Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1984, Oslo, Norge; Maler.

Notes:

Occupation:
Agnes Hiorth er kjent som portrettmaler i sær og malte blant annet en rekke representasjonsportretter av kongefamilien.

Agnes Hiorth vokste opp i et velstående og kultivert hjem i Kristiania. Hennes mor var kunstnerisk begavet og malte, og sannsynligheten er stor for at Agnes i oppveksten ble oppmuntret til å tegne og male.

Utdannelse:
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1916.
Elev av Harald Brun 1918.
Pola Gauguins malerskole 1918–1920.
Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1925–1926 og Georg Jacobsen 1935–1936.

Allerede 19 år gammel begynte hun som elev hos maleren Harald Brun. Deretter var hun elev ved Pola Gauguins malerskole 1918–1920 og ved Statens Kunstakademi i 2 perioder, under Axel Revold 1925–1926 og Georg Jacobsen 1935–1936.

Stipender, reiser og utenlandsopphold:
Th. Fearnleys Minnestip. 1964.
Stip. for eldre fortjente kunstnere fra 1978.
Studieopphold i Paris bl.a. 1927–1928, Italia 1924, 1928 og 1964–1965, Spania 1934 og 1935.

Hun debuterte på Statens høstutstilling 1922 med landskapsmaleriet Vår i Bærum, og 2 år senere hadde hun sin første separatutstilling. Da viste hun landskaper som Natt i fjellet og enkelte religiøse komposisjoner, Sabbat og Den korsfestede. Også i årene fremover kom landskapet til å spille en viktig rolle, men mer og mer kom hun likevel til å konsentrere seg om portrettmaleriet.

De 2 oppholdene ved Kunstakademiet har ikke umiddelbart nedfelt seg i Agnes Hiorths kunst. Verken Revolds fargesterke kunst eller Jacobsens teoretisk baserte maleri ser ut til å ha satt særlige spor etter seg. Hennes maleri har vært karakterisert som nyimpresjonistisk, og fargevalget er ofte dempet og avstemt, penselstrøkene er lette og formene til tider nesten oppløst.

Hun fant imidlertid snart fram til sin spesielle portrettstil, bygd på impresjonismens lette, maleriske strøk og blonde farger, som hun behandlet med utsøkt koloristisk sans. Intuitivt griper hun i sine beste arbeider modellens egenart; menneskelig forståelse og sympati er for henne en vesentlig forutsetning for at bildet skal lykkes.

Det er særlig som portrettmaler Agnes Hiorth er kjent. Både i samtiden og i ettertiden er hennes portrettkunst fremhevet. Hun har malt en rekke representasjonsportretter, men også portretter av mer privat karakter. Blant hennes mest kjente arbeider bør nevnes portrettene av kongefamiliens medlemmer, Kong Haakon 7, Kronprins Olav, begge 1948, Kronprinsesse Märtha, 1957, og Prins Harald, 1950.

Agnes Hiorth har også malt en lang rekke kunstnerportretter, som Nini Roll Anker, Fartein Valen og Olav Duun. Portrettet av komponisten Fartein Valen kan stå som eksempel på Agnes Hiorths forståelsesfulle og sympatiserende portrettkunst. Med duse farger og løse penselstrøk maner hun frem den portrettertes mest markante trekk, men uten å utlevere. Med en enestående innlevelsesevne formidler hun mennesket hun har som modell, enten det er en overlege, en general eller naboens datter. Om hennes palett er dempet, er fargespekteret stort, og hennes evne til å balansere varme og kalde farger, og avstemme dem med den avbildede, er meget god.

I Oslos kunstneriske miljø var Agnes Hiorth en viktig personlighet. Hun hadde god kontakt med andre kunstnere, og hennes atelier var en kveld annenhver uke åpent for besøkende. Hit kom unge kunstmalere, men også forfattere og komponister, og diskusjonstemaene var mange. Hennes produksjon var ikke stor, og etter hvert som oppdragene strømmet inn, kom den i større og større grad til å bestå av portretter. Til en viss grad fortsatte hun også med landskapsmaleriet. Også 3 av hennes landskaper finnes i Nasjonalgalleriet. Hun malte også flere religiøse komposisjoner.

Agnes Hiorth er representert i blant annet Nasjonalgalleriet, Bergen Kunstmuseum, Lillehammer Kunstmuseum og Oslo kommunes kunstsamlinger.

Blant hennes tidlige arbeider (inntil ca. 1930) kan nevnes portrettene av Nini Roll Anker (en senere utgave, 1937, Aschehougs forlag), Fartein Valen (også flere senere utgaver, 1948 Riksgalleriet og Stavanger Faste Galleri) og Else Christie Kielland. Utover i 1930-årene ble oppdragene tallrike. For Aschehougs forlag malte hun forfattere og litterater som Kristian Elster d.y. og Eugenia Kielland (begge 1940), for Universitetet i Oslo Johan Hjort (1939) og det staselige portrett av Kristine Bonnevie (1940). Andre forfatterportretter er Tore Ørjasæter (1938), Olav Duun (1939) og Gunnar Reiss-Andersen (1940). Foruten bildene av slekt og venner (faren Adam H. 1939, Nasjonalgalleriet, Oslo, og 1943, Bergen Billedgalleri; Else Christie Kielland 1947; Bjarne Riise 1952; Inge Krokann 1958; Elsa Lystad 1960) opptok de store representasjonsportretter mer og mer av hennes tid. Hun malte kongefamilien i tre generasjoner: Kong Haakon 7. (1948 Oslo rådhus, 1948, Oslo Militære Samfund, 1972, Stortinget); Kong Olav 5. (1948, Oslo Militære Samfund, 1973, Det Kgl. Slott og Arendal rådhus); Kronprinsesse Märtha (1957, Det Kgl. Slott); Kronprins Harald (1950, Smestad skole). Hun har malt en nesten uoverskuelig rekke av kjente kvinner og menn, politikere som Fredrik Monsen (1954), Asbjørn Lindboe (1961); Halvard Lange (1962) og Einar Gerhardsen (1969, Regjeringsbygningen); geistlige som biskopene Kristian Schjelderup (1960, Hamar domkirke), Arne Fjellbu (1962, Trondheim domkirke), Fridtjov Birkeli (1968, Stavanger domkirke) og Olav Hagesæther (1976, Stavanger domkirke), domprost Johannes Hygen (1947, Oslo domkirke), domprost Christian Svanholm (1976, Stavanger domkirke); militære som generalmajor Jacob Hvinden Haug (1948, Oslo Sparebank, en annen utgave i Den norske Frimurerorden), oberst Oswald Nordlie, (1951) og generalløytnant Otto Ruge (1952, Oslo Militære Samfund). Videre ledende menn i bank- og næringsliv som Nicolai Rygg (1952, Norsk Kredittforening), Sigval og Charles Bergesen (1964–65) og Johan Melander (1968, Den norske Creditbank). Endelig en lang rekke navn fra norsk vitenskap og høyere undervisning: A. Galtung (1947, Ullevål), Harald Dahl (1954, Norges Tekniske Høyskole), Rolf Bull-Hansen (1956, Statens lærerskole i forming, Notodden), Frede Castberg (1958, Universitetet i Oslo), A. Watzinger (1958, Norges Tekniske Høyskole), Magnus Olsen (1958, Det Norske Videnskaps-Akademi), Rolf Nordhagen og Helga Eng (begge 1959, Universitetet i Oslo), Sigvald Bakke (1959, Universitetet i Bergen), Carl Bugge (1959, Norges geologiske undersøkelser, Trondheim), N. Danbolt (1960, Rikshospitalet), Erik Waaler (1960) og Th. M. Vogelsang (1962), begge Universitetet i Bergen, Ragnar Frisch (1962, Universitetet i Oslo), Helge Klæstad (1962, Fredspalasset i Haag), Leiv Amundsen (1962, Det Norske Videnskaps-Akademi), Rasmus Mork (1964, NLH), Edgar B. Schieldrop (1964) og Ole Peder Arvesen (1965), begge Studentersamfunnet Trondheim, Leif Efskind (1965), E. Schjøtt-Rivers (1968) og P.A. Owren (1970), alle Rikshospitalet, Anne Holtsmark (1966) og Odd Hassel (1972), begge Universitetet i Oslo, Georg Morgenstierne (1971, Det Norske Videnskaps-Akademi), Ludvig Holm-Olsen (1967) og H. Mosby (1972), begge Universitetet i Bergen og Lillian Bye (1975, Socialskolen Trondheim). En del skuespillerportretter avslutter den lange listen: Ragna Wettergreen (1951) og Gerd Grieg (1965) i Nationaltheatret, Lars Tvinde (1961), Tordis Maurstad (1964) og Edv. Drabløs (1970) i Det Norske Teatret. H.s samlede portrettproduksjon er fyldig, men langt fra fullstendig katalogisert hos Riksantikvaren.

Ved siden av portrettmaleriet har H. hele tiden malt landskaper, blomsterbilder og interiører. Hun har malt i Nordfjord, Lom og Heidal, Røldal, Suldal og Jølster, og av de brede østlandsbygder først og fremst Hadeland. Men mest har hun vært opptatt av Bøyumbreen i Sogn med de eiendommelige lys- og atmosfærevirkninger. Hun har også malt Oslo-motiver og enkelte bilder fra Italia som Vår i Toscana (Høstutstillingen, Oslo 1965). I hennes landskaper oppleves ofte naturen i et dramatisk spill av lys og skygge, tåke og skyer, der landskapets faste former bare anes. En stor religiøs komposisjon, Kristus og engelen i Getsemane, ble malt i 1950-årene.

Stillinger, medlemskap og verv:
Stemmerett Bildende Kunstneres Styre.
Medlem Unge Kunstneres Samfunn.
Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité (varamann) 1946–1949.

Kongens fortjenstmedalje i gull.

Verker:

Malerier, et utvalg portretter:

Nini Roll Anker, 1937, H. Aschehoug & Co., Oslo
Olav Duun, 1939
Kristine Bonnevie, 1940, UiO
Adam Hiorth, 1943, BKM
Kong Haakon 7, 1948, Oslo Rådhus
Kronprins Olav, 1948, Oslo Militære Samfund
Fartein Valen, 1948, Riksgalleriet og Stavanger faste galleri
Prins Harald, 1950, Smestad skole, Oslo
Ragna Wettergreen, 1951 Nationaltheatret
Kronprinsesse Märtha, 1957, Det kgl. Slott
Kristian Schjelderup, 1960, Hamar domkirke
Gerd Grieg, 1965, Nationaltheatret
Einar Gerhardsen, 1969, Regjeringsbygningen
Anne Holtsmark, 1970, UiO
Odd Hassel, 1972, UiO

Representert i bl.a.:

Nasjonalgalleriet, Oslo.
Bergen Billedgalleri.
Lillehammer Bys malerisamling.
Stavanger Faste Galleri.
Skiens Faste Galleri.
Riksgalleriet.
Selskapet Kunst på Arbeidsplassen.
Oslo kommunes kunstsamlinger.
Bryne Kunstforening.
Horten/Borre Kunstforening.

En lang rekke institusjoner, i Oslo og omegn bl.a.:

Slottet, Stortinget, Regjeringsbygningen, Rådhuset, Universitetet, Domkirken, Norges Bank, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Aschehougs forlag, Nationen, Det Militære Samfund, Videnskaps-Akademiet, Nobelinstituttet, Rederforbundet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Lovisenberg og Martina Hansens sykehus, Kronprinsesse Märthas institutt, Den Norske Frimurerorden, Oslo Sparebank, Håndverkernes Sparebank, Landkreditt, Norske Folk, Norges Kreditforening, Borregaards Oslo-kontor, Centralkassen for Bøndernes Driftskreditt.

Utenfor Oslo:

NLH, Moss Glassverk, Arendal og Kristiansand rådhus, Hamar, Stavanger og Trondheim domkirker, Stavanger sykehus, Universitetet i Bergen, Haukeland sykehus, Norges Tekniske Høyskole, Studentersamfunnet i Trondheim, Socialskolen og Norges geologiske undersøkelser i Trondheim, Frimurerlosjen Bodø, Stevnekirken ved Otta, Fredspalasset i Haag.

Utstillinger:

Blomqvists Kunsthandel, 1924
Kunstnerforbundet, 1931
Kunstnernes Hus, 1940
Bergens Kunstforening, 1940
Prydkunst, 1949
Fredrikstad Kunstforening, 1950
Kunstnernes Hus, 1957
1957
Permanenten, Kunstnernes Hus, 1963
Bryne Kunstforening, 1969
Galleri, Notodden, 1975
Ski Kunstforening, 1976
Gall. Pettersson, 1980
Høstutstillingen, 1922
Høstutstillingen, 1923
Høstutstillingen, 1924
Høstutstillingen, 1925
Høstutstillingen, 1926
Høstutstillingen, 1930
Høstutstillingen, 1931
Høstutstillingen, 1934
Høstutstillingen, 1935
Høstutstillingen, 1936
Høstutstillingen, 1937
Høstutstillingen, 1938
Høstutstillingen, 1939
Høstutstillingen, 1945
Høstutstillingen, 1947
Høstutstillingen, 1948
Høstutstillingen, 1950
Høstutstillingen, 1952
Høstutstillingen, 1953
Høstutstillingen, 1955
Høstutstillingen, 1958
Høstutstillingen, 1959
Høstutstillingen, 1960
Høstutstillingen, 1962
Høstutstillingen, 1965
Høstutstillingen, 1966
Høstutstillingen, 1971
De refusertes utst., Blomqvists Kunsthandel, 1920
De unges utst., Blomqvists Kunsthandel, 1921
De unges utst., Blomqvists Kunsthandel, 1922
De unges utst., Blomqvists Kunsthandel, 1923
De unges utst., Blomqvists Kunsthandel, 1924
Vårutst., 1927
Norwegian Art, 1928
11 unge malere, Kunstnerforbundet, 1929
Landsutst., 1930
Bildende Kunstnerinners utst., Blomqvists Kunsthandel, 1932
Verdensutst. i Paris, 1937
Mitt første bilde på Statens Kunstutst., Oslo Kunstforening, 1937
Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, Nasjonalgalleriet, 1940
Portrettutst., Oslo Kunstforening, 1946
Nordisk konst, 1946
Nordisk konst, 1947
Norsk kunstudst., 1947
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1930
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1931
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1932
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1933
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1934
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1935
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1936
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1937
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1938
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1939
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1940
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1941
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1942
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1943
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1944
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1945
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1946
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1947
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1948
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1949
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1950
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1950
Ung norsk konst, 1950
Ung norsk konst, 1951
Norsk Nutidskonst, 1951
Norsk utst., 1952
Unge Kunstneres Samfunn, 1957
Norsk nutidskunst, 1958
Nordisk utst. Hässelby, 1964
Nordisk utst. Hässelby, 1965
Statens Kunstakademi 60 år, 1969

Kilder og litteratur:

Leif Østby: biografi i NKL,bd.2, 1983.
B. Rise: Agnes Hiorth, i Ku&K, 1948.
NGs dokumentasjonsarkiv, inkl. avisutklipp.
Portretter m.m.
Maleri av Halvdan Holbø, 1936; NG.
Maleri av Gerda Knudsen, 1939; NG.
Maleri av Else Christie Kielland, ca. 1957; p.e.
Selvportrett, 1957, NG.

Buried:
Bisatt fra Vestre krematorium, nye kapell.

Other Events and Attributes:

• Education: 21 Sep 1883, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Realstudent. Ex.phil i 18.juni 1886. Karakter Haud illaudabilis.
• Occupation: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Eier af Christiania Minekompani for drift og export af ertser og mineraler.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Oscars Gade 23.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Direktør for Christiania Minekompani A/S (Bergverk).
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Inkognitogaten 9.

Notes:

Residence:
I 1900 registreres familien i Oscars gate 23 i hovedstaden:

Forretningsmand Adam Hiorth og hustru Alice Hiorth, samt døtrene Ellen (f.1897 i Kristiania) og Agnes (f.5.mai 1899 i Kristiania).

Residence:
Fra folketellingen i 1910:

Direktør for Christiania Minekompani A/S (Bergverk) Adam Severin Hiorth, hans hustru Alice Mitchell Hiorth, f.2.november 1863 i Kristiania, samt barna:

Ellen Alice, f.10.september 1897 i Kristiania, og Agnes Sofie Margaret, f.5.mai 1899 i Kristiania.

De har også 2 tjenestepiker hos seg.

Buried:
Bisatt fra det nye krematorium.

Adam married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 2 Oct 1831, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Occupation: 1845, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøpmann, forretningsmann inn spinneribransjen. Grunnlegger av Nydalens Spinderi.
• Event-Misc: 10 Aug 1845, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Caroline Johanne Hiorth i Aker.
• Residence: 1858, Kristiania, Oslo, Norge; Gården Frydenberg på Hasle.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt først. Stadfestet i kirken 10.januar 1817.

Occupation:
Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet.

Hiorth vokste opp i Drammen og gikk på latinskolen i byen, men sluttet i 14-årsalderen på grunn av foreldrenes anstrengte økonomi. Året etter ble han ansatt hos manufaktur- og bokhandler P.J. Hoppe i Kristiania. I løpet av de 7 år Hiorth var ansatt hos Hoppe, opparbeidet han seg en stadig mer betrodd stilling. Han ble gitt tid til å lese og lærte seg engelsk og fransk, som var nødvendig for å kunne bli handelsborger.

I 1836 tok Hiorth den nødvendige eksamen, og 1840 fikk han handelsborgerskap med dispensasjon fra kravene om minstealder og tjenestetid; allerede 1837 hadde han sammen med P.A. Ziener opprettet en agenturforretning for kolonial- og manufakturvarer.
I 1841 var han en av stifterne av den innflytelsesrike foreningen Handelens Venner, og han var foreningens første bibliotekar.

Importen av bomullsgarn og bomullstøyer til Norge hadde rundt 1840 fått et så stort omfang at det ble økonomisk interessant å erstatte importen med innenlandsk produksjon. Tollsatsene for import av råbomull var lave, mens satsene på importert bomullsgarn var høye. Dette kombinert med billig vannkraft som drivkraft gav grunnlag for lønnsom produksjon av bomullsgarn, forutsatt at det var mulig å skaffe maskiner og fagfolk.

Storbritannia var på denne tiden verdens ledende nasjon innen tekstilteknologi og Manchester den ledende tekstilbyen. Britiske myndigheter hadde gjennom en årrekke hatt strenge regler for eksport av tekstilmaskiner, men i 1843 ble eksportforbudet opphevet.
Etter dette drog flere nordmenn til Storbritannia for å kjøpe tekstilteknologi, og Hiorth var en av de første.

Allerede i sin tid hos kjøpmann Hoppe hadde han kommet i kontakt med tekstilprodusenter i Manchester, og etter et besøk i Manchester og Lancashire i 1843 utformet han planer for et moderne bomullsspinneri i hovedstaden. Men kapitalbehovet var stort, og Hiorth trengte samarbeidspartnere som torde satse på hans plan. Han visste at en rekke britiske maskinverksteder var villige til å selge komplette teknologiske pakkeløsninger: Leverandøren påtok seg å prosjektere bomullsspinneri, sørge for det riktige antall maskiner, fagfolk til å installere dem på stedet i Norge og om nødvendig også stå for driften når spinneriet kom i gang samt lære opp nordmenn i det nye faget.

Grosserer Hans Gulbranson, fogd Ole Gjerdrum og ingeniør og senere havnedirektør Oluf N. Roll hadde alle tro på prosjektet, og i 1845 dannet de et interessentskap sammen med Hiorth. Det ble kjøpt grunn og rettigheter til fossefall i Nydalen i Vestre Aker. Deretter drog Hiorth igjen til Manchester, denne gang for å sette seg inn i spinnerifaget, kjøpe de nødvendige maskiner og engasjere briter til å montere dem og stå for driften av den nye fabrikken. Briten Hargreaves Jameson ble ansatt som spinnerimester. Under Hiorths opphold i Manchester traff han Knud Graah fra Kristiania, som var ute i samme ærend.

Etter å ha lært spinneriteknikk i Manchester i Storbritannia, grunnla Adam Hiorth i 1845 Nydalens Bomuldsspinderi, ved Akerselva noen kilometer nord for Kristiania, sammen med foged Ole Gjerdrum (fetter av hans framtidige kone), grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll.

De første fabrikkbygningene i Nydalen ble oppført av ingeniør Roll. Da driften tok til i 1847, hadde spinneriet 7.000 spindler.
Gulbranson var disponent og Hiorth fabrikkbestyrer. Driften gikk godt. I 1852 ble det oppført et garnblekeri, og i 1856 ble det bygd et nytt spinneri med 14.000 spindler. Arbeidsstyrken var på dette tidspunkt kommet opp i 450 personer, og bedriften ble skattlagt for en inntekt på 70.000 spesidaler.
I 1867 ble interessentskapet omdannet til et aksjeselskap med navnet Nydalens Compagnie.

I løpet av 1850-årene økte antall fabrikker langs Akerselva, og det ble behov for å koordinere de enkelte eieres interesser, ikke minst når det gjaldt anvendelsen av fossekraften. I 1857 var Hiorth med på å stifte Akerselvens Brukseierforening.

En rekke av utlendingene som besøkte Manchester i første halvdel av 1800-tallet, var imponert over den nye teknologien, men følte avsky for arbeidsforholdene i fabrikkene og de sosiale boforholdene. Flere industrigründere valgte å bygge sine fabrikker i landlige omgivelser i hjemlandet og med bedre boliger for sine ansatte enn det de hadde sett i Storbritannia. Til gjengjeld forventet de takknemlighet og lojalitet fra sine arbeidere.
Adam Hiorth tilhørte den nye kategorien av paternalistiske bedriftsledere. Rundt fabrikken i Nydalen ble det bygd arbeiderboliger, og det utviklet seg et eget sosialt system noe forskjellig fra det som var å finne i fabrikkene nede i byen. Men forskjellen til arbeidsforholdene i dagens fabrikker var likevel enorm, f.eks. var barnearbeid vanlig til det ble forbudt ved lov 1892.

Adam Hiorth var fabrikkbestyrer i perioden 1845–1860. Etter at driften ved fabrikken var kommet i godt gjenge, valgte Hiorth å gå av som fabrikkbestyrer 1860, men fortsatte som medlem av direksjonen fram til sin død.

Interessentskapet Nydalens Spinderi ble i 1867 aksjeselskap med en kapital på 1,2 millioner kroner og fikk navnet Nydalens Compagnie.

Hiorth var også medeier i andre tekstilfabrikker og i Jølsens Tændstikfabrik (senere Bryn) i Enebakk, og i Bentse Brug. Etter 1860 konsentrerte han seg om driften av sitt gamle handelsfirma A. Hiorth, som spesialiserte seg på import av maskinrekvisita og lysoljer.

Hiorth var medlem av Aker formannskap.

Han var også med i dannelsen av Creditbanken, Storebrand og Idun, Norsk Hovedjernbane m.m.

Kilder:
Nydalens Compagnie, i Norsk Industri i Text og Billeder, 1896.
P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.
Nydalens Compagnie 100 år, 1845–1945, 1945.
S. Grieg: Norsk Tekstil, bind 1, 1948, s. 293–301.
K. Bruland: British Technology & European Industrialization. The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989.

Residence:
Adam Hiorth eide gården Frydenberg på Hasle i Oslo fra ca.1860. Ei gate her er oppkalt etter ham, Adam Hiorths vei.

Fra folketellingen i 1865:

Fabrikejer, selvejer Adam Hjorth og hans kone Soffie Hjorth f.Sommerfelt, samt barna (alle født i Aker):

Vilhelm, 16 år.

Marie, 14 år.

Kristian, 12 år.

Sigurd, 10 år.

Olaf, 8 år.

Lovise, 4 år.

Adam, 2 år.

Det er også registrert flere tjenestefolk på Frydenberg i 1865.

Sønnen Christian Hiorth lot i 1879 bygge den staselige villaen Fagertun i Nordliveien 4 like ved.

Died:
Bopel: Frydenberg af Hasle.

Adam married Anne Sophie Sommerfeldt, "Hiorth" on 6 Mar 1849 in Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge. Anne was born on 20 May 1824 in Saltdalen, Nordland, Norge; was christened on 25 Jul 1824 in Saltdalen, Nordland, Norge; died on 6 Oct 1898 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 11 Oct 1898 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Frydenberg.

Notes:

Birth:
Datter av Jørgine Marie Krohn og sokneprest Søren Christian Sommerfelt.

Litt om faren:

Prest og botaniker.

Foreldre: Amtmann og kammerråd Christian Sommerfelt (1746–1811) og Anna Sophie Hagerup (1775–1821).

Gift 28.mai 1818 med Jørgine Maria Krohn (16.mars 1800–4.oktober 1889), datter av major Johan Jørgen Krohn (1766–1834) og Bodil Marie Magelssen (1762–1832).

Brorsønn av Ole Hannibal Sommerfelt (1753–1821); far til Karl Linné Sommerfelt (1834–1908; se NBL1, bd. 14); farfars far til Søren Christian Sommerfelt (1916–2003); svigerfar til Adam Severin Hiorth (1816–71); farfars fars fetter til Alf Sommerfelt (1892–1965).

Presten Søren Christian Sommerfelt var en dyktig og allsidig botaniker som beskrev mange nye plantearter, spesielt kryptogamer.

Allerede i barndommen fikk han sterke naturvitenskapelige interesser gjennom inspirerende veiledning fra faren og fra deres nærmeste nabo, den sterkt naturvitenskapelig interesserte sognepresten Hieronymus Heyerdahl, som ble hans lærer og trofaste venn gjennom hele livet. 15 år gammel ble han sendt til København, og høsten 1811 ble han student ved Københavns universitet. 1812 tok han examen philologico-philosophicum.

Sommerfelt hadde opprinnelig tenkt å studere teologi, men fordi han allerede hadde solide kunnskaper i naturvitenskapene, ble han forespeilet en lærerstilling ved det nyopprettede universitetet i Kristiania og kastet seg over de naturvitenskapelige studier, med forelesninger i botanikk, zoologi og geologi.

Danmark og Norge ble skilt 1814, ansettelsesløftet ble revurdert, og Sommerfelt fikk ikke den stillingen han var blitt lovet. Han drog derfor hjem til Norge og tok fatt på teologistudiet i Kristiania. I 1816 tok han teologisk embetseksamen ved universitetet der. I 1818 ble Sommerfelt utnevnt til sogneprest i Saltdal, i 1824 ble han residerende kapellan i Asker, og fra 1827 til sin død var han sogneprest i Ringebu.

Sommerfelt hadde usedvanlig gode kunnskaper om norsk flora. Han kjente til planter innen alle deler av planteriket og hadde et særlig skarpt øye for differensierende kjennetegn også innen meget vanskelige plantegrupper. Han behersket så vel de høyere som de lavere plantene, selv om det nok var de lavere som interesserte ham mest, og han er blitt betegnet som Norges første mykolog (soppforsker). Etter at professor Christen Smith døde i Kongo 1816, var Sommerfelt uten tvil den fremste botanikeren i Norge, og han var høyt verdsatt som botaniker også i nabolandene.

Sommerfelt beskrev nye arter innen så vel algene, soppene, lavene og mosene som innen høyere planter. Han fikk imidlertid aldri den universitetsstillingen i botanikk som han hadde håpet på og fortjent, bl.a. fordi han tidlig kom i konflikt med zoologen Jens Rathke, som var professor i naturhistorie og bestyrer for den botaniske hagen i Kristiania. I en artikkel i Magazin for Naturvidenskaberne kritiserte Sommerfelt skarpt ledelsen av så vel den botaniske hagen som det botaniske studium.

Sommerfelts 6-årige opphold i Saltdal i Nordland la grunnlaget for hans 2 viktigste botaniske verk, Supplementum Florae lapponicae fra 1826 og Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene fra 1827. Den førstnevnte var ment som et tillegg til svensken Göran Wahlenbergs kjente verk fra 1812, Flora lapponica.
I Saltdalen-beskrivelsen, som fortsatt er et viktig kildeverk, beskrev Sommerfelt en rekke plantearter som var nye for vitenskapen, og økte bl.a. antallet av nordnorske sopparter med over 300.

Sommerfelt var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1822, av Kungliga Physiographiska Sällskapet i Lund fra 1827, av det medisinsk-botaniske selskap i London fra 1828 og av Kungliga Svenska Vetenskaps-Akademien i Stockholm fra 1829.

Verker:
Supplementum Florae lapponicae quam edidit Dr. Georgius Wahlenberg auctore Sev. Christano Sommerfelt, 1826.
Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene, DKNVS Skr. i det 19.årh., bd.2, Trondheim 1827.
Bemærkninger paa en botanisk Excursion til Bergens Stift, i Magazin for Naturvidenskaberne, bd.8, 1828, s.246–262 og bd.9, 1828, s.1–33.
Aspidium crenatum; en ny bregneart beskrevet, i Magazin for Naturvidenskaberne, bd.12, 1836, s.80–81.

Kilder:
A.E. Lindblom: Sören Christian Sommerfelt, nekrolog i Botaniska Notiser nr.2, Stockholm 1839, s.9–12.
H.H. Sommerfeldt: Stamtavle over Slægten Sommerfeldt, Bergen 1873.
F.E. Eckblad: biografi i NBL1, bd.14, 1962.
d.s.: Søren Christian Sommerfelt, et 200 års minne, i Blyttia nr.53, 1995, s.43–58.

Residence:
I 1875 registreres familien på Frydenberg:

Enke, husmoder, fabrikdreist og jordbrug Anne Sofie Hjorth og hennes barn:

Marie Jørgine, f.1852, Vestre Aker.

Christian Sommerfelt, f.1854, Vestre Aker. Ugift kontorist.

Sigurd Halfdan, f.1857, Vestre Aker.

Olaf G., f.1859, Vestre Aker.

Louise Caroline, f.1862, Østre Aker.

Adam Severin, f.1866, Østre Aker.

Died:
Bopel ved død: Frydenberg.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 10.oktober 1898:

Vor elskede moder Anne Sofie Hiorth, født Sommerfelt, døde af lungebetændelse imorges.
Frydenberg, 6te oktober 1898.

Børn og svigerbørn.

Begravelsen finder sted tirsdag den 11te ds. fra sørgehuset kl. 1, ved østre Akers kirke kl. 2.

I samme avis meldes det:

Grundet Begravelse holdes mit Contor lukket imorgen fra Kl. 12.
Christiania, 10de October 1898.
A.Hiorth.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1801, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Skipper, skipsfører (Skibs Capt.).
• Occupation: 1807, Svelvik, Vestfold, Norge; Månedsløytnant ved Svelvik batteri.
• Occupation: 1822, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Undertollbetjent, senere tollvisitør.
• Residence: Bef 1844, Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Christened:
Faddere:

Capitain Christian Tønder, Leuten. Carl Sehefeldt, Samuel Samuelsen, Madame Ingeborg Strøm ... og Berte Maria Berner.

Han var den første gutten som ble døpt i Drøbak kirke.

Occupation:
Under krigen med England var Fredrik Wilhelm månedsløytnant og tjenestegjorde ved Svelvik batteri høsten 1807, og fra våren 1808 til høsten 1809.

Svelvik befestninger:

Det var navnet på et forsvarsanlegg i Hurum ved den trange Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Dette var et strategisk punkt for kontroll over den viktige tømmerhavnen i Drammen.

Under den store nordiske krig ble det i 1716 oppført et blokkhus med 6 kanoner her.
I 1801 ble det igjen plassert ut kanoner ved Svelvikstrømmen. Etter flåteranet i 1805 ble det prekært å beskytte Drammen havn og skipene som lå der mot fiendtlige raidere. Da ble befestningene bygd ut til 22 kanoner på Batteriøya og 9 på Kosletten. Skytset var oppstilt i åpne stillinger bygd av tømmer og jordvoller. Kanonene var utlånt fra Akershus festning, og ble levert tilbake etter 1814.

I 1890 ble det bygget batteristillinger ved Drammen; på Bragernesåsen og ved Nedre Eiker.
I 1891 gikk Forsvarskommisjonen dessuten inn for utbygging av kanon- og mineforsvar ved Svelvikstrømmen. På Ryggen ble det anlagt batterier med 3 stykk 15 cm Krupp skipskanoner, 6 stykk 8,4 cm Krupp feltkanoner og 2 stykk 5,7 cm Cockerill hurtigskytende kanoner. I tillegg ble det lagt et fjernkontrollert minefelt i selve strømmen, i alt 21 bunnminer. Anleggene ble stilt under kommando av Oscarsborg festning, som da fikk som offisielt navn Oscarsborg og Svelvik befestninger.

Da Forsvaret mobiliserte høsten 1905 ble Svelvik befestninger bemannet med full bestning, i alt ca.300 mann. Det skulle bli første og siste gang at så skjedde. Svelvik befestninger ble nedlagt ved Hærreformen av 1933. Året etter ble utrustningen fjernet og eiendommen solgt.

Buried:
Tangen

Fridrich married Maren Louise Brodersen, "Hjorth" on 23 Sep 1805 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. Maren was born on 24 Jul 1776 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; was christened on 30 Jul 1776 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; died on 25 Jan 1868 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; was buried on 30 Jan 1868 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 9 May 1790, Mandal, Vest-Agder, Norge; Maren Jensdatter fra Mandal konfirmeres.
• Residence: 1801, Mandal, Vest-Agder, Norge; Bor sammen med sin mor.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Brogaden.

Notes:

Birth:
Datter av skipsfører og reder Jens Brodersen og Maren Nilsdatter fra Mandal.

Jens var sønn av Mandalspresten Claus Brodersen og hans hustru Louise Abrahamsdatter, som skal ha hatt i alt 13 barn.

Jens ble født i Mandal i 1735, og døde i 1777.

Han ble gift med Maren Nilsdatter, og sammen hadde de 3 barn, blant annet Maren Louise.

Residence:
Under folketellingen i 1801 registreres Lovise Brodersen, 24 år og ugift, boende sammen med sin 61 år gamle mor Maren Nielsdatter Hybbert.

Maren står nevnt som - Separert i 2det ægteskab - og - Lever af smaaehandel.

Residence:
Enke og Huusmoder Lovise Hjorth, 90 år gammel og født i Christiansand, bor i Brogaden i Kristiania sammen med sin datter, enke Karoline Christensen (f. Hjorth), 53 år gammel, fødested Drøbak.
Lovises barnebarn, og Karolines barn, bor her også:

Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen, 15 år, født i Drøbak.
Elisabeth Christensen, 15 år, født i Drøbak.

Died:
Ved begravelsen i Vår Frelsers kirke i Kristiania er hun nevnt 91,5 år gammel ved sin død (dvs. født ca.1776).
Bostedsadressen er oppgitt å være Brogaden 7.
Dødsårsak: Contusio ceribri, en ulykkeshendelse.

Den 24. januar 1868 kastet en gammel dame seg ut av vinduet sitt i andre etasje fra en bygård i Storgata i Drøbak. Hun døde dagen etter. Kvinnen var 97 år.

Kvinnen som er omtalt var mor til Lensmann Hiorth og navnet var Maren Louise Hiorth, født Brodersen.

Hvorfor den etter datidens meget aldrende kvinnen kastet seg ut av vinduet står det ikke noe om i hennes slektningers historiske skriv. Men det står at hun hadde vært utilregnelig i flere år. Hun hadde også overlevd sin noe yngre mann med 24 år.