Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1655, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elev ved Trondheims skole.
• Education: 7 May 1655, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student, Johannes Andreæ Bernhovius.
• Occupation: 1659, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan hos Anders Roaldsen Blik.
• Occupation: 1662, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 17 Feb 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vice-lektor (1670-1681) i magister Christen Schjoldborgs forfall.

Notes:

Occupation:
Overtok embedet etter Anders Roaldsen Blik i 1662.

Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671:
Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:

Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Hans Bernhoft i Oppdal.

Fra Norske Kongebrev 1673-75: 1.august 1673: Norske Missiver:

Befaling til Kammerkollegiet om å sende erklæring til videre resolusjon i anledning av en søknad fra soknepresten i Oppdal, Hans Bernhoft. Han har bedt om å få bevilget tømmerkjøp og hogst i Oppdals skoger mot årlig grunn- og skogleie.

1.oktober 1673: Norske Missiver:

Befaling til Kammerkollegiet om å la sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal få tømmerkjøp og hogst i Oppdalsskogene mot å betale årlig grunn- og skogleie. Det vises til Bernhofts søknad, hvor han blant annet klager over det store innrykk som han har på grunn av at han bor ved allfarveien.

22.april 1675: Norske Aabne Brev". Norske Register XIII 124a:

Kallsbrev for Henrik Andersen som kapellan hos sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal. Henrik Andersen må først bestå sin geistlige eksamen. Han skal bli sokneprestens etterfølger i kallet.

Norske Innlegg:

Søknad, datert Oppdal 10.april 1675, fra sokneprest Hans Bernhoft om å få Henrik Andersen som medtjener.

Hr. Melchior Augustinussen skrev om Hans Bernhoft:

vir doctus et ab omni fuco alienissimum ingenium
(en lærd mann med den mest rettskafne og åpne karakter).

Vitenskapelig dannelse må ha betydd mye for han, og han sendte sine 4 sønner til universitetet i København.

Han fikk også ordnet en privat latinskole på Oppdal, på prestegården, hvor ikke bare hans sønner, men også mange flere fikk sin forberedende akademiske undervisning.
Fra 1678, og minst 5 år framover, var broren magister Peder Bernhoft, lærer ved skolen. Elevenes antall var da 15, hvorav flere dimitterte.
Fra 1684 til 1685 underviste sønnen Anders samme sted - med muligst Flittighed.

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1670: 17.februar 1670:
Norske Aabne Breve. Norske Register XII 2b-3a:

Brev for sokneprest Hans Andersen Bernhoft i Oppdal til samtidig å være viselektor i Trondheim for lektor, magister Christian Skjoldborg. Så lenge Skjoldborg lever skal Bernhoft ikke ha krav på hans inntekter, men han skal overta embetet ved hans død.

Hans Bernhoft skal ha blitt tilbudt lectoratet i Trondheim, men avsto fra dette embedet 30.mars 1681 til sin slektning, magister Melchior Ramus - da det vilde falde ham vanskelig med sin Familie at forlade Opdal.

Magister Melchior Ramus fikk stillingen 22.april 1683.

Hans married Elen Andersdatter Opdal, "Bernhoft" in 1660 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Elen (daughter of Anders Roaldsen Blik and Lucie Eriksdatter Blix) was born in 1637 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Feb 1704 in København, Sjælland, Danmark; was buried in Feb 1704 in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Lucie Hansdatter Bernhoft was born after 1660.
2. Anders Hansen Bernhoft was born in 1663 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died before 1 Sep 1695 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 1 Sep 1695 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge.
3. Hans Hansen Bernhoft was born in 1665 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 06 May 1714 in Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.
4. Roald Hansen Bernhoft was born about 1666 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 08 Jul 1731 in Løten, Hedmark, Innlandet, Norge.
5. Kirsten Hansdatter Bernhoft was born on 21 Sep 1671; died before 22 Nov 1735 in Askim, Indre Østfold, Norge; was buried on 22 Nov 1735 in Askim, Indre Østfold, Norge.
6. Georg Christian Hansen Bernhoft was born in 1676 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 02 Sep 1736 in Askim, Indre Østfold, Norge; was buried on 11 Sep 1736 in Askim, Indre Østfold, Norge.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 11 May 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Discipel i Throndhjems Latinskole, samt lærer.
• Education: 11 May 1620, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Studerte teologi.
• Occupation: 17 Oct 1621, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved Throndhjems Latinskole.
• Occupation: 19 Oct 1625, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 22 Mar 1626, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Haltdalen.
• Residence: Aft 7 Jun 1650, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1596 ?

Education:
Anders var Discipel i Throndhjems Latinskole, der han også etterhvert fungerte som lærer i de nederste klassene.

Han fortsatte deretter sine teologistudier i København.

Education:
Anders Hansen Bernhoft ble immatrikulert som student ved universitetet i København 11.mai 1620.

Occupation:
Stillingen fikk Anders da han returnerte til Trondheim etter å ha blitt ferdig med studiene i København.

Han tok avskjed 5.september 1625.

Occupation:
Den 28.august 1625 skrev Anders i svogeren Lars Holgersens dagbok følgende linjer:

Mundus immundus pluat justicia. Rorate cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius 1625 28/8.

Betydning:
I verden skal regne ned rettferdighet. La det dryppe ovenfra, du himmel.

Occupation:
Anders Hansen Bernhoft ble 22.mars 1626 sokneprest til Holtålen/Haltdalen, som den gang var et avsides fjellkall. Ifølge Menzeri journal fikk Bernhoft soknekallet til Holtålen på betingelse av at han skulle gi sin forgjenger i kallet, hr. Mikkel Johnsen) 16 riksdaler i pensjon. Mikkel Johnsen sies å ha vært 100 år gammel allerede da, men skulle denne 100-årige presten leve ennå lenger, skulle det tildeles han et underbruk til livets opphold.

Det nevnes en episode i Singsåsboka vedrørende sokneprest Bernhoft:

I 1631 ble Oluf Parsberg, lensherre i Trondheim, pålagt å undersøke om:

der udj Trondhiems len er sig tildraget et ulykkelig tilfælde, at en Karl haver sig igjennemskudt med en børse, som skal have tilhørt Hr. Anders Bernhoft, sognepræst til Holtar lehns præstegield, og der underdanigst er begerende vore Naadigste villie, hvorledis dermed skal forholdis:
da villi vi, at dersom nogen formener sig nogen tiltale at have til forne Hr. Anders Hanssøn for samme tilfald, da præsten sig tilbørlig derfore at skee ved Retten.

Det finnes ikke mer om denne saken, og formodentlig hadde heller ikke presten noe skyld i ulykken.

I hr. Bernhofts tid skjedde også dette:

En dag på 1640-tallet var jeger, fisker og rydningsmann Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius (1589-1654). Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca.90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm.
Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644-1645, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kjente fra før.
(Kilde: http://www.bergstaden.org/no/personer/hans-olsen-aasen)

Hans Olsen Aasens oppdagelse av kobber i Ålen (anneks til Holtålen), hvor Røros bergverk senere ble lagt til, fikk mange til å dra dit for arbeid. Bergstaden Røros vokste og Holtålen fikk dermed et voldsomt oppsving.

Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det i 1645 anlagte Røros kobberverk, og nyte derfor av Trondheims og Akershus stifts kirker 80 riksdaler, og av verket 80 riksdaler årlig, og et ekstra tillegg på 20 riksdaler for å bo på Røros.
Sokneprest Bernhoft kjøpte og flyttet til Røros gård og bodde der flere år.

Verket hadde fått sin egen kirke i 1649, som ble innviet 11.søndag etter Trinitatis (10.august) 1651 av biskop Bredal. Da Røros kirke sto ferdig, hadde sokneprest Bernhoft hele 4 kirker å betjene.
Soknepresten måtte holde 2 kapellaner, nemlig svigersønnen Peder Ditlevsen og sønnen Jens Bernhoft, inntil han i 1662 avsto Røros som et fritt soknekall til svigersønnen.

Et av de siste verv sokneprest Bernhoft fikk å utføre, var den første folketelling i Haltdalen i 1665. Han har skrevet følgende:

Anno 1664 bleff kornet offuer alt Holtaalens gield forderffuet aff væde oc frost, att ieg fich icke en skierpe som kunde groe eller giøre maltudaff, og haffuer ieg angiffuet det for 70 Tynder. Men nestforgangne aar 1665 haffuer Gud velsignet oss rigelien at ieg aldrig Haffuer bekommet høigere Thiende medens haffuer nu været pastor udj Holtaalens gield udj 39 aar.

Thilforn haffuer kornet næsten aarligen lidt stor skade aff frost oc aff den aarsage, haffuer bønderne været benaadit, att de haffuer aarligen iche gieffuet mere Thiende end 16 skilling for huer skiepe, men nu haffuer Gud sparet de fleste gaarder for frost, endog er ogsaa frøset udj noegle gaarder for huilchet skee ævindeligen.

Jeg haffuer iche sielff for min alderdom suaghed skyld vere toffuerværende den Thienden bleff tagen, dog enhuer falden som efterfølger, i Holtaalen, Præstens oc Kierkens part Blandekorn - 27 tynder, oste tienden 2 voger, i Aalen Præstens oc Kierkens part 34 tynder Blandkorn, osten 4 voger 1 pund oc 16 mark, i Singsaas sogn 6 tynder byg oc 14 tynder Haffre, som er præstens part, men oste Thienden som er præstens oc Kierkens som aff arilts thid annammet 4 voger.
Koren Thienden in Summa er: 81 tynder -ostethienden beløber udj en summa 10 voger 1 pund 16 mark.

Aff min indtekt oc rettigheder lønner ieg sielff en Cappelan, thi har oc intet tillagt til Kapellanens underholdning, naar skatten udgiffues da udlægger ieg saa meget som den der haffuer den beste gield.

Att dette er en rett antegnelse, vidner ieg unerskreffne med Hender oc Signetter udj Holtaalens Prestegaard den 27 Martii Anno 1666.

Det var sønnen Jens som overtok etter faren som sokneprest til Haltdalen.

Nevnt i omtale av slottspresten til Akershus, Anders Borch, i 1709:

Borch utga, med forord datert - mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709 - som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins - approbatis - dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken).

Residence:
Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det anlagte kobberverket. Bergstaden Røros sies å ha sitt navn etter denne gården, som igjen er kalt så etter elven Røa.

I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt. Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hanssen Bernhoft flyttet til gården, og ervervet 1/2 øre av eiendommen.
Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit.

I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt.

Omkring 1658 solgte Anders Bernhoft sin del i Røros gård til Johannes Jürgens.

Anders married Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft" on 11 Mar 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Kirsten (daughter of Mogens Pedersen Herdal and Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal") was born in 1604 in Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; died after 1691. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1691, Heksem, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Presteenken Kirsten Bernhoft, betalte i 1691 leilendings-, proviant-, regiments- og kjoleskatt 4 riksdaler 80 skilling.

Da bodde hun på - Præstenkens Gaard Hexen - gården Heksem.

Notes:

Married:
1627 11/3 Dominica Judica (5te søndag i Faste) haffde Hr. Anders Hanssøn udj Holtaalen brøllup i Thrundhjem in meis ædibus (i mitt hus) med Kirsten Mogensdatter Herdal oc begaff sig herfra paa hjemreisen fredagen næst derefter hora tertia (klokken 3).

Copuleret av Lars Holgersen.

Engaged:
Deres trolovelse ble feiret 28.august 1626 i Trondheim, på samme tid som broren Peder Bernhoft holdt sitt bryllup med Margrethe Herdal.

Event-Misc:
Denne sølvkannen med inskripsjonen - Anders Hansen Bernhoft & Kirsten Monsdtr. 1662 - var i oberstløytnant Mathias Schultz eie siden. Han var gift med deres datterdatter.

80 Lod tilsvarer 1,06 kilo.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1589, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Cantor og lector. Sluttårsak i 1590: Forfremmelse.
• Occupation: 1590, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1616, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest med derunder tilhørende Inderøens Præstegjeld.
• Event-Misc: 1619, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Betalte 2 riksdaler til Akademiets bygning.

Notes:

Occupation:
Den 17.mars 1591 underskrev Hans Andersen Bernhoft kapiteleden.

Han er nevnt som kapellan i Vår Frue kirke i dokumenter fra 1593 og 1594.

Rimeligvis var han den kannik som 18.september 1596 fikk kongebrev på det ledige Inderøy prestegjeld i Trondheim stift - da Kapitlet der sammesteds underdanigst har erlanget hos Kgl. Maj., at han til samme maatte blive befordret, efterdi samme Præstegjeld tilforn har ligget til Kapitlet der sammesteds og af en Kannik billigen bør betjenes.

I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen i 1606 holdt den første messen i Vår Frue kirke etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598.

Occupation:
Såvel hans stilling, som den utdannelse han ga sine sønner, synes å vise at han var en for sin tid lærd og dannet mann. Sønnene studerte alle ved Københavns universitet , for så å gå inn i geistlig embede.

Died:
I en kilde omtales han som - Johannes Andræ - død den 17.april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23.mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger.

I følge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser i sin stambok:

1619 17/4 henved Kl. 7 Aften døde Hr. Johannes Andersen, en særdeles from og hæderlig Mand Præst ved vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget av mig...

Hans married Anne Pedersdatter, "Bernhoft" about 1579 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anne was born in 1558; died on 16 May 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 May 1627 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 31 Oct 1621, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fadder for sin datterdatter Elisabeth Lauritsdatter.

Notes:

Died:
Alder ved død 69 år.

I følge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser i sin stambok:

1619 17/4 henved Kl. 7 Aften døde Hr. Johannes Andersen, en særdeles from og hæderlig Mand Præst ved vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget av mig...

Senere har han tilføyd:

men hans Enke, Anna Pedersdatter, døde Aar 1627 16/5 mellem Kl. 12-1 første Dags Nat næst efter Pintsefest; hun blev begravet Trefoldigheds søndag.

Buried:
Begravet Trefoldighetssøndagen.

Notes:

Married:
1588?

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1606, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; Kapellan hos faren.
• Occupation: 1612, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; Sokneprest til Sveg i Herjedalen og til Sunne i tiden 1635-1666.
• Occupation: 1616, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1623, Jämtlands län, Sverige
• Event-Misc: 1635, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; Storsjöodjuret en myt eller verklighet?

Notes:

Occupation:
Sokneprest til Sveg i Herjedalen i tiden 1618-1635, og til Sunne i tiden 1635-1666.

Ellefsen skriver:

I tvisten om Åkeräng i Sunne avfördas kyrkoherden Mogens Pedersen Herdal i sina anspråk på sin odelsrätt eftersom han var - Aff den Ufrij guinde - dvs hans mor NN Jörgensdtr var dotter av kyrkoherden i Sunne Erik Jensen av Bjärmeätten i hans icke adeliga gifte.

Kilde:
Jämtlands Domböcker och Landstingsprotokoll I, Sunne 1636 2/2, s. 71 f.

Event-Misc:
Vittnesmålen om en oförklarlig och skrämmande varelse i Storsjön i Jämtland är många - och har långa anor. Under århundraden har Storsjöodjuret visat sig för människorna i Storsjöbygden. Försöken till förklaringar av fenomenet har varierat, men ?nnu har ingen lyckats bevisa vad det är som finns i vattnet.

Den första kända skriftliga förklaringen om ett odjur vid Storsjön härstammar från 1635. En kyrkoherde vid namn Mogens Pedersen från Herdal nedtecknade sägnen om Jata och Kata. Den berättar om två troll som kokade vatten i en kittel vid Storsjöns strand. När de hade kokat i många år började det stöna och kvida ur kitteln och sedan kom en stor knall.

Lake Storsjön in Sweden is another lake that was brought into being during the ice age. It is about 300 feet deep. Stories of a monster called Storsjöodjuret have persisted for 400 years. There are said to be 200 documented witness reports from 500 people who have seen Storsjöodjuret. Many more have spoken of seeing something in the lake. It is described as serpentine and humped with large eyes.

In 1635, Mogens Pedersen from Herdal, wrote down the legend about two trolls who were boiling a mixture in a large kettle on the shore of the lake. When they had boiled the mixture for years and years, the contents of the kettle began to groan and wail and there was a loud bang.

A strange animal with a black serpentlike body and a cat-like head jumped out of the kettle and disappeared into the lake. The monster enjoyed living in the lake, it grew unbelievably large and terrorised the people living on the shores of the lake. After some time it extended all the way around the island Frösön, and could bite its own tail.

Died:
Død før 1659?

Mogens married Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal" in 1591 in Herdal, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige. Elisabeth (daughter of Jens Pedersen Skancke and Gullov (Gullog) Mogensdatter, "Skancke" / "Blix") was born about 1570 in Hov, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige; died on 27 Apr 1659 in Offerdal, Jämtlands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Circa 1581 i Oviken, Jämtlands län?

Other Events and Attributes:

• Occupation: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Rådmann.
• Occupation: Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1608, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; Sokneprest, senere også i Ragunda.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1583, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige; Lensmann.

Notes:

Occupation:
Jordägare och Länsman i Hackås 1568-1583.

Nämnd 1566-1583 tillhör Skuncke-ättens Hackåslinje.

Jens Persson från Hov, Hackås, dömdes 1566 för så kallat lönskeläger, då han fick ett barn utom äktenskapet.

Jens var gift med Gullov Mogensdotter.

Jöns sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, som till hälften ägdes av hans broder kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala stift.

År 1577 var Jens Pedersson vittne med sitt sigill då Ingrid Torbergsdotter med sin man Per Olssons godkännande sålde en systerdel i Fåker, Näs.

Jens Pedersson levde 1586, men var död beräknat 1587 i Hov,Hackås.

Kilde:

https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/
Skuncke ätten, Roger de Robelin, sid 327,338 trykt år 1995.

Jens married Gullov (Gullog) Mogensdatter, "Skancke" / "Blix" in 1566. Gullov (daughter of Mogens Jonson, "Blix" and Elisabet Eriksdatter) was born about 1560 in Jämtlands län, Sverige; died on 7 Dec 1629 in Rödön, Krokom, Jämtlands län, Sverige; was buried after 7 Dec 1629 in Rödön, Krokom, Jämtlands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Gullov var muligens datter til kapellan Mogens Jussesson i Oviken eller Mogens Joensson i Faxnelden og Elisabet Eriksdatter. Elisabets farmor var Ingrid Jensdatter (Skanke).

Died:
Døde i pesten 1629.

Kilde:

https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/

Buried:
Gullovs og hennes andre manns gravsteiner, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel.

Innskriftene var følgende:

MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS / HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN / SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621.

Kilder:

Leonard Bygdén: Härnösands Stifts Herdaminne, Bind III, s.210.
Bertil Hasselberg: Supplement til Leonard Bygdéns bok i Forum theologicum XXI (1964), s.186.
Roger de Robelin: Skanke ätten, s.38.

Notes:

Married:
Gullov Mogensdatter og lensmann Jens Pedersson (f.omkring 1540, d.før 1583) gift etter 1566.

Barn:

Peder Jensson, f.omkring 1570, d.før 28.desember 1647 i Hackås (1646?).
Lensmann.

Sigrid Jensdatter (Skanke), f.omkring 1575.

Karin, f.ca.1577.
Hustru Karin, levde som enke i - Biugnen - i 1628.

Gullov, f.ca.1579.
Hustru Gullov, levde i 1628.

Elisabet, f.ca.1581.
Hustru Elisabet, gift med Mogens Pedersen Herdalinus, død 1659.

Maren, f.ca.1582.
Hustru Maren, gift med Daniel Rasmusen, borgmester i Trondheim.

Nils i Östnär og Bleke, kjent i 1623.

Dertil en ukjent datter.

Kilder:
Leonard Bygdén: Härnösands Stifts Herdaminne, Bind III, side 210.
Bertil Hasselberg: Supplement til Leonard Bygdéns bok i Forum theologicum XXI (1964), side 186.
Roger de Robelin: Skanke ätten, side 38.