| Notes |
- Den 30. oktober 1665 utgikk det en ordre til biskopene i Norge at ogs? de under 12 ?r n? skulle inn i manntallet. Samtidig ble de prestene som overhodet ikke hadde svart eller m?tte sende inn rettet manntall, purret. Resultatet av dette var manntallet av 1666. Det har en varierende karakter; noen steder er bare de under 12 ?r tatt med, andre steder er det fullverdige manntall, og igjen andre steder er det forskjellige melloml?sninger. De fleste svarte i l?pet av 1666, men noen brukte lenger tid, og de siste svarene kom f?rst inn i 1669. Det virker som om Titus B?lche etterhvert ikke hadde samme tid til ? engasjere seg i manntallsarbeidet. H?sten 1665 var han blitt borgermester i K?benhavn, og han delte seg n? mellom de to embetene til kommiss?rembetet for kirkene i Norge ble opphevet i 1670. Videre bearbeidelse strandet tildels ogs? p? prestenes sommel med ? sende inn lister. De siste bearbeidete manntallene fra Titus B?lche stammer fra januar 1666. I 1684 d?de Titus B?lche, og hele hans arkiv ble da oversendt til Rentekammeret. De originale preste- og fogdelistene var dengang bare l?se lister som var buntet sammen; de er senere bundet inn, og sogneprestenes manntall utgj?r idag 36 protokollbind, mens fogdenes manntall er samlet i 20 bind. Bindene er ordnet topografisk, og hvert bind har innholdsfortegnelse som viser hvor i protokollen listene for 1664 og-66 (evt. andre ?r) st?r for hvert prestegjeld. Manntallet er tiln?rmet fullstendig, med unntak av byene og Finnmark, som ikke ble registrert. Det er rubrikker med opplysninger om g?rdenes navn og skyld og derunder navn og alder p? oppsittere, deres s?nner, tjenestedrenger og husmenn. Den siste fungerte ogs? som samlerubrikk for dem som ikke passet i de andre rubrikkene. Manntallet av 1666 kan v?re f?rt p? litt forskjellig vis. I eksempelet fra Fet p? Romerike, som er brukt som illustrasjon, kan vi se at rubrikken ?S?nner?fra 1664 er forandret til ?S?nner som ey i forrige Mandtaler ere indf?rde? i 1666. Manntallet av 1663-66 er et rikt kildemateriale. Som nevnt er det s? godt som fullstendig bevart, og dertil kommer at de to prestemanntallene med noen ?rs mellomrom gir oss mulighet til ? kontrollere opplysningene, og da s?rlig sammenholdt med fogdenes manntall. Disse kan ofte ha egen kildeverdi med selvstendige opplysninger, men de kan ogs? bare v?re kopier av prestemanntallene. Den f?rste som foretok en statistisk totalbehandling av opplysningene i manntallene 1663-66, var T. H. Aschehoug i 1848; han var da 26 ar gammel. Dengang manglet atskillig fler av listene enn i dag, men utfra de som fantes, sannsynlighetsberegnet han den mannlige befolkning for hvert prestegjeld, likeledes for Finnmark og byene (med forholdstall fra folketellingene i 1769, 1801 og 1815) og la til 107% for kvinnene. P? den m?ten kom han frem til at det var en totalbefolkning p? ca. 450.000 mennesker i Ncrge rundt 1665.
|
