Other Events and Attributes:

• Confirmation: 14 Apr 1822, Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 20 Apr 1828, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Carl Gustav Mørch på Tyslevseter.
• Event-Misc: 14 Jun 1829, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Hermann Gunnerius Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 3 Jul 1831, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Martillo Julius Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 15 Nov 1833, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Milla Mørch på Nordseter.
• Residence: 1834, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 8 May 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Gutti Gløsgaard på Nordseter.
• Event-Misc: 3 Mar 1839, Vestby, Akershus, Norge; Gudfar for sin nevø Jørgen Reinhart på Stamnes.
• Residence: 1840, Stamnes, Son, Vestby, Akershus, Norge
• Event-Misc: 22 Aug 1847, Vestby, Akershus, Norge; Gudfar for sin niese Natalie Mørch på Stamnes.
• Residence: 29 Jan 1851, Bernhus, Aker, Oslo, Norge
• Residence: Bef 1859, Aker, Oslo, Norge; Gårdbruker på Sætre.

Notes:

Residence:
Stamnes er en matrikkelgård i Son i Vestby kommune i Akershus. Den ligger på Laksa.
Stamnes er nært knyttet til gården Stavnes. Navnene har samme opphav, og forskjellen i skrivemåte skyldes muligens bare behovet for å skille dem fra hverandre. De to har i perioder vært slått sammen.
Navnet kommer ifølge Oluf Rygh fra beliggenheten på et høyt, sterkt fremspringende nes innerst i Sonsbukten.

Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans brødre Johan og Peter Gundersen Mørk bodde på Skarnes i Såner (Stamnes i Son).

Residence:
Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge.

Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.

Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873).

Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt.

I 1865 finner vi Hans Petter og Emilie som selveiere på Bergenhuus i Aker med 3 barn (Josefine M. 6 år, Inga E.M. 1 år og Petter F.G. 4 år) og 2 tjenestefolk.

Hans married Emilie Petronelle Fredriksdatter Mørch on 26 Apr 1859 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. Emilie (daughter of Fredrik (Fridrich) Gundersen Mørch and Inger Carlsdatter Schøyen, "Mørch") was born on 03 Oct 1832 in Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg1: Bef Sep 1784; Reserve Dragon.
• Residence: Bef 1785, Østby, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: Bef 1788, Nordre Mørk, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: 29 Sep 1800, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Kjøper hele Nordsæter-gården av enken etter tidligere eier.
• Event-Misc: 21 May 1805, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering vedr. jakt på eiendommen hans.
• Event-Misc: 7 Jun 1806, Kullebunden, Aker, Oslo, Norge; Atskilt ved skjøte fra Nordseter. Skyld 1/3 lpd. tunge.
• Event-Misc: 7 Jun 1806, Bernhus, Aker, Oslo, Norge; Skjøte til Arne Grue.
• Event-Misc: 30 Jun 1807, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Salgsannonse for hoppe med føll fra Gunder Mørk.
• Event-Misc: 1 Dec 1807, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering om bortkommen hund.
• Event-Misc: 22 Mar 1809, Holtet, Aker, Oslo, Norge; Skjøte til John Erichsen på Holtet.
• Event-Misc: 13 Jan 1815, Aker, Oslo, Norge; Dødsfall avertert av Gunder Mørch.
• Event-Misc: 3 Feb 1815, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Gunder Mørk har blitt bestjålet av en dessertør, og annonserer i avisen.

Notes:

Birth:
Rovplads.

Christened:
Døpt 23 søndag etter Trinitatis.

Residence:
Gunder ble eier av Østby ved ekteskap i 1784 med enken Maren Jørgensdatter, som har utløst den ved skifte etter mann Poul Rødder.

I 1786 ble gården overtatt av Christian Erichsen for 1.432 riksdaler.

For å si noe om gården, så hadde Østby både i 1723 og i 1801 2 hester, 10 kuer og ungfe, samt noen sauer på gården.

Avlinger var korn, høy og poteter.

Hele det gamle gårdsarealet er temmelig flatt areal. Høyden over havet varierer mellom 70 og 95 meter. Arealet strakte seg vesentlig østover fra den gamle Kongevei. Innmarken konsentrert og samlet omkring tunet til Follo Folkehøyskole. Østby grenset i nord til Nordby, i øst til Grøstadskogen, i sør til Sundby og til vest til Dehli.

Residence:
Gunder står som eier på Nordre Mørk fra 1788, da han kjøpte eiendommen for 1.499 riksdaler.

Gården var i hans eie fram til 1801, da han selger gården til Lars Evensen Ambjørnsrud for 3.499 riksdaler. På grunn av eierskiftet lå gården ubebodd ved folketellingen i 1801. Gunder Mørk og hans familie er da registrert boende på Nordsæter i Aker.

Residence:
Om Nordsæter:

Gårdsnavnet skriver seg først fra 1700-tallet. Gården er imidlertid meget eldre. Den het tidligere Mølskerud (Mylskurud), sammensatt av Mylska (elvenavn) og rud, og nevnes allerede i middelalderen. Ifølge Røde bok eide Hjalmunga præbende halve Mylskerud av skyld 1 markebol, og Skule præbende 8 spann smør i samme gård.
Gården nevnes i lensregnskapene først i 1617, og sies da å tilhøre og brukes av Skolemesteren i Oslo, dvs. rektoratet, og gården er nu først satt for leding. I 1640-årene sies den å ha en skyld av 8 lispund tunge. I 1690-årene benevnes gården Mølskerud eller Sæter. Navnet Nordsæter forekommer første gang i 1717.

-

Nordsæter eierskifte i 1800:

Gunder Mørch kjøper hele gården av enken etter Peter Hammersteen, Anne Marie Hammersteen ved skjøte 29.september 1800.

Fra året etter har vi den første fullstendige folketellingen i Norge. Vi vet derfor navnet på alle som bodde på Nordseter gårds grunn på dette tidspunkt, både gårdeieren og hans familie, tjenestefolk og husmenn. Vi ser at Nordseter livnærte i alt 10 familier med til sammen 53 personer, flere enn noen annen gård på Nordstrand.
På de 7 gårdene Nordseter, Hellerud, Munkerud, Vestre Sæter, Tungebråten, Ljabru og Nedre Ljan bodde det i alt 157 personer fordelt på 28 husholdninger.

Fra folketellingen 1801. Amt Aggershuus, Prestegjeld Agger, Sokn Agger, Gard Nordsæter:

Gunder Kiordstølsen Huusbond 37 år Givt 2 gang Gaard-eier og jordbruger, Maria Klemetsdtr Hans kone 26 år Givt 1te gang.

Casper Gundersen Deres børn 4 år.

Maren Gundersdtr Deres børn 2 år.

Poulind Gundersdtr Mandens datter efter 1ste ægteskab 16 år Ugivt.

I denne folketellingen fra 1801 finner vi på Nordseter en husholdning med enken Ane Marie Hammersteen, f. Schiønne. Hun er losjerende og lever av sin formue.
Foruten henne og hennes 2 barn på 10 og 13 år befinner det seg 4 tjenere i samme husholdning. Hun må åpenbart ha levd på betydelig større fot enn gårdeieren selv, Gunder Mørk.
Hennes mann, Peter Hammersteen, kjøpte i 1789 halvparten av gården og 1 år etter den andre halvparten. Vi vet foreløpig ikke om ekteparet Hammersteen var bosatt på gården, men det var altså enken i 1801, så det er ikke usannsynlig.

Hvorfor bo på Nordseter gård?

Ser vi nærmere på eierrekken, finner vi at det er eiere som har sittet med gården lenge.
Ennå på 1700-tallet er den klassifisert som - ødegård - som på dette tidspunkt ikke skal forstås bokstavelig.

Fra rundt 1600 ble - ødegård - etter hvert brukt som betegnelse på laveste klasse i et fast gårdsklassesystem, der - fullgårder - utgjorde øverste klasse.
En - ødegård - tilsvarte en - kvartgård (NHL) - og det er et bruk av meget beskjeden størrelse. Det vesentligste av inntekten må derfor ha kommet andre steder fra.

Likevel kan det allerede på denne tiden ha vært attraktivt å kunne bo på Nordstrandsplatået, i alle fall deler av året. Avstanden til byen var ikke avskrekkende for mennesker som var vel vant til å ferdes på hesteryggen og med forholdsvis primitive framkomstmidler, og over Nordseter gårds grunn gikk den viktigste innfartsveien fra syd, Den Fredrikhaldske Kongevei. Den var nok skrøpelig, men etter tidens målestokk kunne den likevel gjøre eiendommene mer verdifulle enn de isolert sett kunne synes å være. Kanskje var det heller ikke helt uten betydning at det var her de kom og dro igjen de kongelige og andre fornemme personer. Det er nok å minne om de scener som vi vet har utspilt seg ved noen – riktignok sjeldne – anledninger på og ved veien fra midten av 1700-tallet av ved fornemme personers ankomst til og avreise fra Kristiania.

Med de driftsformer man hadde den gang og det nokså skrinne jordsmonnet vi har her på Nordstrandsplatået, er det grunn til å tro at det ikke var livsgrunnlag for flere mennesker.

Ved folketellingen i 1865 er befolkningen mer enn fordoblet, men økningen på Nordseter er likevel relativt beskjeden. Selv om Kastellet ble utskilt som eget bruk allerede i 1784, er det i denne tellingen tatt med under Nordseter. Vi vet ikke grunnen til dette. Kastellet må opprinnelig ha vært en husmannsplass som etterhvert fikk utvidet sin dyrkingsjord så mye at den kunne greie seg som selvstendig bruk. Sannsynligvis med fiske i Bunnefjorden som en viktig attåtnæring.

Det eneste vi foreløpig kjenner til av tegn på bebyggelse som kan knyttes til øvre sosiale sjikt, har paradoksalt nok befunnet seg ikke på eller nær de nåværende tuftene, men på en husmannsplass under Nordseter, nemlig Kastellet.

Presten Jacob Nicolay Wilse publiserte i 1790-årene en rekke - Reise-Iagttagelser - og en av dem er en beretning om en reise fra Kristiania til Halden i 1764. Da han kom til Kastellet, hadde han en av sine store opplevelser.
Her lå det en liten lystgård ved veien:

...en Pavillon paa en klippe, derved en Have anlagt paa samme Klippe,... og bag ved laae den tilligende Mark skiult. Herfra Veien har man en Smuk Udsigt mod Vesten over Christiania Fiord og dens Øer, og fra Bygningen, der er som et Luft-Castel, har man den endnu skiønnere.

Vi ser at det ikke bare er utsikten som gjør Wilse så begeistret, men også hagen, en paviljong og en bygning, vakker som et Luft-Castel (dvs. luftslott). Dette kan ikke ha vært en helt alminnelig husmannsplass.

Vi må anta at det også ligger et vesentlig nyryddingsarbeid bak når plassene Kullebunnen, Bernshus og Holtet blir frasolgt i det første tiåret av 1800-tallet (de 2 første i 1806, Holtet i 1809).
Holtet blir senere igjen delt i 2 bruk. Ellers var det en rekke husmannsplasser under Nordseter som aldri oppnådde en slik status,
Jarnøy nevner 9, hvorav flere går igjen i som veinavn, stasjonsnavn eller på andre måter:

Utsikten, Stenhammer (jf. Stenhammerveien), Sørli og Seterhøy (Seterhøybakken, Sæterhøyveien).

-

Det var 3 plasser under Nordseter gård i dette området:

Kullebund, Holtet og Bernhus.

Plassen Kullebunden, 1/3 lispund, ble frasolgt Nordsæter ved skjøte 7.juni 1806.

Holtet, som da opprinnelig var en plass under Nordsæter, ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lispund tunge. Den første eier var båtskriver John Erichsen, som ervervet gården fra Gunder Mørch (eieren av Nordsæter) ved skjøte 22.mars 1809.
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 7.november 1815 vedr auksjon som skulle holdes 15.november ved Waterlands Broe etter afgagne Bygmester Ringels og Huustroes Boe tilhørende Eiendomme bl.a.:
Pladsen Holtet, der er frasolgt Gaarden Nordsæter. Paa Pladsen findes følgende Bygninger: a) En Sexlaftet Stuebygning, tættet med Teglsteen, hvorudi findes Stue, Kammer og Kjøkken med Storsteen. I Kammeret er en Jernkakkelovn. b) En sexlaftet Ladebygning, hvorudi er 2 Lader og en Laave. Ved Siden deraf er 2 Systuer og et Redskabskammer. c) En Sexlaftet Bygning, indrettet til Stald og Fæhuus, tættet med Bord. Paa Pladsens Jordvei kan fødes 1 Hest og 2 Køer.

Bernshus/Bergenhus. Gunder Mørch på Nordsæter står som eier her før 1806. Gården var opprinnelig et småbruk eller en husmannsplass, og ble skilt ut fra Nordsæter gård den 24.mai 1806. Gunder Mørch solgte gården, 1/3 lispund, til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.

Plassen Kastellet ble skilt ut fra Nordsæter ved skyldsetningsforretning 19.oktober 1784. Plassen nevnes første gang i 1740, 1/2 lispund.


-

Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.

Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:

Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.

Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:

Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.

Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:

Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:

Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.

Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.

Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.

Event-Misc:
Fra Norske Intelligenssedler, tirsdag 21.mai 1805:

Af Ugebladet No.16 erfarer jeg at nogle af mine Opsiddere paa Nordsæter Eiendom har givet Tilladelse at jage paa mine Eiendomme, som er mig uvitende, hvorfor jeg herved tilkiendegiver: at Lars Lian ikke kan fredlyse mine Eiendomme, da jeg har selv fredlyst samme i Aaret 1802.

Nordsæter den 3die Maii 1805. Gunder Mørk.

Event-Misc:
Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge.

Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.

Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873).

Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt.

Bernhus ble solgt i 1806 for 1.000 spesidaler av Gunder Mørk på Nordseter gård til Arne Grue som var borger av Kristiania.
Deler av den lille hovedbygningen på Bernhus var fra før 1806, og således en av de eldste bygningene på Bekkelagshøgda. Dette våningshuset lå på det som er dagens parkeringsplass hos den kjente kjøpmann Jacobsen som holder til ved krysset Ekebergveien/Raschs vei. Låven på Bernhus lå i bakken ned mot Kongsveien nedenfor, der Raschs vei går i dag.

Bernhus strakte seg sydover til Sørli, og nordover til Holtet Øvre. Store deler av det man i dag kaller Holtet inklusiv tomten med trikkehaller og Bekkelaget Skole tilhørte Bernhus. Trikkeholdeplassen på Holtet ligger således på Bernhus grunn.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 30.juni 1807:

Creature.
En sort Hoppe med et Hesteføl er tilkjøbs hos Gunder Mørk paa Nordsæter i Aggers Sogn.

Samme annonse står også fredag 10.juli.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 1.desember 1807:

Fra Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn, har, for 14 Dage siden, en sort lurvet Tispehund revet sig løs fra den Kjede hvori den var bundet; den har en hvid Ring om Halsen, en hvid Tip paa Rumpen, og er temmelig stor. Den der maatte træffe bemeldte Hund, vil behage at aflevere den til Gunder Mørk paa Gaarden, eller og til Arne Grue i Christiania.

Samme annonsering 4.desember.

Event-Misc:
Holtet var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lpd. tunge.

Den første eier ble båtskriver John Erichsen som erhvervet gården fra eieren av Nordseter, Gunder Mørch, ved skjøte av 22.mars 1809.

Holtet ble delt opp i 3 småbruk, Holtet Nedre (Holtet hovedgård), Holtet Øvre og Holtet Vestre.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligenssedler fredag 13.januar 1815:

At Frøken Henriette Bechsted døde paa Gaarden Nord-Sæter i Aggers Sogn, den 21de Novbr. 1814 i sit Alders 7 Aar, efter 3 Maaneders Sygeleie, bkjendtgjøres herved for hendes fraværende Slægt og Venner.
Gunder Mørch.

Hentet fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bechsted, henriette, frk., t gd. nord-seter i aker 21/11 1814, 74 år, avertert av gunder mørch. — i 2/1815.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 3.februar 1815:

Natten til den 26de Januar sidstleden deserterede fra mig en Krl, som foregav, at han havde staaet ved Garnisonen i Frederiksstad i 7 Aar, og han skulde faae sit Pas til Sesionen; hans Fornavn er Ole, med Fadersnavn vides ikke; han er høi af Vext. Ved hans Undvigelse var han iklæd en graae Vadmels Trøie med lyse Opslag paa Ærmene, Strie-Langbuxer, og næsten ny Hat paa Hovedet. Samme person bortstjal fra mig følgende Klædningsstykker: en brun Klædes Overkjole, en graae Vadmels rund Trøie, et Par graae Vadmels Langbuxer, et Par blaae Klædes Varbuxer med sort kant ved knapningen, en brun Væst med Staalknapper udi, et Par nye Fedtlæders Støvler, en rød Gaffians Tegnebog, hvorudi laae alle Papirer, som tilhøre en Rodemester; et blaarudet Lommetørklæde. Den eller de, som maatte opdage samme Person, tilligemed benevnte Klædningsstykker, bedes at anholde samme, da jeg betaler en passende Douceur, tilligemed alle medgaaende Omkostninger.

Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn den 26 Januar 1815.
Gunder Mørk.

Buried:
Begravet Gunner Mørch.

Died:
Fra dødsannonsen i Christiania Intelligentssedler, fredag 5.juli 1816:

Fredagen den 28de Juni, klokken 12 om Natten, behagede det urandsagelige Forsyn, efter 2 Maaneders smertelige Sygeleie, at bortkalde min uforglemmelige Mand Gunder Mørk, i sit Alders 51 Aar og vort Ægteskabs 21de Aar. Otte uforsørgede Børn blande deres Taarer med mine, og det niende, der endnu ikke har seet Verden, er en Grund mere for den nedbøiede Moder til at frygte for den mørke Fremtid.
Nordsæter den 3die Juli 1816.

Maria sal. Mørk.

Gunder married Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch" on 04 Oct 1794 in Ås, Akershus, Norge. Marie (daughter of Clemet Svendsen Langlie, "Biercke"/"Næs" and Pernille Hansdatter Sigtun, "Bierke"/"Næs") was born before 12 Mar 1775 in Bjerke, Frogn, Akershus, Norge; was christened on 12 Mar 1775 in Ås, Akershus, Norge; died on 24 Sep 1853; was buried on 01 Oct 1853 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 14 Jun 1829, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnesønn Hermann Gunnerius Mørch.
• Residence: 1840, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge

Notes:

Christened:
Kroer kirke.

Residence:
Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde 26-årige Carl Mørch på Tyslevsæter med 2 barn.

Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans mor Marie Mørk da bodde på Tyslauseter på det nåværende Nordstrandshøgda i Aker sammen med sønnen Karl G. Mørk.

Died:
Marie var 79,5 år da hun døde. Dødsårsak var alderdomssvaghed.

Buried:
Følgende står om henne:

Har opholdt sig de siste 4 a 5 Aar paa Gaarden Fladeby i Næsoddens P(reste)gjeld og begraves her med Sognepræst Lyngs Tilladelse.

Notes:

Married:
Gunders 2.ekteskap.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1828, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Fredrik er registrert som gårdbruker i 1828.
• Residence: 1836, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge
• Event-Misc: 26 Dec 1841, Vestby, Akershus, Norge; Gudfar for sin niese Mylla Caspara på Stamnes.
• Event-Misc: 14 Jul 1844, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Peter Ludvig Mørch på Tyslevseter.

Notes:

Residence:
I 1825 overdro Svend Andersen Grydeland Bakker-gården for 2.500 speciedaler til Fredriks bror, Kasper Gundersen Mørk (d.1840). Kasper og hans hustru Ellen Kristoffersdatter hadde ingen barn.

I 1836 ble Bakker-gården delt, idet broren Kasper solgte den søndre halvparten til Fredrik for 1.000 speciedaler.

Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans mor Marie Mørk da bodde på Tyslauseter på det nåværende Nordstrandshøgda i Aker sammen med sønnen Karl G. Mørk. Brødrene Johan og Peter Gundersen Mørk bodde på Skarnes i Såner, mens broren Gabriel losjerte hos Fredrik, og broren Gunder bodde hos Kasper. De 2 søstrene, Maren og Helene, var begge gift, h.h.v. med Johannes Schøyen i Aker og med høker Gløsgaard på Grønland i Kristiania.
Ellen Kristoffersdatter, som ifølge Kaspers testamente beholdt boet udelt, solgte sin del av gården, Nordre Bakker, i 1841 til fullmektig Søren Lodberg Holm for 1.550 speciedaler.

Både Søren Holm og Fredrik Mørk undertegnet i 1847
kontrakten med de andre gårdbrukerne i nabolaget om uttapping og oppdyrking av Stormyra. Men Holm hadde neppe særlige forutsetninger som gårdbruker. Matrikkelkommisjonen i 1866 anmerket at Nordre Bakker
var - meget daarlig brukt. I 1871 undertegnet han forpaktningskontrakt på 5 år med brødrene Hans og Petter Klunderud, og året etter ga han dem skjøte for 1.500 speciedaler. Denne handelen gikk imidlertid om igjen i
1873, men nå måtte Holm betale 2.200 speciedaler for å få gården tilbake.
I 1876 solgte han så til Fredrik Mørk for 2.100 speciedaler, som ble dermed eier av hele Bakker.

Fredrik Mørk kjøpte i 1844 Holt skog (skyld 0-4-20, 2/09) for 250 speciedaler, og dette har siden utgjort skogen til Bakker.

Fredrik Gundersen Mørk var født på Nordseter i Aker 1802. Hans hustru Inger Augusta Karlsdatter, f.1796, var også fra Aker. De hadde sønnene Casper, August og Ludvig, samt døtrene Karoline (gift med Hans Røed) og Emilie f.1832.

I folketellingen i 1865 finner vi Fredrik og Inger på Bakker med 2 sønner og tjenestepike.

I folketellingen i 1875 er Fredrik Mørch enkemann på Bakker med sønner August og Ludvig hjemme, 1 husholderske og tjenestepike.

I 1876 restaurerte og påbygde Fredrik Mørk hovedbygningen.

I 1883 overdro han gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Casper frasa seg sin odelsrett.
De 2 brødrene var ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916.
Han var sønn av Kaspers og Fredriks bror Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.

Fredrik married Inger Carlsdatter Schøyen, "Mørch" on 13 Dec 1825 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. Inger (daughter of Carl Johannessen Schøyen and Pernille Jonsdatter Schiørvold, "Schøyen") was born before 30 Jul 1797 in Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was christened on 30 Jul 1797 in Aker, Oslo, Norge; died before 1875. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Oct 1812, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldre er nevnt som Carl Johannesen Schøyen og Pernille Jonsd.

Christened:
Gudmor var farmor Marthe Carlsdatter.

Notes:

Married:
Brud står som Pigen Inger Carlsdatter Schøyen fra Lendsmandssæter, 26 Aar. brudgom står som Ungkarl Frederik Gundersen Mørch paa Nordsæter, 22 Aar.

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 21 Sep 1718, Stamnes, Son, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: 1732, Roverstad (Roastad), Vestby, Akershus, Norge

Notes:

Birth:
Under Bommen i Vestby finner vi muligens slekten til Kiøstel:

Bommen lå under det gamle gårdsområdet Skøien, lengst nord, og strekker seg fra elven Såna i øst og vestover med skogen lengst i vest.

Her overtok Tjøstel Olufsen som leilending, trolig i 1645, men i 1650 lå halve gården øde.
I kvegskatten i 1658 har Tjøstel 2 hester, 4 kuer og 6 sauer, og han betalte 2 riksdaler 6 skilling. Kanskje han ikke drev hele gårdan da.
Som så mange andre bønder var det også for Tjøstel vanskelige tider med krig og uår. I 1660 het det at han - led megen tyngsel i krigens tid ettersom han lå midt i veien.

Tiendemanntallet 1665:
1 tønne havre, 1 kv.blandingskorn 1/2 setting rug.

Hans gård nevnes i Postulata i 1664, da Vestby prestebok eide en halv fjerding salt.

Tjøstel Olufsen var født circa 1619, troligvis fra Vestby, og hadde i alle fall 3 sønner:

Oluf, f. circa 1652, Torgeir, f.1656 og Jacob søndre Skøien, f.1661, d.1717. Begravet i Vestby i mai, 56 år gammel.

I 1666 het det at Tjøstel hadde bodd i soknet i over 40 år, og det ser ut til at han var bruker til circa 1695, altså i over 50 år.

Tjøstel hadde vanskeligheter med å betale landskylden, og i 1675 ble han saksøkt for skyldig leie her for 1671 til 1676 av lektor Chra. Christian Nielsen. Tjøstel vedgikk gjelden og må nok ha greid å betale og holdt det gående her.

I 1679 nevnes han som - postbonde - det vil si at han må ha kjørt poseten i kortere eller lengre tid.

I 1682 saksøkes han igjen for ikke å ha fulgt ordren om transport til Kongsvinger festning.

I 1707 støter en på neste leilending. Tjøstels sønn Jacob kan ha vært Kiøstels far.

Residence:
Jøran Olsdatters avdøde mann Torsten Hansen overtok som bruker på Stamnes i 1688, muligens tidligere.

Han hadde en tid den lite takknemlige oppgaven å jage betlere fra nabolaget, og han var blant de bøndene som i 1695 transporterte korn og proviant fra Akershus til Kongsvinger festning.
I 1697 ble Torsten stevnet av bondelensmannen for å ha nektet å kjøre fogden.
Torsten dør omkring 1718, og hans etterfølger på gården blir Kiøstel Jacobsen.

Kiøstel gifter seg med enken etter Torsten dette i september året, og driver gården fram til 1740.
Trolig var det stesønnen Hans Torstensen som drev gården fra 1732, da Kiøstel kjøper gården Roverstad.

Bygslingsavgiften var 13 riksdaler årlig på denne tiden. I matrikkel 1723 fikk denne eiendom nummer 95. Det het om skogen at den var tilstrekkelig til husbehov og lastebruk. Jorden ble betegnet som middelmådig.
I 1723 var det 2 hester, 7 kuer og ungfe, og 5 sauer på gården. De hadde også kornavling på gården.

Residence:
Gården Roverstad ble bondegods igjen i 1732, etter å ha vært proprietærgods i sin helhet tidligere, da Kiøstel Jacobsen kjøpte og overtok gården.
I anledning dette gårdskjøpet lånte Kiøstel 400 riksdaler av fru gemeimeråd Hausman mot pant i Roverstad.

Som så mye proprietær- og krongods ble Roverstad solgt etter den store nordiske krig, og ble selveiende bondegods.

I forstinnberetningen i 1739 ble det sagt at Roverstad var den nordligste gård i Såner. Skogen besto av åser og sletter med god og middels god grunn, bevokst med 20-60 års furu, gran og bjørk. God tilvekst, men sterkt uthogd for sagtømmer og trekull. Noe sag- og byggetømmer kunne fremdeles avvirkes. Hvert år levering av 90 lester trekull til Verket i Moss. Skogen var fra sør til nord 1/8 mil og 100 roder bred.

Ved hustruen Jøran Olsdatters død i august 1748, utbetalte straks Kiøstel hele stesønnen Hans Torstensen's arv etter moren.

I 1763 bodde det i alt 12 mennesker over 12 år på Roverstad, foruten husbondfolket selv tjenestegutt og tjenestejente, samt to husmenn med sine hustruer.

Ifølge skiftet etter Kiøstel 1772 var besetningen 1 hest (15 riksdaler), 6 kuer, 2 okser, 2 kvier, 7 sauer og 2 griser. Såkornet telte 10 tønner havre og 1/2 tønne bygg. En del sølv, 1 spisslede (6 riksdaler).

Atskillige utestående fordringer:
Lars Toresen skyldte ifølge obligasjon av 22.februar 1766 vel 36 riksdaler,
Hans Hansen Kinne ifølge obligasjon av 3.februar 1758 84 riksdaler pluss renter fra 1771, og obligasjon av 27.april 1765 vel 101 riksdaler,
Hans Hansen Stamnes 30 riksdaler ifølge obligasjon av 26.november 1771,
Hans Laxå 40 riksdaler ifølge obligasjon av 2.desember 1771,
Vebjørn Larsen søndre Mørk 240 riksdaler ifølge bevis 12.februar 1771,
Even Hansen i Son 55 riksdaler ifølge obligasjon av 23.februar 1769,
salmaker Daniel Henriksen 25 riksdaler av 6.juni 1765,
kjøpmann Solgaard 95 riksdaler,
kjøpmann Lars Frostes bo 200 riksdaler.

Enken Helle mente dessuten å ha til gode av Morten Barby 100 riksdaler ifølge et mellomregnskap, og hadde i den anledning mottatt flere ting i pant (sølv lommeur, 8 riksdaler, slavannsegg, 3 riksdaler, 1/2 dussin sølv spiseskjeer, 13 1/2 riksdaler, brennevinskjele 12 riksdaler etc).

Takst på jordegodset på Roverstad 1.200 riksdaler 2 skippund 4 1/2 lispund salt.

Av gjeld nevnes bare de ordinære kongelige skatter og tienden for 1771, 4 riksdaler og skifteomkostninger på 51 riksdaler.
Boets brutto circa 2.432 riksdaler, netto 2.374 riksdaler.

Enken ble sittende på Roverstad og fikk i 1783 skjøte av sine to svigersønner på 5 9/16 lispund for 150 riksdaler.

Sønnen Gunder solgte omtrent samtidig et skogstykke under Roverstad til broren Johannes for 199 riksdaler, som så i 1787 igjen ble tilskjøtet Gunder for 399 riksdaler.

I 1783 døde Christen Kiøstelsen, som eide farsarven i Roverstad 5 9/16 lispund, 150 riksdaler.
Samme året dør enken Helle, og Roverstad ble satt til 2.300 riksdaler.
Utestående fordringer utgjorde 792 riksdaler, altså en brutto på 3.292 riksdaler.

Sønnen Johannes overtok farsgården til takst, skjøte først 3.april 1793.

Buried:
Par: Kiøstel Jacobsen Rovstad gl: 82 aar.

Kiøstel married Helle (Helge) Larsdatter Florud, "Rovstad" in 1750. Helle (daughter of Lars Aslaksen Florud and Anne Pedersdatter, "Florud") was born before Jun 1724 in Florud, Vestby, Akershus, Norge; was christened after 01 Jun 1724 in Vestby, Akershus, Norge; died before 15 Apr 1783 in Roverstad (Roastad), Vestby, Akershus, Norge; was buried on 15 Apr 1783 in Vestby, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1740, Vestby, Akershus, Norge
• Probate: 18 Jun 1783, Follo, Akershus, Norge

Notes:

Died:
Enken Helle Larsdatt Rovestad gammel 57 1/2 aar.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1769, Langli, Kråkstad, Ski, Nordre Follo, Akershus, Norge; Overtok farsgården Langeli.
• Residence: 1770, Bjerke, Frogn, Akershus, Norge; Gårdbruker på Bjerke i Frogn.
• Residence: 1791, Nesset, Nordby, Ås, Akershus, Norge; Kjøpte gården Næs i Nordbye Sogn.
• Event-Misc: 18 Nov 1810, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sine barnebarn Gabriel og Helene Marie Mørch.

Notes:

Residence:
Faren Svend overtok Langeli samme året som han giftet seg, dvs 1739. Svend døde i 1763, og i 1769 overtok eldstesønnen Clemet gården. Clemet selger den til svogeren Markus Hansen Sigtun i 1770.

Residence:
Clemet Svendsen kjøpte Bjerke Nordre del for 1.480 riksdaler av Lars Nilsen, som i 1764 hadde kjøpt gården for 1.280 riksdaler.

Det var Clemet som i 1790 solgte fra plassen Steinhuk til sin svoger Marcus Hansen Brantenborg, og denne fikk dessuten et stykke utmark av hestehagen. Et halvt år deretter, i januar 1791, ga så Clemet skjøte på gården for 3.490 riksdaler til Anders Kristoffersen. Prisen viser tydelig fallet i pengeverdien

Residence:
Halvor Aschehoug solgte Nesset og Breivoll til Klemet Svendsen, som i 1797 solgte videre til Halvors sønn Søren. Senere fulgte begge eiendommene gården Askehaug.

Clemet married Pernille Hansdatter Sigtun, "Bierke"/"Næs" on 27 Dec 1764 in Kråkstad, Ski, Nordre Follo, Akershus, Norge. Pernille (daughter of Hans Hansen Sigtun, "Sictun" and Marie Tommesdatter Opsal, "Sigtun") was born in Kråkstad, Ski, Nordre Follo, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Trolovere var Fæhndrik Friderich Kraft og Sergeant Anders Keelsen på Sictun.

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg1: Bef Sep 1784; Reserve Dragon.
• Residence: Bef 1785, Østby, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: Bef 1788, Nordre Mørk, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: 29 Sep 1800, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Kjøper hele Nordsæter-gården av enken etter tidligere eier.
• Event-Misc: 21 May 1805, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering vedr. jakt på eiendommen hans.
• Event-Misc: 7 Jun 1806, Kullebunden, Aker, Oslo, Norge; Atskilt ved skjøte fra Nordseter. Skyld 1/3 lpd. tunge.
• Event-Misc: 7 Jun 1806, Bernhus, Aker, Oslo, Norge; Skjøte til Arne Grue.
• Event-Misc: 30 Jun 1807, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Salgsannonse for hoppe med føll fra Gunder Mørk.
• Event-Misc: 1 Dec 1807, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering om bortkommen hund.
• Event-Misc: 22 Mar 1809, Holtet, Aker, Oslo, Norge; Skjøte til John Erichsen på Holtet.
• Event-Misc: 13 Jan 1815, Aker, Oslo, Norge; Dødsfall avertert av Gunder Mørch.
• Event-Misc: 3 Feb 1815, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Gunder Mørk har blitt bestjålet av en dessertør, og annonserer i avisen.

Notes:

Birth:
Rovplads.

Christened:
Døpt 23 søndag etter Trinitatis.

Residence:
Gunder ble eier av Østby ved ekteskap i 1784 med enken Maren Jørgensdatter, som har utløst den ved skifte etter mann Poul Rødder.

I 1786 ble gården overtatt av Christian Erichsen for 1.432 riksdaler.

For å si noe om gården, så hadde Østby både i 1723 og i 1801 2 hester, 10 kuer og ungfe, samt noen sauer på gården.

Avlinger var korn, høy og poteter.

Hele det gamle gårdsarealet er temmelig flatt areal. Høyden over havet varierer mellom 70 og 95 meter. Arealet strakte seg vesentlig østover fra den gamle Kongevei. Innmarken konsentrert og samlet omkring tunet til Follo Folkehøyskole. Østby grenset i nord til Nordby, i øst til Grøstadskogen, i sør til Sundby og til vest til Dehli.

Residence:
Gunder står som eier på Nordre Mørk fra 1788, da han kjøpte eiendommen for 1.499 riksdaler.

Gården var i hans eie fram til 1801, da han selger gården til Lars Evensen Ambjørnsrud for 3.499 riksdaler. På grunn av eierskiftet lå gården ubebodd ved folketellingen i 1801. Gunder Mørk og hans familie er da registrert boende på Nordsæter i Aker.

Residence:
Om Nordsæter:

Gårdsnavnet skriver seg først fra 1700-tallet. Gården er imidlertid meget eldre. Den het tidligere Mølskerud (Mylskurud), sammensatt av Mylska (elvenavn) og rud, og nevnes allerede i middelalderen. Ifølge Røde bok eide Hjalmunga præbende halve Mylskerud av skyld 1 markebol, og Skule præbende 8 spann smør i samme gård.
Gården nevnes i lensregnskapene først i 1617, og sies da å tilhøre og brukes av Skolemesteren i Oslo, dvs. rektoratet, og gården er nu først satt for leding. I 1640-årene sies den å ha en skyld av 8 lispund tunge. I 1690-årene benevnes gården Mølskerud eller Sæter. Navnet Nordsæter forekommer første gang i 1717.

-

Nordsæter eierskifte i 1800:

Gunder Mørch kjøper hele gården av enken etter Peter Hammersteen, Anne Marie Hammersteen ved skjøte 29.september 1800.

Fra året etter har vi den første fullstendige folketellingen i Norge. Vi vet derfor navnet på alle som bodde på Nordseter gårds grunn på dette tidspunkt, både gårdeieren og hans familie, tjenestefolk og husmenn. Vi ser at Nordseter livnærte i alt 10 familier med til sammen 53 personer, flere enn noen annen gård på Nordstrand.
På de 7 gårdene Nordseter, Hellerud, Munkerud, Vestre Sæter, Tungebråten, Ljabru og Nedre Ljan bodde det i alt 157 personer fordelt på 28 husholdninger.

Fra folketellingen 1801. Amt Aggershuus, Prestegjeld Agger, Sokn Agger, Gard Nordsæter:

Gunder Kiordstølsen Huusbond 37 år Givt 2 gang Gaard-eier og jordbruger, Maria Klemetsdtr Hans kone 26 år Givt 1te gang.

Casper Gundersen Deres børn 4 år.

Maren Gundersdtr Deres børn 2 år.

Poulind Gundersdtr Mandens datter efter 1ste ægteskab 16 år Ugivt.

I denne folketellingen fra 1801 finner vi på Nordseter en husholdning med enken Ane Marie Hammersteen, f. Schiønne. Hun er losjerende og lever av sin formue.
Foruten henne og hennes 2 barn på 10 og 13 år befinner det seg 4 tjenere i samme husholdning. Hun må åpenbart ha levd på betydelig større fot enn gårdeieren selv, Gunder Mørk.
Hennes mann, Peter Hammersteen, kjøpte i 1789 halvparten av gården og 1 år etter den andre halvparten. Vi vet foreløpig ikke om ekteparet Hammersteen var bosatt på gården, men det var altså enken i 1801, så det er ikke usannsynlig.

Hvorfor bo på Nordseter gård?

Ser vi nærmere på eierrekken, finner vi at det er eiere som har sittet med gården lenge.
Ennå på 1700-tallet er den klassifisert som - ødegård - som på dette tidspunkt ikke skal forstås bokstavelig.

Fra rundt 1600 ble - ødegård - etter hvert brukt som betegnelse på laveste klasse i et fast gårdsklassesystem, der - fullgårder - utgjorde øverste klasse.
En - ødegård - tilsvarte en - kvartgård (NHL) - og det er et bruk av meget beskjeden størrelse. Det vesentligste av inntekten må derfor ha kommet andre steder fra.

Likevel kan det allerede på denne tiden ha vært attraktivt å kunne bo på Nordstrandsplatået, i alle fall deler av året. Avstanden til byen var ikke avskrekkende for mennesker som var vel vant til å ferdes på hesteryggen og med forholdsvis primitive framkomstmidler, og over Nordseter gårds grunn gikk den viktigste innfartsveien fra syd, Den Fredrikhaldske Kongevei. Den var nok skrøpelig, men etter tidens målestokk kunne den likevel gjøre eiendommene mer verdifulle enn de isolert sett kunne synes å være. Kanskje var det heller ikke helt uten betydning at det var her de kom og dro igjen de kongelige og andre fornemme personer. Det er nok å minne om de scener som vi vet har utspilt seg ved noen – riktignok sjeldne – anledninger på og ved veien fra midten av 1700-tallet av ved fornemme personers ankomst til og avreise fra Kristiania.

Med de driftsformer man hadde den gang og det nokså skrinne jordsmonnet vi har her på Nordstrandsplatået, er det grunn til å tro at det ikke var livsgrunnlag for flere mennesker.

Ved folketellingen i 1865 er befolkningen mer enn fordoblet, men økningen på Nordseter er likevel relativt beskjeden. Selv om Kastellet ble utskilt som eget bruk allerede i 1784, er det i denne tellingen tatt med under Nordseter. Vi vet ikke grunnen til dette. Kastellet må opprinnelig ha vært en husmannsplass som etterhvert fikk utvidet sin dyrkingsjord så mye at den kunne greie seg som selvstendig bruk. Sannsynligvis med fiske i Bunnefjorden som en viktig attåtnæring.

Det eneste vi foreløpig kjenner til av tegn på bebyggelse som kan knyttes til øvre sosiale sjikt, har paradoksalt nok befunnet seg ikke på eller nær de nåværende tuftene, men på en husmannsplass under Nordseter, nemlig Kastellet.

Presten Jacob Nicolay Wilse publiserte i 1790-årene en rekke - Reise-Iagttagelser - og en av dem er en beretning om en reise fra Kristiania til Halden i 1764. Da han kom til Kastellet, hadde han en av sine store opplevelser.
Her lå det en liten lystgård ved veien:

...en Pavillon paa en klippe, derved en Have anlagt paa samme Klippe,... og bag ved laae den tilligende Mark skiult. Herfra Veien har man en Smuk Udsigt mod Vesten over Christiania Fiord og dens Øer, og fra Bygningen, der er som et Luft-Castel, har man den endnu skiønnere.

Vi ser at det ikke bare er utsikten som gjør Wilse så begeistret, men også hagen, en paviljong og en bygning, vakker som et Luft-Castel (dvs. luftslott). Dette kan ikke ha vært en helt alminnelig husmannsplass.

Vi må anta at det også ligger et vesentlig nyryddingsarbeid bak når plassene Kullebunnen, Bernshus og Holtet blir frasolgt i det første tiåret av 1800-tallet (de 2 første i 1806, Holtet i 1809).
Holtet blir senere igjen delt i 2 bruk. Ellers var det en rekke husmannsplasser under Nordseter som aldri oppnådde en slik status,
Jarnøy nevner 9, hvorav flere går igjen i som veinavn, stasjonsnavn eller på andre måter:

Utsikten, Stenhammer (jf. Stenhammerveien), Sørli og Seterhøy (Seterhøybakken, Sæterhøyveien).

-

Det var 3 plasser under Nordseter gård i dette området:

Kullebund, Holtet og Bernhus.

Plassen Kullebunden, 1/3 lispund, ble frasolgt Nordsæter ved skjøte 7.juni 1806.

Holtet, som da opprinnelig var en plass under Nordsæter, ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lispund tunge. Den første eier var båtskriver John Erichsen, som ervervet gården fra Gunder Mørch (eieren av Nordsæter) ved skjøte 22.mars 1809.
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 7.november 1815 vedr auksjon som skulle holdes 15.november ved Waterlands Broe etter afgagne Bygmester Ringels og Huustroes Boe tilhørende Eiendomme bl.a.:
Pladsen Holtet, der er frasolgt Gaarden Nordsæter. Paa Pladsen findes følgende Bygninger: a) En Sexlaftet Stuebygning, tættet med Teglsteen, hvorudi findes Stue, Kammer og Kjøkken med Storsteen. I Kammeret er en Jernkakkelovn. b) En sexlaftet Ladebygning, hvorudi er 2 Lader og en Laave. Ved Siden deraf er 2 Systuer og et Redskabskammer. c) En Sexlaftet Bygning, indrettet til Stald og Fæhuus, tættet med Bord. Paa Pladsens Jordvei kan fødes 1 Hest og 2 Køer.

Bernshus/Bergenhus. Gunder Mørch på Nordsæter står som eier her før 1806. Gården var opprinnelig et småbruk eller en husmannsplass, og ble skilt ut fra Nordsæter gård den 24.mai 1806. Gunder Mørch solgte gården, 1/3 lispund, til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.

Plassen Kastellet ble skilt ut fra Nordsæter ved skyldsetningsforretning 19.oktober 1784. Plassen nevnes første gang i 1740, 1/2 lispund.


-

Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.

Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:

Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.

Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:

Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.

Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:

Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:

Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.

Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.

Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.

Event-Misc:
Fra Norske Intelligenssedler, tirsdag 21.mai 1805:

Af Ugebladet No.16 erfarer jeg at nogle af mine Opsiddere paa Nordsæter Eiendom har givet Tilladelse at jage paa mine Eiendomme, som er mig uvitende, hvorfor jeg herved tilkiendegiver: at Lars Lian ikke kan fredlyse mine Eiendomme, da jeg har selv fredlyst samme i Aaret 1802.

Nordsæter den 3die Maii 1805. Gunder Mørk.

Event-Misc:
Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge.

Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.

Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873).

Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt.

Bernhus ble solgt i 1806 for 1.000 spesidaler av Gunder Mørk på Nordseter gård til Arne Grue som var borger av Kristiania.
Deler av den lille hovedbygningen på Bernhus var fra før 1806, og således en av de eldste bygningene på Bekkelagshøgda. Dette våningshuset lå på det som er dagens parkeringsplass hos den kjente kjøpmann Jacobsen som holder til ved krysset Ekebergveien/Raschs vei. Låven på Bernhus lå i bakken ned mot Kongsveien nedenfor, der Raschs vei går i dag.

Bernhus strakte seg sydover til Sørli, og nordover til Holtet Øvre. Store deler av det man i dag kaller Holtet inklusiv tomten med trikkehaller og Bekkelaget Skole tilhørte Bernhus. Trikkeholdeplassen på Holtet ligger således på Bernhus grunn.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 30.juni 1807:

Creature.
En sort Hoppe med et Hesteføl er tilkjøbs hos Gunder Mørk paa Nordsæter i Aggers Sogn.

Samme annonse står også fredag 10.juli.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 1.desember 1807:

Fra Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn, har, for 14 Dage siden, en sort lurvet Tispehund revet sig løs fra den Kjede hvori den var bundet; den har en hvid Ring om Halsen, en hvid Tip paa Rumpen, og er temmelig stor. Den der maatte træffe bemeldte Hund, vil behage at aflevere den til Gunder Mørk paa Gaarden, eller og til Arne Grue i Christiania.

Samme annonsering 4.desember.

Event-Misc:
Holtet var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lpd. tunge.

Den første eier ble båtskriver John Erichsen som erhvervet gården fra eieren av Nordseter, Gunder Mørch, ved skjøte av 22.mars 1809.

Holtet ble delt opp i 3 småbruk, Holtet Nedre (Holtet hovedgård), Holtet Øvre og Holtet Vestre.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligenssedler fredag 13.januar 1815:

At Frøken Henriette Bechsted døde paa Gaarden Nord-Sæter i Aggers Sogn, den 21de Novbr. 1814 i sit Alders 7 Aar, efter 3 Maaneders Sygeleie, bkjendtgjøres herved for hendes fraværende Slægt og Venner.
Gunder Mørch.

Hentet fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bechsted, henriette, frk., t gd. nord-seter i aker 21/11 1814, 74 år, avertert av gunder mørch. — i 2/1815.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 3.februar 1815:

Natten til den 26de Januar sidstleden deserterede fra mig en Krl, som foregav, at han havde staaet ved Garnisonen i Frederiksstad i 7 Aar, og han skulde faae sit Pas til Sesionen; hans Fornavn er Ole, med Fadersnavn vides ikke; han er høi af Vext. Ved hans Undvigelse var han iklæd en graae Vadmels Trøie med lyse Opslag paa Ærmene, Strie-Langbuxer, og næsten ny Hat paa Hovedet. Samme person bortstjal fra mig følgende Klædningsstykker: en brun Klædes Overkjole, en graae Vadmels rund Trøie, et Par graae Vadmels Langbuxer, et Par blaae Klædes Varbuxer med sort kant ved knapningen, en brun Væst med Staalknapper udi, et Par nye Fedtlæders Støvler, en rød Gaffians Tegnebog, hvorudi laae alle Papirer, som tilhøre en Rodemester; et blaarudet Lommetørklæde. Den eller de, som maatte opdage samme Person, tilligemed benevnte Klædningsstykker, bedes at anholde samme, da jeg betaler en passende Douceur, tilligemed alle medgaaende Omkostninger.

Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn den 26 Januar 1815.
Gunder Mørk.

Buried:
Begravet Gunner Mørch.

Died:
Fra dødsannonsen i Christiania Intelligentssedler, fredag 5.juli 1816:

Fredagen den 28de Juni, klokken 12 om Natten, behagede det urandsagelige Forsyn, efter 2 Maaneders smertelige Sygeleie, at bortkalde min uforglemmelige Mand Gunder Mørk, i sit Alders 51 Aar og vort Ægteskabs 21de Aar. Otte uforsørgede Børn blande deres Taarer med mine, og det niende, der endnu ikke har seet Verden, er en Grund mere for den nedbøiede Moder til at frygte for den mørke Fremtid.
Nordsæter den 3die Juli 1816.

Maria sal. Mørk.

Gunder married Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch" on 04 Oct 1794 in Ås, Akershus, Norge. Marie (daughter of Clemet Svendsen Langlie, "Biercke"/"Næs" and Pernille Hansdatter Sigtun, "Bierke"/"Næs") was born before 12 Mar 1775 in Bjerke, Frogn, Akershus, Norge; was christened on 12 Mar 1775 in Ås, Akershus, Norge; died on 24 Sep 1853; was buried on 01 Oct 1853 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 14 Jun 1829, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnesønn Hermann Gunnerius Mørch.
• Residence: 1840, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge

Notes:

Christened:
Kroer kirke.

Residence:
Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde 26-årige Carl Mørch på Tyslevsæter med 2 barn.

Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans mor Marie Mørk da bodde på Tyslauseter på det nåværende Nordstrandshøgda i Aker sammen med sønnen Karl G. Mørk.

Died:
Marie var 79,5 år da hun døde. Dødsårsak var alderdomssvaghed.

Buried:
Følgende står om henne:

Har opholdt sig de siste 4 a 5 Aar paa Gaarden Fladeby i Næsoddens P(reste)gjeld og begraves her med Sognepræst Lyngs Tilladelse.

Notes:

Married:
Gunders 2.ekteskap.

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 30 Mar 1787, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Eier av Søndre Schøyen.
• Occupation: Bef 1794, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vagtmester ved Dragonerne. Ble kalt Akers fornemste bonde.
• Event-Misc: 6 Jan 1794, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin yngre fetter Jacob Jacobsen.
• Event-Misc: 29 Jan 1797, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for Marthe, datter av Jon Larsen og Berte Tostensdatter på Hov.
• Event-Misc: 18 May 1800, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for Ingebor Karine, datter av Nils Evensen og Marthe Jacobsdatter på Skougen.
• Event-Misc: 12 Sep 1809, Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vaktmesteren på Schøyen annonserer om bortkomne kuer.
• Event-Misc: 13 Mar 1810, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Carl og Hans Schøyen etterlyste 2 personer til sesjon for kompaniet.
• Event-Misc: 19 Nov 1811, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Etterlysning etter militært mannskap i Christiania Intelligentssedler.
• Event-Misc: Abt 24 Dec 1811, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Lån av spisslede til Schøyen.
• Probate: 2 Mar 1813, Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 4 May 1814, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Auksjon avholdes etter avdøde vaktmester Carl Schøyen.

Notes:

Christened:
I kirkeboka står det at foreldrene var fra Schøyen gård.

Faddere var Karen Taasen, Gunille Kors..., Catrine Axelsdatter, Anders Christensen og Lars...

Residence:
Carl Johannessøn Schøyen var vaktmester og eier av Søndre og Nordre Skøyen.

Carl Johannessøn løste ut moren, Marthe Carlsdatter, og søsknene og overtok dermed halvparten av gården etter 1773 en gang.
Carl overtok så den andre halvpart, ved kontrakt 16.juni 1781, fra sin onkel Even Jonssøn Schøyen. Even var yngste sønn av Jon Johannessøn Schøyen, og overtok farens halvpart 11.november 1773, for deretter å selge til brorsønnen Carl Johannessøn Schøyen i 1781.

-

I 1801-tellingen for 0218 Agger under Schøyen finner vi:

Carl Johanesen Husfader 35 i 2det ægtesk. Bonde og gaardbruger. Pernille Jonsdtr Hans kone 32 i 1ste ægtesk. Barn:

Inger Martine Carlsdtr Af 1te ægtesk. 13 år. Ugift.

Johanes Carlsen Deres søn 10 år.

Marthe Maria Carlsdtr Deres datter 8 år.

Inger Carlsdtr Deres datter 4 år.

Anne Carlsdtr Deres datter 2 år.

Marthe Carlsdtr Husbondens moder 67 år. Enke efter 2.ægtesk. Levebrød af gaarden.

Dessuten:

Kari Christophersdtr Tjeneste pige 27 år. Ugift. Tjener f.løn. Inger Tostensdtr Tjeneste pige 20 år. Ugift. Tjener f.løn.

-

Johannes Carlssøn og Carl Carlssøn, sønner av Carl Johannessøn Schøyen, overtok hver sin like halvpart av gården ved skifte 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøyen eller Hovedgården ligger.

Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Denne parten ble overtatt av professor Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833.

Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen kjøpte Arentz' part 11.januar 1838, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

Gården hadde skiftende eiere før Nicolai Andresen d.e. kjøpte Skøyen 11.januar 1838. Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.

Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Occupation:
Nevnt som Vagtmester (ved 1ste søndenfjeldske dragonregiment) på Schøyen Vestre ved sin datter Ingers dåp 14.desember 1794 i Aker, samt ved hennes begravelse 13.februar 1795 samme sted.

Carl har tittel Vagtmester også ved sin sønn Jons begravelse 15.september 1796.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 12.september 1809:

I forrige Uge bortkom imellem Langebroe og Lysager to Stykker Slagtefæe, det ene en sortsiet hornet Koe, paaklippet paa Lænden Mærket O, og det andet en graasiet ditto, ligeledes paaklippet Mærket A. For Tilbagebringelsen af disse Creature til Vagtmesteren paa Skøyen, erholdes en god Belønning.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 13.mars 1810:

Ungt Mandskab under Gaarden Skøien vestre i Aggers Sogn, nemlig: Hans Hansen, 34 Aar gammel, Ditto Ole Tronsen 29 Aar gammel, efterlyses herved, for uopholdelig at møde ved den berammede Session for Aggerske Cavallerie-Compagnie, som holdes paa Asker Gaard den 24de Marts, om Morgenen, præsice Klokken 6 Slet; alt uden mindste forsømmelse.
Skøien den 13de Marts 1810.

Carl og Hans Skøien.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 19.november 1811:

Ungt Mandskab Christopher Helgesen, født under Gaarden Schøyen Vestre i Aggers Sogn, indkaldes herved uopholdelig at anmelde sig, enten hos Hr. Capitaine og Ridder Schjøtt i Christiania, eller hos Undertegndede; i andet Fald bliver han anmeldt som Deserteur.

Carl Schøyen.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 28.februar 1812:

Ved Juletider f.A. kom en velklædt Bondekarl til mig, og hilsede fra Vagtmester Schøyen om at maatte faae tillaans en Spidsslæde med Hynde og Seletøi, og strax efter blev jeg i Vagtmesterens Navn tilsendt 1 1/2 Tønde Havre, som Leie for Slæden; ved hvilken Leilighed jeg svarede, at samme endnu længer kunne benyttes; senere har jeg truffet mit Kjøretøi tilligemed Personen paa Torvet. Nogen Tid herefter sendte jeg Bud til Vagtmester Schøyen efter det af mig Laante, men til Forundring maatte jeg erfare, at han aldeles ikke vidste noget af dette Laan, og at jeg altsaa var narret. Denne Bedrager der saaledes har beskuffet mig, efterlyses, og hvis han antræffes, da udbedes han mig overleveret. Til Underretning meddeles, at Slæden er guulmalet, Selen er med Messing-Dæksel og Hyndet er af rød Plyds.

Christiania den 27de Februar 1812.

Arne Grue.

-

Christiania Intelligentssedler, fredag 13.mars 1812:

Ved at gjennemsee Intelligentssedlen No.17, finder jeg, at en Person ved Juletider skal i mit Navn af Arne Grue i Christiania have laant en Spidsslæde med Sele; jeg søger strax efter Gjerningsmanden, og finder ham; Bedrageren er just den tiltænkte Christian Nilsen, Tjenestedreng paa Øvre Bestum, som har udøvet denne nette Handling. Jeg maae dærfor advare Enhver, ikke at betroe Nogen noget i mit Navn, da jeg for samme ikke er ansvarlig i nogen Maade.

Vestre Schøyen den 12te Marts 1812.

Carl Schøyen.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 29.april 1814:

Onsdagen den 4de Mai næstkommende, klokken 10 Formiddag, bliver, paa Gaarden Søndre Schøyen i Aggers Sogn, afholdt offentlig Auction over afdøde Vagtmester Carl Johansen Schøyens og efterlevende Enkes fælleds Bols Løsøre, saasom: Sølv- Kobber- Tind- Messing- Steen- og Jerntøi, Borde, Stole, Skabe, Kister, et Stueuhr, Sengesteder, Sengeklæder, Linned, en Vogn, Kjærrer, Plouge, Harve, Slæder, Seletøi, samt Heste, Fæcreature, Sviin, med mere. Lysthavere indbydes.

Stabek den 25de April 1814.

D.F. Helssen.

Buried:
Fra kirkeboka:

Februar 22:
Carl Johansen vestre Schøyen forhenværende Vagtmester avd. Dragnonerne. 47 Aar.

-

I februar 1813 skildret slottsprest Claus Pavels hvordan begravelsen til Carl Schøyen foregikk i sin dagbok:

22de Februar.
Forrige Vagtmester ved Dragonerne Carl Schøyen, Aggers Sogns fornemste Bonde, blev idag begraven. Han og Raadmand Mostue, der eiede en løkke paa hans Grund laae i Proces med hinanden blot af Egensindighed og Vrangvillie fra begge Sider - nu blev det deres Lod paa een Dag og i een Time at nedsænkes i Graven -- og der, hvor deres sande Jeg nu er, hvorledes mon der dømmes om deres Vrøvlerier.
Jeg er ved Brev fra Lendsmand Knoph indbuden til denne Stads, og kjørte da til Schøyen, hvor jeg fandt Juell, et Par Byemænd og adskillige af Aggers Sogns fornemste Bønder og Bønderkoner. Jeg fik en Dram, Liget blev baaret ud, og Enken med flere Qvinder gav dem efter Sædvane til at græde ret bitterligen, hvildket jeg vilde fundet meget naturligt, naar jeg senere havde fundet Spor af Sorg hos nogen af dem, men da syntes de at være ret blide og fornøiede, saa Skik og Brug vel mere end dybtfølt Kummer havde Deel i hine Taarer.
Efter Tilbagekomsten fra Kirkegaarden fik vi et overflødigt og vel tillavet Maaltid, der paa den manglende Viin nær, sjelden gives bedre hos nogen Mand i Christiania...

Carl married Pernille Jonsdatter Schiørvold, "Schøyen" on 27 Mar 1789 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Pernille (daughter of Jon Engebretsen Schiørvold and Marthe Andersdatter Burud, "Schiørvold"/"Gomnæs") was born before 19 Feb 1764 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 19 Feb 1764 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died on 16 Aug 1843 in Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 22 Aug 1843 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 2 Oct 1791, Aker, Oslo, Norge; Gudmor til sin manns yngre kusine Anne Jacobsdatter Schøyen.
• Event-Misc: 18 May 1800, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for Ingebor Karine, datter av Nils Evensen og Marthe Jacobsdatter på Skougen.
• Residence: 1816, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Sølvskatt 25 speciedaler.
• Event-Misc: 20 Sep 1822, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Auksjon avholdt på Vestre Schøyen.
• Probate: 05 Sep 1843, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Residence:
Sølvskatten 1816:
Pernille og sønnene Johannes og Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, torsdag 12.september 1822:

Fredagen den 20de September førstkommende, klokken 10 Formiddag, bliver, ifølge Reqvisition fra Lensmand Poulsen, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden vestre Schøyen i Aggers Sogn over endeel hos Enken Pernille Schøyen for resterende Skatter udpantede Effecter, nemlig: et Ottedages-Stueuhr i Kasje, 2 Køer, en 3 Etages Kakkelovn og en 1 Etages Ditto. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.

Stabek den 9de September 1822. P.F. Helssen.

Probate:
Skifte etter Afdøde Livårskone Pernille Schøyen på Vestre Schøyen i Ager, Registreringsforretning.

Died:
Pernille døde 79 år gammel av alderdom ifølge kirkebøkene for Oslo hospital og Aker.

Fra Morgenbladet 31.august 1843 (s.4):

Dødsfald

At herren idag kaldte til sig vor kjærlige gamle Moder, Pernille Schøyen, i hendes 80de Aar, meddeles Beslægtede og Venner.
Nordsæter, den 16de August 1843.

Paa Sødskendes og egne Vegne, J.K.Schøyen.

Buried:
Enkemad. Pernille Skøien født Jonsd. står nevnt begravet både i kirkebøkene for Oslo hospital og for Aker.

Notes:

Married:
Viet iflg. kongebrev hjemme i hennes foreldres hus på Norderhov ...Enkemand fra Schøjen i Aggers Sogn, Carl Johansen og Pigen Pernille Jonsd. Schiørvold.