Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0561, Bourgogne, Frankrike; Konge.

Notes:

Occupation:
Sankt Guntram var konge av Burgund fra 561 til 592. Han var den tredje eldste sønnen (nest eldste overlevende) av Klotar 1 og Ingunda. Da hans far døde (561) ble han konge av en fjerdedel av kongedømmet til frankerne og gjorde Orléans til sin hovedstad.

Han hadde noe av den broderlige kjærligheten som hans brødre manglet og den ledende krønikeskriveren i perioden, Gregorius av Tours, kalte ham ofte den gode kong Guntram, slik han ordlegger seg her, hvor Gregorius diskuterer skjebnen til Guntrams 3 ekteskap:

Den gode kong Guntram tok seg først konkubinen Veneranda, en slave som tilhørte en av hans folk, som han fikk sønnen Gundobad med.

Senere giftet han seg med Marcatrude, datter til Magnar, og sendte sin sønn Gundobad til Orléans. Men etter at hun fikk en sønn, ble Marcatrude sjalu og sørget for at Gundobad døde. Hun sendte gift, sier de, og forgiftet hans drikke. Da han døde, mistet hun sin sønn gjennom Guds dom og hun hadde påført seg kongens hat, ble avvist av ham og døde ikke lenge etterpå.

Etter henne tok han Austerchild, også kalt Bobilla. Han fikk 2 sønner med henne, der den eldste ble kalt Klotar og den yngste het Clodomer.

Som det impliseres ovenfor, hadde Guntram en periode med utskeielser. Han angret til slutt dypt sine synder i sitt tidligere liv og brukte sine siste år i å gjøre bot for dem, både for seg selv og for sin nasjon. Han fastet, ba, gråt og tilbød seg til Gud. Gjennom balansen av sitt blomstrende styre forsøkte han å styre gjennom kristne prinsipper.

Ifølge Gregorius var han de undertryktes beskytter, pleiet de syke og kjærlig far for sine undersåtter. Han var rundhåndet med sin formue, særlig i tider preget av pest og hungersnød. Han utøvet lovene strengt og rettferdig uten å ta hensyn til rang, men var alltid klar til å tilgi brudd mot ham selv, inkludert 2 attentatsforsøk.
Guntram bygget og utvidet mange kirker og klostre. Gregorius av Tours forteller om mange mirakler som kongen utførte, noen av dem skal han selv ha bevitnet.

Hans eldre bror Charibert 1 døde i 567 og hans områder (kongedømmet Paris) ble delt mellom de gjenlevende brødrene: Guntram, Sigibert 1 og Chilperik 1. De delte hans rike og gikk i starten med på å ha Paris i felleseie.

Chariberts enke, Teodechild, forslo giftemål med Guntram som den eldste gjenværende broren, selv om et konsil holdt i Paris så nylig som 557 forbød slike tradisjoner som incestiøse. Guntram bestemte seg for å huse henne mer sikkert, men uvillig, i et nonnekloster i Arles.

Han ble involvert i en borgerkrig med sin bror Sigibert 1 av Austrasia i 573, og i 575 ba han om hjelp fra deres bror Chilperik 1 av Soissons. Han reverterte sin lojalitet senere på grunn av Chilperiks karakter, dersom vi kan legge til grunn Gregorius sin fordømmelse, og Chilperik trakk seg tilbake. Han forble deretter en alliert av Sigibert og hans kone og sønner til han døde.

Da Sigibert ble myrdet senere det året (575), invaderte Chilperik kongedømmet, men Guntram sendte sin general Mummolus (alltid Guntrams hovedvåpen, for han var den største generalen i Gallia på den tiden) for å fjerne ham, og Mummolus beseiret Chilperiks general Desiderius, og styrkene til Neustria trakk seg tilbake fra Austrasia.

Klotar og Clodomer, hans 2 gjenværende barn, døde i 577 av dysenteri og han adopterte Childebert 2, hans nevø og Sigiberts sønn, som sin sønn og arving. Guntram reddet hans kongedømme 2 år tidligere. Men Childebert var ikke alltid lojal mot sin onkel.

I 581 tok Chilperik mange av Guntrams byer og i 583 allierte han seg med Childebert og angrep Guntram. Denne gangen sluttet Guntram fred med Chilperik, noe som fikk Childebert til å trekke seg tilbake.

Han hevnet seg på Childeberts illojalitet ved å invadere hans land og erobre Tours og Poitiers i 584, men han måtte dra tilbake for å delta i dåpen til Klotar 2, hans andre nevø, som nå styrte Neustria. Den skulle ha funnet sted på sankt Martins festdag i Orleans, 4.juli, men den skjedde ikke og Guntram vendte seg for å invadere Septimania. Det ble snart sluttet fred.

En Gundowald hevdet i 584 eller 585 å være den uekte sønnen til Klotar 1 og proklamerte seg selv konge, og tok noen større byer i det sørlige Gallia, som Poitiers og Toulouse som tilhørte Guntram. Guntram marsjerte mot ham. Han kalte ham ingenting mer enn en møllers sønn ved navn Ballomer. Gundowald flyktet til Comminges og Guntrams hær satte ned dit for å beleire festningen. De kunne ikke ta den, men trengte heller ikke ta den. Gundowalds tilhengere overgav ham og han ble henrettet.

Fredegund forsøkte å drepe ham i 587, men mislyktes. Han fortsatte, 28.november, til Trier for å inngå en avtale med Childebert, Brunhilda, hans svigerinne, Sigiberts kone, viss alliert han alltid hadde vært, Clodosind, Childeberts søster, Faileuba, Childeberts dronning, Magnerik, biskop av Trier og Agerik, biskop av Verdun. Denne ble kalt for Andelot-avtalen og den varte til Guntram døde.

Han rykket en siste gang frem mot Septimania i 589, men forgjeves. Han kjempet mot barbarerne som herjet kongedømmet og slo ned et opprør ledet av sin niese, Basina ved nonneklosteret i Poitevin med hjelp av mange av hans biskoper (590).

Han døde i Chalon-sur-Saône i 592, og hans kongedømme gikk videre til hans adopterte sønn Childebert 2.

Han ble gravlagt i kirken til Sankt Marcellus som han grunnla i Chalon.

Nesten umiddelbart ble Guntram utropt til helgen av sine undersåtter og hans festdag blir feiret av den katolske kirke 28.mars. Hugenottene, som spredte hans aske i det 16.århundre, lot bare hans hodeskalle bli liggende urørt i deres raseri. Den blir nå oppbevart der i en sølveske.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0558, Frankrike; Enekonge over frankerne.

Notes:

Occupation:
Klotar 1 (497–561), frankernes konge, var en av de 4 sønnene til Klodvig. Han ble født rundt 497 i Soissons (nå i Aisne).

Da hans far døde i 511 fikk han som sin del av kongedømmet landsbyen Soissons som han gjorde til sin hovedstad, byene Laon, Noyon, Cambrai og Maastricht og den nedre delen av Maas. Men han var svært ambisiøs og forsøkte å utvide sitt rike.

Han var hovedmannen bak mordet på sin bror Clodomers barn i 524, og hans del av byttet bestod av byene Tours og Poitiers.

Han tok del i forskjellige ekspedisjoner mot Burgund, og etter ødeleggelsen av det kongedømmet i 534 fikk han Grenoble, Die og noen av nabobyene.

Da Provence ble avstått til frankerne av østgoterne, fikk han byene Orange, Carpentras og Gap.

I 531 marsjerte han mot thüringerne med sin bror Teoderik 1, og i 542 med sin bror Childebert 1 mot vestgoterne i Hispania.

Da hans grandnevø Teodebald døde i 555, annekterte Klotar hans territorium, og da Childebert døde i 558 ble han enekonge av frankerne.

Han hersket også over store deler av Tyskland, utførte ekspedisjoner inn i Sachsen, og for en tid fikk han en årlig skatt på 500 kyr fra sakserne.

Slutten av hans styre var preget av indre uenigheter. Hans sønn Chram gjorde opprør mot ham ved flere anledninger. Etter å ha fulgt Chram inn i Bretagne hvor opprørerne hadde tatt tilflukt, stengte Klotar ham inne i en hytte sammen med hans kone og barn og satte fyr. Overveldet av anger, gikk han til Tours for å søke tilgivelse ved graven til St.Martin, og døde kort tid etterpå.

Klotars ekteskap:

Gunteuk, enke av hans egen bror Chlodomer, rundt 524. De hadde ingen barn.

Andre ekteskap rundt 532 da han og hans bror Teoderik beseiret Bertakar, konge av Thüringen, og Klotar tok hans datter Radegund til kone. Hun ble senere kanonisert. De hadde ingen barn.

Hans tredje og mest vellykkede ekteskap var med Ingund som han hadde fem sønner og en datter med:

1. Gunthar, døde før sin far.

2. Childerik, døde før sin far.

3. Charibert, konge av Paris.

4. Guntram, konge av Burgund.

5. Sigibert, konge av Austrasia.

6. Chlothsind, giftet seg med Alboin, langobardenes konge.

Hans neste ekteskap var med søster til Ingund, Aregund som han fikk en sønn med:

7. Chilperik, konge av Soissons.

Hans siste kone var Chunsina som han fikk en sønn med:

8. Chram, som ble sin fars fiende og døde før ham.

Klotar married Ingund before 0535. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Ingund og Aregund var søstre, og begge ble gift med Klotar 1.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0481, Frankrike; Merovingerkonge.

Notes:

Occupation:
Klodvig 1 var et medlem i merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Childerik 1 som konge over de saliske frankerne i 481. Disse var germanere som okkuperte området vest for den nedre Rhinen med sitt senter rundt Tournai og Cambrai, langs den moderne grensen mellom Frankrike og Belgia, i et område kjent som Toxandria.

Med hjelp av Ragnakar, kongen over frankerne i Cambrai, beseiret Klodvig i 486 Syagrius, den siste romerske embetsmannen i det nordlige Gallia, som hersket over området rundt Soissons i dagens Picardie. Denne seieren utvidet frankernes styre til nesten hele området nord for Loire.

Etter dette sikret Klodvig en allianse med østgoterne gjennom et ekteskap med hans søster Audofleda til deres kong Teoderik den store.

Han fulgte opp denne seieren med en ny i 491 over en liten gruppe thüringere øst for sine territorier.

Senere beseiret han alemannerne med hjelp fra andre frankiske småkonger i slaget ved Tolbiak.

Han hadde tidligere giftet seg med den burgundiske prinsessen Klotilde (493) og etter seieren ved Tolbiak konverterte han i 496 til hennes katolske tro. Dette var en betydelig forandring fra andre germanske konger, som vestgoternes og vandalenes, som holdt seg til den rivaliserende arianske tro.

Klodvigs konvertering til romersk-katolsk kristendom, religionen til majoriteten av hans undersåtter, styrket båndene mellom hans romerske undersåtter og deres germanske erobrere. Men Bernhard Bachrach har hevdet at denne konverteringen fra hans frankiske hedenske tro fremmedgjorde mange av de frankiske småkongene under ham og svekket hans militære posisjon i de påfølgende år.

Munken Gregorius av Tours skrev at den hedenske troen som Klodvig oppgav var på romerske guder som Jupiter og Merkur fremfor deres germanske tilsvarende guder. Dersom Gregorius' beretning stemmer, antyder den en sterk tilknytning av de frankiske herskerne til prestisjen i romersk kultur som de må ha tatt som allierte og foederati av riket i det foregående århundret.

Klodvig utkjempet et slag i Dijon i år 500, men han lyktes ikke i å underlegge seg det burgundiske kongedømmet.

Det virker som at han fikk støtte fra armoricerne i de følgende årene, for de hjalp ham i hans beseiring av vestgoternes kongedømme i Toulouse i slaget ved Vouillé i 507. Denne seieren begrenset vestgoterne til Hispania og la nesten hele Aquitania til Klodvigs kongedømme.

Han etablerte så Paris som sin hovedstad, og etablerte et kloster dedikert St.Peter og St.Paulus på den sørlige bredden av Seine. Alt som er igjen av dette store klosteret er Tour Clovis, en romersk landsby som nå ligger innenfor området til det prestisjefulle Lycée Henri IV, rett øst for Panthéon.
Etter at Panthéon ble grunnlagt, ble klosteret gitt et nytt navn til ære for Paris' skytshelgen, Geneviève. Det ble revet i 1802.

Ifølge Gregorius gav den bysantinske keiseren Anastasius 1 Klodvig tittelen konsul etter slaget ved Vouillé. Siden Klodvigs navn ikke er med på konsullistene, er det sannsynlig at han ble gitt et symbolsk konsulat.

Gregorius beskrev også Klodvigs systematiske kampanjer etter hans seier ved Vouillé for å eliminere andre frankiske reguli eller småkonger. Disse inkluderte Sigibert av Köln og hans sønn Klotar, Kararik, en annen konge av de saliske frankerne, Ragnakar av Cambrai, hans bror Rikkar og deres bror Rigomer av Le Mans.

Kort tid før sin døde, sammenkalte Klodvig til en synode av galliske biskoper til å møtes i Orleans for å reformere kirken og skape en sterk forbindelse mellom kronen og det katolske bisperådet. Dette var det første konsilet i Orleans.

Klodvig lot nedskrive en lovbok, Saliske lov som var basert på tidligere sedvanerett og som er blant de eldste bevarte lovbøker.

Da han døde ble riket hans delt mellom hans 4 sønner, Teoderik, Clodomer, Childebert og Klotar. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene Reims, Orleans, Paris og Soissons og innledet en periode preget av manglende enhet. Denne perioden varte – med korte avbrytelser – helt til slutten av Klodvig 1's merovingiske dynasti (751).

Populære tradisjoner, basert på fransk kongelig tradisjon, hevder at frankerne var grunnleggerne av den franske nasjon, og at Klodvig derfor var den første konge av Frankrike.

Died:
Klodvig 1 døde i 511 og er begravet i Basilique Saint-Denis, Paris, mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai.

Louis married Klotilde about 0493. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0457, Frankrike; Merovingerkonge.

Notes:

Occupation:
Childerik 1 var de saliske frankernes konge fra 457 til han døde. Han tilhørte merovingerdynastiet. Han etterfulgte sin far Merovech som konge, ifølge tradisjonen var dette i 457 eller 458.

Med sin frankiske krigerbande etablerte han sin hovedstad i Tournai på områder han hadde fått som foederati av romerne, og for en tid levde han i fred med sine allierte.

Han beseiret i 463 sammen med den romerske generalen Aegidius, som var basert i Soissons, vestgoterne som håpet å utvide sitt rike langs breddene til Loire. Etter at Aegidius døde, hjalp Childerik først comes (greve) Paul av Angers i å beseire goterne og ta bytte. Odoaker nådde Angers først, men Childerik ankom dagen etter og et slag fulgte. Grev Paul ble drept og Childerik tok byen. Etter å ha befridd Angers, fulgte han etter en saksisk krigerbande til øyene ved munningen til Loire, og massakrerte dem der. Han sluttet seg senere til Odoaker i en allianse, ifølge Gregorius av Tours, for å stoppe en bande av alemannere som ønsket å invadere Italia.

Dette er alt som vites om ham, og det er ikke sikre fakta. Fortellingene om at han ble utvist av frankerne, viss kvinner han tok, om hans opphold på 8 år i Thüringen med kong Basin og hans kone Basina, om hans retur da en trofast tjener rådet ham om at han trygt kunne gjøre dette ved å sende ham et halvt stykke gull som han hadde brutt med ham og om dronning Basines ankomst i Tournai som han giftet seg med, er legender som kommer fra Gregorius' Libri Historiarum.

Han døde i 481 og ble gravlagt i Tournai, og hans sønn Klodvig ble frankernes konge.

Died:
Han døde i 0481 og ble gravlagt i Tournai.

Childeriks grav ble oppdaget i 1653 av en murer som reparerte kirken Saint-Brice i Tournai da utallige verdifulle gjenstander ble funnet, et rikt utsmykket sverd, et smykke, juveler av gull og gullmynter, hode av en okse i gull og en ring med inskripsjonen CHILDERICI REGIS - Childeriks kongen - som identifiserte graven. Rundt 300 gullbier var også i funnet. Erkehertug Leopold William, spansk guvernør i Nederland, fikk publisert funnet på latin, og skatten gikk først til habsburgerne i Wien, så som en gave til Ludvig 14., som ikke var imponert over dem og lagret dem i sitt kongelige bibliotek som ble Bibliotheque nationale de France etter revolusjonen.

Napoleon Bonaparte var mer imponert av Childeriks bier, og siden han var på leting etter et heraldisk symbol til å toppe de franske liljene, slo han seg til ro med Childeriks bier som symbol for det franske imperiet.

Natten mellom 5. og 6.november 1831 var Childeriks skatt blant de 80 kiloene som ble stjålet fra biblioteket og smeltet ned til rent gull. Noen få deler ble skaffet til rette hvor de ble gjemt i Seinen, inkludert 2 av biene, men spor etter skatten eksisterer nå bare i de fine utskjæringene som ble gjort da den ble funnet, og i noen reproduksjoner som ble gjort for habsburgerne.