Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1650, Egersund, Rogaland, Norge; Personlig kapellan hos svigerfar Christen Trane.
• Occupation: 1650, Egersund, Rogaland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
1618 ?

Occupation:
Ole Martin Kinnapel:

Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 10.

Theophilius married Maren Christensdatter Trane, "Schancke" about 1644. Maren (daughter of Christen Pallesen Trane and Dorothea Baltzersdatter Schanke) was born about 1617. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1590, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland
• Education: 23 Aug 1593, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Tok magistergraden ved universitetet i Rostock.
• Occupation: 1594, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Rektor ved Bergen skole.
• Occupation: 1597, Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
Jon kalte seg jemtlending (lat. Jemptus) og var sannsynligvis sønn av bonden Mogens Jonsson i Faxnälden ved Östersund.

Education:
Magister Jonas Magni Schanchius Norvegus ble promovert ved universitetet i Rostock, hvor han tok magistergraden.

Occupation:
Skolen lå under kirken.

Giftermålet på samme tid med biskopens datter Magdalene, som var enke med ett barn, kan ha vært betingelsen for at Skanke fikk stillingen.

Han klaget snart over at skolebygningen var så forfallen at det ikke gikk an å holde skole der.

Det ble snart problemer også i ekteskapet, og svigerfar biskop Anders Foss, avsatte Skanke 1596.

I 1596 ble Jon stevnet for retten for tjenesteforsømmelse ved skolen, innbrudd i bispegården og konemishandling.
Han måtte i fengsel og sone i Blå tårnet i København, og før han slapp ut igjen var han nødt for å be sin hustru og svigerfar om unnskyldning for sin voldsomme framferd.

Skankes svar var å skrive følgende (på latin) i vitnesbyrdet til en elev:

Siden skolen ødelegges av stedets kirkelige embetsmanns misunnelse, ulykksalige pedanteri og voldsomhet, om ikke tyranni, tilrår jeg at han (eleven) søker andre skoler.

Kritikken rettet seg åpenbart mot biskopen, som klaget saken inn for konsistoriet ved Københavns universitet.
I sitt vitnemål sa Foss at elever av Skanke hadde:

slæbt Bispens Hustru og Datter i Rendestenen, dernæst havde Skolemester M. Jon selv syvende gjort Gaardgang (hærverk) i Bispens Residens i hans Fraværelse.

I senere omtaler av Skanke presenteres dette partsinnlegget ofte som et faktum. Men da professorene oppfordret Skanke til å bøye seg, sa han at det da ville se ut som han var skyldig,

og tog de uærlige Sager til sig, som vare ham tillagte, saa at han neppelig derefter skulde nyse op blandt Godtfolk.

Skanke ble dømt for å ha kritisert biskopen i vitnesbyrdet, men ble forlikt med svigerforeldrene.

Snart fikk han, antakelig med svigerfars hjelp, ny stilling som sokneprest i det rike kallet Innvik i Nordfjord.

Det har vært antatt at Skanke hadde god kjennskap til det gammelnorske språk og at han oversatte landsloven. Men i Gustav Storms utgave av Norges gamle love nevnes en annen - Jonas Magni – islendingen Jón Magnússon.

Innen 1604 ble Skanke prost i Nordfjord og medlem av Bergen domkapittel. Men så kom det en storm av anklager mot ham:

Han skulle ha drevet ulovlig handel, nektet å gi sakramentet til en døende, mishandlet sin kone, ha gjort 3 kvinner med barn og gitt den ene et fosterfordrivende middel.

Den 4.august 1617 avsatte domkapitlet ham fra stillingen og oppløste ekteskapet hans.
På bakgrunn av anklagene dømte tingretten Skanke fra livet; halve boet skulle gå til kronen. Hans avhugne hode ble satt på stake, og han ble gravlagt utenfor kirkegården.

Skankes siste tid ble gjenstand for bygdefantasien, om - Utro-Malene - som nektet sin mann et glass vin på retterstedet; han ble gjort til martyr.
Biskop Pavels' oppfatning i 1820 er at hun var - en slem Quinde - og han - en moralsk slet Mand.

Forholdene tatt i betraktning klarte parets mange barn seg uventet godt:

Mogens ble sokneprest i Luster.
Theophilus ble sokneprest i Egersund.
Zacharias ble sokneprest i Seljord.
Hans ble kapellan i Bergen.

Det er ting som er uavklart i Skankes livshistorie, og hans skjebne kan fremdeles fengsle, slik den har gjort siden 1600-tallet.

Occupation:
Heller ikke i Innvik klarte Meistar-Jo å leve et kristent, rolig og sederlig liv. Han ble flere ganger stevnet for retten for konemishanling og utroskap.

Den 11.september 1613 stevnet tjenestejenta Ragnhild Torsteinsdotter presten inn for domskapitlet i Bergen for usømmelig omgang, men oppnådde selv å bli stemplet som både tjuv og hore.

To år senere mottok Herr Jon en kraftig advarsel fra slottsherren og bispen.

Til sist leverte prestekona og kirkelyden inn et nytt klagemål på presten til futen i Nordfjord, Jakob Andersson Foss.

Herr Jon ble stevnet for hele 3 forbrytelser:

1. Ulovlig handel og æreskjending av futen, hvilket han fikk en stor bot for.
2. Forsømmelser i embetet, som han ble frikjent for.
3. Voldsbruk og troskapsbrudd mot sin hustru.

Dr.Peder Alvson førte saken for kona og menigheten og lyktes i å få Herr Jon fradømt sitt embete, og kona fikk rett til å ta ut skilsmisse.

Presten påkjærte avgjørelsen til Christian 4, og lensherre Knut Urne ved Bergenhus fikk i oppdrag å etterforske saken.

Undersøkelsen førte til en enda mer alvorlig anklage mot presten, og den endelige dom lød på halshugging.

Died:
Henrettet ved halshugging.

I sagnene som fortelles om Herr Jon rettes anklagene i stedet mot hustruen, og henrettelsen forklares med at det var hun som hadde forrådt sin mann og løyet på ham.

Av bygdehistorikeren Peder Fylling fikk Henrik Ibsen høre sagnet om Meistar-Jo da han i 1862 samlet folkeminner på Sunnmøre. Som kriteriumsmotiv tjener stedsnavnet Mordskogen, som er en bjørkeskog like nedenfor prestegården, hvor Jon i følge sagnet påstås å ha blitt henrettet.

Folketradisjonen hevder således at presten var uskyldig dømt og ble halshugd på stedet, og at prestekona selv var den som beordret eksekusjonen i det samme hun så båten stevne inn fjorden med benådning fra kongen i København.

Historien om benådning må være diktet opp for å styrke holdningsaspektet ved sagnet.

Jon ble anklaget for:

1: Ulovlig handel og ærekrenkelser av futen Jacob Andersen (Foss) som selv ble avrettet 1623.

2: Vanstyre og forsømmelser i embetet.

3: Ekteskapsbrudd og vold mot sin hustru.

På det første punktet ble han dømt til 1.000 Riksdaler i bøter, på det andre punktet ble han frikjent.
Det ble verre med det tredje punktet der 2 kvinner i bygden anga ham.

Dødsdommen over Magister Jon Mogenssøn Skanke ble fullbyrdet på Nordnes ved Bergen i 1618-1619.

Jon married Magdalena Andersdatter Foss, "Schancke" in 1595 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Magdalena (daughter of Anders Hansen Foss and Marie (Marine) Robertsdatter Geizpuscher, "Foss") was born before 1574 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1637. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
etter 1640?

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1649, Høyland, Sandnes, Rogaland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Christen Pallesen Trane, f.omkring 1575, Stavanger, d.1650, Høyland i Sandnes.

At hans mor var Gro Jonsdatter (Dal) til Lokna, framgår uten tvil av flere tvister om jordegods på 1600-tallet.
Et rosende Testimonium for ham af 14.juni 1600, da han var bleven Præst, findes i Kirkehistorisk Samling III, 1, s.751.

Han var sogneprest til Gand (Høiland). Han eiede det fra Moderen arvede Jordegods samt 4 Vetter 3 Spd. Korn i Næs, 2 Vetter 2 Spd. 18 Sk. Korn i Hage, kjøbt 1637 for 56 Rd. Specie, 3 Vetter Korn i Skare, 1 Pd. Korn i Rege, 2 Grunde i Stavanger.

Levede 1649, men var død 18.juni 1650.

Kilder:
Randi Rostrup: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen (artikel i Genealogen nr. 2 år 2002, medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening), s.29.
H.J. Huitfeldt-Kaas: Bidrag til den norske Adels historie. I. Familien Dahl.
Meddelelser fra det norske rigsarkiv bd.2 (Kristiania: Det Norske Rigsarkiv, 1903), s.112.
Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania. 1897), s.254-255.

Died:
Høyland prestegård.

Christen married Dorothea Baltzersdatter Schanke before 1607. Dorothea was born in 1582 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1650 in Høyland, Sandnes, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Far Batltzer Hemmingen Skonck?

Hemming NN, han är måhända identisk med Hemming Eriksson som levde söndenfjelds i Norge 1613 och ägde del i Fäste och Gillsta i Hackås i Jämtland (Räfsten 1613, s.27).

Barn:

1. NN Hemmingsen, omnämnd 1648.

2. Baltzer Skonck 1590-1648, föreståndare.

Baltzer Hemmingsen Skonc eller Schuncke (son av Hemming NN), d. i Kristiania 1648 begr 14.mai.
Byskrivare i Oslo 1622 (Herredagsdom 1622 30.juli). Hospitalsföreståndare i Gamlebyen.

Efter hans död omtalas hans bror och omyndiga barn, at de tvende drenge Börn om mulig maatte forhjelpes hos godt folk at ærlaage deris ophold formedelst deris egen fattig vilkor, efter di morbrodereren udi Danmark det 3:die pigebarn have tagit til sig".

Gift m NN, vars bror levde i Danmark (NPHT III, s.419).

Axel Kielland har menat att Dorthea Baltzersdtr, fränka till Zacharias Joensen Skancke i Seljord, var en sannolik dotter av Baltzer Schonck (Kielland, s 216), hon bør ha varit född omkr 1590, medan Baltzer Sckoncks barn är födda omkr 1630-40, av vilket vi kan dra den slutledningen att han inte kan ha varit hennes
far.

Barn (Jonasen, J., NST XIV, s 279f):

1. Nicolaus Skonck, d i Kristiania 1654 begr 14.oktober. En skoleperson.

2. Adam Skonck, känd i Kristiania, Gamlebyen 1655.

Died:
Høyland prestegård.

Notes:

Married:
Gift med Dorothea Baltzersdatter (Schanke) Død efter 1650.
Dorothea Baltzersdatter (Skanke), levede 1650.
Enligt anteckning i Seljord ministerialbok betecknas hon som fränka till sogneprest Zacharias Joensen Skancke, som under en kort tid hade bott i hennes hushåll i Gand.

Barn af Christen Pallesen Trane og Dorothea Baltzersdatter (Schanke):

1. Palle Christensen Trane, f.1607, d.1683.

2. Dorothea Christensdatter Trane, f.1614, d.1693, Høyland i Sandnes.

3. Christen Christensen Trane.

4. Maren Christensdatter Trane, f.1617.

5. Ellen Christensdatter Trane.

Kilder:
Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s.8.
Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania. 1897), s.254-255.
Roger de Robelin: Skanke ätten (1995), s.381.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Jämtlands län, Sverige; Bonde.

Notes:

Birth:
Circa 1520 i Faxnälden, Näskott, Jämtland.

Occupation:
Bonde Mogens Jonsson, sønn til bonde Joen Olofsen og Marit Olofsdatter, i Faxnälden ved Östersund. Død 1580.

Joen var født ca.1510 i Faxnälden, og døde i 1567 samme sted. Barn:

Mogens, Nils og Olof (gift med datter av Mogens Blix).

Mogens married Elisabeth Eriksdatter Skancke before 1568. Elisabeth (daughter of Erik Jenson, "Skancke") was born about 1520 in Jämtlands län, Sverige; died after 1570 in Jämtlands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Sunne

Died:
Fäxnalden, Näskott sokn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1565, Danmark; Rektor ved klosterskolen i Antvorskov.
• Education: 1566, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologi, med magistergraden 1566.
• Occupation: Aft 1570; Sokneprest til Stege, og prost på Møen.
• Occupation: 1583, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Biskop og historiker.

Notes:

Birth:
Anders var en nær slektning av Mester Niels Andersen Foss, Prior i Antvorskov Kloster.

Mester Niels har kanskje gitt ham penger til hans studiereiser i Tyskland, Nederland og Frankrike. Det var også han som ansatte Anders Foss som rektor ved klosterskolen i Antvorskov.

Occupation:
Det var Mester Niels Andersen Foss, Prior i Antvorskov Kloster, som ansatte Anders.

Occupation:
Denne stillingen ble neppe til glede for han, hans liv i Bergen var en nesten uavbrutt kjede av stridigheter og problemer av mange slag.

Han ble blant annet trukket inn i en en trolldomssak, hans kone Marina Rubbertsdatter, ble beskyldt for å drive med trolldom. Dette var hun trolig uskyldig i, og hun ble da også frifunnet for dette.

Foss lå stadig i strid med lensherren Peder Thott, som så ut til å ville gjøre livet surt for Foss.

Foss sin svigersønn, Jon Mogensen Skancke, forvoldte også store ergrelser og stor sorg.

Alle disse problemene gjorde at Foss stadig måtte reise til København for å tale sin sak for regjeringen der. Utfallet av hans saker ble ikke alltid som han ønsket seg.

På sine reiser til København, pleide han ofte å besøke sin gode venn Tycho Brahe, den kjente astronomen. Disse 2 var særlig gode venner. Foss fulgte Brahes skjebne med deltagelse, etter at han måtte forlate Danmark.

I året 1604 ble Foss, sammen med resten av biskopene i Norge, pålagt å komme med forslag til forandringer i den danske kirkeordinans, som de særlige norske forhold krevde, ettersom det var meningen å gi ut en egen norsk kirkeordinans.

Et par år etter, den 25.januar 1607, døde Anders Foss.

Det som særlig henleder oppmerksomheten på Anders Foss, er hans grundige innsikt i historien. Han utgav flere bøker, og han hadde et til den tid å være, et særdeles skarpt, kritisk blikk på historien. Blant annet betvilte han den historiske pålitelighet i deler av Saxos verk og i sagaene om konger før Harald Hårfagre.

Kilder:
Dansk biografisk leksikon bd.5 s.260 ff.
Aschehoug og Gyldendals store leksikon bd.4, 1985, s.497).

Anders married Marie (Marine) Robertsdatter Geizpuscher, "Foss" before 1574. Marie (daughter of Robert (Rubbert/Ruprecht) Geisaust, "Geizpuscher" and Anna) was born about 1542 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1607 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: 1590; Anklaget for trolldom.

Notes:

Birth:
Ribe, Danmark?

Anecdote:
Marina Rubbertsdatter ble beskyldt for å drive med trolldom. Dette var hun trolig uskyldig i, og hun ble da også frifunnet for dette.

Nevnt om Else Sophie Schanche f. Schøning Wahl (1794-1878):

I 1869 var Bjørnstjerne Bjørnson på reise til Nordland og Finmarken. I reiseskildringen En ny feriefart, som ble publisert i Fortællinger i 1872, formidler Bjørnson sine inntrykk og refleksjoner fra den lange reisen. Fra sine opplevelser under reisen i Finnmark forteller Bjørnson historien om Else Sophie Schanche (som han feilaktig kaller Else Marie) i Tana. Hun omtales som Mor af alle Finner paa Fjeldene der omkring.

Den 20. september 1810, bare 16,5 år gammel, giftet Else Sophie seg med handelsmann og gjestgiver på Gullholmen i Tana, Johan Garmann Carstensen Schanche, født på Avaldsnes, Karmøy, 28. august 1778, død på Marienlund i Tana 30. september 1840. Johan Garmann Schanche tilhører Finnmarks-grenen av Finvegårdslinjen i Jemtlandsætten Skanke, og var nok en av dem man den gangen ville kalle nessekonge på Gullholmen i Tana.
Johan og Else Sophie betegnes som velstående og formuende, og ikke minst sett i forhold til det som ellers var situasjonen i Finnmark på den tiden.

I 1826 besto hele Finnmark av ett eneste legedistrikt med legen boende i Alta. Samme år ble distriktet delt, men først i 1837 ble Øst-Finnmark distrikt besatt med lege. Det var under slike forhold at Else Sophie Schanche tok seg av befolkningen med råd, dåd og legemidler. Raust benyttet hun sin og mannens formue for å hjelpe dem som ikke hadde det like godt, og ikke minst tok hun seg av den samiske befolkningen på vidda når de hadde problemer og led vondt.

På sine reiser rundt til fødende og syke førte Else Sophie med seg en liten kiste eller medisinskrin som inneholdt flasker og medisinglass, salvekrukker, redskap for årelating osv. Et par hundreår tidligere var dette et virke som kunne resultere i at man ble tiltalt for hekseri og brent på bålet, slik det nesten skjedde med
Jon Mogensson Skanckes (ca.1570-1618) svigermor, Marina Rubbertsdatter Geizpuscher Foss.

Kilde:
SKANKE-FORENINGEN I NORGE, http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/15-else-sophie-schanche.

Died:
Død 1623?

Notes:

Married:
9 barn

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1579, Rennesøy, Rogaland, Norge; Sokneprest til Hausken på Rennesø.

Notes:

Occupation:
Palle Christensen er hittil bare funnet nevnt en eneste gang i samtidige kilder, i Norske Rigs-registranter da han som - sogneprest til Hausken Hr. Palle Christensen - den 3.juni 1579 fikk brev på Steenbergs prebende (i Stavanger Domkirke) som vaccerer efter Hr. Anders Jenssøns død og Afgang (NRR bd. 2, s. 341). Han kalles her ikke med navnet Trane.

Kilde:

Randi Rostrup: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen (artikkel i Genealogen nr.2 år 2002, medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening), s.28.

Died:
Var trolig allerede død 1584, da en ny prest til Hausken nevnes.

Kilde:
Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Chria. 1897), s.254.

Palle married Gro Jonsdatter Dall about 1575. Gro (daughter of Jon Gautesen Dall, "til Sveio" and Elin Eiriksdatter Orm) died after 1624. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Gro levde i 1624.

Hun arvet 1 Løb Smør, 1 Vet Korn i Lokne, 1 Løb Smør og 1 Hud i Lund på Stordøen og 1 Vet 1 Speciedaler 8 Skilling Korn i Hage i Sole.

Kilde:
Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania. 1897), s. 254.

Notes:

Married:
At Gro, fra Sveio i Hordaland, først var gift med Rennesøypresten Palle Christensen og at han var far til Christen Pallesen Trane finnes ikke nevnt ett eneste sted, det er rein gjetning. Nå er ikke denne gjetningen så helt urimelig, gitt navn, tid og sted, sammen med det faktum at 3 av Gros søsken også var gift med prester eller prestedøtre.

Sønn:

Christen Pallesen Trane, f.omkring 1575, Stavanger, d.1650, Høyland i Sandnes.
At hans mor var Gro Jonsdatter (Dal) til Lokna, framgår uten tvil av flere tvister om jordegods på 1600-tallet.
Et rosende Testimonium for ham af 14.juni 1600, da han var bleven Præst, findes i Kirkehistorisk Samling III, 1, s.751.
Han var sogneprest til Gand (Høiland). Han eiede det fra Moderen arvede Jordegods samt 4 Vetter 3 Spd. Korn i Næs, 2 Vetter 2 Spd. 18 Sk. Korn i Hage, kjøbt 1637 for 56 Rd. Specie, 3 Vetter Korn i Skare, 1 Pd. Korn i Rege, 2 Grunde i Stvgr.
Levede 1649, men var død 18.juni 1650.

Gift med Dorothea Baltzersdatter (Schanke) Død efter 1650.
Dorothea Baltzersdatter (Skanke), levede 1650.
Enligt anteckning i Seljord ministerialbok betecknas hon som fränka till sogneprest Zacharias Joensen Skancke, som under en kort tid hade bott i hennes hushåll i Gand.

Barn af Christen Pallesen Trane og Dorothea Baltzersdatter (Schanke):

1. Palle Christensen Trane, f.1607, d.1683.

2. Dorothea Christensdatter Trane, f.1614, d.1693, Høyland i Sandnes.

3. Christen Christensen Trane.

4. Maren Christensdatter Trane, f.1617.

5. Ellen Christensdatter Trane.

Kilder:
Randi Rostrup: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen (artikel i Genealogen nr. 2 år 2002, medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening), s.29.
Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s.8.
H.J. Huitfeldt-Kaas: Bidrag til den norske Adels historie. I. Familien Dahl.
Meddelelser fra det norske rigsarkiv bd.2 (Kristiania: Det Norske Rigsarkiv, 1903), s.112.
Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania. 1897), s.254-255.
Roger de Robelin: Skanke ätten (1995), s.381.