Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Ole Nicolaus Reitan

Male 1870 - 1931  (61 years)


Personal Information    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Ole Nicolaus Reitan 
    Nickname "Ole" 
    Birth 18 May 1870  Tønsberg, Vestfold, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Christening 26 Jun 1870  Tønsberg, Vestfold, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Gender Male 
    Event-Misc 2 Apr 1888  Haugesund, Rogaland, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Gudfar for sin niese Aslaug Blomberg. 
    Occupation Bef 1898  [3
    Var yrkesfotograf i noen år før han gikk over i forretningslivet. 
    Residence 1898  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [4
    Agent. 
    Residence 11 Apr 1898  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [4
    Majorstuveien 4. 
    Occupation Bef 1899  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [5, 6
    Disponent, handelsreisende (Christiania skofabrikk og Drammens skofabrikk) og ingeniør. 
    • Fra adressebøkene i Kristiania:

      1903, reisende Chr.a. Skofab.
      1905, 1906 reisende Drammens Skofabr.

      I et brev datert 27.mars 1899 skriver Ole Reitan til Axel Holmstrøm i Helsingfors:

      ...har jeg modtaget Deres meget venlige skrivelse og har jeg i anledning heraf sendt Dem melprøve no 1, som jeg haaber De har modtaget... tillader jeg mig sende Dem prøve af Professor Waages fiskemel i haab over, at De kan gjøre nogen forretning i den vare. Som De ser af medfølgende brugsanvisninger kan se er det ren fisk, der kun er brøvet vandet og med tilsetning af dette faar man igjen fisken lige frisk. Det er saaledes en concentreret - næring - der bruges ombord i skibe, paa expeditioner, hvor det gjælder om at have meg en næring forenet med liden vægt. I de indrelandsdele, hvor fisk er vanskelig at faa fat paa vil det ogsaa være af stor nytte.
      Hvis jeg kommer østover til sommeren kommer jeg antagelig at sælge det i Rusland. Tror De forresten at forholdene i Finland bliver saa .....at det gaar an med fordel at reise der...

      Prisene paa fiskemelet er:

      I løsvægt i Tønde à ca 80 kilo netto netto netto Kr 2.50 pr kilo netto incl. fad.
      Prisen i Boxer à 1/2 kilo Kr. 175,00 pr 100 Boxer
      Prisen i Boxer à 125 gr Kr. 65,00 pr 100 Boxer.
      Prisen i Boxer er -20% rabat f.o.b. Christiania...

      Ole Reitan nevner at han - blev saa grundig snydt i min forretning... medens jeg var i Finland saa jeg arbeider noksaa tungt for tiden.

      Han skriver også om en konkurs, Stevenson & Corvie Leith and Bones, hvor han tapte hele provisjonen for 1898, men han synes det er synd å klage så lenge han er frisk. Denne saken kom opp i - Christiania Byret - skriver han til Scott i Edinbourgh 5.august.

      I senere brev går det fram at Ole er ingeniør, og driver med salg av gruver, bl.a. salg av gruvene ved Langø ved Kragerø til ingeniør Bergmann i mai 1899.

      I brev til Erik i Ekersund datert 20.juni samme år forteller han videre:

      ...Jeg har ventet paa resultatene af boringen, men for tiden er det ikke godt at gjøre forretning herinde, da folk er opskræmte af de siste dages begivenheter. Jeg har dog solgt en grube... siden jeg kom hjem og ligger i medforhandlinger om salget af nok en - faar nu se hvordan det gaar... Hjærtligste hilsener fra Din Ole.

      Han hadde kontakter i Tyskland, Finland, Russland, Sverige, Sveits, Skottland, England og Frankrike vises det av korrespondansene hans.

      Ole hadde også - endel vandfald med styrke fra 500-12.000 hestekræfter og beliggende i det sydlige Norges skovrige egne - som han skriver 21.juli 1899.

      I september 1899 tilbyr Ole Reitan flere ting for en forretningsforbindelse i Zurich:

      Fyrstikker:
      Jeg har sat mig i forbindelse med eieren af patentet og kan De anse som afgjort ifølge hans utrykkelige løfte, at De kan dette paa haandenfor Kr. 10.000... Det er compositionen som er patentert, ikke fremstillingsmethoden, hvilket jo vil bevirke, at det er lettere at hemmeligholde.

      Fiskemel.

      Selskinn (Sælskind, raa saltede).

      Oljer, til brug i garverier, grubelamper, smørelse af maskiner samt sæbefabrikationen. Prisen er Kr. 0.33 pr Kilo netto f.o.b. Kjøbmandskjør cash againstbill of lading.

      Hvaloljer.

      etc etc.

      I samme brev ber Ole om agentur på vin:

      Hvordan gaar det saa med vinen? Tror De at kunne skaffe mig agentur eller helst commisionslager af denne vare? Jeg skulde være taknemmelig for at modtage en prøve. Jeg bereiser aarlig hele Norge og eventuelt ogsaa Sverige, saa jeg vil kunne love en glimrende omsætning, saafremt kvalitet og pris viser sig at være i forhold til anden vare, som bringes i markedet.

      I mars 1900 skriver han også en adresse under sin underskrift:

      Sofies gate 15 IIII, i Christiania.

      Denne brukte også hans kone Livy i brev på samme tid.

      Samme måned bekrefter han i brev at han ved salg av fosser og gruber skal ha 5% av salgssummen i provisjon.

      Senere nevnes også at han tilbyr skotøy, som agent for 2 norske fabrikker.

      I desember 1901 holder de tydeligvis til i Rosenborggata 12 II, som han skriver under sin signatur.

      I januar 1902 er adressen Helgesens gate 12, og Rosenborggata 12 II.

      I april 1902 bekrefter Ole i et brev at han bor i Rosenborggata.

      I brev til English Rubber Manufactories c/o The British Consulate General, Kristiania skriver Ole:

      I have for several years been travelling over almost the whole Norway and Sweden. I am well introduced with the wholesaledealers and the greater retailers, so that I hope I should be able to sell a good deal of your goods, if these as well as the prices and conditions can compete with those of other manufacturies.
      At present I am the sole agent for the Kristiania Skofabrik Ltd, Helgesens gade 12 in this city and the Fjeldsaa Filtfabrik Ltd. Flekkefjord (som han har korrespondert med lenge), to which manufacturies I beg to refer.
      A leading American Rubber Manufactury has just offered their agency to me, but if you could make me quite as profitable an offer I should prefer an English agency to an American one, on account of the shorter distance.

      Svar fikk han, for i mai 1902 skriver han til Chas Macintosh & Co i Manchester.

      I brev av 6.november 1916 beskriver Ole seg som - reisende ved A/S De forenede Skofabrikker i Drammen - hvor han lønnes - med fast gage og provision af mit salg.

      Ole skriver videre:

      Mit reisedistrikt var i 1914 - kysten søndenfor Thjem, fabrikken var indtil januar 1914 representeret i Nordland ved et grossererfirma i Thjem.
      I Paa forsommeren 1915 overtog jeg ogsaa reiserne i Nordland og fik fra 1/7 1915 et gagetillæg Kr. 500. p.a. Med den utvidede reiserute forøgedes mit salg og derved ogsaa min provision.
    Residence 1899  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [7, 8
    Sofies gade 15, 4 etasje. 
    • Ved sønnen Egils dåp 22.oktober 1899 er adressen Sofiegd. 15.

      Folketallet i Kristiania skulle registreres omkring 31.desember 1899. I Sofies Gade 15 er det 4 etasjer med 11 leiligheter, hvorav 9 av dem har 3 værelser, pigekammer og kjøkken, 1 har 1 værelse og kjøkken, og 1 har 1 værelse med bukk og kjøkken.

      Familien Reitan bor i 4.etasje i dette leilighetskomplekset på denne tiden. De er:

      Agent Ole Reitan og hustru Livy Reitan, samt barna Eva og Egil.

      De har også en tjenestepike, Anette Martinsen, f.1871 i Svelvig, og en tjenestegutt, Thorvald Sørum, f.1884 i Kristiania. [7, 8]
    Residence Bef 13 Sep 1902  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [6, 9, 10
    Rosenborggade 12, 2.etasje. 
    • Familien Reitan har adress Rosenborg Gade 12 ved sønnen Haakons fødsel 13.september 1902.

      I den kommunale folketellingen som ble holdt i Kristiania omkring 31.desember 1902, finner vi familien Reitan i 2.etasje i Rosenborggaden 12.
      Ut fra beboelsesstatistikken består denne adressen av 9 leiligheter, 7 av dem har 4 værelser og kjøkken, mens 2 har 5 værelser og kjøkken. Det bor 57 personer her.

      Familien Reitan består av handelsreisende Ole Reitan, hustru Livy Reitan og barna Eva, Egil og Haakon. Dessuten bor ugifte gartner Andrea Fleischer (f.1868) her, og de har også en en tjenestepike, Juliane Bergersen (f.1884). [6, 9, 10]
    Residence 03 Apr 1903  Drammen, Buskerud, Viken, Norge Find all individuals with events at this location 
    Øvre Storgade 53, deretter nummer 16. 
    • Livy nevner i sitt brev datert 31.oktober 1904 at de først bodde i Øvre Storgade 53, deretter flyttet de til nummer 16.
    Anecdote 14 May 1903  Drammen, Buskerud, Viken, Norge Find all individuals with events at this location 
    Stjålet pipe. 
    • Den 11.juni 1904 skrev disponent Ole Reitan til Styrelsen for Den norske Statskassa:

      Den 14.mai 1903 blev af mig... Skulars(?) - pibe i cupeen mellem Tønsberg og Drammen. 14 dage senere erfarede jeg at den var fundet og indbragt til stationsmesteren i Drammen,... hvem jeg paa henvendelse vilde faa den utleveret.
      Stationsmesteren fandt at piben var bogført som modtaget hittegods, men kunde i øieblikket trods eftersøgen ikke finde den, hvorfor han bad mig komme igjen om nogle dage.
      Da jeg atter indfandt mig fortalte han, at piben var forsvundet - antagelig stjaalet af en, der var godt kjendt paa kontoret sagde han.
      Sagen blev av jernbanen overgivet politiet, uten at dette kunde finde hverken piben eller tyven.
      Efter gjentagende at have henvendt mig saavel skriftlig som mundtlig til den herværende stationsmester og driftsbestyrer fik jeg vedlagte skrivelse fra driftsbestyreren...
      Jeg forlangte som erstatning af jernbanen Kr. 18,- for den bortkomne pibe, men... afslag.
      ...haaber jeg at denne ærede styrelse ikke undlader at undersøge sagen og forholdene ved Drammens station af den grund.
      Driftsbestyrelsen grunder sit afslag paa at piben var efterglemt, og at banen intet ansvar har for saadane sage, men efterat piben var indbragt af konduktøren, leveret til stationsmesterens varetægt og indført i dennes bøger, kan den ikke længer ansees som - efterglemt - men som fundet gods, hvilket finderen enten har at overlevere politiet eller være ansvarlig for lige overfor eieren...

      Kravet til styrelsen var å få erstatningen utbetalt. Undertegnet med:

      Ærbødigst O.Reitan. De forenede Skofabriker Drammen.
    Residence Bef 18 Oct 1904  Drammen, Buskerud, Viken, Norge Find all individuals with events at this location  [11
    Øvre Storgate 74. 
    Residence 18 Oct 1904  Professor Dahls gate 17, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [11, 12, 13
    • Fra s.206 i Copi Bog funnet på Havna i Skåbu:

      Kristiania 31-10-04.

      Til Drammens Politikammer.

      Undertegnede tillader sig herved at anmode om... at faa tilsendt Fraflytningsattest for min Mand, mig og vore Børn og vor tjenestepige. Familien flyttede fra Kristiania til Drammen 3de April 1903.. Øvre Storgade, Bragernæs), flyttede fra Drammen tilbage til Kristiania 18de Oktober 1904. Sidste bopæl i Drammen var... No.16 II, Øvre Storgade, nuværende Bopæl i Kristiania: Professor Dahls Gade 17 I.
      Familiens Medlemmer er følgende:
      Ole Reitan, Handelsreisende, født 18de Mai 1870 i Tønsberg.
      Livy Reitan, Hustru, f. 3de Marts 1867 i Kristiania
      Børnene:
      Eva Reitan, f. 18de Dec.r 1897 i Kristiania.
      Egil Reitan, f. 13de August 1899 i Kristiania.
      Haakon Reitan, f. 13de September 1902 i Kristiania.
      Agnes Reitan, f. 18de December 1903 i Drammen.
      Tjenestepige: Hanna Gulbrandsen, f. 28de Mai 1881 i Sandviken.
      Vedlagt følger Frimerke for Postforsendelsen af Attesten.
      Ærbødigst Livy Reitan
      Kristiania, Prof.Dahls Gd 17 I.

      En kommunal folketelling fant sted i Kristiania omkring 31.desember 1905. I Professor Dahls Gade 17 bor det 32 personer fordelt på 6 leiligheter over 3 etasjer. De 4 familieleilighetene har 4 værelser og kjøkken, og betaler en årlig leie på 600 kroner. Det er også 2 kvistleiligheter med 1/2 kjøkken, som betaler 72 kroner i årlig husleie.

      I 2.etasje bor blant annet forfatter Vilhelm Andreas Wexels Krag med sin familie.

      Familien Reitan bor i 1.etasje og teller nå 6 personer:

      Handelsreisende Ole Reitan, hustru Livy Reitan og barna Eva, Egil, Haakon og Agnes. Det opplyses om at alle barna er født i Kristiania, bortsett fra Agnes, som er født i Drammen. De har bodd her siden oktober 1904.

      I samme etasje bor også ugift husbestyrerinde Ingeborg Flak, f.1873 i Egersund. Hun flyttet hit 26.oktober 1905.
      Her bor også tjenestepike Olga Marthinsen, f.1880 i Kristiania.

      Omkring 1.februar 1907 ble det holdt en ny kommunal folketelling i hovedstaden. Også under denne folketellingen bor det 32 personer i denne bygården, som eies av Ole Reitan.

      Familien Reitan på 6 personer bor fortsatt i 1.etasje, og det opplyses at de flyttet hit den 18.oktober 1904, og at deres tidligere adresse var Øvre Storgate 74 i Drammen.

      Det er også registrert 2 tjenestepiker hos dem, Olga Berthine Moe (f.1884 i Kristiania) og Ingeborg Gurine Thorkildsen (f.1867 i Stavanger). Begge 2 flyttet til Professor Dahlsgate 17 i 1906.

      Familien til forfatter Krag bor fortsatt på samme sted.

      Olivia bodde sine siste leveår i Professor Dahlsgate 17, sammen med sønnen Haakon og hans familie. [11, 12, 13]
    Residence 1913  Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge Find all individuals with events at this location 
    • I brev fra Ole Reitan, datert 9.november 1912, til Johs Risdal i Skåbu, nevnes det at Ole er blitt tilbudt å kjøpe Solbakken for kr.300,- (brev fra Johs den 2.).
      Ole selv har da tilbudt Johs Risdal kr.200,- for Solbakken.
      I og med at spriket mellom bud og krav var så stort skriver Ole at han derfor hadde fraskrevet seg Solbakken, og begynt å se seg om etter andre setre for seg.

      I nevnte brev gir Ole så et nytt bud allikevel, stort kr.250,-, inklusive - den sprukne peis. Ole hadde besett eiendommen den sommeren, og i tilbudet oppgir han krav om at ingenting må røres av skog etc, samt at veirettighet fra bygdevei inngår. Jakt- og fiskemuligheter tiltalte han. Det var faktisk et krav; jakt- og fiskerettigheter, samt rettigheter til ved.

      Tilbudet blir akseptert, og Ole Reitan starter planleggingen av byggingen av nytt hovedhus/hytte.

      Anbud på byggingen ble hentet inn fra lokale byggere.Dette skulle komme på omtrent kr.3.000,-.

      Byggingen startet i april 1913.

      Den 27.mars 1916 skriver Ole Reitan at Solbakken var overdratt til Ole og Livy Reitans barn; Eva, Egil, Haakon og Agnes, for et par år tilbake.
    Event-Misc 29 Jan 1927  Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [14
    Forlover for sin datter Agnes når hun ble viet til Reinhold Ziegler. 
    Death 2 Oct 1931  Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [15
    • Fra dødsannonsen i Aftenposten 6.oktober 1931:

      Disponent Ole Reitan min kjære, kjære mann og vår gode far døde inatt.
      Oslo, 2.oktober 1931.

      Livy Reitan.
      Eva, Agnes, Egil og Haakon.

      Begravelsen foregår fra kapellet på Vestre gravlund onsdag 7. ds. kl. 2 3/4.

      Kisten føres fra hjemmet kl. 1.30, og de som ønsker å følge, er velkomne. [15]
    Burial 7 Oct 1931  Vestre gravlund, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [15
    • Den 9.oktober har familien satt inn en annonse i Arbeiderbladet:

      Hjertelig takk for all kjærlig deltagelse ved Ole Reitans sykdom og død.

      Livy Reitan, Eva, Agnes, Egil og Haakon. [16]
    Person ID I436  My Genealogy
    Last Modified 3 Jul 2018 

    Father Johannes Reitan,   b. 18 Mar 1839, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this locationd. 25 Jun 1911, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location (Age 72 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Hanna Marie Hytten, "Reitan",   b. 31 Jul 1847, Tønsberg, Vestfold, Norge Find all individuals with events at this locationd. 22 Dec 1932, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location (Age 85 years) 
    Relationship Birth 
    Marriage 03 Jun 1866  Tønsberg, Vestfold, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Family ID F263  Group Sheet  |  Family Chart

    Family Olivia Jensine Hoff, "Reitan",   b. 03 Mar 1867, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this locationd. 20 Jul 1958, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location (Age 91 years) 
    Marriage 28 Jan 1897  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [5
    • Viet borgelig
    Anecdote 1903  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Medlemmer i losjen Det norske teosofiske Samfund. 
    • Rudolf Steiner (født 27.februar 1861 i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som Goetheforsker og filosof. Ved begynnelsen av det 20.århundre grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme.

      Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorf-pedagogikken (Steinerskole-bevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet, som etisk bankvirksomhet og den kristne menigheten Kristensamfunnet.

      Rudolf Steiner besøkte Norge i alt 8 ganger fra 1908 til 1923.
      Det var den skandinaviske seksjonen i Teosofisk Samfunn som inviterte Rudolf Steiner til en nordisk foredragsreise våren 1908. Steiner holdt 20 foredrag, hvorav tre i Kristiania den 4. og 5.april, med et offentlig foredrag i Turnhallen om - Johannesevangeliet i teosofiens lys.
      Rudolf Steiner kom tilbake til Norge allerede 7.juli samme år og holdt en stor foredragsrekke over - Johannesevangeliet i tilknytning til teosofien - fra 7. til 21.juli på Nordstrand Middelskole ( senere Rudolf Steinerskolen på Nordstrand).
      Ved Steiners neste besøk, 8. til 21.mai 1909, foreleste han om de gammelnordiske myter og deres forhold til kristendommen. I skaren av mennesker som var reist med ham fra Mellom-Europa for å høre hans foredrag, var en tysk dikter med spesiell tilknytning til Norge, Christian Morgenstern.
      Temaet de nordiske myter ble tatt opp året etter da Rudolf Steiner besøkte Norge fra 7. til 20.juni 1910 og holdt 11 foredrag i Nobelinstituttet.
      Den 2. til 12.juni 1912 kom Steiner på nytt til Norge og holdt 10 medlemsforedrag i Nobelinstituttet over temaet - Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi.
      I 1913 besøkte han Norge fra 1. til 11.oktober – for første gang i Antroposofisk Selskaps regi – med en rekke på 5 medlemsforedrag i Nobelsalen, med tittelen - Det femte evangelium - og et offentlig foredrag i Brødrene Hals’ lokale med tittelen - Dødens port. Denne gangen besøkte Steiner også Bergen og holdt et offentlig foredrag over - Livets gåter - og - Okkulte undersøkelser over livet mellom død og ny fødsel. På togreisen over fjellet til Bergen oppdaget han den karakteristiske Vosseskiferen. Han falt straks for dens blågrønne fargespill, og etter en tid avgikk et stort lass skifer til de 2 kuplene på den første Goetheanumbygget.

      Etter 8 års fravær, blant annet som følge av 1.verdenskrig og byggingen av det første Goetheanum i Sveits, besøkte Steiner igjen Norge fra 23.november til 4.desember i 1921. Besøket hadde en halvoffentlig karakter og var anlagt for å gi en bred presentasjon av antroposofien og de impulser den hadde å bidra med på forskjellige områder, blant annet 2 foredragskvelder om temaet - Oppdragelses- og undervisningsmetoder på antroposofisk grunnlag - som senere dannet grunnlaget for Rudolf Steinerskolen i Oslo, grunnlagt 1926.
      Rudolf Steiner besøkte Norge for siste gang 14.-21.mai 1923, og i den forbindelse ble også Antroposofisk selskap i Norge grunnlagt 17.mai ved Steiners medvirkning.

      Rudolf Steiner la fundamentet til antroposofien gjennom sine filosofiske og erkjennelsesteoretiske arbeider fra 1880- og 1890-årene, hvorav Frihetens filosofi fra 1893 er den mest kjente.
      Fra århundreskiftet utarbeidet han en antroposofisk orientert åndsvitenskap i en rekke skrifter og et stort antall foredrag.
      Steiner brukte begrepene antroposofi og åndsvitenskap synonymt om det å utforske og skildre en oversanselig verden.
      En verden av krefter og vesener som ligger til grunn for og konstituerer sanseverdenens og menneskelivets fenomener.
      Antroposofien er likevel ikke en tro, men ifølge Steiner - en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet - en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener - som krever individuell tilnærming og systematisk begrepsdannelse.
      Antroposofiens mål kan sies å være en forening av vitenskap, kunst og religion i et helhetlig metodisk grep.
      Steiner hevdet derfor at antroposofien også kunne ytre seg direkte gjennom et kunstverk eller sosiale initiativer.
      I årene 1902–10 utarbeidet Steiner grunnbegrepene i åndsvitenskapen gjennom bøker som Teosofi (1904) og Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener? (1904).
      Boken Vitenskapen om det skjulte (1910) gir den mest omfattende og helhetlige fremstillingen av antroposofiens menneske- og verdensbilde.
      I denne fasen var Steiner tilknyttet Teosofisk Samfunn, men da selskapets ledelse etter hvert satte uakseptable betingelser for hans virksomhet, kom det til et brudd (1912). Fra da av benyttet Steiner konsekvent betegnelsen antroposofi om sin åndsvitenskapelige forskning.

      Ole og Livy Reitan var medlemmer av Teosofisk Samfunn siden 1890-årene, og hørte til de første som sluttet seg til Rudolf Steiner. M.D. (Misraim-Dienst) møtene foregikk alltid i Professor Dahls gate 17 tilhørende Ole og Livy før de fikk en egen losje - Vidarlosjen.
      Ved enkelte av møtene kunne det være over 70 mennesker tilstede.

      Foruten deres eget hjem, rommet Professor Dahlsgate 17 flere større og mindre leiligheter, fortrinnsvis bebodd av antroposofer. Vilkår nummer 2 skal ha vært at vedkommende leieboer spilte et instrument. Her vanket mennesker med samme interesser som vertskapet, og her ble viktige møter avholdt, deriblant sammenkomsten hvor man besluttet å stifte Vidarlosjen.

      Det går fram av brev datert i november 1903, at Ole og Livy Reitan var medlemmer i losjen Det norske teosofiske Samfund.

      I brevene gir de støtte til at Samfundet oppretter en nærmere forbindelse / samarbeide med Det norske teosofiske Forbund.

      Allerede i 1907 ble de første nordmenn tatt opp i første avdeling av den esoteriske skole. I 1908 ble Ole Reitan tatt opp, mens Livy ble tatt opp i 1909.

      Det var Ole og Livy Reitan som huset Rudolf Steiner under hans opphold sommeren 1908 og våren 1909, og en rekke bilder av Rudolf Steiner ble tatt av hobbyfotograf Ole Reitan.

      Sammen med Richard Eriksen, Marta Steinsvik og Helga Geelmuyden ble Ole Reitan valgt ut til - vokter (Aufseher) - for den kultiske avdelingen, og hos han ble også røkelseskar og andre effekter for seremoniene oppbevart.

      Den 23.januar 1910 skriver melder de seg ut av Samfundet for å kunne indtræde i logen Kristianialogen.

      Den 21.mars 1913 ble Vidarlosjen oppløst, og den 8.april ble Vidargruppen grunnlagt under navnet Den antroposofiske arbeidsgruppe Vidar med circa 60 medlemmer, herunder er Ole Reitan nevnt som sekretær i det første styret.

      Den 17.juni 1920 gikk det ut en - indbydelse til dannelse av et aktieselskap med formål gjennom industri- og handelsvirksomhet å fremme økonomiske og åndelige verdier. Navnet Verdande ble brukt på selskapet, men endres snart til Futurum, som fikk sete i Kristiania. Innbydelsen var underskrevet bl.a. av agent Ole Reitan.

      I antroposofien beskrives - liv, sjel og ånd - som 3 selvstendige oversanselige eksistensnivåer som gjennomtrenger den fysisk-materielle verden.
      Ved å utvikle sitt sjelelige potensiale kan mennesket oppnå erkjennelse av disse nivåene. Steiner betraktet en slik erkjennelse som en for vår tid eksistensielt nødvendig utvidelse av naturvitenskapens reduksjonistiske verdensbilde.
      Steiner hevdet at menneskets innerste vesen er en uforgjengelig kjerne (jeget eller individualiteten) som utvikler seg gjennom mange liv på jorden. Gjennom en ny forståelse av de gamle begrepene karma (skjebne) og reinkarnasjon (gjentatte jordliv) knyttet han dem til ideer om en individuell og kulturell evolusjonsprosess som har en forløper hos den tyske humanisten G. E. Lessing.
      Steiner hevdet at reinkarnasjonstanken ligger latent i fortsettelsen av en konsekvent tenkt evolusjonslære, idet hver enkelt menneskeindividualitet må betraktes som en egen «art» som utvikler seg gjennom jordlivene.

      Antroposofi, filosofisk bevegelse grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller åndsvitenskap som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin.

      Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden, og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på Jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma, og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra Jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv.

      En forutsetning for antroposofien er teosofien som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902 - 1912. En konfllikt med ledelsen i Teosofisk selskap førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk selskap i 1913.

      Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Goethes naturfilosofi og utviklingslæren.

      I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter.

      Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Og det finnes eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme, har hans åndsvitenskap hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer. [3, 17, 18]
    Anecdote Aft 1913  Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge Find all individuals with events at this location 
    Diverse slektsbilder fra Havna fra tidlige år. 
    Brinchmann Erika Reitan på Havna.jpg
    Brinchmann Erika Reitan på Havna.jpg
    Fra Havna, Skåbu, etter 1925:

    Erika Reitan.
    Children 
     1. Eva Reitan,   b. 18 Dec 1897, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this locationd. 18 Dec 1984, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location (Age 87 years)  [Birth]
    +2. Egil Reitan,   b. 13 Aug 1899, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this locationd. 19 Aug 1982, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location (Age 83 years)  [Birth]
    +3. Haakon Hoff Reitan,   b. 13 Sep 1902, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this locationd. 02 Sep 1973, Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge Find all individuals with events at this location (Age 70 years)  [Birth]
    +4. Agnes Reitan, "Ziegler",   b. 18 Dec 1903, Drammen, Buskerud, Viken, Norge Find all individuals with events at this locationd. 20 Jan 1970, Blommenholm, Bærum, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location (Age 66 years)  [Birth]
    Family ID F20  Group Sheet  |  Family Chart
    Last Modified 3 Jul 2018 

  • Sources 
    1. [S997] Kirkebok Tønsberg, Vestfold (Reliability: 3).

    2. [S1345] Kirkebok Haugesund, Rogaland (Reliability: 3).

    3. [S292] Rudolf Steiner og Niels Magnus Bugge, Rudolf Steiner: Min livsvei (Mein lebensgang), (Antropos 1999 (1.utgave 1925)) (Reliability: 2).

    4. [S1099] Kirkebok Uranienborg, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).

    5. [S907] S.H.Finne-Grønn, Forlag: Det Mallingske Bogtrykkeri, Bok: Legatslegten Broch, (Oslo, 1927) (Reliability: 1).

    6. [S350] Adressebok for Kristiania, (Kristiania), 1903 (Reliability: 2).

    7. [S85] Norge: 1899 Kommunetelling (Reliability: 2).

    8. [s84] Kirkebok Gamle Aker, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).

    9. [S219] Norge: 1902 Kommunetelling (Reliability: 2).

    10. [S110] Kirkebok Fagerborg, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).

    11. [S217] Norge: 1907 Kommunal folketelling (Reliability: 2).

    12. [S350] Adressebok for Kristiania, (Kristiania), 1905, 1906 (Reliability: 2).

    13. [S221] Norge: 1905 Kommunal folketelling (Reliability: 2).

    14. [S1109] Kirkebok Garnisonmenigheten, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).

    15. [S115] Dødsannonse i media, Aftenposten (Reliability: 2).

    16. [S261] Arbeiderbladet, Oslo, Norge (Reliability: 2).

    17. [S753] Store norske leksikon, http://www.snl.no (Reliability: 2).

    18. [S754] Wikipedia (Reliability: 1).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.