Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Rønnaug Ollesdatter Nøchlebye, "Schiørvold" was born in 1624 in Nøkleby, Jevnaker, Oppland, Innlandet, Norge; died after 1692 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge.
2. Living
3. Living
4. Living
5. Living
6. Living
7. Living

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1575, Modum, Buskerud, Viken, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Sammen med 6 lagrettemenn bekrefter sogneprest i Modum Lauge Thomassen i 1577 oppgavene over det geistlige jordegods for Heggen hovedkirke og underliggende annekser.

Den 24.april 1591 var han med på å undertegne på fullmaktene til Christian 4.'s hylling.

Fra notater til Prestehistorien, av Sigurd Engelstad:

Det er hevdet at Lauge Thomassen har vært sogneprest på Modum fra 1559 til 1603. Begge årstall er usikre. En tradisjon vil vite at han var dansk, men det er heller ikke sikkert.

Fra biskop Jens Nilssøns visitasbøker kjennes det at "herr Laue paa Modum" møtte ham, biskopen, i Lier den 2. juli 1595. Det var et stort geistlig følge som dagen etter fulgte Jens Nilssøn og herr Lage da de dro den gamle vei fra Frogner over Stoppen til - Egerelven - og fra Bragernes over til Strøm og atter tilbake på elvens venstre side til Eiker. På Buskerud bodde da hr. Lages svoger (svigersønn) fogden Peder Christiernssønn. Biskopen forteller nå livlig og friskt om sitt besøk på Modum:

Der vi komme til forskrevne Bergsjø, der stege bispen og herr Laue til båts og bispens dreng Oluf Byrgerssøn, og herr Laues sønn ved navn Jens rodde båten. Så droge vi først i nord av en evje neppelig så bred at man kunde ro, 2 pileskudd, så komme vi ut på vannet i sig selv og droge så i nord halvparten av 1/2 fjerding op under prestegården. Der komme de andre som vare med oss: herr Niels udi Lier, herr Tjøstel og vårt eigit selskap til oss med hestene; ti de fore til lands. Så droge vi i nord op til prestegården 2 pileskudd som kallis Hæggins prestegård. Dit komme vi ved 4 slett eftermiddag og vare meget våte; ti det regnit den hele dag igjennem alt fra i morgens det liuste.

Så forteller bispen videre og maler et helt lite bilde:

Samme dags aften den 3. julii gjorde bispen måltid på sitt kammer alene; men de andre som vare med oss, nede i stuen hoss herr Laue... Den 4. julii visiterit bispen Hægims(!) kirke som er hovedkirke på Modem, og hørde han herr Laues prediken. Han efter bispens befaling tracterit det euangelium som falt i søndags nest forgangen. Efter prediken havde bispen sin formaning til almuen der sammesteds, efter som han pleier. Først om Guds ords hørelse. Siden om øvrigheten at røkte og tjene. Og andet sådant mere, og iblandt annet hårdelige straffet nogle som skulde nu på Vår Frue dag næst forleden fløtt bord og tømmer ut til Bragernes og forsømmit tjenesten (det vil omskrevet si at han har idømt noen tømmerfløtere kirkestraff fordi de hadde forsømt gudstjenesten).

Så skildrer bispen kirkene på Modum:

Hægims kirke er ikkun liten stenkirke; der er et lite pulpitum og smukke stoler og predikestol. Til Modum er 2 annekser. Det ene heter Ny kirke i syd og 1 mil fra hovedkirken, men ikkun 3 pileskudd fra Buscherø vestenfor. Derudi gjøris tjeneste hver fjerde søndag. Den annen anneks heter Snarum, i nord noget til vester fra hovedkirken, 1 fjerding og en mil. Der gjøris og tjeneste hver fjerde søndag. Enn her foruten er der en stenkirke med spir på, er øde og så godt som forfalden. Den ligger i nord 1/2 fjerding fra hovedkirken (Vike kirke må da, etter hva som ble sagt i 1660-årene, være satt i stand og benyttet i det syttende århundre).

Samme dag den 4 julii giorde bispen måltid nedre i stuen hos herr Laue, og var der samme tid til gjest herr Niels, herr Olufs svoger i Lider, herr Tjøstel Olsen, Peder Buskerød (dvs. Lauges svigersønn fogden), en gammel bonde av Modem, boendes straks hos prestegården, het Neri Hofflen (dvs. Hovland, en forfar til Henrik Ibsen) og hans kvinde, som heter Astrid, hvilke have en sønn [som] haver lenge vært vill. Var der og 3 eller 4 andre av herr Laues sognebønder med deris kvinder.

Dagen etter spiste bispen også nede i stuen. De 3 prester, fogden og en bonde fra Lier, Sivert, som skrev brev hjem til sin hustru Anne Olsdåtter og sendte brevet med herr Niels, spiste med. Sivert har vel vært en slags reiseleder videre til Sigdal. Også herr Tjøstel fikk nå reise hjem. Så fikk prestefruen på Heggen, Ragnille, en bispeskjenk: en gammel daler. Vi står vel her overfor en eldgammel skikk. Så red bispen og hans følge, med herr Lage og fogd Peder på Buskerud alfarveien videre klokken 8 om morgenen - til Sigdal.

Fra Modus historie:

Så kommer vi - som sig hør og bør - til Heggen prestegård og prestens store tilliggende gods. Vi trer inn til presten herr Lage Thomsson der han sitter med de seks lagrettemenn, bygdens beste menn (Nee Hovland, Knut Disen, Halvor Brunes, Christoffer Hassel, Dyre Grøterud, Amund Hilsen). De kommer fra hele bygden, bare ikke fra Øst-Modum, høitidelig på stattholderen, herr Povel Huitfeldts bud for å opta en fortegnelse. Den gang var både lensherreresidenser og prestegårder møblert av staten — som vår tid ambassadørpaléer og Kautekeino og Liernes prestegårder - med trofast utstyr: benker og bord, senger og dekketøi.

4 fleskesider, 10 pund kjøtt, 1 tønne smør, 10 pund ost, 18 tønner korn. Presten levde godt og sterkt.

Heggen var alt den gang en anselig gård:

1 hest, men til gjengjeld 11 kuer, 2 gjess, 3 svin.
Her var en jernkjele på 7 1/2 pund, en koppergryte på 1/2 pund, 2 gamle senger, 1 gammel benkedyne, 3 gamle hynder, 1 gammel disk. Og så hadde presten 1 dansk bibel, 6 gamle trefat og 12 gamle tretallerkener.

Under prestegården lå ødegården Deli, vel en feilskrift for Dolin, Dolvin. Så Ilaug, nu Geithus, og en nu helt glemt del av Heggen, kalt Birke (Bjerke).

Den lutherske sogneprest hadde alle de faste inntekter som de samlede romersk-katolske prester hadde hatt i de 4 sogn. Prestegårdene i Nykirke og Snarum nevnes ikke, men iallfall den siste av dem fulgte, med Øde Viker presten på Heggen.

Oversikten over inntektene fra gårdene som var under Heggen-presten, ser slik ut, i en senere tids skrivemåte:

A. Modum:

1. Viker 1/2 skpd. korn,
7. Skibrekk 6 kalveskinn,
13. Bjølgerud 3 lpd. korn,
2. Øde Viker 6 kalveskinn,
8. Skretteberg 6 lpd. korn,
14. Austad 3 lpd. korn,
3. Hassel 1/2 skpd. salt,
9. Haugerud 9 sett. korn,
15. Gåserud 3 lpd. korn,
4. Kollerud 5 lpd. korn,
10 Åsmundrud 1 sk., 16.
Komperud ½ skpd. korn,
5. Aslaksby 8 lpd. korn,
11 Gjermundrud 3 kalveskinn,
17. Fortno 6 sett. korn, 6 kalveskinn,
6. Bergan 6 lpd. korn,
12. Vestre Rud 8 lpd. korn,
18. Hole 3 kalveskinn.

B Sigdal:

1. Detarud 6 kalveskinn,
2. Gren 2 kalveskinn,
3. Vilstad 4 kalveskinn.

Vedrørende maleri av soknepresten og familien:

Maleriet, oppbevart i Drammens Museum, viser hr.Lauge og kona samt 6 sønner og 3 døtre. Alle er i renessansedrakt med pipekrage. Mennene har brunt kortklipt hår (bortsett fra Lauge, som er nærmest skallet), brunt fippskjegg, sort frakk og knebukser, samt sort kappe. Kvinnene har sort lue med bredt hvitt pannelin, sort kjoleliv, rødt skjørt med hvitt forkle og stor sort kappe. Over hver person står skrevet vedkommendes fornavn, samt den første bokstav i farsnavnet.

Ifølge S.H.Finne-Grønn i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift nr.3 var Hr. Lauge bror til Hr.Gunder Thomassen, fra Oslo skole student i Rostock 1573, sogneprest til Sigdal ca.1580 til sin død ca.1593. Han hadde sønnene: Hr.Svend Gundersen, prest til Vinje og hr.Thomas Gundersen, kapellan 1605 i Hjartdal.

Lauge married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1567, Gile, Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Lagrettemann og bonde.

Notes:

Occupation:
Kjøpsbrevet og bumerke til Johannes Olavson Bigset i 1601 påført kjøpsbrevet på 1 Melag i Brandal i 1601, vist frem i juni 1610. Dette bumerket har den vanlige korsen påført som andre personer av Synes-slekta førte.
Bumerket til Johannes Olavsson Bigset og Vignetten til Hellie Olavsson Gile (far til Helie Powelsson Brandal) er temmelig like og beviser nok nå at Hellie Olavsson kom fra Brandal.

Fra Vang bygdebok:

Inntil 1492 hadde Ingrid Krakesdotter eid en part på 6 øresbol i Gile. Den 5.desember 1492 er biskop Herrmann på Hamar og Ingrid på nabogarden Farmen for å foreta et makeskifte. Ingrid fikk 1 hud jord i Myr i Vang mot at Hamarbispen fikk parten på 6 øresbol i Gile. Ettersom bispen var interessert i å få tak i jord i Gile, eide han trulig en del av Gile fra før. Trulig etter reformasjonen i 1537 har kongen solgt eller makeskiftet bort garden til Helge Olsen, eller svigerforeldrene hans. På denne tiden er Gile såkalt bondegods og Helges etterslekt er eiere i lang tid.

Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift nr.VI, s.169-177:
Gamle Thore Pyting;s efterslekt i Norge, av S.H.Finne-Grønn og Henning Sollied:

Nu oplyser stamtavlen at Ingrid Thoresdatters ektefelle - Pyting Olofson - var bror av biskop Herman av Hamar, og dette synes også å passe ganske godt med hensyn til navnene på ekteparets 2 yngre sønner, Truls og Hermann. Biskop Hermanns fulle navn var nemlig som bekjent Hermann Thrulsson.

Hermann Thrulsson var født i 1440 årene og ble 1473 immatrikulert ved Rostocks universitet, ved hvilken anledning han benevnes - Asloensis.
Fra 1482 av nevnes han som kannik og sogneprest ved Clemenskirken i Oslo, og blev 1488 biskop i Hamar og døde 1503 (Se D.N. XVII B side 257, samt arkivar Finne-Grønns artikkel i NPT III side 414 flg.).
Biskopens segl viser en tverrdelt skjold, i øverste (mindre) felt en knute, i nederste en ibskall.
Om hans slektsforhold vites ikke meget, men iflg. Finne-Grønn hadde han en brorsønn hr.Truls Olufssøn som var kantor ved Hamar domkirke i 1520 årene og ennu levet i høy alder 1552, og hvis sønn igjen antagelig var den Oluf Trulssøn som var Hamarbispens og blev adlet av Christian 2. i 1532 og er stamfar til slekten Hummer.
Oluf var gift med Birgitte Olavsdatter (Skaktavl) en slektning av den siste katolske biskop i Hamar , Mogens Lauritssøn, som ble tatt til fange i 1537 ved reformasjonen og sendt til Danmark hvor han døde i 1542.
Man vet altså ikke om Hermann hadde noen barn, men garden Gile ble nok som bygdeboka sier tatt i pant til kongen. Og dette stemmer også med datoen med når Ulfhild fikk sin gave fra Åse Lund i 1537. Hun kjøpte nok da garden Gile av kongen, da hun sikkert fikk en del arvepenger.

Diplomentarium Norvegium står følgende: Nr.IV 1110

Fem lagrettesmænd kundgjøre, at Ulfhild Helgesdatter fik Thingsvitne om, at hun var rette Arving til det Gods, som Åse Lund efterlod seg. Datert Gudaker den 9 juni 1537

Lagrettesmennene var: Eyvind Monssønn, Sigurd Alm, Torgeir Wefflingstad, Julian Lundt, og Amund Dall


Helge Olsen er nevnt som lagrettesmann i 1567. Han var død på Gile før 1594.

Ca.1570 gjorde han ett makeskifte slik at Sigurd Halvardsen fikk 15 lispund jord i Lund i Stange mot at Helge fekk 2 huder i Fokhol i Stange.

Det er mulig at Helge er sønn til Ulfhild Helgesdatter som i 1537 var arving etter Åse Lund. Trolig hadde Helge kommet til Gile gjennom første kona si, som vi ikke kjenner navnet på. Av barn i dette ekteskapet kjenner vi:

Pål (Paul) f.ca.1540, d.ca.1625.
Tok borgerskap som byskriver i Bergen 1568, rådmann fra 1583, og lagmann i Bergen fra 1585. Pål Helgesen ble avsatt i 1603 og bosatte seg på Brandal i Ulstein på Sunnmøre hvor han døde.
Pål rådet i 1616 bygslingen over Gile og Ilset i Vang. Han eide også et stort jordegods på Vestlandet.
Gift med Lesbet Rasmusdatter.

Helge Olsen var gift 2.gang med Gjøa, søster til Anders Røtnes, Nes på Romerike. Hun bodde etter 1600 på Helstad.
I 1609 er hun nevnt som eier av 5 lispd. jord i Bratt-Røtnes. Av barna til Helge og Gjøa kjenner vi:

Mari, gift med Arne Alvsen.

Datter NN, gift med Hallvord Nashaug. Hans bruker av Helstad til ca. 1600.

Helge married Living. [Group Sheet] [Family Chart]