Siri married Jens Olsen Dragset on 25 Oct 1751 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Jens (son of Olle (Ole) Jensen Gynnild, "Dragset" and Siri Endresdatter Fossum, "Dragset") was born in 1725 in Dragset, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1798 in Dragset, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Barn:

1. Ole, f.1751, d.1775.
Fikk skjøte på Nordstu først av faren i 1771.
Gift 1774 med Berit Rolvsdatter Sneen (1749-1814). Bønder på Nordstu fram til Ole døde i 1775.
Berit ble gift igjen 1776 med Joen Joensen Bjørgen (1748-1835). De 2 siste var bønder i Bjørgen.

2. Ingebrigt, f.1754, d.1836, Dragset.
Gift 1779 med Maren Ingebrigtsdotter Sør-Solberg (1757-1827). Bønder på Nordstu på Dragset. Ingebrigt var postbonde fra 1.april 1783. Han var da 29 år gammel.
Han skal altsaa holde forsvarlig Skyds for Posten og paa det nøjeste lade sig være angelegen Postens Sikkerhed og dens skyndigste Befordring ved Nat og ved Dag, da saadant paaligger ham til Pligt og Ansvar.

3. Ole, f.1758, d.1818.
Gift 1787 med Mette Olsdatter Fossum (1761-1812). Bønder i Lium. De fikk 4 barn.

4. Jens, f.1761, d.1835.
Gift 1782 med Guru Olsdotter Øgdal (1761-1804). Disse 2 er på Storrø i 1785.
Gift 1807 med Berit Arntsdatter Lillebordal (1769-1823). Husmannsfolk i Økdal.

5. Arnt, f.1764, d.1823.
Gift 1801 med Anne Olsdatter Fossum fra Nordbakken (1772-1837).
Hun ble gift igjen 1826 med enkemann Ole Mikkelsen Moum (1771-). De 2 siste var bønder på Moum i Støren.

6. Siri, f.1767, d.1855.
Gift 1797 med enkemann Arnt Joensen Nyhus (1755-1834). Bønder på Nyhus.

1. Jens Jensen Dragset, "Øgdal" was born in 1761 in Dragset, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1835 in Økdal, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1716, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 10 May 1743, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Kjersti Erichsdatter Solberg.
• Event-Misc: 8 Nov 1750, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for sin sønnesønn Ingebrigt Arnesen Hugås.

Notes:

Christened:
Dom: 15 post Trinit.

Faddere var Erick Bircksedt og Beritte Schaine.

Residence:
Ingebrigt Arnesen ble født på gården Hugås i Soknedal. Han var eldste sønn og hadde derfor odelsrett til Hugås-gården da faren døde i 1716.

Fra matriklene 1723 står Hugås beskrevet slik:

Ingen skoug. Nogenledes Boemarch. Er Marchejord og noget Frostnemt og til korn noget mislig. Betaler Engeskatt 12 skilling.
Tiende 1 tønne bygg og 20 skålpund ost. I penger 1 riksdaler 3 ort 20 skilling.

Dette året giftet Ingebrigt Arntsen Hugås og Guru Olsdatter, datter av Aasenbonden Ole Olsen.

Ingebrigts mor, Siri Ellingsdatter, døde to år etter bryllupet til Ingebrigt og Guru, og dermed satt de to unge igjen med Hugås-gården.

Skoleskatt 1741:
8 skilling.

Tiendesvikliste 1750:
Ingebrigt Hugaas.

Ingebrigt Arnesen Hugaas ga, i skjøte datert 3.juli 1752, sønnen Arne Ingebrigtsen 16 1/2 marklag i Hugås for 33 riksdaler.

Died:
Oppgitt alder ved død 61 år.

Ingebrigt married Guru (Gurru) Olsdatter Aasen, "Hugås" on 23 May 1723 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Guru (daughter of Ole Olsen Aasen and NN, "Aasen") was born about 1701 in Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died before 17 Oct 1756 in Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 17 Oct 1756 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 26 Sep 1745, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for Bersvend Erichsen Solberg.

Notes:

Died:
Oppgitt alder ved død 55 år.

Notes:

Married:
Viet i Soknedal kirke Ingebrigt Arnesen Hogaasen og Gurru Olsdatter Aasen.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1695, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 28 Jun 1699, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Erich Bersvendsen Solberg.

Notes:

Residence:
Fra 1701-tellinga:
Soldatt Hugaas Aren Ingbretse: 49 år og sønnen Ingbret Arensen 1 år.

I militære legdsruller fra 1709 til 1722 står Hugås sammen med Skain og Støfuerlochen i 94.legd om å skaffe utstyr til en soldat.

I skoskatten 1711 står Arnt Ingebretsen Hugaas oppført med 2 tjenere:
Broren Ole (Oluf) får 6 riksdaler i årslønn og en taus får 3 riksdaler 2 ort.

Krigsskatt 1712:
1/2 Daller 1 ort 86 1/2 skilling.

Dagskatten i 1713 var 30 skilling.

En høstdag 1718 får enken Siri på Hugås vite av at fienden var i landet da karolinerne kom settende og plyndret gården.
Hun la fram tapslistene for vintertinget på Støresmo i mars året etter, ledet av sorenskriver Jens Randulf og futen Hans Ibsen med åtte lagrettsmenn.
Listen viste:

3 tønner bygg: 6 riksdaler 3 ort.
3 kyr: 10 riksdaler 2 ort.
Kjøtt: 1 riksdaler 1 ort 8 skilling.
Gårdsredskap: 4 riksdaler.
22 lass høy: 11 riksdaler.
1 våg mel: 3 ort.
Matvarer: 1 riksdaler 2 ort.

Tilsammen ble skadeboten 35 riksdaler 3 ort 8 skilling.

Arne married Siri Ellingsdatter Haukås, "Hugås" in 1695. Siri (daughter of Elling (Ellend?) Haukås) was born about 1665; died before 01 Jan 1725 in Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 01 Jan 1725 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 60 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1709, Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Da stefaren til Ole, Endre, døde i 1709 overtok Ole Olsen gården.

Hans mor - Enchen Aas - betaler krigsskatt i 1712:

1/3 riksdaler 1 ort 25 2/3 skilling.

Samme betaler Dagskatt 50 skilling i 1713.

Armfeldtsoldatene kom til Ole Aas på førjulsvinteren 1718. Da de dro hadde de lettet han for:

1 tønne bygg
1 ku
2 pund kjøtt
½ pund smør
2 lass høy.

På tinget 6.mars 1719 ble skadeboten på 8 riksdaler.

Buskapen på gården i 1723 var på 1 hest, 3 kyr, 2 kalver og 6 sauer.
Avlinga var på 1 ½ tønne bygg og 28 lass høy.

I matrikkelframlegget i dette året står det:

Skoug til brændefang. Hiemmel god boemarch. Er marchegaard, men ligger dog nærmere end de forige et stortbøygdelaug. Kand dog icke taale viderepaalegg. Betaler Engeskatt 12 skilling. 1 qværn 6 skilling. Sæd: 1 ½ tønne byg. Høeafling 28 læs.

Videre omfattes også skatter:

Tiende ½ tønne bygg, 24 skaalpund ost.
I penger 1 riksdaler 12 skilling. Landskatt, takst etter forordning 1/10.

Died:
Død 79 år gammel.

Ole married NN, "Aasen" before 1693. NN died before 1696 in Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1657, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Ingebret på Hugaas viste fram 16 hester og nød, 2 geiter og 11 sauer og svin, som han skattet for i 1657, da Kvegskatten skulle innkreves. Den var på 1 Daller 1 1/2 ort 11 skilling.

I 1660 eier kongen 1 øre i gården.

I Dalernes provsti under Størrens Præstegield i Sogndalen sogn ble det i manntallet 1665 registrert på Hougaas, som Halffue gaarder:

Opsidder Ingebricth, 45 år, Bruksskyld 1 øre 9 marklag. Huusmend Michel, 53 år.

Fra matriklene:

1667 Hugaas, Ingebrigt til kongen 1 øre. Eier Sielff 9 marklag forelagt at plante Hommelhage. Ingen anden Wilchor end Brendefang. Leidang 1 ort 4 skilling. Tiende 1 1/2 tønne halvbygg. Smaatiende 1 ort. Arbeidspenge 1 ort. 1 qvern 6 skilling. 1 Engeslet 1/2 ort.

Gården 1 øre har oberst von Schultz fått kloa i 24.september 1669. De 9 marklagene er fremdeles odelsgods.

Mellom 1690 og 1700 er rittmeister Coplou eier av 1 øre.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1717, Haukås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Det er registrert en - Ellend Arensen - som bonde på Haukås, eller Sæter, født 1631, og død 1717 (86 år gammel).

Han hadde en sønn ved manntallet i 1701:

Ole, født 1666 og død 1747. Denne Ole var bonde på Haukås, som faren, og ble gift med Kersti Olsdatter (1678-1743).

Er denne Ellend også far til Siri, født ca.1665?

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg1: Aug 1658, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Aft Sep 1658, Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Milit-Beg1:
Nr.1149 Oluf Nielson Åhs fra Soknedal anneks i Støren prestegjeld ble utskrevet til oberst Anders Munks kompani i Trondheim 16-18.august 1658.

Bakgrunn:

Jemtland og Härjedalen, Trøndelagsfylkene og Romsdal var blitt tapt til Sverige etter forrige korte krig mot Sverige - den 1. Carl Gustav-krigen - Krabbekrigen m.m.
Når Norge nå var delt i 2, kunne også resten av landet lett innlemmes i Sverige som dermed ville bli et mektig skandinavisk rike. For å kunne gjennomføre en slik plan var det nødvendig med en sterk krigsmakt. Utskriving av soldater i de okkuperte områdene var derfor et viktig middel. For det ene hadde svenskekongen behov for soldater til sin krigføring i Ingermannland og Livland, for det andre var det en fordel at krigsføre menn i de okkuperte områdene ble sendt bort fra sitt hjemland. Dermed minsket faren for intern motstand. Til sammen i de erobrede dansk/norske områdene ble det utskrevet nesten 13 000 soldater. Fra Trondhjems len ble det utskrevet ett regiment til hest og to infanteriregimenter. Sjefer for disse regimentene var oberst Henrik Fleming og oberst Anders Munck til Sommarnäs.

Det var landshøvdingen i Stora Kopparbergs Len, Lorentz Creutz, som stod for utskrivningen. Videre stod en del av Jørgen Bjelkes kompani fremdeles i Jämtland, disse sikret svenskekongen seg også som et ledd i organiseringen av de norske troppene.

Utskrivningen av soldater i Trøndelag foregikk i tidsrommet 19.juli til 5.august 1658. Da hadde svenskene samlet 2.831 mann. Utskrivningen hadde ikke gått lett for seg, det er ingen ting som tyder på at unge menn stod i kø for å gå i svenskekongens tjeneste.
I Stjørdalen nektet bøndene først å la seg utskrive, og det kostet Creutz - megen Møie at dæmpe deres Uro.
Da fogden i Inderøy skulle foreta utskrivning, rottet bøndene seg sammen og rett og slett jagde han vekk. Creutz tok imidlertid oppgaven sin alvorlig, og — med hjelp av løfter og trusler, belønning og straff, lyktes han til slutt å få utskrevet mannskap nok til de planlagte regimentene. I et brev til kongen skriver han at landets kraft er hentet ut. Om nok en utskrivning skjer, så er det ikke en gang hjelp å få for bonden.

I dagene 16. til 18.august foretok Creutz mønstring av de utskrevne mannskaper i Trondheim. Den styrken som møtte da var langt færre enn de som var utskrevet. Flemings regiment bestod av 960 mann og Munck stilte med 1.000 mann. Det skulle etter hvert vise seg at om det hadde vært vanskelig å få utskrevet soldatene, så var det ikke enklere å beholde dem under militær kommando.

Det ble bestemt at begge regimentene skulle marsjere gjennom Sverige til Sundsvall og Hudiksvall Derfra skulle de sendes med skip til Riga hvor de skulle forsterke den stående hær i Østersjøprovinsen.
Den 23. og 24.august avmarsjerte begge regimentene fra Trondhjem. Marsjen gikk gjennom Verdalen over Sul til Jämtland, hvor Flemings regiment tok veien vest for Storsjøen gjennom Hälsingaland til Hudiksvall der ny mønstring fant sted den 23.september. Muncs regiment gikk nord for Storsjøen over Bräcke til Sundsvall hvor mønstring fant sted den 22.september. Soldatene gikk altså en strekning på over 500 km i løpet av én måned.

Marsjen tvers over den Skandinaviske halvøy gikk nok ikke riktig slik som svenskene hadde tenkt. De som var uttatt som førere, sersjanter, kurerer, korporaler, rustmestere og gemene bare forsvant. Spesielt over Sulfjellet ble mange borte. En av de rømte som ble fanget og ført tilbake i jern, forklarte at sist vinter hadde de lidd mye under danskene, både av sult og dårlig behandling. Nå orket han ikke tanken på en vinter til under svensken, og attpåtil i fremmed land. Ved Undersåker rømte 150 mann fra Muncks regiment. Blant de resterende oppstod det en - rebellion - ingen ville lyde sine offiserer, de nektet å marsjere, svenske offiserer dømte soldater og underoffiserer til døden helt etter eget ønske.
Munck måtte gripe inn for å roe gemyttene. Han mente oppstanden skyldes Jämtenes negative holdning til Sverige, og at de provoserte soldatene til å rømme. Da Muncks regiment endelig kom til Sundsvall var mer enn 200 soldater forsvunnet fra dette regimentet. Offiserene fryktet at flere ville forsøke å stikke av, regimentet ble derfor forlagt på ei øy utenfor byen og alle båter ble fjernet fra strendene.

Om soldatene hadde opplevd vinteren før i dansk tjeneste som uutholdelig, så var det nok få som kunne ha forestilt seg hva som ventet de nærmeste årene under svensk kommando.

Soldatene ble holdt i Sundsvall og Hudiksvall utover høsten. Ryktene og ordrene var mange – og motstridende. Først var det bestemt at de skulle til Riga, hvor de skulle forsterke den stående svenske hær med feldtmarskalk grev Douglas som øverstkommanderende. Senere het det at noen skulle til Livland og andre til Pommern. Deretter lød ordren at regimentene skulle disponeres til Riga eller Reval (Tallinn) og brukes som mannskap i flåten. Så kom kontraordren, to kompanier skulle sendes sjøveien til Stockholm, de øvrige skulle til Riga. Senere ble det bestemt at de som skulle over Østersjøen ikke skulle til Riga, men til Pernau.

Omsider begynte ting å skje, regimentene fikk beskjed om at de skulle til Pernau, og at utrustningen skulle kompletteres. Det ble utdelt 276 - muskøter - 20 bardisaner og 800 undergevær. Hver mann fikk proviant for en måned. Når det gjaldt geværer og ammunisjon, ble dette sendt med et eget fartøy og skulle ikke deles ut til soldatene før de var på den andre siden av Østersjøen.
Tilliten til de norske soldatene var nok ikke helt på topp ennå.
Den 3.oktober kom Muncks regiment av gårde. Regimentet bestod da av 798 menige og underoffiserer, 226 hadde rømt. Da det viste seg umulig å få tak i skippere som kjente farvannene godt nok til å kunne seile til Pernau, ble det bestemt at begge regimentene likevel skulle til Reval. Muncks regiment ankom Reval den 23.oktober. Da raste pesten i byen, og soldatene ble forlagt i en forstad. Pesten kom imidlertid også dit, og ikke lenge etter ankomsten var halve regimentet på sykelista.

For feldtmarskalk Douglas ble det en lite hyggelig overraskelse da han fikk vite at regimentene var i Reval og ikke på vei til Pernau slik han hadde ønsket. Han gav oberst Munck ordre om raskest mulig å marsjere til Mitau. På grunn av pesten tok det nok noe tid før de kom av sted. Da Munck kom til Mitau med sine menn, var regimentet skrumpet inn til 250 mann, av de 798 som forlot Sundsvall. Likevel er det mye som tyder på at ryktene om de Trondhjemske regimenter la et visst press på russerne; den 1. desember 1658 sluttet svenskene våpenstillstand med Russland for tre år i Vallisaari ved Narva.

Sommeren 1659 fikk litauerne og kurlenderne forsterkninger som gjorde at overmakten ble for stor for Douglas. Han måtte trekke seg tilbake til Riga etter at Goldingen og Mitau var falt. Muncks nordmenn var med i de fleste slagene, som ved Goldingen, Mitau, Schrunden, Hasenpoth, Bauske, Wollmar, Wenden og Nymünde.

Begge de Trondhjemske regimentene var sterkt reduserte, den 20.januar 1660 er de oppgitt til 204 menige.

I 1661, altså omlag 3 år etter avmarsjen fra Tronheim, kom noen av de norske knektene tilbake til Stockholm fra Riga med skipet Leoparden. Svenskene vurderte å bruke dem til vintervakt, men de ble ansett som upålitelige og tyvaktige og dermed ubrukelige for Kronan. Etter dette gikk Flemings og Muncks regimenter i oppløsning.

Oluf Nielsen fra Aasen i Soknedal hadde graden - Gemen - i oberst Munks kompani. Der står han nevnt som rømt. Han hadde greid å rømme fra tjenesten før deres overfart over Østersjøen, og kom hjem og tok over som bruker på farsgården.


Hva skjedde i Trondheim omtrent på denne tiden?

Den 7.august 1658 angrep svenskekongen Carl 10. Gustav igjen Sjælland og truet raskt København. Hans planer for Norges skjebne var ikke mindre krigerske.
I Norge var Jørgen Bjelke i utnevnt til generalløytnant og sjef for militsen.
Planen var offensivt nordenfjells, defensivt sønnenfjells. Som det står i O.J. Johansens bok om Bjelke-slekten:

Den krigsvante svenskekongen som nettopp hadde erobret Danmark, trodde at det bare var en frokostbit å erobre Oslo og Akershus. Men svenskekongen regnet ikke med den store feltherre i Norge, Jørgen Bjelke.

Høsten 1658 vender de norske styrkene tilbake til Trøndelag med en større hær, satt sammen av Akershusiske og Opplandske regimenter, samt en bondehær på 500 mann fra Gudbrandsdalen. Denne styrken var under generalmajor Georg von Reichweins kommando. Akershusingene og gudbrandsdølene kom 1.oktober marsjerende nedover Byåsen.

Uten å gå i detalj om de ulike bevegelsene som så skjedde, ble Trondheim omringet av de norske troppene. Man ønsket å spare byen mest mulig, og satte inn så store styrker at svenskenes Clas Stjerneskjöld den 11.desember 1658 overgav byen og 17.desember forlot Trondheim med kurs for Sverige.
Allerede et halvt år etter at svenskene hadde hærsatt byen, kunne Trondheims befolkning året 1658 allikevel feire julen som frie nordmenn - i den utstrekning danskestyret måtte være mer fritt enn det svenskekongen hadde å by på.

Gjenerobringen av Trøndelag var som nevnt bare én av Jørgen Bjelkes oppgaver i denne krigen. Hans egentlige ansvar var å beskytte Østlandet, og han hadde risikert mye ved å sende de Akershusiske og Opplandske regimenter nordover til Trøndelag. Carl 10. Gustavs planer var å erobre Akershus og Oslo, og med det gjøre seg til herre i det sydlige Norge.

Residence:
Oluf Nielson Åhs greide å rømme fra tjenesten i svenske oberst Anders Munks kompani før overfarten over Østersjøen senhøstes 1658, og kom hjem til Aasen og tok over som bruker av farsgården.

Han var bruker enda i 1690, men falt nok fra ikke så lenge etter dette.

Hustruen Anne Olsdatter giftet seg igjen med Endre Olsen Gullvåg etter at Ole døde.

Med Ole hadde hun sønnen Ole Olsen, født 1663, som overtok farsgården da stefaren Endre døde i 1709.

Ole married Ane (Anne) Olsdatter, "Aasen" before 1663. Ane was born about 1634; died before 23 Aug 1722 in Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 23 Aug 1722 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1690, Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
I 1701 var det 1 husfolk på gården, samt 2 tjenere.

Enke Anne Olsdatter står for skoskatten 1711. Hun har dreng med årslønn 5 riksdaler 2 ort, og en til med årslønn 4 riksdaler 2 ort. En taus har 3 riksdaler 2 ort i årslønn, mens en annen taus har 3 riksdaler 1 ort. Det var stor lønnskonto til disse tider å være.

Died:
Alder ved død 88 år.

Buried:
Dom 12 p Trinit.