Notes:

Died:
Druknet.

Family/Spouse: Ole Thomasen Næsset. Ole (son of Thomas Olsen Nesset and Living) was born before 19 Jun 1718 in Nesset, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 19 Jun 1718 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; died before 9 Sep 1792 in Nesset, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 9 Sep 1792 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef Sep 1793, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; Husmannsplassen Solem under gården Stormoe.
• Residence: Bef 1809, Markabygd, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Husmann på Hallanval.

Notes:

Birth:
1761?

Residence:
Vi finner familien boende under gården Stormoe i folketellingen i 1801:

Huusmand med jord (merknad: Sollem) Ole Olsen, 40 år, og hans kone Ingeborg Pedersdatter, 32 år. Begge i sitt 1te egteskab.

Barn:

Marit Olsdatter, 8 år.
Peder Olsen, 6 år.
Ole Olsen, 4 år.
Anne Olsdatter, 2 år.

Residence:
Ole Olsen Hallanval har antagelig vært husmann under Hallan i Markabygda. I følge bygdebok for Åsen finnes det der en gård som heter Rettan, men bl.a. i 1838 skrevet Reitan (andre former også til forskjellige tider). Gården er nevnt i 1432 i erkebiskop Aslak Bolts jordebok men ble senere lagt under den større gården Husby. I perioder ble bruket drevet som husmannsplass, og matrikulert på nytt først i 1816. Det står ikke noe i bygdeboka om at en Hallanval skal ha drevet der, men at stedet i en periode omkring århundreskiftet 1700-1800 ble leid ut til en familie som hadde flyttet mye rundt i bygda.

Ole Hallanvald d.e. bodde på Solem/Myrmo/Næsset i Meråker før de flyttet til Skogn. Dette skal altså være gården slekta bodde på i generasjoner. Den er flyttet til Sverresborg i Trondheim.
https://merakerhistorielag.no/publication/moltrom-i-meraker-nesset-garden-som-flytta-til-byen/

Ole married Ingebor Pedersdatter Paulsnes, "Solem" / "Hallanval" on 17 Mar 1793 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge. Ingebor (daughter of Peder Olsen Polsness and Berit Joensdatter Tømmerås, "Paulsnes") was born before 27 Jun 1767 in Pålsnesset, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 27 Jun 1767 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1821, Markabygd, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Husmann på Nordenget under Hallan.
• Residence: Bef 1845, Vensetval, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Vinterveien.

Notes:

Birth:
Står under døpte 10 og 12.juni i Merager.

Fader var Ole Olsen Solem og moder var Ingebor Pedersdtr.

Faddere var Ole Løvlie, Peder Merager og Sophie Tømmeraas, Beret Moen.

Residence:
Ole var husmann under Hallan når han giftet seg med Ane Pedersdatter. Han var trolig den første bruker på Nordenget.
Han og Ane fikk ikke barn, men hadde en fosterdatter, Oline Pedersdatter (f.1826).

Ane døde, og Ole giftet seg igjen i 1839 med Ingeborg Nilsdatter og flyttet til Vinterveien under Venset.

Died:
Oppholdssted ved død: Hallanval.

Ole married Ane Pedersdatter Næsvaldet, "Hallanval" on 17 Sep 1821 in Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Ane was born in 1789; died on 6 Jan 1839 in Hallan, Markabygd, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 18 Jan 1839 in Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Ole married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 24 Oct 1824, Åsen, Frosta, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1834, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og skoleholder.
• Residence: Bef 1837, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Stavern.
• Occupation: 1851, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og timelærer/vikar ved Levanger borgerskole.
• Occupation: Bef 1865, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og kirkesanger.
• Residence: Bef 1866, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Østre Gade 19B.
• Residence: 1875, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Bakkegade 81.

Notes:

Confirmation:
Konfirmert Ole Olsen Grinde. Kundskab og Opførsel god.

Foreldre gårdmann Ole Olsen og Ingeborg Pedersdatter på Grinde.

Occupation:
Presten Reidar Bolling har skrevet om - Kristenliv i Skogn - og skriver blant annet:

Organistane:

Ole Reitan 1834-1880.

Før er fortalt korleis Alstadhaug kjerke fekk første orgelet. Det ser ut til at orgelet dei første åra berre vert nytta ved einskilde høve, der organist Ackermann frå Levanger kjem og spelar.

Frå 1834 er Ole Reitan organist i Alstadhaug. Han var fødd i Åsen 1809 og var omgangsskolelærar i Skogn frå 1834. I 1845 vart han tilsett som lærar og klokkar i Levanger. Skolekommisjonen ga han attest for - Flid, Dygtighed og særdeles store Lærergaver, især som Kateket og Sangmester - så den trudde at han - maaske kan sættes ved Siden af en Seminarist. Til i 1858 var han einaste læraren på Levanger.

I mange år greidde Reitan å sameine klokkarstillingen på Levanger med organistarbeidet på Alstadhaug. Jamvel etter at kalla var delt greidde han sitte med dobbeltstillingen.

Sonen Lornts Reitan, som handla på Levanger, var organist i byen. I 1870 skulle sonen på ei lengere reise. Reitan fekk da lov til å overlate orgelet i Alstadhaug til orgelbyggar Johan Isachsen på Marienlyst, medan han sjøl tok tenesta til sonen.

Ole Reitan spela en betydeleg rolle i bylivet på Levanger. Han hadde mange kommunale ombod, og var jamvel nokre år kemnar i Levanger.

Ole Reitan var ein stor original, som det gjekk mange småhistorier om. Han var så slem til å snakke med seg sjøl, og han hadde sine faste uttrykk. Såleis visste dei som satt på galleriet under gudstenesta at han kvar einaste helg kom til å servere følgjande stas:

No kjem'n igjen overdominanten. Å kor godt det gjer mæ å hør' på'n (overdominanten er eit gammelt musikalsk faguttrykk om ein viss toneart).

Reitan var ein livsglad og humørfylt mann som alle var glad i. Han døde på Levanger 24. september 1882.

Her er det nok også en liten feil også, for han var ikke født i Åsen men i Skogn.

Occupation:
Fra Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1859/1860 Vol.16 Nr.6:

Fortegnelse over Ansøgninger fra Almue-Skolelærere om Pension. Kongelig Resolution af 22de August 1857.

Her nevnes Ole Reitan under Kongelig Resolution 12te Januar 1858:

Navn: Ole Reitan.
Stift og Præstegjeld: Throndhjem, Levanger.
Alder: 48 1/2 Aar.
Gift: Ja.
Børn: 3 uforsørgede Børn.
Tjenestetid som offentlig ansat Skolelærer / i anden Egenskab: Almueskolelærer i 27 Aar. Klokker i 14 Aar. Har ogsaa fungeret som Fattigforstander, Kasserer ved Skolen og Fattigvæsenet i Levanger samt som Kæmner.
Flid / Duelighed: Samvittighedsfuld.
Moralsk Forhold: Retskaffent.
Helbred: Hans aandelige og legemlige Forfatning saaledes, at han maa ansees aldeles uduelig.
Afskediget: Ja.
Erklæringer fra Foresatte:
Sognepræsten: Anbefaler til saa høi Pension som muligt.
Prosten: Anbefaler til 25 Speciedaler.
Stiftsdirection eller Biskop: Anbefaler til 20 Speciedaler.
Af Kirkedepartementet indstillet til: 20 Speciedaler fra Afskedigelsen fra begge Bestillinger.



Occupation:
I kirkeboka ved hans begravelse 1882 står det afskediget kirkesanger.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

I Østre Gade 19 B, finner vi Huusfader og organist Ole Reitan, 57 år, født i Skogns Prgj. og hans kone Jakomine Reitan, 39 år, også født i Skogns Prgj., samt deres 1-årige sønn Johan Conrad Reitan, født i Levanger.

Residence:
Familien i Levanger under folketellingen i 1875:

Organist Ole Reitan, kone Jakomine Reitan og deres sønn Johan Conrad Reitan.

Ole married Karen Larsdatter Nedre Finde, "Reitan" on 21 Apr 1834 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Karen (daughter of Lars Pedersen Stavlo, "Finne" and Ane Martha Sørensdatter Hojem, "Stormo" / "Nedre Finde") was born on 20 Mar 1807 in Nedre Finne, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was christened after 20 Mar 1807 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Dec 1864 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 22 Dec 1864 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Ole married Jakomine Jonasdatter Finne, "Reitan" on 21 Sep 1865 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Jakomine was born on 16 May 1827 in Finne, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 17 Jun 1827 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; died on 25 Mar 1881 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 31 Mar 1881 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1858, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Levanger borgerskole.
• Occupation: Bef 1859, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist.
• Residence: 1865, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Akergaden 62.
• Residence: Abt 21 Jan 1873, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; Vigsnes kobberverk.
• Occupation: Bef 1874, Karmøy, Rogaland, Norge; Kontorbetjent ved Vigsnes kobberverk.
• Occupation: 1883, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; Organist til 1893.
• Occupation: Bef 1896, Haugesund, Rogaland, Norge; Organist.
• Residence: 1900, Haugesund, Rogaland, Norge; Sørhauggade 61.

Notes:

Education:
For skoleåret 1858-1859 står oppført organist og lærer Ole Reitans sønn Lorents som elev. Skolen har dette året 60 elever, hvorav 48 er fra Levanger.

Kilde:

Levanger historielags småskrifter: Levanger borgerskole: En pionerskole i Nord-Trøndelag, av Per Anker Johansen 1988.

Residence:
Familien i folketellingen i 1865 under Akergaden:

Organist Lorentz Oluf Reitan og hans kone Abel Christine Reitan f.Koch.

deres barn (alle født i Levanger by):

Ole Tomas Reitan, 7 år.
Carl Marius Reitan, 5 år.
Olaf Andreas Reitan, 3 år.
Fredrik Julius Reitan, 2 år.

Hans søster ugifte syjomfru Anna Margrethe Reitan, 25 år.

Residence:
Oppgitt dato i kirkeboken er året 1870.

Den 21.januar 1873 er datoen som står under - Til hvor sted. Lorentz Oluf står oppført som enkemann.

Fra folketellingen i 1875:

Contorbetjent ved Værket Lorents Oluf Reitan, født 1834 i Alstadhaug Sogn og Prgj. Skogn, og hans kone Christine Sophie Reitan, født 1853 i Stavanger.

Hans barn (født i Levanger):

Carl Marius Reitan, født 1861.
Olaf Andreas Reitan, født 1863.
Fredrik Julius Reitan, født 1864.

Deres felles datter:

Hedvig Katrine Reitan, født 1874 i Avaldsnæs S. & Prgj.


Fra folketellingen i 1891:

Familiens overhode Lorentz Oluf Reitan, født 1834 i Skogn og hustru Sofie Christine Reitan, født 1853 i Stavanger.

Deres barn:

Hedvig Chathorina Christiane Reitan, født 1874 i Avaldsnes.
Lorentz Oluf Reitan, født 1876 i Avaldsnes.
Signe Alise Reitan, født 1878 i Avaldsnes.
Sofus Christian Reitan, født 1880 i Avaldsnes.
Ove Johan Reitan, født 1884 i Avaldsnes.
Agnes Bergliot Reitan, født 1885 i Avaldsnes.
Anton Olaus Reitan, født 1888 i Avaldsnes.
Anna Morgaretha Reitan, født juli 1890 i Avaldsnes.

Occupation:
Blant lederne for de nye orkestrene som dukket opp i Haugesund i 1890-årene var organist Lorentz O. Reitan, som også var ledende i byens sangliv. Bl.a. fikk Haugesund Turnforeningsitt eget orkester i 1894 med Reitan som leder.

Lorentz O. Reitan kom til Haugesund fra Visnes i 1892 som musikklærer. Han gjorde gratis arbeid i kor og orkester på tross av at han skulle leve av å undervise i sang og musikk. I slutten av 1890-årene ble det gitt noen konserter til inntekt for han.
I Bedehuset, hvor han var ulønnet organist, fikk han et årlig offer.

Lorentz var en aldrende mann da han kom til Haugesund, og han fikk ikke utrettet så mye for musikklivet i byen som sin yngre kollega og forgjenger, M. Aarsvold.

Residence:
1900:

Lorentz Oluf Reitan, Organist, f.1834 i Skogn NT.
Christine Sofie Reitan, Hustru, f.1853 i Stavanger.

Barn:
Hedvig Reitan, f.1874 i Vigsnæs Sta.

Lorentz Oluf Reitan, f.1876 i Vigsnæs Sta., ug 2den Maskinist, Kina.

Sofus Christian Reitan, f. 1880 i Vigsnæs Sta., ug Sømand.

Ove Johan Reitan, f.1884 i Vigsnæs Sta., ug Kontorist Skibsrederkontor.

Agnes Bergliot Reitan, f.1885 i Vigsnæs Sta.

Anton Olaus Reitan, f.1888 i Vigsnæs Sta.

Anna Margritha Reitan, f.1890 i Vigsnæs Sta.

Walborg Sofie Reitan, f.1891 i Vigsnæs Sta.

Signe Alice Reitan, f.1896 i Haugesund.

Svend Nilsen Reitan , f.1898 i Haugesund.

1910:

Kristine Reitan, f.29.juni 1852, Stavanger, enke og Husmor.

Kristian Reitan, f.18.august 1880, Avaldsnæs, 2den styrmand.

Ove Reitan, f.8.mars 1883, Avaldsnæs, ug Bankassistent.

Anton Reitan, f.10.mars 1888, Avaldsnæs, ug Kontorbetjent.

Anna Reitan, f.19.juli 1890, Avaldsnæs, ug Datter.

Valborg Reitan, f.19.november 1891, Avaldsnæs, ug Kontordame.

Signe Reitan, f.4.juli 1896, Haugesund, ug Datter.

Sven Reitan, f.20.august 1898, Haugesund, ug Søn.

Arne Reitan, f.12.november 1901, Haugesund, ug Søn.

Died:
Oppgitt å bo i Nygaten.

Buried:
Chr. Elisab.

Lorentz married Abel Christine Koch, "Reitan" on 29 May 1859 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Abel was born on 16 Jan 1834 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 07 Sep 1866 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 15 Sep 1866 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Lorentz married Kristine Sofie Nilsen, "Reitan" on 30 Jan 1873 in Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge. Kristine was born on 29 Jun 1853 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 26 Apr 1916 in Haugesund, Rogaland, Norge; was buried on 03 May 1916 in Haugesund, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1862, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; Bestyrer av firmaet H.Wiigs Enke & Co.
• Residence: 1865, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; Kongens Gade 78, Nordre side.

Notes:

Occupation:
De harde 1860-årene ga ikke noen gunstige forhold for handelen i den nye byen Steinkjer. De store vakre håp ble vendt til mismot og tvil. På grunn av den tysk-danske krig og borgerkrigen i USA, steg prisene så og si på alt som måtte kjøpes utenfra.

Når bøndene har penger, har alle penger. Dette var tydelig i Steinkjer i 1860-årene.

Uårene i jordbruket frarøvet distriktene mulighetene til å utnytte konjunkturene, da bøndene fikk lite å selge, men til gjengjeld måtte kjøpe dyrt.
Det oppsto pengemangel i distriktet, og det var vanskelig å skaffe lån. Trykket ble stort på de som hadde søkt lykken som handelsmenn i den nye byen, og flere måtte gi opp ganske fort.

Det økonomiske trykket ble så uutholdelig for mange, at man opplevde en sann flukt til Amerika for å finne en ny mulighet til et menneskelig liv.

Firmaet H.Wiigs Enke & Co. hadde i 1862 etablert seg i den gamle Skjeftegården på Nordsida etter at madam Skjefte var død, og dette gamle J.Skjeftes firma var opphørt. Bak firmaet sto O.J.Wiig, men forretningen ble visstnok betyrt av Justinus Reitan.

Den 11.mars 1864 ble firma H.Wiigs Enke & Co. slått konkurs. Konkursen vakte adskillig bestyrtelse i ladestedet. Det kom som et sjokk at handelsmennene måtte gi opp. De som hadde bygårder, varer og penger tilgode.

Justinus Reitan begynte med kommisjons-, spedisjons- og agenturforretning etter konkursen, men dro ganske snart, også han, til Amerika.

Han døde i Davenport, Iowa i 1871, 35 år gammel.

Kilde:

Handel og handelsmenn i gamle Steinkjer : trekk av byens handelshistorie, av Kjell Saxvik, 1970.

Residence:
Familien i folketellingen i 1865:

Logerende Falitmand Justinus Reitan, født i Levanger, og hans kone Julie Reitan, født i Trondheim.

Deres sønner:

Konrad Reitan, 11 år, født i Levanger.
Hildmar Reitan, 3 år, født i Steinkjer.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Justinus married Julie Oline Siem on 16 Sep 1862 in Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge. Julie was born on 19 Dec 1836 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 27 Nov 1922 in Bodø, Nordland, Norge; was buried on 2 Dec 1922 in Bodø, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1851, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Elev ved Levanger borgerskole.
• Confirmation: 25 Sep 1853, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Det står at Johannes var født på Stavern i Alstadhaug.
• Education: 20 Sep 1858, Stavanger, Rogaland, Norge; Telegrafskolen. Uteksaminert som Telegrafist af 1ste Klasse (karakter 12,2 av 15).
• Occupation: Bef 1861, Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Telegraffunksjonær.
• Occupation: Bef 1864, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist/telegrafbestyrer.
• Occupation: Abt 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som formannskapssekretær i kommunen.
• Occupation: 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som redaktør i Tønsberg Blad.
• Occupation: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist & Skibsreder.
• Residence: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Logerende i forts. af Kongegade 270.
• Occupation: 1880, Haugesund, Rogaland, Norge; Telegrafbestyrer.
• Event-Misc: 12 Sep 1880, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; Gudfar for sin nevø Sofus Kristian Reitan.
• Event-Misc: 1882, Bømlo, Hordaland, Vestland, Norge; Oppdaget gull på Bømmeløy.
• Occupation: 16 Mar 1882, Haugesund, Rogaland, Norge; Bestyrer og Formand af Haugesunds Trankompagni.
• Residence: 1885, Haugesund, Rogaland, Norge; Strandgaden 2den.
• Event-Misc: 17 Sep 1887, Haugesund, Rogaland, Norge; Forlover ved sin datter Karens bryllup.
• Event-Misc: 2 Apr 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Fadder for sin datterdatter Aslaug Blomberg.
• Event-Misc: 9 Aug 1888, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Johannes var blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstilling.
• Occupation: 1892, Kristiania, Oslo, Norge; Telegrafbestyrer. Fuldm(ektig). Rigstelegr(ist).
• Residence: 18 May 1892, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 11 Apr 1898, Uranienborg kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønnedatter Eva Reitan.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Underhaugsveien 7, 2.etasje.
• Occupation: Bef 04 Apr 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Drev eget firma.
• Event-Misc: 22 Oct 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin sønnesønn Egil Reitan.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Schultzgate 18, 2.etasje.
• Residence: 4 Oct 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Rosenborggaten 12, 2.etasje.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Hjelmsgate 2 B.

Notes:

Education:
Levanger borgerskole var ny i 1851, og startet lørdag 12.januar dette året. Førstelærer Balchen skriver i sin årsrapport i Amtstidende 30.juni 1851 at - dette første Halvaar har baaret preg mere af en Forberedelse end en Begynnelse.

Alle barn, som skulle opptas som elever ved skolen, skulle ha foreldre eller verger bosatt i Levanger by, eller fra omegn (andre steder) som skolelokalet og andre forhold tillot.

De almindelige Skolepenge for hvert Børn udgjøre 12 Speciedaler aarlig i de tre øverste Klasser, 8 Speciedaler i nederste Klasse samt 6 Speciedaler i Staveklassen.

Skoleferierne ere, foruden de almindelige Søn- og Helligdagersferier, 14 Dagers Juleferier, 7 Dagers Påskeferier, 4 Dagers Pintseferier og 4 Ugers Sommerferier samt enkelte andre Fridage efter de i Reglementet nærmere givne Bestemmelser.

Blant registrerte drengebørn i 1851 finner vi blant skolens første 62 elever (25 pigebørn og 37 drengebørn), 11,5 år gamle Johannes Reitan.

Skolen var for begge kjønn, men jentene fikk et pensum og en undervisning som ikke bragte dem like langt som guttene i teoretiske fag.

Første eksamen som det finnes melding om er i 1852. De 3 klassene som da var i gang hadde eksamen i:

Forberedelsesklassen:
Regning, forstandsøvelse, håndarbeide, lesing, religion, skriving og tegning.

Drengeklassen:
Norsk stil, tysk stil, norsk, tysk, naturlære, tegning, skriving, regning, historie og geografi, religion og matematikk.

Pigeklassen:
Regning, håndarbeide, skriving, naturlære, religion, norsk stil, tegning, norsk, tysk og historie og geografi.

Et omfattende eksamensreferat var karakteristisk for skolen. Alt foregikk i full offentlighet.

Løverdagen den 31. Juli om Eftermiddagen kl 3 blive Elevernes Charakterer oplæste og Skoleaaret sluttet paa en høitidelig Maade.

Egne eksamenssanger ble laget. Disiplinen var hard, og det var en tradisjon med offentlig overhøring (på kirkegulvet).

Kilde:

Levanger historielags småskrifter: Levanger borgerskole: En pionerskole i Nord-Trøndelag, av Per Anker Johansen 1988.

Education:
Johannes Reitan tilhørte et av de første kull av telegraffunksjonærer her i landet, og gjennomgikk Telegrafskolen i Stavanger.

Han var blant seminaristene som ble uteksaminert 20.september 1858.

Fra Aftenbladet 27.september 1858:

Stavanger den 20de September. Ved den her i disse Dage afholdte Examen for Telegrafister er 14 Elever udexaminerede, nemlig som Telegrafisteraf 1ste Klasse...

Her nevnet Seminarist Johannes Reitan med oppnådd karakter 12,2. Høyeste karakter var 15.

Etter skolen tjenestegjorde han i Romsdalen.

Occupation:
Etter å ha tjenestegjort i Romsdalen, kom Johannes Reitan til telegrafstasjonen i Tønsberg i 1861.

Johannes ble i 1880 forfremmet til telegrafbestyrer i Haugesund.

Occupation:
Fra Norsk presse gjennom 200 år. Allverdens aviser. Utstilling i Universitetsbiblioteket 30-9 til 9-10 1960, av Norsk Presseforbund, Norske Avisers Landsforbund i samarbeid med: Universitetsbiblioteket og A/S Narvesens Kioskkompani:

Tønsberg Blad ble grunnlagt i 1870 av boktrykker H.J. Hansen med redaktør telegrafist Johannes Reitan.

Da Tønsberg Blad så dagens lys 3.august 1870 hadde det som undertittel - Avertissementsblad for Byen og Omegn - og som utgiver sto M. Hansen og som trykker J.P. Hals.
Avisens grunnlegger var Hans Jürgen Magnus Hansen fra Plön i Holsten, og avisen utkom første gang på hans 41-årsdag. Han hadde fått borgerbrev som bokbinder og trykket snart avisen selv også (fra 12.august 1871).

Det kan ikke være rett at Hansen bare hadde telegrafist Johannes Reitan ved siden av seg i redaksjonen gjennom avisens 2 første år. Ved siden av sin stilling som telegrafist var Johannes Reitan også formannssekretær i Tønsberg, og var dermed avskåret fra å legge noen personlig aggressivitet for dagen i lokalpolitiske spørsmål. Man merker i noen redaksjonelle innslag på det politiske plan som verken kan skyldes den unge Reitan eller den fredsommelige Hansen i skrivemåten.

Som nevnt hadde Johannes Reitan bistilling som formannskapssekretær i Tønsberg, og derved kunne han skaffe avisen førstehånds kommunestoff og orientering om kommunens anliggender. Dette bærer Tønsberg Blad snart tydelig preg av.
Det kan ikke sees at han noensinne trådte frem under navn i bladet, og det har ikke vært mulig å utpeke han som forfatter av noe polemisk stoff i det hele tatt.
Man står sannsynligvis overfor en pliktoppfyllende og dyktig offentlig funksjonær, lojal og uklanderlig i sin ferd.

Bare noen få nummer etter oppstarten inneholder avisen et inserat med oppfordring til utgiveren om å vie byens indre anliggender særskilt oppmerksomhet, og å gi påtale, råd og vink til - Politivæsenet, Brandvæsenet, Veivæsenet, Havnevæsenet - og dem som ellers måtte trenge det. Innsenderen tilføyer at hvis han ikke er feil underrettet, så er det nok ganske sterk misnøye med flere av disse - hersens Væsener - og særlig anbefaler han brannvesenet til grundig behandling.

Redaksjonen svarer i samme nummer at den nok vil interessere seg for byens anliggender, men det er tydelig at redaksjonen ikke finner innsenderens omtale av - vesener - berettiget. Den vil tvert imot rose de menn som forestår byens forskjellige anliggender. Vanskelighetene skyldes den anstrengte økonomien, og gjelder i høy grad både brann- og vannvesenet.
Den redaksjonelle replikk er tydelig preget av kommunalt syn, og dette er ett av de få tilfeller, som temmelig tydelig peker hen på den fungerende formannskapssekretær Johannes Reitan som avisens talsmann. De kommunale anliggender og andre lokale saker blir gjenstand for regelmessig orientering og behandling i avisen, men gjennomgående i lojalitet overfor kommunens ledelse og i fordragelighet overfor de - hersens Væsener.

Occupation:
Johannes Reitan betegnes som formannskapssekretær i Tønsberg kommune, men sannsynligvis har han vært assistent, idet H.G. Wang først trådte tilbake fra sin formannskapssekretærstilling i 1877-1878.

Residence:
Familien i Tønsberg i 1875:

Johannes Reitan og hustru Hanna Marie Reitan, samt barna Karen Nikoline Reitan og Ole Nikolaus Reitan.

De hadde en Tjenestepige, Henriette Hansdatter født 1855 i Tønsberg.

Hanna Maries brødre, ugift Contorist Oscar Hytten og ugift Skibskaptein Markus Hytten, er logerende på samme adresse.

Occupation:
I 1880 gikk Ole Amundsen Norshuus av som stasjonsbestyrer av telegrafen, og bestyrerstillingen ble overtatt av Johannes Reitan.

I 1892 ble Johannes avløst av Dorius Amandus Lied.

Event-Misc:
I 1882 ble det oppdaget gull på Bømlo. Finnerne var telegrafbestyrer Johannes Reitan og telegrafist Andreas Hansen fra Haugesund og skolelærer og telegrafist Rasmus Bødal fra Bremnes. De fant gullet mes de lette etter kobber, og det nye funnet vakte oppsikt og førte til livlig virksomhet. Skjerpefeberen gikk som en farsott over distriktet og fram til 1885 ble det anmeldt over 1.000 anvisninger på gull og andre metaller bare på Bømmeløy, heretter kalt Gullkysten.

Skolelærer Bødal hadde funnet kobberkis 12.mai 1881 i utmarken på gården Uren i Bremnes herred på Bømmeløy. Han trådte i forbindelse med de ovennevnte 3 andre navngitte personer, og de satte i gang forsøksdrift i Storhaugens Grube.
En dag året etter, i 1882, som telegrafist Hansen arbeidet ved gruven, og nettopp hadde kløyvet en stein med kobberkis, la han merke til at steinens 2 deler fortsatt hang sammen. Det viste seg at det var rent gull i steinen.
Ingen av de 4 interessenter var kapitalsterke, og måtte ha assistanse, så de henvendte seg til firmaet Smith & Thommesen og til den mineralogiske ingeniør John Daw jr., som hadde drevet Bøilstad Kobberverk. De inngikk interessentskapskontrakt 5.desember 1882 og 12.mars 1883. Den 10.mai, 12.oktober og 31.desember 1883 ble det inngått kontrakter med grunneierne som solgte hele utmarken og sin rett til gruvene og utbyttet derav for i alt kr. 10.400,-.

Forsøksdriften som firmaet forskutterte viste bra resultat og forhåpningene var store. En sten som ble sendt til England høsten 1883 viste seg å inneholde gull for over kr. 1.600,-. Den engelske interessen ble vekket, og 24.november 1883 solgte interessentskapet gullgruvene og eiendommene på Bømmeløy til John Henry Murchinson i London. Forutsetningen var at han skulle søke å danne et stort gruveselskap, hvilket lykkes.
Av gullet som ble funnet ble det blant annet laget en prektig ring til kong Oscar 2., og med hans tillatelse fikk selskapet navnet The Oscar Gold Mining Company Limited, London. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 75.000 pund, fordelt på aksjer á 1 pund.

Det norske interessentskapets utlegg utgjorde:

Kjøpesum til grunneiere (januar 1884): Kr. 10.400,-.
Til forsøksdrift m.m. (november 1882-juli 1883): Kr. 13.300,-.
Til juridisk assistanse (juni 1886): Kr. 1.000,-.

De 4 opprinnelige interessenter bar tilsammen 3/6 (altså hver kr. 3.088,-), Smith & Thommesen 2/6 (kr. 8.233,-) og hr. Daw1/6 (kr. 4.115,-).
Hertil kom for Smith & Thommesendiverse utlegg til salgsprovisjon (september 1886 til hr. Murchinson kr. 1.800,-) og reiseutgifter (kr. 1.018,-), og for hr. Daw halvparten derav. Firmaets samtlige utlegg utgjorde således kr. 10.000,-, og hr. Daws utlegg kr. 5.000,-. For firmaets vedkommende kom hertil utlegg for preferanseaksjer (oktober 1885) 300 pund eller kr. 5.400,-.

I salgssum skulle interesseselskapet ha 17.500 pund i kontanter og 17.500 pund i aksjer.
Kontantene ble utbetalt terminvis, og fordelt således:

Bødal, Reitan, Hansen og Nøkling, hver kr. 31.690,-, tilsammen 27/60: Kr. 126.760,-.
Smith & Thommesen 22/60: Kr. 103.286,-.
John Daw jr 11/60: Kr. 51.643,-.

I nettofortjeneste fikk således hver av de 4 opprinnelige interessenter kr. 28.600,-, Smith & Thommesen kr. 87.900,-, og hr. Daw kr. 46.600,- i kontanter.
Aksjene kom hertil:
Bødal 1.969, Nøkling 1.969, Reitan 1.969 og Hansen 1.968. Tilsammen 7.875 aksjer.
Hr. Murchinson i kommisjon 1.200, Smith & Thommesen 5.583 og hr. Daw 2.792.
Tilsammen 9.625 aksjer.

The Oscar Gold Co. overtok gruvene 1.januar 1884, og begynte driften i april samme året med et belegg på 74 mann. Hovedgruven (Storhauggruven eller Oscar gruven) var da 20 meter dyp. Driften ble stadig utvidet og flere gruver kom i drift. Gjennomsnittlig arbeidsstokk var i 1884-1885 på 100 mann.

Det var imidlertid vankeligheter med betalingsterminen 1.oktober 1885, da de gamle interessentene skulle hatt en termin på 3.000 pund, men fikk bare 2.000 pund, og da Smith & Thommesen måtte skyte til 300 pund som preferanseaksjer. Situasjonen forverret seg følgende vinter og vår, og slekapet måtte stanse våren 1886, da selskapet manglet kapital til å fortsette driften og til å betale den resterende del av kjøpesummen 8.450 pund.
Det gikk mot mulig oppløsning og rekonstruksjon av selskapet.

I juni 1886 ble det i Kristiania etablert en ordning hvor selgeren ga avkall på 1.950 pund av salgssummen, og at selskapet skulle rekonstrueres under navnet The New Oscar Gold Mining Co. De gamle aksjene skulle ombyttes med nye, og fordeles noe annerledes. Det nye selskapet ble dannet således at de gamle aksjer ble stående, og at nye aksjer ble tegnet for 25.000 pund. Aksjekapitalen var dermed på 100.000 pund.

Ingen av aksjene hadde noensinne gitt utbytte, og i mars reiste Smith til London for å selge dem. Det lykkes han å oppnå 1/6 pund, altså circa kr. 3,- per aksje, og 11.mai 1887 fant sluttoppgjøret sted med remisse:

Bødal, Nøkling, reitan og Hansen hver kr. 5.900,-, tilsammen: Kr. 23.600,-.
Smith & Thommesen: Kr. 16.700,-.
Hr John Daw jr, Åmdal verk: Kr. 8.350,-.

Omtrent 10 år senere, i 1896, fant en ny rekonstruksjon sted. Den dypeste gruven var nesten 150 meter dyp, og omtrent 100 mann arbeidet i den. Så ble driften helt nedlagt.

Kilde:
Handelshuset Thommesen-Smith, av Olav Anton Aalholm, utgitt 1983.

Occupation:
Annonse i Karmøysundposten 21.mars 1882 offentliggjør at Haugesuns Trankompagni er opprettet - for Fangst af Haakjærring paa Ishavet og Trankogning paa Island. Det nystertede selskapet skulle ha - sit Kontor her paa Stedet og bestyres af Johannes Reitan som Formand - og ble innført i firmaregisteret for Haugesund 17.mars 1882.

I 1883 deltok galeas Isafold og jakt Fremad på havkalv- og håkjerringsfangst ved Island. Fremad var på 26 tonn og tilhørte Haugesund Trankompani, bestyrer Johannes Reitan.

I 1885 ble jakten Fremad dansk eiendom.

Residence:
Familien i Haugesund 1885:

Telegrafbestyrer Johs. Reitan og hustru Hanna Marie Reitan.

Barn (født i Tønsberg):
Karen Nikoline Reitan, f.1867.
Ole Nikolaus Reitan, f.1870.

Tjenestepige Bertha Evensen, f.1858, Jelse.

Event-Misc:
Ifølge annonse i Stavanger Amtstidende 9.august 1888, var Telegrafbestyreren i Haugesund, Johannes Reitan, blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstillingen i Drøbak.

Occupation:
Fra 1892 forfremmet til telegraffullmektig i hovedstaden, og senere vaktsjef.

Johannes Reitan fungerte gjentatte ganger og ofte i lengere tid som telegrafinspektør i Kristiania distrikt, og han hadde tillittsverv såvel i som utenfor etaten.

I 1908 feiret han 50-års jubileum i Telegrafvesenets tjeneste, og han ble berømmet såvel for sin plikttroskap og dyktighet, som for sin rettlinjede karakter.

Fra dødsfallsmeldingen i Morgenbladet 27.juni 1911:

I sine forskjellige Stillinger ydet han et udmerket Arbeide, som skaffet ham hans Overordnedes udelte Anerkjendelse.

Residence:
Det bor mange i dette Vaaningshuset i 3 etasjer med 13 leiligheter. I 5 av leilighetene er det 4 værelser og kjøkken, 1 leilighet har 3 rom og kjøkken, og 7 leiligheter har 2 rom og kjøkken.

Blant de som bor her finner vi i 2.etasje:

Telegrafbestyrer Johannes (Johs) Reitan, født i Skogn i 1839.
Hans hustru Hanna Marie, født Hytten, født i Tønsberg i 1847.

Datterdatter Astrid Blomberg, født 1888 i Haugesund.

Tjenestepike er Anna Svendsen, f.1874 i Sverige.

Disse er registrert både i den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1899, og i den landsomfattende folketellingen i 1900.

Occupation:
Firmaet syntes å ha blitt eiet sammen med Alf Frantzen.

I bekreftelse datert 4.april 1899 skriver Johs. Reitan:

Für die richtige Abrechnung für das meinem Sohn, Herrn O.Reitan... der Firma Frantzen & Reitan... übertagen vom... Herrn C.Ludwig Dressel... garantire ich für einem Betrag bis Kr. 5.000,00 Fünf Tausend Kroner.
Christiania, 4.april 1899
Johs Reitan.

For å få et innblikk i hva de drev med:

Brev à 19.april 1899, til Henriksen, Konnerudkollen pr Drammen:

Fra mine tidligere Forbindelser i England er fremkommet Forespørgsel om jeg kan skaffe Kobbergruber. Min Søn har anbefalt mig at henvende mig til Dem, som Eier af de gamle Konnerudgruber...
I den anledning tillader jeg mig at forespørge om Deres Gruber er disponible... De kunde tenke Dem at ville stille for et eventuelt Salg... beder jeg Dem velvillig tilsende Karte over Feltet...
Johs Reitan, ...bestyrer.

Sønnen Ole følger opp senere for deres engelske forretnings-venner for overtakelse, som han skriver 27.april:

...maa vi have grubene fast paa haanden for mindst 1/2 aar à 9 mdr... først reise hid for at besiktige grubene og saa danne selskab til overtagelse af disse... Da jeg 19 ds telefonerede med Dem forstod jeg Dem derhen, at De vilde give os den fast paa haanden for 1 aar. Skulde De ikke ville haandgive grubene for mindst 1/2 aar beklager vi meget at have foraarsaget Dem saa meget bryderi. I modsat fald bede vi Dem... meddele hvem der sist eiede grubene, hvorfor de blev nedlagt, samt om mulig kobbergangens bredde... og bedes De da eventuelt opgive de nøieste betingelser ved et muligt salg...

Residence:
I den kommunale folketellingen som ble holdt i hovedstaden omkring 31.desember 1902 er telegraffuldmægtig Johs Reitan, hustru Hanna Reitan og barnebarnet Aslaug Blomberg registrert boende i 2.etasje.

Bygården består av 12 leiligheter fordelt på 4 etasjer. Det er 4 leiligheter med 4 værelser og kjøkken, og 8 leiligheter med 3 værelser og kjøkken. I disse leilighetene bor det i alt 46 personer.

Det er en ny kommunal folketelling året etter. De 3 personene i Reitan-familien står her nevnt med en tjenestepike, Hilda Nilsen (f.1877).

I alt bor det 50 personer på denne adressen omkring 31.desember 1903.

Residence:
Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. I Rosenborggaden 12 registreres det 43 beboere fordelt på 9 leiligheter i denne 3 etasjer høye bygården.

Husfar og telegraffuldmægtig Johannes Reitan, husmor Hanna Marie Reitan og deres datterdatter elev Aslaug Blomberg, samt en tjenestepike, Johanne Kristine Carlsen (f.1884 i Fredrikstad), er registrert boende i 2.etasje til venstre.

Det nevnes at Johs, Hanna og Aslaug bodde her for 1 år siden også.

En ny kommunal folketelling ble gjennomført omkring 1.februar 1907. Da bor det 39 personer i Rosenborggaden 12.
Vi finner de samme 3 personer i Reitan-familien. Det opplyses at de flyttet hit fra Schultzgate 18 den 4.oktober 1904.
De har den samme tjenestepiken som tidligere.


Residence:
I 1910 bor Pensionist Johannes Reitan og hustru (H)Anna Marie Reitan i Hjelmsgate 2 B i Kristiania.

Hos dem bor også deres datterdatter, Midlertidig Kontorassistent hos Grosserer F. C. Balling, Aslaug Blomberg, født 29.februar 1888 i Haugesund.

De har også en tjenestepike tilhørende denne adressen, ugifte Agnethe Johannesen, f.16.desember 1891 i Ringsaker.

Died:
Bostedsadresse ved død: Hjelmsgate 2 B. Døde av Bronchit chronica.

Søndags morgen kl.6 den 25.juni 1911 døde Johs Reitan.

Som sønnen Ole skriver i et brev den 28.:

St.Hansaften blev min far saa syg, at vi forstod han ikke havde mange dage igjen at leve...
Søndags morgen kl 6 den 25 ds døde min far, og da nu min mor ingen anden har at holde sig til end mig, er hun allerede flyttet hjem til mig.

Fra dødsannonsen i Aftenposten lørdag 1.juli 1911:

Min kjære Mand, vor Far og Svigerfar og Bedstefar Telegrafbestyrer Johs. Reitan døde stille og fredfuldt idag 72 Aar gammel.
Kria. 25.Juni 1911.
Hanna Reitan, født Hytten.
Karen Blomberg, født Reitan, Otto Blomberg.
Ole Reitan, Livy Reitan, født Hoff.
Barnebarn.

Begravelsen foregaar paa Vestre Gravlund Lørdag 1ste Juli Kl.2.

Buried:
Etter begravelsen skrev familien i Aftenposten den 4.juli 1911:

Hjertelig Tak for al Deltagelse. Johs. Reitans Efterladte.

Johannes married Hanna Marie Hytten, "Reitan" on 03 Jun 1866 in Tønsberg, Vestfold, Norge. Hanna (daughter of Ole Hansen Hytten and Necoline Lovise Lorentzen, "Hytten") was born on 31 Jul 1847 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 29 Aug 1847 in Vår frue kirke, Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 22 Dec 1932 in Oslo, Norge; was buried on 28 Dec 1932 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1871, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Handelsbetjent.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1865, Sakshaug, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; Handelsbetjent (ugift), Sundnæshavn.
• Occupation: Bef 1875, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Handelsmann.
• Residence: 1875, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Kirkegade 55 (?). Hovedbyg. 2den Etage.

Notes:

Occupation:
Lorentz var handelsmann i Levanger, og ble visstnok kalt laddelorns fordi han solgte dårlig vin.

Residence:
Fra folketellingen i 1875:

Handelsmand Lorentz Reitan, født 1845 i Levanger, og hans kone Laura Reitan, født 1845 i Trondhjem.

Fra folketellingen i 1891 (Kirkegade):

Handelsmand Lorentz Reitan, født 1845 i Lev.by, og hustru Laura Adolfine Reitan, født 1845 i Thjem.

Barn (alle født i Levanger by):

Andrea Karoline Reitan, født 1876.
Axel Hjalmar Strand Reitan, født 1877.
Walborg Lovise Reitan, født 1880.

Husmorens mor, huseier og enke Andrea Strand, født 1816 i Levanger.

Fra folketellingen i 1900 (Kirkegaden):

HandelsmandLorentz Reitan, født 1845 i Levanger kjøpstad, og hans hustru Laura Adolphine Reitan, født 1845 i Trondhjem.

Datter Walborg Lovise Reitan, født 1880 i Levanger kjøpstad.
Ugift Telegrafistinde.

Died:
Dødsårsak: Hengning.

Lorentz married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Emigration: 1883; Reiste til Fargo, Nord Dakota.