Enke og almisselem.

Notes:

Birth:
Dorthea Wessel Høyem ble oppkalt etter enken etter den tidligere presten.

Dorthea married Andreas Mathias Andersen Berg on 5 Nov 1821 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Andreas was born in 1791 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; died on 24 Jan 1823 in Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Dorthea married Løkke (Lyche) Arentsen Bøckmann, "Bøgman" on 3 Dec 1826 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Løkke was born on 12 Sep 1799 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 20 Sep 1799 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 21 May 1858 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 26 May 1858 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1818, Aukra, Møre og Romsdal, Norge
• Residence: Bef 16 Sep 1858, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Husmand i Persengjerdet.

Notes:

Christened:
Kirkeboken fra dåpen er revet i, så datoen for dåpen sees ikke.

Ved konfirmasjonen opplyses dåpsdagen å være 1.januar.

Residence:
Isak Høyem var en arbeidstræl.

I 1822 er han bosatt i Bud, ugift.

Da faren døde har han flyttet tilbake til Aukra, men i 1848 står han igjen oppført i Bud, for at drive Fiskeri. Født i Agerø, flyttet fra Molde. Da står han nevnt som enkemann.

Han skal ha bygslet Persengjerdet etter at søsteren Ingeborg hadde gått fallitt.

Isak flyttet fra Bud igjen 11.april 1853 til Xsund eller Hammerfest, men han døde 16.september 1858 i Bud i Romsdal som Husmand i Persengjerdet.

Han hadde trolig ingen barn, i alle fall ingen som vokste opp.

Isak married Kristine Elisabeth Blix on 22 Sep 1825 in Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. Kristine was born about 1783; died before 1848. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1818, Aukra, Møre og Romsdal, Norge
• Residence: Abt 10 Oct 1831, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
De ugifte søstrene Anne Fredrikke og Elisabeth dro til Bergen i 1831, blir det sagt.
Men, Elisabeth giftet seg i 1829 og meldte flytting til Bergen sammen med sin mann i 1830.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1821, Aukra, Møre og Romsdal, Norge
• Occupation: Bef 1825, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Kontorist.
• Occupation: Aft 1825, Bø, Vesterålen, Nordland, Norge; Drev landhandel og fiskeoppkjøp.
• Occupation: Bef 1832, Tungehaug, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Kjøpmann.

Andreas married Anne Marie Sivertsdatter Sanne, "Høyem" before 1832. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1821, Aukra, Møre og Romsdal, Norge
• Residence: 10 Jul 1822, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Aft 30 Sep 1822, Klæbu seminar, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 21 Mar 1833, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved domsoknets almueskole.
• Occupation: Aft 21 Mar 1833, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konstituert graver.

Notes:

Christened:
Døpt 8.søndag etter Trefoldighet.

Died:
Døde i St.Svituns gate.

Høyem, Jonas Wilmann - skolelærer og kst.graver ved Domkirken. Død Trondheim 26.11.1838, 31 1/2 år gml.
Gift 5 3/4 år med gjenlevende Jentine Cathrine (f.Moss) - 2 gjenlevende barn.

Fra dødsannonse i Adresseavisa den 30.november 1838:

Dødsfald.

Med den dybeste Vemodighed bekjendtgjøres for fraværende Familie og Venner, at det behagede det alvise Forsyn, efter 1 Maaneds Sygeleie, ved en rolig Død at henkalde til et bedre Liv min inderlig elskede, gode og retskafne Mand Jonas Wilmann Høyem, Skolelærer og constitueret Graver til Domkirken, om Morgenen den 26de d.M., i en Alder af 31 1/2 Aar.
I 5 3/4 Aar levede vi et lykkeligt Ægteskab, I hvilken Tid Gud skjenkte os 2 Børn, der endnu ere altfor unge til at skjønne Tabet af en kjer Fader og tro Forsørger.
Gud den Forbarmende styrke mig at bære den bittre, tunge Skjæbne i min sygelige Stilling, og at jeg i alle Livets Sorger maa nedbede mig hans Trøst, der ene formaaer at lindre mine Qvaler.

Trondhjem, den 29de Novbr. 1838.

Jentine Cathrine sal. Høyem, født Moss.


Buried:
Paa Mandag, den 3de Decbr... graver og skolelærer Jonas Wilmann Høyem, død 26 Novmbr af Me...feber 31 1/2 Aar gl.

Jonas married Jentine Cathrine Moss, "Høyem" on 21 Mar 1833 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Jentine (daughter of Christopher Christophersen Moss and Hedevig Susanna Amalia Fosling, "Moss") was born on 18 Aug 1812 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 17 Sep 1812 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 07 Jun 1844 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 12 Jun 1844 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 9 Oct 1825, Aukra, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Birth:
1810?

Elisabeth married Steen Johansen Tvetene on 19 Jun 1829 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Steen was born before 27 Sep 1801 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 27 Sep 1801 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1842, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skibsfører / Jægtskipper på Grethe Birgithe.
• Event-Misc: 10 Apr 1843, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Auksjon avholdes etter rekvisisjon far skipper Magnus Høyem.
• Event-Misc: 4 May 1844, Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Magnus Høyems andel i jakten Grethe Bergitte på auksjon.
• Event-Misc: 25 Jul 1844, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Krav til Magnus Høyem rettes fra garver Berg i avisen.
• Event-Misc: 30 May 1846, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Krav til Magnus Høyem rettes fra H.Nielsen.
• Event-Misc: 4 Apr 1848, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Salg av bygg hos Magnus Høyem avertert i avisen.
• Event-Misc: 5 May 1853, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Magnus Høyem averterer at han tar imot fraktgods til hovedstaden.
• Event-Misc: 28 Jun 1853, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Magnus Høyem i konflikt med H.P.Frøseth.
• Event-Misc: 23 May 1856, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Auksjon holdt etter rekvisisjon fra Magnus Høyem.
• Event-Misc: 24 Mar 1860, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Magnus Høyem utlyser i avisen om dusør for opplysninger om hvem som har spredt onde rykter om Pernille Olsdatter hagen.

Notes:

Occupation:
Fra Tromsø-Tidende, søndag 17.juli 1842:

Indfarede Skibe.

Den 7de:
M.Høyem, af og fra Trondhjem, Jægten Grethe Birgithe, m. indnlst. og frigj. Varer.

Fra Tromsø-Tidende, søndag 31.juli 1842:

Udfarede Skibe.

Den 22de:
M.Høyem af Trondhjem, Jægten Grethe Birgithe, t. Bergen med Fisk og Tran.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, lørdag 25.mars, tirsdag 28.mars og lørdag 8.april 1843:

Auctioner.

Mandagen den 10de April dette Aar, Kl.10 Formiddag, bliver, efter Reqvisition fra Skipper Magnus Høyem som Erecutionshaver, Auction afholdt hos Bagermester Franck i Taraldsgaardsveiten over endeel hos denne udereqverede Løsøre-Effecter. Conditionerne erfares ved Auctionen, hvortil Lysthavende indbydes.

Trondhjem, den 24de Marts 1843.
S.R.Kielland.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 23.april og lørdag 27.april 1844:


Løverdagen den 4de Mai d.A., Kl.11 Formiddag, bliver ifølge Reqvisition fra Stiftdoverretsprocurator Wahl som befuldmægtiget for Magnus Høyem, Auction afholdt paa Børsen her i Byen over bemeldte M.Høyems eiende halvdeel i Jagten Grethe Bergitte med staaende og løbende Takkelage. Conditionerne erfares ved Auctionen, hvortil Lysthavende indbydes.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, torsdag 25.juli 1844:

Hvis ikke Jægtskipper Magnus Høyem indløser de hos mig pantsatte Ting inden 14 Dage fra dettes sidste Bekjendtgjørelses-Dato, sælges Samme ved offentlig Auction.

Trondhjem, den 24de Juli 1844.
D.Berg, Garver.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, lørdag 30.mai 1846:

Hvis ikke Jægtskipper Magnus Høyem inden 14 Dage fra Dato indløser de af Undertegnede hos ham udereqverede Sager, blive Samme solgte ved førstafholdende Løsøre-Auction.

H.Nielsen.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 4.april 1848:

Byg.

Et lidet Partie udmærket godt Byg er til Salg ved hendvendelse til Magnus Høyem.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, torsdag 5.mai 1853:

Skibsleilighed.

Til Christiania modtages Fragtgods i næste Uge. Magnus Høyem i Graagaarden anviser.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 28.juni 1853:

Paa Grund af H.P.Frøseths ligesaa løgnagtige som lumpne Opsats om mig i Adresseavisen tjener, at Sag er anlagt mod Nævnte, og at samme tilstækkelig ved Vidner skal blive oplyst om Frøseth er Skurk eller om hans slette Hukommelse har ledet ham paa Vildstie.

Magnus Høyem.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 22.april, torsdag 24.april og torsdag 22.mai 1856:

Fredagen den 23de Mai førstkommende, Kl.11 Formiddag, bliver efter Reqvisition fra M.Høyem som Dom- og Erecutionshaver, Auction afholdt i og over Halvor Nielsens Husebygninger i Forstaden Ihlen. Det bemærkes, at den nye Bygning er opført i dette Aars Vinter. Creditorerne og Panthaverne i de gamle Bygninger varsles herved om ved Auctionen at iagttage sit Tarv. Conditionerne erfares ved Auctionen, hvortil Lievhavere indbydes.

Throndhjem, den 21de April 1856.
Henn. Brichmann.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, lørdag 24.mars 1860:

Den eller dem, der kan oplyse hvilket Menneske som har opfundet og udspredt ufordeelagtige Rygter paa Pigen Pernille Olsdatter Hagen, udloves en Douceur af 2 til 5 Spd. ved hendvendelse til

Magnus Høyem.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Magnus married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Blant fadderne nevnes onkel styrmann Jens Høyem og tante jomfru Dorothea Høyem, samt mormor Madame Høyem.

Ane married Hans Hansen Rødahl on 22 Jul 1847 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge. Hans was born in 1819 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 24 Jan 1869 in Storholmen, Hustad, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 1 Feb 1869 in Hustad, Fræna, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 28 Jun 1852, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 06 Apr 1856, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Probate: 29 Jun 1859, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Probate:
Ved skifte etter mora, fikk Julie Mathilde 98 speciedaler 4 ort 20 skilling. Broren Odin fikk det dobbelte.

Da bodde de i St.Jørgensveiten under Domsoknet.

Died:
Dødsårsak var tæring.

Erika married Peter Christian Nielsen on 11 Dec 1853 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Peter was born in 1832; died on 15 Apr 1862. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1847, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Residence:
Koba var sammen med moren på Torhaug til 1847. Deretter tjente hun hos søsteren sin på Storholmen til 1865.

Etter det tjente hun hos svogeren Arne I. Stavik. De drev en tid handel på Hustad, men det gikk ikke bra.
Hun var for godhjertet, måtte slutte og døde i fattigdom i Bud.

Notes:

Died:
Døde i barselseng.

Hanna married Arne Ingebrigtsen Solem, "Stavik" on 15 May 1853 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Arne was born on 03 Mar 1826 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 19 Mar 1826 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 06 Jan 1904 in Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 14 Jan 1904 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde på Riddersalen av tæring.

Margrete married Ole Andersen Eikrem, "Bergsgjerdet" on 13 Apr 1857 in Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. Ole was born on 10 Aug 1829 in Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 19 Nov 1829 in Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge; died on 29 Dec 1896 in Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 5 Jan 1897 in Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1865, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; Tjenesteytende, ugift, hos Jens Chr. Fr. Schaaning i Øwre Gade 85.

Petrine married Svend Vold Røst on 12 Sep 1867 in Frei, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge. Svend was born on 12 Aug 1834 in Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 31 May 1835 in Frei, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; died before 1885. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Faddere:
Jacob Peerson Bae og fru Ingeborg, Isak Høyem fra Bud og Olava Dublin fra Molde.

Ane married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Faddere:
Handelsmann Peerson, Ole G.Tornes, Dorthea Berg f.Høyem, Sara Paust fra Bjørnsund og Anne Fredrikke Klingenberg Høyem.

Andrea married Petter Johan Johnsen on 26 Dec 1853 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Petter was born about 1829 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 6 Jun 1903 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 12 Jun 1903 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde av ormefeber.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1865, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Ugift tjenestepike.
• Residence: 1 Feb 1888, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Borgerskap, handel.
• Residence: 1910, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Øvregate lille 38. Lem i fattigasyl, fattigunderstøttet. Ugift.

Notes:

Residence:
Fra Norsk Kundgjørelsestidende mandag 9.mars 1891:

Bergen den 27 Februar 1891.

Undertegnede Isakine Mathea Høyem driver Kommisionsforretning i Bergen under Firma I.M. Høyem.
Jeg bor i Foswinckels Gade No.49.
Firmaets Prukura har Hr. Andreas Høyem, Bolig Nedre Smørsalmending No.9.
Han tegner:

p.p. I.M.Høyem
Andr. Høyem.

I.M. Høyem.
Anmeldt for Bergens Magistrat og indført i Handelsregistret 27 Februar 1891.
H. Lund.
-
C.O. Christensen.

Died:
Død fhv.tjenestepike ug. Det.Kom pleiehjem.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 2 Dec 1844, Elnesvågen, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Gjetergutt og dreng på Haukåsfeten.
• Confirmation: 15 Oct 1848, Fræna, Møre og Romsdal, Norge
• Residence: Bef 1891, Sandhaug, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Bonde.

Notes:

Residence:
Familien på Sandhaug under folketellingen i 1891:

Andreas Andersen, født 1834 i Fræna, og hustru Mali Ellingsdatter, født 1848 i Fræna.

Deres ugifte barn (alle født i Fræna):

Andreas Andreasen, født 1869.

Elesine Andreasdatter, født 1877.

Johan Edvard Andreasen, født 1884.


Familien på Sandhauggjerdet under folketellingen i 1900:

Pladsbruher med jord Andreas Andersen, født 1833 i Fræna, og hustru Mali Elingsdatter, født 1847 i Fræna.

Deres barn:

Elesine, født 1877 i Fræna.

Johan, født 1884 i Fræna. Fisker.


Familien på Sandhauggjerdet under folketellingen i 1910:

Bykselmand Andreas Sandhaug, født 27.juni 1834 i Frænen, og bykselkone Mali Elingsdatter, født 21.juni 1848 i Frænen.

Deres sønn:

Anders, født 25.januar 1869 i Frænen. Enkemann, jordbrug og fisker.

Hans barn:

Andreas, født 9.juni 1901 i Frænen.

Mali Elise, født 5.juni 1903 i Frænen.


Familien på Sandhauggjerdet under folketellingen i 1920:

Enkemann Anders Andriasen Sandhaug, født 25.januar 1869 i Fræna. Arbeider paa Guanomøller for dagløn.

Enke Malie Elingsen Sandhaug, født 21.juni 1848 i Fræna. Husmor for søn.

Andrias Andersen Sandhaug, født 15.juni 1901 i Fræna. Ugift matros paa udenskjærsgående skib.

Mally Andersen Sandhaug, født 5.juni 1903 i Fræna. Ugift, husarbeide hjemme uten kontant løn.

Andreas married Mali Ellingsdatter Haukåsfeten, "Sandhaug" on 25 Oct 1868 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge. Mali was born on 20 Jun 1848 in Elnesvågen, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 13 Aug 1848 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died in 1935 in Sandhaug, Fræna, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 12 Sep 1852, Fræna, Møre og Romsdal, Norge

Kirstine married Jon Olsen Sandhaug on 03 Nov 1864. Jon was born on 22 Mar 1831; died in Sandhaug, Fræna, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1854, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Bagersvend.
• Residence: 1854, Molde, Møre og Romsdal, Norge
• Occupation: 1856, Molde, Møre og Romsdal, Norge
• Occupation: Aft 1856, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Fisker.
• Occupation: 1865, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Flydtmand.
• Residence: 1865, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Vestre Schultzhagen.
• Occupation: Bef 1869, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Fløtmand.

Notes:

Christened:
Pastor J. Vedeger Sandvik, som vikarierte for morfaren Andreas I. Høyem (som lå dødssyk), både døpte lille Andreas og sto fadder for han.
Ellers var Jacob Peerson Bae, kona til morbror Jens, Ingeborg Kristine, farbroren Lars Ludvik Andersen Berg og hustruen Lise (som bar lille Andreas) faddere.

Stadfestet i kirken 15.februar 1823.

Residence:
Andreas, nevnt som bagersvend i flyttemeldinga, og Kristine flyttet fra Bud til Molde for at nære sig ved Arbeide.

Occupation:
Andreas drev torskefiske i Bud, og solgte både fisk og torskehau senere på kaia i Molde.

Det var noko myndigt og storkarsaktigt ved han, so moldetyrken aldri turde drive ap med han. Stor og sterk var han og, med ei ryggtavle so brei at eg aldri gløymer det, sa en som mintes Andreas godt, ifølge Arnt M. Magerøy.

Andreas married Kristine Kristoffersdatter Sekkeseter, "Berg"/"Dam" on 27 Dec 1853 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge. Kristine was born in 1831 in Veøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde av tæring/tuberkulose.

Karen married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 24 Oct 1847, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge
• Occupation: Bef 1861, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; Kjøpmann og tysk visekonsul.
• Residence: Bef 1861, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge
• Occupation: 1875, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Agent.
• Residence: 1875, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge
• Occupation: Bef 1885, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Skibsmægler Agent.
• Residence: Bef 1885, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Store Markevei 20 (rodeadresse 12-68), 2.etasje.
• Residence: 1891, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Smørsalmending 9.
• Residence: 1900, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Muralmending, vestre 11 & 13.

Notes:

Christened:
Blant fadderne er nevnt tante Sophie Cathrine Høyem.

Confirmation:
Ved konfirmasjonen var Andreas den eneste av konfirmantene som fikk karakteren Udmerket i Kundskab, udmerket i Forhold.

Occupation:
Kilde:
Romsdal Sogelag Årsskrift 1999.

Residence:
Familien i Bergen 1875:

Andreas Severin Høyem, Husfader og Agent.
Kone Dorthea Magdalene Høyem, f.1840 i Molde.
Datter Dorthea Magdalene Høyem, f.1862 i Aalesund.

Residence:
Store Markevei 20 (rodeadresse 12-68), 2.etasje:

Andreas Høyen (m) født 1834 i Molde By. Skibsmægler Agent. Dorothea Høyen (k) født 1842 i Molde Frue. Hustru.
Dorothea Høyen (k) født 1862 i Aalesund. Frøken med Ophold hos ovennevnte.

Residence:
Under registreringen i 1891 er familien i Bergen:

Skipsmægler Andreas Severin Høyem og hustru Dorothea Magdalene Høyem, samt deres ugifte datter Dorothea Magdalene Høyem.

Residence:
Under folketellingen i 1900 er familien i Bergen:

Skipsmægler Andreas Severin Høyem og hustru Dorothea Magdalene Høyem, samt deres ugifte datter Dorothea Magdalene Høyem.
De har også en tjenestepike hos seg.

Andreas married Dorthea Magdalena With, "Høyem" on 12 Jul 1861 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge. Dorthea was born on 20 Oct 1841 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 24 Dec 1841 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 5 Aug 1935 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 9 Aug 1935 in Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1855, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Diakonisseskole.
• Occupation: Aft 1855, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Husjomfru.
• Event-Misc: 14 Sep 1884, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sønnesønnen Petter Marius Hugaas.
• Event-Misc: 25 May 1902, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin datterdatter Clara Amalie Olsen.
• Event-Misc: 1909; Knærke Amalie, enke efter fhv. lærer i Strinden Peder Arntsen Hugaas. Pensionens beløp kr.250,-.

Notes:

Birth:
Født i Kongens gate.

Occupation:
Det er blitt fortalt at Knerche Amalie en tid var husjomfru hos godseier Tonning Ovesen på Leren.

Died:
Død på Verket av lungebetennelse.

Knerche married Peder Arntzen Hugaas on 16 Dec 1859 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Peder (son of Arnt Ingebrigtsen Hugås, "Hugaas" and Marit Erichsdatter Solberg, "Hugås") was born on 02 Dec 1833 in Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 26 Dec 1833 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 17 Mar 1908 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 23 Mar 1908 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 03 Oct 1852, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Aft 1853, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Husjomfru.
• Event-Misc: 3 Jun 1860, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for søsterens sønn Johan Arnt Pedersen Hugaas.
• Occupation: 1875, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; Ugift husjomfru hos familien Monrad på Eckle i Verdal.
• Emigration: 1882, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Reisemål Minneapolis, Minnesota.
• Event-Misc: 30 juni 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Reisende med Nordbanerne nordover 25de-26de Juli.
• Anecdote: Bef 1910; En liten spøkelseshistorie....
• Occupation: 1910, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Ugift tjenestepike hos Susanne Faye i Rosenbergsgate 16.
• Residence: Bef 1912, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Melbo aldershjem.
• Event-Misc: 27 Jan 1912, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til sin niese Klara Lorentzen 27.januar 1912.
• Event-Misc: 5 Dec 1919, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til Karl og Klara Lorentzen, datert Ekeren 5.desember 1919.
• Event-Misc: 2 May 1921, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til niesen Klara Lorentzen, skrevet Ekeren 2.mai 1921.
• Anecdote: 4 Jul 1921, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ingeleiv skriver til sin mor på Foynland, Nøtterøy.

Notes:

Occupation:
Hedevig var husjomfru hos kjøpmann Zahl på Kjerringøy i 16 år, og hos kjøpmann Fredriksen i Melbo i 12 år.

Emigration:
Om dette er rette Hedevig Høyem, så utvandret hun til Amerika med dampskipet Hero, med reisemål Minneapolis i Minnesota. Billetten står at er betalt i Amerika. Hun står registrert som 40 år gammel ugift arbeiderske med bosted i Trondheim.

Event-Misc:
Hedevig Høyem fra Chicago står som reisende med Nordbanerne nordover i tidsrommet 25de til 26de Juli 1883. I Schulruds Jernbanehotel i Tønset er hun registrert i Morgenbladet 30.juni 1883.

Anecdote:
Ruth Lorentzen (gift Zinow/Skøien) fortalte om sin tante Hedevig at hun hadde det med å stå opp og gå rundt om nettene for å kikke etter om alle sov, og da tok hun rundturen om barna også. En gang hadde Ruths bror, Ragnar, ligget og lest spøkelseshistorier på sengen før han la seg til for å sove. Han våknet på natten av en lyd i rommet, og så et langt rekkel i hvitt fra topp til tå stå ved sengeenden sin. Han ble skremt og tok boken fra nattbordet sitt og hev rett i hode på reklet. Og reklet, eller Hedevig, vræla og Far (Oskar Lorentzen) kom springende til for å se hva som skapte det forferdelige bråket i huset midt på natten. Da han så Hedevig, og skjønte hva som hadde skjedd, så holdt han på å le seg skakk.

Residence:
Fordi Hedevig hadde opparbeidet plass på gamlehjem på Melbo, måtte hun flytte dit sine siste levedager.

Avskjeden fra niesen Klara og mannen Oskar Lorentzen var tårefyllt og trist, husket Klaras datter Ruth. De hadde fulgt henne til jernbanestasjonen, og tok farvel med Hedevig der.

Event-Misc:
Kjære Clara
To dage før jeg fik dit Brev fik jeg Brev fra Caroline Wahl herom hun fortælte mig at din Moder var død. Det er vel tungt for dig, og mest for dig af alle Søskende, men det var godt at hun fik slippe af, for hun havde vel ingen glæde ... i vente, jeg ønsker at jeg snart fik komme efter, især hvis jeg skol blive her min tid.
Der døde en Mand forleden Aften som har været blind og bevistløs i Aarevis og Konen faldt forleden og brak Been saa hun ligger paa Sygehuset og saa er her et … som Manden er blind og Konen syg saa de ligger bestandig, som her er meget trist at see, men jeg for jo heldigvis Værelse alene og er frisk.
I forige Ugen stod jeg tre dage i Kjælderen og stegte Fladbrød, og det kan ikke de gjøre som er yngre enn mig. Men eller har jeg ikke noget huusarbeide her, saa jeg har for lidet at røre mig med, men hos dig var der jo ikke Mening for mig at blive. Du lad mig længe vente paa Smag af Grisen som jeg glædet mig til, men du havde vel nok at gjøre til Juul, naar Kirsten fik Barn igjen og kanske du tog Petra op.
Du maa hilse Kirsten og Eide og gratulere med datteren, saa maa du hilse Carl og vær allesammen hilset fra Hedevig.

Event-Misc:
Kjære Karl
Nu maa jeg henvende mig til dig, om du er saa at du lader høre fra dig. Jeg har skrevet to Brevkort til din Moder uden svar, saa jeg ved ikke hva jeg skal tænke. Jeg vet jo at Sverre med Famile er hjemme og Aasta og da har hun vel god hjælp. De gikk fort med Ingeleif Giftermaal, men jeg ved ikke hva jeg skal tænke derom. Hvis din Moder er hjemme og er frisk, ... du vil bede hende naar hun reiser til Byen og gaa ind paa ... Kontor og spørge Frøken Dahl om hun har sendt en Pakke til mig. Jeg fik en Pakke i Posten som blev liggende saa længe at her kom Bud om at hente den, og da jeg fikk see paa Føljeseddel var Afsenderens Navn saa utydelig at jeg ikke kunde see hvem det var fra og jeg tænkte det maatte vær Kort i Pakken, men det var der ikke, der var et Kjoletøi og en Pakke Cocolade, og her finder du Prøve af Tøiet, men nu ved ikke jeg hvem det er fra. Jeg tænkte om det var fra Frøkenerne Dahl og dersom det er saa maa din Moder takke for det til jeg faar vide hvem det er fra. Du maa tage Brevet med dig hjem saa maa vel en eller anden svare paa det. Her er godt Veir men her er saa mørkt, meget merkeligt Mørke, men her er saa mørkt i Huuset, ikke elektrisk Lys og sparsomt med Lamper. Jeg vantrives saa at hvis jeg er dømt til at blive her, bliver jeg vist Sindsyg, og derfor for vel ikke din Fader nogen om Samvittighed. Du skal tro det var fælt at komme hid, jeg blev næsten ikke modtaget. Jeg faar antagelig ikke Brev fra din Moder i dag heller og saaledes har jeg Brevet færdigt til Posten kommer. Hils din Kone og Børn og vær allesammen hilset fra Hedevig Høyem.

Kjære Karl Da Posten kom saa sent i dag, var dit Brev skrevet men ... modtog jeg din Moders Brev, men da her er saa mørkt fik jeg ikke saa meget du af det nu
Stakkels Clara hun har været syg, og ...
Jeg tænker paa din Mand, jeg er næsten færdig til at skrive til dem og bede dem om Tilgivelse hvis jeg har feilet med dem.

Kjære Clara Jeg kan ikke sige dig saa jeg vantrives her og hva dem er overgaaet mig kan jeg ikke sige dig her, jeg ønsker bare at jeg endnu engang maa faa tale med dig. Stakkels Ruth hun var saa rørt da jeg gikk i Toget, og du kan tro der rørte sig meget i mig, og det var ikke greit for mig at komme hid, jeg blev næsten ikke modtag.
Hedevig.

Event-Misc:
Kjære Clara
For Tidsfordriv kan jeg nu begynde at skrive til dig, men det bliver vel ikke meget interesant for jeg har lidet at skrive om. Du siger der tegner til Sommer for dere, men her er det fuld Vinter endnu, men det gaar fort naa det begynder. Ja her er lyse Nætter, men jeg holder mig paa Værelset endnu.
Du siger Kirsten har faaet en Søn, du maa hilse hende og ønske hende god Lykke men du siger ikke noget om Finn, han har vel begyndt paa Skole.
Du siger du har ... i Vinter og det er Tilfældet med mig og ..., det var Aarsagen til at jeg faldt.
Det er vel en tid siden jeg begynte paa dette Brev, men her har ikke indtruffet nog Nyt før igaar fik jeg en god Sending Brød fra Ingelev og det er deiligt Brød, det smager godt for jeg har det trist jeg holder endnu til paa mit Værelse, for jeg blev lidt daarlig i en ... Faldet ... jeg har ikke gaaet ned Trappen endnu, men jeg maa hjælpe mig meget selv for Pleiersken har mange at passe, her har end og saa været Pige som har faaet Barn og Pleiersken maatte passe hende da hun hører til Belægget.
Der var intet Brev fra Ingelev i gaar jeg skal faa Brev senere bare en liden lap i Pakken som jeg saa var hastværk.
I gaar første Mai var her noksaa godt Veir og bar Mark, men som jeg fant her og skulle skrive til dig om det gode Veir og som jeg skulle see du at Vinduet var her oversnet paa Gaarden, men i dag har her været god Sol for Sneen er borte igjen. Nu faar jeg vel slutte med mit Brev.
Hilsen til alle Hedevig.

Anecdote:
Kjære Mor.

Jeg maa nu skrive til dig og takke for brev og penger. Kjære mama du kan ikke tro vor glad jeg blev naar jeg fik brevet og fandt pengene. Jeg fik dem 2den markedsdag om morgenen, din drøm mor er sand, for i den sidste tid har jeg været forfærdelig modløs. Jeg eide ikke et øre den morgenen jeg fik penge, saa du kan tænke dig hvor glad jeg blev.
Jeg har skrevet til Tante Hedvik, og jeg sagde at hun fik komme til mig ivinter. Jeg synes det er saa fryktelig at tænke paa at hun skal være saa forladt og bare vente paa at faa dø. Jeg fik brev fra hende den 22 Juni. Halfdan er selfølgelig imot dette men han har jeg saa liten hygge av allikevel, saa om han er sint gjør ingen ting. Jeg lægger tantes brev indi dette. Du mor maa skrive, og give mig et lite raad andgaaende dette med tante. Jeg synes ikke at jeg kan skrive, og sige t hun ikke skal komme. For det vil gjøre hende ondt. Nu har vi da det værelse staaende til ingen nytte. Og den maten ante spiser er saa lite at vi merker det knapt.
Vi holder nu paa at steller os, og skal reise til Kr.sund den 7 August. Haaber du kommer hit i mitten av Juli saa jeg faar snakke med dig.
Ellen er nu blidt lit tykkere siden sidst du var her.
Jeg maa nu vist slutte mit brev for denne gang. Ja mor du skal nu have tusen tak for brev og penger. Du vet mor og gjøre en glad en gang iblandt.

Du hilses paa det kjærligste fra Ingeleiv og Ellen
Du hilses fra Halfdan
Skriv snart

Died:
Døde ugift, og hadde ingen barn.
Står nevnt som forhenværende husjomfru og død som kommunal pensjonst på Ekern gamlehjem. Dødsårsak var åreforkalkning.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 9 Oct 1861, Orkdal kirke, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge

Mathilde married Jens Ingebrigtsen Solhusløkken, "Solhusmyren" on 15 Feb 1872 in Orkdal kirke, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. Jens was born before 14 Nov 1847 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 14 Nov 1847 in Orkdal kirke, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died on 27 Jan 1906 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 4 Feb 1906 in Orkdal kirke, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]