Other Events and Attributes:

• Confirmation: 21 Apr 1822, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge
• Occupation: 1843, Aker, Oslo, Norge; Fuldmægtig hos fogd i Aker Ole Eliassen Gjerdrum.
• Occupation: Bef 1850, Aker, Oslo, Norge; Lensmann i Østre Aker.
• Residence: 1850, Kristiania, Oslo, Norge; Malerhaugen på Ensjø.

Notes:

Christened:
Faddere:
Blant annet Capt. Thodberg, Fridrich W. Hjorth, Mad. Karen Hjorth, Mad. Maren Brodersen og Jomfru Christianna Hjorth.

Residence:
Lensmann Hans Jensenius Hiorth kjøpte gården Malerhaugen i 1850 og bygget lensmannsgården i sveitserstil som en kan se i krysset Ensjøveien og Strømsveien.

I 1849 opstod der Spørgsmaal om Deling Af Lensmandsdistriktet. Herredet foreslo ansættelse av 3 Lensmandsdistrikter:

Forstæderne og østre og vestre Landdistrikt.

Da Bestillingerne i 1850 skulle besættes, foreslog Kommunestyrelsen til Lensmand i østre Distrikt H.J. Hiorth. Han ble beskikket til stillingen og Arrestlokalerne flyttedes til Hiorths bopæl Malerhougen, hvor ogsaa Thingene holdtes (Benneche 1893).

I arken, kalt Tingsalen, holdt Aker kommune sine sommerting. Da gikk dommere og lensmenn gjennom siste halvårs kriminaltilstand og rettssaker i kommunen, delvis for å kontrollere at alt hadde gått riktig for seg. Tingsalen ble også benyttet som rettslokale i enkelte saker.

Lensmann Hiorth ble også bedt om å etablere fengsel på sin eiendom. Dette bygget han på nordsiden av tunet. Det ble innredet 11 celler i andre etasje og første etasje ble bolig for betjenter, gårdsarbeidere og lensmannens skredder. I kjelleren ble det innredet et isolat for særdeles vanskelige fanger.

Det er blitt fortalt, uten at dette er verifisert, at da laksemorderne, tyske Friedrich W. Priess og danske Fredrik Christian Simonsen, skulle henrettes ved halshugging, 19.april 1864, ble de ført opp Strømsveien fra Oslo kretsfengsel til fengselet på Malerhaugen. Derfra ble de ført til retterstedet på Etterstad gjennom en folkemasse på 5.000 tilskuere.

Fengselet ble nedlagt i 1876 og i dag brukes bygningen til bolig og står på byantikvarens gule liste.

Lensmann Hiorth og hans kone Maren Helene (Lena) f.Woxen bodde på Malerhaugen sammen med sine 5 barn:

Louise, Laura Wilhelmine, Caroline Johanne, Ole Gjerdrum og Fredrik Wilhelm Louis.

Fra folketellingen i 1865 under Malerhougen:

Hans Hjort, 58, f.Drøbak, Lensmand.
Lina Hjort f Voxen, 51, f.Xania, Kone.

Barn:
Laura Vilhelmine Hjort, 24, Oslo, Datter, ug.
Karoline Johanne Hjort, 21, Oslo, Datter, ug.
Ole Gjerdrum Hjort, 19, Oslo, Søn, ug, Skoledisipel.
Fredrik Wilhelm Hjort, 15, Oslo, Søn, ug Skoledisipel.

Dessuten:
Trine H. Tønnesdatter, 40, Lillesand, ug, Tjenestepige.
Helene Kristiansdatter, 79, Trygstad, e, Ophold i Huset.
Thea Arnesen, 29, Aker, ug, Tjenestepige.

Ved byutvidelsen i 1878 der Østre Aker avga Vålerenga, deler av Gamlebyen og Kampen til Kristiania, tapte lensmann Hiorth mange inntekter:

Erstatning til Lensmanden i Østre Aker for tabte indtægter ved Byutvidelsen i 1878. Ved Christianias Utvidelse i 1878 led østre Akers Lensmandsdistrikt en betydelig Afgang i Indtægter. Staten pligtede da at yde Lensmanden i østre Aker Godtgjørelse i Henhold til Lov af 12/5 1877 § 5. Da der ikke kundes opnaaes Enighed om denne Størrelse, overdrog Departementet Sagens Afgjørelse til en Voldgiftskomite. Denne bestod af J. Sverdrup, H.J. Woxen, R. Benneche og C. Lilloe, og bestemte den Lensmanden af Staten tilkommende Godtgjørelse til 600 specidaler aarlig (Benneche 1893).

Barnebarnet Albert Hiorth forteller om sin barndom hos besteforeldrene på Malerhaugen gård. Barndommens paradis var allikevel lensmann Hiorths gård Malerhaugen i Østre Aker. Den lå like ved Etterstadsletta. Som den gang ble brukt til en slags øvelsesplass for soldater. Her ekserserte også elevene fra Kathedralskolen med sine tregeværer.

Lensmann Hiorth var Alberts farfar og en betydelig personlighet som var viden kjent og aktet. Han satt i sitt embete som lensmann i Aker til han ble meget gammel, og som synlige minner etter ham har Oslo nå både Lensmann Hiorths allé og Lena Hiorths plass.

Bestefaren hadde bygget Malerhaugen i 1850-årene og drev både gård og hage mønsterverdig. Foran huset lå prydhagen innrammet i en svær, halvsirkelformet rosenhekk, og utenfor den strakte den store frukthagen seg. Barnebarna så på denne hagen som noe av et eventyr – eplehøsten var sommerens store klimaks. For ikke mange år siden uttalte en av Akers eldste menn at - det beste såkornet, det fikk vi på Malerhaugen.

Den idylliske - dalen - som nå er gjenlagt, hadde barna båthavner og kvernkaller. Alberts besteforeldre på Malerhaugen var barnekjære og gjestfrie. Alltid fikk barna ta med seg av sine beste kamerater dit i ferien.

Jeg og bestemor hadde vår hemmelighet i spiskammeret – skuffen med melis – hvortil jeg hadde fri adgang. Gud velsigne tante Lena.

Ja. Malerhaugen var et spenningens land. Der var også en slags pulterkammer eller museum på gården med alle slags redskaper og remedier fra forhørene, som foregikk på - Thingsalen - med en fryktinngytende skranken i andre etasje. Og innenfor, i dunkelt, mystisk halvlys fra et lite rundt vindu oppe på skråtaket lå - redselskabinettet - med - uvedkommende adgang forbudt - på døren.

En dag da Albert følte seg trygg for andre uvedkommende, fikk han sammen med sin fetter Morten Lind opp døren. De var bestemt på å ville se den hammer som Bjørnerudmorderen drepte de to unge jentene med. Med bankende hjerte rotet de fram den rustne og blodflekkede hammeren fra den beryktede røde jernbeslåtte kisten som sto der inne. De holdt den i hånden en stund begge to, så på hverandre, slapp hammeren i en slags redsel for det hele – og sprang. Guttene opplevde en skrekk som de siden aldri glemte. Men spennende var det (Dehlin, Lutherstiftelsen 1949).

Etter Hiorths død i 1902 var sannsynligvis utgiftene for Malerhaugen større enn inntektene. Da var det Hiorths 2 barn, Ole Gjerdrum Hiorth og Caroline Hiorth Parmann, som bodde på gården. Bobestyrer Morten Lind, nevø av Fredrik Hiorth, skrev om sin bekymring for den økonomiske tilstanden i 1906:

Malerhaugen Den 22 Aug 1906.
Herr Direktør F. Hiorth. Kjære Onkel. Jeg har modtaget Meddelelse om, at forskjellige forfaldne Skatter og Brandkontigent for Aarene 1903, 1904 og 1905 til sammen ca Kr 500,-, hvorom jeg ikke har været vidende, nu maa ordnes, og da jeg kun har ca Kr 50 i Boets Kasse, vilde det være mig kjært at blive medtalt, hvorledes jeg har at forholde mig. Fra Tante har jeg ikke modtaget nogen Indbetaling paa Husleien, saa der forhaabentlig snart kan træffes en Ordning hvorved Indtægterne paa Malerhaugen i det mindste kan dække de løbende Udgifter.
Med venlig Hilsen Din hengivne Nevø Morten Lind
PS. Nogen Forpagtningsafgift fra 14 Juli har jeg ikke faaet indbetalt D/S.

Det var Ole og Carolines bror, Fredrik Hiorth, som påtok seg ansvar for å unngå konkurs:

Kristiania, den 21 Decbr 1906.
Hr A. Hiorth ! Hr. Morten Lind Her.
Herved oversendes vexelobligation Kr. 300,- i påtegnet stand. Der oversendes ogsaa Kr. 8090.00 i cheque No 215393 på Centralbanken for Norge til udgifter vedr. Malerhougen. Det er ganske vigtigt at jeg står endnu som debitor til Malerhougen i bøgerne, men rettelig skal jeg crediteres for 1/4 af Malerhougens indtægter som indtil nu har været opbrugt af Caroline. Ønskende en glædelig Jul . F. Hiorth.

Tidene ble verre og verre for beboere og eiere av Malerhaugen.
I 1909 ble det tatt opp med Caroline at hun nå hadde brukt det meste av sine midler og burde vurdere å flytte. Hun sa seg villig til dette, men ville ikke det for broren Ole. Han nektet å flytte fra sitt barndomshjem. Ole døde i 1910, men Caroline fortsatte å bo på gården til sin død i 1915.

Hiorths andre sønn, Fredrik Wilhelm Louis Hiorth, Kværnerdirektør og eier av Rodeløkkens Jernstøberi og Mek, Verksted, etablerte etter farens ønske et fond/legat for at ungdom skulle få seg en utdanning i håndverksfag:

Lensmann H. J. Hiorth og hustru Maren Helene, født Woxens stiftelse.

Gaven besto av et tomteareal på 23 mål, nemlig det området som i dag utgjør de mest sentrale deler av Malerhaugen. Legatet hadde i 1964 avhendet alle sine tomtearealer, og hadde nå en urørlig kapital på kr.300.000,-. Ifølge statutter av 27.februar 1964 skal legatets avkastning anvendes til ungdoms opplæring, fortrinnsvis til stipendier eller friplasser ved Oslo fag- og forskoler.

Hans married Maren Helene Woxen, "Hiorth" on 22 May 1838. Maren (daughter of Lars Woxen and Marte Karine Bakke, "Woxen") was born on 29 Jul 1815. [Group Sheet] [Family Chart]

Laura married Andreas Rambech Lind on 09 Nov 1866. Andreas was born on 02 Jul 1838; died in 1920. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Dødsannonsen i Aftenposten:

Vor kjære Søster, Fru Caroline Parmann, f.Hiorth, gik bort i Fred idag, efter et kort Sygeleie.
Kristiania, 14de April 1915.

F.Hiorth, Direktør.
Mina Lind, f.Hiorth.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Oslo Gravlund Mandag 19de ds, Kl.2.

Caroline married Johannes J. Parmann before 1890. Johannes died on 12 Feb 1906; was buried on 19 Feb 1906 in Gamlebyen gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Kongelig fullmektig i Justisdepartementet, senere fabrikkeier.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bosted: Osloe.

Occupation:
Han studerte jus og ble cand. jur. i 1871.

Var Kongelig fullmektig i Justisdepartementet og måtte ta avskjed fra denne stillingen på grunn av epilepsi.

Startet produksjon av fyrverkeri på Malerhaugen.

Arvet i 1893 sin tremenning Adam Hiorth, blant annet deler av Bryn Tændstikfabrik som da var fusjonert med H. Jølsens Tændstikfabrik i Enebakk.

En muntlig overført historie fra familien Hiorth er at det på Bryn Tændstikfabrik var utsatt for tyverier av fyrstikker. Det ble da bestemt at alle esker skulle låses inne ved arbeidsdagens slutt. En av arbeiderne ville gjøre spas ovenfor sjefen. Han tegnet en nøyaktig kopi av en fyrstikkeske og la den på sjefens kontor. Da sjefen kom om morgenen og så - fyrstikkesken - som ikke var innelåst ble det brudulje og raseri over arbeiderne som ikke oppfylte sine plikter. Arbeideren reiste senere til Tyskland og ble en kjent maler.

Ole Gjerdrum Hiorth var svært glad i portvin. Han var også glad i pokerspill. Dette var 2 egenskaper som skapte mange problemer for han.
En gang spilte han poker med sin onkel Andreas Lind etter de begge hadde konsumert anseelige mengder portvin. Ole satset på et tidspunkt hele sin andel av fyrstikkfabrikken og tapte den til onkelen.

Senere mistet Ole sin stilling som jurist ved fabrikken.

Ole var født med bare en lunge, noe som hadde skapt helsemessige problemer for han hele livet, i tillegg til epilepsi. Noe som gjorde han måtte trekke seg fra aktivt arbeide.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef Sep 1869; Examen artium.
• Education: Abt Sep 1869, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Student.
• Education: Bef 1873, Göteborg, Västra Götalands län, Sverige; Ingeniør.
• Occupation: Bef 1880, Kristiania, Oslo, Norge; Brokonstruktør ved jernbanen.
• Occupation: Bef 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Ingeniør og industrigründer.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Josefinesgate 19, Villa (Enebolig).
• Event-Misc: 16 Dec 1918, Hasle, Østre Aker, Oslo, Norge; Eier av Østre Hasle gård ved skjøte 16.desember 1918.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bosted: Osloe.

Education:
Han tok også annen eksamen ved universitetet året etter, men bestemte seg for å bli ingeniør.

Education:
Etter verkstedpraksis ved Kværner Brug gjennomgikk han 1871-1873 ingeniørstudier ved Chalmerska Institutet i Göteborg.

Occupation:
Etter en kort tid som assistent hos amtmannen i Akershus og ved jernbanenes anleggstjeneste, ble han ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor i Kristiania og var der til 1880.

Occupation:
Fredrik Hiorth var en allsidig industripioner i tiårene før og etter 1900. Han interesserte seg særlig for utnytting av landets vannkraft- og mineralressurser, var aktiv organisasjonsmann og gjorde flere oppfinnelser.

Hiorths virketrang passet dårlig til å være ansatt i staten. Han ønsket å drive sin egen bedrift, og 1878 kjøpte han Rodeløkken Jernstøberi, et lite mekanisk verksted med 14 arbeidere.
Ved inngangen til 1890-årene var antall arbeidere ved bedriften økt til 150.

I 1892 greide Hiorth sammen med slektninger og forretningsforbindelser å få til en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor også hans egen bedrift ble integrert, og han ble selv administrerende direktør for Aktieselskabet Kværner Brug. De neste årene gjennomførte han en plan for rasjonalisering og modernisering av virksomheten, men til tross for dette viste det seg vanskelig å få til lønnsom drift.

Som Kværnerdirektør og eier av flere bedrifter, kunne det også knipe av og til for økonomien for Fredrik Hiorth. Det kan en se ved en korrespondanse mellom far og sønn:

Kværner 9/12 1899.
Kjære fader. Herved contoføres for mellemværende med rentedekning til 11te ds utvidende en ratio i din favør stor Kr. 16.225,89. Kontant vedlægges Kr. 225,89 så saldoen bliver nøiagtig Kr. 16.000,00 hvilket jeg efter aftale forrenter med 5% p.a at betale hver 11 Juni og 11 Decbr. Din hengivende søn F. Hiorth.

Våren 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet sin egen forretning – F. Hiorth, Ingeniørkontor. Fra Kværner tok han med seg ingeniørene K. Kolberg og sin sønn Albert Hiorth over i det nye firmaet.
Hiorth var alltid mer interessert i ny teknologi og nye prosjekter enn daglig drift. Etter 1900 konsentrerte han seg først og fremst om entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig i forbindelse med utnyttelse av vannkraft og gruvedrift. Hans nye firma var en pioner i Norge for import og introduksjon av forbrenningsmotorer, særlig til bruk i biler og båter.
I 1906 solgte Hiorth denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kolberg, som siden bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S.

I 1890-årene raste det en hissig debatt blant ingeniører og kommunalpolitikere i Kristiania om utnyttelse av vannkraft til elektrisitet. Det første elektrisitetsverk i byen var et dampkraftverk som produserte likestrøm. Ingeniør Fredrik Størmer gjorde seg til sterk talsmann for at hovedstaden i stedet burde ha satset på vekselstrøm og utnyttet vannkraften i fossene i Glomma.

De faglige autoritene var uenige med Størmer. Hiorth tilhørte mindretallet som støttet Størmer og som allerede på dette tidspunkt så mulighetene for å nytte de store fossene til produksjon av store mengder elektrisitet.
Hiorth ble en av de store fosseoppkjøperne de neste årene. Sammen med ingeniør Størmer kjøpte han fallrettighetene i Vammafoss i Glomma; ved kjøpet av Rjukanfossen var han sammen med Sam Eyde m.fl.; Bjølvefossen i Hardanger kjøpte han for egen regning. Hiorth engasjerte seg også i fosseoppkjøp på Island i kompaniskap med advokat Christian Homan.

I årenes løp hadde Hiorth eierinteresser i bl.a. A/S Vamma Fossekompani, A/S Bjølvefossen, A/S Rjukanfos, A/S Aurlandsfallene, A/S Tyssefaldene og Matrefallene i Hordaland, med fallrettigheter som til sammen kunne gi grunnlag for produksjon av rundt 1 million hestekrefter, samt Dettifoss på Island (A/S Gigant) med over 200 000 hk.

Frem til sin død 1923 var Hiorth dessuten knyttet til en rekke andre firmaer. Han var involvert i opprettelsen av Den norske Naglefabrik, Christiania Dampoljefabrik, Christiania Kulsyrefabrik, Garantiselskapet Glitne, Knaben Gruber, A/S Sør-Varanger, A/S Holta Mine og flere andre foretak innen utvinning av kobber og svovelkis.
Han samarbeidet nært med dosent Adolf Hoel om utnyttelse av kullforekomstene på Svalbard, og 1916 deltok han i opprettelsen av De norske kulfelter på Spitsbergen. Hiorthhavn på Svalbard er oppkalt etter ham.

Hiorth engasjerte seg aktivt i arbeidet for gjenreising av norsk jern- og stålindustri ved hjelp av utnyttelse av elektrisk kraft. Sammen med utenlandske samarbeidspartnere og sønnen Albert opprettet han 1907 et elektrisk stålverk i Jøssingfjord for utprøving og utnyttelse av Albert Hiorths elektriske induksjonsovn.

Fredrik Hiorth utmerket seg også som oppfinner. Hans best kjente oppfinnelse er et tørketårn for cellulose, papp, garn osv. Han tok ut flere patenter på turbindetaljer, og flere av hans oppfinnelser ble premiert ved utstillinger i inn- og utland.

I tillegg til sin forretningsvirksomhet hadde Hiorth en rekke offentlige verv. I 1889 var han med på å stifte De mekaniske verksteders forening og var formann der 1897–99. Han var formann i Polyteknisk Forening 1899–1902 og nestformann og senere formann i styret for Norges opplysningskontor for næringsveiene. Han var dessuten medlem i offentlige komiteer som utredet odelsloven, ulykkesforsikringsloven og taubaneloven.

Hiorth deltok som så mange andre industrigründere i denne perioden i filantropiske tiltak. Aker herred fikk utskilt tomter til bygging av billige boliger fra hans farsgård Malerhaugen. Hiorths privatliv var sterkt preget av hans religiøse overbevisning. Han var svært opptatt av profetenes ord om Palestina og jødefolket, og sammen med sønnen Albert studerte han bl.a. Esekiels profetier.
I 1913–14 tok han familien med på en reise til Roma og til Egypt. Han ønsket ved selvsyn å se Kheopspyramiden, som han hadde interessert seg spesielt for gjennom en årrekke.

I 1902 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St.Olavs Orden, og 1912 mottok han Polyteknisk Forenings hederstegn.

Ikke mange nordmenn kjente til automobilen ved århundreskifte. Men det var en mann som hadde mot - ikke bare til ta hjem en bil, men til å innføre biler for salg! Det var direktør Fredrik Hiorth. Han sa opp sin stilling som direktør for Kværner Brug våren 1900 og startet eget ingeniørkontor og maskinforretning.

Beskrivelsen av Norges første bilforhandler er hentet fra Kongelig Norsk Automobilforbunds bok Bilens historie som kom ut i 1951.

For direktør Hiorth gikk bilhandelen tregt de første årene, på tross av at han jobbet utrettelig for å fremme bilens sak i Norge. I 1906 solgte han forretningen, men har skrevet seg inn i bilhistorien som en innovatør i tillegg til å være en viktig aktør i oppbyggingen av norsk industri:

Den store innsats direktør Hiorth gjorde for at bilen skulle få innpass i landet vårt, var tross alt bare en liten gren av hans betydelige virksomhet.

Moskushamn (tidligere Hiorthavn (frem til 1925) og Hiorthamn (frem til 1929)) er en tidligere gruveby i Adventfjorden på Spitsbergen, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002. Gruvebyen ble etablert i 1917 og gruveinngangen ligger 582 moh.
Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift og siste driftsår var i 1940. Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet i Advent City i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og driften ble etter kort tid innstilt. I 1917 flyttet Fredrik Hiorth og selskapet De Norske Kulfelter Spitsbergen deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiortfjellet (786 moh).

Gruveinnslaget ligger 582 moh og går under navnet Sneheim. Moskushamn består i dag (2011) av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Moskushamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem. Etter Ny-Ålesund er det Moskushamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på Svalbard.
Hiorthamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 moskusfe (10 okser og 7 kyr) ble sluppet ut på stedet i 1929. På 1960-tallet var bestanden økt til 50-100, men sank utover 1970-tallet. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut.

Kilder og litteratur:

Stud. 1869, 1894, 1919.
G. Brochmann: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.
K. Fasting: Teknikk og samfunn.
Den Polytekniske Forening 1852-1952, 1952.
K. Anker Olsen: Kværner Brug gjennom 100 år, 1953-
J. Vogt: Elektrisitetslandet Norge, 1971.

Residence:
Fra folketellingen i 1910:

Fredrik Wilhelm Louis Hiorth, f. 4.februar 1851, i Kristiania, hf, Ingeniør Direktør.
Thekla Pauline Hiorth f. Dahlstrøm, f. 22.september 1850, Gøteborg, hm.

Barn (alle født i Kristiania):
Karl Albert Fredrik, f. 17.november 1876, ug, Ingeniør.
Erling, f. 4.februar 1880, ug, Kontorchef Arkitekt.
Thekla, f. 28.mai 1881.

Samt disse er nevnt i husholdningen:
Kristiane Auve, f. 13.oktober 1883, Røken, ug Kokkepike.
Marie Aandstad, f. 26.juni 1885, Hadsel i Vesteraalen, ug Stuepike.

Event-Misc:
Etter direktøren var det hans barn ingeniør Albert Hiorth, arkitekt Erling Hiorth og fru Thekla Campell som overtok eierskapet av Østre Hasle ved skjøte 22.mai 1919.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 2.januar 1923:

Min elskede, dyrebare Mand, vor kjærlige, opofrende Far, Svigerfar og Bedstefar Direktør F. Hiorth hensov fredelig idag i Troen paa sin Frelser, nær 72 Aar gml.
Kristiania, 1ste Januar 1923.

Thekla Hiorth.
Thekla Campbell, f.Hiorth.
Albert Hiorth.
Erling Hiorth.
Svigerbarn og Barnebarn.

Den 5.januar tillegges i annonsen:

Bisættelsen foregaar i Krematoriet lørdag den 6.januar kl. 2 1/2.

Fredrik married Thekla Pauline Dahlström, "Hiorth" on 10 Jun 1875 in Göteborg, Västra Götalands län, Sverige. Thekla was born on 22 Sep 1850 in Göteborg, Västra Götalands län, Sverige; died in May 1937. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Cathrine married Ivar Hjorth Wohl on 01 Aug 1890. Ivar was born on 15 Nov 1856 in Kviteseid, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Grosserer i firma A. Hiorth. Krudt, dynamitt, petroleum.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Olav Kyrres gate 7.

Notes:

Residence:
Under folketellingen i 1910 bor familien i Olav Kyrres gate 7:

Morten Jensenius og hustruen Ingeborg, deres 5 barn, samt kokkerske og barnefrøken.

Morten married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kristiania tekniske skole.
• Education: 1898, Geneve, Sveits; Universitetsstudent til 1899.
• Event-Misc: Bef 1900; Onkel Fred og sjokoladefabrikken.
• Occupation: Bef 1949; Misjonær, vitenskapsmann, ingeniør og oppfinner.

Notes:

Education:
Senere studieopphold i Tyskland, Frankrike og England.

Event-Misc:
En liten kuriositet fra historien om Albert Hiorth (fra medlemsbladet til Malerhaugen Vel):

I gutteårene var Albert en del sammen med sin onkel Fredrik Christensen. Blant annet gikk de på jakt.

På en tur til Sarabråtskogen traff Fred. Christensen i Beverlia Olaf Larsen, en fremmelig unggutt som hadde fattet sterk interesse for sjokolade, han hadde til og med innrettet et lite laboratorium og der virkelig laget seg spisesjokolade med krem.

Fred. Christensen ble interessert, og da han var importør av kolonialvarer fikk han forbindelse også med kakaoleverandører. Likeså bekostet han det første sett moderne maskiner, og fikk leid lokaler like ved Rodeløkkens Jernstøberi og Mek. Verksted. Dampkraft til driften ble ledet derfra.

Sjokoladefabrikken var blitt en virkelighet!

På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth, ble det bestemt at fabrikken skulle hete FREIA, etter Fred. Christensens hustru Frida Dehlin.

Occupation:
Prokurist i firmaet F.Hiorth, konstruktør ved Kværner i 1899, direktør i A/S Bjøvefossen 1906 og i A/S Aurlandsfaldene.

Iron & Steel Institutes Carnegie-Pris, London 1907, Hiorths elektr. induksjonsovn anlagt i Jøssingfjord stålverk 1907, medlem av utenl.ingeniørforen.

Var formann i P.F.s jernkomite, medlem av den dept. jernkomite 1919.

Skrev en oppsiktsvekkende brosjyre:

The Cultivation and Electrification of Palestine with the Mediterranean as the Source of Power.

Skrevet faglige artikler i utenlandske tidsskrifter.

Medlem av Faraday Society, Victoria Institute (London), Palestine Exploration Fund.

Albert var kjent blant annet for å utvinne salt av sjøvann ved hjelp av kulde. Han startet slike eksperimenter på Hiorthhavn på Svalbard. Navnet Hiorthhavn kommer fra faren Fredrik Hiorth.

Familien Hiorth var eiere av Josefines gate 13 og Kværner Brug, Oslo.

Albert married Mildred Heitmann, "Hiorth" before 1876. Mildred was born on 20 Jan 1884; died on 09 Jul 1924. [Group Sheet] [Family Chart]

Albert married Astri Henriette Nordan Lund, "Hiorth" in 1926. Astri was born on 5 Aug 1895. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Norges første kvinnelige bilist.

Notes:

Event-Misc:
Faren Fredrik Hiorth knyttet i stor grad sin - maskinforretning - til import og salg av biler.

...Hiorth knyttet til seg forbindelser med bilfabrikanter så vel i Europa som i Amerika der han bestilte de første dampbilene. En slik liten dampvogn av merket Locomobile fikk han hjem om høsten neste år. Lekende lett var denne vognen å manøvrere, og den strøk oppover den gamle Frognersetervei som en røyk...

Husets datter, Tekla Hiorth, var selvskreven som den første norske kvinnelige billist, hun satte seg bak rattet første gang allerede i 1902:

Det finnes ikke mange mennesker som har kjørt bil i et så langt tidsrom og sikkert ingen kvinner. Og slik som hun fremdeles kjører! Nei - vi tør ikke en gang gjengi det utrykk hennes bror brukte, skrev automobilforbundet i 1951.

Buried:
Wellshill Cemetery.

Thekla married Edward Campbell before 1923. Edward was born in Apr 1858; died on 19 Nov 1950 in Skottland; was buried after 19 Nov 1950 in Perth and Kinross, Skottland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1940; Artium, Ås landbruksskole, handelsskole, Bibelskole.
• Occupation: Bef 1940, Asker, Akershus, Norge; Gårdsbestyrer.
• Event-Misc: Dec 1943, Mathausen, Oberöstereich, Østerrike; Nach und Nebel-fange i konsentrasjonsleiren Mauthausen.

Notes:

Birth:
27.des 1913?

Event-Misc:
Frederik Wilhelm Louis Hiorth var med i Mil.org. og arbeidet med dokumentfotografering, radio og annet.

Han ble arrestert 4.september 1943, og sendt til Tyskland 9. desember 1943, der han døde 15.desember 1944 som NN-fange i konsentrasjonsleiren Mauthausen.

Arbeiderbladet, 19.april 1948:

Fikk Krigsmedaljen post mortem i 1948.

Om leiren:
Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir var et kompleks av konsentrasjonsleirer plassert rundt landsbyene Mauthausen og Gusen i Oberösterreich omtrent 20 kilometer øst av byen Linz. Leiren var i bruk fra omtrent da Anschluss fant sted i 1938, til få dager før det nasjonalsosialistiske Tysklands kapitulasjon.

Det som begynte med en enkelt leir utenfor Mauthausen, ble utvidet over tid, og sommeren 1940 hadde Mauthausen blitt en av de største fangeleirene i den tyskkontrollerte delen av Europa. I tillegg til de fire hovedleirene ved Mathausen og Gusen, var det 50 tilknyttede leirer i et større område av Østerrike og sør i Tyskland som brukte fangene til slavearbeid. De tilknyttede leirene drev steinbrudd, ammunisjonsfabrikker, gruver, våpenfabrikker og fabrikker som leverte deler til jagerfly av typen Me 262.

I januar 1945 hadde komplekset av leirer, som ble ledet fra et administrativt senter i Mauthausen omlag 85 000 fanger. Det eksakte antallet døde og drepte er ikke kjent, men de fleste kilder oppgir mellom 122.766 og 320.000 for hele leirkomplekset. Mauthausen-Gusen utgjorde en av de første massive komplekser av konsentrasjonsleirer i Tyskland, og var en av de siste som ble frigjort av de allierte. De to hovedleirene, Mauthausen og Gusen I, var betegnet som Grad III-leirer (tysk Stufe III), som innebar at disse skulle være de mest brutale leirene overfor de uforbederlige politiske fiender av der Reich. Mauthausen mistet aldri sin Stufe III-klassifisering. I RSHA's (Reichssicherheitshauptamt) administrasjon gikk leiren under navnet Knochenmühle — Beinknuseren.

I motsetning til mange andre konsentrasjonsleirer som var tiltenkt alle typer fanger, var Mauthausen i større grad brukt til utryddelse gjennom hardt arbeid av intelligentsiaen, som var utdannede personer og medlemmer av de høyere sosiale klassene i land underlagt det nasjonalsosialistiske regimet under andre verdenskrig.

Leirens politiske formål og dens økonomiske rolle gikk parallelt. Fram til 1942 ble leiren brukt til forvaring og drap på det nasjonalsosialistiske Tysklands politiske og ideologiske fiender, både virkelige og innbilte.

Leiren bidro også med forsyninger til det tyske krigsmaskineriet, hvor innsatsfaktoren kom fra tvangsarbeid med formål å utrydde. Etterhvert som leirens fanger ble utmattet av tolvtimersdager i leirens steinbrudd, eller de ble for svake eller syke til å arbeide, ble de overført til leirens Revier (egentlig Krankenrevier, det vil si sykebrakke) eller andre steder for utryddelse.
Opprinnelig hadde ikke leiren eget gasskammer, og de svakeste av leirens fanger, kjent som Muselmänner, som var så svekket på grunn av underernæring, utmattelse eller sykdom at de ikke kunne arbeide, ble fraktet til andre sentre for utryddelse, da først og fremst til det beryktede Schloss Hartheim 40,7 km unna. Alternativt ble de henrettet med en giftsprøyte, før de ble kremert i det lokale krematoriet. Leirens økende antall fanger gjorde systemet for henrettelser lite kostnadseffektivt, og Mauthausen ble fra 1940 av en av få leirer i den vestlige delen av Hitlers imperium som brukte gass på regulær basis. I begynnelsen ble det brukt et improvisert mobilt gasskammer – en varebil med et eksosanlegg som ledet gassen inn i bilen – som gikk i skytteltrafikk mellom Mauthausen og Gusen. I desember 1941 ble et permanent gasskammer med en kapasitet på 120 henrettelser om gangen, fullført.

Frederik married Ellen Mamen, "Hiorth" / "Daae-Qvale" in 1943. Ellen was born on 26 Jul 1917; died in Dec 2009. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Olav Lid. Olav was born on 6 Sep 1913 in Kviteseid, Telemark, Norge; died on 10 Mar 1973 in Fyresdal, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Mildred married Lars Enger in 1944. Lars was born on 8 Jan 1911 in Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; died on 12 Sep 1984 in Nordre Land, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Forfatter.

Notes:

Occupation:
Bok bl.a. av Miriam:

1965:
Min far var predikant, Wisløff, Fredrik (red.). Flere forfattere(7). 130s. Luth. (No.).

Buried:
Tveit.

Miriam married Øystein Østenstad before 1952. Øystein was born on 6 Dec 1923; died on 2 Apr 1983 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was buried after 02 Apr 1983 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]