Other Events and Attributes:

• Education: 1656, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved katedralskolen.
• Occupation: Bef 1661, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konrektor ved katedralskolen.
• Occupation: Aft 1661, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: 1668, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1670; Viseprost i Dalernes prosti.
• Occupation: 1671; Prost i Dalernes prosti.

Notes:

Occupation:
Hans utnevnelse til konrektor synes ikke å ha vært etter biskopen, Bredals, ønske. Sluttgrunn i 1661: Forfremmelse: Etter få års virksomhet ved Katedralskolen ble mag. Oluf Mentzsøn tilbudt Melhus sognekall, et av de beste prestekall i stiftet, og resultatet av en som det synes beveget valgstrid ble, at mag. Oluf fikk kallet.

Occupation:
Han var sokneprest i Melhus i 1665, men helt sikkert NÅR han ble sokneprest er ikke funnet, men det må ha vært mellom 1661 og 1665.

I Melhus kirke fandtes en gang et epitafium som angiveligt viser en præstefamilie; en sognepræst og hans to hustruer, 4 sønner (2 verdsligt og 2 geistligt uddannet ? - baseret på deres krave) og 4 døttre hvorav en af døttrene skiller sigud (ikke samme krave som de tre andre - hvad betyder det). Simon Ellefsens personlige vurdering er at epitafiet viser sognepræst i Melhus Oluf Mentzen (o.1636-1693), hans 2 hustruer, Hille Andersdatter (død1676) og Riborg Meyer. 6 børn er kendt: 2 sønner der begge blev sognepræster og 4 døttre hvoraf een giftet sig med en sognepræst.
Det skal i den forbindelse nævnes at Leiv Skjerve har en anden opfattelse af epitafiet:

Gerhard Schønning: Reise giennem en deel av Norge 1773-1775. Bind II, side 231. Besøk i Melhus kirke:

Ved den søndre side af Indgangen til Choret, staar et Epitaphium som Karen, Anders Helkands, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn.

Dette Epitafium hang i gammelkirka i Melhus, men blev ikke flyttet over til nykirka, da den gamle middelalderkirka blev revet i 1890. Eldre folk i bygdaviste å fortelle at det hadde hengt ei tavle på veggen i gammelkirka, men i nykirka var den ikke kommet og mange tenkte på hvor den var havnet. Bare noen få visste at den var satt unda på - Søndre Melhuus gård.
Her stod tavla til 1899.

Nord for Melhus, på den andre siden av Trondheimsfjorden ligger Leksvik med sin Middelalderkirke fra 1667. Den var under reparasjon og oppussing i1850-årene, hvorved en gammel altertavle blev revet ut. På alterbordet ble satt et kors som stod nakent og rett mot en bakenforliggende dør motsakristiet. Sogneprest Lars Wormdahl mente i 1899 at en ny altertavle burde anskaffes. Han tok dette op med sogneprest Ulstad i Melhus, som mente at det vilde bli svært dyrt med ei ny altertavle og anførte:

Derimod har vi i Melhus en noget mindre og fuldkommen saa, ja mere smagfuld Altertavle staaende. Hvilken Kirke den har tilhørt, ved jeg ikke. Men den maatte dog vel tillades overladt til eder, naar der søges derom, og den kunde sikkert blive smuk naar den i Lighed med vor i Melhus og Alstadhaug Menigheds i Skogn blev hvidlakeret med rigt forgyldte Zirater.

Da man i Leksvik fikk høre fra sognepresten i Melhus at denne tavle var flyttet ut av en gammel kirke dersteds og at den kunde fåes tilkjøps for 200 kroner blev det besluttet at man skulde skaffe seg denne. Tavla fra Melhus kom så til Leksvik. Den vakte litt forbauselse for den gikk ned i spiss, og midt i spissen en medaljong med nesten uleselig skrift. Tavla kunde derfor ikke stå, den måtte henges. Den hadde to billedfelter. Øverst var det et med engelen ved Jesu tomme grav. Hovedfeltet var et maleri av den Korsfestede med en familje i 1600-tallsdrakter stående ved foten. Selve treskurden var meget god, og stafferingen hadde vakre, men noe slitte farver. Familjen bestod av en mann i fornem borgerlig drakt med 4 sønner og en kvinne med 4 døtre og tydeligvis sin mor ved siden av seg. Sognepresten i Leksvik blev meget skuffet over handelen da han blev klar over at det ikke var en altertavlede hadde kjøpt, men en minnetavle, som hadde hengt på en vegg. Familjebildet blev tatt ut av rammen og erstattet med et nattverdsbilde fra den gamle tavla. Foten ble fyldt ut så tavla kunde stå på alteret. Den blev kvitmalt med gyldne sirater. Dette var i 1900.

Ved kirkerestaureringen i 1952 viste det seg, etter at overmalingen av tavla med kvitt og guld var fjernet, at de gamle barokkfarvene var godt bevart. Da overmalingen var fjernet fra medaljongen i nederste felt, kom den gamle nesten utviskede innskriften frem igjen:

Denne Taffle Haffuer Er: Qinde Karen Anders Helkandts Ladit Opsætte Gud til ære Kierken Til Prydelse Och Hendis S. Forældre Och Søsgende Som Her er Begraffuet Til Ihukommelse (Er = erlige, S = Salige).

Dette var altså den tavle som borgermester Anders Helkands hustru Karen Hansdatter lot sette opp i Melhus kirke. Far hennes var fogd over Orkdal og Guldal og bodde på Øye i Melhus. Han het Hans Lauritzen og kona Anne Ludvigsdatter. Innskriften står på altertavla i Leksvik den dag i dag (1999).

Historien om det utskiftede maleri av fogdefamiljen fra 1900 til ca 1930 er ukjent, men omkring 1930 ble det innlevert til fotograf Schrøder i Trondheim. Her ble det stående uavhentet ca 20 år og så av Schrøder innbrakt til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1950. Her blev det plasert i Kirkehistorisk avdeling med etiketten: Ukjent prest fra Melhus. Ifølge Vitenskapmuseet, antikvarisk avdeling: Tilvekst 1950, side 125, sak 16923 heter det:

Epitafium malt på tre, med billede av ukjent prest med familje. I bakgrunnen den korsfestede Frelser, i forgrunnen til venstre presten selv, en middelaldrende mann med lyst hår og skjegg. Hendene er lagt mot hverandre og strukket frem i bønn. I forgrunnen til høire to kvinneskikkelser som må representere hans to hustruer, begge ens kledt med hodelin, krave og drakt som var vanlig i senere del av 1600-tallet. Den ene kvinnen synes å være eldre og kunne antas å være enken efter embedets tidligere innehaver. Den yngre synes å være mor til barna, ialt 8, fire sønner som kneler foran faren, fire døtre som kneler foran de to prestefruer, alle med hendene samlet i bønn. Prestens ansikt er det eneste som kan sies å ha karakteren av portrett, gjengitt med karakteristiske trekk, men forøvrig viser framstillingen av personene liten kunstnerisk evne. Langs kantene, hvor det vel opprinnelig har vært en ramme, mangler bemalingen i en bredde av 4-5 cm, Treplaten som er sammensatt av tre omtrent jevnstore bord, er 70 x 89 cm.

Innbrakt fra fotograf Schrøders forretning (i 1950), hvor den har vært oppbevart i 18-20 år (d.v.s. fra ca 1930). Den blev i sin tid innlevert av en byggmester Günther, som senere er avgått ved døden.

På baksiden er med blyant skrevet Epitafium fra Melhus. Ifølge meddelelse fra sognepresten i Leksvik 14/3-51 ble epitafiet med den alterliknende ramme i sin tid innkjøpt til Leksvik kirke fra Melhus. Rammen ble satt opp som altertavle i Leksvik kirke, men selve epitafimaleriet ble tatt ut og erstattet med et alterbilde. Det er dette epitafimaleri som er kommet i Museets besiddelse, mens resten av epitafiet fremdeles anvendes som altertavle i Leksvik kirke. Så langt sitat fra Antikvarisk avdelings tilvekst 1950.

Jeg lot i 1997 altertavlen i Leksvik kirke fotografere, og med noen hjelp fjernet nadverdsbildet og erstattet det med det opprinnelige maleri av fogden og hans familje. Dertil har jeg latt epitafiet få tilbake sin antatte trekantform nederst. Forhåpentlig er det nå brakt tilbake til sin opprinnelige form. Vitenskpsmuseet ble informert ved mitt brev av 6.1.98 vedlagt fotos.
Fra brev fra NTNU av 20.januar 1998 ved professor Kalle Sognes siteres:
Vi setter derfor stor pris på at De på denne måten har kunnet supplere vår kunnskap. Ikke minst finner vi montasjen av det lille bildet vi har sammen med tavlen som er i Leksvik kirke, å være av stor interesse.

Kilder: Johan B. Rian, Leksvik kirke 300 år. Utgitt av Leksvik menighetsråd i 1970).
(Melhus kirke - 100 år. 1892-1992 . Utgitt av Melhus menighetsråd i 1992.

Slektsnotat.
Hr. Jon Jonsson, sogneprest i Orkdal fra 1612. En av hans døtre Dorthe Jonsdatter var gift med eftermannen Hr. Steen Hansen 1608-1671, sogneprest i Orkdal fra 1648. Mye tydet på at Steen Hansen var sønn av fogden Hans Lauritsen som bodde på Øye i Gauldal, tidligere fogd i Orkdal og i 1609 nevnt som fogd i Gauldal, og Anne Ludvigsdatter f kr 1570. Problemet var at Anne var død i 1601 og Steen født i 1608. Epitafiet avslørte imidlertid at fogden hadde vært gift to ganger og gav mulighet for Steen i annet ekteskap. Steen Hansen var fadder da Karen Hansdatter (datter av fogden) og Anders Helkands datter Riborg blev døpt i 1634. Karen og Steen var da antagelig halvsøsken. Navnebruken i de to familjer er også svært lik. Steen Hansen er stamfar for slekten Lindved i Norge.

OLUF MENTZSØN (Darre) var den tredje sønn og det fjerde i rekken av mag. Mentz's barn. han var født i Trondhjem 8. febr. 1636 og ble 1656 student fra fødebyens Katedralskole. Straks etter ble han i likhet med faren, konrektor ved katedralskolen og tok senere magistergraden. Hans utnevnelse til konrektor synes ikke å ha vært etter biskopen, Bredals, ønske.
Etter få års virksomhet ved Katedralskolen ble mag. Oluf Mentzsøn tilbudt Melhus sognekall, et av de beste prestekall i stiftet, og resultatet av en som det synes beveget valgstrid ble, at mag. Oluf fikk kallet - og straks etter også prestenken.
Hun het HELLE ANDERSDATTER og var enke etter den forrige sogneprest i Melhus, Michel Melchiors Falch (død 1661) og datter av dennes forgjenger i samme kall, Anders Mogensen. Etter Helle Andersdatters død ble mag. Oluf Mentzsøn gift med RIBORG HANSDATTER MEYER.
Mag. Oluf Mentzsøn ble 1671 prost i Dalernes prosti. Han døde i embedet 20 januar 1693. Hans portrett henger i Melhus kirke; det viser sterk likhet med faren. Sogneprest mag. Oluf Mentzsøn Darre hadde 8 barn. Eldst var sønnen Michel Olufsen Darre, som også ble sogneprest i Melhus. Den annen i rekken var sønnen MENTZ OLUFSEN (Darre).

Residence:
Norske Aabne Breve. Norske Register XI 748a-b 16.april 1668:
Bevilling for presten i Melhus, Oluf Mentzen, til å bo på Varmbu istedenfor på prestegarden, hvor det er for stort innrykk av reisende. Oluf Mentzen og hustru fritas for innkvartering. Han får fortsatt bruke prestegarden, men må selv betale skadeerstatning til den nåværende oppsitter på Varmbu, eller skaffe han et nytt bruk.

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1671-72:
1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:
Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Oluf Mentsen i Melhus.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Oluf married Helle Andersdatter, "Darre" / "Falch" after 1661. Helle died on 18 Apr 1676 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Oluf married Riborg Hansdatter Meyer, "Darre" after 18 Apr 1676. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død som barn.

Notes:

Died:
Død som barn.

Family/Spouse: Steen Andersen Meldal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 24 Feb 1693, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1712, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1693, Løten, Hedmark, Innlandet, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Han førte sin bestemors slektsnavn Schjelderup, og ikke farens Darre.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 10 Apr 1699, Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge; Hr. Bergmesters Kjereste, Maren Olsdtr. Bernhoft, nevnes som fadder.

Maren married Jens Andersen Bernhoft in 1688. Jens (son of Anders Hansen Bernhoft and Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft") was born in 1629 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Apr 1696 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Henning Johannessen Irgens on 25 Jun 1697 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. Henning (son of Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens" and Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens") was born in 1637 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died before 20 Oct 1699 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Anne married Anders Jensen Bernhoft before 1693. Anders (son of Jens Andersen Bernhoft and Karen Andersdatter Opdal, "Bernhoft") was born in 1668 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Dec 1693 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Hans Nielsen Midelfart. Hans was born in 1671 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 18 May 1720. [Group Sheet] [Family Chart]