Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1849, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Teolog og biskop i Nidaros bispedømme.

Notes:

Occupation:
Hans Jørgen Darre ledet lærerseminaret i Klæbu i dets første ti år (1839–49) og gjorde det til et viktig pedagogisk sentrum. Deretter var han biskop i Trondhjems stift til 1861.

Den begavede Darre skulle imidlertid få utfordringer ut over sin prestegjerning. Da det i 1830-årene ble aktuelt å opprette et lærerseminar for stiftet, fant stiftsdireksjonen at Klæbu pekte seg ut. Sognet var lite, lå avsides og hadde en dyktig ung prest med interesse for skolesaken og vilje til å påta seg ekstraarbeid. Ved kgl.res. av 2.februar 1838 ble seminaret opprettet i Klæbu, og 7.januar 1839 startet skolen med 12 elever. Undervisningen foregikk i prestegården, hvor elevene også fikk losji. Først 1843 stod en skolebygning klar, og lærerstaben kunne utvides til 3.
Darre skulle være seminarets bestyrer og førstelærer, med 18 ukentlige timer i religion, historie, geografi og morsmål. Hans gasje ut over presteembetet ble satt til 300 spesidaler.

Det skulle vise seg at Darre hadde særegne evner som pedagog. Hans elever skildrer ham som en lærer med et usedvanlig intellekt og sjelden klarhet i tanken. Hans fortellerevne hevet seg ofte til stor kunst, krydret med lune, vidd og poesi. Darre er - den merkelegaste mannen som har arbeidt i den norske lærarskulen - hevder skolehistorikeren Torstein Høverstad, og han - gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder.

Darres forbilde var fremfor alt den danske presten og folkeopplysningsmannen N.F.S. Grundtvig, folkehøyskoletankens far. Det levende Ord, den inspirerte muntlige fortelling, stod sentralt i hans undervisning. Klæbu seminar ble i Darres tid en - grundtvigiansk planteskole - og et arnested for folkelig opplysningsarbeid. De fleste som gikk ut herfra som lærere, var bonde- og husmannsgutter med bedre forutsetninger for å vekke allmuens sans for opplysning enn noen prest. Store nybrottsmenn i norsk folkereisning som Ole Vig, Anders og Jon Reitan og Embret og Fredrik Hougen fikk alle sin åndsdåp på Klæbu seminar.

Arbeidsinnsatsen og dragkampen om bevilgninger gikk imidlertid på helsa løs. Da bispestolen i Trondheim ble ledig etter Hans Riddervold 1848, følte Darre seg fristet av den. Ved bispevalget oppnådde han flertallet av prostenes stemmer. Selv om alle bispene gikk imot, innstilte Riddervold – som nå var blitt kirkestatsråd – Darre, og 1.mars 1849 ble han utnevnt til biskop i Trondhjems stift. Samme år ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Det kan reises spørsmål om utnevnelsen til biskop var heldig. Darre tiltrådte embetet under dystre auspisier. Få uker etter utnevnelsen døde hans hustru, bare 38 år gammel, og han satt igjen med 4 umyndige barn. Selv var han dessuten sterkt redusert av leddgikt.

Men Darre tok fatt med ukuelig vilje. Han visiterte nesten alle prestegjeld i stiftet 2 ganger, og det var de grundigste visitaser presteskapet inntil da hadde opplevd. De var i særlig grad rettet mot lærerne og skolebarna. Etter Darres syn var folkeopplysning et vesentlig ledd i allmuens moralske oppdragelse.

I sin siste innberetning til Kirkedepartementet (1861) pekte han på at drukkenskap, løsaktighet og nattefrieri - betydeligt er aftaget - i det siste tiår. Dette bekreftes og underbygges av stiftamtmann C. P. Motzfeldts femårsberetning for 1855–1860.

Darre fortjener en stor del av æren for denne utviklingen. I sommerhalvåret mobiliserte han alle sine krefter til visitasene; på den siste fulgte datteren med som sykepleier. Vinterstid bestyrte han ofte i lange perioder embetet fra sykesengen. Seks nye prestegjeld ble opprettet i Darres tid, og 17 nye kirker ble reist.

Kong Oscar 1 døde 1859, og den nye monarken, Karl 15, kunngjorde at han ville la seg krone i Trondheim 5. august 1860.
I tillegg til leddgikten hadde Darre nå pådratt seg en ondartet blærebetennelse, og han fant tiden inne til å søke avskjed. Han ville ikke være i stand til å forestå embetet på en verdig måte ved den forestående kroning, skrev han i avskjedssøknaden, hvor han beskrev seg selv som - helseløs og næsten en Krøbling. Avskjed ble innvilget fra 11.juli 1860.

Biskop Darre har etterlatt seg et synlig minne i den vakre, nye bispegården i Trondheim (Bispegata 9a), som han fikk reist 1852–1853. Gården er fortsatt en pryd for byen, men på midten av 1900-tallet ble den for dyr i drift for dagens biskoper og ble overdratt til kommunen.

Både som prest, seminarbestyrer og biskop ble Hans Jørgen Darre den store inspirator til innsats for folkelig opplysning. Han nådde bemerkelsesverdige resultater, i heroisk kamp med en gebrekkelig kropp. Den siden av bispeembetet som tiltalte ham minst, var å fremstå som geistlig forbilde, og han unngikk å eksponere seg i den pågående striden mellom johnsonianere og grundtvigianere.

Darre fikk 13 leveår etter avskjeden og kunne nå vie seg til sin hovedinteresse, historie. I Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som han var medlem av fra 1838, holdt han en rekke historiske foredrag. De kom til å danne grunnlaget for hans populære verk om Kong Sverre og Norge paa hans Tid (1869).

Hans Jørgen Darre døde 1874 hos sin datter i Miraflores i Spania. Først 1883 ble hans jordiske levninger ført hjem og begravet på Domkirkegården.

Hans married Ida Wilhelmine Dessen, "Darre" before 1842. Ida was born on 31 May 1811; died on 12 Apr 1849. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Jørgine Wilhelmine Darre, "Darre-Jenssen" was born on 4 Sep 1842 in Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 23 Oct 1842 in Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1797, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Event-Misc: 17 May 1814, Eidsvoll, Akershus, Norge; Var en av Eidsvollmennene som laget Norges grunnlov.

Notes:

Event-Misc:
Jacob Darre var sogneprest i Klæbu i 36 år, men fortjener først og fremst å huskes som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han kjempet for at det - benefiserte gods - (prestenes embetsgårder og andre jordeiendommer i kirkens eie) skulle bevares for kirken.

Darre tilhørte en gammel embetsmannslekt. Både faren, dennes farfar og Darres egen svigerfar hadde vært prester, og tradisjonen fortsatte da også hans sønn ble prest og senere biskop.

Han vokste opp på prestegården i Overhalla og fikk sin utdannelse først i hjemmet og senere ved katedralskolen i Trondheim, hvorfra han 1776 ble dimittert til videre studier ved universitetet i København.

Han ble cand.theol. 1784 og ble samme år ansatt som farens personellkapellan, 1792 ble han residerende kapellan i Orkdalen og 1797 sogneprest i Klæbu.

I dette embetet satt han til han ble pensjonert og sønnen overtok 1833. Som pensjonist flyttet han til presteenkesetet Torva, hvor han døde 1841.

Ved valget av medlemmer til Riksforsamlingen i 1814 ble sogneprest Darre valgt som den tredje deputerte fra Søndre Trondhjems amt; blant de øvrige representantene fra amtet var også klokkeren i Klæbu, Lars Forseth (1759–1839; se NBL1, bd. 4).

Darre tilhørte selvstendighetspartiet på Eidsvoll, og omtales som sterkt nasjonal. Halvdan Koht har karakterisert ham som ...på ein viss måte den mest kavnorske i heile Eidsvollsforsamlinga.
Han deltok sjelden i debattene, unntatt når det dreide seg om fremtiden for det jordegodset som var tillagt kirken og geistlige embeter, det benefiserte gods. Darre ville at dette godset skulle bevares som kirkens eiendom, og han mente selv (ifølge dagboken han førte under oppholdet på Eidsvoll) at han hadde mye av æren for at dette godset ikke ble solgt.

Det ble delvis solgt senere, og salgsinntektene dannet grunnlaget for Opplysningsvesenets fond, som ved utgangen av 1998 forvaltet mer enn 1 million dekar pluss en fondskapital på 1,1 milliarder kr.

Etter kongevalget 17. mai 1814 var Darre medlem av den deputasjonen som overbrakte kong Christian Frederik resultatet av valget.

Darre fikk en svært lang periode i samme embete, og han ble aldri forfremmet. Klæbu var heller ikke noe rikt kall, og han satt hele livet i små kår. Det fortelles at han var inderlig knyttet til menigheten, som også satte stor pris på sin sogneprest.

Jacob Darre var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1826. Han hadde, som mange andre av samtidens prester, interesse for topografi og historie, og skrev et par artikler om slike emner. Men noen betydelige spor etter seg som teolog eller forfatter (ut over dagboken fra 1814) har han ikke satt.

I Trondheim ble han hedret av katedralskolen ved at hans navn står på en av minnetavlene over berømte elever i skolens vestibyle.

Jacob married Lovise Caroline Steenbuch, "Darre" on 24 Mar 1795. Lovise (daughter of Hans Eriksen Steenbuch and Anna Margaretha Fredriksdatter Lorentzen, "Steenbuch") was born on 15 Jul 1773; died on 16 May 1860. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1743, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Dimitterte derfra 1743.
• Education: 1745; Teologisk eksamen med beste karakter.
• Occupation: Abt 1756, København, Sjælland, Danmark; At gaae Statsraad og General-Kirkeinspecteuren tilhaande på Værf han arbeidede.
• Occupation: 26 Aug 1757, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1770; Prost over Dalernes prosti.
• Residence: Bef 1800, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Meelhuus Prestegaard.
• Event-Misc: 10 Apr 1801

Notes:

Birth:
Oppkalt etter farens - hjertensven - den i 1740 avdøde Prof.Teol. ved Kjøbenhavns universitet Hans Steenbuch. Derfra skriver det forandrede familienavnet seg.

Christened:
Veø Kirkebog 1722 13/5 blev min (dvs. Præsten E. Leganger) lille Søn: Hans Steenbuch døbt af Hr. Otto Friis. tls Inger Margrethe Hr. Otthos, Demosll. Elizabeth Engelhart, Fogden Børge Eeg, Ole Henrichsøn Sylbius, Studiosus Andreas Schjelderup.

Occupation:
Etter 11 år i Norge, reiste Hans til København for å søke befordring. Hans ble av Statsraad og General-Kirkeinspecteur Erik Johan Jessen-Schardebøl, antatt til at gaae ham tilhaande med Udgivelsen af det Værf, hvorpaa han efter kongelig Befaling arbeidede.

Occupation:
Han sløyfet navnet Leganger og tok Steenbuch som slektsnavn.

Hans fikk med kongelig tillatelse til å la kallet styre ved en personel kapellan, da han selv virket og bodde i København til circa 1763-64, da han selv inntok embedet, som han hadde blitt ordinert til i Vår frue kirke i København.

Trondhjemske Tidende – året 1799:

Den berygtede Hans Nielsen Hauge, Ypperstepræsten og Høvedsmannen for den hellige Bande, som flakker omkring og skal have fordelt seg i Landet, er ogsaa hidkommen, men er dog endnu ikke i Arrest. Saadanne Mennesker kunne blive skadelige for den offentlige Sikkerhed, dersom de ville, og hvo indestaar os for, at de ikke engang kunne faa Sligt i deres Hoveder? Især naar et Sprog af Bibelen skulde give dem Medhold; thi med Bibelen kan man jo bevise alt, hva man vil...
Det er derfor at haabe, at disse hellige Landstrygere med alvorlige Midler skulle standses i deres Fremfærd og som virkelige Løsgjengere transporteres til Tugthuset.

Motstand fra prest og biskop:

Presten Steenbuch i Melhus og biskop Schønheyder i Trondheim, lot seg ikke påvirke av Hauges vinnende vesen. De mente at han måtte fengsles snarest på grunn av sitt løsgjengeri. Dette var sannsynligvis i desember. Det ble sendt arrestordre til Leinstrand, hvor Hauge befant seg. Men lensmannen der, Iver Monsen, var en venn av Hauge, og ville ikke pågripe ham. Da gikk Hauge til Trondheim for selv å melde seg for øvrigheten. På den måten ville han spare lensmannen. Hauge møtte opp hos stiftsamtmannen den påfølgende dag, sammen med Hemstad, og det gikk ikke lenge før de begge satt i arresten. Der ble de sittende helt til slutten av januar neste år, da det falt dom i saken. Hauge ble dømt til en måneds tukthus, og Hemstad, som var militær, fikk en måneds festningsarbeid.

Julestemning i fengselet:

Slik gikk det til at Hans Nielsen Hauge satt i rådhusarresten i Trondheim og skrev sin julesang i 1799. Sangen har blitt til velsignelse for mange. Den er et sterkt vitnesbyrd om ekte glede. Bare den glede er sann, som springer fram fra et gjenfødt hjerte. De ytre omstendigheter kan være så forskjellige. Men å ha fred med Gud i en god samvittighet, i forvissning om frelse for Jesu skyld, gir grunn til virkelig lovsang.

Occupation:
Hans beskrives som en lærd mann og utmerket geistlig.

Residence:
Under Meelhuus Prestegaard i folketellingen i 1801 finner vi:

Anna Margaretha Steenbuch, 67 år,huusmoder, enke efter 1ste egteskab, provstinde og har i dette aar kaldets indkomster, hendes børn;

Maria Benedicta Busk Steenbuch, 40 år, ugift.
Maria Fredrica, 37 år.
Anna Sylvia, 34 år.
Hans Bernhard Jørgen, 32 år, Prem.lieutenant.
Elisabeth Christine, 30 år.
Hendrich Lauridtz Nicolay, 27 år, student.

Johan Erich Steenbuch, 36 år, Mand, personel capellan.
Anna Hermina, 24 år, hans kone, begge i 1ste egteskab.
Anna Sophia, 1, deres datter.

Event-Misc:
Biskop Johan Nordahl Brun holt en minnetale over Hans Steenbuch i det - kongl. norske Videnskabers Selskab - hvor Hans hadde vært medlem.

Died:
Død 78 år gammel.

Hans married Anna Margaretha Fredriksdatter Lorentzen, "Steenbuch" about 04 Sep 1760. Anna (daughter of Fredrik Lorentzen and Anna Maria Nilsdatter Larsen) was born in 1733; died before 12 Dec 1809 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 12 Dec 1809 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1732?

Died:
Hun var 77 år gammel da hun døde.

Notes:

Married:
De to fikk 13 barn, hvorav 9 levde da faren døde.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1703, Egersund, Rogaland, Norge; Personlig kapellan, ordineret i 1703.
• Occupation: 29 Apr 1719, Veøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest (20.april?).
• Occupation: 1725, Romsdal, Møre og Romsdal, Norge; Provst i Romsdals prosti.

Erik married Anna Henriksdatter Sylvius, "Leganger" on 27 Nov 1703 in Egersund, Rogaland, Norge. Anna (daughter of Henrik Olsen Sylvius and Anna Theophiliusdatter Schancke, "Sylvius") was born before 09 Mar 1679 in Egersund, Rogaland, Norge; was christened on 09 Mar 1679 in Egersund, Rogaland, Norge; died before 04 Apr 1748; was buried on 04 Apr 1748 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Agerøens kirke.

Fredrik married Anna Maria Nilsdatter Larsen before 1734. Anna was born in 1709; died before 09 Jan 1760; was buried on 09 Jan 1760. [Group Sheet] [Family Chart]