Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0662, Austrasia; konge. Childerik 2 var konge av Austrasia fra 662 og Neustria (inkludert Burgund) fra 673 til han d?de i 675. Han var den nest eldste s?nnen til Klodvig 2. Hans bror Klotar 3 var for en kort tid enekonge over frankerne fra 661 og gav ham Austrasia ?ret etter. Selv om han bare var et barn, ble han utropt til konge av Austrasia i 662, mens hans bror, Klotar 3, fortsatte ? herske over resten av riket til deres far Klodvig. Etter Klotars d?d i 673, arvet deres yngste bror Teoderik 3, hans konged?mme. Childerik fjernet ham snart og tok over hans rike, og han ble dermed frankernes enekonge. Han gjorde sin rikshovmester i Austrasia, Wulfoald, hovmester ogs? i Neustria og Burgund. Dette oppr?rte neustrierne som var vant til uavhengighet i praksis. Den siste dr?pen, derimot, var hans ulovlige kroppslige avstraffelse av adelsmannen Bodilo. Bodilo, Amalbert og Ingobert, tre neustriske magnater slo seg sammen mot ham. Chilperik 2 (ca. 672?720), f?dt Daniel, var den yngste s?nnen til Childerik 2 og var konge i Neustria fra 715 og frankernes enekonge fra 718 til hans d?d i 720. Han var den siste merovingerdynasten som ut?vet autoritet p? egen h?nd. Han ble sendt til et kloster som spedbarn for ? beskyttes fra de interne konfliktene i hans familie. Der ble han oppdratt som Daniel til Dagobert III d?de i 715. Han ble da tatt fra klosteret, 43 ?r gammel, og hevet p? skjoldet til de neustriske krigerne som konge, slik skikken var. Han tok det kongelige navnet Chilperik, selv om han p? grunn av sin bakgrunn fra klosteret, var en sv?rt forskjellig fra Chilperik 1. Til ? begynne ser det ut til at han skulle ha v?rt et verkt?y i hendene p? Ragenfrid, rikshovmesteren i Neustria, som hadde gjort krav p? embetet i opposisjon til Teodoald, Pipin av Heristals tiltenkte arving. Chilperik var derimot sin egen mann, han var b?de en kriger og en leder, alltid ved fronten langt fremme i slagene. I 716 ledet han og Ragenfrid en h?r inn i Austrasia som da ble kriget over av Plektrude, p?vegne av hennes barnebarn Teodoald, og Karl Martell, den uekte s?nnen til Pipin av Heristal. Neustrierne allierte seg med andre invaderende styrker under Radbod, frisernes konge, og m?tte Karl i slag n?r K?ln som da ble holdt av Plektrude. Chilperik seiret og Karl flyktet til Eifel-fjellene. Kongen og hans rikshovmester vendte seg s? for ? beleire deres rival i byen. Plektrude anerkjente Chilperik som konge, overgav det austrasiske formuen og oppgav hennes s?nns krav til ? bli rikshovmester. P? dette tidspunktet tok hendelsene en vending mot Chilperik. Idet han og Ragenfrid ledet deres triumferende soldater tilbake til Neustria, falt Karl over dem n?r Malm?dy, og i slaget ved Abl?ve omringet Karl dem og de flyktet. Etter dette forble Karl Martell praktisk talt ubeseiret og Chilperiks sterke vilje ble kuet i en rekke kampanjer som ble f?rt i neustrisk territorium. Karl returnerte til Neustria i 717 med en h?r og bekreftet sin overlegenhet med en seier ved Vincy, n?r Cambrai. Han forfulgte den flyktende kongen og rikshovmesteren til Paris f?r han vendte tilbake for ? ta seg av Plektrude og K?ln. Etter ? ha lyktes der, utropte han Klotar IV til konge av Austrasia i opposisjon til Chilperik. Chilperik svarte i 718 med ? alliere seg med Odo den store, hertugen av Aquitaine som hadde blitt uavhengig under konfliktene i 715, men han ble igjen beseiret av Karl ved Soissons. Kongen flyktet med sin allierte hertug til omr?det s?r for Loire og Ragenfrid flyktet til Angers. Snart d?de Klotar 4 og Odo oppgav Chilperik. I bytte mot anerkjennelse av Chilperik som frankernes enekonge, anerkjente han Karl Martell som rikshovmester over alle konged?mmene. Han ble offisielt hevet p? skjoldet som frankernes konge i 719, men han levde bare ett ?r etter dette og hans etterf?lger var marginale rois fain?ants ("gj?r?ingenting?konge"). Han d?de i Attigny eller Soissons i 720 (eller muligens 721).

Notes:

Died:
Han ble myrdet sammen med sin kone Bilichild ved Livry, Picardy, mens han jaktet i 675.

Han ble gravlagt i Saint-Germain-des-Pres, nær Paris.

Graven av ham, Bilichild og hans sønn Dagobert som bare var et spedbarn, ble oppdaget i 1645, og innholdet ble stjålet.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0639, Neustria; Konge over Neustria og Burgund etter sin far Dagobert 1.

Notes:

Occupation:
Klodvig 2 var innledningsvis under regenskapet til sin mor Nanthild til hun døde litt over 30 år gammel i 642. Dette dødsfallet gjorde at han falt under innflytelsen til de sekulære magnatene som reduserte den kongelige makten til sin fordel.
Han var mindreårig i nesten hele sitt styre.

Han blir noen ganger regnet som konge av Austrasia i perioden 656-657 da Childebert - den adopterte - hadde ranet til seg tronen.

Klodvig married Balthild before 0652. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Balthild var en angelsaksisk aristokrat som ble solgt som slave i Frankrike.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0623, Austrasia; Konge (623-634).
• Occupation: Abt 0629, Neustria; Frankernes enekonge (629-634).

Notes:

Occupation:
Faren Klotar 2 hadde styrt alene over frankerne siden 613, og Dagobert ble konge av Austrasia da hennes uavhengige adelsmenn krevde en egen konge.

I 623 innsatte Klotar sin egen sønn Dagobert som konge over Austrasia.

Occupation:
Da hans far døde i 629, arvet Dagobert de neustriske og burgundiske kongedømmene.

Hans halvbror Charibert, sønn av Sikilde, krevde Neustria, men Dagobert motsatte seg dette. Brodulf, bror til Sikilde, fremsatte kravet for Dagobert på vegne av sin unge nevø, men Dagobert myrdet ham og gav sin yngre slektning Aquitaine.

Charibert døde i 632 og hans sønn Chilperik ble myrdet på Dagoberts ordrer.
Innen 632 hadde Dagobert Burgund og Aquitaine under sin kontroll, og han ble den mektigste merovingerkongen på mange år og den mest respekterte herskeren i vest.

Adelsmennene i Austrasia gjorde opprør i 632 under rikshovmester Pippin av Landen.

I 634 godgjorde Dagobert de opprørske adelsmennene ved å sette sin 3 år gamle sønn, Sigibert 3, på tronen, og gav dermed avkall på kongelig makt i den østligste delen av sitt rike, akkurat som hans far hadde gjort for ham 11 år tidligere.

Som konge gjorde Dagobert Paris som sin hovedstad.

I løpet av sitt styre, bygget han Altes Schloss i Meersburg (i dagens Tyskland) som i dag er det eldste bebodde slottet i det landet.

Han var trofast religiøs og var også ansvarlig for byggingen av Basilique de Saint-Denis på området til et benedikter–kloster i Paris.

Dagobert ledet 3 arméer mot Samo, den slaviske kongen, i 631, men hans austrasiske styrker ble beseiret ved Wogastisburg.

Hans andre sønn, Klodvig 2, fra sitt ekteskap med Nanthild, arvet resten av hans kongedømme i ung alder.

Han var den siste merovinger–monarken med reell kongelig makt. Mønsteret av deling og drap som karakteriserer selv den sterke kong Dagoberts styre fortsatt i det neste århundret frem til Pipin den yngre til slutt avsatt den siste merovingerkongen i 751 og etablerte karolingerdynastiet.
Merovingernes barnekonger forble ineffektive herskere som arvet tronen som unge barn og bare levde lenge nok til å produsere 1 mannlig arving eller 2, mens den reelle makten lå i hendene på adelsfamiliene som utøvet føydal kontroll over nesten hele landet.

Died:
Dagobert døde i 639 og var den første av franske konger som skulle gravlegges i de kongelige gravene i Saint Denis.

Dagobert married Nanthild before 0637. Nanthild was born before 0610; died about 0642. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0613, Neustria; Enekonge over frankerne.

Notes:

Occupation:
Klotar 2, kalt den store (le Grand) eller den unge (le Jeune), var konge av Neustria og fra 613–629 frankernes enekonge.

Han var enda ikke født da hans far, kong Chilperik 1 døde i 584. Hans mor, dronning Fredegund, var regent til hun døde i 597 da den 13 år gamle Klotar startet sitt eget styre.

Som konge fortsatte han sin mors feide med dronning Brunhilda av Austrasia med samme intensitet og blodutgytelse.

Han gikk til krig med sine fettere, Teoderik 2 av Burgund og Teodebert 2 av Austrasia, som beseiret ham ved Dormelles (nær Montereau). På dette tidspunktet gikk de 2 brødrene til krig mot hverandre.

I 605 invaderte han Teoderiks kongedømme, men klarte ikke å underlegge seg det.

Klotar forble ofte i krig med Teoderik, som døde i Metz sent i 613 mens Klotar forberedte en kampanje mot han.
Warnakar, major domus (rikshovmester) i Austrasia, og Rado, rikshovmester i Burgund, forlot Brunhilda og hennes oldebarn, Sigibert 2, og hele riket ble gitt i Klotars hender.

Brunhilda og Sigibert møtte Klotars hær ved Aisne, men patriseren Aleteus, hertug Rocco og hertug Sigvald deserterte. Den gamle kvinnen og hennes unge konge måtte flykte. De kom seg til Orbe, men Klotars treller tok dem igjen ved innsjøen Neuchâtel. Begge samt Sigiberts yngre bror Corbo ble henrettet på Klotars ordre.

Samme år ble Klotar 2 den første enekonge av frankerne siden hans bestefar Klotar 1 døde i 561 ved å beordre drapet på spedbarnet Sigibert 2 (Teoderiks sønn), som den aldrende Brunhilda forsøkte å sette på tronene til Austrasia og Burgund. Dette førte til opprør blant adelsmennene, og at Brunhilda ble levert i Klotars hender.
Hans hevnlyst førte til at han plasserte sin gamle ruvende tante i strekkbenk i 3 hele dager, før hun led en grusom død, fastlenket mellom 4 hester som ble pisket i ulike retninger og som til slutt rev henne i stykker.

Klotar 2 innførte Paris-ediktet, et slags frankisk Magna Carta som reserverte mange retter til den frankiske adelen mens den ekskluderte jøder fra alle embeter under kronen.
Denne ekskluderingen plasserte i praksis all lese- og skriveferdigheter i det merovingiske monarkiet under geistlig kontroll og gledet også adelen stort, da det som oftest var adelsmenn som ble satt til biskoper.
Warnaker og Rado fikk Klotar til å gjøre hovmennene til en livstidsutnevnelse ved Bonneuil-sur-Marne, nær Paris, i 617.
Gjennom disse gjerningene, mistet Klotar sin egen lovgivende myndighet og det store antallet lover som ble innført i hans styre er antagelig resultatet av adelsmennenes forslag som kongen ikke hadde autoritet til å nekte.

Han gav kongedømmet Austrasia til sin unge sønn Dagobert 1 i 623. Dette var et politisk trekk som takk for støtten fra biskop Arnulf av Metz og Pippin 1, hoffmester i palasset i Austrasia. De 2 var ledende austrasiske adelsmenn som i praksis ble gitt en semiautonom status.

Klotar 2 døde i 629 etter 45 år på tronen, lengre enn noen andre monarker fra merovingerdynastiet. Han etterlot kronen med mye mindre makt og forberedt for rikshovmestrenes fremkomst og rois fainéants.

Klotar married Bertetrude before 0603. [Group Sheet] [Family Chart]