Elen married Johan Bernhardus Nepomoc Getz on 23 May 1815 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Johan was born in 1773 in Tyskland; died on 25 Sep 1824 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
4 barn:

1. Michael, f.15.januar 1816, Trondheim, d.13.august 1875 i Trondheim av Hjerte og Nyresygdom. Begravet fra Nidaros domkirke 19.august 1875.

Fullmektig hos Jenssen & Comp. i Trondheim, bankdirektør 1869. Stortingsrepresentant fra Trondheim i 1865, 1871 og 1872.
Bosted 1865: Søndre Gade i Trondheim. Anmerkning ved Michael: For Tiden fraværende som Representant ved Storthinget.

Gift 3.februar 1844 med Sophie Emilie Buchholdt (f.9.august 1820). Barn, født i Trondheim:

- Karsten (Christen) Herman, døpt 24.mai 1846 i Nidaros domkirke.
Realkandidat og Lærer ved Latinskolen i 1873.
Gift 2.august 1873 med Annette Marie Evensen (f.1849 i Fåberg).
- Anthon, døpt i Nidaros domkirke 5.mars 1848.
Bergingenieur i 1873.

Gift 2.august 1873 i Nidaros domkirke med Clara Emilie Evensen (f.1851 i Fåberg).
- Johan, døpt i Nidaros domkirke 7.oktober 1849. Konfirmert i Nidaros domkirke 8.april 1866.
Styrmann i 1879.
Gift 1.gang 13.oktober 1879 i Nidaros domkirke med Ingeborg Kristiane Lorentsen (f.1858/1859 i domsognet, begravet 5.oktober 1886 i Nidaros domkirke)
Gift 2.gang 11.desember 1888 i Nidaros domkirke med Agnes Charlotte Helene Rohde (f.1864 i Kristiania).
- Carl Hans, født 1853. Konfirmert i Nidaros domkirke 2.oktober 1870.
- Emil Michael, døpt i Nidaros domkirke 15.mai 1859.
- Alfred, døpt 4.september 1862 i Nidaros domkirke. Konfirmert i Nidaros domkirke 28.april 1878.

2. Anton Lauritz, f.1.desember 1817 i Trondheim, begravet 17.april 1868 i Strinda/Lade.
Grosserer, bankbokholder (bankfullmektig) og bankdirecteur i Trondheim.
Bodde i 1865 på Hlademoen. Registrert da som Gaardbruger og Selveier, Bankbogholder, Kjøbmand.

Gift 7.november 1847 i Nidaros domkirke med Anna Christence Jenssen (f.30.oktober 1825). Barn:
- Nicolai, døpt 29.oktober 1848 i Vår frue kirke, Trondheim. Contorbetjent i 1865.
- Bernhard, døpt Strinda/Lade 17.september 1850.
- Herman, døpt Strinda/Lade 12.juni 1853.
- Johan, født 1856. Elev innmeldt 1872 i Trondheim.
- Sophie Amalie, døpt Strinda/Lade 16.oktober 1859.

3. Johan Nepomoc, f.1819.
Emigrerte til Amerika.
Gift i 1847 med Johanne Westphalen. 4 barn.

4. Dorothea Catharina, f.15.juni 1820 i Trondheim, d.25.august 1893 i Kristiania. Begravet 1.september 1893 i Gamle Aker kirke i Oslo by.
Døpt 25.juni 1820 i Nidaros domkirke.
Bodde i 1891 på Hamar, hos familien Björge i Storhammer Gade.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Living

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tømmermand.
• Residence: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kongens gate. 2den Rode. Hus 69.
• Residence: Abt 1811, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Taraldsgaards-Veiten.

Notes:

Occupation:
Tok 13.april 1801 borgerskap som høker i Trondheim.

Residence:
Fra folketellingen i 1801. Bosted i Kongens gate hadde da den 42-årige tømmermann Lars Udstad, hans 40 år gamle hustru Dorothea og deres 14-år gamle datter Elen Elisabeth.

Residence:
Christopher Bernhoft Brinchmann skriver om sin faster Dorthea i Trondheim:

Medio Januar 1811 overtog jeg min Tjeneste som Kontorbetjent hos Sorenskriveren i Guldalen, vice Landsdommer Hans Nansen - Ætling af den berømte Borgermester Hans Nansen i Kjøbenhavn - som paa den Tid boede i Maler Skjølbergs Gaard i Bratøer-Veiten i Trondhjem.
I min Fritid fra Forretninger paa Contoret, fornemmlige Helligdagene, havde jeg den Glæde, at kunne være sammen med mine ældre Brødre, Hans, dengang Premierlieutenant og Adjutant hos General Greve af Schmettauw og Henning dengang Fuldmægtig hos Byfoged Udbye i Tronghjem. Ofte besøgte vi da vor Faster Dorthea Brinchmann, gift med Tømmermand Lars Ulstad, der boede i Taraldgaards-Veiten i Trondhjem. Sammenkomsten der var hjertensvenlig og som forøgedes i høi Grad naar min Broder Hans medtog sin elskværdige Kjæreste Aletha Marie Dass, med hvem han da nylig var forlovet. Naar Husets Datter Elisabeth, som havde antaget Moderens Binavn Brinchmann, var hjemme tilligemed sin Kjæreste Schweitseren Getz - senere Trakteur og Klubvært i Trondhjem - da var det muntert i disse Møder hos Faster Dorthea, thi der manglede ikke paa Sang og Skjemt og alskens Slags Historier som enhver af Gjæsterne gav til Bedste og der meddeeltes mangen Historie fra Værtfolkene om Hexeri og Trolddom og underjordiske Væsener som fandt megen Tiltro i deres Ungdom - deriblandt vil jeg nævne Hexen eller Troldqvinden Lisbeth Nypen paa Leinstranden der for sin Trolddomskunst ifølge Rettergang og Dom levende brændtes paa Gaarden Nypen ikke langt fra Trondhjem.

Lars married Dorothea Stub Brinchmann, "Udstad" on 2 Dec 1791 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Dorothea (daughter of Hans Antonsen Brinchmann and Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann") was born before 20 Feb 1752 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 20 Feb 1752 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 10 May 1813 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 16 May 1813 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1769, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom. Contate.

Notes:

Birth:
Tvilling med Susanna.

Christened:
Dom.Invoc.

Faddere:

Lieut. Schielderup, Tosten White?, Frue Schielderups, Frøken? Susanna, Lieut. Heggelund, Madme Bredal.

Died:
Død af Gigt.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Eksamen i 1731.
• Occupation: Aft 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; 3die Lectie-Hører i Throndhjems Skole.
• Occupation: 26 Jul 1737, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan. Bosted Skaarvolden.
• Occupation: 27 Apr 1753, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: Bef May 1775, Grøtte, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 21 Jun 1775, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Ørkedalen.

Notes:

Christened:
Faddere bl. Morten Leuch og Collett og Mad.Collett.

Occupation:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnesønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...Gaarden Skaarvolden i Størens Præstegjeld paa hvilken Gaard min Farfader Hans Brinchmann fra Aarene 1737 til 1753 boede som dengang residerende Capellan i Størens Menighed.

Occupation:
I Singsåsboka står det nevnt at det i 1760 ble bygget en - Kirkestue for Almuen - og at sokneprest Brinchmann leverte gratis tømmer fra sitt Mensalgods.

Under en visitas av biskop Gunnerius i 1764 svarte ungdommen godt for seg, og de virket godt opplyst, for almuen som var samlet i et stort antall.
Samme sier biskopen i 1772.

Det var ordnet slik at soknepresten fikk 6 ort i skyss og natthold for sine turer til anneksene.

Husmennene i Singsås klaget til Stiftamtmannen over at sokneprest Brinchmann krevde mere - høstdags Arbeide - enn han hadde lov til, og de fikk medhold. Soknepresten kunne ikke tilsi flere til arbeid på prestegården enn strengt tatt nødvendig. Det måtte settes opp manntall over husmenn og -kvinner, og det skulle føres opp hvor mange han trengte hvert år.

Sokneprest Brinchmann søkte avskjed i 1775, da han ble sokneprest til Orkdal.

Gerh. Schønning skrev endel reiseskildringer fra sine reiser rundt om blant Norges bygder.
Om Sokneprest Hans Brinchmann i Holtålen skrev han:

Ved min Ankomst til Holtaalens Præstegaard 1773 17/7 blev jeg sat i temmelig Forundring, af at se, hvad jeg her saa høit oppe blandt Bjergene ikke havde formodet att se, en smuk og af Hr. Brinchmann ret artig anlagt have, besat med adskillige Blomster, som her havde vant sig til at taale Kulden og det haarde Klima, saasom Gyldenlakker, som nu stode i fuld Flor, men havde staaet den hele Vinter ude i Haven; desuden Abrod Lychnis, Negliker, Busk-Negliker, Blaaklokker, Keiserkroner og flere.
I Haven stod desuden en Hob sibirske Æbletrær, der alle vare Affødninger af tvende, som her først vare nedsatte, samt en Del Ribs-, Kirsebær- og Solbærtrær, foruden alleslags her brugelige Haveurter og Rødder, som stode her ret skjønne; men Sukkerærtene i Blomster.

I Singsåsboka nevnes det i tillegg at havebruket også omtales i 1768 i Det Kongl. N. Videnskabers Selskabs skrifter.

Residence:
Sokneprest Hans Brinchmann kom til Orkdal i 1770-årene for å begynne sin prestegjerning fra Grøtte, som var prestegården.

Om Grøtte kan man fortelle følgende:

Gården Grøtte, eller Grjotar (som den er kalt i Heimskringla), ble prestegård tidlig. Den er nevnt flere ganger i kongesagaene, og gården synes å ha hatten sentral beliggenhet i Orkdal. En sentral rolle synes gården å ha hatt etter at bygda hadde tatt til seg kristendommen. Hit ble barna båret til dåp, og her skulle de døde gravlegges.Kirkesoknet ble en tid også kalt etter gården -Grytingar sokn.
Det ser også ut til å ha vært tingsted for soknet. I 1800 var Grøtte en del av et sameie med flere gårder, og utgjorde 4.043 mål.

Før den nye presten Brinchmann holdt - synfaring - på gården 22-23.mai 1775, var det allerede i 1774 påpekt at hestestallen var rotnet, og bygda ble pålagt 79 riksdaler for å få stallen istand for den daværende presten Ole Ross. Han var død og avløst av Brinchmann i mai 1775, og istandsettingen av stallen var fortsatt ikke startet. Den nye presten ble da tilkjent 333 riksdaler til denne istandsettingen, herunder medregnet 133 riksdaler fra almuen, og 50 riksdaler for borgstugu. Krangelen kom igjen for retten, som tidligere.

Gården Geitbuan, under Kvammen, er også nevnt eiet av sokneprest Brinchmann (iallefall som et bruk under prestegården). Halvt spann av Geitbuan ble solgt på auksjon i 1789, nesten ni år etter Brinchmanns død, for 400 riksdaler til Anders Engelsen, som ble den første selveieren på gården.

Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der.
Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Occupation:
I 1775 fikk Orkdal ny sokneprest, Hans Brinchmann, (1775-1780) og senere sønnen Christopher Bernhoft Brinchmann (1780-1799).
I alle fall var Hans ingen undermålsprest. Ved prostevalget i 1770 ble han karakterisert som en meget habil mann til prosteembedet, og den skarpe prost Steenbuch gir han i 1776 vitnemål som ein duelig og nidkjær mann.

Men Hans Brinchmann var 63 år da han kom til bygda. Han hadde da sete i det harde og frostnæme Haltdalen omkring 20 år, var i ringe økonomiske kår, hadde hatt en stor barneflokk og mye motgang. Han hadde kosta 2 sønner frem til prester, og hadde i tillegg den store sorg at den eldste, som var personellkapellanen hans, ble fradømt både kappe og krage. Heller ikke andre sønnen satte noe merke etter seg det en kan se.

Det eneste kirkelige fremskrittet ble gjort i 1794. Kapellangarden Sveeggen, som etter tradisjonen ingen kapellan skal ha bodd på fordi garden var for avsides og tungvint, ble solgt, og halve Gjesvål kjøpt i steden. Før hadde kapellanene bodd snart her, snart der. Nå ble det, for noen år, slutt på denne flakkingen, til fordel både for bygda og prestene.

Died:
I bygdeboka for Orkdal, under Svorkmo, står det nevnt at sokneprest Brinchmann brådøde i sakrestiet på verkskirken på Svorkmo.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - hans, spr. orkedalen, t der før 5/1 1781.

Hans married Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann" on 27 Jun 1739 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Christopher Andersen Bernhoft and Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft") was born on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Engen.

Notes:

Christened:
Festo Michaelis.

Residence:
Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke, og har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der. Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - ane cathrina bernhoft, e. efter prest hans b., t 29/3 1801, 81 år, sk. orkedalen, fl. b. hvv. michael b.

Notes:

Married:
Copuleret Hans Brinkmand og Anna Catharina Bernhoft av biskop Hagerup (dvs biskop i Trondheim Eiler Hagerup).

De skal ha fått 12 barn sammen (ifølge Singsåsboka).

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1690, Kristiania, Oslo, Norge; Skreddermester.
• Event-Misc: Jan 1697, Kristiania, Oslo, Norge; Dømt for lovstridig ågerhandling.
• Event-Misc: 28 Sep 1702, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; Anthoni Brinchmand var fadder for Johanne Marie Rødder.
• Event-Misc: 1721, Kristiania, Oslo, Norge; Stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha tilbakebetalt lånt.
• Probate: Aft 04 Mar 1740, Kristiania, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Slekten Brinchmann er høyst sannsynlig en tysk slekt. Stamfaren i Norge, Antoni B., er muligens født i Slesvig-Holstein (Rostock og Hamburg har også vært nevnt som mulige fødebyer). Fødselsår er oppgitt til 1646 i - Norske Slægter 1912 - og bekreftet fra Statsarkivet.

Navnet Antoni skrives forskjellig i kirkebøker, tingbøker osv.:

Ant(h)oni, Ant(h)onj og Antonius.

Også Brinchmann er skrevet forskjellig:

(Bri(e)nchman(d), Brin(c)kman(n)(d).

I Norge og Danmark har navnet Brinchmann tidligere kun fremtrådt enkelt og spredt, men i inneværende århundre fremstiller en oppblomstrende slekt her til lands, kanskje av tysk opprinnelse.

I Hans Barlows Deutsches Namenlexikon angis Brin(c)kmann som den tyske måte å stave navnet på, utledet av - am Brink wohnend. I - Duden Familiennamen –
Herkunft und Bedeutung - står det om Brinchmann:

Ableitung auf –mann zu Brink. Brink:
1) Wohnstättennamen zu dem in Norddeutschland sehr häufigen Flurnamen Brink (zu mnd. Brink, Hügel, Abhang, auch Rand, Rain, Grasanger, Weide.
2) Herkunftsnamen zu dem in Norddeutschland häufigen Ortsnamen Brink.

En adelig familie Brinchmann (Brinkman) levde i Sverige gjennom flere generasjoner. Den døde ut med baron Carl Gustaf von Brinkman, (f.1764 i Nacka, d.1847), ugift. Han var forfatter og diplomat. Medlem av Svenska Akademin. Oppholdt seg mye i Tyskland. Esaias Tegnérs venn og intime korrespondent.
Hans foreldre var advokat og sekretær Hans Gustav von Brinkman, (1728-1816), gift med grevinne Beata Christina Leijonsted. Hans fetter var herredshøvding m.m. Gustav Anton von Brinkman, (d.1822 i København), barnløs, gift med Sophie Charlotte Kåhre, (1770-1849) i Karlskrona. Hans Gustavs far var Anton Henrik von Brinkman (1690-1745), pasje hos hertugen av Holstein-Gottorp.
Anton Henriks farfar, stamfaren fra Østerrike, het også
Anton Henrik von Brinkman. Han var født i Ostfriesland og major i tysk keiserlig tjeneste.

Iflg. Anreps - Svenska Ättartafler – H.A. Koefoeds Lex. Suppl.

Occupation:
En gang på siste halvdel av 1600-tallet kom den tyske skredderen Antonius Brinchmann til Norge.

Antoni B. var skreddermester i Kristiania, og han ble angivelig utvist fra Tyskland for ågervirksomhet. Det fortelles at han først kom til København og senere slo seg ned i Kristiania.

Det er uvisst når Skrædderen og familien først bosatte seg i Kristiania, men Skrædderen figurer i manntallet over byskatten i Søndre Qvarter i 1701, men ikke i 1683. Han er derfor trolig kommet til Kristiania en gang mellom 1683 og 1690, da han giftet seg første gang.

Med referanse til - Extract ofver nu Verende JndQvartering J Christiania den 12 September Anno 1690 - hadde Anthonnj Brinchmand innkvartert 3 soldater i sitt hjem i Søndre Qvarter i Kristiania.

Han er oppført i tilgjengelige Manntall for Byskatten i Kristiania i perioden 1695 til 1730.

Han var første gang gift med Agnete Poulsdatter Rødder som døde i 1708. De giftet seg i 1690, hun 28 år og han 44 år gamle. De fikk 12 (?) barn, hvorav 9 døtre og 1 sønn levde opp.
Etter hennes død i 1708 avholdtes skifte 16.juni 1710, 10 dager før han gifter seg på nytt, denne gang med Dorothea Stub.

Den 26.juni 1710 søkte Antoni om å få gifte seg med Dorothea Hansdatter Stub uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen. Vielsen fant antagelig sted like etter.
Finnes ikke i kirkebøkene.

Boet eide 3 gårder hvorav 2 brente i - den ulykkelige ildebrann - (Tollbugata 8?). Den tredje gården ble taksert til 700 riksdaler.
Boets formue var 1.096 riksdaler og gjelden 863 riksdaler og 14 skilling.
Konens begravelse kostet 200 riksdaler, men av hensyn til barna ville han ikke kreve noe vederlag. Kfr. Kristiania skifteprotokoll 1707(?), s.94.

I kopi av - Riss av Kvadraturen i gamle Christiania, utarbeidet av komm. arkivar Finne-Grønn. Panteregisterets nr. er påført. De respektive eiere er påført. Kfr. Panteregisteret i arkivet - side 26, fremgår at Antoni Brinchmann bodde og eide bolig i Tollbugata (som den gangen het Waterstrædet eller Vater-strædet) på søndre side av Tollbugata, på hjørnet mellom Dronningens gate og Skippergata, nåværende Tollbugata 8.

Han står som eier 1706, 1715 og 1734 av en bolig der Adam Snekker bodde i 1661, David Warnich i 1705 Jørgen Samuelsen Fane senere, og der Peter Leuch står som eier 1736 og 1744.

Ut fra skifteprotokollen (se ovenfor) kan det tyde på at Antoni eide de 3 boligene 200, 201 og 212 (de siste 2 slått sammen – kanskje hadde han sitt skredderverksted her?), hvorav altså 2 gikk med i brannen 1708. Bolig 200 ble bygget opp igjen av stiftsamtsskriver Claus Hansen for 2.800 riksdaler.
Antoni eide bolig 212 i 1734, men i 1736 eies den av Peder Leuch, og Antoni leier av ham.
Antonis enke Dorothea bodde i bolig 212 i 1744 og leiet da av Peder Leuch.
I samme kvartal bodde (eller eide bolig) James Collett, Peder Leuch, Søren Løchstør, bispinne Munch, oberst Dilleben, oberst Wilster.

Etter at Oslo brant i 1624 og Christian 4. beordret gjenoppbygging av en ny by i mur og stein, håpet kongen å unngå nye, større bybranner.
Oslo, som hadde vært en by vesentlig bestående av trehus, hadde lett blitt offer for flammenes rov flere ganger. Siden 1137 hadde byen brent 8-9 ganger, ofte med fatale utfall.
I 1686 ble Kristiania rammet av sin første brannkatastrofe. Murtvangen var ikke gjennomført konsekvent, særlig ikke i den fattigste delen av byen i nord. En tredel av byens hus ble offer for flammenes rov. På 1700-tallet ble det gjort alvorlige anstrengelser for å forhindre nye brannkatastrofer. Vi ser da at byens styre i større grad enn før engasjerte seg i kampen mot ildebrann. Fra begynnelsen av 1700-tallet finnes flere eksempler på at byens magistrat ytret bekymring for den brannfare sjøbodene representerte. De var bygget i tre, og de lå tett i tett.
Den 10.oktober 1708 gikk det galt. 60 sjøboder og pakkboder og 40 beboelseshus i byens nederste 2 kvartaler brant ned. Brannen stoppet ikke før den nådde den solide murbebyggelsen fra Christian 4's dager.
Denne brannen, og et 2-3 mindre etterfølgende branner førte til at Kongen fastsatte en brannordning av 24.februar 1714, som ga detaljerte forskrifter om byggemåte, branntjeneste og brannredskap. Murtvangen ble utvidet til å gjelde 200 meter rundt bykjernen, og byen fikk et fast brannkorps. Men både i 1720 og 1721 herjet ilden i Kristiania.
I 1733 godkjente kongen nye og mer restriktive regler for brannvesenet i Oslo, særlig ble straffene for uaktsom omgang med ild skjerpet. Piper som var mye i bruk, skulle feies opp til 6 ganger i året. Det ble forbud mot bruk av levende lys, blant annet på loft og i stall, og tjenestefolk fikk ikke tenne lys eller legge i ovn eller peis uten herren eller fruens samtykke. Utenfor hver gård skulle det dessuten stå en tønne med vann.
I 1787 utarbeidet magistraten en fortegnelse over alle gårder i byen og hvilke brannredskaper hver enkelt gård skulle være oppsatt med. I følge Brannanordning av 24.februar 1714 skulle utstyret følge huset, ikke eier. Jo større gården var, jo flere bøtter og spann skulle den ha.
Omtrent samtidig ble det vanlig med faste brannvakter om natten i byen. 10 vektere gikk rundt og patruljerte, klar til å slukke eventuelle branntilløp.

James Collett og hustru, som er nevnt flere ganger som faddere til Antoni og Agnetes barn, var trelasthandler og fra 1.desember 1703 kommerceråd James Collett, (1655-1727). James Collett var stamfar til den norske Collett-slekten. Han innvandret fra England 1683 og ble gift 21.juli 1686 med Karen Leuch (1666-1745), datter av Peder Nielsen Leuch (Leuck) (1636-1693).

Peder Nielsen Leuch var skreddersvenn, kramkar, trelasthandler og rådmann i Kristiania, og som ved første ekteskap med Anne Mortensdatter Heide (1661-1684) ble eier av Bogstad.
Andre ekteskap med Alhed Johansdatter Krefting (1653-1729), datter av Bærums Verks eier Johan Krefting (1618-1674).
Peder Nielsen Leuchs far var Niels Pedersen (d.1675), lavettmaker på Akershus. Peder Nielsen Leuch tok navnet etter Conrad Lauritzen Leuch (d.ca.1632), som var hans mor Karen Thomasdatters første mann.

Peder Nielsen Leuchs sønn Morten Leuch (1665-1717) overtok Bogstad, var stadskaptein og god venn av kommerceråd James Collett (og også fadder for Antoni og Dorotheas barn).
To av Mortens sønner var Niels Leuch (1700-1760) og Peder Leuch (1692-1746) og 4 døtre. Den eldste av døtrene, Karen Leuch (1694-1765), ble gift med Iver Eliæsen.
Peder Leuchs sønn, trelasthandler Morten Leuch d.y. (1732-1768), ble 1758 gift med Mathia Collett (1737-1801), hans tremenning og søster til James Collett 3. Morten Leuch overtok Bogstad og gjenopplivet 1755 sin bestefars handelshus og trelasteksportfirma Collett & Leuch sammen James Collett 3 (1728-1794), gift med Karen Leuch. Hver av dem ble gift med sin kompanjongs søster. Handelshuset var grunnlagt av Peter Collett 1 (1694-1740) og Peder Leuch (1692-1746).
Ved Morten Leuch d.y.’s død 1768 overtok James Collett forretningen og i 1786 da han opptok sin sønn Peter i firmaet ble firmanavnet endret til Collett & Søn.
Leuch-slekten døde ut med Poul Leuch 1825.

Sammen med Iver Eliæsen (1683-1753) anla Morten Leuch d.y. i 1736 en mølle, Nedre Papirmølle, ved Labakkfallene i Akerselven. Nedre og Øvre Papirmølle ble drevet i fellesskap i perioden 1748-1798, den øvre kalles også Bentse Brug.
I 1798 overtok Fredrik Glad på Grefsen gård møllen som fikk sitt navn etter ham. Glads mølle er (pr.2006) den eldste av alle fabrikkbygninger langs Akerselven. I 1982 ble bygningen restaurert av Stenersens trykkeri.

Event-Misc:
I tingbøkene for Christiania byfogdembete og Rådstueprotokollen for januar-februar 1697 er det referert at Antoni Brinchmann ble dømt til å betale 150 riksdaler, halvparten til Hans Kongelige Majestet og halvparten til kirken, for lovstridig ågerhandling:

Antonj Brinchmann och hans Hustrue wbenegtelig haffþr Annammed wbillig Rente aff Aaste Jens Christensen.

Event-Misc:
I 1721 havner Anton B. igjen i retten, og tingboken for Christiania Sorenskriveri referer at han er stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha betalt tilbake de 50 riksdaler han har lånt.

Probate:
Formuen var ved skiftet etter han i 1740, 1.093 riksdaler, mens gjelden beløp seg til 863 riksdaler.

Died:
Anthonj Brinchmands 94 år gammel.

Buried:
1740 4de Martius. Byens Kirkegaard. Afg. Antonj Brinchmands /gl 94 aar/ Liigs Begravelse paa Byens kirkegaard med alle klokkers ringing paa eengang Jorden samt Klokkerens ringing betalt med 3 Rdr. 1 mark.

Antonius married Dorothea Hansdatter Stub, "Brinchmann" on 30 Jun 1710 in Kristiania, Oslo, Norge. Dorothea (daughter of Hans Lauritzen Spydeberg and Gunhild (Gunille) Kjeldsdatter Stub) was born in 1682 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; died after 1750 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 04 Sep 1731, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; Gudmor Mad. Anthonj Brinchmans.

Notes:

Event-Misc:
Fadder for Procurator F.Lerche og Kirstine Hansdaater Hiertums barn: Hans. Her kalt Mad. Anthonj Brinchmans.

Notes:

Married:
Den 26.juni 1710 søkte 64 år gamle Anton om å få gifte seg med 28 år gamle Dorothea, uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 30 Jan 1712, Estenstad, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Ga bud på auksjon av gården Estenstad (Østenstad).
• Education: 19 Feb 1715; Theologisk embedsexamen.
• Occupation: 07 Sep 1715, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan hos Bendix Friis.
• Event-Misc: 20 May 1719, Hagen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Hr. Christopher Bernhoft er nevnt som vitne.
• Occupation: 23 Nov 1731, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Event-Misc: 20 Nov 1736, Presthus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Chr. Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Presthus.
• Event-Misc: 27 Sep 1741, Solem, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Solum.
• Event-Misc: 23 Jan 1745, Aarhaugen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 12 marklag i Aarhaug.
• Event-Misc: 10 Jul 1747, Aarhaugen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra sokneprest Hr. Christopher Bernhoft på Aarhaug.
• Event-Misc: 17 Jul 1748, Hage, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Skjøter på Hage.
• Event-Misc: 18 Aug 1749, Røe, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Røe.
• Event-Misc: 18 Aug 1749, Østhus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre i Østhus.
• Event-Misc: 09 Jul 1752, Østhus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Østhus.
• Event-Misc: 19 Dec 1753, Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på Aasen 12 marklag (skyld i alt 18 marklag).

Notes:

Birth:
6.oktober?

Event-Misc:
Christopher Bernhoft bød på auksjon av gården Estenstad (Østenstad) hele 160 riksdaler. Han endte ikke opp med gården, da han det kom høyere bud.
Den 1.februar bød Peder Schjeldrup 190 riksdaler, og - 11.februar tredie og siste gang - fikk Mademoiselle Ingeborre Hage tilslaget for 242 riksdaler.

Education:
Cand theol. med karakteren laud 19.februar 1715, dimispreknen med karakteren laud 5.april samme år.

Occupation:
Ordinert i Trondheim 28.desember 1715.

Christopher Bernhoft kaller sin formann i kallet, hr. Bendix Absalonsen Friis, sin - Svoger og Velgjører - likesom han gir en sønn navnet Bendix Friis.

Event-Misc:
Hr. Christopher Bernhoft er nevnt som vitne sammen med Niels Hof i 1719. Skjøte til Anders Andersen Hage fra Bjørn Eriksen Haugen, Ellef Hansen Holmen og Aren Joensen Holte på 7,5 marklag i Hagen for 7,5 riksdaler. Datert 20.mai 1719.

Occupation:
Confirm. til soknekallet 30.august 1728.

Christopher Brnhoft var eier av soknekallets 3 kirker, og var trolig formuende.

Han sparte intet for å gi sønnene sine akademisk utdannelse, og sendte alle 4 til universitetet. Derfra gikk de alle inn i geistlige stillinger.

Han skal ha vært en mann med stor legemsstyrke, og det fortelles en gang da sønnene var studenter og hjemme på besøk, at de snakket om menneskeslektens fysiske krefter. Hr. Bernhoft mente den var avtagende, og bad sønnene forsøke sin styrke på en stor stein, som lå på gårdsplassen. Da ingen av dem greide å flytte på den, løftet han den bort selv.

Event-Misc:
Bygselbrev til Arne Anfindsen fra Hr. Chr. Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Presthus. Datert 20.november 1736. Til tukthuset 16 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Christopher Bernhoft til Peder Andersen Solem på 1 øre 12 marklag i Solum - hvoraf faren Anders Pedersen for seg det ene øre leie forbeholdes. Datert 27.september 1741, tinglyst 11.september 1747.

Event-Misc:
Gården Aarhaugen var leilendingsbruk under kirken fram til høsten 1859.

Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anders Amundsen Aarhaug på 12 marklag i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Datert 23.januar og tinglyst 9.februar 1745.

Event-Misc:
Bygselbrev fra sokneprest Hr. Christopher Bernhoft til Niels Andersen Aarhaug på 1,5 øres leie i Aarhaug. Tinglyst 10.juli 1747.

Senere et bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til soldat Ole Andersen på 2 øre i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Tinglyst 9.oktober 1761.

Event-Misc:
Skjøte datert 17.juli 1748 ble lagt fram av velærverdige Hr. Andreas Bernhoft, fra Madame Sara Harboe, afg. Hr. Bredals og hans far Hr. Christopher Bernhoft som Odelsbaarne på Hage 2 øre for 48 riksdaler.

Senere:

Skjøte til Ingebrigt Rolfsen Hugdal fra Hr. Chr. Bernhoft på Hage 1 øre for 240 riksdaler. Datert 6.februar, tinglyst 28.juni 1775.

Skjøte til Rasmus Eriksen fra Chr. Bernhoft på gården Hage, skyld 1 øre for 250 riksdaler. Datert 15.september 1778, tinglyst 30.juli 1779. Kår til faren Erik.

Event-Misc:
Østhis lå også under prestebolet.

Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Ole Olsen på 1 øre i Østhus. Datert 18.august 1749.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Joen Olsen Røe på 1 øre 12 marklag i Røe. Datert 18.august 1749.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anfind Olsen på 1 øre 12 marklag i Østhus. Datert 9.juli 1752. Til tukthuset 8 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Peder Eriksen på Aasen 12 marklag (skyld i alt 18 marklag). Datert og tinglyst 19.desember 1753.

Christopher married Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft" on 07 Jul 1717 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Agnethe (daughter of Jørgen Absalonsen Beyer, "Hougs") was born in 1688 in Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died before 20 Oct 1735 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 Oct 1735 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Dom.9 post Trin. gravffæst Agnethe Bernhofts.