Other Events and Attributes:

• Anecdote: Notat over giftemål, barn etc.
• Occupation: 28 Jun 1678; Regimentadjutant ved Statholderens (Gyldenløve) Livregiment dragonene.
• Occupation: 01 Jan 1680; Premierløitnant ved oberstløitnant Mathias Roodts dragonregiment.
• Occupation: 01 Jan 1685; Kapteinløitnant ved samme regiment, nå oberst Chr. F. Marschalcks.
• Occupation: 04 Dec 1688; Kaptein og sjef for regimentets Oplandenes kompani.
• Residence: 1693, Nedre Åmot, Rælingen, Akershus, Norge
• Occupation: 20 Nov 1697; Major ved regimentets Oplandenes kompani.
• Occupation: 28 Feb 1713, Kongsvinger festning, Hedmark, Innlandet, Norge; Kommandant på Kongsvinger festning.

Notes:

Birth:
Har ikke funnet andre kilder enn disse usikre!

Om Jacob Matheson på Family Search:

Han var født 1639, Dundee, Skottland.

Om Jacob Matheson på RootsWeb:

Jacob M. født 1639, Dundee. S.
Far: James Matheson.

Matheson kom til Danmark ca.1600-1630, fra Skottland som en mann av høy posisjon. Han ble leid inn i den danske armeen som general (hentet fra privat slektsside, som ønsker å være anonym).

Fra facebook 6.januar 2017, Slektshjørnet, Ingulf Tore Presthus:

Fikk nytte av DNA nå for å utelukke Jacob Frederich Jacobsen 1639
som Bodde på Melhus og var med i Nordenfjeldske Dragonkompani.90% tror han var fra Dundee scotland, men Vigerust hadde mistanke om at det var svensk opprinnelse. Alt tyder på det nå at hans mor var Lauritsdtr født Gram ca.1595 og hennes mann Jacob far til Overnevnte Oberst har kunnet skrevet navnet Mattisson/Mattsson/Mathesson/Matheson.....i sverige. Trolig Marstrand og Obersten var desertør fra Sverige og giftet seg med ei fra Slesvig-Holstein (Margretha* Stenner / Hagedorn)??
Uansett så er slekten Matheson innblandet i min slekt i Sør-Trøndelag på 6th kusine ol. så jeg sletter ikke personer men ryddet opp på Geni og Myheritage. EN NORSK språklig person fra nordskotland kan ha vært med til Klungnes ved Åndalsnes og vært medlem av Matheson klanen fra Lochalsh da skotter og nordmenn var sammen om Orkenøyene frem til 1567 mm. Og den personen kan ha blitt tvunget/frivillig/betalt for å vise vei til Åndalsnes og stukket av. DNA for farslinjen med tidspunkter viser at siste 1350 år så er det en mann i Grytten like ved der skottene gikk i land som har match med meg som passer ca.1662 og fra Grytten til Soknedal er det ikke langt å gå (to-tre dager)Enten skaffet han seg kone eller voldtok han. Det som styrker DNA er at kun i Nord Irland er merket i verden som mitt Y(farsDNA) fins og Matheson klanen har opphav fra Irland i historien.Og det er uvanlig at bare to mannslinjer i Norge siden 1877år tilbake har match og lignende grener har funnet mange til hjelp. <3 Håper ikke min forfar var desertør eller foræder men handlet moralsk riktig.

Anecdote:
Familie 1:
Margaretha Sofia Hagedorn, gift ca. 1665.

Familie 2:
Margrethe Sophie Stenner, gift 1681, Vinger.

Meget usikkert hvilke barn som hører til hvilken hustru, og unøyaktige årstall, men her er en oversikt over barn med årstall m.m. plukket opp fra forskjellige steder.

Slektsforsker Tore H. Vigerust skrev i 2005 - Jeg arbeidet for 8 år siden med Jacob Mathesons opphav før han ankom Norge, men fant svært få holdepunkter...
Hvis det ikke kan fremskaffes samtidskilder som gir de opplysningene som ble lagt frem i innleggene tidligere, vil jeg foreslå følgende status:Jacob Mathesons slekt og herkomst, virke og oppholdssteder før 1677 hviler i det fullstendig ukjente.

Barn (igjen, mange årstall, steder m.m. her er med stort spørsmålstegn):

-. Jacob Matheson, f.ca.1660 i Danmark.

-. Fredrik Matheson, f.ca.1667 i Danmark.

-. Johan Matheson, f.ca.1668, d.1764 i Hamburg.

-. Sophia Matheson, f.ca.1674-1678.
Gift 18.mars 1717 i Vinger med Dominicus Jensen Røyem. Proviantforvalter på Kongsvinger.

-. Johannne Matheson, f.ca.1675.

-. Margrethe Matheson, f.ca.1678.
Hun bodde den 18.juni 1709 i Vinger.
Gift 22.september 1717 i Vinger med kaptein Christian Lillienskiold, (1697-1726).

-. Anne Marie Matheson, f.ca.1679, d.etter 1726.
Gift med løytnant i Vinger Iver Pedersen Lund (d.1710).

-. Frantz Vilhelm Matheson, f.ca.1681-1682 i Mandal/Tråstad i Vinger, d.1714, begravet 7.april/ jordfestet 19.mai 1714 i Vinger.
Korporal. Død efter 14 dages svaghed på fæstningen i Vinger.

-. Jacob Matheson, f.ca.1681-1683, d.11.mars 1749 på Øie i Melhus.
Gift 1711/1712 med Sophie Cathrine Mohrsen (1678-1752), søster av Philip Ernst Mohrsen.

-. Anna Catharina Matheson, f.25.oktober 1686, Tråstad i Vinger, d.3.mai 1725 i Vinger.
Gift 8.mars 1702 i Kongsvinger med Philip Ernst Mohrsen (1670-1726). Kaptein og kompagnichef ved Gyldenløves infanteriregiment, bror til Sophie Cathrine Mohrsen. Ser ut til at de fikk 9 barn.

-. Chrysillis (Grisille) Matheson, f.ca.1688-1692, d.1742 i Berby, Iddefjorden.
Gift 17.oktober 1720 i Vinger med major Niels Mogensen (1693-1737).

-. Catharina Elisabeth Matheson, f.ca.1694, d.30.august 1740.
Gift 30.januar 1717 i Fet med Anton Christoph Bähr (-1740). Kaptein ved dragonerene, chef for Nordre Jarlsbergske kompagni 1727.

-. Rebekka Margrethe Matheson, f.ca.1698.
Gift med Fredrik Christian Orning.

Occupation:
Slekten Matheson kom til Norge 1677 som desertør (ifølge svensk språkbruk) eller som kapitulant fra den svenske styrken i Marstrand.

Hvis dette stemmer har nok ikke Jacob Matheson noe med slaget ved Kringen og skottetoget å gjøre.

Occupation:
Først premierløitnant ved oberstløitnant Mathias Roodts dragonregiment, og deretter ved dettes Sønnenfjeldske nasjonale dragonkompani.

Residence:
I 1693 blir major Jacob Matheson eneeier av gården Nedre Åmot.

Det kan som en kuriositet nevnes at under Carl 12. marsj gjennom Rælingen i 1716 ble husmannsstua på plassen Bråten under Øvre Åmot revet ned og brukt til forskansninger på Rælingsåsen. Det kostet 30 riksdaler å bygge stua opp igjen – en anselig sum som brukeren av Øvre Åmot måtte søke hjelp av det offentlige for å finansiere.

Det fantes tre uvanlige gårdstun med store hus til i Rælingen. Det dreier seg om Rudsberget, Nedre Åmot og Lille Strøm.

Skiftet etter Klaus Klausen på Nedre Åmot i 1736 viser en Rælingsgård helt utenom det vanlige. For å forstå dette må vi ta en kort slektshistorisk avstikker.
Klaus var sønn av Klaus Pedersen Stabel, som eide Lille Strøm gård. Han var fra gården Ryen i Skedsmo, og dattersønn av fogden på Nedre Romerike, Klaus Bastiansen Stabel. Det er med andre ord ikke en vanlig bondeslekt vi møter på Nedre Åmot og Lille Strøm midt på 1700-tallet.

Denne delen av Nedre Åmots historie begynner altså på slutten av 1600-tallet med Jacob Matheson.

I 1713 ble Matheson kommandant på Kongsvinger festning og flyttet dit.
Hans sønn Jacob ble oberst og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment.

Kilde:
Rælingen historielag: Hus på vandring - hva gamle hus i Rælingen kan fortelle oss om fortiden).

Occupation:
Kalt Major Jacob Jacobsen som fadder ved barnedåp i Ullensaker 16.juli 1704.

Occupation:
Han var kommandant på Kongsvinger festning til sin død 17.juli 1724, 85 år gammel.
Under denne tiden var det stor militær opprustning på festningen grunnet trusselen fra svenskekongen.

Om - Commandantens Logement - nevnes det i en liste over - Inventarium - 1724:

1.Storstuen:
6 vinduer m/6 ruter hver, en jern kakkelovn og en munderingskasse.

2.Daglig stuen:
4 vinduer m/4 ruter hver og en jern kakkelovn.

3.Seng Cammeredt:
2 vinduer m/4 ruter hver og en jern kakkelovn.

4.Kiøchenet:
en karm m/4 ruter i, en skortstein m/jernstolpe og en (an)retterbenk.

5.Spiis Cammeredt:
3 små vinduer m/karm og 3 låser.

Vinduer og lemmer meget forfalt. Det samme med tak og piper. Alle 5 losjementer er forsynt med dører og karmer.

Instruks for kommandanten 1703:

Instruction Hvor efter Wie Frederich den Fierde af Guds Naade; Konge til Dannemarch og Norge, de Wenders og Gothers, hertug udj Sleswig Holsteen, Stormarn, og Ditmarsken, greve udj Oldenborg og Delmenhorst, Allernaadigst wille at wores Commendant udj wores grentze festning Kongswinger udjwort Riige Norge, som nu er, eller her etter kommende worder, sig udj det hannem anfortroede Commando ofwer bemeldte fæstning, med hvis der af Dependerer, intill widere Allernaadigste Anordning rette og forholde skall:

1 Skall hand have Commando ower bem.te Vores fæstning Kongswinger, og samme os, og wore rætmæssige Arwe-Successorer til troer Haand holde, dend icke til nogen i hvo det og wære maa, udenVores egen u-tryckelig befaling opgive, eller afstaae, mens dend med lifs og blods opsettelse imod aldfientlig Wold og anfald forsvares.

2 Skall hand indtil Wj anderledes tilsigendes worder, ingen anden ordre end wores egen og Wores Feldt Marskalck os Elskelige Høy- og Welbaarne Herre Greve von Wedels wære undergiwen eller parere, dog altiid hvis som forefalder, paserer eller hans os aller underdanigst tilkiende giver, bem.te Vores Feltmarskalck, som Wj det over-Commando over Vores Milice og Trouper i Norge, indtill widere allernaadigst anfortroed og opdraget have, Communicere og part give, saa hand om Festningens tilstand, og ellers alting aldtiid Vitenskab have kand.

3 Skulle det sig tildrage, at Nogen U-formodentlig Kriig, fientlig indfald eller deslige skulle paakomme, og hand formedelst Vinterens Strenghed, Fiendens Indfald, eller anden paakommende tilfældes skyld blef forhindret, Os og ermelte Vores Feltmarskalck sligt Allerunderdanigst at tilkiendegive, og om hans forhold i saa maade Vores Allerunderdanigste Ordre at indhente, da haver hand efter egen Conduite Alting saaledes ved Fæstningen at indrette og foranstalte, som hand det til Vores tienistes befordring, gaunligst eragter, og Fæstningen i slige tilfælde af yderste formue forsvare og Maintinere, saa og uden Allerringeste tidz forsømmelse Vores Feltmarskalck, naar det mueligt er, og Correspondencen icke er betagen, saavel som Os self ved een eller flere expresser, sligt strax tilkiendegive, paa det til undsetning vedbørlige Anstalt giøres kunde, og sig imidlertiid med den anbetroede Guarnison, som een Tapper Commandant, saaledes at forholde, som hand i fremtiiden for Os agter at forsvare og bekiendt være.

4 Skall hand Vagten, saavel om Natten som om Dagen bestille og visitere og om hand nogen Mangel til Vores tienistes præjudice eller skadelig Uagtsomhed derved befinder, det strax Remedere, og de skyldige derfor lade ansee, ligesom hand og bemeldte Festning til rette tiid skall lade tillucke, ogmed største præcaution igien Aabne, vel se seg sig fore og tage sig vare for forræderie og Surpriser; handskall ey heller Nogen tiid uden Vores egen sær Allernaadigste befaling og forlof sig fra Kongswinger Fæstning begive, med mindre Vores Feltmarskalck til Vores tienistes befordring det U-omgjængeligfornøden skulde eragte, og imidlertid en Anden sicker Commandant ad interim der saalenge Anordne.

5 De hannem tiid efter anden af Vores Feltmarskalck paa Vores vegne efter tiidernes Conjuncturer og beskaffenhed till Festningens besetning tilgivende Krigsfolck, iligemaade de hannem i Særdeleshed undergivne Festningsbetiente, og Artilleriefolck, skall hand holde under goed Ordre og Disciplin, have nøye opsuin med Deres forpflegning, Mundering, Armatur og exercice, og enhver til sin tilbørlig pligt anviise og opmuntre, besynderlig skall hand icke tilstæde, at Haandverckerne, som Wj ved Artillerie Compagniet a parte Allernaadigst lader gotgiøre og betale, til particulier nøtte og arbeide af nogen bliver brugte, mens altiid i Vores tieniste ved Tøyhuuset med gewehrets Reparation, skiefttelse og Artilleriets være Occuperede.

6 Over den hannem undergifne Guarnison og Fæstningsbetiente haver hand Justitien efter Vores Articuls bref og ordinancer at Administrere og, naar det behøftes, Krigsrætt holde, og Dommen Exceqvere lade, mens hvis Domme som Ære og Lif angaar, dennem skall hand General Auditeuren foreviise og tilstille, som dennem efter at hand derpaa teignet haver, Os først saafrembt at tiidernes og gierningernes beskaffenhed, andre til afskye icke en hastig straf udkræver, til videre Allernaadigste Approbation skal tilsende, dog at ermelte Vores Feltmarskalck derom altiid tilbørligen tilkiende gives; om hand derved til vores tienistes befordring maate have at erindre.

7 Hvad sig belanger den Ordinaire forraad udj Proviant og Tøyhuuset, Item hvad extra Ordinaire provission i samme Fæstning
kand indføres og nedlægges, derom haver sig efter Vores Reglement, og giørende anordning at Rette og forholde.

8 Paa dend nu forefindende Fortification skal hand give flittig Agt, at samme ved magt holdes og Conserveres, og naar nogen smaa brøstfeldigheder, udenfor det ordinaire Fæstnings Arbeide sig teer, samme ved Guarnisonen lade Reparere, mens i det øfrige saa vel med det sædvanlige fæstnings Arbeide ,som hvis nye Arbeide hernest udj en eller anden Maade ved ermelte Fæstning maatte foretages, udj alt, efter Vores om Fortifikationsbygningerne udj Vort Riige Norge dend 14/3 Anno 1702 ud stæde Allernaadigste Instruction saavit hannem vedkommer, sig vedbørende at rette, og om alt sligt medmerbemelte Vores Feltmarskalck Communicere. Naar og fornævnte Vores Feltmarskalck ved Leylighed, selv tage og Munstre, haver hand hos sig ankommende sin mening om alt hvis til Fæstningens Defension og Conservation geraade kand, tilbørligen at give tilkiende, saa og

9 Saa lenge hand i Fæstningen tilstæde er, af hannem parollen om aftenen at tage.

10 Hand haver baade om Fæstningens tilstand, og ellers om alting hvis der samme sted passerer, Os stedse tillige med meer berørte Vores Feltmarskalck Wedel at Referere, at hand Os og om alt sligt, iligemaade, om det Nødig giøres Allerunderdanigst kand berette, og sin Mening tilkiende give.

11 Hver Quartal skall hand til Vores Kriegs Canselie, og til Vores Deputerede udj General Commissariatet indsende rigtig Extract paa ald Fæstningens forraad, saa og liste paa Guarnisonen og Dessen betienters stercke, og ellers i det øfrige udj alt hvis som til Vores tieniste geraade kand, og ey her udjbenefnet er, med meerbemeldte Vores Feltmarskalck flittig Communicere, saa og sig saaledes skicke og forholde, som det en ærekier og Tapper Major tilfods, Vommendant og troetiener eigner, bør og vel anstaaer, og hand for Gud og Os agter at forsvare.

Skrevet paa Vores Kongl. Residence udj Kiøbenhafn dend 20.October 1703 under Vor Kongl: Haand og Signete
Friderich R.

Om Kongsvinger festning i Wikipedia:

Kongsvinger festning ble anlagt i årene fra 1673 til 1784 med utgangspunkt i forløperen Vingersundet skanse fra 1658 på vestsiden av Glomma ved Glommakneet ved Tråstad. Skansen er senere også benevnt Tråstad skanse. Flere kart tyder på at det også har ligget en skanse der Vinger kirke senere ble bygget, men den ble overflødig da festningen ble anlagt høyere oppe. Festningen eies i dag av Nasjonale festningsverk.

Vinger skanse:

I 1673 begynte man arbeidet på en ny skanse på toppen av Tråstadberget, hvorfra man kunne kontrollere hele området rundt Glommakneet. Enkelte kilder hevder at det allerede i 1658 fantes et forsvarsverk på toppen av berget, men senere vurderinger tyder på at disse kildene er basert på flere misforståelser. Løytnant Anthony Coucheron var ansvarlig for arbeidene. Anlegget bestod av en donjon omgitt av en firkantet mur med batterier i tre av hjørnene. Andre bygninger ble etterhvert oppført i eller rundt skansen. Ettersom anlegget ble beordret av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve, ble det ofte kalt Gyldenborg. Kaptein Ole Ellingsen var kommandant over den første garnisonen som ble utplassert i 1674. I likhet med grunnen til den tidligere skansen, tilhørte området her også gårdene Sør-Tråstad og Nord-Tråstad.

Skanse blir festning:

For å bedre kunne stå imot sterkere beleiringsartilleri, begynte man i 1681 å planlegge en utbygging av Vinger skanse til festning. Johan Caspar de Cicignon var først ute, men hans utkast var for dyrt og omfattende. Anthony Coucheron fikk derfor i oppgave å utarbeide en ny plan, som ble godkjent av kong Christian 5. den 8.oktober 1681. Festningen ble bygget med en uregelmessig stjerneform.

I januar 1683 bestemte Gustav Wilhelm von Wedel at festningen skulle kalles Kongens Vinger, noe som senere ble trukket sammen til Kongsvinger. Festningen ble i hovedsak ansett som ferdig i 1684, selv om byggearbeidene fortsatte noen år til. Christian 5. besøkte festningen i 1685 under en reise i Norge.
Det var i denne forbindelse at Leiren dukket opp i skråningen sør for festningen. I leiren bodde det militære personellet med sine familier, samt de håndverkerne og handelsmennene som forsynte festningen med varer og tjenester. Kongsvinger by hadde begynt å vokse frem.

I løpet av 1700-tallet ble det bygget en tørr grav med kontreskarpe og glasier rundt hele festningen. Flaggstangen på festningen med tilhørende flagghus var Norges geografiske midtpunkt for kartverk i en årrekke.
Festningen har aldri vært beleiret og har heller aldri vært i direkte kamp. Kanskje kan det være på grunn av festningens mulighet til å bestryke en fiende på østsiden av Glomma med kanonild. Glomma virket som en gigantisk vollgrav og var veldig viktig som forsvarsverk. To ganger kom svenskene så langt som til den østre siden av Glomma, uten å våge å krysse elven. Begge ganger ble de beskutt fra festningen. Kamper foregikk dog i 1808 og 1814 ved Lier skanse 6 km øst for festningen.

Kongsvinger festning ble anlagt i en uregelmessig stjerneform med murer fra 6 til 10 alen høye. Mot nord, vest og til dels sør er muren bygget med tenaljer, mens den mot øst har to bastioner. Hovedporten er mot sør, med mindre sortiporter mot nord og øst. Utenfor hovedporten ble det alt i 1690–91 bygget et ravelin for å beskytte hovedporten bedre. Denne hadde foruten en ytre hovedport mot sør, en sortiport mot vest.

Opprinnelig hadde festningen tre sammenhengende utenverk mot nord, sør og vest. Disse hadde murer 3 alen tykke og 3 alen høye, bortsett fra det vestre som hadde 4 alen tykke og over 6 alen høye murer. Den bratte østsiden ble ansett som forsvar nok i seg selv. Innenfor ble det reist en del hus. Disse forsvarsverkene ble tidlig ansett for å være utilstrekkelige, og alt i 1688 ble det nordre verket erstattet av en dekket vei. Arbeidet med å erstatte de to gjenværende utenverkene med en dekket vei rundt hele festningen startet først i 1718. Grunnet pengemangel var ikke dette arbeidet ferdig før i 1748. Hovedveien inn til festningen kom, som den fortsatt gjør, opp fra sør, med en mindre sortiport mot vest.

Opp gjennom historien har det vært mange bygninger på festningen. Noen har overlevd fra festningens grunnleggelse, mens andre har blitt revet eller forfalt, og nye har blitt bygd. Dette er en oversikt over de bygningene som fortsatt finnes eller som har hatt spesiell betydning, sortert etter alder:

Gyldenløves tårn var en donjon plassert på toppen av berget og opprinnelig en del av Vinger skanse/Gyldenborg. Den ble senere en del av festningen som ble bygd rundt. Tårnet hadde 3 etasjer. Etter et forslag fra 1692 ble det besluttet å lagre krutt også i Gyldenløves tårn. En av forutsetningene var at tårnet ble gjort bombesikkert. Dette ble ikke gjort, noe som skulle vise seg å være skjebnesvangert.
Den 30.juni 1733 ble tårnet truffet av lynet, som detonerte ammunisjonslageret. Store skader ble påført de andre bygningene på festningen da biter av tårnet ble slengt avgårde av eksplosjonen. Kong Christian VI kom selv til festningen 7.juli og bestemte at et nytt tårn skulle bygges på samme sted.

I festningens sørøstre hjørnet ligger provianthuset. Dette ble oppført 1682 av murt stein og er dermed blant de eldste bygningene.
I 1721 ble provianthuset utvidet med et bakeri i østenden. Dette bakeriet hadde til å begynne med 2 bakerovner, men dette ble fordoblet i 1774.
Provianthuset har siden 1982 huset Kongsvinger Festningsmuseum.

Kommandantboligen ble opprinnelig kjøpt fra Nordre Nor i 1683 og flyttet til den nyanlagte festningen. Den har siden vært gjennom mange oppussinger og ombygginger, blant annet etter at Gyldenløves tårn eksploderte i 1733. Opprinnelig var det en toetasjes bygning, men 2.etasje ble i 1694 tatt ned og satt opp som egen offisersbolig. Denne boligen brant ned i 1701. Kommandantboligen ligger mellom provianthuset og hovedporten.

Festningens lave kruttårn ble påbegynt i 1683 og stod ferdig året etter. Den ligger nord for provianthuset i den sørøstre bastionen (prinsessens), nedsenket bak festningsmuren. Kruttårnet ble bygget om i perioden 1760–62. Andre kruttlagre har også eksistert på festningen. Allerede nevnt er Gyldenløves tårn. Etter at dette eksploderte bygde man et nytt lager under Kongens batteri og senere mellom provianthuset og festningsmuren.

Innenfor murene mot nordvest ble det i 1688–89 bygget 6 eller 7 kasematter. Dette var opprinnelig trekonstruksjoner som var utsatt for råte. For å sikre at batteriene på toppen ikke raste ned, ble kasemattene i 1701–02 erstattet av fem murte kasematter, hvorav én brukt som laborérkammer. I de 4 kasemattene var det plass til over 200 mann.
Med ferdigstillelsen av den gamle kaserne kort tid etter sluttet man å bruke kasemattene i fredstid. Krig brøt imidlertid snart ut og kasemattene måtte tas i bruk igjen. Det ble klaget over at de var direkte usunne å oppholde seg i, men problemene ble aldri løst.
Kasematter av tre med plass til 114 mann ble også bygget i ravelinet i 1695. Disse ble omgjort til murte kasematter først i 1739–42.

Den gamle kaserne, lokalisert i nordøst, ble bygget i perioden 1702–04 som erstatning for den nylig nedbrente offisersboligen. Etterhvert ble deler av bygget også tatt i bruk til å huse opptil 150 soldater. Inntil 1780 var det bryggerhus og bakerovn i kjelleren. Da ble kjelleren tatt i bruk av kommandantens tjenestefolk.

Georg Stangs gate 3, Kongsvinger:

Det tidligere sykehuset i Georg Stangs gate 3, tidligere Vestre gate, er blant de eldste husene som fortsatt står i Øvrebyen. I dag er det restaurert og fremstår som en vakker enebolig.
Den 5. og 6.juni 1720 gjennomførte major Jacob Matheson en besiktigelse av husene i Øvrebyen. Matheson hadde overtatt Sør-Tråstad, og ønsket leie for tomtene som hørte til under gården.
Georg Stangs gate 3 lå i det som het Kaffegata – etter 1854 Vestre gate – og tilhørte konstabel Lars Anthonyesen, som hadde forhandlet det til seg fra Peder Punderud høsten før. Huset er antakelig bygd før 1712. Grunnleien ble satt til 1 riksdaler og 1 mark. Byen hadde vokst utover 1700-tallet og talte på denne tiden over 200 innbyggere.

Vinger kirke:

Kong Fredrik 6. var i stor pengenød solgte han de norske kirker ved auksjon. Vinger kirke ble solgt i 1723 til major og kommandant på Kongsvinger festning, Jacob Matheson og hans sønn for 1.100 riksdaler.
Kirken ble omkring 1750 overdratt til menigheten. Vinger kirke var fra begynnelsen mest en garnisonskirke, med det senere torvet som ekserserplass.



Matheson, norsk slekt som stammer fra kommandant på Kongsvinger festning Jacob Frederik Matheson (1639–1725).

Han var farfars far til oberstløytnant Johan Frederik Matheson (1754–1821) og kaptein Jacob Balke Matheson (1761–1857).

Førstnevnte var far til bl.a. major Statius Jacob Matheson (1777–1824), hvis etterkommere fører navnet Matheson-Bye. Til denne grenen av slekten hører bl.a. maleren Roar Matheson Bye (1895–1987).

J.B. Matheson var far til kjøpmann i Trondheim Ove Christian Matheson (1794–1857) og dennes sønn Jacob Paul Seierskjold Matheson (1829–97) grunnla manufakturfirmaet Jacob Matheson & Co. Han var far til lege Bernhard Ditlev Matheson (1869–1921), som igjen var far til tegneren Fredrik Colin Elster Bødtker Matheson (1908–99).

Died:
Død 85 år gammel.

Buried:
Den 8de Aug:

Begravet... Major og Comendant ved Kongs-Wingers Festning Jacob Matheson 85 aar.

Jacob married Margaretha Sofie Stenner, "Matheson" about 1681 in Vinger, Kongsvinger, Hedmark, Innlandet, Norge. Margaretha was born about 1660 in Tyskland; died before 3 Oct 1719 in Vinger, Kongsvinger, Hedmark, Innlandet, Norge; was buried on 3 Oct 1719 in Vinger, Kongsvinger, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 26 Aug 1612, Kringen, Sel, Oppland, Innlandet, Norge; Skotsk leiesoldat under oberst Sinclair.

Notes:

Birth:
Klanen Matheson kom opprinnelig fra Orkenøyene. Mathesonene til Skottland ca. år 1300. Klanen Matheson inngår i klanen Sinclair til jarl Sinclair av Orkenøyene. Disse to klanene er ættlinger etter Olav Trygavason.

Usikker kilde:
Eva Carolusson slektsside.

Noe å merke seg:

Fornavnet Grisilde forekommer svært sjelden utenom denne slekta i Norge, men er vanlig i formen Grizel i Skottland på denne tida, også i Matheson-klanen.



They were forced out of Scotland due to rebellion with Queen Elizabeth. Moved to Orken Island Noth of Scotland come to Norway to plunder us, but was beaten, a few survived and was the Father of the Norwegian Matheson, yes he also was in Denmark, under the Danish King. Had a grand son that duelled Frierich Handels, both stone drunk.

Usikker kilde:
Kaare Bye.

Event-Misc:
Historien forteller at Jacob Matheson var skotsk leiesoldat, som kom til Norge sammen med Skottetoget av leiesoldater under ledelse av Sinclair sommeren 1612. De var en tropp på omtrent 300 mann.

I begynnelsen av 1600-tallet var Norge nokså forsvarsløst. Derfor kunne utenlandske tropper komme inn i landet uten å møte nevneverdig motstand. Midt under Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og Sverige hadde skotske leietropper gått i land i Romsdalen for å marsjere til Sverige og gå i tjeneste der. Ved Kringen i Gudbrandsdalen møtte de den norske bondehæren, som hadde lagt seg i bakhold, under ledelse av bonde og fut Lars Gram. Slaget var blodig og falt særdeles uheldig ut for Sinclair og skottehæren.

Fortellingen om slaget ved Kringen har i ettertiden hatt stor symbolverdi for norsk selvfølelse og nasjonsbygging. I Riksarkivet er det bevart to rapporter om slaget. Disse var sendt fra krigsledelsen ved Akershus festning til Danske kanselli i København. Bakgrunnen for Skottetoget finner vi i Kalmarkrigen. For Kristian 4. var Sverige arvefienden. Han var dessuten fortørnet over at Sverige krevde inn skatt av sjøsamene helt sørover til Tysfjord i Nordland, og han så med uro på at Sverige styrket sin stilling i Østersjøen og ved Gøteborg. Han ville ha krig, og i 1611 fikk han riksrådet med seg. De avgjørende krigsbegivenhetene fant sted ved Kalmar, og krigen kalles derfor gjerne for Kalmarkrigen. Med en hær av leiesoldater fikk danskene overtaket, og ved fredsslutningen i 1613 frasa svenskekongen seg alle omstridte krav i Nord-Norge. Det ble endelig fastslått at kystlinjen til Varanger skulle være norsk land.

Den første rapporten er datert 17.september 1612. Den forteller om hvordan lensmann Laurits Haga i Vågå samlet bønder og allmue da han hørte at skottene var på vei fra Romsdalen. Da han skjønte at skottene var for mange for dem, sendte han bud etter assistanse fra Fron og Ringebu. De om lag 400 nordmennene la seg så i bakhold ved en smal passasje mellom fjellet og elva og ventet på skottene:

...paa ett field kaldis Kringellenn, wdj waage sogenn liggendis, Huor de endeligenn schulle forbij, Och haffde dennum saa indklembt, emellum klippen paa den enne siide, och enn stor Elff, dicht derhos paa denn anden siide...

Da skottene kom, ledet Laurits Haga og lensmannen fra Ringebu, Peder Ranklev, skuddvekslingen som varte i halvannen time:

...och paa halffanden tiimmis tiid att giørre, dennum allesammen ihielschøtt. Och huilcke som icke bleffue schott, haffuer giffuid sig wdj Elffuenn, sig att Saluere, Och der bleffuenn Drocknid, Och huilcke aff dennum Leffuendis offuer Elffuen komb bleffue dog aff Bøndernne paa samme siide strax ihielslagenn, som altsammen scheede och er sig tildragett den 26 Augustj seenniste forledenn.

Mange skotter forsøkte å flykte over Lågen, men de druknet, ble drept eller tatt til fange. Dagen etter slaget ble de fleste av de 134 fangene drept.

Etter sigende skulle minst 550 skotter ha mistet livet. Bare 18 av fangene fikk leve, og de 3 fornemste av dem ble sendt til København. De øvrige hadde enten gått i tjeneste i Norge eller latt seg verve til en dansk militæravdeling som sto ved Elfsborg, like ved nåværende Gøteborg:

Enwold Kruses Oluf Galdes og Peder Iffersens Inberetning om de Skotters under Sinclairs Anførsel Nederlag den 26 Augusti ved Laur. Hagge og Ped. Ramkleff, hvor ved fieldet Kringelen de Norske 405 mand stærke i half anden Time sloge 550 Skotter i hiel. dat Agershus d. 17 Septembr 1612. Worriss Gandsche wenlig helsenn nu och aldtid forsendt med wor Herre, Kierre her Cantzeller, Besonnderlige goede wenn, Wij Betacker Cantzlern, wenlig for beuist goede, Huilcked wij aldtid giernne egienn forschylle will, med huis Cantzlern kandt haffue ære och gott aff. Der nest kand wij icke forbij gaae, Cantzlern nogett wittløfftigt effter sagenns leigligheed, att formelde, Huorledis att wngefær, Denn 19 eller 20 Augustj, sidst forledenn, er tuende Skodsche Skibffue indkommen wnder Romsdallen wdj Bergennhuus Lehen, med ett antall Krigsfolck, Och der satt dennum wdj Land, Huor samme Skibffue haffuer hafft hiemme, och huem dierris wdreddere haffuer werritt, Saa och huemb dennum bestillett haffuer, ehr aff hosliggennde dierris egenn Relation ock bekienndelse att for farre, Och strax andenn dagen effter de ankomb, haffuer de begiffued dennum ind wdj Landitt, och faritt saa foertt Landweyen offuer ett field kaldis Mærretoppenn, Ehre saa der indkommenn wdj Guldbrandtzdallen, som er sønden fieldtz, her wdj Aggershuus Lehenn, Och haffuer de tagett tuennde bønder wdj Romsdallen till Weye wiiser med dennum, Huilckett der en aff Kong Maiiz. Leensmendt wdj waage prestegield, som ligger wdj forschreffne Guldbrandsdallens fougderiie, wed naffn Lauriz Hagge, dett haffuer fornummidt, Haffuer hand strax opmaannidt meenige Bønder och Almue, wdj de tuende Gielde, Læsøe, och waage, Och Røcht emod samme schotter, och wdlenndische Krigsfolch, Och der hannd fornamb dennom att werre sig forstercke, haffuer hand 2 eller 3 dage, altt Røcht och werrit for dennum wdj weyen, Dog indted med dennum schiermetzeritt, eller slagett, Menns midler tiid hafft sitt bud hoss almuen wdj neste omliggende tuende Sogner, wed naffnn froen och Ringeboe, gield, Huilcke strax er kommen hannum till hielp, Och der de saa ere samblede, haffuer hannd werritt firre hundrett och femb mandt sterck, Och saa farritt fortt for dennum wdj weyenn, ind till hand saa sinn fordeell, paa ett field kaldis Kringellenn, wdj waage sogenn liggendis, Huor de endeligenn schulle forbij, Och haffde dennum saa indklembt, emellum klippen paa den enne siide, och enn stor Elff, dicht derhos paa denn anden siide, Vdj huilckett fordeell hannd stilsuigendis haffuer sig wdj Skouffuenn beleigeritt, Och sinne medhaffuende, folck heenlagtt, indtill saa lennge dett wdlendiske Krigsfolck, er didt ankomne, Dog icke formoditt eller wist andett end dett Norsche Krigsfolck, war altt wdj weyenn for dennum hentrekidt, etc. Der forschreffne Lauritz hagge saaledis sin sag nu haffde anstillett och sinn fordeell seett, Haffuer hand med enn andenn Leensmandt, aff Ringeboe, wed naffn, Peder Rannkleff, med dierris folck, samptligenn schøtt ind paa de fremmede Krigsfolck, och paa halffanden tiimmis tiid att giørre, dennum allesammen ihielschøtt. Och huilcke som icke bleffue schott, haffuer giffuid sig wdj Elffuenn, sig att Saluere, Och der bleffuenn Drocknid, Och huilcke aff dennum Leffuendis offuer Elffuen komb bleffue dog aff Bøndernne paa samme siide strax ihielslagenn, som altsammen scheede och er sig tildragett den 26 Augustj seenniste forledenn. Huilcked fremmede Krigsfolck wij formercker aff bønnderne, som haffuer werritt sielffuer med, wdj samme slag, och de døde och slagne folck, haffuer begraffuidt och taltt, schall wist haffue werrit i dett Rinngeste, halffsiette hundrett Manndt. Enddog desse schotter som leffuenndis bleff, som ere tilsammens - 18, icke wille bekiennede dennum widere end halffierde hundrett mand i dett høyeste sterck att haffue werritt Menns den dag slagett stoed, bleff der fangenn 134 schotter, huilcke de strax om andenn dagenn ihielslog och schiød, wnndertagenndis desse attenn forschreffuit staar. Siggenndis till huer anndre, att Kong Maiiz. haffde noch att fødde, wdj samme atten, Dog en partt af dennum warre saare, och en partt haffde kullernne i liffuit, der de hiid ankomb, Aff Huilcke forschreffne 18 soldatter wij nu nederschicker de trende fornembste, som er enn Captein ved naffnn Allexander Ramsij, Och hans Luttenandt ved naffn Jacob Mannepænge, huilcken tilforn haffuer werritt baade wdj Danmarck och Suerrig, Och paa dette dierris Tog haffuer ladett sig bruge for enn Tolck. Denn tredie heder Herrich Bryss., huilcken schall haffue ladett sig bruge effter hanns berettningh, for enn Krigsmanndt, baade wdj Holland, Spanien, och Wngern. Huad de øffrige 15 personner anlanger, haffuer en partt strax tagett tienniste hos gaatt folck, her wdj landett, en partt haffuer ieg strax nederskickett till Elsborigh, huilcke goduilligen will begiffue sig till Kong Maiiz. wnnder Jørgenn Lungis Regimentte, Huad widere particularitet sig wdj denne handell haffuer tildragett, er altsammen aff derris egenn Relation som forschreffet staar, att ehrfarre, Huis Kundschabff mand kunde haffue aff de breffue hos dennum haffuer werrit, kand wij indted omschriffue paa denne gang, Thj der de bleffue fangede, haffuer bøndernne tagett alle, samme breffue till sig, huor effter wij nu haffuer worris wisse budschaff huad der aff kand wdkundschabffuis, saa snart wij dennum bekommer, schall Canzlern strax bliffe tilschickett, Och huis wij for wore personner kann tienne Cantzlern, till ære, gode och wilge, schall hand aldtid finde os der till Redebonne, Will her med haffue Cantzlern Gudaldmegtigste befallet, Actum Aggershuus den 17 Septembr. 1612
Eenvoldt Krusse Oluff Galde Peder Jfferson Eigenn haandt Egen hand Egenn hanndt
(Sendt til) Erlig och Welbiurdig Manndt, Christenn Friiss till Borrebye, Kong Maiitz. Cantzeller, vaarris besønnderlige goede wenn, Ganndsche wennlig tilschreffuid.

NRA, Danske Kanselli, Innlegg og henlagte saker, eske 5, DK B 160, 17.september 1612 (EA-3023/ Fccb/L0001).

Denne rapporten er skrevet en måneds tid senere. Den nevner først noen skotske dokumenter som bøndene i Gudbrandsdalen hadde tatt etter slaget. Disse var nå samlet inn og ble oversendt til København sammen med denne rapporten. Det var ingen som hadde klart å lese brevene ordentlig. Krigsledelsen på Akershus kunne så fortelle at det ikke var hold i ryktene om at ytterligere 4 skip med skotske soldater var på vei til Norge. Det hadde kongen av England forbudt dem:

...effterdj Konng. May. aff Enngeland, denum dett haffuer Ladett forbyde.

Rapporten forteller videre om skottenes framferd i Romsdalen og Gudbrandsdalen. De skulle hverken ha brent, myrdet eller ødelagt noe på sin vei. Den eneste som hadde klaget, var en danske som var frastjålet et skrin med sølvgjenstander:

...eett schrinn fuld medt Adtschillige Sølff, Bade Kannder, Belter, Stabbe, och Anndett Sligt, giortt Sølff merre.

Dette er de eneste kjente kildene om Skottetoget i Riksarkivet:

Worris ganndske Wennlig Helssenn, nu och Althidt forsenndt medt w(...) herre, Kierre wenner, wij bethacker ether wennligen for beuist goede, Huilckett wij Althidt giernne igienn forschylde will, medt aldt huis i kanndt haffue Æhre och gott aff. Kierre Wenner, worris Seennestenn Schriffuelsse till ether formelder, att saa snartt wij finnge beschedt fraa fougdenn, paa Guldbranndtzsdallenn, Om huis breffue som fanntis hoes dj Schotter som bleff Slagenn och fanngenn dersammestedzs schulde wij ether thenum Thilskicke, Om der Eblanndt, kunde finndis nogen wisse kundschaff, om dierris Annslag och beuerbinng, saa sennder wij ether nu herhoes, Alle samme breffue saa mange som wij bekommitt haffuer, Och throer wij icke att derudj finndis nogitt, saa vdj dj maader kannd haffues nogett Vnder- rettening aff, saa witt som wij der udaff haffuer formerckett. Thi her er Jnngenn som Perfecht samme breffue ennten Leesse eller fortolmesse (?) kannd. Oss er nu nyeligenn, Thilschreffuett och thilkiennde giffuett att dierris Rette offuerst och Capteinn, om Huilckenn personns Leiligheedt, dennd schodsche Relationn, som Schotternne sielff bekienndt haffuer (Wij ether seennesten thilskickede om formelder) Schall nu werre Vdkommen vdj Søenn, medt 4 Schibbe fulde medt Krigsfolckh besatt, vdj Liige mening som dj Anndere att wilde folckenne vdj Lannd sette ett Steedt her vdj Riigett, Och siden dermedt Jnnd vdj Suerig dem begiffue, Huilckett fougden paa Sundmøer, haffuer thilschreff(...)t Lauerdtz Gramb som er, fougett paa Guldbranndtzsdallenn, Dett siunes dog icke well Sanndt at werre, effterdj Konng. May. aff Enngeland, denum dett haffuer Ladett forbyde, som aff forschreffuenne ether thilskickede Relationn, widere er att forfarre. Wij haffuer och sidenn forfarrett, att disse schotter som bleff slagenn och fanngenn, paa dierris Jnndtog, her vdj Lanndett, Aldellis Jnndtidt haffuer brenntt mørtt eller Ødelagt, Huerckenn vdj Romsdallenn, eller vdj Guldbranndzsdallenn, vdenn Allenne eenn dannske mannd som boer paa Rombsdallenn, weedt naffuen Søffrenn Settnes, fraa hanum haffuer dj Thagett, eett schrinn fuld medt Adtschillige Sølff, Bade Kannder, Belter, Stabbe, och Anndett Sligt, giortt Sølff merre, Huilcken mand nu nyeligen haffuer werritt vdi Guldbranndzsdallen, hoes Fougdenn sammestedzs och wilde haffue sitt Sølff igienn, Om deraff wor nogett hoes dj Slagenne schotter befundenn, dog Jnndtedt haffuer bønndernne vdj Guldbranndzsdallen, sligt att haffue bekommitt, enndnu wilde werre bekienndt, huis Annderledis her effter finndis kannd, schall dett aldtsammen hannum igienn bliffue thilstillitt. Och wor forschreffuenne Schotter dierris forseett, att wille haffue Tagen dieris weij Jnnd vdj Suerige igienum Guldbranndtzsdallenn, offuer eett field kaldis Østerdals field, i Tønnsetter gield, Huilckett Aldsammen dj haffuer kund fuldkommen, paa 5 dags thid i dett Lenngeste, haffuer Gudt Aldermechtigste, wedt dette nederlag Denum(...) Aff dett norsche Folckh bleff Alenne scho(...) 6 karle, och 10 eller 12 Nogett saa(...) bliffuer weedt Liffuett, Dette(...) -ligenn Wille Lade wide, Och giøer(...) Personn Althidt giernne, huis ether thill wilg(...) kannd werre, Befallenndis ether h(...) Aldermechtigste, Actum Aggershuus de[…] -bris(...) Eenvoldt Krusse Anders Green Oluff Galde Peder J(...) Eigen Haandt med Eg hand Egen handt Egenn h(...)
Erlige och Welbiurdige mannd Christian Friis till Borrebye, Kong. May.s Canndzeler och Breide Ranndzow till Ranndzohollem, hanns May. Stadtholder, worris besonnderlige goede wenner ganndsche Wenligen thilschreffuett Enuold krusis, Anders Greens, Oluff Galdis och Peder Jffuersens breff dat. Haff. 4. Nouemb. 1612 1 Angaaendis de schotzsche krigsfolck som bleff slagen i Gulbrandzdalen, de hidsend en stor hob breffue, som hos dennom er funden, 2 dieres Rette øffuerste sigis at were i søen med 4 schiff, Menis icke sandt, 3 de tage eller brende inthet i Norge, Vden huis giørd sølff de tage fra enn dansch mand i Romsdalenn.

NRA, Danske Kanselli, Norske henlagte saker, 3.oktober 1612 (EA-3023, Jaa/L0001).

Ett år etter slaget ved Kringen ble lederne for bondeoppbudet innkalt til herredagen i Skien i august 1613. Her var kongen selv til stede sammen med kansleren, 3 riksråder, stattholderen i Norge og Norges rikes kansler. Etter møtet fikk gudbrandsdølene sin belønning. Gårdene som de bodde på, hadde helt eller delvis vært eid av kongen.
Laurits Haga, Bardun Segalstad og Peder Ranklev fikk skjøte på kongens andel av de gårdene de bodde på, samt på deler av andre eiendommer. Gavene var begrunnet med deres troskap, flittighet og mandighet:

Wij Christian, den fierde med Gudtz Naade, Danmarchis, Norgis, Wendis och Gottis Konnge. Hertugh Vdi Slesuigh, Holsten, Stormarn och Dytmarschen, Greffue Vdi Oldenborgh och Delmenhorst, Giøre Alle Witterligt At Wii Vdaff Wor Synderligh gunst och Naade, Saa och for throschab, Flitighed og mandelighed, som Neruerendes Peder Raffuenkloe oss och Norges Cronne Vdi den Sidst forleden Feigde giordt och beuist haffuer, och her effter throeligen giøre och beuisse maa och schall, thill Euindeligh eiegendomb, Naadigst haffuer Vndt och giffuedt, och nu med dette Wort obne breff Vnde och giffue forscreffne Peder Raffuenkloe och hanns Arffuinger, En Wor och Norgis Cronis gaardt Vdi Guldbrandtzdalen Liggendes, som hand nu selff paa boer, Skylder Aarligen, Huder 1/2 Wissøer 2 schillingh, Foringh 1/2 daller, Sammeledes en Wor och Norgis Cronis gaardt der sammestedtz kaldis Gunderstad Som schylder Aarligen Huder 3 Wissøer 2 schillingh, Foringh 1/2 Daller, med Ald forscreffne gaardes och goedtzis Eigendomb, Rente och Rette thilliggelsse, Dogh wille Wi oss Naadigtt forbeholdet haffue, huis Ledingh och thiende som Aff forscreffne thuinde gaarde Pleier At giffues, Altid Aarligen At schulle ydes till oss och Cronen, paa Seduanlige steder, Aff forscreffne Peder Raffnkloe, och hans Arffuinger, och effterkommere, Giffuedt paa Wort Slot Fredericksborgh den 3 septembris
Anno 1613. Wnder Wort Zignett Christian.

Kilde:
http://arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Skottetoget

Det sies at skotten Jacob Matheson flyktet fra slaget, og gjemte seg i høyet på en låve. Datteren til fogden i Gudbrandsdalen Lars Gram sies å ha funnet denne Jacob Matheson noen dager etter, og bar i all hemmelighet mat til han i flere dager, til han selv gikk fram for fogden og meldte seg. Det ble dermed til at de to ble gift, og opphav til en stor Matheson-slekt i Norge. Jacob Matheson sies å ha blitt i tjeneste hos Lars Gram, først som kontorist (?), deretter som måg og lensmann.

Allerede i 1732 (i Vågå kallsbok) noteres det ned at gudbrandsdølene tok overlevende skotter i sin tjeneste.

Til dette skriver Tore H. Vigerust i 2003:

I Kvam, dagen etter Kringen-trefningen, tok gudbrandsdølene og drepte nesten samtlige skotske fanger, - en etter en ble de dratt ut av et (fange-)loft og slått ihjel, under mye skrik og skrål. De 18 som overlevde, gjorde det på tross av gudbrandsdølenes hevngjerrighet. Samtidskilden forteller at _samtlige_ overlevende skotter ble sendt til Akershus/Oslo. Det utrolige ville være om enkelte skotter frivillig reiste tilbake, til det sted der flere hundre skotter ble massakrert, for å gå i tjeneste. Og at gudbrandsdølene over 100 år etterpå fremstiller det slik at de tok skotter villig (og vennlig?) i sine tjenester, kan sees som et eksempel på at de virkelige, forholdsvis grusomme, historiske misgjerninger skulle pyntes på.

Per Nermo skriver 2005:

Vedr. Jacob Matheson som deltok 1716 i slaget ved Norderhov, hvor han utmerket seg ved sin tapperhet - er om sistnevntes oldefar, Jacob (James?) Matheson... det det har vært sagt at han skal ha kommet til Norge i soldatfølget til Sinclair (i 1612) og overlevet slaget ved Kringen ved Otta, hvorpå han skal ha blitt holdt i skjul av en datter av fogd i Gudbrandsdalen Laurits Madsen Gram, og senere giftet seg med henne. Selvsagt en ytterst uetterrettelig historie...


Samtidskildene 1612 sier 18 overlevende blant skottene, og navngir 3 skotske offiserer som overlevde slaget ved Kringen 1612.
Utenom de 3 navngitte offiserene er ingen øvrige overlevende kjent ved navn. Men de to samtidskildene om trefningen oppgir at enkelte av de overlevende tok tjeneste hos borgerskapet i Oslo, noen tok tjeneste på Elfsborg (dansk slott i Halland, nå i Sverige) og resten havnet i København.

Den danske stattholder i Norge, Endre Kruse, skrev kort tid etter slaget en beretning til den danske kansler om det som hadde skjedd i Gudbrandsdalen. Beretningen er datert 17.september 1612 etter at en del av de skotske soldatene var ført til Akershus. Kruse skriver i denne beretningen:

Mens den Dag slaget stod, bleff der fangen 134 Schotter, huilcke strax om andenn Dagen igjelslog och schiød, wnndertagendis desse atten foreschreffent staaer, Siggenndis till huer anndre, att Kongl. Maiz. haffde noch at fødde udi samme atten, dog en partt aff dennom werre saare, och en partt haffde Kullernne i Liffuet, der de hiid ankomb, af huilke forsskreffne 18 Soldater wy nu nederschicker trende fornembste, som er en Captein ved Naffen Alexander Ramsy och hans Luttenandt wed Naffen Jacob Mannepange, huilcken tilforn haffuer werrit baade wdi Danmarck och Suerrig och paa dette dieres Tog haffuer ladett sig bruge for en Tolck. Den tredie heder Henrich Bryssz, huilcken schall haffue ladet sig bruge effter hans Berettningh, for enn Krigsmannd baade wdi Holland, Spanien och Wngarn. Huad de øwrige 15 personer anlager, haffuer en partt strax tagett tjeneste hos gaatt folck, her wdi Landet, en partt haffuer jeg strax neederschicket til Elfsborigs huilche goduilligen will begiffue sig till Kongl May wnnder Jørgen Lungis Regimente.

Vi vet derfor navnene på 3 offiserer, nemlig Alexander Ramsey, Jacob (James) Moneypenny og Henry Bruce.
Vi ser også at de andre 15 som ble ført til Akershus, ble løslatt, men noen valgte altså å verve seg som soldater på norsk-dansk side.

Sagn forteller om skotter som på forskjellige måter klarte å unnslippe. Hvis noen av disse sagnene har en kjerne av sannhet, så må det ha vært flere en 18 skotter som overlevde.

I boken - Herr Sinclair dro over salten hav Skottetoget og kampene ved Kringen 1612 - av Rolf Rasch-Engh, Libretto forlag, Eiksmarka 1992, står det blant annet en del om de overlevende. Han nevner vel bare en ved navn, sersjant James Matheson.
Rasch-Engh påstår at denne Matheson er stamfar til den norske slekten med samme navn. Han skal videre ha kommet til Danmark, der han ble oberstløytnant i dansk tjeneste.

Dette er Tore H. Vigerust sterkt uenig i. Han skriver 2003:
Rasch-Enghs bok er etter min oppfatning kun en gjentagelse av Angells bok fra 1800-tallet. Slekten Matheson kom til Norge 1677 som desertør (ifølge svensk språkbruk) eller som kapitulant fra den svenske styrken i Marstrand.
Altså ingen kobling til slaget ved Kringen og skottetoget.

Jacob married NN Larsdatter Gram. NN was born in Vågå, Oppland, Innlandet, Norge; died in Sel, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Usikkert opphav, men det som er sikkert er at det er spekulasjoner om link til en far som var innblandet i motstanden mot Skottetoget ved Kringen:

H.P.S. Krag, prest i Vågå 1820-1845 har skrevet ned endel sagn om skottetoget, nedtegnelsene er datert august 1835, og ble utgitt i 1905 under tittelen Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om Slaget ved Kringelen den 26de August 1612. Der står det følgende:

Fra en af de Fanger, som skal have været Kardemager, og som her i Landet blev gift, nedstammer en Familie med Tilnavnet Matheson, hvoraf der endnu leve flere i Trondhjems Stift.

I et hefte skrevet til et slektsstevne i 1960 er det sitert fra et hefte som finnes på Trondheims Stiftsarkiv følgende:

Jacob Matheson kom med Sinclair fra Scotland, var sersjant og undkom fra Masakren ved Kringen og flyktet til Hundorp i Gudbrandsdalen, hvor han blev skjult av foged Lars Grans datter, som han siden blev gift med.

Men var Lars Gram med ved Kringen?

Han var ikke blant dem som fikk honnør for innsatsen etterpå, han var heller ikke blant dem som ble invitert til Herredagen for å fortelle om hendelsene. Kildene er NRR og Norske herredags dombøger (Tore H. Vigerust).

Far?
Lars Gunnarsen (ca.1570-ca.1657) fra Hågå i Dovre? Lendsmann og leder i skotteslaget i 1612.
Om dette er riktig var hennes bror Gunnar/Gunder Larsen som drev gården Lannem på Dovre (ca.1600-1660), og hun var tante til hans datter Aagot Gundersdatter Lannem.

Far?
Lars Madsen (død 1631). Fogd i Gudbrandsdalen. Sikkert er det imidlertid at en av sønnene til Mads Gram var den så ofte omtalte foged Lars Gram eller Lauritz Gram, hvilket hans segl og signatur antyder.
Han bidro til tilintetgjørelsen av den fremrykkede lille tropp av lanseknekter fra Skottland som svenskekongen hadde leiet. Det skjedde ved Kringen i Gudbrandsdalen i august 1612.
Lauritz Gram skal ha vært fogd i Fron 1608-1613 og 1619, og ha bodd på Skaaden, Nord-Fron, senere Forr og Steig (hvor han døde?). Han var visstnok kirkeverge i Sødorp (Nord-Fron) 1606-1607.
Han var bror av sognepresten i Øyer, Peder Madssøn Gram som i 1584 ble skadet til døde i et bryllup på Høvren av den danske underoffiser Hans Bastiansen Stabell (funnet død i Sverige i august 1585). Han skal i 1561 ha vært ridefogd hos Peter Bild.
Det antas at fogeden Lars Gram døde i 1631. Han var gift med Birgitte Jensdatter og hadde mange barn, blant andre sønnene Nils, Mads og Jens.

Farfar?
Mads Nilssøn Gram. Død 1601, juleaften.
Mads Gram, eller Mads Nilssøn Gram som han en sjelden gang ble kalt, var rektor ved Katedralskolen i Oslo, senere sogneprest i Fron og prost i Gudbrandsdalen. Gift med Birgitte Østensdatter.
Mulig at Mads Grams far var Niels Simonssøn Gram (1495-1561) som var sogneprest til Gram sogn i nærheten av Ribe i Danmark.

Oldefar?
Niels Simonsen (Gram). Født 1495. Død 1561.
Sogneprest til Gram sogn i nærheten av Ribe i Danmark.

Kilder:
H.T. Gram: Trønderslekten Gram (Oslo 1982), s.128.
Henrik Sommerschild: Slekten Sommerschild - Sommerschield (Oslo 1951).