Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Sjurd (Sigurd) Matsen på Tjalge

Male - Aft 1532


Personal Information    |    All    |    PDF

  • Name Sjurd (Sigurd) Matsen på Tjalge 
    Gender Male 
    Occupation 1532 
    Væpner i 1532. Lagrettemann i 1534. 
    • Sjurd Matsson (Ormeruter) på Tjalge, i Ryfylke, av våpen i 1532. Lagrettemann i 1534.
      På Tjalge = Sør-Tjalge i Tjalge sogn, Sæbø skipsrede (= Gard på Tjalge).

      Sigurd Matssønn til Talgø. I den før nævnte protokol (Thott 1279 fol.) findes ogsaa indtat avskrift av en herredagsdom, dat. 1557 onsdag efter Olai, som angaar arven efter ham og hans første hustru.

      Dommen er nevnt i en nedenfor anført yngre herredagsdom uten at man hittil har hatt nærmere kjendskap til den. Dommens indhold er:

      Peder Huitfeldt, N. R. kansler, Chr. Walckendorf, høvidsmand paa Bergenhus, Trond Benkestok til Melø, 7 lagmænd samt borgermester og raad i Bergen kundgjør at 1557 onsdag efter Olai kom for retten ærlig og velbyrdig mand Niels Jenssøn som fuldmægtig for Fartegn Matssøn og tiltalte Sæbjørn og Tore Toressønner og berettet at Fartegns bror Sigurd Matssøn hadde en hustru ved navn Cecilia, med hvem han hadde barn. Ved hendes død hadde Sigurd skiftet sit gods med barnene, men senere døde disse, og faren arvet dem da efter loven.

      Da saa Sigurd døde tok hustru Cecilias arvinger til sig det faste gods, hvilket Niels Jenssøn mente var urett mot Sigurds arvinger. Dertil svarte Sæbjørn og Tore at Sigurd ikke hadde eiet saa meget fast gods som hustru Cecilia.

      Der dømtes da, at det gods, som Sigurd og hans hustru hadde eiet, skulde deles i like parter, den ene til Sigurds arvinger og den anden til barnene efter hustru Cecilia. Det jordegods, som Sigurd hadde arvet efter sine barn, burde tilfalde Sæbjørn og Tore, og det gods, Sigurd hadde fått i medgift med hustru Cecilia, skulde ogsaa disse ha ret til at indløse. Sigurds gods skulde tilfalde hans arvinger som foran nevnt.

      Sigurd har altså vært gift med en Cecilia, som først hadde værte gift med en forøvrig ukjendt Tore, med hvem hu hadde de 2 nævnte sønner Sæbjørn og Tore. Da Sigurd efter 1519 paa sin hustrus vegne arvet Talgø efter en Morten Jonssøn, turde denne være Cecilia's far.

      Hustru Cecilia og hendes barn med Sigurd maa være død i begyndelsen af 1520-aarene, og da saa senere Sigurd døde, tok hustru Cecilias barn av første gifte til sig det faste gods. Sigurds arvinger anla da sak, som endte med den foran nævnte dom.

      Av en senere herredagsdom, dat. Bergen 28 august 1578 (N. H. D. I 186) fremgaar at Sæbjørn, som da bodde paa Talgø, og Tore paa Rendø ikke hadde betalt Sigurds arvinger, hvad de var skyldig efter dommen av 1557. Brødrene som heller ikke hadde efterkommet stevningen, blev nu dømt til at betale.

      Det synes videre at fremgaa av de to dommer, at Sigurds eneste arving var hans bror Fartegn, de øvrige brødre eller deres efterslekt turde saaledes være død før?

      Det er eiendommelig at saksøkerne i 1578 er Axel Axelssøn i Bergen paa sin hustrus vegne (hun het Barbara Olufsdatter) og Johannes Lauritssøn i Valen paa sin mors (Magdalena Christophersdatter Rustung) og medarvingers vegne.
      Om disse optrær som arvinger efter Sigurd eller som kreditorer er uklart. Acels hustru synes i hvert fald paa en eller anden maate at være knyttet til ætten.

      Etter sin hustru Cecilias død blev Sigurd gift med Inga Torseinsdatter. Hun var datter av Torstein Askjellssøn paa Bjørke paa Voss - den bekjendte - Rike-Torstein - og bragte sin mand farens svære jordegods.

      Sigurd og Inga nævnes i et brev av 1534 med 2 sønner, Børge og Amund Sigurdsønner.
      Disse må imidlertid være døde før forældrene som heller ikke har efterladt sig andre barn. Dette fremgaar av de mange arvestridigheter om Rike-Torsteins gods, som førtes helt ned i det 17de aarhundrede. Det heter nemlig her at arven efter Torstein blev staaende hos hustru Inga.

      Hustru Inga overlevde sin mand længe. Se forøvrig om hende og hendes slegt O. Olafsen: Rike-Torstein paa Voss i Tidsskr. for Hardanger 1925.

      Kilde:
      Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20 - 22.
    Death Aft 1532 
    Person ID I4294  My Genealogy
    Last Modified 27 Aug 2016 

    Father Mats Samsonsen 
    Relationship Birth 
    Mother Anna Fartegnsdatter,   b. 1435, Valdres, Oppland, Innlandet, Norge Find all individuals with events at this location 
    Relationship Birth 
    Marriage
    • Anna Fartegnsdatters ektemann, Mats (Amundson?) er ellers ukjent, men da hans sønner er væpnere, synes det sikkert at han må ha tilhørt lavadelen i likhet med sin hustru.

      Nedenfor følger en redegjørelse for Mats og hans etterkommere, først - standardteorien - utviklet av Sollied og Steinnes, og deretter de kritiske synspunkter som seinere er videreutviklet gjennom bl.a. det såkalte - Adelsprosjektet - som ble ledet av Tore H. Vigerust.

      I sin klassiske artikkel om Matssønnene drøftet Asgaut Steinnes spørsmålet om hvem Mats egentlig var. Steinnes tok utgangspunkt i de segl og bumerker som Matssønnene førte. Det dreier seg dels om det merket Fartegn Matsson førte i seglet sitt og om det - rute- og ormevåpen - som Tord Matsson, Nils Jensson og Jens Nilsson på Semeleng og som Samson Fartegnson på Store Linga og sønnen hans Fartegn Samsonson førte. Steinnes konstaterte at begge disse merker i 2. halvdel av 1400-tallet ble brukt av en og samme person, nemlig av lagmann Erik Amundson (Djakn) i Trondheim. Etter dette burde det være et nært slektskap mellom Erik Amundson på den ene siden og Matssønnene og slektningene deres i Valdres på den andre, iflg. Steinnes. Er det sannsynlig at Erik Amundson kan ha hatt en bror som het Anders? Et av hovedpoengene er at Erik og Anders i 1489 deltok i et møte sammen med riksrådet, lagmennene og noen andre og satte segl under brevet om at riksrådet hadde valgt hertug Christiern til å bli norsk konge når kong Hans døde.

      Enda viktigere, i følge Steinnes, var det at Erik og Anders var sammen om et brev datert 24.mai 1486. Brevet var egentlig ein vidisse av eit islandsk brev. Anders hadde sterk tilknytning til Island (hans andre kone var islandsk), men det interessante er at Erik (som ellers bodde i Trondheim), var i Bergen akkurat på dette tidspunktet, noe som bygger opp under teorien om at Erik og Anders var brødre, og at Anders må ha vært far til Jens Andersson.

      At Anders er far til Jens Andersson er senere motbevist i en artikkel i NST Bind 34/hefte 3 (1994):
      Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, skrevet av Anders Bjønnes, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling.

      Når seglmerkene blir sammenliknet, trekker Steinnes den konklusjon at Erik ikke kan ha vært mindre i slekt med Matssønnene enn med Jens Andersson. Erik og Anders har altså en tredje bror, Mats, som ellers er ukjent. Det er grunn til å understreke at Steinnes selv karakteriserer analysen sin slik:

      Noko avgjerande prov på at dette er rett, kan eg ikkje gje. Eg set tanken fram nærast som ein arbeidshypotese til bruk for andre som måtte ha interesse av å arbeida vidare med problemet.

      Et av argumentene mot at Erik Amundson og Anders Amundson skulle være brødre, er at de førte forskjellige våpen. Våpenet til Anders var - ei seksodda stjerne under ei sperre - dvs. omtrent det samme våpenet som Holte Gunnarson hadde - han levde midt på 1300-tallet, mer om ham nedenfor. Til dette skriver Steinnes at et slikt faktum ikke trenger å være noe avgjørende bevis mot teorien. Det finnes en rekke eksempler på at søsken hadde forskjellig våpen, bl.a. ved at noen valgte våpen fra farsslekta, mens andre valgte våpen fra morsslekta. Dette gjaldt f.eks. Matssønnene og deres sønner igjen.

      Dersom teorien ovenfor holder, altså at Erik, Anders? og Mats var brødre, vil det være mulig å følge farsslekta til Matssønnene enda et par generasjoner bakover. I følge Steinnes het far til Erik, Anders og Mats (og Olav som var en fjerde bror) Amund Jonson (ID I15625).

      Det fins opplysninger om at Amund i 1474-1475 eide gården Holter på Nes på Romerike, og at han på det tidspunktet trolig også bodde der sammen med sin kone som er kalt - hustrv Gyridh - og som ut fra hustrunavnet uten tvil tilhørte en adelsfamilie.

      Dersom dette stemmer, følger ytterligere 2 generasjoner:

      Far til Amund Jonson het Jon Holteson (trolig født midt på 1300-tallet) og bestefaren het Holte Gunnarson. For ytterligere opplysninger vises til Steinnes' artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8. Om Steinnes teori om at Erik og den ukjente Mats var brødre holder, så kan seglene til Matssønnene, lagmann Nils Jensson og Jens Nilsson til Semeleng ha blitt ført fra Mats og videre fra hans døttre til disse.
    Family ID F215  Group Sheet  |  Family Chart


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.