Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1624, Stockholm, Sverige; Kongl. Fruerstue i Stokholm.

Notes:

Occupation:
Ifølge Schønning - De Blixers Slegte-Register - står det om Kirsten:

Kirsten, Hr.Larses Hustrue, har og været i den Kongl: Fruerstue i Stokholm.

Kirsten married Laurits (Lars) Mogensen Blix in 1564. Laurits (son of Mogens Karlson Blix and Ingrid Hansdatter) was born in Jan 1530 in Undersåker, Åre, Jämtlands län, Sverige; died before 1623 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Hans Nielsen Berg. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1611, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1616, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Event-Misc: 17 Sep 1620, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fadder til Johannes, sønn til Laurits Holgersen Arctander (res.kapellan).
• Occupation: 12 Nov 1620, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Education: 12 May 1621, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.
• Event-Misc: Aft 13 Dec 1625, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Hans Andersen Helkand.
• Occupation: Bef 1626; Prost over Dalernes prosti.

Notes:

Occupation:
Skrev under på Lehnsmand Claus Daaes Gavebrev til St.Jørgens Huus.

Occupation:
Kapellan ved domkirken, Laurits Holgersen, skriver i sin dagbok 1620 12te Novbr. 22 S. Trinit. blev Hr. Mogens Lauritsen udnævnt til Sgpr. ved Thjms Domk.

Ble anført i Biskop Arreboes Domsact.

1625 var han med at udstede en Anordning om, hvad der af Lig skulde betales til Domkirken, og førte en Tid Kirkens Regnskab.

Education:
Decanus M. Wulfgang Rhurran creerede 18 Mag. bl.a. Dn Magnus Laurentii Blix pastor Ecclesiæ cathedralis Nidrosiensis.

Kilde:
H.F.Rørdams Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Died:
Vesten?

Mogens married Øllegaard Hansdatter, "Blix" before 1629. Øllegaard (daughter of Hans Lauritsen and Anne Ludvigsdatter Munk) died before 09 May 1637. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1595, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1607, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Erik Blix fikk 25.oktober 1607 - forleningsbrev paa Antonii præbende - (NRR IV s.234), og 29.oktober 1625 ble han fritatt for skatt i fredstid fordi han var bosatt ved allfarveien over Dovrefjell (NRR V s.497).

(Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift sier år 1609)

Han fikk bevillingen stadfestet 4.august 1627 (NRR V s.613).

Han bragte Almuen, der i forrige Tider var grov og haard, til et mere sædeligt Levnet, hvorover han vel paadrog sig adskillige Trætter, men visse faldt ud til hans Fordeel.

Det henger et epitafium med en lang latinsk minnetavle over han i Oppdal kirke.

Died:
Fossum

Erik married Maren Jensdatter Bull, "Blix" before 1604. Maren (daughter of Jens Andersen Bull and Lucie (Lucia) Jensdatter) was born about 1580; died after 1644. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1616, Viborg, Jylland, Danmark
• Education: 19 Jun 1616, København, Sjælland, Danmark
• Occupation: 1619, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Visepastor.
• Occupation: 20 Sep 1624, Jämtlands län, Sverige; Sokneprest i Lied/Lit.

Notes:

Occupation:
Etter Schønings avskrift av en forsvunnen kapitelsprotokoll ble han visepastor i Strinda i 1619.

Om virksomheten hans her tier kildene. Men vi vet at han var framme da biskop Arreboe ble dømt fra embetet sitt i 1622.

Blant klagepunktene mot ham var også at han hadde gitt Salomon Lauritsen Blix rett til gratis befordring av bøndene på en reise gjennom Gauldal, noe som bøndene følte seg forurettet over.

Bispen ble imidlertid frikjent for dette. Blix flyttet fra Strinda til Lit i Jemtland.

Occupation:
Etter Schønings melding ble han utnevnt 20.september 1624. Her virket han til sin død i 1638.

De senere åra var han prost i Jemtlands prosti.

Han nevnes noen enkelte ganger i kapitelsboka i sin egenskap av prost. Han gir inntrykk av å ha vært en dyktig mann.

Died:
Lied/Lit

Salomon married Lavina Lauritsdatter Rød, "Blix" on 28 Jan 1626. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 11 May 1615, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.
• Occupation: 1619, Løvøy, Nærøy, Nord-Trøndelag, Norge; Kapellan i Løvøn.
• Occupation: 1622, Bodø, Nordland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
ca.1565? Gildeskål, Nordland?

Education:
Decanus M. Jesper Brochmand creerede 10 Magistre bl.a. Johannes Laurentius Blix.

Hentet fra H.F.Rørdam: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Occupation:
Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved universitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø – fra 1641 også som prost over Salten.

Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian 4 lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette – og belønne. Om Christian 4 hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den kongelige nåde. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne.

Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: Å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.

Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne - ekspansjonspolitikken - rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, og sognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix.

Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda – en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros.

Et enda større - kupp - gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset.

Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans for å skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.

Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiet, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for - Halvorstollen - 1631-1632 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til frijekta.
Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet ut det mindre fartøyet.

Virkelig omfattende opplysninger om sjødrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn:

Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto - like nedafor gammen - og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit - med novene.
Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8,5 alen i lengden og 10,5 i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit.
Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6,5 brei, den neste 6,5 lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei.
Så fulgte - enda et hus – 20 alen langt og 6,5 breit – og til slutt - Een Jord-Gamme med tag over.
Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå 2 lass høy. Og i tillegg hadde Hans - paa Øen eller holmen – altså på den senere Skansholmen – stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en - skjåg - som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd - for noen tid sida - og - derhos - hadde presten ryddet et - Jægte opsaat – på et sted som futen regnet som det - bekvemmeste - på hele Bodøgården.

Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-1667 nevner ikke mindre enn 3 Bodø-jekter.
Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag – i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch.
Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda.
Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes.
Vi hører at - junkers folk - altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården – var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de 3 Bodø-jektene.

I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alle over 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som storskipper.

Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet – som lenge etter – var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika – nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Og de satt i alt med en mye større skyldpart.
Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel vågslei.

Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne.
Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn. og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W:

Med andre ord:

Egentlig burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger – i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø.

Og i tillegg kom altså underbruka – nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda i Ner-Rønnvika.

Uansett hvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som - næringsdrivende - melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde.
Møtte Bodø-presten i det hele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.

Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de 2 kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene.

Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje var det rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål.

Med disse 2 ute av bygda var i alle fall Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han – og bare han – representerte - øvrigheta - i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet.

Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv og det kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka.

Da Frans Kaas – kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården – tok opp utslått i det seinere Junkerfjellet, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans.

Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Mens Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial og økonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon.

Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt 5 år.

I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og - junker Preben - var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen.
Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de 2 som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjødrifta til Hans.
Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valg av ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og 3 år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt!

Den 2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad

...eftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr: Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelse...

Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være - like gode - som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt.

Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftes av gode menn.
Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd - hus og hytter - paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto. Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp.
Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615.

Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet – også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i Bårdsfjell – Junkerfjell – men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre.
Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen.

Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 – før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme:

Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine.

Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørte under Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil – Penger!

Det lånet på ikke mindre enn 1.800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto.

Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666.

Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.

Enka etter Hans Lauritsen Blix, (Kjerstin) Ingeborg Svendsdatter, gav neppe den nye prestefamilien noen særlig varm mottakelse – om hun ikke alt var flyttet til Alstad, som fra nå av ble fast enkesete. I tilleg sikret Ingeborg seg fortsatt bruksrett til Kvalvåg og trolig også inntektene av Støver på Innstranda.
I 1670 fikk hun laget den praktfulle altertavla som fortsatt er i Bodin kirke – med sitt eget og mannens navn godt markert. Nypresten og menigheten skulle ikke få glemme hvem som hadde vært husbondsfolk i Prestegården gjennom 40 år – og hvilken slekt som skulle ha sittet der fortsatt!

Kilde for denne historien er Bodin Bygdebok II-3.

Man kan fortsatt se mange spor etter Hans og hans slekt i Bodø. I kirken henger malerier av Hans og hans kone. Maleriet av Hans har påskriften:

Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666.

Og foruten altertavlen kan man også se gravplaten – nå innmurt i ytterveggen på kirken. På gravplaten ses inskripsjonen:

HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666.

På prestegården oppbevares også et maleri av Hans sønn, Erik Hansen Blix.

Soknepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kyrkje- og husrekneskapet for 1652 i sitt segl ein dobbelt slange på ein stav (ikkje merkurstav) og omskrifta: Johan Laur. Blix samt ei latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydeleg, kanskje: klokskap er det høgaste eller liknande).

I Saltens kyrkjerekneskap for 1658 og 1661 har han et segl med ein buktande slange i skjoldet, og på hjelmen ein fugl, bokstavane H.B.L. og fornnemnte devise, her også utydelig.

Hans blei gift med Ingeborg Svendsdotter Blix.

Died:
Danmark?

Hans married Ingeborg Svendsdatter, "Blix" in 1624 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 01 Sep 1658, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Fogd i Bergens stift.

Notes:

Died:
Døde ung.

Kirsten married Erik Pedersen Juel, "Juul" before 1663. Erik died before 18 May 1663. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Det er trolig Mette Eriksdatters begravelse det betales for i Vår frue sokn 28.april 1667.

Family/Spouse: Johan Gjertsen. Johan (son of Gerrit (Giert) Jansen and Ellen Christensdatter, "Schifue") died about 1661 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død ung.

Lucie married Anders Roaldsen Blik in 1629 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Anders (son of Roald Andersen Alstadhaug and Elen (Helene) Hansdatter Trygge) was born on 09 Mar 1609 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 30 Mar 1609; died on 11 Sep 1662 in Høyset, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Barbara married Anders Ellefsen about 1629. Anders was born on 24 Feb 1605 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 02 Jan 1682 in Oviken, Berg, Jämtlands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1657, Namdalen, Nord-Trøndelag, Norge; Fogd fram til 1675.

Laurits married Madalena (Malene) Pedersdatter Krabbe, "Blix" before 1657. [Group Sheet] [Family Chart]

Birgitte married Mogens Pedersen Herdal after 27 Apr 1659. Mogens (son of Peder Madsen Herdal) was born before 1570 in Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; died in 1666. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 28 Jan 1664

Lavina married Jacob Nilsen before 1664. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Jens Christensen Bloch about 1650. Jens (son of Christen Jensen Bloch and Berethe (Birgitta) Andersdatter Benkestok, "Bloch") was born on 28 Sep 1625; died on 31 May 1691 in Hadsel, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 29 Jan 1672

Notes:

Died:
Døde i barselseng?

Clara married Johan Engel before 1668. Johan died before 05 Nov 1668 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried about 05 Nov 1668 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Clara married Peder Lauritzen before 1672. Peder died before 04 Jun 1710 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried about 04 Jun 1710 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Hans. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Elias. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Lieutenant.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Kjøpmann.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1668, Hole, Buskerud, Viken, Norge; Sokneprest.

Henrik married on 02 Jul 1680 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1637

Kirsten married Peder Mentzen, "Darre" before 1712. Peder (son of Mentz Christophersen Darre and Maren Pedersdatter Schjelderup, "Darre") was born on 29 Sep 1646 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1712 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Karen married Jens Andersen Bernhoft in 1666 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Jens (son of Anders Hansen Bernhoft and Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft") was born in 1629 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Apr 1696 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Aft 1689, København, Sjælland, Danmark; Elen ervervet seg et navn hos sin samtid ved fine poetiske arbeider.
• Residence: 1692, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Haacher.

Notes:

Anecdote:
Etter ektemannens død hadde hun mye adgang hos - de Store - i København, og især hos grevinne Schach. Til henne dedikerte hun sønnens salmer under tittelen:

Jesu Christi Pines og Døds historie.

Hun har selv fått utgitt skrifter på dansk i de siste årene hun levde.

Hun omtales som en Kvinde med megen Forstand og Lærdom, der beskjeftigerede sig med literære Sysler, og har ved sine poetiske Arbeider erhvervet sig et Navn i Samtiden. uden at dog nogen af disse hendes Frembringelser er bevaret i nutiden. Hun siges dog at være Forfatterinde af Salmen -Jesu styr du mine Tanker - (Landstads Salmebog).

Hun er en af de faa Kvinder fra det 17de Aarhundrede, hvis Navn i Egenskab af - lærd - er bevaret til vore Dage. At hun som Præstekone i Opdal, omringet af mange Børn og optaget med Tilsyn af en stor Husholdnings Sysler, af Gjæster og endog af Eleverne ved den af Manden oprettede Skole, hvilke alle havde sit Ophold paa Præstegaarden, neppe har havt megen Tid tilovers for sine literære Interesser, er vel rimeligt. Opdals Præstegaard var nemlig et Hospitium for alle Forbireisende; den var af Hensyn hertil ogsaa tilstaaet adskillige Friheder.

I 1685 overnattede saaledes endog Kong Christian 5. med stort Følge paa Reisen til Thjm. - den første Nat i Opdals Præstegaard, den anden i Meldalen.

De boglige sysler synes først at have skaffet hende fuld Glæde, efterat hun havde fristet den tunge Sorg at miste sin Mand og sin Søn, begge i foholdsvis yngre Alder, og da hun, maaske paa Grund heraf, led af en nedbrudt Helbred. Hendes økonomiske Stilling var ogsaa trykkende, og hun sees i den Anledning at have indvilget en Ansøgning til Statholderen:

Høybaarne Hr. Stadtholder Naadigste Herre.

Udi dybeste ydmyghed fordrister ieg mig fattige og forlatte Encke til at indflye til Eders Høye Excellence, udj visse forhaabning at mig af Sædvaanlig medfødde Clementz een mild Resolution maa beverdiges.
Min tilstand er diss værre saa kummerlig at Jeg icke alleeniste har mist min Sahl. Mand, men end ogsaa at Jeg med mine mange u-forsørgede Smaae Børn igiensidder udj stor Gjeld bunden i de mange Dyre Aaringer, som denne heldst u-frugtbahre Sted saa ofte har antreffet, fodfalder af dend Aarsage for Eders Høye Ecellence. som Stedze har været mit fattige Huuses Naadigste Patron, til mine Staekkels Børns Befordring, i Sær i de tvendes, som endnu Studentere ere, paa huilcken fortrøstning dend Eene til Kiøbenhafn er forreyst udj forhaabning om noget ledigt worder, da Ved Hr. Stadtholders Høy formuende Recommandation derom Allerunderdanigst ansøgning at giøre, Hernest som ieg Haardelig worder søgt af alle mine Creditorer, men i Synderlighed for at igientage de Koberwerckets Seddeler, som min Sal. Mand saa dyre kiøbt of fortiente udj Kongl. Contributioner for mange Aar siden har udlagt ( da dog Opdals Præster for alle Skatter Allernaadigst hafue været og ere befriede) understaar Jeg mig Allerydmugl. Eders Høye Excellence at erindre sine egne Ord i mit fattige Huus at: Det var May-tens allernaadigste Willie at Præsten af Opdal schulle hafue sine udgifne Skatter igien, hvilcketet (!) om kunne Obtineres Ved fromme Hr. Stadtholders hjelpemilde Dispensation, da kund det meget hjelpe til Creditorerne at afbetale.
Endelig eferdj dend Lang Varige Dyretid her i Sognet, har sat mig og mine i saa Elendig een tilstand, at ieg det icke kand beschrifve, og frygter nu at Creditorerne sig gandske mit Naadsens-Aars tiende og Rettighed til min yderste Ruin vil bemægtige, alt saa anmoder Jeg sluttlig fromme Hr. Stadtholder ydmygeligst, at Creditorerne motte tilholdes med betalningen noget at lade beroe, saa som Jeg mig Willigst erbyder enn huer af dem noget aarligen al advenant at aflægge, hvortil baade min Søn, som er Præst i Kaldet, og de andre mine Børn samptlig noget Ville Contribuere, Naar Gud og dend Høje Øfrighed dem Naade til brød forhjelper, Alle Enckers og faderløses Fader, Dommere og forsvar Eders Høye Ecellenz til disse Rigers Gafn og Glæde Naadel. Spare og bevare.

Opdal Præstegaard den 21 Julij Ao. 1689.

Høybaarne Hr. Stadtholders Allerydmygste Tienerinde
Elen sl. Hr. Hans Bernhoftes.

I denne Tid, da hun synes at have lidt aandelige Anføgtelser, har hun øiensynlig fundet trøst og Glæde i Johannes Binchs - Skat over al Skat, den dyre trofaste Jesu Skat - hvis Oversættelse fra Tydsk hun leverede til Utgivelse 1699, dediceret til Dronning Louise af Danmark i anledning hendes Kroningsfest 15.april 1700. Den ledsagedes af 3 Ærververs, hvoraf de 2 vare digtede af hendes Sønner, det tredie af Mag. Joh. Dorschæus (f.1661 26.april, d.1706 19.november, Hofprædikant hos Chr. 5).

Samtidig besørgede hun utgivet 2 Salmesamlinger, digtede af hendes Sønner Hans og Anders Bernhoft, den siste ledsaget med en af hende selv forfattet Dedication. Jöcher bemærker om hende:

Helena Opdall, ein gelehtes dänisches Frauenzimmer und Wtiwe Johan Bernhofts, schrieb Daniam und anders mehr...

Schönau betvivler imidlertid, at hun har skrevet andet end Oversættelsen af - Skat over al Skat - hvilket han forøvrig roser meget.

Formodentlig reiste hun 1699 til Kbhvn., hvor hun levede sine sidste Aar, og hun havde Omgang med de bedste Kredse, navnlig hos Grevinde Schack, til hvem hun dedicerede ovennevnte Salmedigtning. Hendes Portræt skal findes i Opdals Kirke.

Mer litteratur om Elen Opdal:

A. Thuras Gynæc. Dan. litterat., 38.
Jöchers gelehrt. Lex., III. 1079.
Worm Lex., III. 73.
Schönaus Lærde Fruentimmer, II. 1103 og 1557.
Erlandsens Biogr. Efterr.

Residence:
Elen bodde på - Haacher - på Oppdal, og betalte da i Kjolepenge, Leilænd. og Proviantskat 4 riksdaler 2 ort 4 skilling.

Buried:
Holmens kirke.

Died:
Død 67 A. gl., i Kbhvn. Begr. i Holmens Kirke, hvor hun havde opholdt sig siden 1699.

Elen married Hans Andersen Bernhoft in 1660 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Hans (son of Anders Hansen Bernhoft and Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft") was born in 1634 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 03 Mar 1689 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Jens Alexandersen Borch on 14 Oct 1661. Jens (son of Alexander Clausen Borch and Anne Livsdatter, "Borch") was born in 1634 in Elverum, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 06 Aug 1670 in Elverum, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Christopher Hansen Hammer on 21 Jul 1671. Christopher was born in 1639; died on 28 Nov 1688. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 23 May 1662
• Occupation: 09 Apr 1669, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Borgermester og Præsident.

Notes:

Occupation:
Kongebrevet datert 9.april 1669 (Norske Aabne Breve. Norske Register XI 849b-850a) gir bestalling for Roald Andersen Opdal som borgermester i Trondheim. Han skal i forbindelse med den foretatte reduksjon ikke ha krav på andel i den inntekten som president, borgermester og råd har, så lenge den eldste borgermester Anders Christoffersen lever og betjener sitt embete.

Den 12.juli samme år er nok et kongebrev (Norske Aabne Breve. Norske Register XI 875b-876a) datert, som gir borgermester og hospitalsforstander Roald Opdal i Trondheim bevilling til å nyte toppmålet av kirketiender i Trondheims stift - och saa fremt det kunde befindes at kirkernes korn ikke vel skulle kunne selges uden toppen medfulgte, da skal forn. Roald Opdal efter egen erbydelse det med rede penge betale, saasom det af Capitelet sat och taxeriet vorder.
Det henvises til hans og hans fars store fortjenester.

Kongebrev, datert 2.august 1669 (Norske Missiver. "Norske Tegnelser XI 459a-b):

Befaling til Ove Bjelke og Knud Giedde om å pålegge alle fogder i Trondheims stift å kontrollere at alle 3 parter av korntienden mottas med toppmål da borgermester Roald Andersen i Trondheim har fått bevilget toppmål av kirkenes anpart i tienden.

Fra Norske Kongebrev 1670: 22.august 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 127b-128a:

Stadfesting av Roald Andersen Opdal bestalling som borgermester i Trondheim.

Fra Norske Kongebrev 1671-72: 27.juli 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 454b:

Benådningsbrev for Søren Jensen i Trondheim. Han er dømt ved geistlig domstol og ved rådstueretten for ubesindig å ha ytret - ifrige og ubetenksommeord - mot borgermester Roald Opdal. Dommen skal ikke skade han verken på ære eller formue, og han får tillatelse til å bo og drive sin næring fritt og uhindret hvor han ønsker i - voris riger og lande.

Norske Innlegg:

a. Søren Jensens søknad til kongen om benådning, datert København 29.juni 1671. Han nevner at han er født i Jylland og bor i Trondheim. Han har i 20 år vært skatteborger. Under den siste krig har han gjort tro tjeneste. Han ble beordret til kommissær da svenskene måtte forlate Trondheim. Hans handel og vandel er også kjent for å være god i byen. Han har alltid levd i fred, inntil han nå er bragt til ruin av borgermester Roald Opdal. Søkeren gjør inngående rede for striden mellom han og borgermesteren som førte til at han ble satt i arrest og dømt til landsforvisning innen seks uker og til å ha forbrutt sin halve boslodd.

b. Inneholder diverse påtegninger.

5.desember 1672: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 88b-89a:

Befaling til borgermester og råd i Trondheim om å rette seg etter kongens anordning med hensyn til deling av den årlige innkomst som er tillagt magistraten, med virkning fra presidentens død. Inntekten skal deles i 8 like deler, hvorav den øverste borgermester skal få 3 deler, den annen borgermester 2 deler, og samtlige rådmenn de øvrige deler.

Norske Innlegg:

Suplikk, datert København 28.oktober 1672, fra borgermester Roald Opdal i Trondheim, om at han fra presidentens død må nyte samme lønn som sin kollega, Laurits Brix. Opdal ble borgermester i byen 9.april 1669 sammen med Anders Christoffersen. Før han fikk konfirmasjon på utnevningen, fikk Brix ordnet det slik at han i Anders Christoffersens sted ble erklært for å være den eldste i embetet. Dette medførte at Opdal så lenge presidenten levde, ikke ble tildelt noe av magistratens lønn, mens Brix selv fikk 1/4 av magistratens innkomster. Opdal hevder at den del som presidenten tidligere fikk, bør fordeles mellom rådmennene. Han selv kan også betales av denne delen.
Videre er også brev fra rådmennene i byen, hvor de henviser til en tidligere befaling om at innkomstene skulle fordeles med 1/2 på presidenten, 1/4 på borgermesteren og 1/24 på hver av rådmennene. De klager på nåværende lønnsforhold og at de mister anseelse når president og borgermester alene kan besette de forskjellige stillingene. De ber om en fordeling av innkomstene, og om å få være med å besette stillinger slik tidligere praksis var.
Stattholderens innstilling var slik ovennevnte kongebrev befaler.

Fra Norske Kongebrev 1673-75: 6.mars 1673: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 644b-645a:

Brev for annen borgermester Roald Opdal i Trondheim på 2/8 av magistratens innkomster, beregnet fra president Lorents Frantsens død.

Norske Innlegg:

Søknad, datert København 1.februar 1672, fra borgermester Roald Opdal i Trondheim, der han viser til bestemmelsen om at lønnen for magistraten i Trondheim skal reduseres etter president Lorents Frantsens død, og at Opdal som den ene borgermester skal ha 2/8 av summen. Han hevder at rådmennene nekter han hans andel på grunn av at han s navn ikke står oppført i kongens brev. Derfor ber han om et eget brev som sikrer han hans andel og beklager samtidig at den andre borgermester, Laurits Brix, som er den yngste av de to, er bevilget en part mer av lønnen enn Opdal. Han ber om at den uvisse inntekt som borgermestrene alltid har hatt til deling, må bli delt i 2 like deler.

23.april 1674: Norske Aabne Breve. Norske Register XIII 33a-b:

Under manntallet 5.mars 1687 nevnes under Tiende Rode:

Borgmester Roel Opdal oc hans huustrue, 6 børen, 1 tiennestpige, 1 arbeidsdreng. 10 personer.

Roald married Maren Andersdatter Quernes, "Opdal" in 1670 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Maren (daughter of Anders Eriksen Kvernes and Lisbeth Eriksdatter, "Kvernes") died in 1707. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1667, København, Sjælland, Danmark
• Occupation: 12 Jul 1669, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Visepastor.
• Occupation: 17 Aug 1669, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Visehospitalforstander, senere også hospitalsforstander og hospitalsprest.
• Probate: 18 Sep 1676

Notes:

Education:
9.april 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 638a:

Konsept mangler. Ekspektansebrev for Erik Andersen Oppdal på Tynset kall i Østerdalen. Han skal få kallet hvis den nåværende sokneprest blir fradømt sin stilling på grunn av sin forseelse, og hvis han består sin eksamen. Vilhelm Dop ekspektansebrev står likevel ved makt.

Norske Innlegg:

a. Erik Andersen Oppdals søknad, datert 30.mars 1667. han har studert 12 år i København og var offiser i et av studentkompaniene under Københavns beleiring. Han ber om å få tildelt Tynset kall i Østerdalen. Påtegning:

Stattholderens erklæring, datert Akershus 30.mars 1667.

b. Stattholderens brev til biskop Hans Svane, datert Akershus 30.mars 1667 med anbefaling av Erik Andersen Oppdal.

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1669- 5.februar 1670: 12.juli 1669: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 876a-b:

Beskikkelse av Erik Andersen Opdal som visepastor ved Trondheim hospital, hvis han består sin eksamen. Den nåværende hospitalspresten, Jens Grøn, har ofte vært syk. Hvis Erik Opdal skikker seg vel, skal han følge etter Jens Grøn i embetet når dette på lovlig måte blir ledig.


Occupation:
Norske Aabne Breve. Norske Register XI 886a-b:

Utnevnelse av Erik Andersen Opdal som visehospitalforstander i Trondheim.

Han var 12.juli 1669 utnevnt til visepastor ved hospitalet, og de 2 stillinger har alltid fulgt hverandre.

Under sokneprest Jens Grøns fravær skal han fungere som forstander for hospitalet, og han skal overta stillingen etter Jens Grøns død eller avskjed.
Han skal da være forpliktet til å underholde 2 fattige hospitalslemmer og forbedre de fattiges kapital med 130 daler. Som forstander skal han ha de vanlige inntekter som følger med stillingen.

I et kongebrev datert 14.januar 1676 får Erik Andersen Opdals etterfølger som hospitalsprest og hospitalsforstander i Trondheim. Erik nevnes da som avdød.

Probate:
Geistlig skifte, avd. H: Erich Andersen og avd. qv. Elin Vissensd., hennes barn med Hans Nielsen Bontmager, 628-758 Rd.

Died:
1670?

Erik married Ellen Vincentsdatter, "Opdal" after 11 Feb 1663. Ellen died before 18 Sep 1676. [Group Sheet] [Family Chart]

Erik married Karen Andersdatter, "Opdal" after Dec 1669 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]