Other Events and Attributes:

• Confirmation: 03 Oct 1852, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Aft 1853, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Husjomfru.
• Event-Misc: 3 Jun 1860, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for søsterens sønn Johan Arnt Pedersen Hugaas.
• Occupation: 1875, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; Ugift husjomfru hos familien Monrad på Eckle i Verdal.
• Emigration: 1882, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Reisemål Minneapolis, Minnesota.
• Event-Misc: 30 juni 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Reisende med Nordbanerne nordover 25de-26de Juli.
• Anecdote: Bef 1910; En liten spøkelseshistorie....
• Occupation: 1910, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Ugift tjenestepike hos Susanne Faye i Rosenbergsgate 16.
• Residence: Bef 1912, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Melbo aldershjem.
• Event-Misc: 27 Jan 1912, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til sin niese Klara Lorentzen 27.januar 1912.
• Event-Misc: 5 Dec 1919, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til Karl og Klara Lorentzen, datert Ekeren 5.desember 1919.
• Event-Misc: 2 May 1921, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til niesen Klara Lorentzen, skrevet Ekeren 2.mai 1921.
• Anecdote: 4 Jul 1921, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ingeleiv skriver til sin mor på Foynland, Nøtterøy.

Notes:

Occupation:
Hedevig var husjomfru hos kjøpmann Zahl på Kjerringøy i 16 år, og hos kjøpmann Fredriksen i Melbo i 12 år.

Emigration:
Om dette er rette Hedevig Høyem, så utvandret hun til Amerika med dampskipet Hero, med reisemål Minneapolis i Minnesota. Billetten står at er betalt i Amerika. Hun står registrert som 40 år gammel ugift arbeiderske med bosted i Trondheim.

Event-Misc:
Hedevig Høyem fra Chicago står som reisende med Nordbanerne nordover i tidsrommet 25de til 26de Juli 1883. I Schulruds Jernbanehotel i Tønset er hun registrert i Morgenbladet 30.juni 1883.

Anecdote:
Ruth Lorentzen (gift Zinow/Skøien) fortalte om sin tante Hedevig at hun hadde det med å stå opp og gå rundt om nettene for å kikke etter om alle sov, og da tok hun rundturen om barna også. En gang hadde Ruths bror, Ragnar, ligget og lest spøkelseshistorier på sengen før han la seg til for å sove. Han våknet på natten av en lyd i rommet, og så et langt rekkel i hvitt fra topp til tå stå ved sengeenden sin. Han ble skremt og tok boken fra nattbordet sitt og hev rett i hode på reklet. Og reklet, eller Hedevig, vræla og Far (Oskar Lorentzen) kom springende til for å se hva som skapte det forferdelige bråket i huset midt på natten. Da han så Hedevig, og skjønte hva som hadde skjedd, så holdt han på å le seg skakk.

Residence:
Fordi Hedevig hadde opparbeidet plass på gamlehjem på Melbo, måtte hun flytte dit sine siste levedager.

Avskjeden fra niesen Klara og mannen Oskar Lorentzen var tårefyllt og trist, husket Klaras datter Ruth. De hadde fulgt henne til jernbanestasjonen, og tok farvel med Hedevig der.

Event-Misc:
Kjære Clara
To dage før jeg fik dit Brev fik jeg Brev fra Caroline Wahl herom hun fortælte mig at din Moder var død. Det er vel tungt for dig, og mest for dig af alle Søskende, men det var godt at hun fik slippe af, for hun havde vel ingen glæde ... i vente, jeg ønsker at jeg snart fik komme efter, især hvis jeg skol blive her min tid.
Der døde en Mand forleden Aften som har været blind og bevistløs i Aarevis og Konen faldt forleden og brak Been saa hun ligger paa Sygehuset og saa er her et … som Manden er blind og Konen syg saa de ligger bestandig, som her er meget trist at see, men jeg for jo heldigvis Værelse alene og er frisk.
I forige Ugen stod jeg tre dage i Kjælderen og stegte Fladbrød, og det kan ikke de gjøre som er yngre enn mig. Men eller har jeg ikke noget huusarbeide her, saa jeg har for lidet at røre mig med, men hos dig var der jo ikke Mening for mig at blive. Du lad mig længe vente paa Smag af Grisen som jeg glædet mig til, men du havde vel nok at gjøre til Juul, naar Kirsten fik Barn igjen og kanske du tog Petra op.
Du maa hilse Kirsten og Eide og gratulere med datteren, saa maa du hilse Carl og vær allesammen hilset fra Hedevig.

Event-Misc:
Kjære Karl
Nu maa jeg henvende mig til dig, om du er saa at du lader høre fra dig. Jeg har skrevet to Brevkort til din Moder uden svar, saa jeg ved ikke hva jeg skal tænke. Jeg vet jo at Sverre med Famile er hjemme og Aasta og da har hun vel god hjælp. De gikk fort med Ingeleif Giftermaal, men jeg ved ikke hva jeg skal tænke derom. Hvis din Moder er hjemme og er frisk, ... du vil bede hende naar hun reiser til Byen og gaa ind paa ... Kontor og spørge Frøken Dahl om hun har sendt en Pakke til mig. Jeg fik en Pakke i Posten som blev liggende saa længe at her kom Bud om at hente den, og da jeg fikk see paa Føljeseddel var Afsenderens Navn saa utydelig at jeg ikke kunde see hvem det var fra og jeg tænkte det maatte vær Kort i Pakken, men det var der ikke, der var et Kjoletøi og en Pakke Cocolade, og her finder du Prøve af Tøiet, men nu ved ikke jeg hvem det er fra. Jeg tænkte om det var fra Frøkenerne Dahl og dersom det er saa maa din Moder takke for det til jeg faar vide hvem det er fra. Du maa tage Brevet med dig hjem saa maa vel en eller anden svare paa det. Her er godt Veir men her er saa mørkt, meget merkeligt Mørke, men her er saa mørkt i Huuset, ikke elektrisk Lys og sparsomt med Lamper. Jeg vantrives saa at hvis jeg er dømt til at blive her, bliver jeg vist Sindsyg, og derfor for vel ikke din Fader nogen om Samvittighed. Du skal tro det var fælt at komme hid, jeg blev næsten ikke modtaget. Jeg faar antagelig ikke Brev fra din Moder i dag heller og saaledes har jeg Brevet færdigt til Posten kommer. Hils din Kone og Børn og vær allesammen hilset fra Hedevig Høyem.

Kjære Karl Da Posten kom saa sent i dag, var dit Brev skrevet men ... modtog jeg din Moders Brev, men da her er saa mørkt fik jeg ikke saa meget du af det nu
Stakkels Clara hun har været syg, og ...
Jeg tænker paa din Mand, jeg er næsten færdig til at skrive til dem og bede dem om Tilgivelse hvis jeg har feilet med dem.

Kjære Clara Jeg kan ikke sige dig saa jeg vantrives her og hva dem er overgaaet mig kan jeg ikke sige dig her, jeg ønsker bare at jeg endnu engang maa faa tale med dig. Stakkels Ruth hun var saa rørt da jeg gikk i Toget, og du kan tro der rørte sig meget i mig, og det var ikke greit for mig at komme hid, jeg blev næsten ikke modtag.
Hedevig.

Event-Misc:
Kjære Clara
For Tidsfordriv kan jeg nu begynde at skrive til dig, men det bliver vel ikke meget interesant for jeg har lidet at skrive om. Du siger der tegner til Sommer for dere, men her er det fuld Vinter endnu, men det gaar fort naa det begynder. Ja her er lyse Nætter, men jeg holder mig paa Værelset endnu.
Du siger Kirsten har faaet en Søn, du maa hilse hende og ønske hende god Lykke men du siger ikke noget om Finn, han har vel begyndt paa Skole.
Du siger du har ... i Vinter og det er Tilfældet med mig og ..., det var Aarsagen til at jeg faldt.
Det er vel en tid siden jeg begynte paa dette Brev, men her har ikke indtruffet nog Nyt før igaar fik jeg en god Sending Brød fra Ingelev og det er deiligt Brød, det smager godt for jeg har det trist jeg holder endnu til paa mit Værelse, for jeg blev lidt daarlig i en ... Faldet ... jeg har ikke gaaet ned Trappen endnu, men jeg maa hjælpe mig meget selv for Pleiersken har mange at passe, her har end og saa været Pige som har faaet Barn og Pleiersken maatte passe hende da hun hører til Belægget.
Der var intet Brev fra Ingelev i gaar jeg skal faa Brev senere bare en liden lap i Pakken som jeg saa var hastværk.
I gaar første Mai var her noksaa godt Veir og bar Mark, men som jeg fant her og skulle skrive til dig om det gode Veir og som jeg skulle see du at Vinduet var her oversnet paa Gaarden, men i dag har her været god Sol for Sneen er borte igjen. Nu faar jeg vel slutte med mit Brev.
Hilsen til alle Hedevig.

Anecdote:
Kjære Mor.

Jeg maa nu skrive til dig og takke for brev og penger. Kjære mama du kan ikke tro vor glad jeg blev naar jeg fik brevet og fandt pengene. Jeg fik dem 2den markedsdag om morgenen, din drøm mor er sand, for i den sidste tid har jeg været forfærdelig modløs. Jeg eide ikke et øre den morgenen jeg fik penge, saa du kan tænke dig hvor glad jeg blev.
Jeg har skrevet til Tante Hedvik, og jeg sagde at hun fik komme til mig ivinter. Jeg synes det er saa fryktelig at tænke paa at hun skal være saa forladt og bare vente paa at faa dø. Jeg fik brev fra hende den 22 Juni. Halfdan er selfølgelig imot dette men han har jeg saa liten hygge av allikevel, saa om han er sint gjør ingen ting. Jeg lægger tantes brev indi dette. Du mor maa skrive, og give mig et lite raad andgaaende dette med tante. Jeg synes ikke at jeg kan skrive, og sige t hun ikke skal komme. For det vil gjøre hende ondt. Nu har vi da det værelse staaende til ingen nytte. Og den maten ante spiser er saa lite at vi merker det knapt.
Vi holder nu paa at steller os, og skal reise til Kr.sund den 7 August. Haaber du kommer hit i mitten av Juli saa jeg faar snakke med dig.
Ellen er nu blidt lit tykkere siden sidst du var her.
Jeg maa nu vist slutte mit brev for denne gang. Ja mor du skal nu have tusen tak for brev og penger. Du vet mor og gjøre en glad en gang iblandt.

Du hilses paa det kjærligste fra Ingeleiv og Ellen
Du hilses fra Halfdan
Skriv snart

Died:
Døde ugift, og hadde ingen barn.
Står nevnt som forhenværende husjomfru og død som kommunal pensjonst på Ekern gamlehjem. Dødsårsak var åreforkalkning.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1821, Aukra, Møre og Romsdal, Norge
• Residence: 10 Jul 1822, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Aft 30 Sep 1822, Klæbu seminar, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 21 Mar 1833, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved domsoknets almueskole.
• Occupation: Aft 21 Mar 1833, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konstituert graver.

Notes:

Christened:
Døpt 8.søndag etter Trefoldighet.

Died:
Døde i St.Svituns gate.

Høyem, Jonas Wilmann - skolelærer og kst.graver ved Domkirken. Død Trondheim 26.11.1838, 31 1/2 år gml.
Gift 5 3/4 år med gjenlevende Jentine Cathrine (f.Moss) - 2 gjenlevende barn.

Fra dødsannonse i Adresseavisa den 30.november 1838:

Dødsfald.

Med den dybeste Vemodighed bekjendtgjøres for fraværende Familie og Venner, at det behagede det alvise Forsyn, efter 1 Maaneds Sygeleie, ved en rolig Død at henkalde til et bedre Liv min inderlig elskede, gode og retskafne Mand Jonas Wilmann Høyem, Skolelærer og constitueret Graver til Domkirken, om Morgenen den 26de d.M., i en Alder af 31 1/2 Aar.
I 5 3/4 Aar levede vi et lykkeligt Ægteskab, I hvilken Tid Gud skjenkte os 2 Børn, der endnu ere altfor unge til at skjønne Tabet af en kjer Fader og tro Forsørger.
Gud den Forbarmende styrke mig at bære den bittre, tunge Skjæbne i min sygelige Stilling, og at jeg i alle Livets Sorger maa nedbede mig hans Trøst, der ene formaaer at lindre mine Qvaler.

Trondhjem, den 29de Novbr. 1838.

Jentine Cathrine sal. Høyem, født Moss.


Buried:
Paa Mandag, den 3de Decbr... graver og skolelærer Jonas Wilmann Høyem, død 26 Novmbr af Me...feber 31 1/2 Aar gl.

Jonas married Jentine Cathrine Moss, "Høyem" on 21 Mar 1833 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Jentine (daughter of Christopher Christophersen Moss and Hedevig Susanna Amalia Fosling, "Moss") was born on 18 Aug 1812 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 17 Sep 1812 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 07 Jun 1844 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 12 Jun 1844 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 27 Jan 1827, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Confirmation: 30 Sep 1827, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 1834, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Aft 1838, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Dronningens gate 29.

Notes:

Died:
Bopel ved død, Dronningens Gade 29.

I Dødsfall i Norge 1840 - 1850 står det at madame Jentine K. (Gjentine Catharine), enke etter skolelærer Høyem, er født Maas. Hun etterlot seg 3 uforsørgede barn. Annonsen er satt inn av Hedevig S. og Arnt Hagen.

Teksten fra annonsen i Adresseavisa 11.juni 1844:

Efter Forsynets Willie henslumrede Enkemadame Jentine K. sal. Høyem, født Maas, blidt og roligt, efter en længere Tids Svaghed og tilsidst 5 Ugers Sygeleie, den 7de Dennes, i en Alder af 31 3/4 Aar, - efterlatende sig tvende uforsørgede Børn, som ikke skjønne Tabet af en kjer Moder og førhen savnet Fader. Dette tilkjendegives herved fraværende Slægt og Venner.
Trondheim, den 10de Juni 1844. Hedevig S. Hagen Arnt Hagen.

Notes:

Married:
Ungkar og skolelærer Jonas Wilman Høyem ble ægteviet 21.mars 1833 i Domkirken med jomfru Jentine Cathrine Moss. Det er opplyst at tillysningsdagene var 24.februar og 10.mars.

Dessuten er kopper-vaksinasjonsdatoene notert:
10.juli 1822 for Jonas, av hr.Motzfeldt, og 27.januar 1827 for Jentine Cathrine, av hr.Petersen.

Jentine Cathrine Moss ble født 18.august 1812 av foreldrene Christopher og Hedevig Moss. Hun ble døpt i Vår Frue kirke i Trondheim 17.september samme år.

Deres ekteskap varte kun i korte 5 3/4 år. Skolelærer Jonas døde 26.november 1838, bare 31 1/2 år gammel, i St.Svitunsgate i Trondheim av en eller annen slags febersykdom. Han ble begravet fra Domkirken mandag 3.desember 1838.

Jonas og Jentine Cathrine Høyem hadde to døtre:

1. Knerche Amalie, født 18.desember 1833 i Kongens gate i Trondheim, ble gift med skolelærer Peder Arntzen Hugaas fra Soknedal.

2. Hedevig Arentine ble født 16.juli 1836, også hun i Kongens gate, døpt 7.august 1836, og konfirmert i Domkirken 3.oktober 1852. Hun forble ugift, arbeidet som husjomfru hos kjøpmann Zahl på Kjerringøy i 16 år og hos kjøpmann Fredriksen, Melbo, i 12 år.
På sine eldre dager bodde Hedevig en stund hos søsterdatteren Klara og hennes mann Oskar Lorentzen, men fordi hun hadde opparbeidet plass på Melbo gamlehjem, måtte hun dra dit sine siste levedager. Hun døde der i 1924.

Jonas døde den 26.november 1838 på Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Høyem, Jonas Wilmann - skolelærer og kst.graver ved Domkirken.
Død Trondheim 26.11.1838, 31 1/2 år gml.
Gift 5 3/4 år med gjenlevende Jentine Cathrine (f.Moss) - 2 gjenlevende barn.

Den unge enkefru Jentine Cathrine Høyem ble heller ikke gammel, kun 31 3/4 år, da hun døde 7.juni 1844 i Dronningensgate 29 i Trondheim.

Other Events and Attributes:

• Education: 1775, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Trondhjems latinskole.
• Education: 1780, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologistudent.
• Occupation: 1786, København, Sjælland, Danmark; Collegium Elersianum (Elertsens/Ehlers kollegium).
• Occupation: 10 Oct 1788, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Residence: 1795, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fossan (også kalt Høyemsenget etter Andreas).
• Residence: 1797, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Naustgjerdet.
• Occupation: 12 Sep 1798, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Agerøen.
• Residence: 01 Jun 1799, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Præstegaarden på Agerøe.
• Illness: 1820, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Slag.

Notes:

Christened:
Døpt 25 søndag etter Trinitatis.

Faddere for lille Anders var morbroren Jonas Vildmand, Anders Stene, Ole Mule, Elisabeth Wigen og Berette Rittan.

Education:
Tidlig viste det seg at Anders var lærenem og dyptenkende. Han var særlig glad i geografi og historie. Mellom de mange store kjempegravene i den fagre hjembygda si, satt han allerede som liten gutt og diktet for seg selv om de som var gravlagt der.

Senere biskop Johan Nordahl Brun, som bl.a. har skrevet - For Norge, Kiæmpers Fødeland - kom tilbake til Byneset som prest i 1772. Brun hadde også skrevet en bok på rim om Einar Tamberskjelve, trøndernes store helt, som han leste høyt bl.a. for den gløgge klokkersønnen. Disse stundene satte et stempel av nasjonalfølelse og en kjærlighet for den oldnorske historie i tolvårige Anders. Dette smeltet senere sammen med hans kristne livssyn, og påvirket hans iver og pågangsmot.

Anders fikk låne bøker av Brun, som pratet med Anders' far om hans gaverike gutt. De fikk bl.a. en P.Møller til å hjelpe Anders i sitt første møte med det hellige språk; latin og gresk.

I 1775 kom Anders inn på Trondheims Latinskole og ble straks, etter en liten prøve, tatt opp i Andre Lektie. Neste år kom han opp i Tredje Lektie, med vitnemål: Meget flittig, samt skikkelig, af stor Forhåbning.
Det gode skussmålet fulgte Anders oppover alle klassene.

Siden gikk han i Fjerde og Femte Lektie, og fikk Examen Artium 1780 som 19-åring.

Education:
Etter Examen artium reiste Anders til Københavns Universitet samme år, hvor han tok Examen Philosophicum 1781.
Så tok han filologisk embetseksamen 1783, siden teologisk 6.april 1786. Til alle sine eksamener fikk han karakteren Laudabilis (rosverdig), likeså fikk han i karakter til Dimisprekenen 1788.

Studietiden til Anders var 8 år. Anders ble for sin tid en lærd mann, og han samlet seg etterhvert opp et stort og godt bibliotek.

Occupation:
Ved Elertsens kollegium (Elertsenske Kolleg), før han 10.oktober 1788 ble residerende kapellan i hjembygden sin, Byneset.

Elers' Kollegium er et kollegium i den middelalderske del av København og det har adresse Store Kannikestræde 9.
Det er kjent for å være stedet hvor Henrik Steffens holdt sine foredrag om filosofi og poesi i 1802 til 1803. Disse foredragene er tillagt stor betydning som starten på Den danske gullalder.

Jørgen Elers var etatsråd og levde 1647-1692. Han og ektefellen hadde mistet de tre barna sine; et mens det enda var barn. Under katastrofebrannen på Sophie Amalienborg i april 1689 mistet de de to siste.

Den 29. november 1691 bestemte Elers seg derfor for å utstede retningslinjer for et kollegium som skulle opprettes etter hans og ektefellens død. Kollegiet fikk navnet Collegium Elersianum. Ektefellen levde til september 1700 og da tok man fatt på opprettelsen av kollegiet. Selve bygningen ble oppført i 1702-05. Dessverre fikk det ikke stå lenge ettersom det ble herjet av brann under bybrannen i 1728. Kun to små hus er bevart av det opprinnelige.

Kollegiet ble bygget opp igjen under arkitekt J.C. Kriegers ledelse og han klarte å gjenskape det ytre slik det opprinnelig hadde vært.

Bygningen er fredet.

Occupation:
Til Dimissprekenen sin i 1788 fikk Anders karakteren Laudabilis (rosverdig).

Dimisspreken, eg. dimisjonspreken, prekenprøve (praktisk teologisk eksamen (examen practicum)) som en teologisk kandidat ifølge Christian 5s Norske Lov 2–2–1 måtte avlegge for å oppnå geistlig embete.

Det var etter at Anders ble prest, at han begynte å skrive Andreas om seg selv.

I 11 år arbeidet han nå som prest i hjembygda si. Han var veldig godt likt, og det ble sagt at han på prekestolen liknet sitt forbilde J.N. Brun.

Den 12.september 1798 ble Anders Isaksen Høyem utnevnt til Aukra som sokneprest.

Kilder bl.a.:
http://www.bynesethistorielag.no/historie/prester/

Residence:
Andreas Høyem kjøpte Fossan for 224 riksdaler i 1795, og tok over gjelden på 150 riksdaler til forrige eier Ivar Ingebriksson.

Andreas Høyem kjøpte senere Naustgjerdet og solgte Fossan til Anders Olsson for 296 riksdaler i 1796/1797.

Residence:
Kapellanen Andreas Høyem kjøpte Nausgjerdet, halvparten av hovedbruket, i 1797 for 600 riksdaler. Han pantsatte den til prestefruen Buschmann for 480 riksdaler.

Sønnen på Naustan, Nils Jonsson, lyste odelsrett til bruket, og kapellanen ble nødt til å selge gården igjen. Det ble Erik Torgerison Løkken som kjøpte gården for 621 riksdaler i 1798.

Occupation:
Andreas dro avgårde med sin unge, vene fru Dorthea og deres 3 små barn. Innbo, bøker og annet løsøre ble sendt sjøveien. Presten med frue og småbarn og den 17 år gamle jomfru Bergitte Johanne Møller, kom landveien gjennom Surnadal, Tingvoll, Osmarka til Molde.
Den siste stubben , torsdag 30.mai, fra Årø til Molde, kjørte de i en 4-hjuls trille med 2 hester som tilhørte en slektning av fru Dorthea Høyem, Hans Michael Klingenberg.

På turen var det tordenbyger, og de kom gjennomvåte frem til prest Steinbuck (dvs. Friderich Christian Steenbuch), der de ble tatt vel imot. Fredagen tilbrakte de hos han, da det var for dårlig vær til å legge ut. Andreas Høyem fikk dermed de første rettledning om skikk og bruk i det store prestegjeldet, der folkeliv, arbeid, natur og tenkemåte på mange måter var forskjellig fra Høyem.

De kom først fram til Aukra lørdag 1.juni 1799 og gamle fru Dorthea Tostrup, enka etter den forrige presten Wessel, hadde ordnet med godt og fintdekket bord. Hun tok imot dem på beste måte. Gamle fru Dorthea og unge fru Dorthea ble hjertevenner.

Dagen etter holdt Andreas sin første preken i Aukra kirke.

Vi ser at Høyem hadde gudstjeneste på Harøy en lørdag i juni 1799, og søndagen etter i kapellet på Sandøy, og trolig var dette en vanlig måte å gjøre det på for å få det hele til å fungere.

Andreas Høyem beskrives som en allsidig og velutrustet, energisk, drivende og kjent, mange interesser og med mange jern i ilden, og sjelden har noen på Aukra satt slike spor etter seg som nettopp han. Han var både erfaren og moden da han kom til Aukra for å overta presteembedet. Han satte store krav til både seg selv og andre. Prestene hadde i denne tid en svært høy stilling som embedsmann i bygda, både i sine egne og andres øyne. Mange av prestene var idealister og velgjørende menn med et åpent syn for fremgangstanker i tiden, åndelige og materielle. Dette var også tilfelle for Andreas Høyem.

Biskop Bugge beskrev Høyem som en - rik og streng økonom - i 1819.

.
Aukrapresten ser ut til å ha vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres. Han kjempet for å få fullgod skikk på skolevesenet, men folk hadde mye bedre bruk for ungene sine på gården. Dette skapte en del vond strid i prestegjeldet. Høyem skrev:

Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur... Ungdommen overmåde vandkundig. Ikke anført til tænksomhet.

Frå Høyem si sida var striden ført for å skapa betre skikk på skule- og kyrkjestellet, ein strid mot trongsyn og delvis vrangvilje. Likevel lyt eg vedgå at Høyem... burde vore mindre brysk og meir mild og kjærleg (Arne M. Magerøy).

Presten besøkte ofte skolene og skoledistriktene i prestegjeldet. I konfirmasjonsskolen merket han seg de flinkeste, og tok disse, hvis de ville, til seg på prestegården og lærte dem opp til lærere. Han hadde også ansvaret for budsjettet for skolekassen.

Til en av konfirmantene skrev Høyem:

Du har ytret ønske om at blive Skoleholder i Vågø Sogn. Jeg erindrer vel at Du var en meget lærevillig Ungdom i Din Konfirmation, og har hørt at Du har vedblevet at søge Tilvext i Dine Kristendom-Kundskaber. Jeg ønsker derfor at Du kunne komme hertil med Din Fader, jo før, des bedre, for at søge den Forberedelse dertil som endnu måtte fattes Dig. Allerede 3 andre har anmeldt sig for mig.
Agerø Prestegård den 25.Januar 1818.
A.Høyem.

I 1805 skrev han om sine skolelærere:

Skolelærerne haver jeg undervist nogen Tid førend de beskikkedes. Vil herefter undervise dem i mit eget Hjem, uagtet jeg haver syvsmå Børn og en vidløftig stor Husholdning og et besværlig Kald.

Han skriver dog også at Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur over Fundasen af April 1796.

Budsjettet for skolekasse ble satt opp ved at Høyem kalte inn bygdekommisjonen.
Av bøker de kjøpte inn 26.juni 1805 var blant annet:

Bibel på dansk af Året 1774, Schønheydes Håndbog til Kristendommens Studering, Horts Bibelske Historie, Colbans Læsebog for Begyndere og Salmebog.

I visitasberetningene fra 1807, 1819 og 1823 får ungdommene ros for kunnskapene sine. Biskop dr.theol. Peder Olivarius Bugge, som var en kravstor og streng danemann, ga Høyem og lærerne i Aukra prestegjeld ros for godt skolestell:

Man sprer tydelig Prestens Flid med Skolevæsenet
...også Lærerne syntes at være temmelig gode, nogle endog mere end almindelige... jeg lagde mærke til at Præsten omgikkes Almuen meget stuslig og svarede dem kun kort.

Så her er det både ros og kritikk av Høyem, som var streng av seg, men påpasselig og dugende i arbeidet. I andre bygder får ungdommen ofte karakteristikken overmåde vankundig eller ikke anført til tænksomhed, så Høyem har vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres.

Skolesituasjonen på Aukra var tydeligvis også krisepreget i disse årene.
Fordi pengeverdien sank, skrev Høyem i 1811 til Stiftsdireksjonen og ba om å få lov til å øke lærerlønningene med seks til 8 riksdaler i året for hoved- og annekssoknet, og med 8 til 10 riksdaler i kapellaniet. Dette kunne han dersom Skolekassen tåler det, står det i svaret han fikk tilbake.

I 1813 skriver han en ny melding om at Almuefolket på Grund af den store Trang ikke kan modtage Skolen eller Skolemesteren. Han melder at det er uråd å drive inn lærerlønningene, at menge går fra gårdene sine o.l. Lærerlønningene ble derfor nedsatt til 18 riksdaler i året for 40 ukers skolehold.

.
På Aukra prestegård lå gamle Oldskrifter med mange oplysende Efterretninger om Agerø Prestegjeld i Middelalderen, samt et stort Oplag af tildels merværdige Dokumenter, så at endog en Udsending fra Københavns Universitet der fandt et Værk som han andet steds forgjæves havde eftersøgt.
Dette var et gildt funn for historieinteresserte Andreas, som trolig var en av de få i hele Romsdal som på hans tid greide å lese slike skrifter. Disse skriftene dannet grunnlag for Andreas' historiske arbeider bl.a. boka:

Beskrivelse over Bynæssets og Agerøens Prestegjelde 1809.

Dessverre ble disse verdifulle dokumenter ødelagt av brann i 1828.

Første sommeren Andreas var på Aukra, kom biskop Schønheyder på besøk. Andreas var bare klokkersønn, og Schønheyder så derfor ned på han.
Deres prestekjole er for kort, Hr. Høyem, sa han (det å være prest av presteætt, het lang prestekjole).
Andreas svarte da morsk: Den bør være lang nok for deg, du, når den var lang nok på Regensen, dvs. Universitetet.

Schønheyder ba også om å få se kirkebøkene og det gamle arkivet.
Jeg behøver ikke mer enn en halv time til det, sa biskopen.
Ja, med fornøyelse. Så fjerner jeg meg en halv time, svarte klokkersønnen, gikk ut og låste døren, så biskopen kunne sitte innestengt halvtimen ut.

Av slike småtrekk ser vi hvor stolt og brysk Andreas var mot dem som ville vise seg han overlegen. Mot tjenerene og husfolket var han en annen, og var godt likt. Flere av dem hjalp han til å få gode gårder og ga dem såkorn, potet, dyr m.m.

Andreas I. Høyem var den første på Aukra som hadde potetåker på over et halvt mål, og viste også soknebarna sine at poteten var bergingen i nødsår. Aukra prestegård var et mønsterbruk.

Nå hadde ikke Andreas det bare lett på Aukra. Det var en flokk alvorlig kristne i prestegjeldet, som ble kalt læsarar eller vennene. De sto frem med den nye religiøse åndsretningen sin, som nå la seg over bygdene.
Påvirket av Pontopidans - Sandhed til Gudfrygtighed - var de kritiske til den nye presten som var en lærling av den biskopen Brun, som hadde diktet drikkevisen - For Norge, Kiæmpers Fødeland, vi denne skål vil tømme - og som leste skuespill og skrev opp gamle skrøner. Fedrelandselsk og kunnskapshunger som ikke hadde religiøs sveip ble sett på som satansmakt og gudsspottelse.

Den første tiden Andreas Høyem var prest på Aukra var det vennskap mellom han og klokkeren Torsten Sundsbø, men klokkeren var føreren for - venneflokken - og Høyem en av de fremste opplysningsprestene i sin tid og sterkt nasjonal. Det kom åndelig kulde mellom prest og klokker.

Høyem sørget for at klokkeren måtte slutte som lærer, og sendte en del klagebrev på han.

I 1805 omtaler Høyem klokkeren sin på denne måten:

Klokker Torsten Sundsbø, hvis Stemme og Sang ikke er retgod, hvis Æmbeds Flid og Agtværdighed, og hvis Opførsel og Retskaffenhed er fortrinlig rosværdig.

Under en visitas 1.juli 1819 skrev også biskop Bugge om Klokkerens sang:

...sang elendig. Han har neppe sin lige i Europa.

Torsten Sundsbø sluttet som klokker like etter.

Men, den nye presten gjorde ingenting for å hindre Haugianerne, som var i nær kontakt med vennene, å holde sine møter i prestegjeldet. Etter at Hans Nielsen Hauge hadde vært der i 1801, uten at Høyem hadde hindret han i å holde sine møter med vennen, tok flere av Haugianerne parti med presten Høyem.

Men motviljen mot Andreas Høyem hadde ikke bare religiøs årsak.

Han gikk ofte rett på sak og var en modig mann, noe som til tider kunne grense til det dumdristige. Således tok han til å si fra selve prekestolen noe om - den hjertekulden og den trangsynheten som gufset mot han.

Han møtte harme da han ville ha de arme fattige og hjelpesløse plassert ut i legdene. Bøndene mente at de hadde nok med sitt og sine i slike vanskelige tider. De første årene på 1800-tallet var harde for mange.

Under megen Knur og Modvillie foretok han de nødvendige tiltak for å få fattigstellet i lovlig orden.
Han skriver bl.a. at det var fundet megen Modvillighed hos Almuen til at modtage Fattige på den anordnede Måde, og Siden min Tiltrædelse har jeg lempelig fået en og anden Fattig ordentlig indført, endskjønt under megen Knur og Modvillie.......antog jeg mig den Sag alvorligen for at hindre så meget mulig Hungers Død.

På Aukra hadde det vært skralt fiske fra omkring 1796, kornet modnet ikke, og folk måtte til og med spise av såkornet, som igjen fikk følger for avlingene det pågående året. I tillegg til nødsår var det også krigstider.

Ute i Europa herjet Napoleon. Ungguttene ble innrullert i sjøforsvaret, Danmark-Norge kom i konflikt med England, og støttet Napoleon. England svarte med blokkade langs norskekysten og kornimporten fra Danmark som de var avhengige av uteble. Stridigheter langs grensen til Sverige kom i tillegg.
Ja, i årene fra 1807 til 1814 var det en tung tid med krig og dyrtid i landet. Om dette skriver Høyem:

Nøden her i Prestegjeldet gik ikke til den forfærdelige Grad som både sønden- og nordenfor, hvor Mennesker og Fæ døde af Mangel på Føde i Årene 1802 og 1803.

I 1812 fikk ikke folk den skjemte avlingen i hus før langt utpå høsten. Pengene var verdiløse, og prisene var urimelige høye. I tillegg var det lite å få kjøpt til å livberge seg med. På Aukra dekket havets rikdommer til stor grad livsoppholdet til sultne munner.

.
Andreas Høyem tok opp igjen saken fra 1797, som hans forgjenger Andreas Bredal Wessel startet, om at tilstanden til de 2 kapellene på Harøy og Sandøy var svært skral. Han sendte brev til biskop Bugge i 1805 og i 1806. I svaret til Høyem ga biskopen beskjed om at direkte initiativ fra prest til sentrale styresmakter ikke var rett vei å gå. Formell søknad om løyve til riving og nybygging måtte komme fra folket selv. Finansieringen måtte også hovedsakelig bli ordnet ved innsats direkte fra folket; Kollekt, fisketiende, anskaffelse av tømmer og personlig tilskudd.

Den endelige avgjørelsen om rivning av kapellene og bygging av ny kirke og opprettelse av ny kirkegård på Sandøy, ble fattet ved kongelig reskript 7.april 1809. Arbeidet kom i gang året etter. En ny 8-kantet kirke ble bygget på Søndre Remmen på Sandøy, og kirke og kirkegård ble vigslet til sitt rette bruk 20.september 1812.

Kilde:
Harøy kyrkje 50 år - jubileumsskrift for Harøy kyrkje, Sandøy sokneråd 1984.

Han har også vært ivrig i å ta opp diverse saker på Tinget, og har med dette ertet mange på seg.

I 1804 stevnet han Hans This og J.W.Møller for retten fordi de med noten sin hadde fått fanget flere føringslaster med sild på Kvalvikja ved Otrøya uten å legge tiendsild.

Han førte også sak mot flere ungkars-loser fordi de ikke hadde betalt skoletoll og presteavgift.

I 1809 brakte han opp en sak som pågikk over lang tid, og som vakte stor harme og nag til presten. Han satte frem påstand om tiende for brugdefangst. Hovedforhøret var på månedstingen på Molde 4.september 1810. En del av den fiskende almuen fra Aukra og Bu prestegjeld var innkalt til stevning for at de skille betale Høyem tiende for brugdefiske, såvel som annet fiske for året 1809.
Dom i denne saken falt 24.november 1810, hvor samtlige av de innstevnede ble fritatt for tiltak.

Ti kjendes for Rett: Samtlige indkalte av Akerø og Boe fiskende Almue bør for Citanten Herr Presten Høyems tiltale i denne Sag fri at være.

Det er fortalt at folk godtet seg over dette resultatet. Bak ryggen hans pekte folk langnase.

Høyem ble for dette og andre ting noe bitter, og han har kanskje derfor svartmalt en god del når han skildret folkelynnet på disse kantene:

Folks levemåte kan eg korkje rose eller laste... deira tenkjemåte tildels voldsom og tildels eigennyttig og rovgjerrig... (angående uværsdager) gjer dei høve til oppegging og vonde råd slik at hugen venrt gjenstridig, åtferda overveldande og talen overfusende. I det heile er bøndene her mistenksomme, trur ikkje mykje øvrigheita på ordet, løper vanlegvis frå den eine til hin med sine spørsmål og til sist oftast følgjer si eiga først-fatta meining...

Han antyder også at jo nærmere en kommer kysten, jo mer er tankegangen avvikende fra allmenn tenkemåte. Dette skyldes, tror Høyem, omgang og oppblanding av fremmede folkeslag, og tildels også omgang med brennevin.

.
Etter reformasjonen – på Sunnmøre og Romsdal, presentert av Jakob Straume i boken Kristenliv på Sunnmøre og Romsdal. Eit Festskrift. Sunnmøre og Romsdal Krins av Norsk Luthersk Misjonssamband 1950 (hentet fra http://www.borgerskolen.no/norsk-samtid-norsk-kultur/kirkelige-skiller-i-norge/viktige-kirkelige-forordninger/reformasjonens-innforelse-i-norge/etter-reformasjonen-presentert-av-jakob/):

1799 kom presten Høyem til Aukra. Han var ein sers evnerik mann, glad i gamal historie og sterkt nasjonal. Høyem var ein av dei fremste opplysningsprestane i si tid. Men han skjøna seg lite på lesarane. Når dei sat i kyrkja og såg på han med vonlause augo for di dei ikkje høyrde røysta åt Den gode hyrdingen, så syntest Høyem at det gufsa hjartekulde og trongsyn av lesarane. Høyem nemnde dei frå preikestolen og var korkje mild eller mjuk.

Det var nok ikkje berre på preikestolen han tok seg av lesarane.

Klokkar Torstein Sundsbø fekk han avsett frå læraryrket, men fekk han ikkje avsett som førar for venene. Og no støytte Høyem frå seg både lesarane og mange andre. Han hadde sått eit frø til ei beisk rot, som voks utruleg stor. Striden mellom kyrkja og venene breidde seg over Ytre Romsdal og ein Iut av Nordmøre.

Då Torstein Sundsbø hadde vorte avsett av Anders Høyem, rekna lesarane presten for ein fiende av sant kristeleg liv.
No vart det eit hovudspørsmål for lesarane. Er det rett å taka mot nattverden av ugudelege og fariseiske prestar og høyra på preika deira?

Desse spørsmåla breidde seg og til grannesoknene. Men noko dissentarsamfunn vart det ikkje.

Venene let prestane døypa borna sine i kyrkja. Men elles gjekk dei sjeldan der.

Men striden truga med å gjera venene kjøtlege med di dei greip til uåndelege våpen.

Heitast vart striden 1817. På eit møte i Fræna sa ein av leiarane at presten Stenbruck var vantruande, Høyem i Aukra ein kranglefant. Prost Angell i Kvernes ein mammonstræl. Kapellan Hans Grøn i Kornstad ov-etar, og Hans Mod/felt i Bud ov-drikkar. Desse karane hadde sete saman hjå Kaifas og lagt råd om korleis dei skulle fanga Herren med list.

Dette vart for stridt. Lesar-flokken skilde seg i to. Dei lovlydige haugianarane prøvde å jamne ut striden. Men han varde heilt til det kom ein prest til Aukra som for alvor var komen ned for Herrens åsyn.

.
Andreas I. Høyem, som var en velholden mann da han kom til Aukra, mistet det meste av det han eide i et pengekrakk ca. 1801. Resten satte sønnen Jens senere over styr.
Andreas og fru Dorthea hadde ikke råd til å la noen av barna sine studere, men de greide å skjule fattigdommen og viste seg standmessig når prest og biskop besøkte dem.

En liten historie:

En dag hørte presten det tuska inne på låven, og gikk for å se hva det var. Der sto en av husmennene hans og fikla med den tyngste og beste kornsekken. Mannen truet presten og sa:
Korratt prest! Hjelper du meg ikkje sekken på, so slær eg deg i hel!
Høyem tok sekken på ryggen. Da han hadde båret den ut, så mannen presten kvast i øynene og sa:
Korratt prest! Når du sjølv lettar børa på tjuven, kan du ikkje krevja han straffa.
Nei, presten meldte ikke tyven, han hjalp tyven å få en mye bedre plass en mil fra prestegården, på det vilkår at han ikke skulle stjele mer. Kornet trengte han da, mente presten. Og det hendte det at mannen, han sluttet å stjele.

.
Andreas I. Høyem var, som sin far, middels høy og sterk. I de siste år hadde han svær prestemage. Han var en dugende, men myndig prest, virksom i både tale og skrift.

I 1820 fikk han slag og var etter det svak. Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.

Sin siste konfirmasjon holdt han 3.november 1822, den eneste gudstjenesten han greidde den høsten. Siden var han ikke i kirken.

Den 26.mars 1823 fikk han avskjed i nåde med 300 speciedaler i pensjon, men da brevet nådde frem til Aukra, lå han allerede på likstrå.

.
Søndag den 1.juni 1947 ble det under en festgudstjeneste avslørt en bauta over sokneprest Andreas Isaksen Høyem på hans grav på Aukra kirkegård.

Samtidig ble det holdt et slektsstevne for alle hans etterkommere.
Ansvarlig for slektsgranskningen og en av arrangørene var en av datteren Ingeborg Elen Maries etterkommere, Arne M. Magerøy.

Eldste gjenlevende etterkommer den gang var Klara Lorentzen, født Hugaas.

Residence:
I folketellingen i 1801 ble det på Præstegaarden på Agerøe i Romsdal telt følgende personer:

Andreas Høyem, Huusbonde og Sognepræst, 39 år.
Knerke Dorthea Schive, Hans kone, 27 år.

Jens Schive, Deres børn, 4 år.
Ingeborg Elen Maria, Deres børn, 5 år.
Sophia Cathrina, Deres børn, 3 år.
Abelona Johanna, Deres børn, 2 år.

Tjenestefolkene var mange:

Halvor Jacobsen, Endre Hansen, Ingebrigt Danielsen, Ole Larsen, Ole Erlingsen, Maren Jonsdatter, Berit Povelsdatter, Elen Nielsdatter, MariaKnudsdatter, Lava Olsdatter.

Om 19 år gamle Birgitta Cathrina Møller står det at hun er værende i huuset af charite. Hun er sygelig og har andfald af apolexie.

Enken etter forrige presten og magistrat Andreas Bredal Wessel, står også nevnt:

Dorothea Tostrup, 74 år gammel huusbindinde.
Hennes datter, den 48 år gamle ugifte Helena Friderika Wessel bor der også.

Det er også nevnt flere husmannsfolk under prestegården.

Det var flere hus på prestegården, blant annet i 1726 var det 34 store og små hus der. Noe av forklaringa til de mange husene, finner vi i at her var både prost, prest og kapellan, tildels med slektninger. Eksempelvis i 1762 var det i tillegg 10 tjenestefolk og 1 bygdeskolelærer på gården.

Buskap i 1802:

4 hester, 30 storfe, 40 småfe.

Utsed og avling 1802:

Sår 1,5 tønne bygg, 14-16 tønner havre.
Avler 18-24 tønner bygg og 90-110 tønner havre.

.
I folketellingen 30.april 1815 var det stor familie på prestegården:

Presten Andreas Høyem (54 år) og fru Karen Dorthea Schive (41 år) med 11 barn:

Ingeborg Elen Maria, 19 år.
Sophia Cathrina, 16 år.
Abelone Johanna, 15 år.
Dorothea, 13 år.
Isaak, 12 år.
Ane Fredrica Klingenberg, 10 år.
Andreas, 9 år.
Jonas Vilman, 8 år.
Lisabet Maria Klinge, 5 år.
Magnus, 1 år.

Dertil 4 drenger (tidligere 5) og 5 tauser.

Barna spiste oftest sammen med tjenestefolket på kjøkkenet, og lettkorns-grauten var ikke noe å - bauske - av.
Berre agninj, sa noen. Men til det svarte drengen Gards-Ola: Du kanj takke te du æt musalort'n e utijpella.

I tillegg kom det stadig husmannsfolk og fattigstakkarer inn på prestekontoret og klaget og bar seg. Av Høyem fikk de korn og poteter når de kom ut - frå kontora mæ einj lapp.

Illness:
I 1820 fikk Andreas slag og var etter det svak.
Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.

Died:
Videnskabsmanden, præst til Aggerøe Andreas Isaksen Høyem døde, efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug, i Akerø prestegjeld den 1.april 1823, 61 1/2 år gammel.

Fra dødsfaldsmeldingen i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 11.april 1823:

Dødsfald.

Efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom behagede det Alherren sidstleden 1ste April, i en Alder af 61 1/2 Aar, naadefuld at ende de langvarige Lidelser, hvilke den retskafne Ægtefælle, Videnskabsmanden Præst til Aggerøe Andreas Høyem saa længe udstod. Hans efterladte bedrøvede Enke og 11 Børn, hvoraf 9 uforsørgede, have i ham tabt sin Ven, Velgjører og kjærlige Forsørger. Sorrigfulde væde vi den Ædles Gravhøi med billige Taarer!! - og taknemmelig velsigne vi hans kjære Minde!!!

Aggerøens Præstegaard, den 6te April 1823.

Karen Dorthea Høyem, født Schive.

Buried:
Sønnene Isak, Andreas og og to av drengene gravde grava i storm, fykende nordvest og slufs.
Dagen etter ble soknepresten Andreas I. Høyem gravlagt i ennå værre vær, uten prest og taler. Bare et gravvers ble sunget.

Anders married Knerche Dorthea (Knerke Dorothea) Jensdatter Schive, "Høyem" on 15 Mar 1795 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Knerche (daughter of Jens Reinholtsen Schive and Sofie Catharina Jacobsdatter Matheson, "Schive" / "Tandberg") was born on 02 May 1775 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 May 1775 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 May 1830 in Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 04 Jun 1830 in Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1827, Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Christened:
Under 7.mai 1775 står det nevnt:

Gudstjenesten af hr. Hegge forrettet.
Døpt hr. Schives dtr No: Knerke Dorthea.

Det ser ut til at faddere var:
Capist.(?) Knoff, Leustz(?) Schrøder, Jochum Seedorph (?), Madame Møller, Mad. Krog og Jomfru Scheldrup.


Birth:
1775 d: 2 Maj er min Datter Knerche Dorethea Døbt i Svorkmo Kierke.

Residence:
Etter at mannen Andreas døde levde Knerche Dorthea som enke i 4 år på prestegården. Siden flyttet hun til enkesetet Vågøy. Barna reiste til hver sin kant, tilbake ble til slutt bare datteren Anne Fredrikke Klingenberg.

En prest fulgte det ofte kallet å gifte seg med enken etter den forrige presten. Når dette ikke gikk, var det ordnet slik at presteenken skulle ha gården Vågøy til sitt enkesete.

Died:
Dødsfallet er kort omtalt i Trondhjems Adresse, den 4.juni 1830. Der omtales dødfallet som en rolig død etter et langt sykeleie.

Dødsannonsen i Trondhjems borgelige Realskoles Adressecontoirs-Efterretninger, fredagen den 4de Juni 1830:

Vor Moder Knerke Dorothea, født Schive, Enke efter Sognepræsten til Agerøe Andreas Høyem, gik den 24de Dennes, i sit 62de Aar, efter henved 1/2 Aars Smertefuldt Sygeleie, ved en rolig Død over til det bedre Liv. I vor salig Faders sidste og sygelige Leveaar udholdt hun megen Sorg; men hendes 7 Aars Enkestand, i hvilken hun i yderst trange Kaar var omringet af mange uforsørgede Børn og flere Gange hjemsøgt af Sygdom og andre Skjæbnens haarde Stød, har især været saare kummerlig. Hun efterlader sig 11 Børn, hvoraf flere end ere uførsørgede, der, idet de begræde Tabet af den ømmeste Moder, føle Trøst ved Tanken om at hun har fundet den Roe, som hendes Sjel har fortjent og længe sukket efter.

Svinøen og Sæther i Agerøe Præstegjeld, den 26de Mai 1830.

Paa egne og Sødskendes Vegne
Isak Høyem.
Andreas Høyem.

Notes:

Married:
Hjemmeviet i Domkirkens sokn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Angelmager.
• Occupation: 1811, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kugelmagermester.
• Occupation: 1812, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Telegraphbestyrer.

Notes:

Christened:
Foreldre var Christoph: Nielsen Moss og Berite Maria Olsdatter Berg.

Hans faddere var:

Mad.Margr. Schiødtte Parelius, Mad. Gepsen, Mad. Martha Disse (?),... Abraham And, Mathias ..., Gottfried Hegemann.

Occupation:
Angelmager: Håndverker som laget artikler av metalltråd f.eks. fiskekroker.

På 1800-tallet var fiskekroken et produkt som ble framstilt av jern. Det vanlige var at bygdesmedene eller fiskerne lagde krokene selv, eller at de ble laget i byene av håndverkere som hadde spesialisert seg på å lage fiskekroker. Disse håndverkerne ble kalt nålmakere på Østlandet og angelmakere på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

moss, christopher, t thm . 21/12 1813, e.: hedevig susanna f. fosling.

Dødsårsak var brystvattersot.

Christopher married Hedevig Susanna Amalia Fosling, "Moss" on 12 Dec 1811 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Hedevig (daughter of Peder Pedersen Fosling and Marit (Marite/Martha) Olsdatter Holm, "Fosling") was born before 29 Oct 1786 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Oct 1786 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bor hos sin farbror Jens Pedersen Fosling i Væstergade Hus 36.

Notes:

Residence:
Under folketellingen i 1801 bor Hedevig hos sin farbror skomagermæster Jens Pedersen Fosling (36 år) og hans kone Ane Chatrine (45 år), deres fostersønn Friderich Feiferhorn (10 år) og Hedevigs bror Friederich Ditleff (10 år). Hedevig er da 15 år gammel.

De står nevnt under Tronhiem 1ste Rode Væstergade Hus/36.

Samme år telles det også i Tromsø en familie Fosling:

Peder Pedersen Fosling, 45 år, snekker og tømmermann, hvis kone for tiden er i Skien.

Barna deres er:

Christian Petter, 18 år, og Lovisa Catrina, 21 år.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1747, Kirkemyr, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Omgangsskolelærer.
• Residence: Aft 1746, Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1756, St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer og klokker.
• Event-Misc: 1768, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Stevnet pers.kapellan Antonius Brinchmann for leiermål.

Notes:

Christened:
Døpt: Zachares og Maritte Kirckemyrs søn Isaack.

Occupation:
Isak var omgangsskolelærer i hjembygda, Statsbygda, fra han var 16 år gammel.

Occupation:
Han fikk lærer- og klokkerstilling ved Stens kirke på Byneset i 1756, da den gamle klokkeren der, Anders, var død, og han ble gift med sin forgjengers enke og overtok eiendommen Marhaugen.

Isak beskrives slik:

Han var medels høg, førlemma og namngjeten for styrke og kroppsleg arbeidstame. Ofte var han ute på fiske. Han dyrka mykje myr og fekk premi for dyrking av Klokkarvollen på Gustadmyrjaren i Spongedal. Det er nett den flekken som Spongedals skule no står på. Isak fikk snart so mykje anna arbeid at folkeskulen vart overgjeven til andre. Sjølv hadde han berre konfirmrantoverhøyringane.

Event-Misc:
Anton Brinchmann ble pers.kapellan hos sin far, sokneprest Hans Brinchmann, men på grunn av begått leiermål ble han fradømt stillingen etter 3 år, i 1768. Han ble dømt til:

Å miste sitt kald, eller Præstelige Embeder... at aflægge den Geistlige habit, og maa ej bruges mere til Geistlige Forretninger, og betale sin leiermaals Bøder som til fattige Præste Enker henfalder.

Prosteretten frafalt sitt honorar, men han måtte betale til - stevningsmennene - klokker Isac Sachariassen og Christopher Olsen Mule på Byneset, 10 riksdaler og 2 ort. De måtte innstevne han 2 ganger, i Meldalen og senere i Haltdalen.

Det var Ane Margrethe Dybdal han hadde begått leiermål med.

Senere ble Anton dog pers.kapellan til Åmot i Østerdalen hos sokneprest Kiær.

Buried:
Begravet øst for koren ved den gamle ærverdige steinkirken.

Den store steinhella over grava låg der enno i 1860. Sidan vart ho seld til storbåttropp. No har trønderungdomen reist ein gild bauta på grava.

Isak married Ingeborg Pedersdatter Viggen, "Høyem" on 18 Oct 1758 in St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Ingeborg (daughter of Peder Hansen Villman and Marit (Maritte) Sjursdatter Viggen) was born about Jul 1717 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened about Aug 1717 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 02 Mar 1785 in Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 02 Mar 1785 in St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Dom. 11 e. Trinit.

Died:
Ingeborg var 68 år gammel ved sin død.

Notes:

Married:
Enke Ingeborg Pedersdatter Høyem ble trolovet igjen 18.oktober 1758 med Isak Sakariassen Kirkemyr, sin tidligere manns etterfølger i klokkerstillingen på Byneset.

Forlovere var Jon og Lars Høyemen. Isak og Ingeborg fikk 2 barn sammen:

1.Zakarias Isaksen Høyem, ble døpt 11. søndag Trinitas 1759 i Statsbygda kirke. Faddere var: Lund, Jon og Lars Høyemen, prestens jomfru Gjertrud Isaksdatter fra Statsbygda.
Zakarias ble klokker og kirkesanger etter faren i 1796. Han giftet seg med Marit Olsdatter Lillebrå, men hadde ingen barn.
Zakarias døde 27.juni 1816 på klokkergården Høyem, og enken Marit giftet seg senere opp igjen.

2.Anders Isaksen Høyem, født 4.februar 1761, ble sokneprest på Aukra. Han ble gift med Knerche Dorthea Jensdatter Schive, og fikk 11 barn med henne.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1750, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Dimittert fra Trondheim Kathedralskole i 1750.
• Education: 03 Jul 1756, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Teologisk eksamen (cand.theol.) 3.juli 1756. I Dimisprækenen fikk Jens karakteren non contemnend.
• Occupation: 24 Sep 1756, Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan for sokneprest Morten Lund.
• Occupation: 26 Feb 1762, Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.

Notes:

Christened:
Faddere:

Comandant Motzfeldt, Raadmand Hagerup, Elias Woffert, Furir cancillieraad Sollein, Furir comerceraad Souelrs (?) og madame Menke.

Occupation:
Ordinert 10.oktober (november) av biskop Nannestad i Trondheim, og var i samme egenskap en kort tid hos dennes ettermann i kallet, Jørgen Darre, inntil 1758, da utnevnt til residerende kapellani samme kall.

Den 26.februar 1762 ble han kalt til Orkdal.

Occupation:
Residerende kapellan i Orkdal fra 26.februar 1762, og prekte første gang i Svorkmo kirke 3.påskedag, 13.april, det året.

Died:
Sønnen Laurits Møller, har innført i familiebibelen sin fars død:

Aar 1778 den 28 Juni døde min Fader Jens Schive, res. Capellan til Ørkedalen.

Fra dødsanmeldelsen i Trondhiems Kongelige allene privilegerede Adress-Contoirs Ugentlig Udgivende Efterretninger ved Commerce-Secreterer Rissen, som Forsendes med Posten Fredagen den 3 Julii 1778:

Dødsfald.

...Hr. Jens Schive, Capellan til Ørchedahls Meenighed, død paa Schwarchmoe Hytte-Plads den 28de Junii...


Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

schive, - jens, kap. orkedalen, t svorkmo hytteplass 28/6 1778 (hr. jens s. g . skogn før 2/7 1773 m. frk. mathieson (matheson ?).

Jens married Sofie Catharina Jacobsdatter Matheson, "Schive" / "Tandberg" on 22 Jun 1773 in Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Sofie (daughter of Statius Jacob Jacobsen Matheson and Anne Fredrikke (Ana Fredrike) Johannesdatter Klingenberg, "Matheson") was born on 29 Jun 1752 in Øye, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; died on 26 Nov 1784 in Endrerud, Nordre Land, Oppland, Innlandet, Norge; was buried on 27 Nov 1784 in Nordre Land, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 32 år gammel.

Notes:

Married:
Fra annonsering i Trondhiems Kongelige allene privilegerede Adress-Contoirs Ugentlig Udgivende Efterretninger ved Commerce-Secreterer Rissen, som Forsendes med Posten Fredagen den 2 Julii 1773:

Copulerede.
Hr. Jens Schive og Frøken Matheson copulerede i Schognen.

1773 d: 22de Junii blev jeg Ægteviet med Sophia Chatarina Matheson.

-

Den 2.februar 1731 ble Jens Reinholtsen Schive født i Trondheim. Han ble døpt 7. samme måned i Nidarosdommen. Hans faddere var følgende;
Commandant Motzfeldt, Raadmand Hagerup, Elias Woffert, furir Cancellie Raad ...., furir Cammer Raad .... og Madame Menke.
Jens var yngst av syv barn til Reinholt Jenssen og Knerche Mattiasdatter Schive.

Jens Reinholtsen Schive dimmiterte Trondheims Kathedralskole i 1750, og tok teologisk eksamen 3.juli 1756. I Dimisprækenen fikk Jens karakteren non contemnend.
Han ble utnevnt til personlig kapellan for sokneprest Morten Lund i Overhalla den 24.september 1756, og ordinert 10.oktober(november) av biskop Nannestad i Trondheim, og var i samme egenskap en kort tid hos dennes ettermann i kallet, Jørgen Darre, inntil 1758, da utnevnt til residerende kapellan i samme kall.

Jens var residerende kapellan i Orkdal fra 26.februar 1762, og prekte første gang i Svorkmo kirke 3.påskedag, 13.april, det året.

Jens Reinholtsen Schive ble gift første gang 7.desember 1762 med Gjertru Dorthea von Jonstrup, datter av kaptein Joachim Fredrik von Jonstrup og Ellen Birgitte (født Møller). Hun ble drept, kvalt ihjel, av Elen Jonsdatter som havde undveget Tjenesten hos hende.
De fikk et barn:

1. Ellen Bergitte, født oktober 1763 i Svorkmo annex i Orkdalen. Hun lå i vuggen ved siden av moren da hun ble kvalt ihjel. Ellen Bergitte ble gift 15.mars 1785, hjemmeviet i Vor Frue kirkes sokn med den ti år eldre Christian Andersen Lorch, kjøpmann og borger i Trondheim. Han døde i 1828. Huset Lorch sto som et av Trondheims første handelshus. Ellen Bergitte døde 25.oktober 1846 i Trondheim.

Gården Svinsøya i Orkdal var eiet av en Ole, som måtte ut i pengelån hos Schiødt på Gjestvål, Lauritz Møller på Svorkmo og hos res.kap. Jens Schive. I 1773 kjøpte Ole gården Stubban av Schive for 2.700 riksdaler, som blir omtalt som en urimelig høy pris i Orkdalsboka, og igjen måtte Ole låne penger både hos Schive og andre. I 1776 var det så ille at gården ble eksekvert. Jens Schive møtte med krav på 2.883 riksdaler, noe underretten den 20.september 1773, hadde dømt Ole til å betale. Den enfoldige bonde Ole endte etterhvert som leilending, og senere ble han også husløs i 1783.

Enkemann Jens ble gift for andre gang 27.november 1764 i Svorkmo kirke, viet av provsten Ole Ross, med sin første hustrus kusine, Marie Luisa Møller (1747-1772), datter av Lauritz Hansen Møller, og fikk gården Haugen med henne, men de hadde hus og bodde på Svorkmo. De fikk følgende barn sammen:

2. Gjertrud Dorthea, født 18.september 1765 på Svorkmo. Hun døde ung.

3. De fikk også en dødfødt sønn i 1766.

4. Reinholt Johannes Jenssen, født 26.desember 1767 i Svorkmo annex i Orkdalen.
Han ble cand. theol.; I 1779 ble han elev ved Trondhjems Kathedralskole, og i 1787 begynte han på Københavns Universitet på det teologiske studiet. Teologisk eksamen tok han 13.juli 1795 med karakteren Haud contemnendus. Senere ble han proprietær til Elgeseter. Reinholt Johannes kom i besittelse av den gamle Klingenbergske eiendom ved skjøte av 29.april 1796, bare 29 år gammel, gjennom morens slektskap til Hans Fredrik Klingenberg.
Han ble gift 26.juni 1800 på Elgeseter med sin to år yngre Adelgunde Christiane Gjertsen, enke etter nevnte Hans Fredrik Klingenberg. De fikk seks barn sammen.
I november 1812 er han nevnt som Divisjonssjef ved det Trondhjemske Kystvern.
Reinholt døde 17 år før sin kone den 2.juli 1835 på Elgeseter gård.

5. Laurits Møller Jenssen Schive ble født 30.august 1769 i Svorkmo annex i Orkdalen, kl.1 efter Middag. Han ble døpt 6.september samme året.
Laurits tok dansk juridisk eksamen 13.november 1789, med karakter ei ubekvem.
Han ble ved bestalling 5.juli 1797 ansatt som forstskriver ved Kongsberg sølvverk, og i 1803 som kasserer og skifteforvalter ved Modum blaaafarveverk.
Laurits ble gift antakelig i København den 11.juli 1798 med Birthe Cathrine Snour, som var fem år yngre enn han. De fikk ti barn.
Laurits ble enkemann i 1839, og døde selv den 27.september 1858 på Strømsgodset ved Drammen. Han ble begravet på Strømsø.

Jens Reinholtsen Schive ble for tredje og siste gang den 22.juni 1773 med Sofie Catharina Matheson. Hun var født 29.juni 1752 på gården Øye i Melhus (eller i Trondheim).
Hennes foreldre var Statius Jacob og Anne Fredrikke Matheson, og hun var yngst av fire søsken.
Jens og Sofie Catharina fikk fem barn sammen:

6. Maria Lucia, født 17.april 1774 på Svorkmo annex i Orkdalen. Hun døde i 1786 i Svorkmo.

7. Knerche Dorthea, født på Svorkmo annex i Orkdalen, døpt 2.mai 1775 i Svorkmo kirke. Hun ble gift 15.mars 1795, hjemmeviet i Domkirkens sokn i Trondheim med daværende residerende kapellan, senere sokneprest Anders Isaksen Høyem, som døde efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug.

8. Anne Fredrikke ble født 21.juni 1776 på Svorkmo annex i Orkdalen og døpt 8.august 1776 i Orkdalen kirke. Den 15.november 1797 ble hun hjemmeviet i Domkirkens sokn med den fjorten år eldre Elias Heltberg Lund, oberst og corpschef i Trondhjemske infanteribrigade. Han døde i 1824. Enke Anne Fredrikke døde den 20.juni 1851 på gården Minsås i Verdal.

9. Appolonia Catharina, født 8.september 1777 på Svorkmo annex i Orkdalen, ble gift med Christian Ludvig Pind, postmester i Larvik. Han var født i 1764 og døde i 1859, og da som enkemann. Appolonia Catharina døde 16.desember 1839 i Larvik.

10. Jensonetta Sophia, født 26.desember 1778, ca. 6 mnd. etter farens død, døde selv like etter fødselen. Hun ble begravet i Svorkmo kirke.

I 1790 ga Jens Reinholtsen Schive ut en dansk bibelutgave med ætteførerit (familiebibelen arvet sønnen Lars (Laurits), og den finnes vistnok fortsatt i slekten (1947) og slektsnotater for hvert ledd er skrevet til).

Om bibelutgaven Jens Reinholtsen Schive etterlot seg:
Bibelen er trykket i København 1740, innbundet i sort chagrin med inskripsjonen H.M.M.D. 16.Oct.1760. Den har tilhørt sogneprest til Ørlandet, Hans Møller Meintz, onkel til både Schives første og andre hustru. I bibelen har Jens Reinholtsen Schive notert:

Ao. 1731 d. 2den Febr. er fød Jens Schive. Faderen Reinholdt Schive, M: Knerche Jessen.
Ao. 1762 blev Jeg gift med Gjertrud Dorethea von Jonstrup.
Ao. 1763 d: 20 Octbr. er fød min Datter Ellen Birgitta Schive.
Ao. 1764 d: 27 Nov: gift med Maria Luisa Møller.
Ao. 1765 er fød Giertrud Dothea d: 18 Sept.
Ao. 1766 er fød en Dødfød Søn.
Ao. 1767 er fød den Anden Juule Dag en Søn Reinhold Johannes.
Ao. 1769 er fød d: 30te Aug. Kl. 1 efter Middag en Søn Laurits Møller.
Ao. 1747 d. 13de Janury er fød Maria Luisa Møller Kl. 1 om Natten. Faderen Laurits Møller, Mod. Apolona Müller.
Ao. 1742 d. 3die Aug. er Martha Heints ne de Møller fød aar 1742.
1773 d: 22de Junii blev jeg Ægteviet med Sophia Chatarina Matheson.
1774 d: 17de April er min Datter Maria Lucia fød, død 1786.
1775 d: 2 Maj er min Datter Knerche Dorethea Døbt i Svorkmo Kierke.
1776 d: 21 July Fød Anne Fredriche døbt d: 8 Aug. i Ørchedallens K.:
1777 d: 8de September er fød min Datter Apollona Catharina.

Her slutter presten Schives opptegnelser. Hans enke har tilføyd det yngste barnets fødsel - født etter farens død:

1778 d. 26 December Fød min Datter Jensonetta Sophia, Som døde og blev begraven i Svorchmo kierke.

Sønnen Laurits Møller, har innført sin fars død:

Aar 1778 den 28 Juni døde min Fader Jens Schive, res. Capellan til Ørkedalen.

Jens, residerende kapellan Orkedalen, døde på Svorkmo hytteplass den 28.juni 1778.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1769, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Angelmager.
• Residence: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gied Veiten, 6te Rode, Hus 9.

Notes:

Birth:
Nidaros domkirke, 29.desember 1740 døpt ægtefødt Christopher. Far Niels Larsøn. Mor Kirsten Mortensdatter.

Occupation:
Også nevnt som angelmager i borgerkompaniene under Frue kirkes sogn i årene 1782 (3.kompani) og 1788 (2.kompani).

Angelmager: Håndverker som laget artikler av metalltråd f.eks. fiskekroker.

På 1800-tallet var fiskekroken et produkt som ble framstilt av jern. Det vanlige var at bygdesmedene eller fiskerne lagde krokene selv, eller at de ble laget i byene av håndverkere som hadde spesialisert seg på å lage fiskekroker. Disse håndverkerne ble kalt nålmakere på Østlandet og angelmakere på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge.

Residence:
Under folketellingen i 1801 bodde følgende personer på denne adressen under 6.Rode i Trondheim:

Christopher Maas, Huusbonde, 61 år, Angelmager.
Berith Marie, Hans koene, 62 år, begge i 1ste ægtesk.

Mortinus, Deres søn, 23 år, Skrædersvend, ugift.

Christopher, Deres søn, 21 år, Angelmagersvend, ugift.

Died:
Alder ved død 73 år. Oppgitt dødsårsak var alderdom.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

moss, christopher nielsen, angelmaker, t thm. 22/3 1815, 75 år, hos svs.: hans c. bjørn, fl. gjl. b.

Christopher married Berite Marie Olsdatter Berg, "Moss" before 1769. Berite (daughter of Ole Berg) was born in 1740; died on 03 Jun 1814 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 8 Jul 1814 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død av alderdom 74 år gammel.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

Moss, - beret maria f. berg, t thm . 3/6 1814, 74 år, em.: christopher m.

Notes:

Married:
Deres 1ste ægteskap.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1795, Tromsø, Troms, Norge; Borgerbrev 1805 som snekker.
• Residence: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tarraldsgaard Veiten 9.

Notes:

Christened:
Døpt 3.advent 1756.

Occupation:
Om Peder Fosling står det i Tromsø bys historie 1 (av Niels A. Ytterberg 1946):

...Fosling var fast bosatt på Tromsø allerede i 1800 med en halvvoksen sønn og en datter, og hadde vært på stedet siden 1795.
Han var født nær Trondheim ca.1757, og hadde antakelig lært håndverket i denne byen.
Det er trolig at Fosling har vært med å oppføre en rekke av de eldste husene i byen, og likedan kirkebygget som reiste seg i årene etter 1800. Fosling synes selv å ha bodd i en av de gamle kirkestuene nær Smørtorvet...

I 1805 nevnes snekker Fosling som en av fire bygningskyndige takstmenn i en takstnemd som utførte besiktigelse - samt derunder at bestemme hvad der vil medgaae til dens (Elverhøy kirke) fuldkomne Istandsettelse.

Residence:
Under Tarraldsgaard Veiten 9 finner vi i 1801:

Peder Foslingh, Logerende, 48 år, Sniker, og hans kone Marit Olsen, 49 år. Begge i 1ste ægteskab.

1801 telles det også i Tromsø en familie Fosling:

Peder Pedersen Fosling, 45 år, snekker og tømmermann, hvis kone for tiden er i Skien. Barna deres er:
Christian Petter, 18 år, og Lovisa Catrina, 21 år.

Dåpsregisteret for døpte i Tromsø kirke forteller om:

Masi Møller Fosling, døpt juli 1797, og foreldrene var Peder Fosling og Maria Kirstina - ugift.

Masi ble gift med Hans Solem (f.1792, Trøndelag).
De to fikk barna (alle født i Lenvik i Troms):

Hanna Paulina, f.30.august 1821.
Viviche, f.20.oktober 1823.
Marie Kirstine, f.18.juli 1827.
Peter Olaus, f.15.mai 1829.
Carl Johan, f.15.mai 1831.
Hans Mathias, f.18.mai 1834.
Ingvard Hveding, f.7.mai 1836.
Olava, f.1.august 1838.

Died:
Snekker Peder Fosling død 24de. 52 år gammel.

Peder married Marit (Marite/Martha) Olsdatter Holm, "Fosling" on 05 Jun 1783 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Marit was born about 1749; died on 19 Jul 1838 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 Jul 1838 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Enkemadame død 89 år gammel av alderdomssvakhet.