| Notes |
- Etter at unionen med Sverige var komen i stand, s?g styresmaktene det som ei viktig oppg?ve ? f? utarbeidd ei statistisk oversikt over den ?konomiske situasjonen i Noreg. Dei ville difor skaffa seg kunnskap om folketalet i landet, og teljinga 1815 vart fastsett ved kongeleg reskript 7. mars same ?ret. Reskriptet og teljingsskjema vart sende til stiftamtmennene og biskopane, som delte dei ut til magistratane i byane og sokneprestane i landdistrikta. Teljedagen vart sett til 30. april og dagane etter.
Det vart utarbeidd to skjema. Det eine gjev oppg?ver over den totale folkesetnaden som viser antal ektepar og fordelinga etter kj?nn og alder delt i sju aldersgrupper med summering for kvart kj?nn. I det andre skjemaet er folkesetnaden delt etter yrkesgrupper. Tenestefolk og fattige har kvar sin rubrikk, og er dei einaste som er delte etter kj?nn. Gifte kvinner og heimeverande born vart det ikkje spurt etter. P? landsbygda skulle dei einskilde rubrikkane berre fyllast ut for kvart sokn og prestegjeld og i byane berre for kvar rode.
Noe av det f?rste de norske myndighetene gjorde etter l?srivelsen fra Danmark i 1814, var ? skaffe seg oversikt over befolkningen i landet. Ved kongelig reskript av 7. mars 1815 ble det bestemt at det skulle holdes folketelling allerede 30. april 1815. I den folketellingen ble det imidlertid ikke spurt etter navn, det var bare en s?kalt numerisk folketelling. Slik var det ogs? i 1825, 1835, 1845 og 1855. Bare unntaksvis er det bevart enkelte tellingslister med personopplysninger fra disse ?rene.
Resultatene fra disse tellingene forteller oss blant annet at folketallet steg fra 885 431 i 1815 til 1 490 047 i 1855.
|
