Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

1. Living
2. Living

Other Events and Attributes:

• Education: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Artium ved Kristiania Borgerskole.
• Education: 1924, Kristiania, Oslo, Norge; Eksamen ned.avd. inf.linje ved Krigsskolen.
• Occupation: 1926; Ansatt i agenturforretning.
• Occupation: 1927; Ansatt i Vinmonopolet 1927-1929.
• Occupation: 1929, Canada; Forskjellige stillinger i Canada 1929-1932.
• Occupation: 1932, Oslo, Norge; Selger Norenberg & Co. A/S Margarinfabrikk.
• Occupation: 1933, Oslo, Norge; Reiseinspektør Norenberg & Co. A/S Margarinfabrikk.
• Occupation: Aft 1933; Direktør, Persilfabrikken i Moss.

Notes:

Birth:
Foreldre (nevnt i 1910):

Ingeniør (egen forretning) Eiler Christian Holtermann (f.14.august 1864, Solvorn, d.5.august 1925) og hustru Elisabeth Isachsen (Willoch) (f.22.juli 1876, Tvedt, d.1951). Hun var prestedatter fra Alversund.
De giftet seg i Bergen 23.mai 1898.

I 1900 var Eiler Christian Holtermann var havneingeniør i Bergen kommune og bodde i Bergen.

Education:
Sersjant i 1924, sekondløitnant i 1925. Tjenestegjorde på Elvegårdsmoen i 1926, 1928.

Occupation:
Utdrag fra PERSILFABRIKKEN av Kjell Henriksen (Publisert 29. november 2013):

Den nye vaskemetode med det selvvirkende vaskemiddel Persil forenkler vasken til det mindst mulige og sparer tid, arbeide og brændsel og skaaner tøiet. Tænk bare paa den gammeldagse vaskemetode, dens slit og stræv med sæpe, børste og vaskebræt og flere gangers koking! Den var opslitende for husmoren og ødelæggende for tøiet.

For at faa tøiet blændende hvitt og rent, behøver De nu bare at op- løse en pakke Persil i koldt vand, lægge vasketøiet i denne opløsning og koke det ett kvarter. Tøiet er da ferdig til at skylles. Vasken gaar som en lek, naar man bruker Persil. Pris for stor pakke 50 øre, min- dre pakke 35 øre. Faaes kun i originalpakker, aldrig i løs vekt.

Annonser som ovenstående kunne forbrukerne finne hyppig i dags- og ukepresse i perioden 1920 til 1930, da firmaet Henkel & Cie. A. G., Düsseldorf, solgte sine produkter i Norge ved egne reisende.
Fra 1924 opprettet den tyske bedriften et agentur i Oslo, som i 1930 gikk over til et aksjeselskap, A/S Henkel, med en aksjekapital på 50.000 kroner. Av denne aksje- kapitalen tilhørte 98% Henkel & Co. A/S i København, som igjen var et datterselskap av det tyske hovedselskapet. Firmaets produkter var Persil, Henko og Ata, samt et produkt for oppvask og rengjøring, IMI.

I lengre tid hadde bedriften planer om et norsk fabrikkanlegg, idet hovedmengden av leverte produkter ble produsert i København. Ved kongelig resolusjon av 23. desember 1937 fikk A/S Henkel konsesjon for fremstilling av vaskemidler i Moss...
...Byggingen av fabrikken i Værftsgaten fant sted 1938/39...
...Bedriften på Jeløy forandret navn til Persilfabrikken A/S...

Krigsårene:

Persilfabrikken fikk egentlig en produksjonsbegrensning i konsesjonsbetingelsene, der myndighetenes godkjennelse måtte innhentes for en produksjon større enn 1.200 tonn. Imidlertid var bedriften bygget for en maksimal produksjon av ca. 6.000 tonn, med mulighet for å øke kapasiteten til ca. 10.000 tonn. I 1939 var det totale norske forbruk ca. 6.700 tonn, som var nær en fordobling i løpet av fem år.
Denne produksjonsbegrensningen ble tatt bort under krigen etter påtrykk fra tyskerne. Samtidig førte råstoffmangel til at grønnsåpe ikke lenger var å få, og produksjonen ved Persilfabrikken nådde allerede i 1941 over 7.000 tonn vaskepulver. At bedriften i praksis var eller i det minste ble betraktet som tysk, førte til at noen mosseborgere allerede tidlig i krigsårene dannet en liten gruppe for å få de utenlandske aksjene over på norske hender. Persil var en stor og viktig skatteyter for kommunen, selv om 10% av inntekten ble beskattet i hjemkommunen Oslo. Gruppen mente at salget kunne svikte på grunn av bedriftens tyske tilknytning med derav følgende nedgang i skatteinntekter.

Gruppen besto av Henry Jacobsen, som etter krigen ble ordfører, h.r. advokat Jens Fr. Galtung, sorenskriver Tarald Lundevall og ing. Robert Rafn. Av hensyn til kommunens behov for skatteinntekter, lovet lokale kapitaleiere å stille nødvendige midler til rådighet. Imidlertid fant gruppen det nødvendig å vente på krigens slutt.

Under forvaltning:

I en utredning høsten 1945 tok sorenskriver Lundevall for seg den juridiske situasjon for Persilfabrikken. Hans konklusjon var at hverken de allierte eller de norske myndigheter hadde rett til å konfiskere bedriften eller innsette forvalter for Persil, basert på firmaets sveitsiske hovedeierskap. I oktober var så Galtung og Stensby i Stockholm, der de møtte lederen for det sveitsiske selskapet. To måneder senere hadde advokat Galtung på vegne av de lokale interessentene oppnådd kontrakt med UMA om kjøp av bedriften. Det viste seg imidlertid raskt at statlige organer så annerledes på eierforholdene enn Galtung og hans klienter.

Allerede før tyskerne forlot Norge i 1945, opprettet norske myndigheter ved en provisorisk anordning av 9.mars Direktoratet for fiendtlig eiendom. Direktoratet fikk vidtgående fullmakter til å forvalte det som etter loven var å betrakte som fiendtlig eiendom. Ved årsskiftet 1945/46 mente direktoratet å ha tilstrekkelig informasjon til å fastslå at aksjene i Persil var tyskeide.
Den 21.januar 1946 bestemte Direktoratet at Persilfabrikken A/S skulle settes under forvaltning som fiendtlig eiendom. De aksjene som var på norske hender, betraktet Direktoratet som tysk kontrollert, og det overtok dermed forvaltningen av samtlige aksjer i selskapet. Fra sveitsisk hold kom straks protester, som Utenriksdepartementet avviste.

Kort tid etter ble det danske firma Henkel & Co. i København satt under administrasjon av danske myndigheter etter loven om firmaer med tysk kapital. Også for den danske bedriften gikk protestene ut på at eierskapet var av sveitsisk opprinnelse.

I Persilfabrikken i Moss ble direktør og styre suspendert, og Direktoratet for fiendtlig eiendom innsatte kaptein Knut Henrik Holtermann som ny leder.

Som ny styreformann fikk bedriften høyesterettsadvokat Erik T. Poulsson, direktoratets leder. På det tidspunktet hadde ca. 100 arbeidere og funksjonærer sitt daglige virke ved fabrikken.

Det viktigste for administrasjonen den første tiden, var å holde fabrikken i best mulig stand. Allerede høsten 1946 avholdt ledelsen takst over bedriftens eiendeler; det var naturlig nok meningen å avhende Persil når tiden var inne...

...Høsten 1947 gjorde Direktoratet klart for salg. Selve avgjørelsen med hensyn til salget lå i siste instans hos Stortinget etter innstilling fra Handelsdepartementet.

Det var flere mulige kjøpere; bl. a. var Lilleborg en av interessentene. Lilleborg og datterselskapet A/S Lade Fabrikker i Trondheim dekket sammen med Persilfabrikken i Moss en vesentlig del av det norske forbruket. Her kunne det med andre ord være rasjonaliseringsgevinster å hente. Også grossister innen kolonial-, kortvare- og fargehandlerbransjen meldte seg som kjøpere, det samme gjorde Felleskontoret for Landbrukets økonomiske organisasjoner. Men departementet festet seg ved to hovedgrupperinger, der den ene var De norske Sæpefabrikanters Forening (eller rettere en gruppe på 27 av medlemsbedriftene) og den andre Norges Kooperative Landsforening (NKL).

...den 27.november 1947 vedtok så formannskapet følgende enstemmige uttalelse:

Moss formannskap henstiller til Stortinget ved avgjørelsen av spørsmålet om salg av Persilfabrikken i Moss å ta sterkt i betraktning hvilken betydning bedriften har for Moss kommune. En effektiv uttnyttelse av Persilfabrikken betyr meget for kommunen i skattemessig henseende. Men hertil kommer at det ville være ønskelig at bedriften gis slike arbeidsvilkår at den økonomisk sett kan makte å opprettholde og utvikle sin stilling som en i sosial henseende mønsterverdig bedrift. Formannskapet finner å burde henlede oppmerksomheten på at der på initiativ av byens nuværende ordfører allerede under krigen ble arbeidet for å få brakt fabrik- ken over på norske hender og å få berget bedriften for Moss by.

I stortingsproposisjon nr. 169 av 14. november 1947 konkluderte statsråd Lars Evensen med at Handelsdepartementet har funnet... å foreslå at Persilfabrikken overdras til Norges Kooperative Landsforening under forutsetning av at denne forenings såpepulver- produksjon i Stavanger (ca. 1.200 tonn årlig) blir nedlagt...

Direktoratet for fiendtlig eiendom (i kontraktsforslaget kalt Curator) og NKL underskrev en avtale av samme dato, der prisen for selskapets 2.000 aksjer ble satt til 1.250.000 kroner. I kjøpet inn- gikk matrikkelnummer 7 i Værftsgaten i henhold til tinglyst skjøte av 5. februar 1938. Maskiner, verktøy, biler og varmerker medfulgte, det samme gjorde rettigheter til utnyttelse av enkelte patenter. Rå- vare- og ferdigvarelager til innkjøps- eller produksjonspriser kom derimot i tillegg til avtalt salgssum.
I stortingsproposisjon nr. 169 av 14.november 1947 konkluderte statsråd Lars Evensen med at Handelsdepartementet har funnet... å foreslå at Persilfabrikken overdras til Norges Kooperative Landsforening under forutsetning av at denne forenings såpepulverproduksjon i Stavanger (ca. 1.200 tonn årlig) blir nedlagt...

Direktoratet for fiendtlig eiendom (i kontraktsforslaget kalt Curator) og NKL underskrev en avtale av samme dato, der prisen for selskapets 2.000 aksjer ble satt til 1.250.000 kroner.
I kjøpet inngikk matrikkelnummer 7 i Værftsgaten i henhold til tinglyst skjøte av 5. februar 1938. Maskiner, verktøy, biler og varmerker medfulgte, det samme gjorde rettigheter til utnyttelse av enkelte patenter. Råvare- og ferdigvarelager til innkjøps- eller produksjonspriser kom derimot i tillegg til avtalt salgssum.

...Smått om senn utvidet Persil bygningsmassen. I årene etter krigen og frem mot 1962 skjedde større og mindre utvidelser, bl. a. med en påbygget fjerdeetasje i 1955, et nytt lager- og ekspedisjonsbygg i 1960/61 osv. I 1967 besto fabrikken av en samlet grunnflate på ca. 5.000 kvm, samt ytterligere lagerplasser etc. på ca. 2.900 kvm. Firmaet eide også en tomt i Vålerveien. Totalt var 130 personer ansatt ved bedriften, 90 i Moss og 40 ved hovedkontoret i Oslo.

I alle disse årene hadde Lilleborg vært konkurrent. Lilleborg Fabrikker, opprettet 1897 som en fortsettelse av firmaet P. W. W. Kildal & Co, gikk sammen med De-No-Fa (De Norske Fabriker, opprettet 1912) til A/S Denofa og Lilleborg Fabriker i 1959. Og det var nettopp dette selskapet som for å styrke norsk vaskemiddelindustris konkurranseevne overfor internasjonale konserner, og for å oppnå den rasjonalisering og effektivisering som de fremtidige konkurranseforhold vil nødvendiggjøre... gikk inn i forhandlinger med eierne av Persil med sikte på overtagelse...

...De private aksjonærene kom frem til enighet om salg ved en avtale datert 18.august 1967.
I den garanterte kjøper bl.a. at Persil skulle bestå som eget selskap, og at de ansatte enten beholdt sine stillinger i Moss eller ble tilbudt tilsvarende stillinger innen Denofa-Lilleborg...

...Bakgrunnen for salget av Persilfabrikken til Denofa-Lilleborg var å styrke norske produsenter av vaskemidler mot de utenlandske giganter som var på vei inn i det norske marked. Konkurransen ble allikevel for hard, og i en omorganiseringsplan presentert for de ansatte i september 1978, varslet konsernet mulig nedleggelse av fabrikken i Moss...

...De ansatte mobiliserte mot nedleggelse. Nedsatte arbeidstakergrupper gjennomgikk bed-riftsledelsens forslag. I løpet av prosessen fikk alle ansatte, ca. 80 personer, en avtale med bedriften om garanti for jobb enten i Oslo eller Fredrikstad. Men for Persilfabrikken A/S i Moss var det for sent det hele endte med overføring av produksjonen til Oslo i begynnelsen av 1980-årene.

Kilde:
Moss historielag (http://www.mosshistorielag.no/artikler-samla-fra-strandsittaren/321-persilfabrikken).

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, tirsdag 27.mai 1986:

Min inderlig kjære mann, vår kjære far, svigerfar og bestefar Knut-Henrik Holtermann gikk plutselig fra oss Idag.
Røa, 26.mai 1986.

Emma.

Kirsten, Jon.
Unni, Hans Jørgen.
Marit.
Eiler, Kirsten.

Nicolal, Cathinka, Tobias, Marianne, Erling, Espen og Tine.

Knut-Henrik married Emma Sejersted Heiberg, "Holtermann" on 11 Mar 1939. Emma (daughter of Eivind Heiberg and Gudrun Møller, "Heiberg") was born on 27 Oct 1912 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 18 Apr 2002 in Oslo, Norge; was buried on 23 Apr 2002 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Dec 1934, Oslo, Norge; Assistent i Finansdepartementet til januar 1939.

Notes:

Birth:
Født på Skøyen i Vestre Aker.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, mandag 22.april 2002:

Vår kjære mor, svigermor og barnebarnas engasjerte bestemor Emma Sejersted Holtermann født Heiberg 27.oktober 1912, døde fredfullt i dag.
Oslo, 18.april 2002.

Kirsten, Jon.
Hans Jørgen.
Eiler Chr., Kirsten.

Nicolai og Bente, Cathinka, Tobias og Gitte, Marianne og Torkil, Erling, Espen, Tine, Ann Junita.

Øvrige familie.

Bisettes fra Vestre krematorium, nye kapell, tirsdag 23.april kl.10.30.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1890, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt.
• Occupation: 15 Aug 1890, Kristiania, Oslo, Norge; Tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling.
• Occupation: 1 Jan 1895, Kristiania, Oslo, Norge; Avdelingsingeniør (konstruktør) ved NSB.
• Occupation: 1 Feb 1899, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Direktør for Skabo Jernbanevognfabrik.
• Occupation: 1912; Administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening fra 1912-1917.
• Occupation: 1 Aug 1924, Kristiania, Oslo, Norge; Generaldirektør ved Norges Statsbaner (NSB). Avskjed i 1938.

Notes:

Birth:
Foreldre var Axel Wulfsberg Heiberg og Emma Sejersted.

Eivind vokste opp som nummer 6 i en søskenflokk på 11.

Education:
Han ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890.

Occupation:
Som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 5 uker reiste han rundt og studerte produksjon av rullende materiell.

Occupation:
I de 25 årene han ledet Skabo Jernbanevognfabrik, var Eivind Heiberg en dyktig leder som brakte bedriften videre. Etter hvert ble Skabo landets ledende produsent av passasjervogner og sporvogner, og 1911 leverte fabrikken landets første norskbygde trolleybuss. Utover i 1920-årene utgjorde karosseribygging til busser og lastebiler en stadig større andel av fabrikkens produkter.

Skabo jernbanevognfabrik AS var et mekanisk verksted som tegnet og konstruerte jernbanevogner. Selskapet ble etablert i Drammen i 1864 av Hans Skabo og ble dermed landets første fabrikk for jernbanevogner, da de påtok seg å levere vogner til Kongsvingerbanen. Da selskapet vokste i størrelse flyttet Skabo produksjonen til Tyskerstranden (mellom Bestumkilen og Frognerkilen) ved Skøyen i daværende Kristiania i 1873.

Fordi leveringene av jernbanemateriell ga en ujevn beskjeftigelse, engasjerte fabrikken seg på flere områder. Blant annet leverte de også karosserier til biler i 1920- og 1930-årene. De konstruerte også tekniske apparater og fabrikkerte parkett. Fabrikken ble kjøpt opp av Strømmens Værksted og deretter lagt ned i 1959.

Occupation:
Heiberg var medlem av en lang rekke komiteer og kommisjoner, bl.a. Akers herredsstyre og sunnhetskommisjon 1901–03.

I perioden 1906–12 var han formann i De mekaniske Verksteders Forening, som han også var en av initiativtakerne til.

Fra 1906 var han nestformann i den departementale jernbanekomité og fra 1907 medlem av Arbeidsgiverforeningens sentralstyre, hvor han var formann 1912–17.

Han var medlem av Statens arbeidsledighetskommisjon av 1914, og 1924–34 var han formann i Norges Standardiseringsforbund.

Heibergs tre sønner fulgte alle i farens fotspor og utdannet seg til ingeniører; brorsønnen Edvard Heiberg (1911–2000) var også ingeniør og var generaldirektør i NSB 1967–78.

Eivind Heiberg ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1934; han var også kommandør av den svenske Nordstjärneorden, Dannebrogordenen og Finlands Vita Ros.

Occupation:
Eivind Heiberg var generaldirektør i NSB i mellomkrigstiden, i en tid da busser og lastebiler ble en stadig viktigere konkurrent til jernbanen.

Heibergs oppgave som leder av NSB kom til å bli svært vanskelig. 1920- og 1930-årene var en tid preget av økonomisk stagnasjon i samfunnet. Busser og lastebiler ble etter hvert en alvorlig konkurrent til jernbanen, som i flere år slet med kontinuerlig inntektssvikt. For første gang måtte NSB legge ned jernbanestrekninger. Trafikken på de nybygde banene ble heller ikke slik som prognosene tilsa. Fra 1924 til 1933 sank NSBs inntekter fra 103 til 64 millioner. Eivind Heiberg fikk derfor ikke noe godt ettermæle for sin ledelse av NSB.

Denne stillingen hadde han frem til han søkte avskjed 1938.

Died:
Sine siste år var Heiberg sterkt plaget av astma, og han døde 69 år gammel, året etter at han sluttet i NSB.

I en nekrolog i Aftenposten 2.november 1939 sto det blant annet:

I 14 år stod Heiberg altså som leder for den store organisasjonen som heter Norges Statsbaner. Det er som regel en vanskelig og krevende oppgave – bl.a. fordi ikke bare kommunikasjonens utvikling, men også politikken stiller mange og forskjelligartede krav til jernbanene i vårt vidstrakte og tynt befolkede land. Generaldirektør Heiberg var imidlertid en stor arbeidskraft, og han skjøttet sitt vanskelige hverv med en aldri sviktende plikttroskap og dyktighet.

Når det gjelder ettermælet, hevder imidlertid Nils Carl Aspenberg i sin Heiberg-artikkel i Norsk biografisk leksikon at Heiberg ikke fikk noe godt ettermæle i NSB på grunn av lavere trafikkutvikling enn prognosene tilsa, nedleggelse av baner, og synkende inntekter.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 4.november 1939:

Vår elskede generaldirektør Eivind Heiberg døde stille idag.
Sogn haveby, 2.november 1939.

Gudrun Heiberg.
Barn, svigerbarn, barnebarn.

Bisettes i Det nye Krematorium tirsdag 7.november kl. 14.15.

Eivind married Gudrun Møller, "Heiberg" on 29 Nov 1895. Gudrun (daughter of Johan Moses Møller and Julie Fredrikke Marie Brun, "Møller") was born on 09 Feb 1872 in Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 20 May 1872 in Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; died in Aug 1945 in Oslo, Norge; was buried in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 31 Jul 1887, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Bef 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; St.Olafs gate.

Notes:

Residence:
Søsken boende i St.Olafs gate under tellingen i 1891:

Ugift kontorbetjent ved Agentur Marit Møller, født 1866, Osen i Bjørnør.

Ugift handelsmann Sverre Møller, født 1875, Osen i Bjørnør.

Ugift handelsmann Trygve Møller, født 1877, Osen i Bjørnør.

Ugift søster Gudrun Møller, født 1872, Osen i Bjørnør.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1903; Oberst.

Notes:

Died:
1904?

Axel married Emma Sejersted, "Heiberg" before 1870. Emma was born in 1840; died in 1930. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: Abt 1846, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Abt 1851, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Svennebrev som maler, spesielt i lakkering og forgyldning.
• Occupation: Aft 1851, Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; Malermester.
• Occupation: Abt 1858, Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; Handelsmann/kjøpmann og gårdbruker.
• Residence: 1858, Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1877, Kristiania, Oslo, Norge; Stortingsmann, 2.representant for Søndre Trondhjems Amt. Tittel: Landhandler.
• Occupation: Jan 1890, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; Den første ordfører i Osen kommune.
• Residence: 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nordregate (hotel), samt på Dampskipet Ragnvald Jarl. Reisende handelsmand.
• Occupation: Bef 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 33, midlertidig bosted.
• Residence: Bef 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøbmandsgate 4.

Notes:

Occupation:
For å utdanne seg videre etter å ha tatt svennebrevet, var det Johan Moses' hensikt å reise utenlands, til Danmark eller Tyskland, men slik ble det ikke. Han manglet penger, og en koleraepidemi som herjet i Danmark hindret også hans utreise. bestemte seg derfor å søke lykken på kysten, for som malermester å arbeide og om mulig spare seg opp penger til reise senere. På denne måten kom han til Bjørnør.
På Bjørnør ble han godt mottatt, og spesielt fikk Johan Moses et godt forhold til handelsmannen Adolf Jordan på Sørkråkøy. Her følte han seg hjemme, og han nød ubetinget tillit til handelsmannen og hans familie. Dette gjorde til at Johan Moses senere gikk over til handelen, først i Adolf Jordans tjeneste.
Etter en tid flyttet Johan Moses tilbake til Trondheim, men så ble Jordan syk og sengeliggende. Hans handelsbetjent, skipper og bryggmann omkom ved en ulykke utenfor stedets pakkhus, og selv døde Jordan kort tid etter. Johan Moses Møller fortsatte da som bestyrer av handelen for enken i et par år.
Fra Sørkråkøy dro han med et fartøy til Lofoten for å kjøpe og salte fisk og rogn. Bjørnørs lensmann O.Paulsen ydet han de fornødne kontanter uten noen som helst sikkerhet, da han også hadde full tillit til Johan Moses.
På Ramsøy hadde det tidligere vært et handelssted, og der bodde det en som bare drev gårdsbruket uten å beskaffe seg med handel. Da stedet ble utbydd til salgs, bestemte Johan Moses seg i 1857 for å kjøpe det. Han søkte og fikk kongelig bevilling til å drive landhandel.

Occupation:
Ramsøya er den nest største øya i Osen. Den tilhørte Reins kloster så langt bakover i tid som en kjenner til. Etter flere eiere gjennom årene, ble Johan Moses Møller fra Trondheim eier i 1858. Da Møller kom til Ramsøygården var bebyggelsen i dårlig forfatning, og han måtte føre opp nye husbygninger. Ramsøygården var på den tida den største gården i Osen og ble kalt Godset.
Han var en interessert og dyktig jordbruker, og forbedret jordens avkastning på Ramsøy så han etter noen år kunne ha dobbel besetning mot tidligere.
Det var mye arbeidsfolk på gården, som dreng, budeie og gjetergutt. Herskapet hadde også husjomfru, guvernante og kokke. I den ene enden av fjøset var det bakeri, og over der et rom som var til arbeidsfolkene. Møller drev også brennevinsutsalg.

Det var kun et anløpssted for skipstrafikk på Bjørnør fra før av, og det var Sørkråkøy, og et eneste poståpneri på Roan prestegård. Etter at Johan Moses kom til Ramsøy det han å få opprettet et skipsanløp der også, samt poståpneri, hvor han så ble ekspeditør, poståpner, skysskaffer og gjestgiver.

Etter lov i 1860-årene skulle det foretas en revidering av landets matrikkelskyld. I den anledning ble Johan Moses fylketsvalgt for å tiltrede Bjørnørs herredskommisjon, som hadde et nok så stort arbeide med å verdsette samtlige eiendommer i herredet. Dette arbeidet varte i et par sommere. Han fikk også vervet å ivareta herredets interesser i en oppnevnt fogderikommisjon.

Fra folketellingen i 1875:
Handelsmand, Gaardbr. S og Dampskibsexpeditør Johan Moses Møller, født i 1832 i Throndhjem.

I 1876 ble han valgt til Stortinget som fylkets 2.representant for årene 1877 til 1879, og deltok sådan i næringskommiteen. Etter junilovens ikrafttreden ble han flere ganger valgt som lagrettemann og domsmann, og deltok i flere skyld- og delingsforretninger. Han var i over 20 år revisor i Bjørnørs herredskasseregnskap og regnskapsfører for Osen kirke, samt 4 år formann i Bjørnørs eldste og første likningskommisjon.

I 1884 var Johan Moses Møller tilsatt av 10 forskjellige sjøforsikringsselskaper som fast havariagent på strekningen fra den Murmanske kyst til Moldøy i Nordfjord, og senere videre sydover langs kysten til Kristiania.

Fra 1891:
Johan Moses Møller, f.1832 i Thjem, grdbr.selveier, landhandler, poståbner.

Fra Norsk Kundgjørelsestidende, onsdag 3.august 1898:

Jeg, Johan Moses Møller anmelder herved, at jeg under Firma J. Moses Møller driver Handel med Forretningskontor i Osen Herred, hvor jeg bor paa Gaarden Ramsø.
Ramsø den 7 Juni 1898.

Registreret idag til Berigtigelse af tidligere Anmeldelse fra Firmaet J. Moses Møller i Bjørnør.
Fosens Fogderi, 13 Juli 1898.
P. Miotzfeldt.

Fra folketellingen i 1900:
Landhandler, gårdbruger(selveier) post- og dampskibsekspeditør Johan Moses Møller, født i 1832 i Trondhjem.

Johan Moses drev landhandel på Ramsøy i omtrent 52 år, før han solgte stedet til Helmer Volden, og flyttet tilbake til Trondheim.

I 1908 foretok han en reise for det Nordenfjeldske dampskipsselskap til Færøyene og Island for å undersøke handelsforholdene for om mulig å opprette en dampskipsrute fra Trondheim til disse stedene. Da var han 76 år gammel, og straks etter denne reisen fikk han avskjed i nåde, og en årlig pensjon av selskapene som han i en årrekke hadde arbeidet for.

Residence:
Ramsøya er den nest største øya i Osen. Den tilhørte Reins kloster så langt bakover i tid som en kjenner til.

Etter flere eiere gjennom årene, ble Johan Moses Møller fra Trondheim eier i 1858. Da Møller kom til Ramsøygården var bebyggelsen i dårlig forfatning, og han måtte føre opp nye husbygninger. Ramsøygården var på den tida den største gården i Osen og ble kalt Godset.
Det var mye arbeidsfolk på gården, som dreng, budeie og gjetergutt. Herskapet hadde også husjomfru, guvernante og kokke. I den ene enden av fjøset var det bakeri, og over der et rom som var til arbeidsfolkene. Møller drev også brennevinsutsalg.

Fra folketellingen i 1875:

Handelsmand, Gaardbr. S og Dampskibsexpeditør Johan Moses Møller, født i 1832 i Throndhjem, og hans kone Julie Fredrikke Marie Møller, født i 1832 i Throndhjem.

Deres barn:

Peter Bernhard Møller, født i 1865 i Throndhjem.
Marit Møller, født i 1866 i Osens S. Bjørnør.
Johannes Møller, født i 1868 i Osens S. Bjørnør.
Bergliodt Møller, født i 1870 i Osens S. Bjørnør.
Gudrund Møller, født i 1871 i Osens S. Bjørnør.
Astrid Møller, født i 1873 i Osens S. Bjørnør.
Sverre Møller, født i 1875 i Osens S. Bjørnør.

Familien og ansatte på Ramsø i 1891:

Johan Moses Møller, f.1832 i Thjem, grdbr.selveier, landhandler, poståbner og hustru Julie Fredrikke Marie Møller, f.1832 i Thjem.

Barn:

Peter Bernhard Møller, f.1865 i Thjem, ug handelsfuldm.
Johannes Brun Møller, f.1868, Bjørnør, ug handelsbetj.
Bergljot Møller, f.1870, Bjørnør, ug hjv.dtr.
Astrid Møller, f.1873, Bjørnør, ug hjv.dtr.
Sverre Møller, f.1875, Bjørnør, ug elev.
Trygve Møller, f.1877, Bjørnør.

Dessuten:

Karen Svendsen Uran, f.1869, Bjørnør, ug kokkepige.
Dina Johannessen Kløvig, f.1873, Fladanger, ug budeie.
Anne Jensen Hopen, f.1876, Bjørnør, ug stuepige.
Peter Pedersen Hepsø, f.1879, Bjørnør, pleiebarn, gjæter.
Peder Munch Brage, f.1865, Fjære, Grimstad, ug juridisk student.
Kristine Kristoffersdtr., f.1841, Bjørnør, g. arb.

Fra folketellingen i 1900:

Landhandler, gårdbruger(selveier) post- og dampskibsekspeditør Johan Moses Møller, født i 1832 i Trondhjem, og Handelsmdskone, husstel Julie Møller, født i 1832 i Trondhjem.

Occupation:
Fra Dagsposten Trønderen, tirsdag 21.januar 1890:

Ordførervalg. Bjørnør: Ordfører: Handelsmand Johan Moses Møller.

Johan Moses Møller var ordfører tilsammen i 8 år. Først fra 1.juni 1892 til 31.desember 1893. Deretter fra 1.januar 1896 til 31.desember 1901.

Residence:
Johan Moses Møller er enkemand og losjerende. Tittel er Chef Agent for Off. kontor og Handlende.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, tirsdag 4.november 1919:

Vor kjære far J. Moses Møller døde i Kristiania den 31.oktober 1919, 87 aar gammel.

Børnene.

Bistettelsen foregaar i Krematoriet fredag den 7.novbr. kl. 1/2 3.

Fra Bergens Aftenblad, onsdag 5.november 1919:

J. Moses Møller død.
En høit agtet og skattet Mand i Trøndelagen, J. Moses Møller, er Fredag afgaaet ved Dødøen her i Kristiania. I det offentlige Liv deltog Moses Møller i sin Tid paa en fremtrædende Maade. Han var anden Repræsentant for Søndre Trøndelagens Amt i Perioden 1877-79 og Medlem af Herredsstyret i 30 Aar og i flere Aar Ordfører. Desuden var han Forligskommisær m.v. Moses Møller var i en Aarrække fast Havariagent fra Stadt til Grænsen mod Rusland for 10 norske og udenlandske Selskaber.

Johan married Julie Fredrikke Marie Brun, "Møller" on 15 Aug 1864 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Julie was born on 28 Nov 1832 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 15 Dec 1901 in Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 27 Dec 1901 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Far: Sjømann Johannes Finne Brun, f.9.november 1811.
Mor: Marith Jørgensdatter Øyen, f.1808.

Buried:
Begravelsen (og dødsfallet) står også nevnt i klokkerboken for Bjørnør.

Died:
Fra dødsannonsen i Trondhjems Adresseavis, onsdag 18.desember 1901:

Min kjære Hustru Julie Fredrikke Marie, født Brun, døde i Fred med Gud, den 15 denne Maaned. Hvilket herved bekjendtgjøres paa egne og Børns Vegne.
Ramsøen 16.December 1901.

J. Moses Møller.