Mauger married about 0993. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Mauger married Germaine de Corbeil, Countess of Corbeil, daughter of Albert de Corbeil, Count of Corbeil and Unknown. Germaine was born in Corbiel, Sur-et-Oise, Marne, France.

Son:
William de Corbeil was born about 993 in Corbiel, Sur-et-Oise, Marne, France and died in 1050.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0966, Normandie, Frankrike; Hertug.

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Died:
Fécamp, Seine Inferieure.

Richard married Gunnor Haraldsdatter av Crepon about 0951. Gunnor (daughter of Harald Gormsen av Danmark and Gyrid Olavsdatter) was born about 0936 in Normandie, Frankrike; died about 1031 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Picquigny, Frankrike?

William married Sprota (Sprote) av Burgund before 0933. Sprota (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Bretagne, Frankrike; died about 0936 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0940, Danmark; Konge.

Notes:

Occupation:
Regnes som Danmarks første reelle konge, som med utgangspunkt i en mindre region ble konge over hele det som i dag er Danmark. Harald Blåtann er også den første danske konge som trår ut av sagnkongenes halvmørke og blir en historisk figur dokumentert i skrift og stein.

Mens danskekongen måtte underkaste seg den tyskromerske keiseren i sør forsøkte han selv underkaste norske herskere i nord. Et maktmiddel i dette var å innføre kristendommen som offisiell religion.

Harald Blåtann ble konge i Danmark etter sin far, Gorm, 950-985. Regjerte sammen med Gorm den siste tiden faren levde, mest på den tyske keiser Otto 1's (Otto den store) nåde.

Harald Blåtann må ha vært en mektig konge. En konge med forståelse for strømningene i tiden. En konge med visjoner og drømmer, men også med klare ambisjoner om makt. Han samlet Danmark og hadde innflytelse i Norge, med klart overherredømme i Viken. Viken omfattet området rundt Oslofjorden, fra Grenland i vest til Bohuslän i øst. Bohuslän var den gang norsk område.

Kristendommen var på fremmarsj i Europa. Harald var selv blitt døpt rundt år 960. Misjon hadde det vært i Danmark så tidlig som før 800, men først nå var folket blitt mottagelig. Konge og folk gikk over til den kristne tro.

Harald var fra barnsben av oppdratt i den gamle hedenske Asa-troen, men skal i løpet av sin regjeringstid ha vaklet i denne troen. Trolig har han sett at kristendommen ga blant annet konger muligheter rikdom og makt. Kristendommen kunne ikke overvinnes. Ved at Harald bekjente sin kristne tro (omvendt av munken Poppo) skal også ha fratatt hans fiende keiser Otto 1. sin motivasjon for å innta Danmark.

Harald lot seg døpe ca.960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Et keiserbrev er utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.

En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder:

Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling.

Harald var forøvrig gift flere ganger.

Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også.

Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder.

Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.

Mogens Bugge oppgir i at Harald var gift med Gyrid Olavsdatter som døde ca.987. Hun var datter til Olav Björnsson, bror til kong Erik 7. Segersäll.

Dansk Biografisk Leksikon og Bent og Vidar Billing Hansen i oppgir at han først var gift med Gunhild og annen gang med Tove Mistivojsdatter.

De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv.

Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrivelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca.940 vet man ikke.
Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa.

Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto 1. den 26.juni 965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.

Otto 1. dør i mai 973 og sønnen Otto 2. overtar som keiser av det tysk-romerske riket.

Otto 2. hadde ambisjoner og ville vise sin politiske og militære makt, og innfører en aggressiv utenrikspolitikk. Otto 2. angrep og ødela Danevirke 974 og bygde en borg på Eiderøya.

Harald angrep og ødela borgen 983 og erobret landet ved Hedeby og ble kvitt det tyske åk. Bygde Jomsborg ved Odermunningen til forsvar mot venderne. Innsatte lendmenn i Norge til forsvar mot Gunnhildsønnene; Harald Grenske i Viken og Håkon jarl vest- og nordafjells.

Omkring 975-981 oppførte Harald flere (minst 6) forsvarsverk rundt omkring i Danamrk, såkalte ringborger, inspirert av de nederlandske ringvollanlegg:

Aggersborg, Fyrkat, Trelleborg i Skåne, Nonnebakken og Vallø.

Disse ble forlatt og farsvant trolig en 10 års tid senere. Keiser Otto 2. døde i 983 under et felttog i Italia, og hans arving var da kun 3 år gammel. Den tyske trussel forsvant dermed og dermed også behovet for ringborgene.

Harald lot gjøre den største av Jellingesteinene, 2,43 meter, til minne om sin far Gorm trolig i år 963, i den lille byen Jelling, midt på Jylland. Innskriften er datert til vikingtid, Jelling, og er risset på en sten av granit, og lyder:

: haraltr : kunukR : baþ : kaurua
kubl : þausi : aft : kurm faþur sin
auk aft : þourui : muþur : sina : sa
haraltr (:) ias : soR * uan * tanmaurk
ala * auk nuruiak (*) auk t(a)ni (k)(a)(r)(þ)(i) kristno

Norrønt:
Haraldr konungr bað gera
kuml þessi ept Gorm, fôður sinn,
ok ept Þyrvé, móður sína, sá
Haraldr er sér vann Danmôrk
alla ok Norveg ok dani gerði kristna.

Oversettelse:
Harald konge bød gøre disse kumler (gravminner) efter Gorm sin fader og Thyra sin moder, den Harald der vandt sig hele Danmark og Norge og gjorde danerne kristne.

Jelling var hovedsetet for danekongene i sen vikingtid. Minner etter disse ligger fortsatt og er noen av Danmarks mest kjente fortidsminner. Jelling kirke ligger midt mellom 2 store gravhauger, Danmarks største, hver på over 70 meter i diameter og opp mot 10 meter høye. Sagnet sier at det er Danmarks grunnleggere og første kongepar – Kong Gorm og dronning Tyra – som ligger begravet her i hver sin haug.

Ved kirken står 2 berømte runesteiner, de såkalte Jellingsteinene. Disse står ikke på opprinnelige sted, men de er sikkert opprinnelig reist i tilknytning til kongesetet.

Kong Gorms stein er minst, og eldst. Den er reist av kong Gorm den gamle til minne om hans dronning.

Kong Haralds stein går i faglitteraturen ofte bare under navnet Jellingsteinen. Innskriften er spesiell, i og med at den er ordnet i vannrette linjer, ikke loddrette som er det vanlige ved runesteiner.

Fortidsminnene ved Jelling; gravhaugene, kirken og runesteinene er nå oppført på UNESCOs liste over verdens kulturminner.

Died:
Harald Blåtann døde den 1.november i enten 985, eller året etter, drept i strid mot sin sønn Svein.

Flere kilder hevder at hans sønn erobret kongsmakten fra sin gamle far. En av kildene er Snorre Sturlasson i Heimskringla som skriver:

Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge over Danmark.

Harald Blåtann ble begravet i Roskilde domkirke, hvor hans levninger fortsatt hviler, bygget inn i en av pilarene i koret.

Harald married Gyrid Olavsdatter about 0936. Gyrid (daughter of Olav Bjørnsen) was born about 0911; died about 0985. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0911, Normandie, Frankrike; Hertug av Normandie (som Robert 1 til 931), også kalt Gange-Rolv (Rollo, Rollon).

Notes:

Occupation:
Normandieslekten etter Rolv var hertuger av Normandie fra 911 til 1204 og senere konger av England. Slekten stammer ifølge Snorre fra Mørejarlene i Norge. Danske forskere mener imidlertid at Rolv var dansk.

Ifølge Snorre dro Rolv ca. 13 år gammel i viking til Østersjøen. Han gjorde deretter strandhugg i Viken i Norge, og ble erklært fredløs av Harald Hårfagre.
Han dro så til Orknøyene og Suderøyene. Han var da i 20-års alderen.

Senere dro han med andre vikinger til utløpet av Seine i Frankrike og herjet i Valland.

Valland er i den gammelnorske og -islandske litteraturen et alminnelig navn på den vestlige del av Frankrike, nemlig Poitou, Bretagne og særlig Normandie.
Benevnelsen kommer av folkenavnet valer, som i Wales, men ble siden brukt om keltere i alminnelighet. Navnet kunne dermed brukes om såvel Wales som om Belgia, Nord-Italia og Nord-Frankrike. Siden nordboerne med tiden kom mest i berøring med sistnevnte land, særlig gjennom erobringen av Normandie, ble det Frankrike som oftest omtaltes som Valland.

Han ble høvding for en flokk vikinger som stormet mot Paris i årene 900-911.

Den franske kannik Dudo skrev hundre år senere Normandies historie etter oppdrag av en normannisk hertug.
I år 911 hadde ryktet om at en veldig vikingflåte igjen hadde landet ved Seines munning spredt skrekk og forferdelse blant frankerne. Dudo gir oss et dramatisk og meget anskuelig bilde av den ånd som i det øyeblikket beskjelte henholdsvis nordboer og frankere. Den frankiske storvasallen som rådde over landet rundt Seine, kalte nok sammen sine tropper, men foretrakk likevel å forsøke seg med forhandlinger.
Han henvendte seg til den berømte krigeren Hastings, som selv en gang hadde vært en veldig viking, men nå hadde gått i den franske kongens tjeneste, og ba ham snakke pent med sine tidligere landsmenn. Nokså motstrebende påtok Hasting seg dette tillitsvervet, for han visste at vikingene ikke likte at han hadde gitt seg inn under en fremmed hersker.
Sammen med to frankiske riddere som kunne dansk, gikk han imidlertid ned til elvebredden, og der utspant det seg nå en samtale, som må kunne kalles klassisk i sitt slag.

Først ropte de tre mennene på frankernes side over elven:
Vi er riddere som er utsendt av frankernes konge og krever at Dere sier oss hvem Dere er, hvor Dere kommer fra og hva Dere ønsker.

Svaret lød:
Vi er dansker, kommer fra Danmark, og vi vil erobre Frankerriket. Hva heter Eders herre?
Ingen, lød svaret, for vi er alle like.

Da spurte Hasting:
Har Deres noen gang hørt tale om Hasting, som var Eders landsmann og seilte hit med mange krigere?

Ja, den mannen begynte godt, men sluttet dårlig, lød svaret.

Hasting fortsatte:
Vil Dere underkaste Dere Karl, frankernes konge, gå i hans tjeneste og få rike len av ham?

Men de svarte:
Vi vil aldri underkaste oss noen. Vi liker best den lønnen vi selv skaffer oss med våre våpen og bragder.
Hva vil Dere da gjøre?

Svaret ble:
Skynd Dere snarest mulig bort herfra! Vi liker ikke alt dette pratet; og vi vil heller ikke fortelle Dere hva vi har i sinne.

Der er, som den danske middelalderhistoriker Steenstrup bemerker, noe så ekte nordisk i denne scenen med de skarpe, rammende replikkene som krysser hverandre over Seine at den må være tatt direkte ut av den normanniske tradisjon som Dudo bygget sitt historiske verk på. Hadde dialogen flytt fra Dudos egen penn, hadde vi ganske sikkert fått en lang harang i mer klassisk toneart, men den historiske tonen her sikkert er helt ekte.

I 911, ved traktaten i St.Clair-sur-Epte, tilbød Karl den Enfoldige Rolv og hans menn landet omkring Seine ned til havet og ga Rolv sin datter Gisela til hustru.

Rolv ble nå hertug av Normandie som Karls vasall og lot seg døpe. Han fikk navnet Robert 1, og han ble en mektig mann der.

Ifølge Snorre skal Rolv ha vært så kjempestor at ingen hest orket å bære ham og derfor ble han kalt Gange-Rolv. Franske kilder kjenner imidlertid ikke dette navnet og minnes ham tvert imot som rytter, så dette er tvilsomt.

Det fortelles også om ham at da han skulle hylle sin lensherre, nektet han å bøye seg for den vanlige skikken å kysse kongens fot. Til slutt gikk han imidlertid med på at en av mennene i hans følge skulle utføre seremonien for ham. Men han var også for stolt til å bøye seg ned. Isteden løftet han Karl den Enfoldige's fot opp til munnen, med den følge at Hans Majestet ramlet baklengs.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

24.
Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja (Nese); deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; én het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; Han var så svær av vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt Gange-Rolv. Han herjet ofte i Austerveg. En sommer han kom østfra til Viken fra vikingtog, hogg han strandhogg der. Kong Harald var i Viken; han ble alvorlig sint, da han fikk høre om dette, for han hadde strengt forbudt å rane innenlands. Kongen lyste på tinget at han gjorde Rolv fredløs i Norge. Da Hild, Rolvs mor, fikk vite dette, dro hun til kongen på ba om fred for Rolv, men kongen var så sint at det nyttet henne ikke å be. ...Gange-Rolv seilte siden vest over havet til Suderøyene; derfra seilte han vest til Valland (Frankrike) og herjet der, og vant seg et stort jarlerike, som han bygde for en stor del med nordmenn, og det heter Normandi siden. Jarlene i Normandi er kommet av Rolvs ætt. Sønn til Gange-Rolv var Viljalm, far til Rikard, far til Rikard den andre, far til Robert Langspade, far til Viljalm Bastard, Englands konge. Fra ham er alle Englandskongene ættet siden.

Rolv var gift 1.gang i 886 med Popa og 2.gang i 911 med Gisela av Frankrike.

Rolv bodde i Rouen, hvor han døde i 931.

Kilder:
Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 353-356.
Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 24.
Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 277.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 14, 76.

Rolv married Poppa av Bayeux about 0886. Poppa (daughter of Berenger av Bayeux and NN Pipinsdatter av Vermandois) was born about 0872 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Bayeaux, Calvados.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0900, Vermandois, Normandie, Frankrike; Greve av Vermandois og Soissons.

Notes:

Died:
Herbert ble myrdet mellom 900 og 908.

Kilder:
Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 246.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 58, 63, 99.

Herbert married Bertha av Morvais about 0880. Bertha (daughter of Robert Capet and Adelaide) was born about 0850 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0892 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0934, Danmark; Konge. Rådde over Danevelde.

Notes:

Birth:
Gorm den Gamle omtales av Snorre Sturlason og Adam av Bremen. Snorre kaller ham for Gorm Hardeknutsson. Det er derfor man har gått ut ifra at Gorm var sønn av Hardeknut. Gorms forfedre kan ha sin opprinnelse hos danske herskere i East Anglia i England. En av disse het Guthrum, som er en form av navnet Gorm. Hans far kom til Danmark rundt 916 eller 917 og avsatte den unge kongen Sigtrygg Gnupasson. Da Hardeknut selv døde, arvet Gorm kongetronen. Antagelsen at han tok den med makt er sannsynligvis ikke riktig.

Occupation:
Gorm den Gamle var dansk konge i årene 934-940, med drottsete i Jelling på Jylland, og skal ha vært av Skjoldungeætten.

Gorm var sønn av den danske kongen Hardeknut og var selv far til Harald Blåtann, som etterfulgte ham som konge. Gorms senere slektning, Svein Estridsson, refererte til både Gorm og hans far som - konger av Danmark - men det er vanskelig å presisere Danmarks geografiske omfang under Gorm.

Moderne historikere mener at Gorm styrte fra Jelling og at han neppe var konge over hele Danmark, snarere over Jylland og Sønderjylland. Han regnes likevel ofte som den første konge i den danske kongerekken. Det skyldes at han er den første konge som nevnes i samtidige, danske kilder, det vil si de 2 runesteinene på Jelling.

Det ser ut som at Gorm kjempet seg frem til makten ved å riste av seg svenskene, som ville erobre Danmark. Gorm felte sin motstander Gnupa som hadde makten over grensestrøkene i sør.

Store erobringer fulgte i Gorms regjeringstid, deriblant Danelagen i England. Gorm la drottsetet til Jelling på Jylland.

Gorm er en av de mest misforståtte figurer i dansk historie. Han ble ofte svertet som en grusom og senil gamling og i tillegg en innbitt hedning. I virkeligheten var han verken gammel eller uklok. De tidligste kildene peker isteden på en pragmatisk og framsynt konge i forhold til Danmarks kristne naboer i syd.

Gorm nevnes en gang i tyske skrifter da han i 936 skal ha gitt erkebiskopen av Hamburg en kjølig mottakelse når erkebiskopen besøkte Danmark.

Tidligere historikere har ofte blandet sammen Gorm med hans far Hardeknut. Sistnevnte sto antagelig imot misjonering av kristendommen hele sitt liv. Dog kan den lille runesteinen på Jelling tolkes som om Gorm forsvarte Danmark mot kristendommen ettersom han upresist defineres som Danmarks beskytter. I den grad folk flest ble kristne skjedde det langsomt og møysommelig. I Gorms tid var det store flertallet hedninger, men under Harald Blåtann ble landet offisielt kristent. I løpet av kanskje de neste 2 generasjonene ble kristendommen også en naturlig del av hele befolkningens tro og tankesett.

Gorm ble gift med Tyre Danmarksbot (Danebod).

Idag er han mest kjent for den minste av Jellingesteinene som han reiste til minne over sin hustru Tyra.

Jelling var hovedsetet for danekongene i sen vikingtid. Minner etter disse ligger fortsatt og er noen av Danmarks mest kjente fortidsminner. Jelling kirke ligger midt mellom 2 store gravhauger, Danmarks største, hver på over 70 meter i diameter og opp mot 10 meter høye. Sagnet sier at det er Danmarks grunnleggere og første kongepar – Kong Gorm og dronning Tyra – som ligger begravet her i hver sin haug.

Ved kirken står 2 berømte runesteiner, de såkalte Jellingsteinene. Disse står ikke på opprinnelige sted, men de er sikkert opprinnelig reist i tilknytning til kongesetet.

Kong Gorms stein er minst, og eldst. Den er reist av kong Gorm den gamle til minne om hans dronning. Teksten lyder:

Kong Gorm gjorde disse kumler (minnesmerker) etter sin kone Danmarks bod.

Kong Haralds stein går i faglitteraturen ofte bare under navnet Jellingsteinen. Innskriften er spesiell, i og med at den er ordnet i vannrette linjer, ikke loddrette som er det vanlige ved runesteiner. Innskriften lyder:

Kong Harald bød gjøre disse kumler etter Gorm sin far og etter Thyre sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.
Fortidsminnene ved Jelling; gravhaugene, kirken og runesteinene er nå oppført på UNESCOs liste over verdens kulturminner.

Buried:
Begravet i Nordhaugen omkring 958-959 i Jelling.

Died:
Det antas at Gorm ved sin død ble begravd i gravkammeret i den nordlige gravhaugen i Jelling, og at han senere ble flyttet til en grav i kirken. Trestokker fra gravkammeret er datert dendrokronologisk. Det viste seg at treet var hogd ned sent på året 958. Gorm må altså ha vært død dette året. Gorms skjelett er funnet ved en utgravning i kirken, og en undersøkelse av det har vist at han ved sin død var mellom 35 og 50 år gammel.

Gorm married Thyre Haraldsdatter before 0930. Thyre (daughter of Harald Halvdansen) was born between 0846 and 0900; died before 0958. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Man har antatt at hun ble født helt i begynnelsen av 900-tallet, men vi vet lite om hennes opprinnelse. Det er motstridende opptegnelser om hennes foreldre.

Saxo Grammaticus sier at hun var datter av - Æthelred, konge av England - hvilket i så fall må ha vært Ethelred av Wessex, men denne informasjonen regnes ikke som sannsynlig eller troverdig.

Snorre Sturlasson, som skrev over 300 år etter at Tyra levde, mener at hennes far var en konge eller jarl av Jylland eller kanskje Holstein (som i dag er et område i Nordtyskland) og het Harald Klakk Halvdansson.

Uansett riktighet er Snorre langt mer troverdig enn Saxo.

Ifølge Roland Stenberg var hennes navn Thyra Danebod Klacksdatter, født ca.880, og ved hennes død reiste Gorm en runesten over henne.

Died:
Da ektemannen Gorm reiste steinen som minne over Tyra m? man g? ut fra at hun d?de f?r ham, alts? en gang f?r ?r 958.

Notes:

Married:
Thyra Danebod var en dansk dronning, gift med kong Gorm den gamle og mor til Harald Blåtann. Man antar at hun ledet en hær mot tyskerne.

Tyra har blitt referert til som en kvinne med stor klokskap. Den eneste skriftlige kilden som bekrefter henne som noe annet en sagndronning er tekstene på runesteinene på Jellinge.
Tilnavnet Danebod er avledet av de to siste ord på Den lille Jellingsteinen: Danmarks bod.
Det er likevel noe usikkert om teksten henviser til henne eller Gorm, og faktisk også hva ordet betyr.

Tradisjonen vil ha det til at hun var ansvarlig for å bygge Danevirke, en forsvarmur langs grensen helt syd i Danmark. Den lille Jellingsteinen som Gorm reiste, referer som nevnt til henne som Danmarks bot, mest sannsynligvis i betydningen den som bøtet på/forbedret/hjalp Danmark. Det kan henspille på at hun ledet en hær mot tyskerne.

Tradisjonen vil også ha det til at før Tyra aksepterte å gifte seg med Gorm insisterte hun på at han bygget et nytt hus som hun kunne sove i for de første tre nettene av vinteren. For hver av nettene drømte hun en drøm. Drømmene ble fortalt på bryllupsfesten og fortolket, skjønt de var ikke originale ved at de imiterer drømmene Farao hadde som ble fortolket av Josef i Første Mosebok: oksespannet som kommer opp av havet (fruktbar høst) og fugler (ære for den konge som skal bli født).

Med Gorm fødte hun senere Harald Blåtann som etterfulgte Gorm som konge av Danmark.

En annen myte som ble fortalt var at hennes datter ble fanget av troll og fraktet vekk til et rike som langt nord, hinsides Hålogaland og Bjarmeland.