Notes:

Birth:
Wennerbeck.

Abigael married Mathias (Matthæus) Adamsen Høvig, "Ildjernet" / "Berner" on 06 Jan 1744 in Frogn, Akershus, Norge. Mathias (son of Adam Gabrielsen Villingstad, "Ildjernet" / "Berent" and Karen Guldbrandsdatter, "Ildjernet") was born before 27 Oct 1719 in Høvik, Røyken, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 27 Oct 1719 in Røyken, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: Aft 10 Oct 1808, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge

Notes:

Christened:
Foreldre var Mattheus Adamsen og Abigael Iversdatter fra Ildjernet.

Faddere var Cathrina Tangen, Maren Iversdatter Wenebæk, Augustinius Ildjernet, Ole Rasmussen og Christen Baardsen Sandager.

Died:
Skiftet etter Karen ble holdt i Drøbak, og i skiftet blir det opplyst at hun døde i Svelvik på besøk hos sin sønn.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

hiorth, - karen f. berner, e., t svelvik 4/10 1808, 63 år 8 md., under besøk hos s.: friderich wilhelm h., som avt på e. og søsk.s v.

Buried:
Karen Hjorts begravelse ved Strømmen/Hurum i 1808 hvor hun kalles for Karen Vernersdatter, 63 år og enke etter Tobies Hjort i Drøbak.

Karen married Hans Hansen Hjorth on 27 Sep 1772 in Ås, Akershus, Norge. Hans (son of Hans Rasmussen Hiorth) was born in 1734 in Alsted, Sorø, Sjælland, Danmark; died on 25 Nov 1804 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; was buried on 04 Dec 1804 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 14 dager gammel.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 10 Apr 1768, Frogn, Akershus, Norge; Anne Mathisdatter Bærnær i Drøbach 15 år.

Kirstine married in 1780. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1801, Fredrikstad, Østfold, Norge; Ugift Contoir karl for Kiøbmand Christian Ancker Schioldborg.
• Residence: 1801, Fredrikstad, Østfold, Norge; Forstaden. Gård nr.151.
• Occupation: 5 Jun 1802, Fredrikstad, Østfold, Norge; Kiøbmand.
• Occupation: Bef 1807, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Kjøpmann.
• Residence: 1811, Holmsbu, Hurum, Buskerud, Viken, Norge
• Occupation: Bef 1858, Svelvik, Vestfold, Norge; Først lensmann i Sigdal, senere også i Hole og i Svelvik.

Notes:

Residence:
Folketelling 1801:

Adam står nevnt under tjenestefolkene, som contoir karl, og ugift, under Kiøbmand Christian Ancker Schioldborg og hustru Ahlet Sophia Hammon i Fredrikstads forstad.

Occupation:
Nevnes i skiftet etter sin hustru 1807.

Sølvskatten 1816:

Kjøbmand Adam Hjorth i rode Strømsøe og Tangen 3de Qvarteer:

75 speciedaler.

Adam married Anna Catharina Ditrichsen, "Hjorth" on 05 Jun 1802 in Fredrikstad, Østfold, Norge. Anna was born about 1781; died before 12 Mar 1807 in Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; was buried on 12 Mar 1807 in Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Adam married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Faddere var ...Hof, ..., Anne Hof og Anne Cathrine Sommerfeldt.

Died:
5 Aar 8 Maaneder 5 Dager søn af Visiteur Hjorth.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1801, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Skipper, skipsfører (Skibs Capt.).
• Occupation: 1807, Svelvik, Vestfold, Norge; Månedsløytnant ved Svelvik batteri.
• Occupation: 1822, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Undertollbetjent, senere tollvisitør.
• Residence: Bef 1844, Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Christened:
Faddere:

Capitain Christian Tønder, Leuten. Carl Sehefeldt, Samuel Samuelsen, Madame Ingeborg Strøm ... og Berte Maria Berner.

Han var den første gutten som ble døpt i Drøbak kirke.

Occupation:
Under krigen med England var Fredrik Wilhelm månedsløytnant og tjenestegjorde ved Svelvik batteri høsten 1807, og fra våren 1808 til høsten 1809.

Svelvik befestninger:

Det var navnet på et forsvarsanlegg i Hurum ved den trange Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Dette var et strategisk punkt for kontroll over den viktige tømmerhavnen i Drammen.

Under den store nordiske krig ble det i 1716 oppført et blokkhus med 6 kanoner her.
I 1801 ble det igjen plassert ut kanoner ved Svelvikstrømmen. Etter flåteranet i 1805 ble det prekært å beskytte Drammen havn og skipene som lå der mot fiendtlige raidere. Da ble befestningene bygd ut til 22 kanoner på Batteriøya og 9 på Kosletten. Skytset var oppstilt i åpne stillinger bygd av tømmer og jordvoller. Kanonene var utlånt fra Akershus festning, og ble levert tilbake etter 1814.

I 1890 ble det bygget batteristillinger ved Drammen; på Bragernesåsen og ved Nedre Eiker.
I 1891 gikk Forsvarskommisjonen dessuten inn for utbygging av kanon- og mineforsvar ved Svelvikstrømmen. På Ryggen ble det anlagt batterier med 3 stykk 15 cm Krupp skipskanoner, 6 stykk 8,4 cm Krupp feltkanoner og 2 stykk 5,7 cm Cockerill hurtigskytende kanoner. I tillegg ble det lagt et fjernkontrollert minefelt i selve strømmen, i alt 21 bunnminer. Anleggene ble stilt under kommando av Oscarsborg festning, som da fikk som offisielt navn Oscarsborg og Svelvik befestninger.

Da Forsvaret mobiliserte høsten 1905 ble Svelvik befestninger bemannet med full bestning, i alt ca.300 mann. Det skulle bli første og siste gang at så skjedde. Svelvik befestninger ble nedlagt ved Hærreformen av 1933. Året etter ble utrustningen fjernet og eiendommen solgt.

Buried:
Tangen

Fridrich married Anna Sophie Albertina Wehling Preus, "Hjorth" on 21 Sep 1802 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. Anna was born before 30 May 1786 in Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 30 May 1786 in Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge; died before 1805. [Group Sheet] [Family Chart]

Fridrich married Maren Louise Brodersen, "Hjorth" on 23 Sep 1805 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. Maren was born on 24 Jul 1776 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; was christened on 30 Jul 1776 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; died on 25 Jan 1868 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; was buried on 30 Jan 1868 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Strøm kirke.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 08 Oct 1797, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Mathias Hjort i Drøbach er 14 år ved konfirmasjonen.
• Occupation: 1801, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Sjømann (1801: Wollentur til skibs).
• Milit-Beg1: 1807; Maanedslieutenant da kystvernet settes på krigsfot i forbindelse med Napoleonskrigene.
• Occupation: Bef 1808, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Coffardiecaptain, skipper på handelsfartøy.
• Residence: Bef 1809, Slevik, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Buvik i Slevik bukt, en plass under Slevig vestre.
• Milit-Beg1: 04 Jan 1809, Slevik batteri, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Capitaine, maanedslieutenant og nestkommanderende på Slævig batterie.
• Event-Misc: Aug 1810, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Hjorths kamp mot sladder på bygden.
• Occupation: Bef 1816, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Coffardiecaptain, skipper.
• Residence: 28 Feb 1823, Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge
• Occupation: 1826, Slevik, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Undertollbetjent, senere tollbetjent.
• Illness: Aug 1834, Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Rammet av koleraepidemi.
• Occupation: Aft 1835, Gamlebyen, Fredrikstad, Østfold, Norge; Tollkasserer.
• Occupation: Bef 1838, Fredrikstad, Østfold, Norge; Kommunerevisor og formannskapssekretær.
• Occupation: 1845, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Revisor i Onsø Sparebank.

Notes:

Birth:
Mathias skrev selv navnet sitt Hjorth, med J.

Occupation:
Han var først skipper, og da kystvernet ble satt på krigsfot ble han ansatt som månedsløytnant. Mot slutten av 1807 ble han sammen med de øvrige månedsløytnanter avskjediget, men atter igjen engasjert våren 1808. Fra 4.januar 1809 var han ved Slevik batteri på Onsøy.

Occupation:
Som 25-åring var Mathias Hjorth sipsfører av chalapskibet De tvende Brødre og ulykkeligvis utsatt for et dramatisk forlis under en storm på Vestfoldkysten, på vei til Danmark med en last av kornvarer. Dette var i krigstid, da forbindelsene mellom Danmark og Norge var blokkert av alliansen England-Sverige. Skipet gikk på et skjær, Ellerholmen, utenfor øya Skjellerø 16.november 1808.

Skipper Mathias Hjorth af Drøbak, førende chalupskobet De tvende Brødre, forliste den 16de november 1808 paa sin reise fra Danmark med en ladning kornvarer i en svær storm paa et skjær, Ellerholmen kaldet, udenfor øen Skjellerø. Paa dette Skjær søgte nu Skibsmandskabet, bestaaende af Skipperen og 3 Mand at holde sig fast, uagtet Søstyrtningene af og til overskyllede dem.
Da Indvaanerne paa Skjellerø næste Dag hørte de Skibbrudnes Raab om Hjælp, gjorde Fiskeren Christofer Christensen og Hustru Jøran Truelsdatter af yderste Kræfter Faarsøg paa at arbeide sig ud til Skjæret med en liten Pram, det eneste Fartøi, som fandtes paa Øen, men blev stedse kastede tilbage af den rasende Storm, som fyldte Prammen med Vand.
Efterat de Skibbrudne saaledes i omtrent 36 Timer havde holdt sig fast paa Skjæret, lykkedes det endeligen Christofer Christensen og Jøran Truelsdatter, ved at sætte sig i den øyensynligste Livsfare, at arbeide sig ud til Skjæret og redde Skipperen og 2 Mand, som endnu vare i Live, thi den 3die, en gammel Mand, der ei havde kunnet udholde Hungeren, Kulden og den Kraftsanstrængelse, det kostede at holde sig fast paa Skjæret, var allerede død 20 Timer førend de 3 blev reddede.
Da de derefter vare førde til Skjellerøen, bleve de paa det omhyggeligste pleiede af bemeldte Jøran Truelsdatter, hvilket meddelte dem alle de Forfriskninger, som de efter beredfattige Evne kunde give dem, uden ringeste Yttring om Betaling indtil de efter nogle Dages forløb var komne saavidt til Kræfter, at de kunde forlade Øen. Til Belønning for den udviste Daad lod Kongen under 2. Febr. 1809 skjænke Jøran Truelsdatter Sølvmedaillen for ædel Daad (foruden den ved Plakat af 14. Sept. 1708 fastsatte Præmie) og Christofer Christensen Dannebrogmændenes Hæderstegn.

Kilde:
Skillings Magazin, Løverdag 30.November 1844, nr.48, side 384.

Residence:
Det er ukjent når Mathias Hjorth bosatte seg på Slevig. Han giftet seg med sin Erika Wilhelmine Bay i Onsøy kirke våren 1809, og må ha bodd her da.
I 1812 bodde han på Slevig vestre ifølge kompanirullen for Onsøeske Compagnie for sesjonen denne høsten. Sannsynligvis bodde han ikke oppe ved hovedgården, men i et hus nede i Buvik. Det er mulig det var Mathias som bygget den lille stuen som ble kalt Fiskerhytten i Buvik.

Milit-Beg1:
Onsøy-kysten har flere historiske merkesteder, og blant disse er kystbatteriet i Slevik-kilen fra 1808 blant de mer synlige. I dag gjør batteriet likevel lite av seg. Du må nesten vite hvor det ligger for helt å bli oppmerksom på festningsverket.

Slevig Batterie i Slevig Bugt, som det ble kalt i sin samtid, var tiltenkt en meget viktig rolle i det norske sjøforsvaret mot Sverige, i den såkalte 7-årskrigen fra 1807 til 1814. Batteriet skulle gi skjærgårdsflåten et trygt oppholdssted, og sikker havn mot de svenske og engelske marinefartøyer som var på tokt i Oslofjorden, etter at man i desember 1807 sprengte Akerø fort på Hvaler i luften. Man var kommet til at Akerø fort lett kunne tas av fienden, og dermed bli en befestet base for fiendestyrker inne på norsk område.
I januar 1808 kunne den øverstkommanderende for sjøvernet i Norge, Lorens Henrich Fisker, begeistret slå fast at bukta ved Slevik ville kunne spille den samme rollen for roflotiljen som Larkollen under tidligere kriger hadde gjort. Havnen på Slevik kunne også gi dekning - for et pålideligt forsvar af batterier. Etter et besøk på Slevik av øverstkommanderende general sønnafjells, prins Christian August av Augustenborg, den siste dagen i februar, kom det ordre om bygging av Slevik batterier. I løpet av bare en måned fra april til mai i 1808 ble festningsvollene bygd opp og 13 kanoner kom på plass. Her ble det etter hvert stasjonert 84 soldater.
Bak batteriet stiger fjellveggen rett opp til Hamneberget. Her var det laget en trapp slik at batterisoldater og offiserer raskt kunne komme opp på fjellet og holde utkikk, eller lese signalene på den militære optiske kysttelegrafen. Den hadde stasjoner på 4 fjelltopper i Onsøy - Møklegårdsveten, Onsøyknipen, Stokke Varde og ved Engelsviken.
På denne tiden var grensekrigen mellom norske og svenske styrker i full gang langs grensen i Østfold, men noe mer ble det heller ikke. Og Slevig Batterie ble ikke satt på noen prøve, hverken i 1808 eller senere - før Kattekrigen, eller uavhengighetskrigen i juli-august 1814.
Midt i desember 1808 ble Slevik batteri nedbemannet til et minimum. Normalbesetningen på batteriet var 30-40 mann i sommertiden, og en god del færre på vintertid - da man ikke regnet med krigshandlinger her i det kalde nord. Bare offiserene var bofaste i Onsøy, mens soldatene enten var utskrevne eller gevorbne (betalte) soldater. I tillegg til den faste styrken skulle også Kystvernet mobiliseres når det var nødvendig. Kystvernet var bygdefolk og Fredrikstadfolk som ikke var oppsatt i hær eller sjøforsvar (som datidens hjemmevern).

-

Til Slevik batteri ble Mathias Hjorth stasjonert 4.januar 1809, og han ble på Slevig batteri ut dets levetid.
Gjennom deler av denne vinteren talte besetningen 2 underoffiserer, 10 matroser og 15 kystvernmannskaper. Den 15.mars 1809 var det igjen full bemanning på batteriet. Slevik batteri ble på nytt satt - på vinterfot - den 25.november samme året - med enda færre mannskaper enn forrige senhøst. Nå huset batteriet bare 12 soldater. Den 10.desember 1809 ble en fredsavtale signert mellom Danmark-Norge og Sverige. Rolig var det på Slevik batteri fram til de virkelig store hendelsene fant sted i de urolige og avgjørende dagene for Norge sensommeren 1814.
I februar 1814 fikk Slevik batteri igjen full bemanning, og den 20.februar befant det seg der 2 offiserer, 1 underoffiser, 1 spillemann og 33 soldater fra Søndenfjeldske infanteriregiments landvern. Faren for et svensk angrep så ut til å gå over, og kampene raste i steden på kontinentet, så i mars 1814 ble store styrker hjemsendt og beredskapen betydelig senket. I juni økte presset utenfra igjen og nå ble samtlige mannskaper av Søndenfjeldske infanteriregimet utkalt. Forberedelsene på norsk side var preget av forvirring. I juli var svenskekongen beredt til å tvinge nordmennene, som hadde laget seg en grunnlov og innsatt danskeprinsen Christian Fredrik som regent, i kne. I slutten av juli nådde svenskekongen Strømstad med sine kampklare soldater, og starter angrep med sine orlogsskip mot Hvaler. Det gikk ikke lang tid før de erobret hele Østfold øst for Glomma - bortsett fra Fredriksten.

Det svenske angrepet på Norge i 1814 startet tirsdag 26.juli. Svenske skonnerter, kanonsjalupper og kanonbåter hadde satt seg i bevegelse, og samme kveld rømte den norske roflotiljen og øvrig marinestyrke og hæravdelinger fra Hvalerøyene, bortimot 90 båter og omkring 6.000 mann. Mange av dem kom til Slevikkilen for å søke ly under batteriet der. På ettermiddagen kom løytnant Klinck til batteriet med sine kanonjoller, mens andre fortsatte til Vallø ved Tønsberg. I sin rapport samme kveld kunne fortelle om en spennende rolle for Mathias Hjorth:

Noget etter min ankomst til Slevig Batterie forkyndte Telegrafsignalerne (notat, den optisk telegraf), at Fienden giorde Landgang ved Putten (notat, liten øy utenfor Kråkerøy). Jeg sendte da strax Maanedsløitnant Hjorth forklædt som Fisker i en liden Baad østerefter for at forskaffe mig Underretning om Fiendens Foretagender. Bemeldte Løitnant Hjorth kom Kl. 1 1/2 inat tilbage og berettede, at Fienden laa ved Skjærene i nærheden af Putten med en Styrke Kanonbaade, hvis Tal han ikke rigtig kunde opgive, at Kjøgøen og Skjærene udenfor vare besatte med svenske Tropper.

Nordmennene tok altså ikke opp kampen, og rømte Kråkerøy. I løpet av ettermiddagen den 3.august hadde svenskene erobret hele Kråkerøy, begge munningene av Glomma, og kunne avfyre skudd mot Fredrikstad, ikke minst fra åsene nord på Kråkerøy. Allerede på morgenen den 4.august ga kommandanten i Fredrikstad opp forsvaret av festningen og byen, og på Slevik økte frykten etter hvert som meldingene kom fra telegrafstasjonene om svenskenes fremgang. Det gikk bare timer fra Fredrikstads fall før kommandant Lemvig på Slevig batteri fornaglet kanonene og rømte derifra, blant annet fordi noen hadde ment å ha sett at svenskene gjorde landgang litt lenger sør på Onsøykysten. Dette var ikke korrekt. Det skulle gå en hel uke før svenske fartøyer, ved en tilfeldighet i motvind og sjøgang, søkte ly inn i Slevikkilen. Slevig Batterie kom dermed aldri til å løsne et skudd i krig.
Under forberedelsene til angrep var det en svensk flåtestyrke på 200 mann på rekognosering langs Onsøykysten torsdag 11.august, som på grunn av uvær måtte søke nødhavn i Slevikkilen. Til sin forbauselse fant de der et norsk batteri, forlatt av alle nordmenn allerede 4.august. I Gøteborgsposten ble det framstilt som en erobring. Nå kunne svenskekongen gi ordre om at det der skulle plasseres 4 stykk 18-punds kanoner, og skytset kunne nå rettes mot Onsøy.

Nestkommanderende på batteriet, månedsløytnant Mathias Hjorth, skal ha vært øyenvitne til at svenskene inntok batteriet denne dagen, 11.august 1814. Han bodde da i Buvik på den andre siden av kilen, og kunne dermed dra oppover bygda til kirken og Kjølberg, og varsle den norske hærledelsen der om at svenske tropper gikk i land i Slevikkilen. Mathias Hjorth forlot kilen omkring 11.15-tiden for å slå alarm. Han kunne se 2 kanonsjalupper legge til ved brygga til batteriet. Meldingen til generalmajor Arenfeldt om dette kom fra Hjorth omkring 12.30-tiden, fra gården Kjenne østre der batterikommandant løytnant Hans Johan Julius Lemvig da bodde.

De svenske troppene skulle gå mot Kristiania, og Onsøy var Kjølberg bro et av de stedene de pekte ut for overgang over Glomma. Rundt Kjølberg bro samlet og forskanset de norske styrkene seg i disse tidlige augustdager 1814, under nevnte generalmajor Arenfeldt. Broen var strategisk viktig. Skulle svenskene trenge videre fram nordover mot Kristiania, kom de ikke utenom dette punktet. Den 8.august kom så svenskehæren mot Kjølberg bro. Dagen etter skulle den første store kampen om dette viktige strategiske knutepunktet bli utkjempet.
Striden ved Kjølberg bro ble fra norsk side utkjempet uten artilleri, og forsvarerne hadde en svært underlegen stilling. Fienden lot seg ikke stoppe. Fra morgenen 14.august stilnet kampene, mens nordmennene ble jaget nordover mot Råde. I Moss var det forhandlinger på gang, som senere ledet til unionen mellom Norge og Sverige med svenskekongen Carl 13. Johan som felles konge.

Batterikommandør Lemvig sammen med flere andre offiserer ble utpekt som syndebukker etter den miserable norske innsatsen i Kattekrigen. Disse skulle stilles for krigsrett, men løytnant Lemvig slapp det. Han tok imot den nye svenske unionskongen Carl 13. Johans tilbud om amnesti.

Slevig Batterie ble okkupert av svenskene fram til 4.november 1814, da Norge hadde fått en revidert grunnlov og en svensk konge. Batteriet ble beordret nedlagt som formelt festningsverk den 25.juli 1815. Batteriet ble likevel eid og delvis brukt av forsvaret utover 1800-tallet, inntil det ble bortleid til lokale bønder fra 1840-årene. I 1905 ble batterieiendommen solgt, og har siden vært brukt som landsted.

Månedsløytnant Mathias Hjorth fikk, som alle andre månedsløytnanter, avskjed vinteren 1814-1815. Disse løytnantene hadde en slags fortrinnsrett til offentlige stillinger, særlig i losvesen og tollvesen, og Hjorth ble undertollbetjent, og senere tollbetjent, etter nok en periode som coffardiecapitain.

Kilder bl.a.:
Slevik Batteri er omtalt i 2 lokale bøker:
Onsøy Leksikon (av Nils E. Øy), utgitt av Munin Forlag i 1990, og Mot Onsøy 1814 (av Nils E. Øy), utgitt av Munin Forlag i 1991.
Varden (Gressvik), årsskrift utgitt av Onsøy historielag 2004 Vol.32 (av Nils E. Øy).

Event-Misc:
Månedsløytnant Mathias Hjorth på Slevig Batterie likte ikke sladderen som gikk om han sommeren 1810. Det endte med at han stevnet 3 kvinner inn for forlikskommisjonen, for å få slutt på historien de hadde spredd på bygda.

Den 15.august 1810 måtte - Piigen Anne Helgesdatter Halvorsrød - (32 år) møte sammen med sin far for forlikskommisjonen. Hun skulle - have sagt at Hjorth uden Eyerens Tilladelse lod tage Hæsterne fra Dahle til Brug ved Sand og Steeners Kiørsel.
Anne måtte trekke tilbake hva hun hadde sagt, som - aldeles usandt og irrigt. For at Mathias Hjorth ikke skulle bli stående tilbake med - det mindste Saar - i sin ære, skulle lensmannen offentliggjøre dette fra kirkebakken. Anne måtte dessuten betale 2 riksdaler til fattigkassen, samt 112 skilling i omkostninger.
De 2 andre kvinnene måtte også betale for sitt ryktemakeri. Den 46 år gamle Ingeborg Gundersdatter Dahle, som - paa Weyen til Onsøe Kirke - hadde gjort seg skyldig i å spre det - skammelige Rygte - måtte betale 5 riksdaler fattigkassen og 112 skilling i omkostninger. Samme beløp måtte - Enken Berte Torgersdatter - (52 år) fra Store Dahle ut med.

Occupation:
Med sin fortrinnsrett til offentlige stillinger etter avskjeden fra forsvaret, virket Mathias Hjorth i noen tid som coffardiecaptain igjen. Ifølge manntallet for Sølvskatten i 1816 var han da coffardiecaptain. Bosted var fortsatt i Buvik på Slevik. I 1823 flyttet han med kone og barn fra Slevik etter kjøpet av gården Solbrekke i Onsøy. Han begynte noen år deretter som undertollbetjent med stasjon på Slevik.

Residence:
Mathias Hjorth kjøpte gården Solbrekke på Onsøy, gårdsnummer 99 av skyld 1 daler, 7 skilling (matrikkel 1838), av kirken i Fredrikstad 28.februar 1823. Skjøtet er tinglyst 21.juli 1823. Kjøpesummen for Solbrekke ved Batteriveien i Onsøy (matrikkelnr.26, nå (1951) grunnr.73, bruksnr.1) var på 750 speciedaler.

Det var ikke greit med så mange som 8 barn. Kan hende økonomien var en av grunnene til at han kjøpte Solbrekke. Under - Kreaturhold paa Onsøs enkelte gaarder - er - Solbrække - nevnt. I 1835 er det 2 hester, 4 storfe, 2 får og 1 gris på gården. Samme året er det registrerte folketallet på gården 4 personer.
Som det går frem av skyldsettingen, da den nye matrikkelen ble satt opp i 1838, var Solbrekke en liten gård å regne. Familien Hjorth bodde i Gamlebyen i Fredrikstad til høsten 1838, da de flyttet ut til Solbrekke. Yngstebarnet Caroline vokste opp på gården. Mathias Hjorth gjorde mye for å forbedre gården: stelte på husene, bygget delvis nytt, tok opp nyland og forbedret jordveien.
Familien holdt trofast fram med strevet på gården. Et par års tid, til 1841, var Herman - Lottebruger - der ute. Senere drev Mathias selv gården. Søstrene, Karen og Thilda, sto for husstellet. Fra Solbrekkeårene kan fortelles at ulven (vargen) så sent som i 1841 var en plage for de ytre Østfoldbygder - Ulvene er rent rabalske her i Egnen idenne Vinter. I Onsøe sogn er nesten alle de Hunde som Bøndene har, strøget med - og sommeren etter viste ulven seg fremdeles.
I 1845 hadde gården - 5 voksne Creaturer, 2 aarsgamle Qvier, 2 Heste og 6 Lam efter Faar, - men dette året måtte Mathias kjøpe en del tilskuddsfor for å greie vårknipa. Det var ofte uår, for gården ligger på sidlent mark, og var i våte år utsatt for frost.

I 1849 kjøpte Hjorth en part av Dahle store som ble tillagt Solbrekke. I 1851 ble Solbrekke og denne Dahle-parten solgt på auksjon av Mathias Hjorths dødsbo. Etter eiendommens deling i to i 1871 er den kalt Østre Solbrekke. Gården ligger ca.3 kilometer vest for Gressvik. Adresse 2023 er Myrvollveien 7.

.
Fra årene 1838 til 1845 er i familiens eie en brevsamling:

Brev skrevet til yngste sønn Niels, i hans utdannelsesår i Drammen og Fredrikshald. De fleste fra faren Mathias, et par fra moren Erika Wilhelmine og noen fra Niels' søsken. Mathias Hjorth skriver bl.a. til sønnen Niels:

Jeg er forvisset om at du vedbliver at væe en snild Gut. Vær nøyaktig i enhver av dine Forretninger og passe din Principals Interesser med Troskab og redelig Handlemaade imod enhver. Da skal de see at Gud vil hjælpe dig frem og du vil blive en retskaffen Mand, og dette er jo nærværende Livs første Maal, hvorpaa enhver bør beflitte sig. Og da kan man roelig see Regnskabets Dag imøde. Du er fattig, men om en Fliid, Orden og Ædruelighed er mange kommen godt frem i Verden. Naar man har det gode alvidende Forsyn for Øynene ved sine Handlinger, daer en god Samvittighed den bedste Trøster om Modgangen indtræffer. Jeg beder Gud give dig Helbred og Lykke til din fremtidige Vandring gjennem Livet.

Man får et levende inntrykk av de tarvelige vilkår som landet den gang bød sine underordnede statsfunksjonærer. I tiden etter 1814 var det trykkende økonomiske tilstander over alt, og det var først ut i 1840-årene at det tok til å rette på seg. Sønnen Lorentz, som først i 1840-årene var undertollbetjent i Trondheim, hadde i årene 1840-1843 en inntekt som lå mellom 421 og 456 speciedaler. Faren, Mathias Hjorth, som var i tilsvarende stilling i Fredrikstad, har neppe tjent mer, særlig var det tarvelig med innkomsten om vinteren:

Isen ligger til Søes. Ingen Skibe kommer ind. Ingen Rørelse i Handelen og dermed er det Smalhans hos os, heter det i brev fra mars 1839... Jeg har ingen Tiid. Fuldt arbeide fra kl.5-6 om Morgenen til kl.8 om Aftenen.

Kom noe ekstra på, som f.eks. hustruens, Erika Wilhelmines, sykdom, strakk gasjen ikke til. I brevene fra Mathias etter hustruens død nevnes ofte den økonomiske situasjonen:

Jeg er godt i Knibe, naar tillegges de Bekostninger med den langvarige Sygdom... Du kan tænke, at Apoteker-Regningen som forrige Aar (1839) var alt betalt, er henimod 40 Speciedaler. Doctoren har intet faaet og mange andre større Udgifter ere ubetalte. Det gjør mig virkelig sørgmodig.

Det ble til å låne av slekt og venner, ofte små beløp, at man forstår at skillingen telte. I 1843 betalte han således tilbake til broren Frederik 10 riksdaler, av en gjeld på 20 riksdaler:

Frederik behøvede sine Penge. Han har biet længe nok derefter.

Alle utgifter som kunne inngås, ble sløyfet. Mathias hadde da sønnen Niels ble konfirmert i Drammen ikke råd til å reise fra Fredrikstad til Drammen. Datteren Carolines danseskole ble betalt av hennes svoger Werner Nicolai Petersen. Derimot betalte Mathias 24 riksdaler i 1844 for Caroline til et 6 måneders kurs i religion, søm, tegning, regning og skriving:

Jeg skal forsøke å gi henne denne Arv, da de ingen anden kan vente efter mig... Men bare disse 24 daler vil savnes af mine Indtrader.

Occupation:
Etter kattekrigen ble Mathias Hjorth ansatt som undertollbetjent i Fredrikstad (Fredrikshalds toldsted), med stasjon på Slevik.
Som tollbetjent arbeidet han til sin død sent i 1850. I kirkeboka ved begravelsen tituleres han som Toldbetjent.

Illness:
Allerede i 1831 begynte man å fprberede seg på den fryktede kolerapesten som stadig herjet i fremmede land. Sunnhetskommisjonen i Onsøy møttes på Kolberg i november for å forberede tiltak mot pesten. Da bestemte de hvilke gårder som skulle være sykestuer for kolerapasienter, og Buvik på Slevik ble utpekt som lasarett for Ytrefjerdingen. Mathias Hjorths tidligere sjef på batteriet, løytnant Lemvig, ble året etter oppnevnt som en av underoppsynsmennene i koleraberedskapen i Onsøy.

På ettersommeren 1834 kom koleraepidemien til Onsøy, og først og fremst nettopp til daværende Halvorsrød (Slevik) skolekrets. Den 18.august hadde Onsøy sunnhetskommisjon møte på prestegården i forbindelse med sykdommens ankomst, og fordi - undertoldbetjent Hjort var angreben af sykdom - og dr.Bull ble anmodet om å klarlegge hva slags sykdom det dreide seg om. Mathias Hjorth overlevde, men det første koleradødsfall i Onsøy rammet trolig hans søster, 45 år gamle - Jomfru Hjort paa Solbrekke - 23.august. Hun var den første av ialt 16 personer som døde i epidemien i løpet av de neste ukene denne høsten.

Occupation:
I løpet av siste halvdel av 1830-årene avanserte Mathias Hjorth fra undertollbetjent til tollkasserer.

Mathias var bundet av tollerforetningene og sine verv i Fredrikstad, men sin weekend hadde han på gården Solbrekke i Onsøy. Han måtte som alle andre ta beina fatt for å flytte seg fra hjemmet til arbeidet i Fredrikstad. På sine mange turer fra Solbrekke over Åleberget (nå: Ålevarden/Sprinkelet) på Gressvik til Fredrikstad, brukte Mathias å hvile ved en stor kvadratisk steinblokk som kaltes - Hjorthsteinen - mellom Solbrekke og Gressvik, hvorfra man har en herlig rundskue over Gressvikfloa.
Fra steinen gikk ferden videre til Seut fergested, og deretter videre til byens fergested for å komme seg over til Fredrikstad by (Gamlebyen).

Steinen ligger på det første platået, når man går vestover fra Gressvik vannbasseng i retning Ålevarden/Sprinkelet. Det står skrevet til punkt 8, nøyaktig det sted hvor Hjorthsteinen ligger, på Kulturhistoriske turkart over Gressvikmarka, utgitt i 2003 av Gresvik idrettsforening, Fredrikstad skiklubb og Gressvik lokalsamfunn:

Fantastisk utsikt over Fredrikstad sentrum med Gressvik kirke i forgrunnen. Bebyggelsen på Gressvik sees ellers mellom de langstrakte fjellkollene. Lengst til høyre sees Lera med Vesterøy i bakgrunnen. Bak i horisonten skimtes de bratte fjella langs svenskekysten.

Occupation:
I 1838 er Mathias Hjorth nevnt både som kommunerevisor og formannskapssekretær i Fredrikstad kommune. Det er uklart om dette var en hel stilling, bistilling eller politisk verv. Mest sannsynlig er det siste som er rett, for han er benevnt som tollkasserer også senere. Samme året er han også valgt som klubbsekretær i Klubselskapet Vennehaabet.

Occupation:
Han ble valgt i 1845 som en av Onsø Sparebanks første to revisorer, noe han ble gjenvalgt til også i 1846.

Died:
Dødsårsak nevnt som tyfus. Denne sykdommen ble også kalt flekk-feber, ofte smittet gjennom lus, og ga seg til kjenne i form av utslett.

Fra dødsannonsen i Morgenbladet, mandag 16.desember 1850:

Dødsfald.
At vor elskede Fader, Undertoldbetjent Mathias Hjorth, afgik ved Døden den 8de dennes, 67 Aar gammel, tilkjendegives sørgeligst Familie og Deeltagende. Han var agtet og afholdt af sine Medborgere, og over hans Grav hviler den Retskafnes Eftermæle til Trøst for hans dybtsørgende Børn.
Fredrikstad, den 9de December 1850.

Mathias married Erika Wilhelmine Bay, "Hjorth" on 14 Jun 1809 in Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge. Erika (daughter of Friederich Ditlev Bay and Christine Hermana Stiilou, "Steenhoff" / "Bay") was born before 10 Jun 1786 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; was christened on 10 Jun 1786 in Ås, Akershus, Norge; died on 25 Sep 1840 in Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; was buried on 01 Oct 1840 in Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Anne Christiane?

Died:
Død av kolera.

En mengde europeiske byer var rammet av en kolera-epidemi rundt 1830. Dette var en meget smittsom mage- og tarmsykdom, forårsaket av en bakterie som i løpet av få dager kunne gi voldsom diare, brekninger og store smerter. Det store vesketapet som dette ga, kunne bety døden for pasienten før et døgn var gått. For noen kunne dødskampen vare bare noen få timer.

Mye av smitteoverføringen skjedde via drikkevann, som myndigheter og folk ikke fikk skjermet for forurensning og kloakk. Dårlige sanitære forhold var årsaken.

Høsten 1831 var de fleste havner i Østersjøen og England rammet av denne farlige farsotten. Norge slapp heller ikke unna denne svært smittsomme Cholera morbus.

I oktober 1832 ble Drammen erklært som smitteområde. Det varte og rakk før kolera-epidemien rammet Onsøy. I august var Fredrikstad rammet.

Det første dødsfallet i bygda rammet den 23.august 1834 på gården Solbrekke. I løpet av en måned hadde 16 personer bukket under for den fryktelige bakteriesykdommen.

Det ble opprettet en egen kolerakirkegård ved Onsøy prestegård. Det var bestemt at de døde skulle begraves så fort som mulig, uten begravelse og kondolanser. Folk skulle holdes unna både de syke og de døde. Alt måtte gjøres for å unngå smitte. Dødeligheten på de som ble smittet synes å ha ligget rundt 50%.

Buried:
Jomfru Hjort paa Solbrekke død 45 aar.

Other Events and Attributes:

• Immigration: Bef 1835, Indiana, USA; Han var i Indiana, USA i 1835.

Notes:

Immigration:
Han reiste et år der det ikke var noen organiserte grupper som reiste.

Kilde:
Liv Marit Haakenstad

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1881, Sarpsborg, Østfold, Norge; Overtollbetjent. Cand.jurist 6.august 1839.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 21 Apr 1822, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge
• Occupation: 1843, Aker, Oslo, Norge; Fuldmægtig hos fogd i Aker Ole Eliassen Gjerdrum.
• Occupation: Bef 1850, Aker, Oslo, Norge; Lensmann i Østre Aker.
• Residence: 1850, Kristiania, Oslo, Norge; Malerhaugen på Ensjø.

Notes:

Christened:
Faddere:
Blant annet Capt. Thodberg, Fridrich W. Hjorth, Mad. Karen Hjorth, Mad. Maren Brodersen og Jomfru Christianna Hjorth.

Residence:
Lensmann Hans Jensenius Hiorth kjøpte gården Malerhaugen i 1850 og bygget lensmannsgården i sveitserstil som en kan se i krysset Ensjøveien og Strømsveien.

I 1849 opstod der Spørgsmaal om Deling Af Lensmandsdistriktet. Herredet foreslo ansættelse av 3 Lensmandsdistrikter:

Forstæderne og østre og vestre Landdistrikt.

Da Bestillingerne i 1850 skulle besættes, foreslog Kommunestyrelsen til Lensmand i østre Distrikt H.J. Hiorth. Han ble beskikket til stillingen og Arrestlokalerne flyttedes til Hiorths bopæl Malerhougen, hvor ogsaa Thingene holdtes (Benneche 1893).

I arken, kalt Tingsalen, holdt Aker kommune sine sommerting. Da gikk dommere og lensmenn gjennom siste halvårs kriminaltilstand og rettssaker i kommunen, delvis for å kontrollere at alt hadde gått riktig for seg. Tingsalen ble også benyttet som rettslokale i enkelte saker.

Lensmann Hiorth ble også bedt om å etablere fengsel på sin eiendom. Dette bygget han på nordsiden av tunet. Det ble innredet 11 celler i andre etasje og første etasje ble bolig for betjenter, gårdsarbeidere og lensmannens skredder. I kjelleren ble det innredet et isolat for særdeles vanskelige fanger.

Det er blitt fortalt, uten at dette er verifisert, at da laksemorderne, tyske Friedrich W. Priess og danske Fredrik Christian Simonsen, skulle henrettes ved halshugging, 19.april 1864, ble de ført opp Strømsveien fra Oslo kretsfengsel til fengselet på Malerhaugen. Derfra ble de ført til retterstedet på Etterstad gjennom en folkemasse på 5.000 tilskuere.

Fengselet ble nedlagt i 1876 og i dag brukes bygningen til bolig og står på byantikvarens gule liste.

Lensmann Hiorth og hans kone Maren Helene (Lena) f.Woxen bodde på Malerhaugen sammen med sine 5 barn:

Louise, Laura Wilhelmine, Caroline Johanne, Ole Gjerdrum og Fredrik Wilhelm Louis.

Fra folketellingen i 1865 under Malerhougen:

Hans Hjort, 58, f.Drøbak, Lensmand.
Lina Hjort f Voxen, 51, f.Xania, Kone.

Barn:
Laura Vilhelmine Hjort, 24, Oslo, Datter, ug.
Karoline Johanne Hjort, 21, Oslo, Datter, ug.
Ole Gjerdrum Hjort, 19, Oslo, Søn, ug, Skoledisipel.
Fredrik Wilhelm Hjort, 15, Oslo, Søn, ug Skoledisipel.

Dessuten:
Trine H. Tønnesdatter, 40, Lillesand, ug, Tjenestepige.
Helene Kristiansdatter, 79, Trygstad, e, Ophold i Huset.
Thea Arnesen, 29, Aker, ug, Tjenestepige.

Ved byutvidelsen i 1878 der Østre Aker avga Vålerenga, deler av Gamlebyen og Kampen til Kristiania, tapte lensmann Hiorth mange inntekter:

Erstatning til Lensmanden i Østre Aker for tabte indtægter ved Byutvidelsen i 1878. Ved Christianias Utvidelse i 1878 led østre Akers Lensmandsdistrikt en betydelig Afgang i Indtægter. Staten pligtede da at yde Lensmanden i østre Aker Godtgjørelse i Henhold til Lov af 12/5 1877 § 5. Da der ikke kundes opnaaes Enighed om denne Størrelse, overdrog Departementet Sagens Afgjørelse til en Voldgiftskomite. Denne bestod af J. Sverdrup, H.J. Woxen, R. Benneche og C. Lilloe, og bestemte den Lensmanden af Staten tilkommende Godtgjørelse til 600 specidaler aarlig (Benneche 1893).

Barnebarnet Albert Hiorth forteller om sin barndom hos besteforeldrene på Malerhaugen gård. Barndommens paradis var allikevel lensmann Hiorths gård Malerhaugen i Østre Aker. Den lå like ved Etterstadsletta. Som den gang ble brukt til en slags øvelsesplass for soldater. Her ekserserte også elevene fra Kathedralskolen med sine tregeværer.

Lensmann Hiorth var Alberts farfar og en betydelig personlighet som var viden kjent og aktet. Han satt i sitt embete som lensmann i Aker til han ble meget gammel, og som synlige minner etter ham har Oslo nå både Lensmann Hiorths allé og Lena Hiorths plass.

Bestefaren hadde bygget Malerhaugen i 1850-årene og drev både gård og hage mønsterverdig. Foran huset lå prydhagen innrammet i en svær, halvsirkelformet rosenhekk, og utenfor den strakte den store frukthagen seg. Barnebarna så på denne hagen som noe av et eventyr – eplehøsten var sommerens store klimaks. For ikke mange år siden uttalte en av Akers eldste menn at - det beste såkornet, det fikk vi på Malerhaugen.

Den idylliske - dalen - som nå er gjenlagt, hadde barna båthavner og kvernkaller. Alberts besteforeldre på Malerhaugen var barnekjære og gjestfrie. Alltid fikk barna ta med seg av sine beste kamerater dit i ferien.

Jeg og bestemor hadde vår hemmelighet i spiskammeret – skuffen med melis – hvortil jeg hadde fri adgang. Gud velsigne tante Lena.

Ja. Malerhaugen var et spenningens land. Der var også en slags pulterkammer eller museum på gården med alle slags redskaper og remedier fra forhørene, som foregikk på - Thingsalen - med en fryktinngytende skranken i andre etasje. Og innenfor, i dunkelt, mystisk halvlys fra et lite rundt vindu oppe på skråtaket lå - redselskabinettet - med - uvedkommende adgang forbudt - på døren.

En dag da Albert følte seg trygg for andre uvedkommende, fikk han sammen med sin fetter Morten Lind opp døren. De var bestemt på å ville se den hammer som Bjørnerudmorderen drepte de to unge jentene med. Med bankende hjerte rotet de fram den rustne og blodflekkede hammeren fra den beryktede røde jernbeslåtte kisten som sto der inne. De holdt den i hånden en stund begge to, så på hverandre, slapp hammeren i en slags redsel for det hele – og sprang. Guttene opplevde en skrekk som de siden aldri glemte. Men spennende var det (Dehlin, Lutherstiftelsen 1949).

Etter Hiorths død i 1902 var sannsynligvis utgiftene for Malerhaugen større enn inntektene. Da var det Hiorths 2 barn, Ole Gjerdrum Hiorth og Caroline Hiorth Parmann, som bodde på gården. Bobestyrer Morten Lind, nevø av Fredrik Hiorth, skrev om sin bekymring for den økonomiske tilstanden i 1906:

Malerhaugen Den 22 Aug 1906.
Herr Direktør F. Hiorth. Kjære Onkel. Jeg har modtaget Meddelelse om, at forskjellige forfaldne Skatter og Brandkontigent for Aarene 1903, 1904 og 1905 til sammen ca Kr 500,-, hvorom jeg ikke har været vidende, nu maa ordnes, og da jeg kun har ca Kr 50 i Boets Kasse, vilde det være mig kjært at blive medtalt, hvorledes jeg har at forholde mig. Fra Tante har jeg ikke modtaget nogen Indbetaling paa Husleien, saa der forhaabentlig snart kan træffes en Ordning hvorved Indtægterne paa Malerhaugen i det mindste kan dække de løbende Udgifter.
Med venlig Hilsen Din hengivne Nevø Morten Lind
PS. Nogen Forpagtningsafgift fra 14 Juli har jeg ikke faaet indbetalt D/S.

Det var Ole og Carolines bror, Fredrik Hiorth, som påtok seg ansvar for å unngå konkurs:

Kristiania, den 21 Decbr 1906.
Hr A. Hiorth ! Hr. Morten Lind Her.
Herved oversendes vexelobligation Kr. 300,- i påtegnet stand. Der oversendes ogsaa Kr. 8090.00 i cheque No 215393 på Centralbanken for Norge til udgifter vedr. Malerhougen. Det er ganske vigtigt at jeg står endnu som debitor til Malerhougen i bøgerne, men rettelig skal jeg crediteres for 1/4 af Malerhougens indtægter som indtil nu har været opbrugt af Caroline. Ønskende en glædelig Jul . F. Hiorth.

Tidene ble verre og verre for beboere og eiere av Malerhaugen.
I 1909 ble det tatt opp med Caroline at hun nå hadde brukt det meste av sine midler og burde vurdere å flytte. Hun sa seg villig til dette, men ville ikke det for broren Ole. Han nektet å flytte fra sitt barndomshjem. Ole døde i 1910, men Caroline fortsatte å bo på gården til sin død i 1915.

Hiorths andre sønn, Fredrik Wilhelm Louis Hiorth, Kværnerdirektør og eier av Rodeløkkens Jernstøberi og Mek, Verksted, etablerte etter farens ønske et fond/legat for at ungdom skulle få seg en utdanning i håndverksfag:

Lensmann H. J. Hiorth og hustru Maren Helene, født Woxens stiftelse.

Gaven besto av et tomteareal på 23 mål, nemlig det området som i dag utgjør de mest sentrale deler av Malerhaugen. Legatet hadde i 1964 avhendet alle sine tomtearealer, og hadde nå en urørlig kapital på kr.300.000,-. Ifølge statutter av 27.februar 1964 skal legatets avkastning anvendes til ungdoms opplæring, fortrinnsvis til stipendier eller friplasser ved Oslo fag- og forskoler.

Hans married Maren Helene Woxen, "Hiorth" on 22 May 1838. Maren (daughter of Lars Woxen and Marte Karine Bakke, "Woxen") was born on 29 Jul 1815. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 25 Apr 1824, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge
• Occupation: Bef 1853; Skipskaptein.

Notes:

Christened:
Faddere var Casserer Bay og Mad. Maren Brodersen.

Jens married Wilhelmine Sophie (Wilhelmine Sofie) Paulsen, "Hiorth" on 3 Oct 1853 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. Wilhelmine was born in 1818 in Kristiania, Oslo, Norge; died after 1891. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Brogaden.

Notes:

Christened:
Blant fadderne finner vi Adam Hjorth og Mad. Christina Hjorth.

Residence:
Enke og Huusmoder Lovise Hjorth, 90 år gammel og født i Christiansand, bor i Brogaden i Kristiania sammen med sin datter, enke Karoline Christensen (f. Hjorth), 53 år gammel, fødested Drøbak.
Lovises barnebarn, og Karolines barn, bor her også:

Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen, 15 år, født i Drøbak.
Elisabeth Christensen, 15 år, født i Drøbak.

Karen married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1843; Fuldmægtig.
• Event-Misc: 5 Apr 1843, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Laura Wilhelmine Hiorth i Aker.
• Occupation: 1854, Kristiania, Oslo, Norge; Telegrafkasserer.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Fru Grunings Have. Gård nr.2.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Thordenskjoldsgade 10.

Notes:

Residence:
I 1865 bor familien i Fru Grunings Have, gård nr.2, tilhørende Trefoldighetds menighed:

Kasserer ved Telegrafvæsenet Frederik Wilhelm Louis Hiorth, 51 år fra Drøbak, og hans kone Kohanne Bugge Toft Hiorth, 30 år fra Arendal. Deres barn (alle født i Kristiania):

Thomas Toft, 8 år.

Louise, 7 år.

Anne, 5 år.

Caroline, 3 år.

Johanna, 1 år.

Residence:
I 1875 finner vi familien i Tordenskjoldsgaten 10 i hovedstaden:

Telegrafkasserer Frederik Wilhelm Louis Hiorth, f.1814 i Drøbak, og hans kone Johanne Bugge Hiorth, f.1836 i Arendal.
Deres barn (alle født i Kristiania):

Thomas Toft Hiorth, f.1858. Ugift Søfarende.

Louise Hiorth, f.1859.

Anna Petronelle Hiorth, f.1862.

Caroline Hiorth, f.1863.

Johanna Hiorth, f.1865.

Fredrik married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 2 Oct 1831, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Occupation: 1845, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøpmann, forretningsmann inn spinneribransjen. Grunnlegger av Nydalens Spinderi.
• Event-Misc: 10 Aug 1845, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Caroline Johanne Hiorth i Aker.
• Residence: 1858, Kristiania, Oslo, Norge; Gården Frydenberg på Hasle.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt først. Stadfestet i kirken 10.januar 1817.

Occupation:
Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet.

Hiorth vokste opp i Drammen og gikk på latinskolen i byen, men sluttet i 14-årsalderen på grunn av foreldrenes anstrengte økonomi. Året etter ble han ansatt hos manufaktur- og bokhandler P.J. Hoppe i Kristiania. I løpet av de 7 år Hiorth var ansatt hos Hoppe, opparbeidet han seg en stadig mer betrodd stilling. Han ble gitt tid til å lese og lærte seg engelsk og fransk, som var nødvendig for å kunne bli handelsborger.

I 1836 tok Hiorth den nødvendige eksamen, og 1840 fikk han handelsborgerskap med dispensasjon fra kravene om minstealder og tjenestetid; allerede 1837 hadde han sammen med P.A. Ziener opprettet en agenturforretning for kolonial- og manufakturvarer.
I 1841 var han en av stifterne av den innflytelsesrike foreningen Handelens Venner, og han var foreningens første bibliotekar.

Importen av bomullsgarn og bomullstøyer til Norge hadde rundt 1840 fått et så stort omfang at det ble økonomisk interessant å erstatte importen med innenlandsk produksjon. Tollsatsene for import av råbomull var lave, mens satsene på importert bomullsgarn var høye. Dette kombinert med billig vannkraft som drivkraft gav grunnlag for lønnsom produksjon av bomullsgarn, forutsatt at det var mulig å skaffe maskiner og fagfolk.

Storbritannia var på denne tiden verdens ledende nasjon innen tekstilteknologi og Manchester den ledende tekstilbyen. Britiske myndigheter hadde gjennom en årrekke hatt strenge regler for eksport av tekstilmaskiner, men i 1843 ble eksportforbudet opphevet.
Etter dette drog flere nordmenn til Storbritannia for å kjøpe tekstilteknologi, og Hiorth var en av de første.

Allerede i sin tid hos kjøpmann Hoppe hadde han kommet i kontakt med tekstilprodusenter i Manchester, og etter et besøk i Manchester og Lancashire i 1843 utformet han planer for et moderne bomullsspinneri i hovedstaden. Men kapitalbehovet var stort, og Hiorth trengte samarbeidspartnere som torde satse på hans plan. Han visste at en rekke britiske maskinverksteder var villige til å selge komplette teknologiske pakkeløsninger: Leverandøren påtok seg å prosjektere bomullsspinneri, sørge for det riktige antall maskiner, fagfolk til å installere dem på stedet i Norge og om nødvendig også stå for driften når spinneriet kom i gang samt lære opp nordmenn i det nye faget.

Grosserer Hans Gulbranson, fogd Ole Gjerdrum og ingeniør og senere havnedirektør Oluf N. Roll hadde alle tro på prosjektet, og i 1845 dannet de et interessentskap sammen med Hiorth. Det ble kjøpt grunn og rettigheter til fossefall i Nydalen i Vestre Aker. Deretter drog Hiorth igjen til Manchester, denne gang for å sette seg inn i spinnerifaget, kjøpe de nødvendige maskiner og engasjere briter til å montere dem og stå for driften av den nye fabrikken. Briten Hargreaves Jameson ble ansatt som spinnerimester. Under Hiorths opphold i Manchester traff han Knud Graah fra Kristiania, som var ute i samme ærend.

Etter å ha lært spinneriteknikk i Manchester i Storbritannia, grunnla Adam Hiorth i 1845 Nydalens Bomuldsspinderi, ved Akerselva noen kilometer nord for Kristiania, sammen med foged Ole Gjerdrum (fetter av hans framtidige kone), grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll.

De første fabrikkbygningene i Nydalen ble oppført av ingeniør Roll. Da driften tok til i 1847, hadde spinneriet 7.000 spindler.
Gulbranson var disponent og Hiorth fabrikkbestyrer. Driften gikk godt. I 1852 ble det oppført et garnblekeri, og i 1856 ble det bygd et nytt spinneri med 14.000 spindler. Arbeidsstyrken var på dette tidspunkt kommet opp i 450 personer, og bedriften ble skattlagt for en inntekt på 70.000 spesidaler.
I 1867 ble interessentskapet omdannet til et aksjeselskap med navnet Nydalens Compagnie.

I løpet av 1850-årene økte antall fabrikker langs Akerselva, og det ble behov for å koordinere de enkelte eieres interesser, ikke minst når det gjaldt anvendelsen av fossekraften. I 1857 var Hiorth med på å stifte Akerselvens Brukseierforening.

En rekke av utlendingene som besøkte Manchester i første halvdel av 1800-tallet, var imponert over den nye teknologien, men følte avsky for arbeidsforholdene i fabrikkene og de sosiale boforholdene. Flere industrigründere valgte å bygge sine fabrikker i landlige omgivelser i hjemlandet og med bedre boliger for sine ansatte enn det de hadde sett i Storbritannia. Til gjengjeld forventet de takknemlighet og lojalitet fra sine arbeidere.
Adam Hiorth tilhørte den nye kategorien av paternalistiske bedriftsledere. Rundt fabrikken i Nydalen ble det bygd arbeiderboliger, og det utviklet seg et eget sosialt system noe forskjellig fra det som var å finne i fabrikkene nede i byen. Men forskjellen til arbeidsforholdene i dagens fabrikker var likevel enorm, f.eks. var barnearbeid vanlig til det ble forbudt ved lov 1892.

Adam Hiorth var fabrikkbestyrer i perioden 1845–1860. Etter at driften ved fabrikken var kommet i godt gjenge, valgte Hiorth å gå av som fabrikkbestyrer 1860, men fortsatte som medlem av direksjonen fram til sin død.

Interessentskapet Nydalens Spinderi ble i 1867 aksjeselskap med en kapital på 1,2 millioner kroner og fikk navnet Nydalens Compagnie.

Hiorth var også medeier i andre tekstilfabrikker og i Jølsens Tændstikfabrik (senere Bryn) i Enebakk, og i Bentse Brug. Etter 1860 konsentrerte han seg om driften av sitt gamle handelsfirma A. Hiorth, som spesialiserte seg på import av maskinrekvisita og lysoljer.

Hiorth var medlem av Aker formannskap.

Han var også med i dannelsen av Creditbanken, Storebrand og Idun, Norsk Hovedjernbane m.m.

Kilder:
Nydalens Compagnie, i Norsk Industri i Text og Billeder, 1896.
P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.
Nydalens Compagnie 100 år, 1845–1945, 1945.
S. Grieg: Norsk Tekstil, bind 1, 1948, s. 293–301.
K. Bruland: British Technology & European Industrialization. The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989.

Residence:
Adam Hiorth eide gården Frydenberg på Hasle i Oslo fra ca.1860. Ei gate her er oppkalt etter ham, Adam Hiorths vei.

Fra folketellingen i 1865:

Fabrikejer, selvejer Adam Hjorth og hans kone Soffie Hjorth f.Sommerfelt, samt barna (alle født i Aker):

Vilhelm, 16 år.

Marie, 14 år.

Kristian, 12 år.

Sigurd, 10 år.

Olaf, 8 år.

Lovise, 4 år.

Adam, 2 år.

Det er også registrert flere tjenestefolk på Frydenberg i 1865.

Sønnen Christian Hiorth lot i 1879 bygge den staselige villaen Fagertun i Nordliveien 4 like ved.

Died:
Bopel: Frydenberg af Hasle.

Adam married Anne Sophie Sommerfeldt, "Hiorth" on 6 Mar 1849 in Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge. Anne was born on 20 May 1824 in Saltdalen, Nordland, Norge; was christened on 25 Jul 1824 in Saltdalen, Nordland, Norge; died on 6 Oct 1898 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 11 Oct 1898 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1833, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Undertollbetjent.
• Occupation: 1838, Fredrikstad, Østfold, Norge; Undertollbetjent.
• Residence: Aft 1837, Fredrikstad, Østfold, Norge; Nabbetorp.
• Event-Misc: 1843, Fredrikstad, Østfold, Norge; Var med å stifte Fredrikstad Sparebank.
• Occupation: 1847, Kristiania, Oslo, Norge; Tollbetjent.
• Residence: Bef 14 Dec 1851, Kristiania, Oslo, Norge; Pilestredet.

Notes:

Christened:
Faddere var Madame Bay, Lieutenant Schnitler (?), Ribor... og styrmand Pavels.

Event-Misc:
Hans Hjorth var en av stifterne av Fredrikstad Sparebank, ifølge dennes 100-års jubileumsbok i 1943.

Died:
Ser ut som om dødsårsaken var mavekreft.

Hans married Augusta Ebbesen, "Hjorth" in 1837. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1839, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Tollkontorist.
• Occupation: 17 Aug 1839, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Undertollbetjent.
• Occupation: Mar 1846, Namsos, Nord-Trøndelag, Norge; Overtollbetjent, fra mars til oktober.
• Occupation: 28 Nov 1857, Stavanger, Rogaland, Norge; Overtollbetjent ved Stavager tollsted (overtok 1858).
• Occupation: 06 Jul 1861, Kristiania, Oslo, Norge; Overtollbetjent.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Marienborg på Delenengen.
• Residence: Bef 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Trondheimsveien 115 D, deretter Munkedamsveien 67.

Notes:

Christened:
Faddere var blant annet lietenantene Lemveg og Graff.

Occupation:
Lorentz kom i ung alder inn i tolletaten, og tjenestegjorde i 1839 i Drammen, hvor han visstnok hadde vært noen år. Dette året fikk han ny post i Trondheim.

Occupation:
Lorentz kom til Trondheim 17.august 1839 (sammen med sin kommende svigerfar fra Røros), da han var blitt ansatt som undertollbetjent i byen.

NSF sier fra 3.mai 1839.

Occupation:
Her ble Lorentz fram til han av Kongelig resolusjon 6.juli 1861 fikk post ved Kristiania tollsted.

Occupation:
Ved Kongelig resolusjon 6.juni 1861 ble Lorentz ansatt ved Kristiania tollsted som overtollbetjent.

Her ble han til han søkte avskjed 26.juli 1883, og den 1.oktober fikk avskjed i nåde.

Residence:
På Marienborg var familien registrert under folketellingen i 1865:

Overtoldbetjent og selveier Lorents Hjorth og hans kone Annette Hjorth. Deres barn (begge født i Trondheim):

Mathilde, 20 år.

Otto, 16 år.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Trondheimsveien 115 D:

Overtoldbetjent Lorentz Lassen Hiorth, og hans kone Annette Hansine Marie Hiorth, f.Hansen. Deres sønn:

Otto Kristian, f.1821 i Trondheim. Stud. Med.

I de siste årene av sitt liv bodde Lorentz i Trondheimsveien til han i 1893 døde, hele 81 år gammel. Står om han at han var lam i flere år på slutten av livet sitt.

Died:
Adresse ved sin død: Munkedamsveien 67.

Buried:
Begravet fra Trefoldighetskirken.

Lorentz married Anette Hansine Marie Hansen, "Hjorth" on 23 Sep 1842 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anette was born on 29 Mar 1821 in Egersund, Rogaland, Norge; died on 30 Dec 1892 in Bærum, Akershus, Norge; was buried on 4 Jan 1893 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Oct 1829, Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge; Carl Herman Hjort paa Solbrekke.

Notes:

Christened:
Blant fadderne var lieutenent Lemveg.

Notes:

Died:
I 1864 ble Karen alvorlig syk, og etter en langvarig og smertefull sykdom døde hun.

Karen married Werner Nicolai de Seue Petersen about 1841. Werner was born on 31 Oct 1811; died in 1859 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Oct 1835, Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge
• Anecdote: Abt 1838, Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Norbygade 56.
• Residence: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Helgesensgade 20 i Paulus' Menighed.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Aakebergveien 26.

Notes:

Birth:
Foreldre nevnes som skipper Matias Hiort og Erika Vilhelmine Bay på Buvig ved Slevikkilen.

Anecdote:
Fra Thildas barn- og ungdomsår vet vi lite, men i 1838 er hun hjemme. Hennes mor var alt da tatt til å skrante og Thilda og hennes 5 år eldre søster, Karen, synes å ha tatt over det meste av husstellet.
Ettersom morens sykdom skred fram overtok Thilda stellet med sin syke mor med en aldri sviktende kjærlighet og tålmodighet. Hun lovet sin mor på dødsleiet å ta seg av sin yngre søster, Caroline. Et løfte hun med uegennyttig oppofrelse ikke bare holdt like overfor søsteren, men også overfor søsterens barn.

Etter morens død i september 1840, styrte Karen og Thilda huset på Solbrekke til Karen giftet seg et par år senere. Da var det Thilda, med hjelp etterhvert av Caroline, som sto for husstellet på Solbrekke, til faren døde i 1850.

Thilda har i sine ungdomsår også hjulpet andre familier, når husmoren var syk, eller noe annet sto på:

Mine Juulefornøielser har været meget tørre i Aar, da jeg hele Julen opholdt mig hos Kroghs i Forstaden, medens Madamen laae i Barselseng. Der var 3 uskikkelige Unger som jeg mangen en Gang havde min Nød med, skrev hun i begynnelsen av 1841.

Barnetekke hadde hun, til tross for at hun var både streng og bestemt. Dessuten var hennes fortellerkunst også meget populær:

Om Aftenen morer vi os eller rettere sagt, jeg morer Caroline og Pigene ved at fortælle Eventyr. Jeg kan just ikke sige at jeg finder stor Sjæleføde ved at fortælle om den grønne Ridder og Prinsessen som var en Flyndre i 7 Aar o.s.v., men Caroline holder ikke op at gnaale, førend jeg lover at fortælle, lyder det i brev fra februar 1841.

Fra familien Walløe (Carolines familie) fortelles:

Tante Thilda samlet store skarer omkring seg om sommeren, når hun på en fengslende måte fortalte eventyr og beretninger fra krigens tid 1814-14.

Fra brorens, Niels Severin Hiorths, familie fortelles:

Av barna var hun elsket. Hun hadde en enestående evne til å fengsle dem som eventyrforteller.

Ifølge hva Hanna Elisabeth - Vesla - Jelstrup skrev om tanta Thilda:

Hun må ha fått en bedre skoleopplæring enn piker flest i de dager, for de brev vi har fra henne, vitner med sin frie stil og friske fortellemåte ikke bare om naturlige anlegg men også om atskillig lesning og sproklig kultur...
I Thildas brev er latinsk skrift nyttet. Hennes eldre søsken nyttet alle gotisk skrift. Det ser derfor ut som om det latinske alfabet ble nyttet ved opplæringa fra de første 1830-år.

Det kongetro Fredrikstad fra Carl Johans senere regjeringsår skildrer Thilda i februar 1839 på denne måten:

Kongens Fødselsdag var der stor Stads her. Hele Byen var illumineret og der brændte Beegfakler udenfor de fleste offentlige Bygninger. Lysene bleve tændte kl.6 og brændte til kl.12 Aften. Hele Casernen var ogsaa illumineret. Der brændte 8 Lyys i hvert Vindue og paa den Siide som vender ud mod Torvet var anbragt et Transparet, hvorpaa saaes Kongens Navnetræk med Krone over, beskinnet av Soel, og nedenunder et meget pent Vers som havde Hensyn paa Krigerstanden. Paa Raadhuset var der ogsaa et af samme Tegning, men dette havde et Vers, hvori Borgerstanden var Thema. Overalt var Vinduene smykket med Krandse af grønt og Blomster. Især udmærkede frosten sig ved den overmaade smagfulde Dekoration de havde isine Vinduer. Der var nemlig over Lysene anbragt en Hvæving af Granbar og Blomster saa det saae ud som Lysene skulde brænde i et levende Lysthuus.
Paa Klubben var der middagsselskab som varede til Klokken 2 om Natten. Kjøbmand Sandberg havde forfattet en Sang som vant almindelig Bifald. Forresten var der nok en hel Mengde Biørne. Efter hvad man fortæller var de fulde allesammen...

Hun var en tid husbestyrerinne hos en familie i Tønsberg, muligens var det familien Treschow.

Da hennes eldre søster Karen lå på dødsleiet vinteren 1864-1865, kom Thilda til Gibraltar (boligen på Kråkerøy) og overtok husførselen.

Lengst tid var hun likevel hus familien til Caroline, Walløes.

Residence:
Wilhelmine bor hos sin søster Caroline og svoger Walløe.

Residence:
Bor sammen med sin søster Caroline og hennes mann Walløe.

Residence:
Husstandsmedlemmer i 1900:

Enke Caroline Walloe, f.1829 i Onsøe sogn, hm. Understøttes af sine børn.

Barn:
Caroline Walloe, f.1858 i Slagens sogn, ug. Understøttes af sine sødskende.
Hermana Walloe, f.1861 i Slagens sogn, ug. Folkeskolelærerinde.

Søster:
Mathilde Hiorth, f.1821 i Onsøe sogn, ug. Understøttes af sin familie.

Dessuten Huusgjerning ugifte Ida Carlson, f.1877 i Værmlans Sverige, tj.

Died:
Død ugift hjemme i Aakebergveien 26.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 21.juni 1901:

Vor kjære Søster, Wilhelmine Mathilde Hiorth, hensov igaaraftes.
Chr.a. 20/6 1901.

Caroline Walloe, født Hiorth.
Nils Hiorth.

Dagen etter tillegges det i annonsen:

Begravelsen foregaar fra Kapellet i Vor Frelsers Gravlund Mandag 24de Juni Kl. 1 1/2.

Fra dødsannonsen i Fredriksstad Tilskuer 21.juni 1901:

Vor kjære Søster Frøken Wilhelmine Mathilde Hiorth hensov stille efter længere Tids Svaghed, den 19de dennes 80 Aar gammel.
Christiania, d. 20de Juni 1901.

Hendes Søskende.

Notes:

Birth:
Buvik i Slevikkilen.

Christened:
Far Mathias Hjorth har tittel coffardiecapitain når Peter Christian dåpes.

Died:
Barn fra Buvig.

Other Events and Attributes:

• Education: 1834, Fredrikstad, Østfold, Norge; Realskole 1834-1838.
• Education: 1 Nov 1838, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Krambulære, læretid som handelsdreng.
• Confirmation: 26 Apr 1840, Bragernes, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Occupation: Jul 1844, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Kjøbsvend.
• Occupation: 1847, Fredrikstad, Østfold, Norge; Trelasthandler og skipsverft.
• Occupation: 1858, Fredrikstad, Østfold, Norge; Medlem av Fredrikstad Sjømannsforening.
• Occupation: 1860, Kråkerøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Kompaniskap med Gelertsen til 1865. Drev så Gelertsen & Co. alene fram til 1876.
• Occupation: Abt 1860, Kråkerøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Niels Severin Hiorth hadde også rederinteresser, og eide adskillige skipsparter.
• Residence: Bef 08 Aug 1865, Gibraltar, Kråkerøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Boligeiendommen på Kragerøen, kalt Gibraltar.
• Occupation: 1866, Fredrikstad, Østfold, Norge; Direksjonsmedlem i Fredrikstad Tømmerdirektion.
• Occupation: 01 Jan 1866, Kråkerøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Skipsverftseier.
• Occupation: 1869, Fredrikstad, Østfold, Norge; Medlem av Fredrikstads Sparebanks representantskap.
• Residence: 02 Feb 1870, Fredrikstad, Østfold, Norge; Hiorthegården i Wergelandsgate 6.
• Occupation: Jan 1875, Fredrikstad, Østfold, Norge; Medlem av direksjonen i Fredriksstad Spareskillingsbank.
• Occupation: 07 Dec 1875, Fredrikstad, Østfold, Norge; Blant stifterne av Festivitetslocalet Phønix.
• Occupation: 1 Jan 1876, Fredrikstad, Østfold, Norge; Kontorchef og bokholder i trelastfirma J.N. Jacobsen & co.
• Occupation: 28 Jan 1876, Fredrikstad, Østfold, Norge; Formann i Fredrikstad handelsstand.
• Anecdote2: 1882, Fredrikstad, Østfold, Norge; Medlem av Fredrikstad Seilforening.
• Event-Misc: 10 Jul 1889, København, Sjælland, Danmark; På seiltur fra Fredrikstad til København.
• Event-Misc: 29 Sep 1889, Østre Fredrikstad kirke, Østfold, Norge; Gudfar for sin datterdatter Therese Hiorth Brinchmann.
• Residence: 1892, Fredrikstad, Østfold, Norge; Juelegården i Fergestedsveien 6.
• Event-Misc: Bef 1911, Fredrikstad, Østfold, Norge; Hos fotograf - og maleriet av datterdatter Johanne Louise Brinchmann.

Notes:

Christened:
Foreldre var Coffardie Capitain Mathias Hjort og hustru Erika Wilhelmine Baji på Solbrekke.

Faddere var Madame Baji, Madame Bruun, Lieutenant Werenschjold og Proprietair Bruun.

Education:
Niels viste alt i disse unge år Flid og gode Sæder og gjorde understøttet af særdeles heldige Evner efter sin Alder gode Fremskridt.

Education:
Niels Severin begynte 13,5 år gammel i krambulære hos kjøpmann Thomas Thomassen i Drammen. Kontrakten dem imellom ble underskrevet 1.november, og dette dokumentet viser hvordan handelsopplæringen foregikk før landet hadde fått handelsskoler. Den 6 år lange læretiden som handelsdreng besto i opplæring i almennkunnskaper og spesialopplæring i handelsfag gjennom praksis.
Handelsdrengenes avhengighet til sine principaler forstår man av brevvekslingen mellom Niels' far, Mathias, og Thomassen i 1838. Thomassen ønsket å tilføye i kontrakten en passus som fantes i en liknende kontrakt som før var sluttet mellom Thomassen og en annen drengs far i 1824, og den lød slik:

Fremdeles forpligter jeg mig til at være Borgen for Opfyldelsen af foranførte hans Pligter og indestaar i ethvert Tilfælde Thomassen for den Skade som kunde tilføies ved Utroeskab eller Forsømmelse i de Foretninger der ifølge denne Contract paalægges ham at udføre, dog skal der med Hensyn til Forsømmelse ikke komme i Betragtning, når samme skjønnes at være skeet imod hans Villie og Vidende.

Som den kloke og ansvarsbevisste mann faren Mathias Hiorth var, ønsket han at passusen skulle gå ut av kontrakten, noe som Thomassen gikk med på. Det viste seg at de handlet riktig, for da Nils sluttet hos Thomassen fikk han attest for at han ved sin udviste Troeskab, Flid, Duelighed og Orden hadde gjort seg berettiget til det bedste Skudsmaal.

Handelsdrengen Niels bodde hos sin principal, og var som en sønn i huset til Thomassen. Han ble sågar konfirmert i dette hjemmet, den 26.april 1840. Thomas Thomassen gikk fallitt i 1842, og Niels fortsatte da i lære hos Adolf Chr. Rodskau, hvor han var til juli 1844. Han ble fritatt for de 4 månedene som gjensto av læretida, og dro, trolig som ferdig utskrevet kjøbsvend, til Halden.
Attesten fra Rodskau var også lik den Niels fikk av Thomassen.

Confirmation:
Niels fikk holdt sin konfirmasjon hjemme hos sin principal Thomas Thomassen i Drammen, hvor han var handelsdreng. Hans far, Mathias, var ikke i Niels' konfirmasjon. Han kunne ikke reise på grunn av dårlig økonomi.

Occupation:
Trolig var Niels ferdig utskrevet Kjøbsvend da han kom til kjøpmann Schytte i Halden i juli 1844.

Occupation:
I 1847 ble Niels Severin Hiorth ansatt hos Peter Gelertsen & co i Fredrikstad. Gelertsen drev trelasteksport med kontor i byen, og var nystartet da Niels Hjorth ble ansatt der.
Året før hadde den danskfødte Peter Gelertsen opprettet i Drammen en interessentskapkontrakt med firmaet G.F. Egidius i Amsterdam om leveranse av norske bjelker og trær. Han flytter etterhvert til Fredrikstad, og under hans kyndige og energiske ledelse antar forretningene betydelige dimensjoner. Gelertsen tar handelsbrev i Fredrikstad samme år som Niels S. Hiorth blir ansatt i firmaet.

Fra medio juni 1848 arbeider Niels S. Hiorth her i 4,5 år sammen med Julius Nicolai Jacobsen, mellom hvem det knyttes et varmt vennskapsbånd for hele livet. I bøkene om J.N.Jacobsen (5 bind) beskrives Niels S. Hiorth som den opvakte og evnerike Onsing.

Konsul Gelertsen hadde ved siden av sin trelastforretning et skipsverft på eiendommen Gibraltar på Kråkerøy, som i 1874 ble anmeldt til firmaregisteret under navnet Kragerøens Verft. Distriktets første skipsverft ble anlagt på Gibraltar på Åsgårdstranden på Kråkerøy av skipper Peter Grønner alt i 1820, og som Peter Julius Gelertsen overtok høsten 1849.
Våren 1849 leses følgende avertissement i Morgenbladet:

Grundet paa forandret Bestemmelse agter Madame Hanne Grønner at sælge paa meget fordeelagtige Vilkaar for Kjøberen sitt saa særdeles smukt beliggende Skibsværft paa Kragerøen ligeover for Fredrikstads Forstad. Værftet, hvorved er Plads til at kunne overhive 3 Fartøier paa eengang, afgiver tillige rummelig og bekvem Plads til nye Fartøiers Bygning, ligesom det er forsynet med et velindrettet Kogehuus med indmuret Dampkjedel og aldeles ny Kogerende, samt Materialhuus, 36 Alen langt og 14 Alen bredt, over hvilket er anbragt Takkelloft af samme Størrelse. Paa Overhivningsredskaber saavel Gier som Blokke etc. er Værftet vel forsynet. Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. En 2 etages Sidebygning er indrettet til Bryggerhuus og Rullebod samt et stort Værelse ovenpaa; ved Siden af denne ligge andre fornødne Udhuuse. Samtlige Bygninger er assurerede i Landets almindelige Brandkasse for 4130 Spd. Paa Grund af den betydelige Plads, som denne Eiendom afgiver, vilde den tillige være særdeles skikket for en Trælasthandler, da saavel en Pir som et Slæbested er anbragt. Det bemærkes, at Værftet kan sælges for sig tilligemed de paa samme staaende Bygninger, hvoriblandt som oven bemærket et Vaaningshuus, der kan benyttes af en ikke altfor talrig Familie. Om Pris og Konditioner henvende man sig til Madame Grønner eller til Hr. Sorenskriver Bing i Fredrikstad.

I oktober 1849 selges eiendommen (matr.nr.207) til Gelertsen for 3.000 Speciedaler (skjøte datert 13.oktober 1849).

Gelertsen forretningsvirksomhet fikk snart betydelige dimensjoner, hjulpet også av at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860.
Gibraltar ble, foruten å bli benyttet til skipsverft, også nyttet til lastetomt og utskipningsplass for trelast. Sagbruk var det ikke på eiendommen. Hovedhuset på Gibraltar var først privatbolig for Grønner, deretter Gelertsen, etterfulgt av Niels Severin Hiorth.

Occupation:
Av vesentlig betydning for en kraftig vekst i Fredrikstads skipsfart og flåte var opphevelsen av de gamle sagbruksprivilegiene med virkning fra 1.januar 1860. Da skulle al Saugskur være fri saaledes, at det er Enhver tilladt at tilvirke al Slags skaaren Last til Udskibning paa hvilken Maade og med hvilke Indretninger han bedst ved, vil og kan. Før denne tid hadde Fredrikstad, til tross for sin fortrinnelige beliggenhet ved tømmerelvens munning, aldri blitt annet enn en stapelplass for vannsagene lenger opp langs Glomma, om enn til tider av ganske betydelig omfang. I god tid før 1860 hadde fremsynte trelastfolk gjort forberedelser til å sette i gang en egen lokal treindustri, og nå vokste det opp den ene dampsagen etter den andre. En av disse var blant annet Niels' gode venn J.N.Jacobsen. Firmaet J.N.Jacobsen & co utviklet seg til et trelastfirma av betydelige dimensjoner med interesser langt utenfor det hjemlige området. Til å begynne med var det bare uhøvlet last som ble skipet fra disse nye dampsagbrukene, men det gikk ikke mer enn 3-4 år før de første parti med høvlede bord ble eksportert, til og med så langt som til New Zealand. Mot slutten av 1860-årene hadde Fredrikstadhøvleriene alene over halvparten av den samlede norske eksporten av høvellast. England og andre europeiske stormakter var ofte målet. I det neste tiåret ble også Sør-Afrika et betydelig marked for Fredrikstads høvlede bord, og i denne farten deltok i årenes løp også mange av byens egne skuter. Det er rimelig å anta at dette hadde stor betydning for Fredrikstads flåte. En rekke skip kjøptes inn, men bemerkelsesverdig er det at det var så godt som utelukkende second hand tonnasje, og ikke nybygde skip det dreide seg om. Byens redere kontraherte, med få unntak, aldri nye skip, men nøyde seg med å kjøpe eldre tonnasje. Dette kom til å prege byens flåte gjennom nesten hele seilskutetiden.
En del redere ble rekruttert fra næringer eller håndverk som sto skipsfarten nær. For disse falt det naturlig å sette sine penger i skip, da de ofte likevel måtte yte kreditter og lån i forbindelse med utrustningen. Mange ble korrosponderende redere for flere skuter, hadde sine egne rederier eller nøyde seg å være passive partredere hos andre. Verftseierne Niels Severin Hiorth og Georg A. Stousland kan nevnes.

Niels S. Hiorth sto som eneeier av ett fartøy, briggen Triton på 117 lester og bygget i Harlingen i 1829. Triton eide Hiorth fra omtrent 1860 (registrert 1861) og til han i 1868 solgte den til Kristiania.

Risørmannen Jens Schancke Thiis, født 1825, kom til Fredrikstad, åpnet trelasforretning og tok handelsborgerskap i 1854. Han drev ganske omfattende eksport, samt at han var både nederlandsk og fransk vicekonsul. Han startet som reder allerede i 1860, og ble etterhvert eier eller sameier i mange skuter. I 1880 flyttet han til Kristiania, hvor han døde i 1908. Sammen med nevnte Jens Thiis og bankierfirmaet Ths. Heftye & Søn, står Niels S. Hiorth som eier av den store barken Johan Smidt på 750 tonn, bygget i Boston i 1834. Innkjøpt som fullrigger i 1868 fra Risør. Denne skuta ble i rederiet i mange år. I 1891 gikk den over til et aksjeselskap disponert ved Jens Thiis yngre bror, Carsten Henrik Thiis.
Johan Smidt forliste i Nordsjøen 18.oktober 1898, på en reise med tømmer fra Hernösand til London. Den var på det tidspunkt Fredrikstads eldste skute og var uten klasse. Den var imidlertid velholdt og pen å se på, prydet som den var med blant annet kanonporter. Hele besetningen ble reddet inn til Grimsby av et annet fartøy, og vraket ble senere berget inn til Hartlepool, og derfra slept til London og brukket opp.

Gjennom 1870-årene fotsatte Fredrikstads flåte å vokse, og en rekke nye folk ble lokket til næringen. Fortsatt ble det anskaffet nesten utelukkende gamle skip, bortsett fra et par hederlige unntak. Et av dem var barken Erato som Thiis og Hiorth lot bygge i 1875. Barken Erato på 642 tonn ble bygget i 1875 ved et verft i Røyken på bestilling av Jens Thiis og Niels Hiorth. Dette skipet er så vidt vites det største seilfartøy som noen gang er kontrahert ved verft av et Fredrikstadrederi. Erato var et solid og bra skip. Seileregenskapene vet vi lite om. Skipet ble i hvert fall periodevis holdt i fart på fjerne farvann, og såvel i 1882 som i 1885 var den blant annet i Melbourne. Den 25.desember 1877 sees den å være ankommet Queenstown etter 92 døgns reise fra Batavia. Skipet hørte hjemme i Fredrikstad fram til det i 1896 ble overført til Kristiania. Skuta strandet ved Warsow Island og ble vrak allerede i mars samme året, på en reise fra Goole til Savannah i ballast.

Niels S. Hiorth blir i denne perioden en viktig skikkelse i Fredrikstad næringsliv. Han er med å stifte Fredrikstad Handelsstandsforening i 1873, var medlem av dens første styre, og er selv formann der fra 28.januar 1876 og fram til 8.november 1877. Han betegnes som en av veteranene i trelastbransjen i Fredrikstad......en av de nye menn som ble av betydning for utviklingen av stedets trelastbedrift som centralpunkt for hele Norge, og hans forretning som en av byens viktigste forretninger. I disse årene utgjorde høvellasten en stadig større del av det samlede kvantum, og som i stor utstrekning sendtes til Australia og andre oversjøiske land. Likevel var det for Fredrikstadflåtens vedkommende, som i all vesentlighet besto av småskuter, fortsatt Nord- og Østersjøfarten som var tumleplassen. Det var kun de større som tok de lengste overfartene. Igjen er Erato blant disse skutene.
Trafikken i og langs elven skapte liv og røre i Fredrikstad havn i disse årene. Skuter av mange nasjonaliteter lå til lasting ved brukene opp langs begge elvesidene, slepebåter steamet opp og ned elven, med prammer eller store og små skip på slep. På vinterstid var det ikke så livlig som på sommerstid. Da var det en skog av master og rær på skip i opplag som satte sitt preg på byen ved elven.

Med sine sameiere Jens Thiis og Ths. Heftye & Søn, står Hiorth som reder av barken Fredriksstad. Den var på 578 tonn, bygget i Zierikzee i Nederland i 1848. Tidligere navn på denne skuta under nederlandsk flagg var Schouwen. I 1858 hørte den hjemme i Rotterdam og het da Catherina Maria, før den da i 1873 ble innkjøpt derfra til Fredrikstad for 25.000 gylden. Denne skuta ble overført til Kristiania i 1881. Den 16.oktober 1886 forliste Fredriksstad ved Maal Island, men da var den hjemmehørende i Risør, på en reise fra Musquash til Swansea med planker. Den hadde utholdt den ene stormbygen etter den andre da de til slutt måtte ankre opp under kritiske forhold utenfor Maal Island. Med begge ankrene ute etter å ha gitt ut 190 favner kjetting, hadde besetningen på 12 da ikke annet å gjøre enn å forsøke og berge livet ved å gå i storbåten. Denne ble imidlertid slengt rundt av en brottsjø, og alle mann havnet i brenningene. Den eneste som kom fra det med livet var førstestyrmannen.

Niels S. Hiorth var direksjonsmedlem i dampskipet Halden av 1877. Byggeår 1851 hos Robinson & Russell, London, England for Halden Dampskibsselskab i Fredrikshald. Dampskipet var på 109 bruttotonn og kunne ta 300 passasjerer. I 1874 ble det solgt til interesentskapet i Fredrikstad. Videresolgt til Edv. Boden i Härnösand i Sverige og ble da omdøpt til Hernö.

Barken Phønix på 313 tonn ble bygget i Drammen i 1878, og var den tredje skuta som Thiis overtok ny fra beddingen. Den eides av Jens Thiis, Hans Fürst, dr.Kiønig og Niels Hiorth.
Phønix forliste ved St.Anna, Minatitlan i Mexico allerede 7.januar 1881, så den ble ikke gammel i rederiet.

Det sies at 1880-årene var preget av flaue markeder, men likevel vokste byens flåte. Det skrives i 1881 at den har opseilet endel Overskud, og at trelastindustrien har gitt godt Udbytte. I 1884 heter det dog at Fragterne have været lavere end nogensinde, og selv med den største Sparsomhed og nogenlunde Held, har der neppe været noget Nettoudbytte, men vel oftere Tab for Skibsrhederen.

Overproduksjon av trelast og lavere frakter fra konkurrerende trelastland påvirket bybildet:

Vi have derfor havt det sørgelige Syn af mange af Stedets stolte Fartøier oplagte i den bedste Sommertid (fra januar 1885).

I februar 1887 avholdes et møte etter initiativ av Fredrikstad Sjømannsforening hvor fraktmarkedet ble drøftet. Over 100 shippingfolk deltok. Det ble klaget over at intet pengeinstitutt lenger ytet lån mot pant i skip, at antallet meglere i byen var for stort og ødela fraktmarkedet, opplagstallene var høye etc. De ble enige om minimumsfrakter, men om de greide å gjennomføre de ratene de satte eller om det bare ble med papirbestemmelsene er uvisst. Om rederinæringen sier magistraten dette om denne perioden:

Mange Rhedere, der før ansaa sig som formuende Mend ved de Kapitaler som de havde i deres Fartøier, er som følge av disse forandrede Forhold og ødeleggende Konjunkturer blevne adskilligt reduserede og ikke sjelden ødelagt i økonomisk henseende.

Niels Hiorth sto også som medeier i barken Solo på 324 tonn, bygget i Luleå i 1849. Solo ble i 1880 innkjøpt som en av de siste skip som Jens Thiis anskaffet. Han kjøpte Solo sammen med Niels Hjorth og skipsbyggermester Georg A. Stousland på Åsgård på Kråkerøy. Sistnevntes sønn ble skipets fører. Solo som var gammel allerede ved oppkjøpet ble avrigget og hugget opp i 1889. Den hadde kort tid i forveien kommet tilbake til Fredrikstad i havarert stand på reise med trelast fra Hudiksvall til Bologne. Skutas hjemby var da Drammen. Skroget kunne sees ved Bukkholmen utenfor Kjøkøysundet, dit Solo trolig ble slept og plassert som et slags breakwater.
Det skrives at barken, på reise fra Hudiksvall til Calais med planker, kom inn til Fredrikstad full av vann og i sterkt ramponert stand, og måtte losse opp hele lasten her. Det er blitt fortalt om strabasiøs tur skuta hadde hatt en gang på vei til eller fra Amerika. Det hadde vært overhendig vær, og reisen hadde vært usedvanlig lang, og til slutt hadde de hverken proviant eller drikkevann igjen. De måtte så godt det lot seg gjøre forsøke å samle det lille som fantes av regnvann i presenninger og seil, slik at de i hvert fall hadde litt å fukte strupen med. Trolig er det denne turen det siktes til i en notis i Fredrikstad Blad i 1880, der det het at Solo forlot London 20.april bestemt for Canada, men at lang tid var gått og at man forlengst hadde oppgitt håpet om å få høre mer fra skipet, da Solo endelig den 21.juni dukket opp i Saulte de Mouton i Canada.

Mot slutten av 1880-årene viser endelig avisspaltene tegn på lysere tider, og oppgangen fortsatte noe inn i 1890-årene. I første del av 1890-årene nådde byens seilskipsflåte sitt største omfang.

Residence:
Etter Gelertsen flytter Niels S. Hiorth inn med familien i - Gibraltar - som i den tid var en herskapelig bolig. I en salgsannonse i Morgenbladet våren 1849 er Gibraltareiendommens hus og hage beskrevet:

Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie.

Fra folketellingen 1865:

Familien er registrert bosatt på Kragerøsiden. Det er registrert i alt 16 personer fordelt på 2 leiligheter.
I den ene leiligheten bor ekteparet Niels Severin og Therese Marie Hiorth. Niels er trælasthandler, født i 1825 på Onsøe, hans hustru Therese er født 1843 i Fredrikstad.
Hennes søster, Sophie Louise født 1844 i Fredrikstad, bor sammen med dem. Dessuten har de 2 tjenestepiker.

I den andre leiligheten bor skibsbygmester Georg Andreas Stousland fra Christiansand med sin hustru Louise Mathilde og deres 7 barn og 2 tjenestepiker.

Occupation:
Niels var Direksjonsmedlem i Fredrikstad Tømmerdirektion., med et par års avbrytelse fram til 1873.

Occupation:
Verftet på Åsgårdstranden på Kråkerøy.

Ved begynnelsen av 1800-tallet drev losoldermann Jacob Buvig, som den gang eide Åsgård, verftvirksomhet ved stranden. Trolig var det mest reparasjoner og kjølhalinger han drev med der.
I 1820 solgte enken etter losoldermannen verftet til skipper og reder Peter Grønner, og det ble mer fart over virksomheten. Peter Grønner bosatte seg på verftet og kalte sin bolig der Gibraltar.
Ved Grønners død gikk eierskapet over til den framgangsrike trelasthandleren Peter Gelertsen. Han ansatte i 1849 Georg A. Stousland som skipsbyggermester. Skip ble bygget, men det var imidlertid fortsatt vedlikehold og kjølhaling som dominerte virksomheten ved verftet så lenge det eksisterte.

Den 9.januar 1865 døde konsul Peter Gellertsen, og den 19.januar ble Niels Jiorth firmaets bestyrer, forretningsfører og prokurist, idet enken fortsatte firmaets drift til dette årets utgang. Fra nyttår 1866 meddelte enken, Sophie Gelertsen, i en kunngjøring at Niels Severin Hiorth i følge testamentarisk bestemmelse av hennes avdøde mann skulle fortsette forretningen for egen regning under uforandret firma:

Fredrikstad den 31te December 1865.
Jeg tillader mig herved at underrette Dem om at de af min afdøde Mand og senere af mig, under Firma Peter Gelertsen & Co. drevne Trælastforretninger i Fredrikstad fra idag af ophører for min Regning, hvorimod Herr Niels S. Hiorth, der i et Tidsrum af henved 19 Aar har været beskjæftiget i Firmaet, ifølge testamentarisk Bestemmelse af min afdøde Mand, fra 1ste Januar næste Aar fortsætter Forretningene for egen Regning under uforandret Firma.
Idet jeg aflægger min Tak for den Tillid der er bleven Firmaet til deel under dets forrige Chef, haaber jeg at samme fremdeles maa overføres paa den nye Indehaver, og tegner
Ærbødigst
Sophie Gelertsen.

Fredrikstad den 1ste Januar 1866.
I Henhold til omstaaende Circulære er jeg herved saa fri at underrette Dem om, at jeg fra idag af under Firma Peter Gelertsen & Co. fortsætter Trælastforretningene hersteds for egen Regning.
Haabende at den Firmaet hidtil viste Tillid fremdeles maa blive det tildeel, beder jeg Dem behagelig at ville bemærke min Underskrift og tegner
Ærbødigst
Niels S. Hiorth.

Verftet ble også overtatt av Niels, i kompaniskap med skipsbyggmester Georg A. Stousland, Gelertsens mangeårige medarbeidere. Den 1.mai 1865 tilskriver de to gode vennene Hiorth og Stousland sine forretningsforbindelser som følger:

Vi tillade os herved at underrette Dem om at vi fra idag af i Fællesskab have overtaget D'Hrr. Peter Gelertsen & Co. forhen tilhørende Skibsværft paa Kragerøen ved Fredrikstads Forstad, og at den hidtil drevne Virksomhed fremdeles vil blive fortsat under Firma Kragerøens Værft.
Idet vi smigre os med at den Tillid der er bleven Værftet tildeel under de forrige Eiere, ogsaa overføres paa det nye Firma, anbefale vi os fremdeles til Udførelse af alle Slags Skibsreparationer med Tilføiende at Værftet stedse er forsynet med et tilstrækkeligt Forraad af gode og tørre Materialier.
Værftet løbende Forretninger overtages af medundertegnede Hiorth, som tillige undertegner pr. Procura, og idet vi bede Dem bemærke Underskriften tegner vi
Ærbødigst
Niels S.Hiorth Georg A.Stousland
Herr Niels S.Hiorth vil undertegne:
pr.pr. Kragerøens Værft
Niels S. Hiorth.

Sammen kunne Hiorth og Stousland i 1874 anmelde til firmaregisteret Kragerøens Verft. Det het at Gjenstanden for dets Forretning er Bygning og Reparasjon av Skibe, samt Handel med de samme vedrørende Gjenstande. På verftet kom de nesten utelukkende til å befatte seg med reparasjoner. Verftet drev vesentlig med nettopp dette og forandringer av fartøyer, hvorav det hver vinter lå dusinvis i opplag i Fredrikstad havnedistrikt. For en mindre del drevverftet også med nybygging. Verftet hadde avdelingskontor på Kråkerøy, men hovedkontoret lå i Fredrikstad.
I denne stillingen fortsatte Niels til han i 1876 avviklet forretningen, og ble tilknyttet som kontorsjef i firmaet J.N.Jacobsen & co.

I 1870-årene gikk den ene halvparten av eiendommen til det nystartede Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV eller Krana), og sist i 1880-årene gikk også resten av det gamle verftet samme veien. I slutten av 1890-årene rykket den nye tid også inn på den resterende delen av den gamle eiendommen Gibraltar. Og dermed var det gamle verftets saga ute.

Occupation:
Niels Severin Hiorth ble i 1869 valgt som medlem av Fredrikstads Sparebanks representantskap.

Residence:
Gården, beskrevet som en herskapelig liten, pen murvilla, ble bygget av Niels S.Hiorth i 1872, og omtalt som Hiorthegården.
Hit flyttet familien i 1872 fra Gibraltar. Gården hadde stor hage ned til Fergestedsveien. Adressen var Wergelandsgate 6.

Fra folketellingen i Fredrikstad 1885 i Færgestedgade:

Kontorchef Niels S.Hiorth f.1825 Onsø
Fru Therese Hiorth f.1846 Fredriksstad
Barna:
Karen Hiorth f.1866 Fredriksstad
Karl Hiorth f.1868 Fredriksstad
Erika Hiorth f.1869 Fredriksstad fortiden bortreist
Nils Hiorth f.1874 Fredriksstad

Tjenere:
Mina Danielsen f.1859 Fredriksstad
Johannes Andreassen f.1860 Berg
Marie Opstad f.1863 Tune

Hiorth flyttet igjen i 1892, og Julius C. Juel overtok eiendommen. Juel var svigersønn til Hiorths venn J.N.Jacobsen på Lykkeberg.

Gården ble revet i 1952 av murermester Kolbjørn Bjørck. Han hadde kjøpt huset for nedrivning for å gi plass til det nye sykehuset som skulle bygges på tomta. Svært mange villaer ble revet for å gi plass til sykehusdriften, så byggingen medførte store endringer i strøket.

Fergestedsveien var promenadegaten på Vestsiden eller Forstaden. Fra 1890-tallet lyder beskrivelsene slik:

Fergestedsveien var Fredrikstads Karl Johan, dens promenadestrøk med litt musikk i Kirkeparken. I denne gate var også det fornemste boligstrøk, hvor fiffen bodde; forresten bodde både fiff og halvfiff, middelklasse og dels arbeidsfolk og håndverkere broderlig side om side i hele byen.
Ved Fergestedsveien ovenfor bestyrerboligen, bodde J.C.Juel, men han makeskiftet huset med kontorsjef Nils S. Hiorths lille, pene murvilla frempå Fergestedsveien....

Fra Fredrikstad bys historie 1860-1914 står det:

Ved ferjestedet bodde I.C.Juel før han makeskiftet sitt hus med Niels S. Hiorths villa lenger borte i Ferjestedsveien.

I samme bok er forholdene beskrevet under kapitlet: Forholdene i Fredrikstad - Trelastgrossererne og deres miljø:

Redaktør (i Østlandsk Tidende) Sørensens kritikk hadde blant annet rammet bebyggelsen i vestre Fredrikstad, hvor det mange steder så ut som om husene var kastet sammen i klynger på slump- Dette urolige, uferdige rent nybyggeraktige preg la mange merke til. Enkelte fant det sjarmerende med en by som ikke just så regelmessig ut, men var bygd der hvor livet selv og ikke et utenlandsk kongebud gav anvisning, hvor hver mann bygger som han tykkes og maler sin gård som han vil.
Stort bedre var det ikke i den del av Forstaden som syntes å skulle bli stedets West-End, strøket fra Lykkeberg mot ferjestedet. Her ser man prøver på den kuriøse, karakterløse bygningsstil eller rettere mangel på all stil som dessverre i de senere år er kommet til skue i nesten alle landets velhavende byer - denne uskjønne streben efter middelalderformer, heter det i en drepende kritikk fra 1872.

Ferjestedsveien ble kalt Fredrikstads Karl Johan med byens fornemste boligstrøk. Trelast-aristokratiet la ikke an på å skille seg ut hverken i boligforhold eller levemåte, heter det videre. Bare om enkelte sies det at han levde over evne. Trelastgrossererne var arbeidssomme og nøkterne menn, skriver redaktør Rustad av Fredrikstad Blad.

I 1892 blir den prektige murvillaen Hiorthegården for stor for ekteparet Hiorth, og de bytter likeså godt hus med J.C. Juel i Fergestedveien 6.

Occupation:
Niels S. Hiorth og hans gode venn J.N. Jacobsen var med å opprette Fredriksstad Spareskillingsbank, og de var også medlemmer av direksjonen.

Occupation:
Vennene Niels S. Hiorth og J.N. Jacobsen var blant stifterne av Fredrikstads Festivitetslocales Actieselskab, Phønix.

Niels Hiorth hadde gjerne sine ukentlige l'hombre-aftener på klubben Vennehaabet i Gamlebyen, hvor han og Ola Malakka og et par andre venner lot spillet avveksle med gemyttlig passiar og latter, dertil en liten toddy ikke å forglemme.
Mangelen på festivitetslokale var tidlig i 1870-årene et utbredt klageemne blant de bedrestilte borgerne på Vestsiden, og i januar 1873 sentes ut en aksjeinnbydelse, undertegnet av 9 trelastgrosserere og en skipsreder. Tomt og tegninger til egnet lokale lå klare. Etter at Fredrikstad Dampbageri var brent for annen gang i 1871, lå denne tomten brakk. Eierne J.N. Jacobsen og Halvor Bjørneby stilte tomten og assuransesummen på 10.600 speciedaler til disposisjon for byggingen av festivitetslokalet. Det gikk likevel trått med aksjetegningen og byggingen, selv om enkelte formuende trelasthandlere støttet med betydelige tilskudd.

Den 7.desember 1875 hadde 28 herrer kommet sammen og stiftet Klubselskabet Phønix, et navn som var inspirert av bygningen som hadde reist seg av asken, eller var dette navnet heller tatt i arv etter en sammenslutning av yngre herrer som hadde holdt til i søstrene Jensens spiseforretning. Andelshaverne var selvskrevne medlemmer, andre måtte innvelges ved avstemning. Trelastgrossererne utgjorde den dominerende korporasjon. Av de første 47 medlemmene hadde 21 tilknytning til trelasthandelen. Ellers var skipsredere, skipskapteiner og kjøpmenn godt representert.
Den 6.januar 1876 kunne festivitetslokalet innvies, og det fortelles at maling og ferniss var så fersk at de dansende både satt og hang fast.

I kjelleretasjen var det en tid en restaurant, og ellers inneholdt - Phønix - blant annet en fullt utstyrt teaterscene.

Niels Hiorth nevnes blant klubbens direktører (tillitsmenn) i 1880, 1881, 1882 og 1883. På 25-års stiftelsesfesten 7.desember 1900, blir Niels S. Hiorth slått til ridder av den samme aften innstiftede Phønix-orden med denne devise:

Dit lune Smil dig skaffed tusind Venner,
Sligt ikke en af hundred tusind hænder.

Occupation:
Niels begynte som kontorsjef for sin gamle venn reder og grosserer Julius Nicolai Jacobsen, som fra 11.februar 1853 hadde tatt borgerskap i Fredrikstad som sjef for sitt firma J.N.Jacobsen & co, som drev trelasthandel. De hadde blant annet kontorer i Storgata 10.

I 1873 står kontorsjef Niels Hiorth nevnt under Nygaardsgaten 12.

Det er sjelden en mann tiltrer en ny, overordnet stilling med de kvalifikasjoner og med de forutsetninger for å kunne utfylle den som Hiorth gjør. Han førte bøkene på en mønstergyldig måte like til medio 1909. Han kjente godt til leverandører og forhold i Oppland fra sin egne forretningsvirksomhet. Han hadde med tømmerberegningene å gjøre og var alltid med til hovedstaden i markedstiden.
Om Hiorth står det også at han stikker sig aldri frem og benytter sjelden sin prokura. Niels S. Hiorth nøt en så stor tillit at ingen revisor overvåket han ved firmaets overgang til aksjeselskap i september 1894, skjønt statuttene påbød dette.
Niels S. Hiorth var hjemme i det hollandske språk, og skrev også tyske brev med gotiske bokstaver.

Occupation:
Dannelsen av en handelsforening i Fredrikstad startet på en oppfordring i februar 1873 av en av de klagende som var brent av kreditten. Noen dager senere uttalte nærmere 30-40 handlende enstemmig at det var ønskelig med en handelsforening, og en forberedende komite av kjøpmenn og trelasthandlere ble nedsatt. Den 23.november samme år ble det vedtatt statutter som disse hadde utarbeidet, og 33 medlemmer tegnet seg på Fredrikstad Handelsforening.

23.november 1873:
Niels S. Hiorth var en av stifterne av Fredrikstad Handelsstandsforening, og medlem av dens første styre.
Han betegnes av Plünnecke som en av veteranene i trelastbransjen i Fredrikstad......en av de nye menn som ble av betydning for utviklingen avstedets trelastbedrift som centralpunkt for hele Norge, og hans forretning som en av byens viktigste forretninger.

Formann i Fredrikstad Handelsforening 1876:
Grosserer Niels S. Hiorth. Han var formann her fra 28.januar 1876 og fram til 8.november 1877
(ref. bilde i Fredrikstad Handelstandsforenings hus).

Ved hans 80-årsdag skrev Fredrikstad Tilskuer:

Stille og lunt har Niels Hiorth vandret sin lange livsveg. Hans merkepæler har alltid båret hæderlighetenog den mest utpregede rettskaffenhet som innskrift. Og derfor omfattes han også av alle, som har den glede å kjenne ham, med den aktelse ogærbødighet som bare blir den uplettede hædersmann til del.

Hans datter Erika Brinchmann ga sin far denne karakteristikk:

Min far vil alltid stå for meg som den stillfarende, fredselskende mann han var. Han hadde et lyst sinn og elsket sitt arbeide. Han var så velsignet naturlig og menneskelig, like venlig mot alle, høi eller lav. Han var en hædersmann i all sin ferd.

I Fredrikstad Tilskuer sto denne nekrologen:

Grosserer Hiorth var en høyt anset og betroet mann, arbeidsom, dyktig, ordentlig, punktlig og nøyagtig i all sin ferd.

Event-Misc:
Denne seilturen er beskrevet litt av i datteren Erikas brev i juli 1889:

Mandag, 8.juli:

...Lørdag eftermiddag reiste papa, Karl, Nils og Kristen afsted for at få opspurget en bådmand. De fik båden repareret, en gut på 20 år for 1 krone dagen og svært flink i alt bådstel; så extra i madstel var han vist forresten ikke.
Nu er det bestemt så at Nils skal være med til Kjøbenhavn alligevel; doktoren havde nemlig ikke forstået det så, at papa skulde være med; men da han hørte det, så skulde han da få lov til at være med, især sa han havde slig lyst. De tænker at reise torsdag...

Torsdag, 11.juli:

...Igår drog de afsted på sin Kjøbenhavnertur; det var et mas, kan Du tro, inden de kom afsted. Ja, jeg havde jo ikke noget med det; men mama masede jo svært, da pigerne ikke er til at stole på, og Karl er heller ingen pålidelig arrangør netop; nei han er en gyselig rodefar! Kristen, lod det til, var meget mere fornøiet over udsigten til at komme til Kjøbenhavn end at ligge på landet...

Mandag, 15.juli:

...Mama reiste fredag morgen til Kristiania, for lørdag morgen at drage til Gausdal; jeg fik i forgårs brev fra hende fra Kristiania med indlagt brevkort fra papa fra Strømstad, hvor de måtte tage ind for at få ny klyverbom, som var brukket nede under Hvaløerne. I dag morges fik jeg brevkort fra Marstrand, og iformiddag telegram fra Gøteborg om, at de i formiddag satte kursen sydover. Alt vel om bord hos dem...

Torsdag 18.juli:

...I dag kom der telegram fra Helsingør fra de seilende; jeg tænker de er fornøiet; jeg sendte brev til papa i dag...

Lørdag, 20.juli:

...Siden telegrammet fra Helsingør har jeg intet hørt fra bådfolkene; men de er vel godt og vel i Kjøbenhavn nu...

Residence:
Eiendommens bruksnummer var 455. Eiere etter J.C.Juel var blant annet grosserer Niels Hiorth, fra 1891 til sin død, deretter Niels Hiorth jr. fram til 1919.
I hjemmet deres fra 1892 har de utsikt til Gamlebyen og Glåmma, hvor Niels seilte sin Petrel, som så ofte før, ned til yndlingssommer-oppholdsstedet Strømstad i Sverige. Her bodde de også under folketellingen i 1900. Huset ble beskrevet som almindeligt Vaaningshus i en etasje, for udelukkende til Beboelse. På dette tidspunktet var det 4 hjemmehørende her:

Niels og Therese Hiorth med tjenestepikene Anna Hansdatter og Klara Olsdatter, begge fra distriktet. På besøk under tellingen var også frøken Tordis Bassøe og barnebarnet Therese Brinchmann.

Sistnevnte minnes i et brev i februar 1968 sin barndoms jul:

..juletre i røke-verelset hos bedstemama og bedstepapa i Fredriksstad, videre julaftener i Larsen-gaarden, i Haug-gaarden, og senere i vort hus i Hønefoss.

Ved Therese Hiorths død i 1906 er adressen Fergestedveien 6.

Died:
Vor kjære Far,
Grosserer
Niels S. Hiorth,
døde stille inat.
Fredriksstad 10. December 1911.
Børnene.
Begravelsen foregaar fra Glemminge Kirke Lørdag 16. Kl.1.

Slik lød dødsannonsen som barna satte inn i Fredrikstad Tilskuer.

Den 11.desember står også bilde og nekrolog i samme avis:

Grosserer Niels S Hiorth som døde Nat til igaar, var født paa Solbrække i Onsø 15de April 1825. 13 1/2 Aar gammel kom han i Butik til Drammen, hvor han arbeidet, til han i 1844 kom hit til Byen i kignende Stilling. I 1817 ansattes han i Peter Gelertsens Trælastforretning hersteds - den første Trælastforretning i nogen større Maalestok her paa Stedet.
Da Grosserer Gelertsen i 1865 døde, overtok Hiorth under Firma Peter Gelertsen & Co. Forretningen som han drev til 1877. Fra den Tid har han været knyttet til Firmaet J.N.Jacobsen & Co. som Hovedbokholder.
Grosserer Hiorth var en arbeidsom og dygtig Mand, ordentlig punktlig og nøiaktig i al sin Færd. Stille og lunt vandret Hiorth sin lange Livsvei. Velvillig og hjælpsom var han. Naar der opfordredes til Hjælp for en eller anden Ulykkelig, saa var Hiorth den første til at komme med sin Gave.
Han Død vil bli mottat med Vemod av alle, der som i Berøring med ham.

En vennesel og fredselskende mann er ikke mere, en hedersmann av den gode, gamle skole.

Buried:
Familiegravstedet var på Glemmen kirkegård.

Samme dag som begravelsen fant sted kunne man lese i Fredrikstad Tilskuer:

Grosserer Hiorth begravedes idag Kl.1 fra Glemminge Kirke. Under et Væld av Blomster var Kisten placeret i Koret. Efterat 2.Vers av Sions Vægter hæver Røsten, var avsunget holdt Sogneprest Gjerløw Liktalen, idet han gik ut fra, Vel du gode og tro Tjener. Du var tro over litet. Jeg vil sætte dig over meget.
Sognepresten tegnet et smukt Billede av den Avdøde, med den lange Arbeidsdag, med det store Hjertelag og den aapne Haand. Fabrikbestyrer Thome la en Krans paa Baaren fra Græsviks Bruks Funktionærer. Marschalker var Konsul, Bankkasserer Falch og Grosserer Andreas Jakobsen.
Sjømandsforeningen fremmøtte med florombunden Faue.

Niels married Therese Marie Cudrio, "Hiorth" on 08 Aug 1865 in Glemmen kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge. Therese (daughter of Carl August Cudrio, "Coudrio" and Oline Olsdatter Johnsen, "Cudrio") was born on 06 May 1846 in Fredrikstad, Østfold, Norge; was christened on 19 Aug 1846 in Fredrikstad, Østfold, Norge; died on 19 May 1906 in Vor Frue hospital, Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 23 May 1906 in Glemmen kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Aakebergveien 26, Almindeligt Vaaningshus.

Notes:

Residence:
Husstandsmedlemmer i 1900:

Enke Caroline Walloe, f.1829 i Onsøe sogn, hm. Understøttes af sine børn.

Barn:
Caroline Walloe, f.1858 i Slagens sogn, ug. Understøttes af sine sødskende.
Hermana Walloe, f.1861 i Slagens sogn, ug. Folkeskolelærerinde.

Søster:
Mathilde Hiorth, f.1821 i Onsøe sogn, ug. Understøttes af sin familie.

Dessuten Huusgjerning ugifte Ida Carlson, f.1877 i Værmlans Sverige, tj.

Beliggenhet Forhus. Etasje 2den. Husleie 420.00 Kr. pr. aar.

Died:
Døde hjemme i Aakerbergveien 26 av gallestensbetennelse.

Ottomine married Anders Valeur Walløe before 1854 in Fredrikstad, Østfold, Norge. Anders was born in Jul 1830 in Sem, Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 26 Mar 1893. [Group Sheet] [Family Chart]