Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1418, Pommern, Tyskland; Hertug av Pommern.

Notes:

Occupation:
Boguslaw 9; 1407/1410 – 7 December 1446) was a duke of Pomerania in Pomerania-Stolp, whose residence was Stargard. His cousin Eric of Pomerania tried in vain to have him recognized as King of the Kalmar Union.

Boguslaw was the son of Bogislaw 8, Duke of Pomerania, and Sophia of Holstein.

On June 24, 1432 in Poznan he married Maria of Masovia, daughter of Siemowit 4, Duke of Masovia and Alexandra of Lithuania. They had daughters:

Sophia, who married Eric 2, Duke of Pomerania.

Alexandra.

And at least one of unknown name.

During the Polish–Teutonic War (1431–1435), Bogislaw opposed the Teutonic Knights and supported the Kingdom of Poland. He was later involved in struggles related to Pomeranian bishops.

Boguslaw was succeeded by Eric of Pomerania.

Bogislaw married Maria av Masovia before 1435. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Sophia av Pommern-Stolp was born about 1435; died about 24 Aug 1497.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1395, Pommern, Tyskland; Hertug.

Notes:

Occupation:
Bogislaw 8. (c.1364 - 11 February 1418) was Duke of Pomerania in Pomerania-Stolp from 1395 until 1418.

He married the daughter of Henry 2, Count of Holstein-Rendsburg, Sophie of Holstein, with whom he had Bogislaw 9 and Adelheid of Pomerania (1410 - after 1444/45), married with Duke Bernard 2 of Saxe-Lauenburg on 2 February 1429.

The reign of Bogislaw was influenced by the contemporary Polish-Teutonic Wars between his eastern neighbors, Poland and the Teutonic Prussia. The Pomeranian dukes, whose territory was the only land route to the knights' state not controlled by Poland, exploited this conflict and changed sides frequently. Late in 1388, the dukes of Pomerania-Stolp left an alliance and sided with Poland, who had promised to partially respect their claims as Casimir III's heirs. Thence, the nobles of Pomerania-Stolp robbed the Teutonic knights and their supply routes, provoking a counter-attack that destroyed many noble strongholds and the fortifications of Köslin (now Koszalin). Bogislaw VIII, Barnim V and Wartislaw 7 reacted by siding with Polish king Jogaila and concluding mutual trade alleviations.

When Bogislaw's brother Wartislaw 7 died in 1395, Bogislaw and his other brother Barnim 5 concluded a treaty with the Teutonic Prussia in neighboring Pomerelia, who was in conflict with Poland, to safeguard their supply routes in turn for a financial credit. Swantibor 3 and Bogislaw 7 of Pomerania-Stettin changed sides in 1395 and allied with the knights in turn for financial aid.

Barnim however in 1397 concluded an alliance with Poland, married Vytautas' niece Hedwig and was in Jogaila's service in 1401 until he died in 1402 or 1404. Bogislaw also entered into Jogaila's service, but changed sides in 1407/08, when he allied with the Teutonic Knights and settled their common border. When the knights lost the Battle of Tannenberg in 1410, Bogislaw changed sides again and allied with Poland in return for the Bütow, Schlochau, Preussisch-Friedland, Baldenburg, Hammerstein and Schivelbein areas, which Poland had gained from the Teutonic Prussia before. This was however cancelled by the First Peace of Thorn in 1411.

While Bogislaw nevertheless upheld his alliance with Jogaila, Konrad Bonow of the Cammin diocese in 1414 concluded an alliance with the Teutonic knights against both Bogislaw and Jogaila, which was turned into a truce soon after. In 1417, Bogislaw and the Teutonic knights settled their common border in the Hammerstein area, ending their conflicts. Bogislaw's son Bogislaw 9 together with all other Pomeranian dukes in 1423 allied with the Teutonic knights.

Bogislaw married Sophie av Holstein before 1407. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1367, Holstein, Tyskland; Hertug av Holstein-Rendsburg.

Notes:

Occupation:
Count Henry 2 of Holstein-Rendsburg (nickname Iron Henry; c.1317 c.1384) was count of Holstein-Rendsburg and pledge lord of Southern Schleswig. He ruled jointly with his younger brother, Count Nicholas (d. 1397).

Henry was the elder son of Count Gerhard 3 and Sophia of Werle.

Henry was a major European player as a mercenary leader and a typical representative of the late medieval knighthood. He fought in Italy, Russia, Estonia and France. He served in the English and Swedish armies. In 1367, he was commander of a fleet of the Hanseatic League and in 1368, he conquered Copenhagen. Count Henry II and his brother Nicholas vigorously defended their claims in Holstein and Schleswig, against Denmark and against the Frisians.

His seal had the inscription:
S (IGILLUM) HINRICI D (E) I GRA (TIA) COMIT (IS) HOLTZACIE STORM ARIA
(Seal of Henry by the grace of God Duke of Holstein, (and) Stormarn).

Henry was married twice:

1.Matilda (d.1365), the daughter of Bernard 5, Lord of Lippe. They had 1 daughter:
Matilda (documented on March 12, 1365).

2.1366 Ingeborg (d.c.1398), daughter of Albert 2, Duke of Mecklenburg-Schwerin. They had 4 children:
Gerhard 6.
Albert 2.
Henry 3. (d.1421), Prince-Bishop of Osnabrück as Henry 1
Sophia of Holstein (born: 1375 in Lübeck), married Bogislaw 8 of Pomerania-Stargard.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1332, Holstein, Tyskland; Greve/hertug av Holstein-Rendsburg.

Notes:

Occupation:
Gerhard 3 av Holsten-Rendsborg (ca.1292 – 1.april 1340), i Danmark også husket som - greve Gert - og - den kullede greve (den skallede greve) - var en tysk prins som reellt hersket over det meste Danmark under kongen Valdemar 3 av Danmark og deretter under den kongeløse tid 1332–1340.

Han var greve av Holstein i årene 1304/1312–1340, hertug av hertugdømmet Slesvig i 1326–1330 (som Gerhart 1) og riksforstander i Danmark 1326–1340.

Etter at han ble myrdet i Randers i 1340 ble han gravlagt i klosterkirken i Itzehoe. Han var sønn av Henrik 1 av Holstein (død 1304) og Hedvig av Bronkhorst (død etter 1310).

Han arvet sin del av landet Holstein allerede som gutt, og som ung mann hadde han utvidet sin arv ved å utmanøvrere sine slektninger og ved å erobre andre deler av Holstein. I disse årene fungerte han også som en betalt condottiere, leiesoldat, for nabokonger som betalt ham med pant i landområder, eksempelvis den danske kongen Erik Menved. Han samarbeidet ofte sammen med sin fetter fra Holstein, greve Johan av Holsten-Plön.

I 1325 begynte greve Gerhard sin karriere i nord ved å ta formynderskapet for sin mindreårige nevø, hertug Valdemar av Slesvig. Denne posisjonen gjorde ham som en mulig alliert for misfornøyde danske stormenn, og i 1326 fikk han jagd kong Kristoffer 2 fra Danmarks trone sammen med danske opprørere. Fra da av og fram til sin død var en av de viktigste i dansk politikk. Han plasserte sin unge nevø Valdemar på den danske tronen, og ble selv gjort til formynderregent, og sikret seg gjennom en ny lov, Constitutio Valdemariana, at samme person ikke kunne være både Danmarks konge og hertug av Slesvig. Da Valdemar ikke lenger kunne være hertug, overtok Gerhard selv denne posisjonen samtidig som han regjerte Danmark på vegne av barnekongen. Dette var også begynnelsen på en langvarig tysk innflytelse i Sønderjylland og grunnen til at det endret navn til Slesvig.

Gerhards manglende evne til å skape fred og orden førte til opprør blant bøndene og en konflikt med greve Johan. Som et resultat erstattet Gerhard i 1330 Valdemar med Kristoffer II som en marionettkonge. Grehard fikk da Fyn som et arvelig len mot å gi fra seg Sønderjylland (hertugdømmet Slesvig) som ble gitt tilbake til den avsatte kong Valdemar 3. Vilkåret for dette var at om Valdemar døde uten arvinger skulle Gerhard atter få Sønderjylland. Han beholdt dog nordlige Jylland som pant for sine krigsutgifter, og Kristoffers eldste sønn skulle giftes med Gerhards søster Elisabet. Etter at maktesløse Kristoffer II var død i 1332 overtok han ganske enkelt styre av Danmark selv uten lovmessig grunnlag.

Fra 1332 til 1340 var greve Gerhard den egentlige hersker av det meste av det oppløste Danmark ved å være herre av både Jylland og Fyn mens greve Johan styrte resten. Han forsøkte ikke å gjøre seg selv til konge, men synes å ha styrt som en militær diktator og panteeier som utnyttet og utbyttet sine eiendeler så mye som mulig. Hans posisjon var utrygg da han selv hadde skaffet seg kreditorer for å finansiere egne hæravdelinger. Det vokste fram en økende opposisjon mot fremmedstyret hos den danske lavadelen som tidligere hadde støttet ham. Gerhard ble også lagt press på av tyske nabostater som nå støttet Kristoffer IIs sønn Valdemar IV som fungerte som den offisielle tronpretendent og kongsemne.

For å redde seg ut av disse vanskelighetene inngikk Gerhard et forlik i Lübeck den 11.februar 1340 med hertug Valdemar av Slesvig og prins Valdemar (Valdemar Atterdag), Kristoffer 2's yngste sønn. Nordlige Jylland ble overført til hertug Valdemar mot en innløsning av 43 000 mark sølv og for en del av denne summen fikk Gerhard inntil videre beholde nordlige Jylland, skjønt hertugen var innstilt på å innløse også dette.

Gerhard var altså forberedt på en politisk tilbaketrekning mot å få ettergitt hans utestående gjeld, men før en løsning ble oppnådd oppsto det våren 1340 et opprør i nordlige Jylland. Gerhard samlet en stor hær av tyske leiesoldater og herjet fram i landet helt til Randers. Her ble han drept av den danske ridderen Niels Ebbesen som trengte seg inn i hans soverom i Randers og huggede hans hoved af over sengestokken.

Hans død betydde slutten på Holstein-styret i Danmark, og hans 2 sønner oppga deres posisjoner i bytte med en tilfredsstillende økonomisk kompensasjon for å ha brakt Valdemar 4 til tronen.

På grunn av hans politiske rolle har Gerhard blitt ulikt bedømt av historikerne. I Danmark har han tradisjonelt blitt sett på som en slyngel og en tysk tyrann, og mordet på ham har blitt sett på som et høydepunkt i dansk historie som har inspirert danske diktere og forfattere så sent som under den tyske okkupasjonen av Danmark i 1940–1945.
I det tyske området Ditmarsken i Schleswig-Holstein hvor han også herjet har han også blitt omtalt i ufordelaktige vendinger, mens han i Holstein blir vurdert som en form for nasjonal krigshelt. Fra samtidige kilder synes han å ha vært en energisk, brutal og samtidig dypt religiøs soldat.

Ved sitt ekteskap med en niese av Erik Menved og Kristoffer 2 ble han faktisk stamfar til det nåværende danske kongefamilie.
Gerhard 3 gifte seg omkring 1314 (pavelig dispensasjon 1325 og 1326) med Sofia av Mecklenburg-Werle (død 1339). Paret fikk følgende barn:

Henrik 2 av Holstein (omkring 1317-1385), greve av Holstein.

Nikolaus av Holstein (omkring 1321-1397), greve av Holstein.

Elisabet av Holstein (død 1402), forlovet med den svensk-norske kongen Håkon 6 Magnusson (1340–1380), men isteden giftet han seg i 1363 med Valdemar Atterdags datter Margrete Valdemarsdatter.

Gerhard married Sophia av Werle before 1317. Sophia (daughter of Nikolaus av Werle, "Nikolaus 2" and Richitza (Rikissa) Eriksdatter av Danmark) was born before 1308. [Group Sheet] [Family Chart]