Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 12 Dec 1889, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Alex' brev til sine barn.

Notes:

Birth:
Datter av sakfører, senere amtmann i Romsdal, Ludvig Arnoldus Leth (18.august 1836-19.november 1902), og Justine Marie Agnethe Meyer (f.22.juli 1836, Stockholm-8.oktober 1898).

Event-Misc:
Molde, 12 dec. 89.

Mine kjære børn!
Jeg har i den senere tid skiftet brevdag, da postindleverinstiden på min gamle tirsdag er sat netop i min middagslur, og har som oftest skrevet fredag, skulde efter dette altså egentlig skrevet imorgen, men for at nå nærmere ind på Hennys geburtsdag, udsætter jeg det nok en postdag og adresserer i samme hensigt konvoluten til Dås gade 13, idet jeg dog forudsætter, at brevet efterat være læst der forøvrigt indtræder i den vanlige læsecirkel.

Mit brev denne gang er altså først og fremst beregnet på at blive en gratulationsepistel til dig, min kjære Henny, hvem jeg altid og specielt til den 18de ønsker alt godt. Ligesom jeg fra dig, kjære svigerdatter, aldrig har seet eller merket andet end en for mig særdeles velgjørende kjærlighed, således vilde det glæde mig, om du har forståen mit forhold til dig på samme måde. Har jeg havt ringe evner til at vise dig mine følelser for dig, så kan du ikkedestomindre være forvisset om, at det ikke har vært vilje, det har skortet på. Nu kan jeg jo ikke egentlig sige, at jeg føler anderledes for dig i anledning af geburtsdagen end til enhver anden tid, - der går ialfald ikke en dag eller nat hen, uden at du såvelsom de øvrige fraværende kjære ligger mit hjærte nær, men det er jo engang vedtaget, at fødselsdagene særlig egner sig for afsendelse og modtagelse af lykønskninger, og følgende denne skik er det altså at jeg specielt nu bringer dig mine kjærligste hilsener, uden at jeg vel behøver at detaljere alle mine ønsker. Jeg tror så omtrentlig at vide hvad der er gjenstand for dine egne forhåbninger, og når jeg af mit inderste hjærte tiltræder disse, ved jeg intet at tilføje.

Noget andet er jo imidlertid også bleven skik ved geburtsdager, det at sende og modtage gaver; hvad den side af tingen angår, vil jeg imidlertid ligefrem sige dig, at du ikke må vente nogen - present - fra mig; dels er jeg for øjeblikket ikke - pr.cassa - og hvad jeg har af kontanter, må jeg spare på til jul. Husholdningen kræver jo også på denne årstid større tilskud end ellers; på Molde må man jo ruste sig for vinteren både med mad og ved, man må kjøbe flesk og smør og kjød og desuden have noget til juletræet for både den ene og den anden; jeg har heller ikke iår sendt Hanna eller Erika noget; men indtrøffer ikke noget usædvanligt, håber jeg til jul at kunne sende - barna - i Krnia & Frstad lidt, navnlig den yngre generation.

Igår havde Helga sin 9de geburtsdag; hun og hendes sødskende samt Rs børn var her på formiddagschokolade og dagens heltinde fik da også fra mig sin tribut, den reglementerede skrine, en pose nødder og 2 forklæder samt kulørte blyanter (hvilke sidste presenteredes af Visse). Om aftenen (fra 5-9) var Rs og Petersens børn derude.

Hermed slutter jeg behandlingen af mit geburtsdagsstof, og går over til besvarelsen at Hannas kjære brev af 3die, for hvilket herved kjærligst takkes; det bragte da gudskelov kun gode tidender på nogen forkjølelse hos Knud nær; inderlig ønsker jeg, at den forestående vinter ikke må bringe nogen sygdom på de små, navnlig at de måtte blive forskånede for de særlig i Krnia endemiske smitsotter.

I kan tro, at vi her med interesse læste om Sofies første bal og ikke mindre om Brekke juniors første betrædelse af kathedret som lærer i engelsk. Apropos, Hanna, du siger, at der ikke er norske nødder at få dernede; jeg har dog seet flere, navnlig Chr.Schlytter, avertere til salgs - Romsdalske nødder. I oktober var her endel at få (50 øre pr. kande) og jeg kjøbte nogle kander, men ved småbørnenes daglige hjælå (selv kan jeg ikke mere med den kost) reduceredes min beholdning sterkt, indtil jeg for 8 dages tid siden fik kjøbt en 20 liter, rigtignok à 0.30, og de skal blive gode at tage til i vinteraftenerne, ikke mindst i juletiden.

Hils Knud, at jeg ikke hat følt ringeste trang til takkebrev fra ham for andel i - tønden - undtagen forsåvidt at der i en sådan epistel kunde falde af også lidt andet stof; men jeg ved, at både han og mine sønner har så nok at bestille alligevel, at jeg ikke stiller større krav til deres brevskrivning.

Har i seet J.Års’s nye - Græsk litteraturhistorie til skolebrug? Skade kun, at bogen er kommen så sent, ialfald for vort gymnasium, som iår expederer sine to sidste disciple. Jeg skrev strax efter bogens modtagelse fra forlæggeren (Fabritius) et takkebrev til Års, endnu før jeg havde læst den helt igjennem; treffer du, Knud, Års, kan du gjerne sige ham, at jeg nu er færdig med bogen og at jeg imorgen skal have konference om den med B.Dahl, hvem jeg efterat have læst bogen sendte mit expl. til lån; men jeg fik den med budet tilbage, da han selv (B.D.) havde fåt den, og tillige den hilsen, at han vilde komme hid imorgen for at tale med mig om den. Den er naturligvis i en ganske anden grad end Bastiansens latinske en skolebog, men indeholder dog efter min mening dels for meget, men dels også for lidet; som en raritet merkede jeg mig, at - Klytaimnestra - nu er omdøbt til - Klytaimestra - idetheletaget har jeg fået det indtryk, at forfatteren ikke er ganske fri for det slags snurrepiperier der falder så i min ålesundske kollegas smag. Alle de henvisninger til mythologiske, antikviteters og historiske lærebøger synes mig tildels forvildende; når man ser et notetegn i texten, må man jo uvilkårlig følge henvisningen, men når så noten indeholder bare et pagina i Dorph eller Secher eller Christiansen, så bliver – ialfald jeg – slukøret.

Jeg, som i son tid hørte Vibes forelæsninger over den græske poesis (og endel af prosaens) historie, kan ikke sige andet, end at jeg hos Års savner Vs fremstillingsevne, men at bogen alligevel vil gjøre bedre tjeneste end Fregders, tør vel ansees givet; og dog er det betænkeligt at fælde en dom om en skolebog efter en første gangs gjennemlæsning; skolebogens brug- eller ikkebrugbarhed kommer først frem ved anvendelse som lærebog. Jeg kan f.ex. ikke komme bort fra, at Pauss & Lassens tyske lærebog og D.F.Knudsens (& Wallems) franske do (begge størrelses) såvelsom hans franske grammatikk lettelig måtte kunne og burde afløses af et apparat, som lignede mere resp. Antenricths og Ålholms. Jeg bliver heller ikke fortrolig med, at der i grammatikens formlære indføres små smagebiter af syntaxen; sligt bringer efter mn mening bare forvirring i skolegutters systematik; men det er kanske ikke tidsmæssigt at respektere systemer nu?

Jeg gad vide, hvorledes det går med Karls norske gramm. Forleden dag så jeg, at han på tavlen havde opskrevet et tempusschema og på dette opført det norske - perfektum - blandt fortidstempora! Han gjør regning på, at bogen skal blive indført til brug her på skolen; jeg vil sog se den, førend jeg giver min stemme dertil, uagtet jeg naturligvis intet heller skulde ønske end at han kommer til at tjene sig rig på den.
13/12, fredag kl.1.

Bastian indfandt sig da ganske rigtig mellem 11 og 12, og hovedgjenstanden for vor samtale var da Års’s bog. Kritisk som han er helt igjennem, havde han jo allerede ved det lille, han havde lest af bogen, fundet adskilligt at bemærke, sandt at sige dog ikke mere end jeg. Fornemlig var vi enige i, at den første hovedsats i - Fortalen - (Denne bog er udelukkende beregne på skolens tarv) ingenlunde er gjennemført; endvidere at fremstillingen lider af en vis tørhed, at der ikke er skiftet lige ut mellem de medtagne forfattere (Thukydid f.ex. favoriseret i smlgn. med Piudar, Homer stemoderlig behandleg o.s.v.) og diverse andre anker, som jeg ikke finder det rigtigt at fylde et geburtsdagsbrev til Henny med.
Bastians forældre har begge i længere tid været syge, moderen især, dog sidder hun nu oppe enkelte tider af dagen.

Min bronkit har i denne uga været overmåde slem; søndag aften tilbragte jeg hos Ragnhild med en whist med vertinden og hendes to logerende, frk.Dahl og hr.løjtnanten. Der var gjort alt fra Rs side for at gjøre selskabet hyggeligt; der var varmt og godt, kortsagt i alle måder vel og vakkert. Jeg var jo ikke ganske fra for hoste, da jeg gik did, - men ikke før var jeg kommen hjem om aftenen, før jeg fik et anfald, der efterfulgtes af et endnu voldsommere den næste aften, af samme slagt som du vel kan erindre, Hanna, af mine slemmeste attaker den vinter, da du var hjemme. Siden har jeg været rigtig dårlig, især på grund af manglende søvn. Derfor glæder jeg mig også til de forestående ferier, da jeg kan få slippe at gå ned i de af den overvættes luftning ofte kolde skoleværelse. Også lille Visse er hurarrestant af forkjølelse, ellers er alt i familien friskt.

Jeg sender eder vel et julebrev, her indskrænker jeg mig derfor til at gjentage min lykønskning til dig, Henny, og at frembære mine kjærligste hilsener til eder alle, store og små.

Eders trofaste fader A.Brinchmann

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 22.mai 1946:

Vår kjære mor og bestemor Henny Brinchmann f.Leth døde stille i natt, 82 1/2 år gammel.
Oslo, 19.mai 1946.

Gunvor og Alex. Brinchmann.
Astrid og Ludvig Brinchmann.
Valborg og Hjalmar Torp.
Lita og Eyvin Bjørnstad.
Kirsten Brinchmann.
Barnebarn og barnebarnsbarn.

Bisettes i Det nye krematorium torsdag 23 ds. kl. 13.15.

Henriette married Jacob Ludvig Hoffmann Brinchmann on 14 Jul 1887 in Molde, Møre og Romsdal, Norge. Jacob (son of Alexander Brinchmann and Maren Johanne Hoffmann, "Brinchmann") was born on 06 Apr 1862 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 13 Jul 1862 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; died on 25 Jul 1931 in Narvik, Nordland, Norge; was buried on 31 Jul 1931 in Jacob kirke, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 18 Jun 1889, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Første møte med farfar Alex Brinchmann.
• Education: 1906; Eksamen artium (Mtf.).
• Education: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Medisinstudent. Ble cand.med. i juni 1912 (laud, 18.94).
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fastingsgate 2. Ugift medicinsk student.
• Occupation: 1913, Ullevål sykehus, Oslo, Norge; Kandidattjeneste epid.med. og kirurgisk avdeling.
• Milit-Beg: 14 Feb 1913; Utskrevet sanitetssek.løytnant.
• Education: Nov 1913, Berlin, Tyskland; Studier i barnesykdommer ved Charité-sykehuset.
• Occupation: 1 May 1914, Rikshospitalet, Oslo, Norge; Kandidattjeneste 4 måneder ved barneavdelingen.
• Occupation: Oct 1914, Oslo, Norge; Privatpraktiserende lege fra 1914 til 1972 i hovedstaden.
• Occupation: 1 Jan 1915, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Assistent ved Universitetets hygieniske institutt til 1.mai 1919.
• Milit-Beg1: 1 May 1916; Utskrevet sanitetspremierløytnant.
• Occupation: 1 Oct 1919, Rikshospitalet, Oslo, Norge; Reservelege på barneavdelingen til 1.april 1923.
• Education: 1921; Godkjent spesialist i barnesykdommer.
• Education: 13 May 1922; Dr.med.
• Occupation: Aft 1922; Barnelege.
• Residence: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Nils Juels gate 33.
• Occupation: 1931, Oslo, Norge; Forfatter under psevdonymet Roy Roberts skrev Alexander flere kriminalromaner.
• Occupation: 1945, Oslo, Norge; Barnelege.
• Residence: 1945, Oslo, Norge; Løvenskioldsg. 11B, 1.etasje.
• Event-Misc: 1952, Oslo, Norge; Alex Brinchmann fikk Kongens fortjenstmedalje i gull.

Notes:

Birth:
Brev fra faren til hans bror Christopher og hans kone Erika om sønnens fødsel:

Kr.ia. 15 juni 88

Kjære C. og E.!

I aften kl.4 fik Henny en velskabt gut på 16 merk. Uendelig glad. Henny rask efter omstendighederne. Hun blev ildebefindende imot kl.11, vågnet til 6, gikk så med mig på stiftelsen hvor den hårdeste kamp stod på fra 12 til 4, Det gikk naturlig og heldig. Gud vist var med os og takk Gud for hans nåde! Ja, det har været en prøvelsens dag, men nu er det bare solskin.
Hils alle dine, Erika. Hvordan lever i? Lever i? Hører inten! Har i fået Brekkes hængelampe.

Eders Ludvig.


Christened:
Alex' dåp nevnes i et brev skrevet av hans far til sin bror Christopher:

Thorsd 28.

Kj. C.!
Alt vel med Hanna og Henny. Besøgte Hanna i går. Spiste i går fiskeboller. Henny kommer hjem i morgen – fredag – børnedåb kl 1/2 4 på stiftelsen. Knud og fru Mustad, Odd kommer ikke, derfor isteden for ham nominelt papa og Marie Brekke, Jervell og kone – er fadderne. Vin, kager og konfektiner heroppe 1 times tid efter på. Glad og tilfreds. Hils alle H.s og sp. Erika.
Din L.
Kan Erika gå fodtur nu mon????


Event-Misc:
I sitt brev datert Molde, 25.juni 1889, beskriver farfar Alex sitt første møte med sin sønnesønn Alexander:

...Den 3die lille hovedstadsgjæst glæder sig ved en fuldstændig sundhed, der har fået sit præg i hele hans habitus, der vidner om legemligt og sjeleligt velbefindende. Han har også i eftmdg. (ligesom de tidligere dage) været på visit hos farfar og afbrød mig netop som jeg havde skrevet en 5 – 6 linjer af brevet; andres afbrydelse havde ikke været efter mit sind, men når han med smilende ansigt strækker de små buttede arme til mig, kan jeg ikke modstå. Han har alt fra første stund taget mig med storm, og jeg kan ikke se andet end, at kjærligheden er gjensidig, ialdfald går han ikke gjerne fra mig til nogen anden, end ikke til sin mama. Hans yndlingsbeskjæftigelse hos mig er dels at gynge på mine arme eller knæ, dels at ride på gyngehesten, men fornemlig at smile til billederne på veggen og at spille piano.
Kortsagt han sætter alt i bevegelse, når han kommer her, især da han i alm. er ledsaget af en hel eskorte af kusiner, af hvilke navnlig Dødød gjør fordring på at være hans patronesse. Det er et dejligt og elskeligt barn, det er vist, og kommer han til på alle sine livsstadier at vise sig sådan som på det første, så vil han vedblive at være forældres og alle sines glæde og stolthed. Han har nu også godt logis her, hvor intet vil mangle ham af nødtørft, komfort og kjærlighed.
Jeg hilste flygtig på ham midnat mellem 18de og 19de, da han på mamas arm blev presenteret for mig på Jonas Lies dæk, men jeg havde dengang så mange andre både levende og døde collies at tage vare på, at jeg ikke kunde offre ham nogen længere opmerksomhed; men strax dagen efter kom han ind og fra første stund af blev vi gode venner...

Den 27.august samme året skriver farfar Alex:

...Du takker, L., for den godhed, jeg viste Henny; jeg vil ikke tro, at der heri ligger nogen finte, uagtet jeg kunde være sterkt fristet dertil, da jeg hos mig selv føler, at det var så såre lidet, jeg gjorde og kunde gjøre for hende, hvem jeg formelig syntes det var en synd at drage bort fra de såmeget kjærere og ialfald på materielle velgjerninger så langt rigere omgivelser, hvori hun her færdedes. Hun er jo så lykkelig her at have et i alle henseender så godt forældrehjem og en krans af venner og venninder, der kappedes om at vise hende kjærlighed i form af indbydelser til matinéer, dinéer, souperer og gouterer, ligesom hun jo glædede sig i jævnligt besøg til Aspelunden, hvor hun kunde sidde med sin lille Alexander krabbende om sig på græsplenerne dels alene og dels i selskab med små sødskenbørn, på hvem der også dryppede selskaber og kjøreture med - Blakken - hvilken nok særlig Assi Brekke mindes...

...Men de små visiter, Henny aflagde mig, var mig altid overmåde kjære og det i end højere grad, fordi hun altid medbragte det lille pragtexemplar af min eneste sønnesøn, der fra første stund af tog farfaderens hjærte med storm, så meget mere som jeg så, at den lille friske, vakkre og snille gut altid med glæde gik til mig og med udtryk af savn gik fra mig, - men herom vil Henny bedre kunne give mundtlig beretning...

Den 3.september nevnte fortsatt farfar Alex besøket fra sin sønnesønn:

...Af fru Leth, som jeg igår mødte på gaden, hørte jeg, at Ludvig på den syltende Hennys vegne havde skrevet til hende, at alt var vel hos dem, og at Ludvig havde fundet, at liden Alexander havde havt godt af Moldeturen. Jeg venter nu snart at høre, at han har fåt så megen balance i kroppen, at han kan gå alene – en kunst, som jeg, der daglig øvede ham deri, havde håbet, at han skulde have tilegnet sig allerede her. Endnu mangen gang, når jeg hører en barnevogn nærme sig, griber jeg mig i at vente hans kjære besøg...

Occupation:
Etter eksamen var Alexander 1/2 år vikar og amanuensis, utførte i 1913 kandidattjeneste ved Ullevål sykehus.

Education:
Alexander oppholdt seg i circa 5 måneder ved Kinderabtheilung, Charité, Berlin.

Occupation:
Resten av 1914 var Alexander dels hospiterende ved barneavdelingen, dels beskjeftiget ved Universitetets farmakologiske institutt.

Occupation:
Fra oktober 1914 praktiserte Alexander Brinchmann privat i Kristiania, hvor han blant annet var skolelege ved Vestheim skole og fra september 1922 lege ved Spedbarnhjemmet i Aakebergveien 23.

Occupation:
I 1915 og i 1916 fikk Alexander bidrag av Nansenfondet til dyreeksperimenter over visse blodsykdommer hos mennesket, og i 1916 av Universitetets jubileumsfond likeså til et arbeid om miltens funksjon.

I 1916 fikk han også et bidrag av Universitetets stipendier til en utenlandsreise.

Milit-Beg1:
Beordret sanitetspremierløytnant 1.januar 1915 - 20.februar 1920.

Education:
Den 13.mai 1922 ble Alexander kreert til dr.med. med avhandlingen - Om katalasereaksjonen i fæces hos barn og dens betydning for diagnosen av barnets tarmsykdommer.

Brinchmann utgav en rekke vitenskapelige artikler innen pediatri, bl.a. om bekjempelse av tuberkulose hos barn. Han var formann i Norsk Pediatrisk Selskap (Barnelegeforeningen) 1933-1934.

I Gyldendahls konversasjonsleksikon fra 1948 står det om Alexander:

Dr.med., forfatter.
Han skrev vitenskapelige avhandlinger blant annet om barnesykdommer.

Occupation:
Medisinsk faglitteratur:

Om katalasereaktionen i fæces hos barn og dens betydning for diagnosen av barnets tarmsygdomme – Rikshospitalets barneavdeling (1921).

Om spædbarnstuberkulosens symptomoøogi og prognose – 4. Nordiske tuberkuloselægemøde (1925).

Barnets første år – Gyldendal (1925).

Rapport sur les 8 premières années d'activité (1922-1930) de la Crèche de Aakebergveien à Oslo – (1930).

Normale barn fra sunde hjem – Norsk rikskringkasting - serieforedrag (1937) etter 1922.

I adresseboka for Kristiania for 1927 er Alex Brinchmann oppført med barnelegepraksis på adressen Bygdøy allé 20, med Eckersbergs gate 14 som privatadresse.

I adresseboka for Oslo for 1940 er Brinchmann oppført med praksis på adressen Løvenskiolds gate 11b, med Doktor Holms vei 3 som privatadresse.

I adresseboka for Oslo 1970-1971 er han oppført med samme praksisadresse, men med Fritzners gate 18b som privatadresse.

Residence:
Under den kommunale folketellingen i 1923 er familien Brinchmann registrert boende i Nils Juels gate 33.

Dr.med Alexander Brinchmann, f.15.juni 1888 i Kristiania, og hustru Nina Brinchmann, f.17.august 1891 på Modum.

Barn (alle født i Kristiania):

Nina Grønvold Brinchmann, f.15.august 1915.

Helen Brinchmann, f.18.august 1918.

Arild Ludvig Brinchmann, f.31.januar 1922.

Occupation:
Romaner skrevet under pseudonymet Roy Roberts:

1927: Mysteriet Steegener. En detektivfortelling fra Oslo
1927: Bengt Bondes hemmelighet
1928: Hevneren
1929: Krebseklubben
1930: Det levende portrett

Romaner:

1931: Deilig er jorden
1933: Dissonanser
1935: Så møtes vi imorgen
1937: Den rike mann
1939: Veien frem

Skuespill:

1937: På fruktene skal de kjennes
1940: Karusellen
1945: Lykkelige ungdom
1946: Amulett

Han var i sin tid en populær kriminalforfatter under pseudonymet Roy Roberts. Roberts faste detektiv var politifullmektig cand. jur. Jens Borgen, vanligvis presentert med full tittel. Mann i gul frakk er blitt omtalt som hans beste kriminalroman.
I de første Roberts-bøkene kommer en viss sympati for rasistiske og fascistiske ideer til uttrykk, men Brinchmann kom senere til å endre syn i disse spørsmålene.

Brinchmann var i periodene 1938–1940 og 1946–1967 styreleder i Norske Dramatikeres Forbund. Under andre verdenskrig var han formann i Den norske Forfatterforening. Fra 1943 var han medlem av Hjemmefrontens kulturutvalg hvor han ble pådriver for forfatterstreiken. På 1950-tallet var han president i Nordisk Dramatikerunion. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1952.

I Brinchmanns lystspill Karusell er det en replikk som har gått inn i det norske språket som et eget uttrykk, nemlig:
Piller og piller, fru Blom!.

Piller blir i uttrykket byttet ut med det som passer for anledningen, og uttrykket brukes for å moderere en påstand (eksempel: A sier: Du er vakker, B. B svarer: Vakker og vakker, fru Blom. Jeg er vel heller stygg). Dette uttrykket stod opprinnelig ikke i manuskriptet, men ble tilføyet av Per Aabel under en av prøvene. Aabel spilte - dr. Holm - som ytrer replikken, i oppsetninger gjennom flere tiår.

Occupation:
Fra adresseboken 1945:

Barnelege, Løvenskioldsg.11 B, 1.etasje, 13-14 1/2, ikke lørdag.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 20.april 1978:

Alex Brinchmann vår kjære døde idag.
Oslo, 18.april 1978.

Nina.
Helen.
Arild, Monna.
Valborg.
Barnebarna.

Vennligst ingen blomster til hjemmene.

I en nekrolog i Aftenposten 20.april 1978 ble Alex Brinchmann beskrev slik av Carl Fredrik Engelstad (utdrag):

Å sette Alex Brinchmanns livsverk på en enkel formel, lar seg ikke gjøre. Dertil var han en for mangesidig personlighet. På en rekke områder ydet han det fremragende. For mange var han først og fremst legen – med dyp innsikt i barn og unge menneskers sinn...

Og så bredde i hans skjønn-litterære forfatterskap! Han begynte å skrive kriminalromaner, under psevdonymet Roy Roberts. Før ham hadde vel bare Sven Elvestad her til lands skrevet kriminalromaner på det nivå...

En nobel og rettlinjet karakter, en fin kunstner, åpen og varm i sitt vennskap, omsorgsfull for sine kollegers beste og en god trygg hånd rakt ut til dem som behøvde hans hjelp. Selv om han levde tilbaketrukket de siste årene, vil det merkes at plassen blir tom efter ham.

Buried:
Brinchmann er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin tredje kone, Gunvor, og sønnen Arild.

Alexander married Nina Grønvold, "Brinchmann" on 1 Dec 1914 in Vestre Aker, Oslo, Norge. Nina was born on 17 Aug 1891 in Modum, Buskerud, Viken, Norge; died on 10 Apr 1924 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 14 Apr 1924 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Alexander married Johanne Elisabeth Frigast, "Ringberg" / "Brinchmann" on 1 Feb 1925 in København, Sjælland, Danmark. Johanne was born on 3 Aug 1885 in København, Sjælland, Danmark; died in 1975. [Group Sheet] [Family Chart]

Alexander married Gunvor Thorkildsen, "Brinchmann" in 1944. Gunvor was born on 04 Apr 1897; died on 28 Apr 1973 in Oslo, Norge; was buried before 5 May 1973 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1909, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge
• Education: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Elev ved teknisk skole.
• Education: 1914, Norges tekniske høyskole NTH, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sivilingeniør.
• Occupation: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Ingeniør og medeier i Olaus Brinchmann.
• Occupation: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Jacob Aalls gate 16.

Notes:

Occupation:
Under den kommunale folketellingen i 1923 finner vi Ingeniør Ludvig Leth Brinchmanns familie registret i Jacob Aalls gate 16 i hovedstaden.

Hustru og husmor Astrid Brinchmann, f.26.april 1893 i Trondhjem.

Deres barn:

Christian Thaulow Brinchmann, f.26.april 1914 i Kjøbenhavn.

Henny Thaulow Brinchmann, f.18.desember 1915 i Kristiania.

Astrid Thaulow Brinchmann, f.25.juni 1920 i Kristiania.

Jacob Ludvig Thaulow Brinchmann, f.16.januar 1923 i Kristiania.

Ludvig married Astrid Thaulow, "Brinchmann" on 16 Feb 1914. Astrid was born on 26 Apr 1893 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 6 Aug 1961 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Gymnasiast.
• Education: Jun 1921, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Medisin eksamen (laud, 178.8).
• Occupation: 15 Aug 1921, Ski, Nordre Follo, Akershus, Norge; Vikar for kommunelege Eger til 18.mars 1922.
• Occupation: 1 Jun 1922, Blaker, Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; Vikar for kommunelege S. Haslem til 1.august 1922.
• Occupation: 1 Jan 1923, Rikshospitalet, Oslo, Norge; Kandidat ved barneavdelingen til 30.april 1923.
• Occupation: 1 May 1923, Rikshospitalet, Oslo, Norge; Kandidat ved kirurgisk avdeling til 31.august 1923.
• Occupation: 1 Jan 1924, Ullevål sykehus, Oslo, Norge; Kandidat ved medisinsk avdeling til 30.april 1924.
• Occupation: 1 Jun 1924, Ullevål sykehus, Oslo, Norge; Kandidat ved epid. avdeling til 20.oktober 1924.
• Occupation: 1 Nov 1924, København, Sjælland, Danmark; Kandidat ved Dronning Louises børnehospital til 1.februar 1925.
• Occupation: 1 Feb 1925, Rikshospitalet, Oslo, Norge; Hospiterte 2 måneder ved barneavdelingen.
• Occupation: 15 Apr 1925, Frankrike; Arbeidet 13 måneder i Frankrike.
• Event-Misc: Jun 1926; Godkjent som spesialist i barnesykdommer.
• Occupation: 1 Nov 1926, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Praktiserende lege i byen.
• Occupation: Bef May 1965, Lund, Skåne län, Sverige; Lege.

Notes:

Education:
Eksamen artium 1912 (Mtf.).

Occupation:
Valborg Brinchmann oppholdt seg 5 måneder som - interne - ved et kysthospital i Bretagne, deretter 8 måneder ved forskjellige barnehospitaler i Paris, til dels som - eksterne - eller hospiterende; L'Hopital des Enfantes assistes (Marfan), L'Hopital Trousseau (Lesne), L'Hopital Herold (Delille).

Occupation:
I mai 1965 er Valborg på gang til et overlegevikariat i Boden i Nord-Sverige.

Valborg married Hjalmar Torp about 1928. Hjalmar was born on 10 Oct 1897 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 18 Jan 1951; was buried on 24 Jan 1951 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 7 Dec 1913, Uranienborg kirke, Oslo, Norge
• Occupation: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Lærerinde.

Henny married Eyvin Floer Bjørnstad on 28 Dec 1923 in Jacob kirke, Kristiania, Oslo, Norge. Eyvin was born on 18 Sep 1894 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 2 Feb 1895; died on 16 Oct 1969; was buried after 16 Oct 1969 in Narvik, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Student.
• Occupation: Bef 1968, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Amanuensis ved det Farmakologiske fakultet.

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 22.oktober 2009:

Min kjære mor og vår alles kjære Nina G. Brinchmann født 15.august 1915, sovnet stille inn i dag.
Oslo, 10.oktober 2009.

Heddy.
Nora, Niklas.
Mina, Felix.
Øvrige familie.

Bisettelsen har funnet sted i stillhet etter avdødes ønske.

Nina married Hans Andreas Breien on 8 Dec 1939 in Oslo, Norge. Hans was born on 23 Sep 1904 in Värmlands län, Sverige; died on 11 Jan 1981; was buried after 11 Jan 1981 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1940, Norge; Skuespiller.

Notes:

Occupation:
Helen var en prisbelønt norsk skuespiller, kjent fra teater og fjernsyn. Hun er datter av legen Alex Brinchmann (1888-1978).

Hun debuterte på Trøndelag Teater i 1940 og var i et par år, før hun hadde sine hovedår ved Det Nye Teater i 2 perioder og Nationaltheatret i 3 perioder, tidvis avbrutt av opphold ved Carl Johan Teatret i 1944 og Den Nationale Scene i Bergen 1949-1951.

Var i England 1948-1949 for å studere scenekunst.

På Nationalteatret i Oslo:

1983
26.04: SKUESPILLER: RÅDGIVEREN I NABOLANDET: DE VILLE SVANENE
26.04: SKUESPILLER: RÅDGIVEREN I HJEMLANDET: DE VILLE SVANENE
26.02: SKUESPILLER: ANNE MARIE: ET DUKKEHJEM

1981
04.12: SKUESPILLER: GRETE DAHL, INSPISIENT: ROSER ER RØDE

1980
06.10: SKUESPILLER: KONTORSJEFEN: ATTEST
20.03: SKUESPILLER: HERTUGINNE AV OLIVAREZ: DON CARLOS

1979
10.05: SKUESPILLER: FONSIA DORSEY: KORTSPILL

1977
10.03: SKUESPILLER: MARIA VASILJEVA: ONKEL VANJA

1976
04.11: SKUESPILLER: EDITH: BALLERINA

1975
11.11: SKUESPILLER: VARVARA STAVROGINA: DE BESATTE

1974
16.11: SKUESPILLER: MRS. SLATTERY: FARMEN

1973
29.08: SKUESPILLER: FRU RAGNHILD: KONGSEMNERNE

1972
04.10: SKUESPILLER: FRU HELENE ALVING: GENGANGERE
01.03: SKUESPILLER: CLAIRE LANNES: HJERTET OM VINTEREN

1971
23.10: SKUESPILLER: ANNA: DENGANG.
27.03: SKUESPILLER: GONERIL: KONG LEAR

1970
01.09: SKUESPILLER: FRK. HESSEL: SAMFUNDETS STØTTER

1969
11.09: SKUESPILLER: FRU ALINE SOLNESS : BYGMESTER SOLNESS

1968
27.11: SKUESPILLER: ESTHER FRANTZ: PRISEN
28.02: SKUESPILLER: LEONORA, CATHERINES KUSINE: FILOSOFI OG FORVIKLINGER

1967
15.10: SKUESPILLER: OLGA: TRE SØSTRE
15.02: SKUESPILLER: KAREN: GEOGRAFI OG KJÆRLIGHET

1966
15.10: SKUESPILLER: NETTIE CLEARY: VI SNAKKET OM ROSER
24.05: SKUESPILLER: CONSTANCE: MISS PLINCKBYS KABAL

1965
23.09: SKUESPILLER: MRS. GARNSEY: FALSK FORKLARING
20.03: SKUESPILLER: KAJSA: VÅRE TORSDAGER

1964
30.09: SKUESPILLER: GREVINNE CAPULET: ROMEO OG JULIE
25.08: SKUESPILLER: HOLGA: ETTER SYNDEFALLET

1963
05.12: SKUESPILLER: LYSISTRATA: KEISEREN AV AMERIKA
01.10: SKUESPILLER: DONATA GENZI, SKUESPILLERINNE: Å FINNE SEG SELV

1961
11.04: SKUESPILLER: FRU X: DEN STERKESTE

1958
11.02: SKUESPILLER: LADY CHILTERN: EN IDEELL EKTEMANN

1955
16.08: SKUESPILLER: ANN WHITEFIELD: MANNEN OG HANS OVERMANN

1954
05.12: SKUESPILLER: HELENE: DEN VEGELSINNEDE
13.08: SKUESPILLER: VALERIE BARTON: FLODLINJEN

1953
19.09: SKUESPILLER: ROSALIND: AS YOU LIKE IT
10.02: SKUESPILLER: THERESE: DEN SOM ELSKER SIN FAR

1952
07.10: SKUESPILLER: IRENE: SØSKEN

1948
27.04: SKUESPILLER: CECILIE, LEGE: UNDERVEIS
Helen fikk Teaterkritikerprisen 1948 for Cecilie i Helge Krogs Underveis.

04.02: SKUESPILLER: MARIANNE DE VIRELADE: OG LIKEVEL ELSKER VI HVERANDRE

1947
05.10: SKUESPILLER: BARBARA: MØTE MED LYKKEN
30.05: SKUESPILLER: ALEXANDRA GIDDENS: DE SMÅ REVENE
06.05: SKUESPILLER: BARBARA: MAJOR BARBARA
03.03: SKUESPILLER: CELIA WINGFIELD: GLASSMENASJERIET
17.01: SKUESPILLER: AMELIA: BERNARDA ALBAS HUS

1946
24.10: SKUESPILLER: ALEGRE D'ALCALA: KEY LARGO.

Filmografi:

1970 – En hanske fru Riis (TV)
1967 – Liv en dame
1966 – Nederlaget Elise Thiers (TV)
1966 – Skrift i sne journalistens kone
1951 – Ukjent mann Mona Dahl
1949 – Vi flyr på Rio Berit Thorsson
1946 – Så møtes vi imorgen Marit Kraft
1945 – Rikard Nordraak Erika Lie

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 15.august 2016:

Vår alles kjære Helen Brinchmann født 18.august 1918, sovnet stille inn 10.august 2016.

Jan og Elisabeth,
Nina, Rolf.

Alexander og Annechen.
Bendik og Anja.
Bastian og Maria.
Joakim og Andrea.
Cra, Thale.

Mahleo, Julian, Charlotte.

Bjørn.

Øvrig familie.

Bisettes fra Vestre gravlund nye kapell fredag 19.august kl. 14.30.

Nekrolog i Aftenposten 17.august 2016:

Den 10.august i år måtte selv ranke, faste Helen Brinchmann bøye seg og gå ut av tiden til slutt.

Hun var født i 1918 og tilhørte min foreldregenerasjon. Allerede som barn og ungdom så jeg opp til denne sterke, kultiverte skuespillerinnen. Da jeg selv kom til teateret, var hun i full gang med fru Alving i Gjengangere. Jeg hadde allerede sett en formiddagsprøve med henne og Svein Sturla Hungnes, og det var et mor-/sønn-forhold som sto til troende. Bak scenen så jeg hennes nitide forberedelser. Hun brukte minst to timer før hver forestilling. Det siste hun gjorde, var å sminke hendene. Hennes fru Alving hadde ikke røde arbeidsnever.

Hun hadde tre barn. De var unge da jeg traff henne. Hun smålo av glede når hun snakket om dem. Hun gledet seg så hun nesten sto og trippet når hun skulle på formiddagsbesøk til ett av dem. Barnebarna gjorde ikke gleden mindre.

Da det ble skuespillerstreik i 1979, tok Helen på seg sin beste pels og gikk streikevakt med plakat på brystet. Og hun fikk høre det når hun møtte sitt publikum på bakkeplan slik: «De skulle skamme Dem, fru Brinchmann, De som er en sånn fin dame!» Og det var hun jo. Men ikke for fin til å melde seg for Fransiskushjelpen og vaske og stelle for folk som trengte det.

Hun ringte til ordfører Albert Nordengen, presenterte seg og ga beskjed om at nå måtte han sørge for at folk i Oslo fikk den veden de trengte. De kunne da ikke sitte og fryse!

På Torshov spilte hun Noras amme i Et dukkehjem og hadde det fint. En saktmodig, stillfaren skikkelse skapte hun der. Siden takket hun for seg og levde videre uten teateret.

Jeg ser henne for meg på sykkel, godt opp i årene, i fin fart innover i Maridalen på vei til en rolle der. Til stede, målrettet. Helt Helen.

Hilde Sophie Plau.

Nekrolog på Nationalteatrets side:

Tidligere skuespiller på Nationaltheatret, Helen Brinchmann, døde 10.august, nær 98 år gammel.

Skuespiller Helen Brinchmann forlot oss den 10. august. Hun vil bli husket som en stor kunstner – med et betydelig rollegalleri bak seg, ikke minst på Nationaltheatret.

Helen Brinchmann kom fra en kunstnerfamilie, faren Alex Brinchmann var en kjent barnelege, men også forfatter og dramatiker. Broren Arild Brinchmann var regissør og teatersjef.

Utdannelsen sin fikk hun ved teaterskolen ved Deutsches Theater i Berlin. Hun debuterte på Trøndelag Teater i 1940 og var senere ansatt på Carl Johan Teatret, Det Nye Teater og Den Nationale Scene. Hun var ansatt på Nationaltheatret i flere perioder – og tolket 46 roller her før hun sluttet i 1983.

Spillestilen hennes har blitt karakterisert som artistisk, kultivert og klok. På Nationaltheatret skapte hun en rekke betydelige, nervøst moderne menneskeskildringer, som Celia i Glassmenangeriet, Marianne i Og allikevel elsker vi hverandre og Cecilie i Underveis, Karen i Geografi og kjærlighet og Olga i Tre søstre. Blant hennes siste store Ibsen-tolkninger kan Fru Ragnhild fra Kongsemnerne, Fru Solness i Byggmester Solness og Helene Alving i Gengangere nevnes.

Helen Brinchmann hadde også et stort samfunnsengasjement – og drev omfattende veldedighetsarbeid i tillegg til arbeidet på teatret. Det står det respekt av.

Med Helen Brinchmanns bortgang har vi mistet et stykke norsk teaterhistorie – og Nationaltheatret har mistet en av sine store skuespillere. Vi minnes henne i takknemlighet.

Hanne Tømta, teatersjef.

Helen married Rolf Engelsen on 18 Jan 1950 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Rolf was born on 27 Jul 1916 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1940, Oslo, Norge; Eksamen artium på Fagerborg skole.
• Education: Bef 1942, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Studerte jus, men avbrøt studiene i 1942 pga. krigen.
• Occupation: Bef 1950, Oslo, Norge; Journalist.
• Occupation: Aft 1950, Oslo, Norge; Teatersjef og regissør.
• Occupation: 1967, Oslo, Norge; Teatersjef ved Nationaltheateret.

Notes:

Education:
Hadde etter 1942 utenlandsopphold i Sverige, Vest-Europa, Tyskland og Polen, dels med oppdrag fra Forsvars- og Sosialdepartementet.

Occupation:
Hans produksjon omfattet både spille- og dokumentarfilmer. Han begynte sin karriere innen filmen.

Fra 1960 til 1967 var han Fjernsynsteaterets første sjef, og introduserte moderne samtidsdramatikk for et større norsk publikum. Han ville at Fjernsynsteatret skulle bli landets fremste teaterscene, og høstet en del kritikk for dette.

Etter dette var han sjef for Nationaltheatret fram til 1978. Etter avgangen for Nationaltheatret var han frilansinstruktør.

Han mottok Amanda-prisen for beste dramatiske fjernsynsproduksjon i 1988 for Av måneskinn gror det ingenting. NRK sin biografi beskriver hans oppsetninger som «preget av stram spenning, dypt innsyn i stoffet, inntrengende karakteristikk av mennesker og miljø og sikker utnyttelse av visuelle virkemidler.» Nils Johan Ringdals bok Nationaltheatrets historie 1899-1999 tegnet et bilde av Brinchmanns som - herskesyk, egoistisk og hevngjerrig - en framstilling som ble skarpt avvist av flere som kjente ham personlig.

Filmografi:

Som regissør:

Av måneskinn gror det ingenting (1987), miniserie
Fra regnormenes liv (1984), for TV
Medmenneske (1981), miniserie
Hedda Gabler (1975), for TV
Et Dukkehjem (1973), for TV, også kreditert som produsent
Vildanden (1970), for TV
Faderen (1969), for TV
Kranes konditori (1963), for TV
Ut av mørket (1958), film, også kreditert

som manusforfatter:

Høysommer (1958), film
Som produsent [rediger]
Et Dukkehjem (1973), for TV, også kreditert som regissør
Herren og hans tjenere (1959), film

Arild Brinchmann vokste opp i en meget teaterinteressert familie, som sønn av barnelegen og dramatikeren Alex Brinchmann og yngre bror av skuespilleren Helen Brinchmann. Han skulle ta examen artium 1940, men fikk avbrudd i utdanningen på grunn av krigsutbruddet. Han kom med i illegalt arbeid, bl.a. som grenselos for flyktninger til Sverige, og satt en kort tid fengslet på Grini mot slutten av krigen. Etter krigen var han med på å hente falne nordmenn hjem fra Tyskland og Polen. Han lette bl.a. etter Nordahl Grieg og opplevde krigens ødeleggelser på kroppen.

Denne tiden la grunnlaget for det sosiale engasjement som senere preget hans syn på teateret.
Etter en tid som student ved det juridiske fakultet, ble han regielev ved Det Norske Teatret. Fra 1946 var han regielev hos Svensk Filmindustri og Terra Film, hvor han arbeidet under den svenske regissøren Alf Sjöberg, og ble venn av Ingmar Bergmann. Fra 1948 var han regiassistent under innspillingen av flere norske filmer og studerte film ved UFA-atelierene i Berlin og Realfilm i Hamburg. 1951 ble han tilknyttet Norsk Film A/S på frilansbasis og ledet her produksjonen av flere norske filmer. 1951 laget han Vi banker på, en dokumentarfilm fra Europas flyktningeleire for Det Norske Flyktningeråd, og ble hedret med Statens filmpris for denne og dokumentarfilmen Husmorvikaren. Han fikk Statens filmstipend 1954. I 1958 regisserte han sin første spillefilm Ut av mørket etter farens manus med tema fra psykiatrien og samme år Høysommer etter en novelle av Cora Sandel.

I 1959 ble Brinchmann ansatt i NRK for å bygge opp teateravdelingen i norsk fjernsyn, og han var sjef for Fjernsynsteatret 1959–1967. Som instruktør i Fjernsynsteatret iscenesatte han betydelige forestillinger som Den fjerde nattevakt etter Falkbergets roman, Cora Sandels Kranes Konditori, Strindbergs Faderen og Ibsens Vildanden. Ibsens Hedda Gabler ble omarbeidet fra Nationaltheatret til en stor oppsetning i Fjernsynsteatret 1975. Olav Duuns Medmenneske i fire episoder og Torborg Nedreaas Av måneskinn gror det ingenting i tre episoder ble også milepæler i Fjernsynsteatrets historie. Brinchmann la stor vekt på samtidsdramatikk, særlig Beckett og Pinter, og forestillinger som Becketts Deilige dager, Mens vi venter på Godot, Pinters Det var en gang og Vaktmesteren fikk det til å storme rundt Fjernsynsteatret. Folk var for eller imot, mange skjønte ikke noe av dette nye, men det var aldri likegyldig.

Brinchmanns debut på Nationaltheatret var som oversetter og instruktør for forestillingen Hvem er redd for Virginia Woolf? av Edvard Albee 22. januar 1964. Året etter fulgte Shaws Jeanne d'Arc og 1966 Mordet på Marat av Peter Weiss. Hvem er redd for Virginia Woolf? og Mordet på Marat ble av Anton Rønneberg beskrevet som noen av de sterkeste forestillingene i Nationatheatrets historie.

Brinchmann ble ansatt som sjef for Nationaltheatret 1967.
Som sjef for Nationaltheatret viste han en evne til nytenkning og blikk for de store linjer, med en markert profil med et dristig repertoar, samt en sterk vilje til å avspeile det som rørte seg i tidens teater.

Etter sin avgang som teatersjef på Nationaltheatret markerte han seg som en dristig og fremragende instruktør. Forestillingene Dragen av Jevgenij Schwarz og Noréns Natten er dagens mor, som han både omarbeidet og instruerte, ble solide suksesser for teateret.
Brinchmann ville forandre en av landets mest borgerlige institusjoner innenfra. Som filmmann hadde han sett at alle medarbeidere i en produksjon er viktige. Nå fikk teateret en sjef som fikk alle – fra scenemesteren til billettdamene – til å mene at de var av betydning for forestillingen.

For første gang fikk teateret en stab med faste instruktører. Kirsten Sørlie, Edith Roger, Janken Varden, Per Bronken, Magne Bleness og Jan Bull skulle arbeide sammen i et team. Han ansatte også flere unge, ukjente skuespillere som Lars Andreas Larsen og Sverre Anker Ousdal som fikk prøve seg på store oppgaver. Oppsøkende teater var noe nytt i den tiden, og sammen med den nye gruppen unge skuespillere ledet av Janken Varden ivret også Brinchmann for å rekke ut til et nytt publikum.

Den første forestillingen - Et spill om pugg - var på Fagerborg skole i 1969. Det skapte sterke reaksjoner i pressen:
Å vise teaterstykket Et spill om pugg er å smugle politikken inn bakdøra, skrev Erik Egeland.

Forestillingen ble fulgt opp av - Kongens morgentøfler.
Svartkatten, Pendlere og Jenteloven - utløste skarpe reaksjoner fra styret, som betvilte at det var scenekunstens oppgave å beskjeftige seg med politikk på arbeidsplassen.

Brinchmann på sin side krevde full frihet i repertoarspørsmålet. Det er et spørsmål om å gi et publikum som av mange grunner kan være dårlig motivert for det, en sjanse til å se sin egen virkelighet ved teaterkunstens hjelp, hevdet han.
Styret og Kjell Bondevik mente at Brinchmann hadde unngått informasjonsplikten, og at oppsøkende teater som den konservative pressen fant politisk provoserende, var en sak for styret.
Brinchmann stod på sitt og skrev i et brev til styret at et demokrati må kunne tåle den kulturpolitiske belastning det er å ha et teater som krever å fornye seg i kraft av seg selv.

Kjernen i diskusjonen ble hvem som skulle ha det kulturpolitiske ansvaret, styret eller teatersjefen. For Brinchmann var det aldri tvil. Han satte sin stilling inn på å ta det hele og fulle ansvar. For ham var det av avgjørende betydning for et teater at det hadde en opposisjon i eget hus, og at det der fantes kryssende tanker og ideer. Derfor var de nye biscenene viktige for teateret. Det var der den nye dramatikken ble spilt, følgelig ville han inkorporere driften av Amfiscenen med Hovedscenen slik at man fikk en enhet.
Slik han så det, ville teateret finne frem til nye publikumsgrupper. Dessuten ville nye dramatikere og forfattere få muligheten til å arbeide som instruktører og husdiktere slik både Ibsen og Bjørnson hadde gjort.

Teateret generelt stod i fare for å stagnere i klisjeer, i former som har overlevd seg selv, som ikke lenger fylles av spontant liv, og derfor virker latterlige og teatralske. Ved å legge vekt på nyorganisering og oppsøkende virksomhet, gav han viktige impulser til regionteatrene og la grunnlaget for Teatret på Torshov, som for ham ble en merkesak.

Som teatersjef fulgte han i fotsporene til Gunnar Heiberg og Hans Jacob Nilsen, og kunne vel ha gjort Gunnar Heibergs ord til sine:

Teater skal være den store tavle som samtiden skriver sin saga på.

Occupation:
Arild Brinchmann ble teatersjef i 1967. Han hadde vært Fjernsynsteatret første sjef fra 1959 til 1967. Brinchmann var en mann med stor kunstnerisk autoritet, som ønsket å nå ut til et bredere publikum, særlig ungdommen.

Med ham startet også Det oppsøkende teater, og et nytt avsnitt begynte i Nationaltheatrets historie. Han ansatte flere yngre skuespillere – og en assisterende direktør. Teatret og scenemaskineriet var utslitt, og det var flere arbeidsplasser som var direkte helsefarlige.

Det ble satt i gang en radikal ombygging for å skaffe flere garderober, kontorer og sanitæranlegg. Scenens virkemidler ble utbedret, og Amfiscenen ble ombygd for å få flere plasser. Dette foregikk mens teatret var stengt om sommeren, men i 1972–73 ble Hovedscenen stengt i ti måneder for at teatret skulle stå på fjellgrunn og ikke leirgrunn. Det hadde vært snakk om å rive huset, nå ble det satt en stopper for det. Neste fremtidsprosjekt var et tilbygg mot nordvest. Teatersjefen ville ha demokratiske arbeidsforhold, og både skuespillerne og den tekniske staben fikk en representant hver i styret – foreløpig uten stemmerett. Det samme frisinn viste Brinchmann overfor kunstnerisk personale, som hadde behov for å fornye seg i form av permisjoner eller om det gjaldt roller de ble tildelt som de ikke var komfortable med.

-

Brinchmann ble ansatt som sjef for Nationaltheatret 1967 og markerte åpningen med Albees Balansegang. Igjen viste han seg som en dyktig og innsiktsfull instruktør. Han stilte store krav både til seg selv og til skuespillerne, og var først og fremst opptatt av personinstruksjon. Med dyp psykologisk innsikt fant han frem til nye sider ved en skuespiller.

Det var som sjef for Nationaltheatret i årene frem til 1978 Brinchmann skulle spille sin mest avgjørende rolle. Her møtte teateret en sjef med evne til nytenkning og blikk for de store linjer. Fra første stund viste han en markert profil med et dristig repertoar. Han hadde en sterk vilje til å avspeile det som rørte seg i tidens teater, forbundet med en sikker forankring i klassisk teater. Strindbergs Faderen, Ibsens Byggmester Solness og Hedda Gabler, Rabes I blinde, O'Neills Slott over slott og Ibsens Fruen fra havet viser en instruktør som gikk løs på oppgaven med en entusiasme som skremte både skuespillere og styre.

Hans hovedmålsetning var å sette Nationaltheatret på kartet og gjøre det til et virkelig nasjonalteater, et teater på offensiven, med alt hva det innebærer av kunstnerisk kvalitet og målbevisst ekspansjon. Kravet om kvalitet gjorde at han nedla forestillingen Congo etter generalprøven (1969) fordi han mente den ikke holdt kunstneriske mål. Det hadde aldri skjedd før i teaterets historie.

Etter sin avgang som teatersjef på Nationaltheatret markerte han seg som en dristig og fremragende instruktør.

Kilde:
https://www.nationaltheatret.no/samfunn/nationaltheatrets-historie2/arild-brinchmann-og-ombygging/

Died:
Døde av kreft.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 11.oktober 1986:

Vår elskede, elskede, enestående Arild Brinchmann gikk fra oss idag.
Oslo, 9.oktober 1986.

Monna.
Nora og Niklas.

Den 14.oktober står det nok en gang dødsannonse i Aftenposten. Denne gang med ordlyden:

Vår elskede, elskede, enestående Arild Brinchmann gikk fra oss idag.
Oslo, 9.oktober 1986.

Monna.
Nora og Niklas.
Helen og Nina.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell, fredag 17.oktober kl. 15.00.

Vår inderlig kjære bror Arild er død.

Nina og Helen.

Arild married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Arild married Urda Miriam Arneberg, "Brinchmann" in 1961, and was divorced before 1972. Urda was born on 26 Jan 1929; died on 14 May 2000; was buried after 14 May 2000 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1932; Cand. jur.

Family/Spouse: Bergljot Bang, "Brinchmann". Bergljot was born on 26 May 1920 in Bodø, Nordland, Norge; died on 17 Jan 2004 in Bodø, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Henny married Holm Birger Holmsen before 1942. Holm was born on 1 Nov 1912; died on 1 Feb 2001; was buried after 1 Feb 2001 in Ullern kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1939; Kjemiker.

Astrid married Per Ihlen before 1951. Per was born on 2 Feb 1922. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Edinburgh, Scotland; Ingeniørutdannelse.

Jacob married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jens Magnus Jenssen. Jens was born on 31 Jan 1917 in Oslo, Norge; died on 23 Jun 1973. [Group Sheet] [Family Chart]

Lillen married Bengt before 1965. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1998, Nordlandssykehuset, Bodø, Nordland, Norge; Overlege røntgenavdelingen.

Ellen married Odd Eben on 30 Jul 1971 in Bodin, Bodø, Nordland, Norge, and was divorced in 1995. Odd (son of Henry Johan Eben and Signe Marie Einseth, "Eben") was born on 17 Jun 1946 in Bodø, Nordland, Norge; died on 17 Aug 2021 in Bodø, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1998, Bodø, Nordland, Norge; Drosjeeier.

Tor married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1998; Ingeniør.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Astrid married Sigurd Brennhovd in 1973. Sigurd was born on 3 Apr 1943. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Siviløkonom.

Hans married Inger Thorbjørnsen, "Ihlen" before 1998. Inger was born on 13 Dec 1955. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1998; Lokomotivfører.

Elisabeth married Per Øijord before 1998. Per was born on 11 Jul 1951. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1998; Ingeniør.

Jakob married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1998; Statsautorisert revisor.