Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Bef 1962, Oslo, Norge; Alpinist for Heming IL.

Notes:

Event-Misc:
Noen resultater:

Junior NM i Hurdal 11.mars 1962:

Storslalåm gutter:
Vinner Terje Øverland, Rjukan, 71,0
Stein Smith kom på 22.plass med tiden 79,8

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1940, Oslo, Norge; Disponent.
• Occupation: Bef 1965, Oslo, Norge; Reklamekonsulent.
• Residence: Bef 1965, Oslo, Norge; Professor Dahls gate 3, 2.etasje.

Notes:

Residence:
Registrert boende i Professor Dahls gate 3 er Andreas og Inge Darrel.

Buried:
Bisatt fra Vestre krematorium, gamle kapell, kl. 9.45.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 19.september 1981:

Vår alles kjære Andreas Storm Darrel døde idag.
Oslo, 11.september 1981.

Inge.
Lise, Finn og Stein.
Aase og Jens.

Bisettelsen har funnet sted.

Andreas married Eldrid Bergljot Smith, "Darrel" on 27 Aug 1940, and was divorced before 1950. Eldrid (daughter of Trygve Smith and Gudrun Emilie Zinow, "Smith") was born on 12 Feb 1911 in Davos, Sveits; was christened on 13 Aug 1911 in Jevnaker, Oppland, Innlandet, Norge; died on 02 Nov 1990 in Oslo, Norge; was buried on 9 Nov 1990 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: 1913, Bygdøy, Oslo, Norge; Tennisspiller. Medlem av Oslo Tennisklubb da hun var 2 år gammel.
• Event-Misc: 16 Jun 1932, Nordstrand, Oslo, Norge; Oslomester i tennis damesingle klasse B.
• Event-Misc: Bef 1933, Oslo, Norge; Alpinist for Lottene.
• Event-Misc: Feb 1933, Oslo, Norge; Rykket opp i A-klassen som tennisspiller.
• Event-Misc: 19 Aug 1933, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; I utendørs-NM tapte Kiddy o 2.runde for Ada Werring, 1/6, 1/6.
• Event-Misc: 29 Aug 1934, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; 2.plass i NM utendørs etter Norgesmester Ada Werring, finaleresultat 2/6, 1/6.
• Event-Misc: 21 Aug 1936, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Utendørs-NM. Tap i 2.runde for Marie Heidenreich, 5/7, 1/6.
• Event-Misc: 19 Aug 1937, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Tap for Ada Werring 2/6, 2/6, i kvartfinalen i utendørs-NM.
• Event-Misc: 1938, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Klubbmester hos OTK i damer single.
• Event-Misc: 19 Aug 1938, Vestre Aker, Oslo, Norge; Utendørs-NM på Readybanene. Kiddy ble slått ut i 1.runde av Liv Arentz, 4/6, 2/6.
• Event-Misc: 20 Aug 1938, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Utendørs-NM. Tapte knepent for Lily Ditlev-Simonsen i kvartfinalen, 2/6, 8/6, 5/7.
• Event-Misc: 20 Aug 1940, Vestre Aker, Oslo, Norge; 2.plass i mixed double NM utendørs på Readybanene med makker Johan Haanes.
• Event-Misc: Abt 18 Aug 1946, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Tap i kvartfinalen i NM utendørs mot Ada Werring, 2/6, 6/2, 6/8.
• Event-Misc: 21 Aug 1947, Vestre Aker, Oslo, Norge; Utendørs-NM på Readybanene. Tapte kvartfinalen mot Laila Schou Nilsen, 6/1, 3/6, 2/6.
• Event-Misc: Apr 1948, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; 3.plass NM utendørs, bak Laila Schou Nilsen (1) og Gerd Aspestrand (2).
• Event-Misc: 9 Apr 1948, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Tap i kvartfinalen i NM innendørs i Skøyenhallen, 1/6, 6/4, 5/7, mot Gerd Aspestrand.
• Event-Misc: 22 Aug 1948, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; 3.plass i NM utendørs, bak Laila Schou Nilsen (1) og Ida Wrede-Holm Bryde (2).
• Event-Misc: 16 Aug 1949, Njård, Oslo, Norge; Tap i kvartfinalen i NM utendørs for Jorun Kolloen, 3/6, 4/6.
• Event-Misc: 22 Aug 1950, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Tapte kvartfinalen i utendørs-NM for Laila Schou Nilsen, 5/7, 0/6.
• Event-Misc: 19 Aug 1951, Vestre Aker, Oslo, Norge; NM på Readybanene. Tap i dame-kvartfinalen mot Lill Lind, 1/6, 1/6.
• Event-Misc: 13 Aug 1952, Njård, Oslo, Norge; I NM utendørs tapte Kiddy i 1.runde for Lill Lind, 2/6, 0/6.
• Event-Misc: 12 Aug 1953, Holmenkollen, Oslo, Norge; I utendørs-NM ble det tap i kvartfinalen for Ruth Haukenes, 1/6, 0/6.
• Event-Misc: 11 Aug 1954, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; I utendørs-NM ble det tap i 1.runde mot seedede Astri Winther, 2/6, 6/3, 1/6.
• Occupation: 1956, Oslo, Norge; Tennisinstruktør for Kvinnelige Studenters Idrettsklubb fram til 1964.
• Event-Misc: 13 Aug 1956, Holmenkollen, Oslo, Norge; Utendørs-NM. Tap i åttendelsfinalen i single for Else Gahr, 3/6, 2/6.
• Event-Misc: 14 Aug 1957, Vestre Aker, Oslo, Norge; NM utendørs på Readybanene. Kiddy og datteren Lise deltok.
• Residence: Bef Dec 1957, Oslo, Norge; St.Halvards gate 25 A, 8.etasje.
• Event-Misc: 10 Aug 1958, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Utslått i 2.runde i utendørs-NM av Gudrun Christiansen, 7/5, 5/7, 6/8.
• Event-Misc: 17 Aug 1959, Njård, Oslo, Norge; Tapte i kvartfinalen for Liv Christiansen, 3/6, 6/3, 2/6.
• Event-Misc: 16 Aug 1960, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; NM utendørs: Tap i 2.runde for Liv Christiansen, 4/6, 6/4, 1/6.
• Event-Misc: 19 Aug 1961, Holmenkollen, Oslo, Norge; I utendørs-NM ble Kiddy slått ut av Laila Schou Nilsen i kvartfinalen, 2/6, 0/6.
• Occupation: Bef Nov 1966, Jar, Bærum, Akershus, Norge; Tennisinstruktør for de yngste, nybegynnere og juniorspillere i Jar Tennisklubb.
• Occupation: 1970, Oslo, Norge; Kontorfullmektig ved Universitetsbiblioteket.
• Residence: 1981, Oslo, Norge; Gustav Vigelands vei 7.

Notes:

Anecdote:
Tennisklubbens junioravdeling hadde ført en anonym tilværelse på de gamle Bygdøybanene. Trygve Smith tok seg av junioravdelingen, og hans barn Kiddy og Finn var nok stjernene.

Kiddy Smith fortalte:

Finn og jeg var 11 og 12 år da han startet junioravdelingen på Bygdø i 1923. Da ble det tennis for oss hele sommeren, og om vinteren var det skihopping for Finn. Han var prøvehopper i Kollen fra han var 12 år.

Først i 1929 fikk juniorene slippe til på Madserudanlegget. Da var Finn 17 år.

Event-Misc:
Noen resultater:

Oslo Turnforenings slalåmrenn i Kobberhaugsåsen, 12.mars 1933:

Vinner kl.1: Nora Strømstad, Ullern, 2.06
Kiddy Smith, Lottene, kom på 7.plass med tiden 2.18

Event-Misc:
Resultater:

Den 21.august ble det tap for Marie Heidenreich, 5/7, 1/6, i 2.runde. Aftenposten skrev følgende:

...I damesingle leverte Kiddy Smith et ypperlig første sett mot Marie Heidenreich, og var ikke mange point fra å vinne settet. Men hun falt betraktelig av i annet sett, som frk. Heidenreich vant stort...

I damedouble 1.runde 24.august ble Kiddy og hennes makker Bi Rustad slått ut av Liv Arentz og Elisabeth With med sifrene 0/6, 3/6.

Event-Misc:
Om kvartfinalen som ble spilt 19.august skrev Aftenposten:

...Ada Werring vant sikkert over Kiddy Smith som spilte friskt men ikke sikkert nok...

Dagen etter spilte Kiddy sammen med sin makker i mixed double, Axel Schmidt, mot Laila Schou Nilsen og Birger Andersen i semifinalen. Der ble det tap for Kiddy og Axel 4/6, 0/6.

Event-Misc:
I damedouble kom Kiddy og makker Ida Wrede Holm til semifinalen, der de tapte for Laila Schou Nilsen og Ada Werring, 4/6, 5/7. Schou Nilsen og Werring ble senere Norgesmestere.

Event-Misc:
I single ble Kiddy slått ut i 1.runde 10.august av Lissa Helsing med sifrene 4/6, 4/6.

Kiddy og Johan Haanes tapte finalen i mixed double mot Lissa Helsing og Johan Arnet med 5/7, 3/6.

Event-Misc:
Fra Aftenposten 19.august 1946:

...Ada Werring må slite mere for laubærene... i single hvor kampen mot Kiddy Darrel gikk helt til 8/6 i tredje sett. Riktignok ledet fruen 5/2 i det siste settet, men så halte fru Darrel i land 4 games på rad, under publikums jubel. Fru Werring har sikkert ofte følelsen av å fighte alene mot resten av verden enda det jo er nok av dem som etter hvert forstår å vurdere hennes prestasjoner. Men jubelen går til motstanderen, og på 6/5 for motstanderen (mistet) hun motet, og ville gi seg på grunn av krampe i benene. Bestemte seg så til å spille det ene gamet, hvoretter hun ikke alene utlignet, men også etterat nye baller var fremtryllet vant de to følgende games og semifinaleplassen etter en matchball som gikk uendelig lenge fra linje til linje inntil en lobb fra fru Darrel blåste ut. Det var beundringsverdig av fru Werring å vinne mot fru Darrel som spilte utmerket og taktisk riktig...

Event-Misc:
I Friheten fredag 22.august 1947 står det nevnt Kiddys resultater far 21.august:

Damesingle kvartfinaler:
Laila Schou Nilsen - Kiddy Darrel 1/6, 6/3, 6/2.

Mixed double kvartfinaler:
Lill Lind og Knut Vaage - Kiddy Darrel og Gunnar Skullerud 4/6, 4/6.

Event-Misc:
Kiddy tapte i semifinalen (damesingle) 6/2, 6/3 for årets Norgesmester Laila Schou Nilsen.

I Mixed double tapte Kiddy og Jessan Beer 7/5, 6/2 for Laila Schou Nilsen og Birger Brem.

Event-Misc:
I damedouble spilte Kiddy Smith sammen med Ingse Juel. De kom til semifinalen, der de 27.august måtte gi tapt for Lill Lind og Ida Wrede-Holm, 0/6, 3/6.

I mixed double ble det også tap i semifinalen. Selv om hun og makker Rolf Pape ytet sterk motstand (sitat Aftenposten), måtte de gi tapt for Laila Schou Nilsen og Birger Brem, 4/6, 5/7. Sistnevnte ble Norgesmestre dette året.

Event-Misc:
Tap i damedouble 17.august med makker Ada Werring mot doubleparet Ellen Loe og Solveig Sørensen, i det Aftenposten beskrev som en utholdenhetskonkurranse, 4/6, 6/3, 4/6. Aftenposten skrev videre:

...Duellene ble nu så langtrukne at det yngre paret, takket være bedre kondisjon, tok igjen motstandernes 4/2 ledelse i avgjørende sett.

Event-Misc:
Det ble også tap for Kiddy og makker Johan Haanes i mixed double 11.august for Astri Winther og Gunnar Sjøwall, 3/6, 2/6.

I damedouble tapte Kiddy og datteren Lise for Lill Lind og Lissa Fougner, 1/6, 0/6.

Event-Misc:
Kiddy ble slått ut i 2.runde etter tap mot Kristin Horn, 1/6, 6/1, 3/6. Fra Aftenposten 12.august 1957:

...I dameklassen klarte 17-åringen Kristin Horn å slå Kiddy Smith efter tre sett...

Sammen med datteren Lise stilte Kiddy i damedouble. De fikk for sterk motstand i 1.runde 14.august og tapte for Bera Stang og Kristin Horn med sifrene 4/6, 1/6.

Kiddy spilte kvartfinalen i Norgesmesterskapet 16.august i mixed double sammen med makker Henrik Lindemann. Motstandere var Lill Lind og Finn Søhol.

Event-Misc:
Sitat fra Aftenposten 11.august 1958:

...Den lengste damematch ble spilt mellom - tennismammaene - Gudrun Christiansen og Kiddy Smith. Førstnevnte vant 8/6 i tredje sett...

Event-Misc:
Kamper i NM 1959:

Mixed double med makker Rolf Leisner.

Event-Misc:
Den 17.august 1960 står det i Aftenposten:

...OTK-spillerne Kiddy Smith og Mads Skotner tok sett mot henholdsvis Liv Christiansen og Tor Skolem...

...Damesingle 2.runde:
L. Christiansen, Ready - K. Smith, OTK 6/4, 4/6, 6/1.

Occupation:
Notert som instruktør i alle fall fram til oktober 1970.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 6.november 1990:

Vår elskede mamma Kiddy Eldrid Bergljot Smith sovnet stille inn 2.november 1990 på Madserud sykehjem.

Lise, Finn, Stein.
Svigerbarn og barnebarn.

Bisettes i Vestre krematorium, gamle kapell, fredag 9.november kl.9.45.

Se donasjon.

Under donasjoner står det:

Ved Kiddy Eldrid Bergljot Smiths bortgang.
I stedet for blomster ønskes en gave til Madserud sykehjem, avd.3. Bankgiro 6034 05 29 610.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Elev på Gjertsens gymnasium.
• Event-Misc: Bef 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Skihopper og kombinertutøver.
• Occupation: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Kadett.
• Education: 1902, Göteborg, Västra Götalands län, Sverige; Student ved Chalmerska Institutet, sammen med broren Harald.
• Event-Misc: 1902, Göteborg, Västra Götalands län, Sverige; Vant hopprenn i Bragebakken i Slottskogen som student på Chalmerska.
• Education: 1903, Dresden, Sachsen, Tyskland; Student på Technische Hochschule.
• Occupation: 1906, St.Moritz, Sveits; Skiinstruktør sammen med broren Harald.
• Event-Misc: 1907, Bygdøy, Oslo, Norge; Vant Kronprinsens pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: 1907, Bygdøy, Oslo, Norge; Vinner nasjonal høstturnering i tennis.
• Occupation: Bef Dec 1907, Zürich, Sveits; Ingeniør hos Locher & Cie, Ingenieurbureau.
• Occupation: 1909, Davos, Sveits; Ingeniør og byggeleder ved Electricitätswerke Davos AG.
• Event-Misc: 28 Feb 1909, Davos, Sveits; Åpningsrennet i hoppbakken Bolgenschanze.
• Event-Misc: 1911, Kristiania, Oslo, Norge; Vant Conrad Langaards vandrepokal til odel og eie (tennis, herresingle).
• Event-Misc: 1912, Stockholm, Sverige; Konkurrerte i tennis i sommer-OL.
• Occupation: 1912, Kristiania, Oslo, Norge; Ingeniør i Eyde's tjeneste, ved AS Grong Grubers anleggskontor.
• Residence: 1912, Kristiania, Oslo, Norge; Odins gate 19.
• Event-Misc: Sep 1912, Bygdøy, Oslo, Norge; Trygve vinner NM i tennis, herresingle og mix-double.
• Event-Misc: 1913; Vinner av Gray & Dickensons pokal for herredouble (med H. Bjørklund).
• Event-Misc: 1913; Vinner av Norges Lawn-tennisforbunds pokal for herredouble (med H. Bjørklund).
• Event-Misc: Sep 1913, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Trygve ble Norgesmester i tennis. Vant herresingle og herredouble.
• Event-Misc: 1914, Bygdøy, Oslo, Norge; Vant Kronprinsens pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: 1914, Bygdøy, Oslo, Norge; Vinner av Kristiania Lawn Tennisklubbs pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: 1914; Vinner av Norges Lawn-tennisforbunds pokal for herredouble (med H. Bjørklund).
• Event-Misc: Sep 1914, Bygdøy, Oslo, Norge; Trygve ble Norgesmester i tennis.
• Event-Misc: 11 Oct 1914, Frogner stadion, Oslo, Norge; Norgesmester i fotball med SK Frigg.
• Event-Misc: 1915, Bygdøy, Oslo, Norge; Kristiania Lawn Tennisklubbs skandinaviske jubileumsturnering.
• Event-Misc: 1915, Bygdøy, Oslo, Norge; Vant Kronprinsens pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: 1915, Holmenkollen, Oslo, Norge; Vinner av eldste klasse i hopprennet.
• Event-Misc: 1915, Bygdøy, Oslo, Norge; Vinner av Kristiania Lawn Tennisklubbs pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: Sep 1915, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Norgesmester i herresingle i tennis.
• Event-Misc: 1916, Kristiania, Oslo, Norge; Vant Kronprinsens pokal til odel og eie (tennis).
• Event-Misc: 1916, St.Moritz, Sveits; Vinner av en internasjonal tennisturnering på innebane (karrierehøydpunkt?).
• Occupation: Abt Jan 1916, Megève, Haute-Savoie, Rhone-Alpes, Frankrike; Engasjert for etablering av fransk senter for vinter- og sommersport.
• Event-Misc: Sep 1916, Bygdøy, Oslo, Norge; Norgesmester i herredouble med partner H. Bjørklund (tennis).
• Event-Misc: 1917, Holmenkollen, Oslo, Norge; Vinner av eldste klasse i hopprennet.
• Occupation: 1917, Kristiansand, Vest-Agder, Norge; Byggeleder for Fiskaa elektriske smelteverk.
• Event-Misc: 7 Oct 1917, København, Sjælland, Danmark; Debutant i fotballandskamp mot Danmark. Norge tapte 0-12.
• Event-Misc: Sep 1918, Bygdøy, Oslo, Norge; Norgesmester i herresingle (tennis).
• Occupation: Abt Sep 1919, Kristiania, Oslo, Norge; Avdelingsingeniør ved Kristiania Elektricitetsverks vandbygningsavdeling.
• Event-Misc: 1922, St.Moritz, Sveits; Tennisspiller i verdensmesterskapet.
• Residence: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Eckersbergsgate 33.
• Event-Misc: May 1929, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Trygve fikk jobben å lage OTK's centercourt på Madserud.
• Residence: Bef 1931, Oslo, Norge; Bygdøy Alle 23.
• Residence: Bef 1944, Oslo, Norge; Eckersbergsgate 33.
• Residence: Bef 1948, Røa, Oslo, Norge; Villa Trygdi på Hovseter/Røa.

Notes:

Birth:
Foreldre var teknisk konsulent, ingeniør og driftsbestyrer ved AS Kværner Bruk, Hjalmar Marinius Smith (f.5.desember 1839, Larvik-d.8.desember 1907) og Fanny Maria Firth (f.9.oktober 1850, Sheffield, England).

Under folketellingen i 1900 bodde familien i Fearnleys Gade 8 i Kristiania.

Trygve var yngst av 5 brødre, idrettsgutter alle sammen, og minstemann ble lært opp av de eldre brødrene.

Event-Misc:
Trygve Smith representerte skiklubben Verdande og Oslo skiklubb. Verdande ble stiftet av 15 gutter i 1894, og tok navnet etter en hytte i Nordmarka. I årene 1899-1903 hadde klubben flere av landets beste skiløpere, hvorav Trygve Smith navngis som en av dem.

Han nevnes å ha vunnet følgende premier:

5.premie Holmenkollen hopp, yngste klasse, 1899.
3.premie Drammen hopp, 1899.

1899 Solberg (Bærum) Sprung 1. Preis. Machte 36 m, damals enorm!

1.premie Solbergrennet hopp, 1900.

2.premie Holmenkollen kombinert, klasse B, 1901.
4.premie Konnerudkollen og Nydalen hopp, klasse A, 1901.
10.premie Holmenkollen langrenn, 30 kilometer, 1901.

3.premie Nydalen hopp, 1902.
5.premie Konnerudkollen hopp, 1902.
1.premie Göteborg hopp, 1902.

1902 Holmekollen, Dauerlauf allein (Bester aus Städten) 1.Preis Klasse I.
1902 Holmekollen, kombinierter Lauf 2.Preis
Laut norweg. Jahrbuch beinahe Königspreis für 1902.

I eldste klasse vant han:

4.premie Holmenkollen hopp, 1914.

1.premie Holmenkollen hopp, 1915.
3.premie Modum hopp senior, 1915.

1.premie Holmenkollen hopp, 1917.

Trygves brødre Hjalmar og Harald Smith sees også på en del resultatlister fra denne tiden.

TRYGVE SMITH — einer der besten und weitesten Springer.

Kilde:
Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, 1956.
Iselin, Christof: Unsere Freunde, die Norweger, in der Schweiz. Ski: Jahrbuch des Schweizerischen Ski-Verbandes = Annuaire de l'Association Suisse des Clubs de Ski 1929.
http://doi.org/10.5169/seals-541403

Occupation:
Med Trygves egne ord:

Efter realartium, et bortkastet aar paa en pedantisk krigsskole, samt tegnepraksis, gjennemgik jeg den tekniske høiskole i Dresden...

Event-Misc:
Konkurransen som gikk vinteren 1902 var delt i 2 klasser, hvorav den ene var for - innfødte - svensker og nordmenn som studerte på Chalmerska Institutet. Lengste hopp ble levert av Trygve Smith og målte 23 meter. Han vant også 1.premie, som var en aksje i en vandrepokal. Broren Harald Smith fikk 4.premie.

Education:
Bygningsingeniør. Diplomeksamen 1907. Technische Hochschule Dresden.

Med Trygves egne ord:

...gjennemgik jeg den tekniske høiskole i Dresden, hvor jeg vinteren 1907 tok diplomeksamen som bygningsingeniør.

Trygve startet å spille tennis under studietiden i Dresden. Han ble raskt høyskolemester, og vant den store vandrepokalen til odel og eie etter 3 år. Det var hans vilje og energi som gjorde han til tennismester. Datteren Kiddy fortalte:

Far var utrolig ivrig. Jeg husker at han skyggebokset med racketen når han i perioder hadde arbeide på steder hvor det ikke fantes tennisbane.

Kilde:
Artikkel: Unsere Freunde, die Norweger, in der Schweiz, av Iselin, Christof
Zeitschrift: Ski: Jahrbuch des Schweizerischen Ski-Verbandes = Annuaire de l'Association Suisse des Clubs de Ski

Occupation:
Sammen med broren Harald var Trygve blant Kristianias fremste skiløpere på denne tiden.

Tidlig vinter 1906 dro brødrene Harald og Trygve Smith fra Kristiania til St.Moritz for å bli skiinstruktører.
Sammen med sin bror grunnla han skibakkene i Davos og St.Moritz.
Mens Harald startet med skiproduksjon, dro Trygve til Frankrike, hvor en av hans kunder, Noemie de Rotschild (baron Maurice de Rotschilds kone), ønsket å skape et feriested for skiaktiviteter, Det franske St.Moritz (senere Megève), i tiden etter 1.verdenskrig.
Haralds skiproduksjon flyttet til Diessenhofen, og ble senere kjøpt opp av Ettinger.

Trygve skrev i 1925:

Bortset fra en mængde konkurranser, hvor jeg fra min tidligste ungdom deltok med ideel begeistring, hadde jeg under mit ophold i utlandet rik anledning til at virke for skisportens utbredelse.
Allerede fra min studietid blev jeg hver vinter tilkaldt som skiekspert for at lede en række skikurser og lign. i Tyskland, Scweitz, Italien, Østerrike og Frankrike, for saavel foreninger som militære autoriteter. Blant de skikurser og ekspeditioner jeg særlig mindes, er kurset for de militære, Godthartbefæstningerne og et andet lign., som med støtte av Bundesrath, blev avholdt i Graübunden 1908 for ca. 100 officerer, utvalgt fra alle vaabenarter i Schweitz. Videre en ekspedition til Abruzzerne, hvor jeg efter indbydelse fra Rom skiklub ledet en avdeling italienske Alpini.

Om broren Harald Smith:

Harald Smith (f.29.juni 1879 i Østre Aker, d.16.april 1977, Bad Ragaz, Sveits) vant Holmenkollen medaljen i 1904.
Smith gikk for Skiklubben Verdande i Kristiania.
Flyttet etter 1905 til Sauze d'Oulx, Italia, og konkurrerte i de italienske alpene. Designet i 1908, sammen med den italienske skihopperen Paolo Kind, den første italienske hoppbakken i Bardonecchia. Bakken, kalt Trampolino Campo Smith, sto ferdig i 1909, og Harald tok bakkerekorden med 43 meter.
I 1910 la han den første slalåmløype i Sveits. Han grunnla også en skifabrikk i Sveits og har blitt mye av æren for at skisporten spredte seg til Sør-Europa.
I 1910 trakk han seg tilbake som aktiv skiutøver og giftet seg med en italiensk kvinne. Han var utdannet arkitekt.

Kilder:
https://www.swissskimuseum.com/swiss-ski-manufacturers
https://www.francetoday.com/learn/history/the_mystique_of_megeve/
Two Planks and a Passion: The Dramatic History of Skiing, av Roland Huntford.
Aftenposten, om Harald Smith: dødsannonse 5.mai og nekrolog 9.mai 1977.
Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, 1956.

Event-Misc:
Trygve vinner single for norske herrer i 6.nasjonale høstturnering i tennis. Kong Haakon overvar finalekampene.

Occupation:
Trygve var byggeleder ved større dam-arbeider.

Event-Misc:
Bolgenschanze (norsk: Bolgenbakken) var en hoppbakke ved bydelen Davos Platz i Davos i Sveits. Bakken ble bygd i 1908, og var eid av Ski Club Davos. Det ble satt 2 verdensrekorder i bakken, begge av nordmenn.

I åpningsrennet 28.februar 1909 hoppet Harald Smith 45 meter og slo sin egen verdensrekord fra Bardonecchia samme vinter med 2 meter.
I det samme rennet falt broren Trygve Smith på et hopp på 48 meter.

Den 2.mars 1913 sto Thorleif Knudsen på 48 meter. Dette hoppet regnes også av mange som verdensrekord, men norskamerikaneren Ragnar Omtvedt hadde allerede forbedret verdensrekorden til 51,5 meter i USA et par uker tidligere.

Bakken ble utbygd rundt 1930. Under oppvisningshopping etter et internasjonalt renn 24.februar 1931 satte Sigmund Ruud verdensrekord med 81,5 meter.

Etter et mislykket forsøk på å få til ei hoppuke sammen med St.Moritz og Arosa på 1950-tallet, samt manglende midler til å oppgradere bakken, falt den ut av bruk. Området brukes imidlertid fremdeles som alpinbakke.

Event-Misc:
Conrad Langaard, tennispiller med stjernestatus og med oppriktig tennisbegeistring, ga ofte pengebidrag til fremme for norsk tennis, og skjenket i 1911 den til da største vandrepokal som var oppstilt. Det var i herresingle, og den ble Trygve Smiths eiendom. Siden ga han pokaler til dameklassen, og andre store trofeer.

Event-Misc:
Norsk tennisspiller, fra Oslo Tennisklubb, med 5 NM-titler i single herrer i perioden 1912-1915 og i 1918. NM titler i herredouble 1913-1914 og 1916, og NM titler i mixed-double i 1912 og 1924.

Trygve Smith var en av Norges OL-utøvere i tennis i OL i Stockholm i 1912.
I Aftenpostens utgave 29.juni kan vi lese under overskriften - Olympiaden begyndt:

...Lawn-tennisspillerne begynder kl.9 paa Østermalms tennisplads med enkeltspil og dobbeltspil for herrer...

I OL i Stockholm møtte han 29.juni svenske Wollmar Boström i 1.runde og tapte 6-2, 6-4, 6-1, og ble dermed slått ut av singleturneringen.
Wollmar Boström var i sin tid en av Sveriges beste tennisspillere. Han tok bronse i innendørsturneringen i double i OL 1908 i London, og var svensk mester i singel utendørs i 1902 og 1909, singel innendørs i 1905 og 1909, og double utendørs 1912.

Trygve deltok også i doubleturneringen sammen med makker Herman Björklund. De tapte i sin første kamp 29.juni mot det østeriske paret Fritz Felix Pipes og Arthur Zborzil 6-0, 6-2, 6-0, og var dermed ute av OL-turneringen.
Pipes og Zborzil vant sølvet. De tapte finalen for det sørafrikanske paret Harold Kitson og Charles Winslow.

A/S Stavern Sportsbaner

Den 20.oktober 1932 samlet en del Stavernsborgere seg til konstituerende generalforsamling for stiftelse av det som kom til å hete A/S Stavern Sportsbaner. Til stede var en rekke personer som drev overnattingsvirksomhet, forretningsvirksomhet og gode borgere av byen ellers. I møtet ble det enstemmig vedtatt å gå til stiftelse av A/S Stavern Sportsbaner med følgende formål:

Selskapets formål skal være anlegg og drift av bygninger og baner for sport og hvad dermed står i forbindelse, herunder også restaurantvirksomhet.

Aksjekapitalen ble vedtatt å være 3.650 kroner, fordelt på 73 - på navn lydende aktier - à kr.50,-. De som tegnet seg for aksjer var følgende:

Direktør Johannes Rieber (Kronprinsen) 5 stk., kaptein Herman Hummel 4 stk., sekretær Hans Paus Ohlsen 2 stk., kaptein Jens Hummel 4 stk., bankdirektør Frithjof Ohlsen 4 stk., kjøpmann Charles Brestrup 5 stk., hotelleier Fredrik Schiøler (Wassilioff) 2 stk., direktør Anton Schrøder 4 stk., Ragna Schjeldsøe 2 stk., doktor Halfdan Sundt 2 stk., banksjef Einar Schøning 5 stk., Gustav B. Lundevall 10 stk., professor Jan Jansen, Oslo 5 stk., pensjonateier Petrine Hansen 1 stk., handlende Cathrine Hansen 1 stk., fraktemann Ivar Rakke 1 stk., Margit Heiby 2 stk., hotelleier G. Gabrielsen (Krona) 2 stk., Fredriksværns Vel (senere Stavern Vel) 5 stk., Stavern Brochyren 2 stk., professor Øystein Ore, New Haven, USA, 5 stk.

Selskapets styre besto av 3 medlemmer. På et etterfølgende møte ble Einar Schøning valgt til formann i selskapet, med Anton Schrøder og Hans Paus Ohlsen som medlemmer. Varamedlemmer ble Ragna Schjeldsøe og Charles Brestrup.
Det ble samtidig vedtatt vedtekter for selskapet. Generalforsamlingen ga også styret fullmakt til å igangsette arbeidet med etablering av tennisbane på grunnlag av planer som allerede var utarbeidet av ingeniør Trygve Smith, Oslo.

Generalforsamlingen vedtok videre utkast til leiekontrakt med Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn for tennisbanetomta. Her het det bl.a. at leietiden settes til 10 år, med rett til forlengelse etter nærmere overenskomst med Sjømannshjemmet. Leien ble satt til kr. 150 årlig, men med forhøyelse til 200 kroner når selskapet anlegger bane nr.2 på tomta.

På den samme generalforsamling, 20.oktober 1932, ble det også vedtatt at arbeidet med tennisbanen skulle begynne straks med grunnarbeider og oppsetting av et 3 meter høyt gjerde, og videre etter ingeniør Trygve Smiths vedtatte plan.

Anleggsutgiftene var beregnet til kr. 4.889,60. Aksjekapitalen på kr. 3.650 viste seg ikke å strekke til. Den gang, og som også ofte er tilfellet i dag, henvendte man seg til kommunen, og fikk formannskapet til å garantere for et banklån på kr. 1.700 mot pant i anlegget. Lånet ble tatt som kassakreditt i Fredriksværns Sparebank. Selskapet fikk av formannskapet også skattefrihet i tre år, samtidig som det fikk anledning til å ta ut kultstein gratis fra kommunens steinbrudd ved Søndre Blokkhus. Vanntilknytning fikk man fra kommunens ledning i Larviksveien.

Den 17.mai 1933 sto banen ferdig til bruk. Men en del endringer med banedekket måtte til, slik at banen først var spilleklar primo juni samme år. I den gamle styreprotokollen heter det - at banen har gjennom hele sommeren høstet de varmeste lovord fra erfarne spillere, som setter vår bane i klasse med landets beste...

Kilde:
http://www.larvikstaverntennis.no/historikk/stavern/1

Occupation:
Med Trygves egne ord:

Efter ca. 12 aars utlændighet vendte jeg tilbake til Norge, hvor jeg har indehat en række forskjellige stillinger, bl.a. som 1ste ingeniør ved ing. Dahls opmaaling ved undersøkelsen av Aurlandsvasdraget, en kort tid ved ing. Kincks vandbygningskontor, derpaa 3 1/2 aar som anlægsingeniør ved Grong gruber, hvorefter jeg en tid virket som konsulent.

Event-Misc:
NM ble arrangert på Bygdøy, med avslutningsfest på Holmekollen. Trygve Smith vant herresingle, og ble mix-double med partner Valborg Bjurstedt.

Event-Misc:
Norgesmester i herresingle, og i herredouble sammen med doublepartner H. Bjørklund.

Event-Misc:
NM ble nok en gang arrangert på Bygdøy i september. Kongepokal i herreklassen vant Trygve Smith, med seier i herresingle. Han ble også Norgesmester i herredouble med sin doublepartner H. Bjørklund.

Event-Misc:
Norgesmesterskapet i fotball for menn 1914 ble vunnet av Frigg etter finaleseier 4-2 over Lyn, Gjøvik den 11.oktober.

Målskårere for Frigg var Torkel Trædal, som skåret i det 36. og i det 50. minutt, Einar Hansen, som skåret i det 51. minutt, og Sigurd Rasmussen, som skåret i det 55. minutt. For Gjøvik-Lyn skåret Einar Grønnerud i det 10. minutt og Martin Grimsby i det 30 minutt.

10.000 tilskuere så kampen som ble spilt på Frogner Stadion i Kristiania. Dommer var Daniel Eie, Lyn. Dette var 1.gang Frigg vann et norgesmesterskap.

Friggs vinnerlag:

Arne Wendelborg, Yngvar Kopsland, Thorleif Limseth, Thorbjørn Damgaard, Sigurd Rasmussen, Ragnvald Smedvik, Einar Hansen, David Andersen, Torkel Trædal, Rolf Nestor og Trygve Smith.

Event-Misc:
Norges Lawn-tennis uke, som var planlagt som en stor internasjonal turnering hvor circa 30 spillere fra bl.a. Tyskland, Belgia og Østerrike, ble avlyst da 1.verdenskrig brøt ut i 1914.

Som erstatning for fjorårets tapte - Norges Lawn-tennis uke - ble det avholdt en skandinavisk turnering med deltakelse av flere danske spillere.

Event-Misc:
Kristiania Lawn Tennisklubb (senere Oslo Tennisklubb (OTK)) ble toneangivende som tennisklubb i Norge da de 5 banene på Bygdø ble ferdig i september 1902. Og nå kommer også tennissportens ildsjel - Mr. G - inn på arenaen.

Mr. G - Oscar Gustav Adolf (1858-1950) - var konge av Sverige, som Gustav 5., fra 1907 til 1950. Han var eldste sønn av kong Oscar 2. og dronning Sofie.
Ved farens tronbestigelse i 1872 var Norge og Sverige i union, og Gustav ble Norges og Sveriges kronprins.

Kronprins Gustav falt for tennissporten under et opphold i England i 1879. Han ble den ledende kraften i tennispropagandaen i Sverige, og fra 1902 OTK's høye beskytter. Som kronprinsregent tilbrakte han noen måneder i Kristiania, og sørget for at det ble spilt turneringer i den nybygde Turnhallen i St.Olavs gate, og skjenket vandrepokaler til klubben. Den største pokalen ble det spilt om hver sommer fra 1903, og vinneren ble betraktet som Norgesmester. I 1916 ble den vunnet til odel og eie av Trygve Smith.

Klubbens første Norgesmester var George Smith, broren til Trygve, begge var ingeniører. Trygve vant sin første aksje i Kronprinsens pokal i 1907, og vant den altså til odel og eie i 1916. I 1918 vant Trygve sitt 5. NM gull i single, i en alder av 38 år. Han var også på listen over de 10 beste 10 år senere, i en alder av 58 år.



Occupation:
Med Trygves egne ord:

...fik jeg i begyndelsen av 1916 et ualmindelig interessant opdrag. Paa grund av mit lokalkjendskap til Schweitz, dets enorme utnyttelse som sports- og turistcenter, blev jeg i begyndelsen av krigsaaret 1916 engagert av et fransk selskap til at forestaa valg av plads til og planlægning av en mondæn kur- og hotelby som center for al tænkelig vinter- og sommersport. Resultatet av mit arbeide er det bekjendte Megève, beliggende i Haute Savoie. Mit økonomiske utbytte var helt negativt, fraset enkelte hyggelige teer, grundet - la maison Rotschild - som var de finansielle spidser for foretagendet.
Efter denne franske visit til Fata Morgana...

Occupation:
Trygve Smith skrev i 1925:

Efter denne franske visit til - Fata Morgana - var jeg i 1917 byggeleder for Fiskaa elektriske smelteverk i Kristiansand S., og aaret efter konsulent for provianteringsraadets forskjellige bygg og lagere...

Occupation:
Med Trygves egne ord:

Høsten 1919 fik jeg en fremtidsstilling som avdelingsingeniør ved Kristiania Elektricitetsverks vandbygningsavdeling, som imidlertid blev opløst efter 3 1/2 aars virksomhet av en offentlig kommision med en læge i spidsen.
Efter denne tid har jeg grundet min egen konsulentvirksomhet.

Utenfor mit arbeide har jeg dyrket sporten med liv og sjæl, og da særlig ski- og tennissport.

Residence:
Her finner vi Trygve f.20.september 1880 i Kristiania og hustruen Gudrun Emilie f.17.mai 1886 samme sted.
Han er ingeniør.

Barna Eldrid Bergljot f.12.februar 1911 i Davos, Sveits og Finn Trygve f.18.april 1912 i Kristiania.

De har også en Enepike Magnild Husaas f.1902 på Nes i Romerike.

Event-Misc:
Til Norges første hjemmekamp i Davis Cup i 1929 måtte det bygges en bane med internasjonale mål, større enn de som var på OTK fra før. Den gamle mesteren, Trygve Smith, fikk jobben. Planeringen på jordet nedenfor bane 7 og 8 begynte 7.april 1929, og en måned senere var centercourten ferdig.

Det ble arbeidet hektisk for å få ferdig centercourten. Finansieringen var ordnet med tegning av 37 livsverige medlemskap som hver betalte kr.500,-, og kjøp av rimelige tribuner som hadde stått på Universitetsplassen under kronprinsens bryllup.
En bane som hadde målene 19x39 meter, omgitt av bratte tribuner - det siste var viktig, for da fikk tilskuerne god kontakt med spillerne og slagene ga sterkere ekko - rødbrunt en tous cas banedekke som tålte regnvær, og alt var klart i siste øyeblikk for Davis Cup Norge-Ungarn i begynnelsen av mai.

Den 8.mai fylte en forventningsfull tilskuerskare tribunene. Etter 1.dag var stillingen 1-1 etter singlekampene, og det ble storm på centercourten doubledagen. Tilskuerkapasiteten på 1.600 mennesker holdt ikke, og en avis skrev at tribunen straks måtte bygges ut til å romme 5.000 mennesker.
Historien sier at Ungarn vant både double 2.dag og begge singlekampene 3.dag.


Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 11.november 1948:

Min kjære, kjære mann og min kjekke far og svigerfar diplomingeniør Trygve Smith døde fra oss i dag.
Hovseter, Røa, 9.november 1948.

Randi Lie Smith.
Kiddy og Storm Darrel.

Mandag 15.november står samme dødsannonse i Aftenposten, men da med tillegget:

Bisettelsen har funnet sted.

Trygve married Gudrun Emilie Zinow, "Smith" on 22 Feb 1910 in St.Moritz, Sveits. Gudrun (daughter of August Zinow and Inga Marie Laurentze Schøyen, "Zinow") was born on 17 May 1886 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 25 Jul 1886 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 27 Apr 1944 in Oslo, Norge; was buried on 3 May 1944 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1891, Horten, Vestfold, Norge; Pleiedatter hos tante Emilie Bjerke i Ollebakgaden.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Bjerregaards Gade 13.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Gjetemyrsveien 54, 1.etasje.
• Residence: 25 Aug 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Schønings Gade 14, 1.etasje.
• Event-Misc: Sep 1903, Bygdøy, Oslo, Norge; Deltok i tennisturnering med sin tilkommende Trygve Smith.
• Residence: Bef 31 Dec 1905, London, England; 35 Grove Park...
• Residence: 11 Oct 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Schønningsgate 14, 1.etasje hos sin pleiemor Emilie Bjerke.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Urtegata 4.

Christened:
Ægtefødte Gudrun Emilie, født 17.mai, ble døpt 25.juli 1886 i Grønland menighet.

Foreldre var Telephonarbeider August Zinow og hustru Inga Marie Laurentze Schøyen i Urtegata 4.

Faddere for den lille jenta var Telephonarbeider Peter Pedersen og hustru, Telephonarbeider Enok Berg og pige Nathalie Pedersen.

Residence:
I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden:

Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow.
Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.
Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten.

Residence:
I folketellingsåret 1900 ble det under kommunenummer 0301, Kristiania, i Bjerregaards Gade 13 registrert 4 personer:

Handelsborgerske Olea Eugenie Bjerke, født 1875 i Horten, ugift.

Tante Emilie Aagathe Bjerke, født 1850 i Holmestrand. Hun var da Bestyrerske af O.E.Bjerkes forretning.

Skolebarn Gudrun Emilie Zinow, Niece og Pleiedatter af Fru Bjerke, født 1886 i Kristiania.

Butikjomfru, ugifte Antonie Marie Hansen, født 1880 i Horten.

Residence:
Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1902 står fru Emilie Bjerke nevnt som Kjøbmand, boende med sin niese Gudrun Zinow og butikkjomfru Beda Andersen. De bor i 1.etasje i en leilighet med 4 værelser og kjøkken.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903 er enke og handelborgerske Emilie Bjerke registrert boende i 1.etasje i Schønningsgate 14. Sammen med henne bor hennes niese Gudrun Zinow - Til Hjælp i Hjemmet.

Residence:
Flyttet fra London tilbake til Schønningsgate 14 i Kristiania til sin pleiemor Emilie Agathe Bjerke den 11.oktober 1906.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907 er enke og kolonialhandler Emilie Agathe Bjerke registrert sammen med sin pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.

Det står i denne folketellingen om Emilie Agathe:

Tilflyttet Kristiania 26.april 1897. Hun flyttet til nåværende adresse 25.august 1903 står det, fra Bjerregaardsgate 13.

Om Gudrun Emilie Zinow står det at hun hadde bopel i London i januar 1906, og at hun flyttet til nåværende adresse 11.oktober 1906.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 28.april 1944:

Min inderlig elskede, trofaste hustru og min elskede mor Gudrun Smith gikk stille og fredelig bort i dag.
Oslo, 27.april 1944.

Trygve Smith.
Kiddy.

Bisettelsen foregår i Det gamle krematorium onsdag 3.mai kl. 12.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 16 Aug 1859, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Vaksinert 1 år og 11 måneder gammel.
• Confirmation: 06 Oct 1872, Horten, Vestfold, Norge
• Occupation: 8 Mar 1873, Horten, Vestfold, Norge; Sjømann.
• Event-Misc: 8 Oct 1876, Helsingør, Sjælland, Danmark; Matros August Zinow nevnt blant - Opsætsigt Skibsmandskab - på barken Xulla.
• Event-Misc: 21 Jun 1877, Tønsberg, Vestfold, Norge; Dom i Sjøfartsdomstolen på 10 dager i fengsel på vann og brød, samt saksomkostninger.
• Event-Misc: 27 Oct 1877; Dom i Høyesterett på 8 dager i fengsel på vann og brød, samt tilgodehavende av hyre.
• Occupation: 8 May 1880, Horten, Vestfold, Norge; Styrmand.
• Event-Misc: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skifte etter far som døde 14.oktober 1880.
• Residence: Bef 9 Mar 1881, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Event-Misc: 24 Jul 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Friedrich Zinow Gauer.
• Residence: 29 Sep 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Flyttet til hovedstaden denne datoen.
• Event-Misc: 18 Oct 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Nevnt som reisende til Kristiania fra Drammen.
• Residence: Bef 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Grünersgade 1.
• Residence: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegata 4, 2.etasje.
• Occupation: Bef 17 May 1886, Kristiania, Oslo, Norge; Telefonarbeider.
• Residence: Bef Oct 1887, Kristiania, Oslo, Norge; Tøyengata 32, 3.etasje.
• Residence: Bef 13 May 1890, Kristiania, Oslo, Norge; Thorvald Meyersgate 87, Bd, 1.etasje.
• Residence: Bef 1894, Kristiania, Oslo, Norge; Fjerdingen 28.
• Residence: Bef 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kristian Krohgs Gd. 28, 3 etasje.
• Residence: Bef 23 Mar 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kirkegata 23, 3.etasje.
• Occupation: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Lakkegaten 40 3.etasje.
• Illness: Bef 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Diabetes, sukkersyke.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegaden 36 B, 4.etasje, 1ste Opgang.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Fabrikkarbeider
• Residence: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Teglverksgata 6, 1.oppgang, 5.etasje til venstre.
• Occupation: 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Elektriker/elektrisk montør, telefonarbeider og murersvend.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2.etasje.
• Probate: Aft 3 Jan 1907, Kristiania, Oslo, Norge; Dødsfallregister 1907, 27 II.

Notes:

Christened:
Foreldre:
Handelsborger Fredrik Zinow og hustru Lovise, født Thollefsen.

Faddere:
Birgitte Thollefsen, pige Maren Lovise Nyrerød, faderen, Snedker Jens Smestad, Snedker A. Kopstad.

Event-Misc:
Vaksinatør var Jordemoder Johanne Struve. Attestdato var 16.august 1859.


Confirmation:
Karakter Næst.meg.g.

Occupation:
August Zinow blir registrert som sjømann på Horten innrulleringskontor 8.mars 1873 (nr.663), bare 15 år og 7 måneder gammel.

Her står at han ble påmønstret:

28.februar 1874 på skipet St.Thomas på vei fra Tønsberg til utlandet. Avmønstret 1.august samme året i Kristiania.

17.august 1874 med samme skip fra Kristiania til Skottland. Avmønstret 7.oktober samme året i Kristiania.

26.mai 1875 på skipet Nornen fra Tjømøe til Hernøsand. Avmønstret 24.desember 1875 i Tønsberg.

Om Nornen:
Brigg, seilskute, bygget i 1870 ved Rødsverven (Chr.Christensen, senere A/S Framnæs mek.Værksted), Sandefjord.
Tonnasje 215 bruttotonn.
1887: Solgt til Petter Anton Grøn, m.fl. Tønsberg (Sandefjord).
1899: Solgt til A/S Nornen (J.Jacobsen), Fredrikstad. Rigget om til skonnert.
1916: Stoppet av den tyske ubåt U49, og satt i brann i Nordsjøen 29.september 1916 i posisjon 56.15N/03.34Ø. Hun var på vei fra Fredrikshald til West Hartlepool med en last props (trelast i standard mål til bruk i gruvene).

I 1875 står August Zinow nevnt som Ugift Sømand bosatt i Ollebakken 15.

.
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står August Zinow registrert som nr. 1445 den 28.januar 1876.

Påmønstringer er nevnt:

18.mars 1876 på skipet Xulla fra Fredrikstad til England. Avmønstret 25.oktober 1876 i Tønsberg - etter episode som beskrives nærmere i norske aviser etter noen retterganger i 1877.

20.juli 1877 på skipet St.Thomas fra Gøteborg til England (?). Avmønstret 10.februar 1878 i Horten.

28.mai 1879 på skipet Talport (?) fra Fredrikstad til Rauen (?). Avmønstret 2.august samme året i Piteå (rømte?).

15.mai 1880 på skipet Jeandte (?) fra Fredrikstad til ... Avmønstret 25.juni samme året i Drammen (?)

28.august 1880 på skipet ... fra Tønsberg til Bremen. Avmønstret 29.desember samme året i Horten.

Overført 9.mars 1881 til Drammen innrulleringskontor (nr.2192).

Event-Misc:
I Morgenbladet tirsdag 10.oktober 1876 nevnes at skipet - Xulla - ankom Helsingør 7.oktober Gramnæs sydfra.
Det står i samme avis 2 dager senere, 12.oktober, under - Handel og Skibsfart - Ankomne og afgaaede Skibe:

Okt. 7. Helsingør - paa Reden. Xulla, Gramnes, Piteå - London.

I omtaler i bl.a. Morgenbladet og Aftenposten både før og etter ovennevnte dato, er Xulla nevnt som en bark fra Kristiania.

Bark er et seilskip med minst 3 master, hvor de fremste er skværriggede, det vil si rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene, mens den akterste masten har mesanseil.

Barken har en noe enklere rigg enn en fullrigger, og kan dermed seile med mindre mannskap. På større barkskip er mesanseilet ofte delt, og en mindre gaffel finnes da omtrentlig midt på undermasten.
En bark er større og smekrere bygget enn en brigg, og dermed raskere. Det fantes også 4- og 5 mastede barker. Mastene på en tremastet bark heter fokkemast, stormast og mesanmast eller kryssmast.

.
Fra en artikkel i Aftenposten mandag 29.oktober 1877 under overskriften - Opsætsigt Skibsmandskab - (også nevnt i Bergens Adressecontoirs Efterretninger fredag 9.november 1877):

Under Skibet - Xullas - henliggen paa Helsingør Rhev Søndag den 8de Oktober f.A. forefaldt nogle Optøier ombord som Følge af, at Mandskabet ulovlig hadde skaffet sig Brændevin og beruset sig, og Mandag Morgen, som Kapteinen skulde reise iland, kom først Tømmermanden, Sigvart Hansen, og en af Matroserne, A.Nyrerød, og siden de øvrige Matroser ind i Kahytten til Kapteinen og forlangte at reise iland til Konsulen.

Paa Kapteinens Spørgsmaal om, hvad de vilde denne, erklærede de, at det ikke vedkom Kapteinen, hvorfor han negtede dem Landlov, idet han dog tillagde, at Konsulen muligens kom ombord.

Kapteinen var imidlertid bange for, at den fremsatte Begjæring var Inledningen til Opsætsighed og han kaldte derfor de Angjældende for sig og tilspurgte dem i Overvær af begge Styrmænd og to ombordværende Politibetjente, om de var villige til at gaa Seil med Skibet, naar der kom en Mand istedetfor en Mand af Besætningen, der ianledning af den foregaaende Dags Begivenheder var bleven afskediget. Men hertil svarede de alle nei.

Kapteinen forsøgte forgjæves at tale dem til Rette, og for at faa Konsulen ombord, fik han Mandskabets Negtelse skriftlig undtagen af Tømmermanden, som ikke vilde underskrive, idet han ytrede, at han ikke agtede det Forhør, som Kapteinen holdt ombord, og at han ikke vilde efterkomme nogen Befaling, før han hadde talt med Konsulen.

Kapteinen gik nu iland og kom tilbage med Konsulen, for hvem de Angjældende vedgik at have negtet at gjøre, hvad Kapteinen befalede.

Da Konsulen havde foreholdt dem Sjøfartslovens Bestemmelser om Opsætsighed og hørt deres Klager, som kun angik Styrmanden, og desuden fandtes betydningsløs, gav Mandskabet efter paa Tømmermanden nær, der viste sig brutal og uforskammet ogsaa mod Konsulen og erklærede, at han ikke vilde vige fra sin engang tagne Beslutning og opfordrede de Øvrige til at følge hans Exempel. Tømmermanden førtes iland og arresteredes.

Den paafølgende Dag faldt dog ogsaa han til Føie, efterat være hentet til Forhør hos Konsulen og af denne var truet med at hjemsendes som Arrestant. Han bad da om Forladelse og lovede for Fremtiden at vise Lydighed, hvorefter han løslodes og kom igjen ombord.

Skibet afseilede den 11te, men var ved det Passerede (?) opholdt fra den 8de, og Utgifterne ved dettes Ophold har Kapteinen paastaaet sig erstattet hos vedkommende Mandskab, og han telegraferede strax til Rederiet, at intet maatte udbetales paa de Angjældedes Træksedler.

Da Skibet nogle Dage senere for haveri indkom til Gjersø, kom de alle, den ene efter den anden, efterat de havde faaet Kundskab om den af Kapteinen trufne Foranstaltning med Hensyn til Træksedlerne, ind i Kahytten og forlangte Afmønstring.

Kapteinen blev ogsaa tilsidst nødt til at lade dem afmønstre, idet det dog udtrykkelig blev betydet de Angjældende at det skede, forbi deres Forlangende opfattedes som en Negtelse af længere at følge Skibet.

Over dette Mandskabs Forhold indgav Kapteinen Anmeldelse og efter optaget Forhør blev de Angjeldende satte under Tiltale, der ledede til, at ved Tønsbergs Søretsdom af 21de Juni sidstl. blev Matroserne Hakon Ludvig Nimand Berg, Johan Georg Hansen, August Zinow og Tømmermand Sigvart Hansen for Forbrydelse mod Kriminallovens § 115 anseet med Fænsel paa Vand og Brød, de førstnævnte i 10 Dage og Sigvart Hansen i 15 Dage. Helmer Marius Holm dømtes til 25 Dages Fangekost, hvorhos samtlige skulde have sin tilgodehavende hyre hos - Xullar - Rhederi forbudt og - in solidum - forpligtedes at betale Sagens Omkostninger.

Denne Dom blev for Hakon Niman Bergs, Johan Georg Hansens og August Zinows Vedkommende paaanket til Høiesteret, der ved Dom ilørdags ansaa disse Tiltalte efter Søfartslovens § 115 med hver 8 Dages Fængsel paa Vand og Brød og Fortabelse af deres tilgodehavende Hyre.

Forklaringer:

In solidum:
Solidarisk ansvar, også kalt solidaransvar eller ansvar én for alle og alle for én, er det at flere personer (skyldnere/ debitorer) hefter for samme forpliktelse, slik at hver av dem er ansvarlig for hele forpliktelsen.

Event-Misc:
Fra saksdokumentene i Tønsberg Extraret (Tønsberg Byfogd) 25.mai 1877:

Aar 1877 den 25te Maj blev en Extraret sat paa Tønsbergs Raadhus betjent af Byfogden den faste Paaklager af Tønsberg Søret Kasserer Fr.Nyrerød og Skibskapt. Henrik Thue, den Sidste i det faste Medlem Skibsreder Johannes Harbitz Forfald.
Hvorda foretagis i Justissag mod Matros Hakon Berg med Flere.

Den beskikkede Referent, Sagfører Blom, meldte og fremlagde

1.Justisstevning forkyndt i Horten og Borre,

2de forkyndt i Ramnæs.

3.Forher paabegyndt 24de Novbr f.A. med derum den fremlagte Klage.

4. Do optaget i Drammen 5te Februar s.A.

5, Do optaget i Kristiania 19de Februar s.A.

6,. Udskrift af Kjendelse afsagt 24de d.M.

7, Skrivelse fra Kapt. Granmeds (?) af 24de Febr. d.A.

8, .... optaget i Kristiania den 13de og 24de f.M.

9, 10, 11 og 12, fire .... Presteattester.

13. Skrivelse til Forsvareren af 25te f.M.

Derhos havdes tilsted foreløbig Fremstilling af 17de Marts d.A., hvilken har cirkuleret i lovbefalet orden. Med Bemerkning, at .... fra Sognepresten til Horten havde faaet underretning om, at de Tiltalte No 3 og 5, der af Indrulleringen være opgivne at være fødte paa Horten, ikke fandtes i Hortens Ministerialbog, bad han Aktiors (?) og Paaskattesterne (?) foreholdte de Tiltalte og Sagen fremmet efter nærmere Anledning.

Som beskikket Forsvarer for de Tiltalte var Sagfører Meyer tilstede. Af de Tiltalte vare:

No 1 Hakon Berg 2 Johan Georg Hansen, No 3 Helmer Marius Holm, 4, August Zinow og 5. Gustav Adolf Holm tilstede i Retten fri for Baand og Tvang, tømmermand No 6, Syvert Hansen, .... ikke var fremmødt.
De mødte Tiltalte bleve foreholdte Aktionsorden. No 1, 2 og 4 bleve derhos foreholdte de dem vedkommende Presteattester, med hvilke de Intet havde at erindre (?) - Nu fremmødte ogsaa Tiltalte No 6, Syvert Hansen, som ligeledes blev foreholdt Aktionsorden den ham vedkommende Presteattest, som han erklærede omgik ham.

Samtlige Tiltalte bleve derefter foreholdte saavel deres egne som Skipperens og Styrmandens Forhørsforklaringer tilligemed de under Forhørerne her og i Kristiania fremlagte Dokumenter, ....
.... foreholdtes de af Skipperen og Styrmanden under .... i Kristiania afgivne Prov. De erklærede Samtlige, at de fremdeles foreholdt sig til deres Forhørsforklaringer, og at de ikke kunde erkjende Rigtigheden af, hvad Skipperen og Styrmanden i .... dermed havde forklaret.

Tiltalte No 5 erklærede at det forholdt sig rigtigt, at Skipperen i Helsingør vilde afskedige ham, fordi han skulde være Ophavsmand til de nys forefaldne Optøjer, forsaavidt nemlig som han skulde have sladret (?) af Skole for Mandskabet, hvad der forefaldt i Kahytten, Kamparenten (?) var ogsaa villig til at lade sig afmønstre, skjønt han ikke erkjendte Rigtigheden af Skipperens Beskyldninger, men da han fremsatte Paastand om Godtgjørelse for sine Udgifter med Hjemrejsen, frafaldt Skipperen sit Forlangende og bad ham om fremdeles at følge Fartøjet.

Samtlige Tiltalte erklærede at det foreholdt sig rigtigt, at Christian Johnsen i Helsingør ophengte et saakaldt - Sjøersignal - der bestod i en Skjorte, hvorimod de benegtede, at hver Enkelt blev opfordret til at nedtage samme.
No 4, Zinow, fik vistnok saadan Opfordring, med der blev for hans Vedkommende ikke Spørgsmaal om at efterkomme samme, eftersom Kapteinen i næste Øjeblik beordrede No 5 til at nedtage Signalet, hvilket ogsaa No 5 forgjæves forsøgte at gjøre. Saavel No 4 som de øvrige Tiltalte nægted at have hørt Kapteinen spørge, om det var ham eller Christian Johnsen, som havde Kommandoen, og Ingen af dem .... følgende herpaa haver givet saadant Svar som af Kapteinen omforklaret, ligesaaledes som nogen af dem vilde have forhaant Officerernes Mangel paa Myndighed.

Tiltalte No 2 erklærede, at det Overlæg mellom Mandskabet, som han i sin Forhørsforklaring havde nævnt, kun gik ud paa, at man vilde klage for Konsulen, og at man skulde sende No 6 og Nyrerød afsted for at forhøre, om det maatte være dem tilladt at rejse iland til Konsulen. Om hvad der videre skulde gjøres, fandt ingen Aftale Sted. Saavel denne som de øvrige Tiltalte benægted udtrykkeligen, at der nogensinde havde fundet Samraad Sted mellem dem om at vise Opsetsighed imod Skipper eller Styrmand.

.... erklærede de enstemmigen, at der før Afmønstringen her i Tønsberg fandt Sted ikke paa nogen maade blev betydet dem, at deres Patenter vilde blive dem fratagne. Herom fik de først Kundskab paa Mønsterkontoret, efterat Afmønstringen var færdig, idet nemlig Ind...betjenten, da de skulde gaa, sagde til dem, at de med Hensyn til sine Patenter fik henholde sig til Byfogden.

Kapteinen var selvfølgelig tilstede men ytrede fremdeles Intet om at Afmønstringen fandt Sted af den af ham angivne Grund.

Tiltalte No 3, Helmer Holm, bad bemerket, at han ikke engang var nærværende, dengang der var Spørgsmaal at vedtage det ophængte Sjøensignal i Helsingør, han var nemlig dengang i Kabyssen beskjeftiget med at pudse Støvler for Styrmanden vidste kund saaledes ikke engang have modtaget nogen Opfordring til at nedtage Signalet.

Samtlige Tiltalte oplyser dernest, at deres Mellemværende med Skibet blev opgjort paa Mønsterkontoret, og viste det sig da, at de Alle havde tilgode Mere elle Mindre paa deres Hyre.
Efterat de vare afskediget og havde forladt Mønsterkontoret, bleve atter indkalte og Alle hver for sig tilspurgte, undtagen No 5, om de vare villige til at betale Udgifterne i anledning Skibets forsinkelse i Helsingør. No 6 nægtede at indgaa herpaa, hvorimod No 1, 2, 3 og 4 erklærede sig villige til at taale Afkortning idet de i Henhold til Kapteinens tidligere Ytringer troede, at de dermed vilde faa deres Patenter igjen. Heri tog de dog fejl.

I Gjersø fik de det samme Spørgsmaal, men da svarede de Intet derpaa. No 5 erklærede, at han ikke kunde erindre nøjagtigt, i hvilke Udtryk Skipperen i Gjersø fremsatte det nævnte Spørgsmaal, men saavel denne som de øvrige Tiltalte erklærede, at de stod i den Formening, at Skipperen vilde lade enhver Tiltalte fare og udbetale dem, Hyre de efter saadant Fradrag maatte faa tilgode, ifald de undgik paa hans Forlangende.
No 2 paastod endogsaa, at Skipperen udtrykkeligen sagde, at de skulde blive afmønstret - uden Videre - ifald de vilde betale Omkostningerne for opholdet i Helsingør.
No 1 erindret derimod ikke, at der blev sagt Andet, end at de under den nævnte Betingelse skulde blive afmønstrede.
De øvrige Tiltalte erindrede ikke nøjaktigt Udtrykkene.

Forholdte Størrelsen af det Beløb, hvortil Skipperen under sin Vidneforklaring har avsat Udgifterne med Opholdet i Helsingør og tilspurgte, om de havde Noget derimod at indvende, erklærede de Samtlige undtagen No 5, at de ikke ansaa Fordringen ubillig, forsaavidt det maatte blive antaget, at de vare pligtige til at betale for Skibets ophold fra Søndag Morgen den 8de Oktober, indtil Afsejlingen fandt Sted, og at de følgeligen vedtage det nævnte Beløb 341 Kr. 36 Øre som Rettesnor for Erstatningen i Tilfelde af, at de maatte blive kjendt erstatningspligtige.

Samme Erklæring afgaar samtlige Tiltalte, deriblandt ogsaa No 5, med Hensyn til det for Opholdet i Gjersø beregnede Beløb 15 Kr. 16 /.

Paa videre Anledning erklærede hver enkelt af de Tiltalte at være ugift.

Retten skjønner, at Tiltalte No 3 og 5 vare af den Alder, som de under Forhøret have opgivet.

Referenten bemærkede, at han havde henvendt sig til Indrulleringskontoret for om muligt at faa Oplysning om, hvad der passerede ved Afmønstringen, man han havde faaet det Svar, at man ikke huskede, hvorledes Sammenhengen var. Forøvrigt vidste Kamparenten (?) ingen ytterligere Oplysning at tilnyebringe, idet han næmlig ikke fandt, at Sagen burde indsættes for at søge Bernt Johnsens og Aasenius Nyrerøds Prov indhentet. Forsvareren anførte, at han ikke havde Noget at minde (?) mod, at Bevisførselen sluttes.
Eragtet: Bevisførselen sluttes.

Referenten fremlagde den foreløpige Fremstilling og bemærkede, at han ved det Oplyste fandt det godtgjort, at de Tiltalte No 1 til 4 saavel No 6 havde under Opholdet i Helsingør vist sig opsætsige mod Skipperen og nægtet at udføre dennes Befaling, samt at samtlige Tiltalte under Skibets Henliggende i Gjersø havde gjort sig skyldig i Opsætsighed. Derimod fandt han det ikke godtgjort, at der havde fundet Samraad Sted. At Skipperen skulde havet tilgivet nogen af de paaklagede Forseelser, var ikke godtgjort.

Kamparenten (?) havde saaledes, at de Tiltalte maatte ansees efter Søfartslovens § 115 med Straf af Fængsel, og at Straffen for de forskjellige Forseelser maatte .... efter Regelen i 6-12. Han foreslog derfor Straffen bestemt for No 1, 2, 3 og 4 til 10 Fængsel paa Vand og Brød for hver, for No 5 til lignende Straf i 4 Dage og for No 6 til lignende Straf i 20 Dage.

Kamparenten fandt det videre godtgjort, at Skibet var opholdt i Helsingør, saaledes som af Kapteinen paastaaet, hvorfra han troede, at de Tiltalte maatte tilpligtes at .... Erstatning. Derimod troede han ikke, at de .... burde dømmes til at have sin tilgodehavende Hyre forbrudt (?).

Han indstillede saaledes:

At de Tiltalte No 1, Hakon Berg, 2, Johan Georg Hansen, 3, Helmer Marius Holm, 4 August Zinow, 5, Gustav Adolf Hansen, og 6, Syvert Hansen, for overtrædelse af Søfartslovens § 115 idømmes Straf af Fængsel paa Vand og Brød, No 1, 2, 3 og 4 hver i 10 Dage, No 5 i 4 Dage og No 6 i 20 Dage, samt at de tilf...tes at .... hver for sig Ankes .... med Straffens Fuldbyrdelse og in solidum passerede Salær til Referent og Forsvarer og Sagens øvrige .... efter Lov af 8.maj 1869 dem vedkommende Omkostninger, samt at derhos de Tiltalte No 1, 2, 3, 4 og 6 in sodium tilpligter at betale Erstatning til Xullas Rederi med 401 Kr. 89 Øre og at Tiltalte No 5 tilpligtes at deltage i dette Erstatningsbeløb solidarisk med de øvrige Tiltalte for et Beløb af 60 Kr. 53 Øre.

Forsvareren begjærede Udsættelse til Fastsættelse af Forsvarsskrift i en vis Tid efter Aktens Modtagelse.
Eragtet:
Tilsvarende bliver at indsende inden 8 Dage efter Aktens Modtagelse.

Kommentar:
Den tidligere i Retten tilstede kan Revolver tilbageleveres Tiltalte No 6.

Referentens Indstilling forehaaldtes de Tiltalte.
Retten hevet, efterat Sesjonen havde været 3 3/4 Time.

Signert av Holtermann, Nørregaard og Thue.

Occupation:
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står det at August Zinow ble styrmann 8.mai 1880.

Hos Drammen innrulleringsdistrikt er August Zinow registrert inn 9.mars 1881 (nr.2192) med Styrmands Patent. Han har da oppholdssted i Drammen.
Overført til Kristiania innrulleringsdistrikt 24.desember 1885.

I de gamle adressebøkene for Kristiania finner vi August Zinow første gang i 1886. Da og året etter er han titulert Styrmand.

I mønstringsrulle (Oslo mønstringskrets) er August nevnt som Styrmand 24.desember 1885, med adresse Urtegaden Nr.4.

Event-Misc:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Event-Misc:
Fra Morgenbladet, fredag 19.oktober 1883:

Ankomne Reisnde. Den 18de Oktbr.

Hotel Harald Haarfager.

A. Zinow fra Drammen.

Residence:
Under folketellingen i 1885 er August og Inga registrert sammen med sin lille sønn Adolph:

1te Opgang, 2.etasje:

Sømand August Zinow f.1857 i Holmestrand, Hustru Inga Marie Laurentze Zinow f.1866 og Søn Adolph Zinow f.1885.

Occupation:
Kan det være slik at August fikk jobb som telefonarbeider via sin svigerfar Petter Nikolay Pedersen, som da jobbet som telefonformann?

Residence:
Fra Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 6.oktober 1887:

Et pent møbleret, 2-Tags (?) Værelse til Gaden, med fri Indgang, er tilleie. Tøiengaden 32, 3die Etage.
Zinow.

-

Per idag (2019): I Tøyengata 38 ligger en museumsleilighet der det opprinnelige interiøret er bevart.

Residence:
Disse finnes på denne adressen:

August, født Holmestrand 1857, telefonarbeider.
Inga Marie Laurentze Zinow, født Christiania 1866, hans kone.
Adolf Zinow, født Christiania 1885, sønn.
Ivar August Zinow, født Christiania 1888, sønn.
Thrine Louise Zinow, født Christiania mai 1890, datter.

Residence:
Fjerdingen var et forstadsområde nord for Vaterland i Kristiania. Det lå fram til 1839 utafor byens grense, i Aker herred. Christian Krohgs gate gikk gjennom området, og het til 1896 Fjerdingens Gade. Noen andre gater, som Slåmotgangen, har beholdt sine gamle navn. Fjerdingen ble fullstendig sanert i etterkrigstida, omtrent på samme tid som saneringa av Vaterland.

Kristianias første sykehus for fattige sivile ble grunnlagt i Fjerdingen i 1742 av rådmann B.S. Fleischer. Det lå på eiendommen som nå er Christian Krohgs gate 44. En rapport om sykehuset i Fjerdingen fra 1776 kunne berette om elendige hygieniske forhold. Mot slutten av 1770-åra gikk sykehuset over til å bli en slags pleiestiftelse for sengeliggende og funksjonshemmede, mens sykehusfunksjonen ble flytta andre steder. Fra 1807 kjenner man Fjerdingstuene, noen fattigstuer langs Fjerdingens Gade.

Det var en del industri i området, knytta til Akerselva. Av denne er det lite som er bevart, men Brødrene Ottesens Dampchokoladefabrikk, tegnet av Ove Ekman og Einar Smith, står fortsatt i Nedre Vaskegang 2/4. Schous bryggeri (etablert som Youngs bryggeri i 1821, overtatt av Christian Schou i 1837) holdt til i Fjerdingen fram til det ble flyttet til Trondheimsveien 2 i 1873.

Residence:
Under den kommunale folketellingen som ble gjennomført omkring 31.desember 1899 er beboerne i Lakkegaden 40 registrert. Huset har 3 etasjer, hvor familien Zinow er registrert boende i 3.etasje.
Det er hele 13 leiligheter med 1 værelse og kjøkken. Familien på 5 bodde dermed alle på 1 rom, så det var nok trangt for dem. Familien besto av:

Elektrisk montør August Zinow, og hans hustru Inga Zinow, samt deres barn Karl, Fredrikke og Astrid.

I folketellingsåret 1900 i Kristiania, husliste 13, kretsnummer 247, i 3.etasje i Lakkegaden 40, bodde det 14 personer.

Her bodde det alt fra melkehandler, rørlegger, pølsemagerarbeider, dropsarbeider, garderoberske, tomtearbeider, bud, malersvend, gasarbeider, tømmermand ved Nylands Værksted, skræddersvend, murarbeider, lagerarbeider for Samlaget, fabrikpige ved Hjula Væveri, kjørekarl, dagarbeider på Vedhuggeriet i Maridalsveien, bryggeriarbeider, asfaltarbeider og dagarbeider i Seildugsfabrikken.

August Zinow er nevnt som Elektrisk montør, født 1857, gift med Inga Zinow, født 1866.

Deres barn:

Karl, født 1892.

Fredrikke, født 1893.

Astrid, født 1897.

Udøbt pige født 5.juli 1900
(hun er bare nevnt som ! ! - dette er datteren Ragnhild).

Bilde:

Fra Lakkegaden No. 44, 46, 48. 1898.

Lakkegaten — som har navn etter Lachmansgården — er en av de eldste innfartsårene til byen. Før Nybroen ble bygget 1827 måtte nemlig all trafikk fra Trondheimsveien videre ned Lakkegaten til Vaterlands bro for å komme over elven. Gaten ble først innlemmet i byen 1857, men var alt da bebygget rent bymessig med mange karakteristiske hus slike som de Blix har avbildet her. Det midterste i rekken, nr. 46, med sin fremspringende overetasje, hører til en type tømmerhus som vokste opp innenfor byens voller alt i 1600-årene. Alle tre bygninger står ennå uten å være endret stort siden Blix så dem.

Illness:
August fikk sukkersyke og slet de siste leveårene med å være mye syk på grunn av denne alvorlige sykdommen.

Ranveig Lødøen fortalte at maten til sin spesialkost fikk han hos sin søster Emilie Bjerke som drev kolonialforretning i hovedstaden. Hjelp måtte han få, for familiens økonomi var dårlig, og bedre ble den ikke når August var så mye syk på slutten.

Residence:
Kommunetellingen i 1902 ble avholdt omkring 31.desember 1902. I Urtegaden 36 i Kristiania er registreringen foretatt av bestyreren Olaf Pettersen den 6.januar 1903, og her finner vi familien Zinow.
På denne adressen finner vi 52 leiligheter, hvorav 43 er bebodde. Det er bare 1 leilighet av de 43 som har 3 værelser iberegnet kjøkken, 10 leiligheter har 2 værelser, og hele 32 leiligheter har bare 1 værelse.

Familien Zinow bor i 4.etasje. De består av 6 personer. August Zinow er registrert som arbeider, men er for tiden helt uten arbeide, noe han oppgir å ha vært fra 20.desember 1901 til 7.mars 1902, 10 uger.
De andre i familien er hans hustru Inga, samt barna Fredrikke, Astrid, Ragnhild og udøpte Einar.
Trangt må det ha vært for den store familien i denne 1-roms leiligheten, og med en forsørger uten arbeid, må det ha vært vanskelig økonomisk.

I adresseboken i 1903 står August oppført som fabrikkarbeider.

Urtegata er en gate i Oslo, bydel Gamle Oslo. Den går fra Vahls gate til Platous gate. Navnet vedtatt i 1866, sannsynligvis etter den tidligere gartneri-hagen ved enden av gata (nr.50).

Nr.36: Oslos første - Gråbeingård - oppført 1885-86 av murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet Gråbein.
Renovert 1980, antall leiligheter redusert fra 53 til 32.

Oskar Braathen brukte i Urtegata 36 som inspirasjon/modell da han skrev romanen Ulvehiet. Leilighetene i indre gård var den gangen delt i 2 leiligheter på ca.25 kvm hver (ett rom og kjøkken) med utedo i bakgården.
Byfornyelsen bygde om til 3-roms-leiligheter og installerte bad i 1980. De i forgården var litt finere på det, med stukatur i taket og - klaskedass - i trappeoppgangen.

Residence:
I Teglværksgade no.6 er det registrert omkring 31.desember 1903 hele 39 leiligheter, hvorav 10 leiligheter er på 2 værelser og kjøkken (9 var beboede), og 29 leiligheter er på kun 1 værelse og kjøkken (26 var beboede). Totalt bor det 161 personer på denne adressen.

I 5.etasje bor familien Zinow:

Elektrisk montør August Zinow og hans hustru Inga.
Deres barn er Karl, Fredrikke, Astrid, Ragnhild og Einar.

Igjen kan vi tenke oss hvor trangt det må ha vært for den store familien i en liten leilighet, trolig bare med 1 værelse og kjøkken.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Under den kommunale folketellingen som ble foretatt omkring 31.desember 1905, bor det 146 personer i Tegverksgaden 6, fordelt på 31 leiligheter.
De som bor i leilighetene med 2 rom og kjøkken har en årlig husleie per år på 180 kroner, mens de som bor på 1 rom og kjøkken betaler årlig husleie på 120 kroner.

Familien Zinow består av de samme 7 personer som ble registrert i 1903. Husfar August er registrert som arbeidsudygtig, mens husmor Inga er registrert som avisbud. Det opplyses også at August flyttet til Kristiania 29.september 1883, og at han opprinnelig var fra Holmestrand.

I folketellingen 1.februar 1907 er August død, og der står det at de flyttet fra Teglverksgaten til Karlstadgaten 6.august 1906.

Teglverksgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Helgesens gate nordover forbi Karlstadgata.
Gata fikk navn i 1864 etter Dæhleneng Teglverk, som lå der Freiaparken ligger i dag.

Occupation:
Ved datteren Ragnhilds vielse i juni 1920 står hennes far nevnt som murersvend August Zinow, så han må ha vært innom dette yrket også.

Ved datteren Astrids vielse i juli samme år er hennes far nevnt som telefonarbeider.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Som enke ble Inga boende på denne adressen.

Karlstadgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Københavngata til Verksgata ved Rodes plass. Den krysser Teglverksgata og Gøteborggata.
Gata fikk navn i 1879 etter den svenske byen Karlstad. Flere av gatene i strøket har navn etter nabolandenes byer.

Died:
Dødsårsak diabetes (sukkersyke).

Sønnen Einar fortalte at faren døde i dilligensen i full fart på vei til Rikshospitalet.

Buried:
Petrus kirke:
Under begravede 1907 står August oppført som nr.1.

Død dato 3.januar, begravet 7.januar.

Han er nevnt som G. (gift) Elektriker, født 1857 i Holmestrand. Bopæl er Karlstadgata 10.

Oppgiven Dødsaarsag: Diabetes.

Har Læge været tilkaldt under Afdødes sidste Sygdom: Ja.

Er Dødsfaldet anmeldt af Vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja.

Begravet ved Sofienberg gravlund.

August married Inga Marie Laurentze Schøyen, "Zinow" on 22 Nov 1884 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. Inga (daughter of Niels Lauritz Schøyen and Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen") was born on 17 Nov 1866 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 30 Dec 1866 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 27 Sep 1929 in Oslo, Norge; was buried on 02 Oct 1929 in Sofienberg gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 12.
• Residence: Bef Oct 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Tøiengaden 21 B, 4.etasje.
• Confirmation: 02 Oct 1881, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge
• Occupation: 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Avisbud.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2 etasje.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fatigunderstøtet avisbud.
• Residence: 1911, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 3.etasje.
• Illness: Bef 10 May 1929, Oslo, Norge; Dårlig til bens, vatersott.

Notes:

Birth:
Uægte født barn av kjøbm. Niels Lauritz Schøyen og pigen Gunild Marie Ellefsen.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Kongens gate 12:

Inga Schøyen sto oppnevnt som - Dos pleiebarn - faderens pleiebarn under folketellinga i 1875. Fødestedet hennes er oppgitt å være Kristiania.

Hennes mor ugifte syerske Gunhilde Marie Ellefsen, født 1851 i Skien, står nevnt som leierske.

Husfader står nevnt som sadelmager Hans Peter Høyer, f.1821 i Gjerdrum, og hans hustru Inger Kirstine Høyer, f.1822 i Skien.


Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate er den eneste gata i området som har beholdt sitt opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867.

I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.

Confirmation:
Inga Marie Laurentze Schøyen, født 17.november og døpt 30.desember 1866 i Christiania, har bopel Tøjengaden 21 når hun konfirmeres 2.oktober 1881 i Grønland kirke.

Hennes foreldre nevnes som Gunild Marie Ellefsen og Niels Laurits Schøyen.

Anmærkninger (Konfirmandens Kristendomskundskab m.V.):
Godt minus.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Under den kommunale folketellingen 1.februar 1907, foretatt av vagtmester Augustin Julian Olsen, bor enke og avisbud Inga Marie Laurentse Zinow med barna Karl Fredrik, Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie og Einar i Karlstadgaden 10, 2.etage.
Der står nevnt at de flyttet hit fra Teglverksgaden 6 den 6.august 1906.
I de 15 leilighetene knyttet til denne adressen bor det totalt 72 personer.

Etter at August døde i 1907 var familiens økonomi så dårlig at Inga måtte se seg nødt til å sette bort sønnen Ivar som pleiebarn til August søster Fredrikke Gauer i Drammen.
Datteren Gudrun var allerede pleiebarn hos August søster Emilie Bjerke i Kristiania, fra før 1900.

I 1908 er enkefru Inga Zinow nevnt under Karlstadgata 10.

Samme under folketellingen i 1910.
Da bor enken sammen med sine ugifte barn Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie, Einar og Karl Fredrik.

Residence:
I den kommunale folketellingen i 1923 er Inga Marie Laurence Zinow nevnt boende i Karlstadgaten 10 sammen med sine 2 sønner Einar og Sverre Ingmar.

Einar Zinow f.21.oktober 1902 i Kristiania.
Reiste til Amerika 23.november 1923.
Enke og husmor Inga Marie Laurence Zinow f.17.november 1866 i Kristiania.
Sverre Ingmar Hansen f.29.april 1913 i Kristiania.

Husleien blir nevnt til kroner 20,- per måned.

1923:
Id: 185/10/10
Kyrkjelyd: Petrus (Sofienberg)
Gateadr.: Karlstadgaten 10
Hustype: Forgaard
Eigar: Otto Bøhn/Johan Fossum
Heimehøyrande i hus (t-m-k): 87-49-38
Tal personlister: 16
Familiehusvære: sum:15-0-15
Statistikk: Person Beboelse
Original framside: Hus Leilighet
Original personliste: Personer
Etg: 3
Sideplassering: venstre
Oppgang: 1
Bebuarrom: 1
Tal kjøkken: 1
El-lys: ja
Husleige: 20,00 pr. mnd.
Heimehøyrande i leil. (t-m-k): 6-4-2
Adr des. 1922.

På samme adresse finner vi også datteren syerske Astrid Solveig med sin mann Halvdan Olaf Gundersen og deres sønn Thor Asbjørn.

Bopæl Karlstadgaten 10 er nevnt ved Ingas død i 1929.

Illness:
Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen, og benene hovner opp.

I et brev datert 10.mai 1929 skrev Inga til sønnen Einar i Chicago at det ikke sto så bra til med henne. Hun var veldig hoven i benene på grunn av sykdom.

Died:
Det var en fredag enkefru fattiginderst Inga Marie døde, og oppgitt dødsårsak var Vit.Cordie (Vitium Cordis).

Vitium betyr feil. Vitium Cordis betyr hjertefeil.

Buried:
Gravlagt fra Petrus kirke. Dette var en onsdag, og hun er nevnt som enkefru.

Ved W.J.Guidottis begravelsesbyrå.

Notes:

Married:
Et virkelig romantisk frieri av unge August. Han kom jo fra en forholdsvis velhavende familie (far), så historien forteller at han tok på seg spanderbuksene, og imponerte sin kommende Inga Marie med å ankomme til hennes bosted standmessig, i en karolje med hvite hester foran.

Historien går ut på at Inga Marie var variete-artist, vistnok omreisende sådan, da hun traff sin kommende ektemann August.

Ægteviede 1884 Grønland, nr.122. 22.november:

Unk. Styrmand August Zinow, født i Holmestrand 1858 og sønn av Fredrik Zinow, og Frøken Inga Marie Laurentze Schøyen, født i Kristiania 1866 og datter av Niels Lauritz Schøyen.

Augusts oppholdssted er oppgitt å være på hotel, Inga bor i Tøiengt.21, 6 etasje.

Tillysningsdagene var 26.oktober, 2. og 9.november.
Af hvem Tillysningen er forlangt: Af Brudgommen.