Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Peter Jørgensen Jouch

Male 1657 - 1725  (68 years)


Generations:      Standard    |    Vertical    |    Compact    |    Box    |    Text    |    Ahnentafel    |    Fan Chart    |    Media    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Peter Jørgensen Jouch was born in 1657; died on 03 Sep 1725.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1696, Elgeseter, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Eier av Elgeseter med underliggende Singsaker og Jonsløkken.
    • Occupation: 1699, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sorenskriver 1699-1725 Peter Jouch.
    • Event-Misc: Jan 1723, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Oppkjøp av kirker.

    Notes:

    Birth:
    Sønn av Jørgen Pettersen Jouch og Anna Hansdatter.

    Residence:
    Elgeseter gård:

    Gården hørte i sin tid til Elgeseter kloster som lå på gårdens grunn. Det blev bygget i begynnelsen av det 12te århundre.

    Efter reformasjonen blev gården inndratt under kronen, og klostret var bolig for de første evangelisk -lutherske bisper. Klosterbygningene befantes snart så dårlige at de blev nedrevne og murene brukt til reparasjon av kongsgården m. m. Som bekjent hadde klostret vært utsat for ildebrann engang, nemlig i 1240 da birkebeinene satte ild på det for å få fatt i hertug Skule.

    I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kgl tillatelse til fritt uten all avgift å bruke og benytte Elgeseter gård som påskjønnelse. Det må formdentlig ha vært i den da tilendebragte nordiske 7-årskrig (1543-1570) at nevnte Hans Knudsen hadde utmerket sig.

    Elgeseter gård vedblev å være krongods til 1669 og solgtes da til oberstløitnant Wellichen i Kjøbenhavn, som således blev den første private eier av gården. Fra 1696 blev sorenskriver i Strinda Peter Jouch eier av Elgeseter med underliggende Singsaker og Jonsløkken.

    Sorenskriver Jouch solgte i 1725 gården til overauditør Johannes Klingenberg, som i 1760 overdrog den til sønnen generalauditør Andreas Klingenberg .

    Occupation:
    Strinda sorenskriverembete, tidligere rettsdistrikt, som er kjent siden 1637.

    Sorenskriverintitusjonen har sin opprinnelse i den edsvorne skriveren, som bisto lagrettemennene ved domsavsigelser. Sorenskriveren er dommer i straffesaker og sivile saker. Han er også skiftedommer, namsdommer, tinglysningsdommer og notarius publicus.

    Sorenskriverembetene i Norge ble opprette i 1591 og 1634, og fikk sin endelige utforming på 1600-tallet.

    Den første kjente sorenskriver i Strinda var Mads Pedersen, som ble innsatt i embetet 1637, og samme år nevnes også Peder von Ham som ting skriver.

    1637 Mads Pedersen
    1645-1662 Johan Jørgensen Gram
    1664-1695 Willem Knudssøn
    1695-1697 Christian Diderichssøn Skousdrup
    1697-1699 Morten Alsing
    1699-1725 Peter Jouch
    1725-1726 Maurits Borchorst

    Embetsdistriktet omfattet Buvika, Byneset, Børsa, Børseskogn, Geitastrand, Leinstrand, Malvik, Selbu, Strinda, Tiller og Tydal herreder. På 1600-tallet varierte det om Selbu lå under Strinda eller Stjør- og Verdal sorenskriverembete.

    Petter Jouch er nevnt som dommer i 1686 og 1702 (Personregister for Trondhjems Guldsmeder - Bjørn H. Nyheim).

    Event-Misc:
    I siste tiåret av 1600-tallet var bortforpaktingen av kirkeinntektene begynt.
    Det ble mer system i dette under den store nordiske krigen som helt ødela finansene til kongen.

    Ved reskript av 8.desember 1713 ble det påbudt at kirketiendene skulle forpaktes bort. Halvparten av forpaktingssummen skulle gå inn i statskassen og den andre halvparten avsettes til vedlikehold.
    Statskassen trengte imidlertid alle pengene, og følgen var at kirkene forfalt.

    Blant dem som forpaktet de 3 kirkene i Strinda var Christen Suaboe, Hans Morten Sommer, Jonas Brems og stiftamtmann von Ahnen. Avgiften varierte fra 160 til 122 riksdaler pro år.

    Forpliktelsene overfor kirkene ble det umulig for kongen å greie. Statsfinansene ble dårligere og dårligere, og så utklekket et lyst hode den planen å selge kirkene. Kongen ville da få penger i kassen og dessuten slippe den kjedelige vedlikehåldsplikten.

    Den 18.juli 1721 falt det så kongelig resolusjon for at landskirkene i Norge skulle selges ved offentlig auksjon.

    Det gikk et par år før det kom fart i salget, men da solgtes 620 kirker i Norge. I Nidaros bispedømme ble ingen av dem solgt til menighetene, bare til privatfolk.

    Lade, Bratsberg og Malvik kirker ble kjøpt av sorenskriver i Strinda Peter Jouch på auksjon i januar 1723, og budet ble approbert 22.mars samme år. Skjøte ble utstedt 6.mai 1726. Kjøpesummen var 1.110 riksdaler, men til dette kom en avgift på 12 %, så hele utgiften for Jouch ble 1.243 riksdaler 20 skilling.
    Han betalte 800 riksdaler i kontanter og utstedte en obligasjon på 443 riksdaler 20 skilling.
    En kirkefortegnelse som var tatt opp året før, sier da om kirkene at de var udj god Stand.

    En ekstrakt over auksjonsforretningen i Riksarkivet forteller at de 3 kirkene var taksert til 620 riksdaler, idet de overskytende inntektene ble anslått til 5 %. Beholdningen var 80 riksdaler. De årlige inntektene ble anslått til 124 riksdaler 36 skilling, og utgiftene til vin, brød og lys var 93 riksdaler 8 skilling etter stiftsskriverens regnskap.
    En hovedreparasjon av kirkene ble anslått til 500 riksdaler.

    I og med at kirkene gikk over i privat eie, bortfalt kirkevergene og stiftsskriverens embete og regnskapsførsel. Den viktige kilden som kirkeregnskapene og kirkestolene er til de enkelte kirkenes historie, er det hermed slutt på.

    Peter Jouch døde imidlertid ikke lenge etter kjøpet. Det ble således arvingene hans som fikk gleden av Strindakirkenes inntekter. Men det var på den måten at Thomas Angell slo dem til seg på auksjonen i dødsboet for 432 riksdaler 2 ort. Han ville kanskje ha vært en god herre for kirkene og kunne ha gjort meget til å sone den forbrytelsen som enevollskongens salg av de norske bygdenes gudshus var. Men han solgte 3/4 av kirkene til justisråd Henrik Horneman, som Hornemansgården er oppkalt etter. De Angellske Stiftelser eide så den siste 1/4-parten.

    Etter Thomas Angells død i 1767 prøvde Horneman også å få kjøpt resten og bød 900 riksdaler. Men testator hadde selv ikke nevnt noe om at dette skulle selges, og tilbudet ble derfor avslått.

    Kilder:
    Hertzberg: Om Eiendomsretten til det norske Kirkegods s.112.
    Hertzberg: Da Norges landskirker ble solgt. Adresseavisen 18.januar 1921.
    Rentekammerets Pakker: Kirker Trondhjems Stift 1660-1734. Sml. om ham: Chr. Thaulow: Personal historie for Trondhjem og Omegn, s.453.

    Peter married Cornelia (Cornely/Cornilchen) Johannesdatter Irgens, "Jouch" / "Klingenberg" on 04 Jun 1689. Cornelia (daughter of Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens" and Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens") was born in 1657 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died after Apr 1689. [Group Sheet] [Family Chart]


Generation: 2


    This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

    Maintained by Tor Kristian Zinow.