Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 25 Apr 1888, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Bestefar Alex's brev til barnebarn om et barneselskap holdt for Assi og Visse Hansen.
• Education: Bef 1898, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Elev ved Hamar skole.
• Education: 1 Oct 1898, Katedralskolen, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Udtraadt 1903.
• Education: 1903, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Medisinstudent.
• Occupation: Aft Jun 1910, Buksnes, Vestvågøy, Nordland, Norge; Amanuensis hos distriktslege Bugge i 1 år.
• Occupation: 1 Jun 1911, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Assistentlege ved Bergens kommunale sykehus i 1,5 år.
• Occupation: 1 Jan 1913, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Assistentlege ved dr.med. F.G. Gades patologiske institutt i 2 år.
• Occupation: 1 Jan 1913, Solheimsviken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Privat praksis, privatlege fram til 1.desember 1915.
• Occupation: 1 Dec 1915, Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge; 1.assistentlege ved det kommunale sykehuset.
• Education: 21 Apr 1917; Dr.med. med avhandling.
• Occupation: 15 Oct 1917, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Reservelege ved Bergens kommunale sykehus' kirurgiske avdeling.
• Occupation: 26 Sep 1918, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; Overlege ved Ålesund kommunale sykehus.
• Education: 1920, København, Sjælland, Danmark; 3 ukers studier i kirurgi og fødselshjelp.
• Residence: 1920, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; Fjeldgate.
• Education: 1923, Hamburg, Tyskland; 3 ukers studier i kirurgi og gynekologi.
• Occupation: 1 May 1929, Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge; Overlege ved Stavanger Sykehus.
• Occupation: 1 Jan 1932, Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge; Direktør for Stavanger sykehus og overlege for kirurgisk avdeling.

Notes:

Event-Misc:
Forklaring: Brevet er skrevet til barnebarna Sara Sofie (Sossi) og Alexander (Assi) Brekke. Nevnes i brevet er barnebarna Alexander (Assi) og Louise (Visse) Hansen.

Molde 1 mai 1888.

Kjære Sossi og Assi!

Denne gang har jeg noget at skrive om, som kanskje vil interessere eder, nemlig om et stort børnabal, som jeg holdt sidste onsdag. Du skal tænke, at jeg havde initeret alle børn i byen i et antl av henved 80, deriblandt alle skolens elever, som jeg mandag lod opstille i 2 rader, gutter i en og piger i en, i gymnastiklokalet, og så trådte jeg foran dem og inviterede dem alle – så vidt tidlig, for at de kunde have sit tiolette i orden. Derpå lod jeg Alexander Hansen (Assi her) på mine vegne indbyde alle sine kamerader på frk. Bjørsets skole, omtrendt 24, og så inviterede tante Ragnhild alle Visses jævnaldrende.
Men af de 80 kom kun mellom 50 og 60, mest fordi gymnasiets og middelskolens ældste gutter betakkede sig (!), dels også fordi en del små var syge, blant disse beklagelig nok lille Inga.

Hele tirsdagen blev her skåret 800 smørbrød på storsalen af Alexandra og 2 andre piger, belagte (smørrebrødene, ikke pigerne) med mysost, pølse, tunge, salt kjød, og, ansjos og andet diverse; alle disse smørrebrød blev, nedlagte i bedstefars sink-badekar, overdækkede med fugtede servietter, hensatte i tante Erikas værelse. Så havde jeg med tæpper dækket til for trækken i trappeopgangen, for at alle døre i 2den etage kunde stå åbne.
Gutterne lagde rejsetøjet i et (No 1) og pigerne i et andet (No 4) skoleværelse. Storgangen var ved sofa og bænker og andre udstyrsmidler omdannet til et værelse, hvor der blant andet fandtes opstillet et ølanker med krane på, hvorfra der drikke tappedes i mugger, hvorfra der atter skjænkedes i glas til de dansendes læskelse. Gulvet under dansesalen (spisestuen), der var ganske udryddet for møbler, var afstivet med støtter, og dog huskede gulvet under dansen således, at ovnen nær var falden du, hvis jeg ikke i tide havde fået den tjoret med en kjætting.

Precis kl. 6 kom alle gjæster og blev førte ind i storstuen, hvor to store borde stod døkkede med hvedebrød, og så begynte chokoladedrikningen, der varede til kl. 7. Til chokoladen havde jeg være så inventiøs at fosyne mit hus med 5 dusin ølglas, hvorved jeg både undgik at låne kopper og at lade disse sønderslå af de små damer og herrer. Frøken Bentzen, der havde tilbudt sin tjeneste, var den eneste indbudne voxne, og hun approberede mit ølglas-projekt, der da også viste sig overmåde praktisk. Ja, det forstår sig, tanterne (for at spille) og onkel Karl (for at være tilskuer) var her da også.
Efter chokoladen ordnedes polomaisen, anført af Olaf med Karen Mønniche (til ære for hendes snarlige afrejse); men da Olaf erklærede, at han ikke vidste, hvorledes han skulde føre polonaisen, gikk bedstefar og Visse allerførst og derpå alle par om par og det høvede så godt, at der kun blev 1 gut til overs, og denne tog da frk. Bentzen. Efter tanternes musikk gikk så toget fra storsalen, over storgangen, rundt spisestuen, gjennem kontoret og dagligstuen atter ind i storsalen, og derpå med nogle fordelinger og ablegøjer den samme vej igjen, indtil polketten begyndte, da bedstefar fratrådte. Men dansen gikk ustandseligt og livlig den hele aften, og havde jeg den tilfredsstillelse ved gjæsternes aftræden – alle på 1 gang kl. 12 – at modtage og senere høre bekræftet den forsikring, at de - aldrig havde moret sig så godt.

Kl. 9 1/2 serveredes smørrebrød og melk; Pål Randers gjorde sig til af, at han havde spist 20 smørrebrød og 3 glas melk; alligevel havde vi igjen flere store fade smørrebrød og 3 bøtter melk, (og meget chokolade). Hele stasen kostede mig kr. 61.61 (pudsigt nok samme antal kroner og øre).

Tror i nu, at tante Erika kan have lyst til at læse dette, så lån hende brevet. Ellers er det egentlig til eder, Sossi og Assi.

Bedstefar Brinchmann

Mer skal jeg fortælle, når jeg kommer.

Education:
Tok eksamen artium med hovedkarakter M.tf. (meget tilfredsstillende).

Education:
Cand.med. i juni 1910 med embetseksamenskarakter laud (19.18).
Dr.med. 1916 (Om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt).

Var i studentdagene et meget ivrig medlem av studentsangforeningen.

Occupation:
Etter å ha tatt embetseksamen i juni 1910 var Alexander B. Brekke amanuensis hos distriktslegen i Buksnes, Bugge, og fiskerilege under vinterfisket i 1911 (Steine).

Occupation:
Fra 1.juli 1911 til 31.desember 1912 kandidat ved Bergens sykehus medisinsk kirurgisk og epid. avdeling, et halvt år ved hver.

Occupation:
Assistent fra 1.januar 1913 til 31.desember 1914.

Ved dr.med. F.G. Gades patologiske institutt gjorde Alex Brekke sitt doktorarbeide -Om tyfusvaksination og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt - som ble fullført året etter, da han jobbet ved instituttet uten fast stilling.
Utgivelsen av arbeidet ble forsinket ved brennen i byen i 1916, så arbeidet kom først i trykken i august 1916. Disputas i april 1917.

Alex Brekke drev privat praksis i Solheimsviken samtidig.

Education:
Avhandling om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt.

Occupation:
Godkjent som spesialist i kirurgi i 1918.

Education:
I 1920 oppholdt Alexander seg 3 uker i den danske hovedstaden med stipendium av det Hjelmstjerne-Rosencron'ske legat for å studere kirurgi og fødselshjelp (professor Gammeltoft), samt røntgenologi ved Rikshospitalet.

Residence:
Familien i folketellingen 1920:

Læge Alexander Brinchmann Brekke, født 26.februar 1885 i Kristiania, og hustru Marie Antonie Brekke, født 29.mars 1886 i Bergen.

Deres barn:

Knut Brekke, født 17.april 1913 i Solheimsviken, Bergen.

Ingrid Brekke, født 3.august 1914 i Bergen.

Margit Brekke, født 4.august 1916 i Stavanger.
Hanna Marie Brekke, født 6.mars 1919 i Aalesund.

Education:
I 1923 dro Alexander i 3 uker til Hamburg med stipendium av Th. Henrichsens legat - kirurgi (professor Kümmel) og gynekologi (professor Heinemann).

Occupation:
Karriere:

Student 1903, cand.med. 1910, dr.med. 1916 (Om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt).

Amanuensis Buksnes 1910—1911, assistentlege Bergens komm. sykehus 1911—1914, privat lege til 1915, assistentlege
Stavanger sykehus 1915—1917, reservelege Bergens komm. sykehus 1917—1918, overlege Ålesund komm. sykehus 1918—1929, overlege Stavanger sykehus 1929, direktør for
Stavanger sykehus og overlege for kirurgisk avdeling siden 1.januar 1932.

Han har foretatt studiereiser til Stockholm i 1929, og til Tyskland i 1931.

Flerårig medlem av styret i Norsk kirurgisk forening, og foreningens formann 1937-1940.
Formann i legeforeningens kontrollnemd i Stavanger.
Medlem av spesialistutvalget for kirurgi.
Formann i Rogalands medisinske selskap i dets første år etter stiftelsen.
Formann i en interkommunal komite (fylket og byene) i Rogaland for planleggelse av sykehusforholdene i fylket.

Skrevet atskillige innlegg i med. tidsskrifter.

Kilde:
Hvem er hvem 1948

Utdrag fra:
En forskerskole grunnlegges – Gades Institutt 1912–35, av Morten Hammerborg:

I 1912 ble Gades Institutt i Bergen opprettet samtidig som byens nye sykehus på Haukeland sto klart. Målsettingen til donatoren F.G. Gade var at institusjonen skulle fungere som et forskningsinstitutt i tillegg til å være sykehusets patologiske avdeling og laboratorium.

Oppdraget med å lede dette arbeidet falt på en ung kreftforsker, Magnus Haaland. Gjennom å innføre en turnusordning hvor assistentene gjennomgikk en toårig utdanning i patologisk-anatomiske så vel som bakteriologiske og serologiske temaer, lyktes det ham å opprette en effektiv forskerskole innen disse institusjonelle rammene.

Instituttet produserte et stort antall vitenskapelige artikler og også flere doktorgrader. Et særlig kjennetegn ved forskningen var dens praktiske orientering – nesten alle de større arbeidene omhandlet viktige epidemiske sykdommer på Vestlandet.

En omlegging av turnusordningen og en bitter konflikt mellom Haaland og ledelsen ved sykehuset ga instituttet en mindre heldig utvikling fra 1925 frem til Magnus Haalands død i 1935...

Den 15.mars 1912 var det på førstesiden av Bergens Tidende et stort oppslag med bilde fra den offisielle åpningen av - Dr. F.G. Gades Pateologiske Institut. Dette var en merkedag for byens myndigheter og Bergens medisinske miljø. For første gang hadde en stor privat donasjon gitt byens medisinske institusjoner et tilskudd og en nyskapning som ikke utelukkende var rettet mot behandling av syke, den var også tiltenkt medisinsk forskning. Særlig fikk instituttet 3 hovedarbeidsområder i sitt første kvarte hundreår. For det første skulle det fungere som Bergen sykehus’ patologiske og bakteriologiske laboratorium. For det annet skulle man der bedrive forskning innen patologi og beslektede fag. Endelig kom instituttet til å bli en sentral aktør i det offentlige helsearbeidet på Vestlandet, da særlig i en kampanje mot tyfoidfeberen i landsdelen som det selv innledet i mellomkrigstiden...

Da Gades Institutt og Haukeland sykehus åpnet sine dører i 1912, tok den nye prosektoren bare opp tråden der den gamle hadde sluppet den. Obduksjonene og prøvene ble stadig mer tallrike, og noen nye prøveteknologier ble tilgjengelig i 1910- og 1920-årene. I all hovedsak representerte imidlertid Gades Institutt som sykehuslaboratorium bare en videreføring av det som allerede hadde vart i rundt 2 tiår. Prosektor ved instituttet overtok testingen for helsemyndighetene, privatpraktiserende leger og distriktsleger ved mistanke om epidemiske sykdommer. I tillegg utførte han rettsmedisinske undersøkelser, slik også prosektor ved Bergen sykehus hadde gjort.

Derimot var Gades Institutt starten på noe kvalitativt nytt når det gjaldt institusjonens 2 andre innsatsområder, nemlig forskning og en aggressiv epidemibekjempelse med utgangspunkt i laboratoriet..

Instituttets donator var Fredrik Georg Gade (1855–1933), en bergensfødt patolog ved Det Kgl. Frederiks Universitet. Etter embetseksamen i 1880 og tjeneste ved sykehus både i Kristiania og Bergen tilbrakte han store deler av de følgende 10 årene ved ledende medisinske laboratorier i Europa, særlig i Tyskland og Frankrike. Det nasjonalt feirede året 1905 kom for Gades del til å bli preget av tragedie: I tillegg til at han mistet sin yngste sønn i tuberkulose, og på samme tid sin far, ble han selv alvorlig syk og endte på det han antok var sitt dødsleie. Den velhavende kjøpmannsfarens dødsfall tilførte F.G. Gade en stor pengesum, og det var i denne situasjon han skal ha fått ideen om å donere sin arv og sin formue – slik kunne han skape et monument over sitt liv og sin virksomhet som ville overleve ham selv.

Formålet han valgte for sin gave var hans eget fag, den patologiske anatomi. Patologisk anatomi må imidlertid i denne sammenheng forstås i svært vid betydning. Det han ønsket å fremme var laboratoriebasert forskning, enten denne var rettet mot histologien eller studier av bakteriologisk, serologisk eller endatil fysiologisk art. Den geografiske plasseringen skulle være hans fødeby Bergen (sjelden finner man så entusiastiske bergensere som dem som lever i diasporaen). Gade så for seg at hans forskningsinstitusjon kunne bygges i tilknytning til det nye sykehusanlegget på Haukeland. Han satte følgelig hele sin kapital, 150.000 kroner, inn i et legat med dette formålet.

Ironisk nok reiste F.G. Gade seg fra sitt antatte dødsleie. Han var således i live, men blakk. I mellomtiden hadde han lagt ned en stor innsats i å utforme retningslinjer for til hva og hvordan pengene skulle brukes. Det aller viktigste for ham var at institusjonen han hadde muliggjort med sin store pengegave skulle gi anledning til langsiktig laboratoriebasert medisinsk forskning i hjembyen...

Institusjonen trengte en prosektor med tilstrekkelig vitenskapelig tyngde til å lede arbeidet. Valget falt på Magnus Haaland (1876–1935)... Haaland var en raskt stigende stjerne og fikk i 1907 tilbud om en forskerstilling ved Imperial Cancer Research Fund i London. Men så i 1911 forlot den da 34 år gamle Haaland England til fordel for hjemlandet og sjefsstillingen ved Gades Institutt, en stilling han kom til å stå i til sin død...

Gades Institutt startet regulær virksomhet 1. januar 1912, samtidig som hele sykehusdriften ble flyttet fra de gamle og utdaterte lokalene i sentrum til de nye bygningene på Haukeland. Da besto staben av prosektor Magnus Haaland, assistent Sverre Sandberg (1880–1963) og en laborant som skulle ta seg av dyrene og ellers fungere som vaktmester... Det første året var assistentens arbeidsoppgaver obduksjonene og de histologiske undersøkelsene, det neste de bakteriologiske og serologiske undersøkelsene. Slik fikk assistentene i løpet av sin tjenestetid en spesialisert og grundig innføring i alle patologiens og laboratoriefagenes viktigste kunnskaper og teknikker. Denne bemanningen skulle, med nye assistenter i rotasjonsordning, under Magnus Haalands ledelse produsere en stor mengde vitenskapelige artikler og en rekke doktorgrader de neste 10–12 år. Dette til tross for at det fremdeles var trange rammer og det måtte utvises kreativitet hvis større arbeider skulle kunne produseres.

Assistenten som etterfulgte Sverre Sandberg, Alexander Brinchmann Brekke (1885–1960), startet i stillingen ved nyttår 1913, og fikk 1.januar 1914 selskap av enda en assistent, Bjarne Wilmann (1883–1964). Magnus Haaland var på denne tiden særlig opptatt av spørsmålet om vaksinasjon mot tyfoidfeber. Som Haalands assistent var det naturlig at Brekke deltok i Haalands forsøk og forfulgte temaet i sin egen forskning. Til slutt kunne han disputere over avhandlingen Om tyfusvakcination og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt. Dette var typisk for hvordan Haaland ledet og initierte forskningen ved Gades Institutt. Det var som oftest han som tok de første steg ut i nye felter, men han overlot til sine assistenter å forfølge de problemstillinger han fant. På denne måten fikk assistentene hjelp til å velge temaer som Haaland kunne veilede dem i, og Haaland fikk anledning til å styre forskningsprosjekter som gapte over langt mer enn en enkelt mann kunne ha håpet å gjøre unna.

Det krevde imidlertid en sterk dose besluttsomhet og vilje til personlige ofre å kombinere stillingen som assistent ved Gades Institutt og det å skrive en doktorgrad. Fremdeles var det slik at det rutinepregede obduksjons- og prøvetakingsarbeidet ved sykehuset la beslag på det aller meste av tiden. Alexander Brekke måtte derfor bruke av sine egne midler til å leie inn en «voluntørassistent» for å frigjøre tid til å arbeide med doktorgraden sin. Pengene tok han sannsynligvis fra sin egen praksis. Assistentens arbeidstid var nemlig bare fra kl.9 til kl.14, lønnen kun 1.500 kroner i året – derfor ble det forventet at assistentene om ettermiddagen drev egen praksis og skaffet seg inntekter fra denne.

Selv om Brekke leide inn hjelp, var han ikke ferdig da hans to år ved instituttet var omme. Haaland lyktes da å få en ekstrabevilgning fra Direktionen slik at Brekke kunne skrive ferdig sin avhandling mens han fremdeles var i instituttets brød. Det var viktig for Haaland - at dette første større sammenhengende arbeide fra institutet skal skyldes legatet helt og holdent, hvad der nu lar sig gjøre. Slik ville hele æren for arbeidet tilfalle Brekke og instituttet. For en ung institusjon var det selvsagt viktig å fremstå som et genuint forskningsinstitutt som var i stand til å løfte frem en ung lege til doktorgraden utelukkende med egne vitenskapelige og økonomiske muskler, og Haaland ble da også gitt tillatelse til å gi Brekke pengene.

Publiseringen av Alexander Brekkes doktorgrad med påtrykt
- Fra Dr.med. F.G. Gades pat. inst. - i 1916 var en stor fjær i hatten for både Haaland, Gades Institutt og donator F.G. Gade selv. Men det var slett ikke alle de etter hvert tallrike assistentene til Haaland, «Gadeguttene» som de ble kalt, som fullførte eller la grunnlaget for doktorgraden i løpet av sine to år der. Det var vanligere at assistentene publiserte et par-tre artikler, basert på arbeidet i laboratoriet, for deretter å gå til en ordinær legepraksis hvor de slett ikke publiserte.

Kilde:
http://tidsskriftet.no/2009/12/medisinsk-historie/en-forskerskole-grunnlegges-gades-institutt-1912-35

Alexander married Marie Antonie Olsen, "Brekke" on 2 Jul 1912 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Marie was born on 29 Mar 1886 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1977. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Sverre Lund Gudmundson. Sverre was born on 28 Oct 1913; died on 16 May 1994 in Stavanger, Rogaland, Norge; was buried on 24 May 1994 in Eiganes gravlund, Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Åsmund Sigurd Lærdal. Åsmund was born on 11 Oct 1913; died on 19 Nov 1981 in Stavanger, Rogaland, Norge; was buried on 25 Nov 1981 in Hinna gravlund, Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Nedstrand middelalderkirkegård.

Hanna married Odd Galtung Eskeland on 23 Jun 1939 in Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norge. Odd was born on 26 Aug 1911 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 7 Dec 1998 in Oslo, Norge; was buried after 7 Dec 1998 in Nedstrand, Tysvær, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Nedre gravlund.

Family/Spouse: Emil Preben Ramm Ellefsen. Emil was born on 13 Oct 1921; died on 13 Apr 2008 in Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; was buried after 13 Apr 2008 in Ålesund, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]