Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1757, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Bef 1759, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Trondhjems Latinskole. Dimitterte og tok ex.art. 1759.
• Education: Bef 1762, København, Sjælland, Danmark; Theologi.
• Occupation: 20 Sep 1765, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan (1765) hos sin far, sokneprest Hans Brinchmann.
• Occupation: 29 Sep 1772, Åmot, Hedmark, Innlandet, Norge; Personlig kapellan.

Notes:

Christened:
Faddere:

Lieut. Ramshart, Susanna Bernhofts.

Education:
Som ung mann reiste Anton sammen med sin bror Christopher til København for å studere teologi.

Ex.philos. i 1760 (med karakter: haud illaud).

Han avsluttet studiet med theol.ex. i 1762 med brukbart resultat (karakter: non contemn), og reiste hjem til Trøndelag hvor han startet sin prestegjerning i farens menighet.

Occupation:
Ble på grunn av begått leiermål fradømt stillingen etter 3 år i 1768. Han ble dømt til å miste sitt kald, eller Præstelige Embeder... at aflægge den Geistlige habit, og maa ej bruges mere til Geistlige Forretninger, og betale sin leiermaals Bøder som til fattige Præste Enker henfalder.

Prosteretten frafalt sitt honorar, men han måtte betale til - stevningsmennene - klokker Isac Sachariassen og Christopher Olsen Mule på Byneset, 10 riksdaler og 2 ort.
De måtte innstevne han 2 ganger, i Meldalen og senere i Haltdalen.

Det var Ane Margrethe Dybdal han hadde begått leiermål med.

Senere ble Anton dog pers.kapellan til Åmot i Østerdalen hos sokneprest Kiær.

Occupation:
I 1772 ankom til Åmot en person som etter all sannsynlighet var sendt dit av sin far, Hans Antonsen Brinchman, sogneprest i Holtålen i Sør-Trøndelag. Grunnen til at sønnen Anton var sendt til Åmot var nok den noe problematiske situasjon han hadde satt seg i ved å bli fradømt sitt embete som personellkapellan i Holtålen, på grunn av leiermål (ulovlig og usædelig omgang med det annet kjønn).

Det var dansken, prost Kjær i Åmot og hans hustru som skulle se til at Anton kom inn på mer geistlige tankebaner, og dessuten var det her ingen som kjente til hans fortid.

I 1775 ble det på nytt reist sak mot kapellanen. Også denne gang på grunnlag av påstander om leiermål, og i tillegg påstander om tjenesteforsømmelser på grunn av fyll.

Per Sande og Gerhard Sanderød har skrevet en interessant artikkel i Åmot Historielags Ved Åmøtet 1995. Artikkelen er basert på en 110 siders håndskrevet rettsprotokoll fra prostretten i Østerdalens prosti i 1775.
Et innblikk i deler av protokollen fra denne prostrettsaken gir bilde av en tragisk skjebne til et menneske som etter den tidens tradisjon nærmest var født inn i en prestegjerning. Men ut fra beskrivelsen synes en også å kunne danne seg et bilde av en folkekjær person som i stor grad, til tross for et utsvevende liv, ble godtatt og endog likt blant store deler av befolkningen i hovedsognet Åmot og annekset Stor-Elvdal.
Det er nesten så en kan falle for fristelsen til å sammelikne Brinchmanns tilfelle med en prest i Midt-Østerdal fra midten av forrige århundre, som også ble utstøtt av kirken, men avholdt av store deler av befolkningen.

Prostrettsaken gikk over lang tid, og ble utsatt flere ganger på grunn av manglende frammøte fra sentrale vitner, dårlige føreforhold og liknende. Mange vitner ble framstilt og en rekke av disse uttalte seg til fordel for Brinchmann, eller de uttalte seg nøytralt.

Blant vitneutsagnene er det interessant å merke seg uttalelser fra de som hadde sett han drikke, at han kun var - på en frisk - eller han hadde - haft en liten svir - eller at bygdefolket ikke ville betrakte kapellanen som særlig påvirket når han - både kan gå og stå og stige av hesten ved egen hjelp.

Tollef Løsset uttalte seg svært nøytralt om en tildragelse som skjedde på gården hans i oktober 1773, hvor det uttales at det ble spist og drukket på kapellenens kammer fordi kjøkkenet hang fullt av slakt, at kapellan Brinchmann forsvant i løpet av natten og at han ble funnet på naboens låve, nedgravd i halmen kun iført nattdrakt. Hvordan han var kommet dit kunne ingen forklare. Andre vitner som var til stede hadde ingenting sett eller hørt utover det at Brinchmann var borte om morgenen.
En forklaring på Tollef Løssets milde uttalelser kan skyldes et nært vennskap mellom han og kapellanen, for ved gjennomgang av Anton Brinchmanns senere handlinger finner en at Tollef var forlover når Anton senere copuleres med sin Gunhild, og at han er fadder til deres eldste datter.

En nyttårsaften kom Anton til vitnet Nils Torgalsen Micklebye. Han var syk og ville at det skulle bli bedt en bønn for ham, men Nils Torgalsen ga Brinchmann en - Dosis af god Extract - og da begynte kapellanen å bli bedre.

Videre under rettsaken ble det bragt fram et forhold han skal ha hatt til Maren Helgesdatter på Gammelstu Stai. Flere av vitnene hadde observert kapellanen hjemme hos Maren, og endog i sengen sammen med henne. Maren ble gravid og da barnet ble født var Anton utlagt som barnefar. Maren mottok flere brev hvor Brinchmann skal ha lovet henne ekteskap. Men et senere vitne fortalte at han var tilstede på Gammelstu Stai da lensmannen kom med et brev med melding om at Brichmann skulle fære fri som barnefader til Marens barn, og at foreldrene måtte undertegne på dette.
Ved dåpen ble Simen Haagensen utlagt som barnefar og i kirkeboken er dette forholdet behørig anført. Marens datter, Ambjør, døde i en alder av bare 4 år.

Prostinnen på sin side var unådig i sine uttalelser og hun skal ifølge vitner ha kalt kapellanen for en horegamp og fyllehund.

Andre av kirkens tjenere var heller ikke gode vitner, der de kunne fortelle at kapellanen ved flere anledninger var kommet drukken til annekset, og at han var ute av stand til å avholde gudstjeneste. I et par tilfeller måtte klokkeren i stedet lese fra postillen.

Den 22. mars 1776 ble dommen enstemmig avsagt:

Den sigtede og saggivende Anthon Brinchmann bør have sit anbetroende præste Embede forbudt, og heretter at være uverdig til nogen præste Embede, følgelig og til at bære præste klæder.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - anthon, hr., t thm . 10/8 1785.

Antonius married Gunnhild (Gunille) Eriksdatter Vigen, "Brinchmann" on 10 Oct 1776 in Åmot, Hedmark, Innlandet, Norge. Gunnhild was born in 1756 in Østerdalen, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married Anders Jonsen Lemundal, "Gjølmeslie" on 22 Oct 1795 in Orkdal kirke, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. Anders was born in 1736; died in 1829. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 4 uker gammel.

Buried:
Begravet palmesøndag?

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1813, Østerdalen, Hedmark, Innlandet, Norge

Notes:

Died:
1871?

Christopher married Margreta Hansdatter Strandstuen before 1801. [Group Sheet] [Family Chart]