Other Events and Attributes:

• Residence: 1900, Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge; Kommunehuset Rambu, sammen med sønnen Trygve.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Harbitzgate 20.

Notes:

Residence:
De som er registrert på Tynset i 1900 var:

Trygve Heyerdahl, f.1870 i Fredriksstad, husfar, ug ORsagfører.

Henriette Sofie Heyerdahl, f.1839 i Fredriksstad, husmor, e Pension, midlertidig adresse.

Elisabeth Rieber-Mohn, f.1892 i Kristiania, niece og barnebarn, midlertidig adresse.

Merknad:
Henriette Heyerdahl antages rettelig at burde være opført som bosat i Tønset. Saa bør ske dersom hun ikke er opført i Tællingskreds Daaes Gade 15C (Rieber-Mohn) Xania.

Residence:
Enken på Pension bor i Harbitzgate under Uranienborg menighet i 1910. Dette er et forhus med 3 etasjer, og husleien er kr.1000,-.

På samme adressen er også registrert ugift Folkeskolelærerinde Margrethe Abildgaard som er født i hovedstaden i 1861, samt ugifte Valgorg Hellesen, Rentepenge af kunst og industru, trolig født i 1864 i Drammen.

Henriette married Hieronymus Heyerdahl on 07 Sep 1860 in Fredrikstad, Østfold, Norge. Hieronymus (son of Halvor Christian Heyerdahl and Bergine Mathea Fredriksen, "Heyerdahl") was born on 15 Aug 1832 in Edøy, Smøla, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 6 Sep 1832 in Edøy, Smøla, Møre og Romsdal, Norge; died on 23 Mar 1876 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 29 Mar 1876 in Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Barn:

1. Halvor Christian, f.1861 i Fredrikstad.

2. Johan Fredrik Schou, f.1862 i Fredrikstad.

3. Hieronymus, f. 5.mai 1867, Fredrikstad, d. 13.januar 1959, Oslo.

4. Trygve, f.1870 i Fredrikstad.

5. Gina Louise, f.1865 i Fredrikstad.

6. Fredrikke Marie Louise, f.1873 i Fredrikstad.

7. Catharina Stuhr, f.1874 i Trondheim.

Litt mer om sønnen Hieronymus (3):

Han var svigerfar til Olaf Christian Ditlev-Simonsen (1897–1978).

Gift med Anna Wilhelmine (Minka) Weidemann (1824-1916) i Aker den 19.desember 1893, datter av kgl. fullmektig Christopher Weidemann (1824–1916) og Lovisa Henrietta (Lisen) Ehrensvärd (1839–1901).

Hieronymus Heyerdahl var en dyktig og markant kommunepolitiker i hovedstaden. Hans navn er knyttet til store reguleringsplaner, først og fremst til reguleringen av Pipervika med plassering av det nye Oslo Rådhus med fasade mot fjorden. Dette gav ham tilnavnet Rådhusets far.

Etter å ha tilbrakt sine første år i Fredrikstad og Trondheim kom Heyerdahl til Kristiania 1877. Han tok examen artium ved Gjertsens skole 1884 og ble cand.jur. 1889. Han åpnet egen praksis som overrettssakfører 1891 og ble høyesterettsadvokat 1895. Heyerdahl ble tidlig sterkt opptatt av sin hjembys utvikling og satt i bystyret for Høyre 1911–19 og 1923–25. I to perioder var han medlem av formannskapet, og byens ordfører 1911–14.

Året 1914 ble et viktig år for Heyerdahl: Som ordfører ble han ærespresident for jubileumsutstillingen på Frogner og dens representative midtpunkt. Han fikk føle hvor vanskelig det var å oppfylle byens forpliktelser uten et skikkelig representasjonslokale – Kristiania manglet et rådhus. Dette måtte rettes på, og med energi og fantasi gikk han løs på oppgaven. På Heyerdahls initiativ hadde Jernbanetorget året i forveien gjennomgått en vellykket omregulering. Atkomsten fra øst var blitt penere, og nå stod entreen fra vest og sjøsiden for tur.

Sanering av Pipervika og et nytt rådhus hadde lenge vært to ønskemål for byens borgere. Heyerdahl imøtekom begge disse da han 1915 la frem planen for Pipervika og det nye rådhuset, plassert ved sjøkanten, et passende sted for Norges største sjøfartsby. Dette ville bli et tungt økonomisk løft, derfor hadde Heyerdahl før lanseringen samlet inn over en million kroner fra private bidragsytere med kongen og dronningen i spissen.

Planen ble mottatt med begeistring, og rådhuset skulle stå innflyttingsklart til Kristianias 300-årsjubileum 1924. Men dessverre skulle det et nytt jubileum til før drømmen gikk i oppfyllelse – Oslos 900-årsjubileum 1950. Heyerdahl var et selvfølgelig medlem av rådhuskomiteen helt fra 1916 og frem til innvielsen, og han fikk dermed delvis ansvaret for at rådhusplanene ble satt ut i livet. Grunnsteinen ble nedlagt med stor festivitas 4. september 1931, og Heyerdahl var dagens mann. I den anledning skrev Tidens Tegn:

Hieronymus Heyerdahl har med seig utholdenhet og blendende dyktighet verget sin store borgertanke.

I seks år var han medlem av Tilsynsrådet med byens utseende, og han nedla et stort arbeid for å realisere sammenslåingen av Oslo og Aker 1948.

Heyerdahl hadde mange tillitsverv innen nærings- og samfunnsliv.
Han var formann i direksjonen i forsikringsselskapet Heimdal, medlem av direksjonen (formann 1928–46) i A/S Hafslund, medlem av direksjonen i Christiania Bank og Kreditkasse og formann der 1919–29, medlem av direksjonen i A/S Vinmonopolet og representant i Norge for gruveselskapet Loussavaara-Kirunavaara AB.
Han var president i Norges Røde Kors 1918–22.

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1915 og ble kommandør med stjerne 1950. Han var dessuten kommandør av 1. klasse av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden, ridder av Nordstjärneorden og innehaver av Finlands Frihetskors, Svenska Röda Korsets fortjenstmedalje og Norges Røde Kors' hederstegn.

I 1934 ble en gate ved Rådhuset i Oslo oppkalt etter Hieronymus Heyerdahl.

Kilder og litteratur:
Stud. 1884, 1909, 1934
HEH, flere utg.
F. M. Bugge: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
C. Just: Rådhuset i Oslo,bd. 1, 1950
intervju i Aftenp. 4.5.1957
nekrolog i Aftenp. 14.1.1959