Other Events and Attributes:

• Residence: 1719, Kvikne, Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge; Bruker Kommandantplass Kvikne fra 1719.
• Occupation: 1727, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Understiger. Nevnt 1740.

Notes:

Birth:
Född omkring 1685. Antatt sønn av Svend Rasmusen Skamfer på Skamferhaugen i Rennebu i et første ekteskap med en datter av direktør Christen Nilsen Brun.

Residence:
Kvikne 1952, side 165, Kommandantplass.

Så kjenner vi en Lars Sveinson Kommandant som sat med bruket i 1719 og fra 1727 var understiger ved Kopparverket.
Han vart i 1737 gift med Elen Tax. Av borna til Elen og Lars kjenner vi Kristen som som i 1746 vart gift med Kirsti Danielsdatter, Sofie gift i 1747.

Kommentar:
L.S. Kommandant var ikke gift med Ellen Tax. Hun var gift med Lars Svendsen Sund fra Os. Kirsten og Sofie var barna til L.S. Kommandant. Hvem han var gift med er ikke kjent.

Han (L.S.K.) kjøpte i 1738 en part av Lossgarden i Tynnset og flyttet dit.

Kommentar:
Det var Lars Svendsen Sund som var kjøper.

Kvikne 1952, side 94, Taxgård.

Søstera Elen (Tax) vart i 1737 gift med stiger Lars Sveinson (Commandant) som i 1738 kjøpte en part av Lossgård i Tynnset der han døde i 1781.

Kommentar:
Dette er forveksling med Lars Svendsen Sund fra Os

Kvikne 1952, side 46, Orkelbogen.

Tax solgte i 1734 bygsla til disse 4, som kvar kjøpte 1/4 av eigedomen: Lars Kommandant, lensmann Ola Toresen Skogstad, Jakob Kristoffersen Grøtli og Kristoffer Person.


Kvikne 1952, side 48. Mellom Orkelbog.

Svein Larsson Kommandant selte i 1752 sin - eiende og påboende - fjerdepart av Orkelbogen til Johan Johanson Frank.

Kvikne 1952, Kvikne Koparverk.

side 448.
Andre funksjonærer (i 1707) var understiger Lars Commandant.
side 453.
Som understigerar er nemnt Lars Commandant i 1727 og 1740.

Tynnset 2, side 521, Strømseng Vestre.

Da Gothelf Tax døde i 1749, vart Strømseng solgt ved auksjon og svogeren hans, Lars Svendson Sund, kjøpte garden for 860 rd. Dette var en høg pris, og det måtte være en stor gard i god stand. Registreringen syner også dette:
9 hester, 10 storfe, 22 småfe. Det store hestetallet kom truleg av kjørsel til og fra smeltehytta.

Lars Svendson hadde garden bare et par år og i 1752 solgte han garden for samme pris som han sjøl hadde betalt for garden.

Tynnset 2, side 484-486, Lossgård.

Ved salget av Lossiusgodset i 1738 overtok Lars Svendsen Sund, Kvikne, f 1712 Lossgarden. Han døde i 1781. Enka Ellen døde i 1799.
11 barn:
Svend, Iver, Anders, Svend, Lars, Ingeborg, Svend, Peder, Karen, Lisbet og Maren.

Kommentar: Han var fra Os, ikke Kvikne.

Skifte 6/8, 1782.

Tynnset 2, side 405, Ledet Nedre (Pålsmoen).

Lars Svendsen Sund fra Os kjøpte garden i 1738 sammen med mange andre av arvingene etter Lossius. Lars Sund bodde på Lossgård, men hadde også Pålsmoen.

Tynnset 2, side 463. Fåset.

Ved auksjon i 1738 vart hovedgården Fåset solgt. Det var stigeren ved Fådalen gruve, Gothilf Tax, som fikk tilslaget, men han opplyste at han var kjøper med Anders Kristensen Ålborg, Halvor Oleson Strømmen, Ole Estensen Bruen og Lars Svendsen Sund.

Tynnset 2, side 492, Øien.

L S S blev eier i 1738.

Barn:

Svend Larsen Kommandant. Bruker Kommandantplassen Folldal. Född 1709 på Kvikne. Död 24.mai 1772.

Christen Larsen Kommandant. Född omkring 1716 på Kvikne. Död 1752, 36 år gml.

Sofie Larsdatter Kommandant. Född omkring 1720 på Kvikne. Död 1753.

Kanelken Larsdatter Kommandant. Född omkring 1720 på Kvikne.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1680; Bergskriver Undal Verk. Verksforvalter Løkken (?) omkring 1680.

Svend married Kiersten Christensdatter Brun. Kiersten (daughter of Christen Nilsen Brun and Margrethe Hansdatter Løche, "Brun") was born about 1675; died before 04 Jul 1699. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1656, Kvikne, Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge; Gruveskriver og verksforvalter.
• Residence: Bef 1668, Kvikne, Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge; Storåsen søndre.
• Residence: 1683, Kvikne, Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge; Negård Søndre, Orkeng.
• Event-Misc: 1690, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Christen var med og bekoste ny kirkeklokke.
• Occupation: Abt 1694, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Skiktmester, senere direktør ved Lesja jernverk, Innset gruver.
• Residence: Bef 1697, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Øyen.
• Residence: 1697, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Holte gård.
• Residence: 1700, Rennebu, Sør-Trøndelag, Norge; Gisnåsen, Jehanåsen.

Notes:

Birth:
Født mellom 1630 og 1639.

Man kan vel ikke utelukke at han kan være av samme Brun-slekt som organist på Røros Johannes Brun og hans far Mathias (1636-1675) (organist i Tr.h. Domkirke)?

Eller for den saks skyld Nordlandshandler Mathias Hansen Brun (ca.1615-ca.1677 Trondheim).

Occupation:
Fra 1656 ble det foretatt en forandring i Verkets administrasjon, idet stillingen som bergskriver og verksforvalter ble slått sammen til 1.

Den første som ble betrodd denne stillingen var Christen Nielsen Brun. Han kom til Innset, og fikk ansettelse ved Verket som gruveskriver.

I 1656 ble han forfremmet til bergskriver og fra 1682 til 1692 forvalter.

Han var partisipant i Lesja jernverk og ble fra 1682 dets forvalter.

Residence:
Her nevnes rentemester Müller som eier med schichtmester Kristen Brun som bruker.

Residence:
Fra 1683 er det 2 - schichtmestere - som etter tur har gården, Kristen Brun og Morten Weum.

Stigeren Christen Nielsen Brun hadde i 1670-årene funnet kis nedenfor Setervangsgruven.

Occupation:
Lesja Historielag 1985:

Herman Treschow, bror til konas avdøde ektemann, kom i oktober 1688 til Trondhjem som fullmektig for et Hamburgfirma.

Samme år døde Trondhjems postmester Lorentz Caspersen Wildhagen og Herman Treschow giftet seg med hans enke Mette Margrethe Mathiasdatter Krenckel.

I 1689 ble Treschow utnevnt til postmester i Trondhjem.

Han eide fra 1693 1/4-part i Lesja Jernverk.

Den 1.januar 1694 ble så arbeidet satt igang igjen, og Treschows - svoger - Christen Brun ble ansatt som skiktmester. Christen underskriver regnskapet for 1697 med:

Christen Nielssøn Brun.

I 1697 ble Christen Brun ansatt som direktør for verket. Bergskriver Hermansen ble i 1699 satt i arrest av Treschow som satte sin - svoger - Christen Brun til å gjennomgå verkets regnskaper.

Fra den første panteboken for Orkdal, Pantebok for Orkdal Sorenskriverembete 1688-1700 2C01 Folio 53b:

Kiendes Jeg Underskrefne Christen Nielsen Brun Directeur ofuer Lesøe Iernverch, og hermed for alle Vitterliggiør, som min kiere Suersøn Svend Rasmus. boende paa Schamferd i Renneboe, hafuer lade? mig vide det hand ville holde arfueskifte formedelst hans kiere nu sal. hustru Kiersten Bruns dødelig frafald skyld, med begiering at møde paa arfuetompten, og Efter min sl. Datter efter lofuen bivåne? og paa agte huad hans ringe formue kunde blifue til Deeling og bytte med Vidner etc...
Indset Den 4 July 1699 Anno 1700 Den 15 July blef dette af Retten Publicered paa Hoel i Renneboe.

Residence:
Christen bodde på Øyen til han i 1697 kjøpte Holtan.

Residence:
Christen kjøpte i 1697 gården Holte på Innset.

Nevnt brann på Holte i 1703.

Ved en lokal grenseforretning av 1704 mellom Østerdalen og Orkdalen er nevnt

Sr. Christen Brun som eier av Holte gård, også nevnt Jon Brun. Christen solgte Holtan i 1704 til brødrene Toresen fra Vingelen.

Residence:
Gisnåsen, Jehanåsen ble omkring 1700 kjøpt av Christen Brun som nyttet den som avlsgård. Den var kjøpt av kongen.

Videresolgt mellom 1710 og 1716 til en Peder.

Christen married Margrethe Hansdatter Løche, "Brun" in 1673. Margrethe was born about 1650. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
I skiftet etter Ole Knudsen Torvik i Stangvik, Nord-Møre 1732 blir det nevnt en sølvkanne pantsatt av løytnant Bæver.
Inskripsjonen på denne er Christen Nielsen Brun Margrethe Hans Datter 1673.

Denne løytnant Bæver er sansynligvis løytnant Reinholdt Bæver f.ca.1690 ved Trondhjems Nasjonale Infanteriregiment 1718-1733 (Ovenstad).
Reinholdt var gift med Elisabeth Hansdatter Løkke ca.1720.

Denne drikkekanna finnes i - Norske Drikkekanner - av Per Terje Norheim. Det finnes også en inskripsjon øverst på kanna:

HB - APA som muligens kan være initiallene til det barnløse ekteparet Henrich Bæver 1724-1786 og Anne Pertronenella Mentzdatter Ascanius 1729-1805. Henrik var sønn av Reinholdt.

Det må da kunne antaes at kanna var i Bæverfamiliens eie til 1805 etter å ha innløst den pantsatte kanna i 1732.