Other Events and Attributes:

• Occupation: 1687, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Bergskriver ved kobberverket.
• Residence: 1692, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Kverneng.
• Probate: 17 Jul 1693

Notes:

Occupation:
Bergskriver:

Kobberverkets kontorsjef, regnskapsfører for gruvedriften. Direkte under direktøren i rang.
En bergskriver hadde ansvaret for regnskapene, for innkreving av penger og materialer og utbetaling av lønninger.

Died:
Døde i Sverige dit han ble sendt i 1690 for å studere kopperutmynting med tanke på å begynne utmynting på Røros.

Peder married Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens, "Hagerup" in 1680 in Romsdal, Møre og Romsdal, Norge. Elisabeth (daughter of Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens" and Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens") was born about 1656 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1693 in Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Gift 1678?

6 barn iht manntall 1685.

1. Lisbeth Sophie Pedersdatter Hagerup, "Brun" was born about 1678; died on 18 Jul 1730 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
2. Helle Andrea Pedersdatter Hagerup, "Irgens" was born about 1680 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died on 27 Sep 1757 in Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge.
3. Johannes Pedersen Hagerup was born in 1682; died before 28 Apr 1720 in Skjerstad, Bodø, Nordland, Norge; was buried on 28 Apr 1720 in Skjerstad, Bodø, Nordland, Norge.
4. Gjertrud Pedersdatter Hagerup was born in 1684; died on 30 Aug 1731 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
5. Anna Cathrine Pedersdatter Hagerup, "Flor" was born in 1686 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died before 26 Jun 1775 in Tolga, Hedmark, Innlandet, Norge; was buried on 26 Jun 1775 in Tolga, Hedmark, Innlandet, Norge.
6. Henrik Pedersen Hagerup was born about 1690.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1631, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge; Toller 1631-1664. Nevnt 1664 på Remmem, Vestnes.
• Occupation: Abt 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Bergskriver ved kobberverket.

Notes:

Birth:
Trondheim?

Occupation:
Bergskriver:

Kobberverkets kontorsjef, regnskapsfører for gruvedriften. Direkte under direktøren i rang.
En bergskriver hadde ansvaret for regnskapene, for innkreving av penger og materialer og utbetaling av lønninger.

Died:
1673?

Richard married Gjertrud Sørensdatter Remmem, "Hagerup" about 1635. Gjertrud (daughter of Søren Andersen Remmem and Living) was born about 1615. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1622?

Notes:

Married:
En alternativ forklaring på Hagerup-navnet ble lansert på 1920-tallet av slektsgransker S. H. Finne-Grønn.
To av av stesønnene ble gift med to søstre, hvis far var presten i Bud, Søfren Andersson, som skal ha kommet fra Hagerup. Sånn kan også Hagerup-navnet ha blitt introdusert.

Spørsmaalet er nu hvorfra tilnavnet Hagerup, navnet paa en sjællandsk landsby, er kommet ind i denne slekt. Det maa selvsagt være kommet ad kognatisk vei og det kunde da tænkest at tolderen i Romsdalen Rickert Rickertsen hustru Gjertrud Sørensdatter og hans bror sagbrukeren i Bolsø Hans Rickertsens hustru Anne Sørensdatter har været søstre og at det er disse, som har medført - Hagerup - siden begges barn optar dette tilnavn. At saa har været tilfælde er nok neppe sandsynlig. Gjertrud og Anne har nok været søstre og rimeligvis døtre av hr. Søren Andersen, som var sogneprest til Bud i Romsdalen frå 1601 til sin død 1621, og det er jo en mulighet for at denne igjen kan ha været søn av hr. Anders Christensen, sogneprest til Hjørlunde pa Sjælland, i hvilket landsbyen Hagerup ligger, men denne sidste kombination er vel sterkt vovet. Spørsmålet maa visstnok derfor søkes løst paa andet vis og her foreligger forhold som likefrem indbyr, til dette.

I Trondhjem levet nemlig en nordlandshandler Hans Hansen Hagerup, som var født ca. 1600–1610 og ved sin død i 1664 efterlot stor familie. Han staar som det synes fuldstændig isolert frå den i det foregaend omhandlede Hagerup-slegt og kan verken sjølv eller gjennom sine barn sees at ha hat forbindelse med medlemmer av denne.

Det kan imidlertid ikkje vel tænkes at en mand i Trondhjem med dette den gang elles i Noreg ikkje forekomende tilnavn skulde være ganske utan slegtsforbindelse med den fra same by Trondhjem utgaaende slegt med selvsamme namn Hagerup. Da Hans Hansen Hagerup er født saa tidlig som i det første decennium av 1600-tallet, blir han jevngammel med raadmand Rickert Petersens tre sønner Peter, Hans og Rickert, og da den ene av raadmandens sønner har fornavnet Hans, hvilket tidligere ikke kjendes i hans slekt, vil det være naturlig at søke forbindelse her, ved at anta at raadmanden har været gift med en (Anne) Hansdatter Hagerup, som har skrevet sig fra den sjællandske landsby av dette navn, og at Hans Hansen Hagerup har været hendes brorsøn.
For et saadant forhold passer alle data og altsaa ogsaa navnefølgen. Og forholder det sig saaledes, vil alle personer som her i landet har baaret familienavnet Hagerup kunne føres tilbake til et fælles navneutspring.

Nordlandshandler Hans Hansen Hagerup var gift med Anne Esche (Eske])

Kilde:
Stian Herlofsen Finne-Grønn, Norsk tidsskrift for Genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie, Bind III, 1926.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1593, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Borger, handelsmann og godseier.
• Occupation: 1610, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Byfogd.

Notes:

Occupation:
I en dom av 27.mars 1593 heter det at - Rechort Pethersen, borger i Thrundhiemb - på sine egne og sin søsters vegne hadde tiltalt farfaren, Adrian borgemester, for 300 daler som ennå resterte etter han som deres verge i deres umyndige år hadde oppebåret erstatningspengene (etter farens død).

Rotgert var den største godseieren blant trondheimsborgerne i sin tid. Av 17 spann jordegods i Strinda fogderi i 1610, var 14 1/2 spann noenlunde likt fordelt mellom han og svogeren Jacob Pederssøn.
Rotgert hadde i tillegg 11 spann i Skogn, Storr-Borr på 8 spann og Ulve på 3 spann.
I Strinda hadde Rotgert 2 spann i Stamne og 3 spann i Selsbakk, 1 spann i Hoge og 1 spann i Gjellein på Leinstrand.

Rotgert er også nevnt i et par saker under herredagen i 1597.

En av disse kom opp 4.juni, hvor han og svoger Jacob hadde stevnet enke etter magister Hans Mogenssøn, biskop i Trondheim, Boeld Eriksdatter, og hennes lagverge.
Boel Eriksdatter med hendis lauguerge hadde kjøpt en bygård i Trondheim aff salig Adrian Rockertsen, men Jacob og Rotgert mente at bygården ikke var lovlig solgt, idet den skulle ha vært tilbudt dem før noen andre, fordi de hadde arvepart i den, og de ikke hadde gitt sitt samtykke. Herredagen dømte i enkens fordel.

I en annen sak var Rotgert stevnet av enke etter Amund Hanssøn, sokneprest til Inderøy, Mette Jacobsdatter.
Hun hadde av sin mann fått Stor-Borr i Skogn til morgengave for å leve der fritt sin liiffs thiid.
Rotgert ønsket å overta gården for å få dekket Amunds gjeld til han. Han viste til en lagmannsdom som ga han rett, men ga Mette rett til å bo på gården. Lagmannsdommen ble stående, og gården var i Rotgerts eie.

Rickert married Anne Margrethe Hansdatter Hagerup, "Falkener" before 1600. Anne was born about 1565 in Hagerup, Hjørlunde, Sjælland, Danmark; died before 1610. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1601, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Residerende kapellan.

Søren married Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Søren Andersen var kapellan i Bud og Hustad anneks fra 1601 til sin død i 1621. (Erlandsen).

I følge Schønning var han gift med en datter av kirkeskriver Anders Eriksen på Alstadhaug.

Barn:

1. Anders.
Kapellan i Vefsn.

2. Ane.
Gift med Erik Pedersen Juul.

3. Dorthe.
Gift med en borger av Trondheim.

Kilde:
http://moldeglimt.no/moldefolk/Menysider/presterekka_i_bud.html

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1557; Drev handel med russere, karelere og samer på Kola.

Notes:

Occupation:
Den engelske sjøfareren Stephen Borough traff en sønn av borgermesteren i Trondheim på Kola-halvøya 30.juni 1557.
Denne sønnen, Peter Adrianssøn (ifølge Erik Lie), omtales av Borough som - Dutchman - og drev handel med russere, karelere og samer på Kola.

At Peter var deltaker i handelen på Nord-Russland, og at hans opprinnelse var nederlandsk, viser det klammeriet han kom i med lagmann Christopher Nielssøn Grøn i Bergenhus i august 1569, og som førte til at han døde 29.august.


Died:
Under et opphold på Bergenhus kom Peter Adriansen i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielsen Grøn. Lagmannen påsto blant annet at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv.
Peter døde fem dager senere. Mange mente at det skyldtes medisinene og ikke knivstikket.

Magister Absalon Pederssøn Beyer forteller om draper i sin dagbok fra august 1569:

24. Dag wart Peter, Adrian falkeners søn borgemester i Trondhiem stungit paa bergenhus med ein dagert i hoffuedit aff Christofer Nilssen lagmand i Stawanger vdi Matz Scheils slotzherrens neruerelse, Der var oc købmansskriuere M: Verner Tønnis Klawesson Cornelis Peters broder, Henrick Paalsen, deris stefbroder, orsagen, salig Peter Rosede ryssene oc deris vare, lagmanden straffede oc sagde det er deger verch ligeruis som hollenders vare, der løchte Peter lagmanden oc trwede honnom, slo til hannom, saa stach han til honnom igen med den vinstre hand der aff døde hand...

29. Døde Peter Adrianson saa hordelig at hans skarn gich vd ad hans mund, Mester Tomes basker oc raadmand gaff honnom ein drick ind same dag, (mange meen at han døde der aff, di) styngen var icke in vdi hiernen gennom beinit, de hafde oc giuit honnom to dricke til faaren...

Hvem var tilstede, foruten broren Cornelius og stebroren Henrik Povelsen:

Mads Skeel til Hasselballe var lensherre i Bergenhus og tilliggende len i tiden 1568-1571, og sees å ha drevet betydelig handelsvirksomhet i Finnmark ogNord-Russland.
Rådmann og borger i Bergen, Tønnes Claussøn, hadde trolig mye av samme bakgrunn som Peter, faren var trolig falkefanger fra Nederlandene, og han var interessert i handelen på Nord-Russland.

At kjøpmannskriveren mester Verner også var tilstede tyder på at det kanskje var en liten konferanse om den nord-russiske virksomheten denne skjebnesvangre augustdagen.

Som Absalon skriver:

29.august: Döde (secunda hora pomeridiana, dvs. at han døde klokka to (eller i andre time) på ettermiddagen) Peter Adrianson saa hordelig, at hans skarn (avføring) gich vd ad hans mund.

Bemerkningen om at mange mente at Peter døde av drikken han fikk av bartskjæren, følges opp 22.august 1570, da Absalon skriver om Peter Adrianson at han:

...meere döde at badskers hender en aff hans (Christopher Nielssøns) gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind, huoraff han tog sin död, som ieg skinbarligen saag, att drychen var saa sterch, at han bröd hans hierte i sönder, och hand döde saa sterkelig, at skarnit (avføringen), som skulde gaa bag vid, gich vd ad hans mundt. Han var icke i liuit, men skraat i houit hoes örit, di (derfor) kunde icke skarnit gaa vd admunden. Sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach, saa at han ey melte meere. Men Christofer motte betale drycken...

Dette må tolkes som et forsøk på å renvaske lagmann i Stavanger Christopher Nielssøn Grønn.

I et kansellibrev til rikshovmester Peder Oxe og kansler Johan Friis av 1.desember 1569 sies det at:

Kongen vil ikke have noget at gøre med den i Matz Skiels Brev til Peder Oxe omhandlede Sag om den Lagmand i Stauanger, der har ihjelslaaet en paa Bergenhus og tilbyder at give Kongen 500 Dlr. derfor, men den maa gaa Rettens Gang.

Denne ordlyden kan tolkes som et takk for sist fra Frederik 2's side, med adresse til borgermester Adrians oppførsel under svenskenes okkupasjon av Trondheim i 1564, da Adrian skal ha vært en av de største fiendene av danskestyret. Men, kongen ville uansett ikke hindre rettens gang.

Saken kom opp på Bergens rådstue, men fordi drapsmannen var en riksrådsmann og svoren lagmann ville ikke Bergenslagmannen, -borgermester og -råd dømme i saken, og sendte den til kongen.

Adrian klaget over dette og fikk kongens medhold i et kongebrev av 8.april 1570.

Saken ble tross dette ytterligere halt ut, og Mads Skeel fikk i brev av 4.juli 1570 streng beskjed om å sørge for at det ble dømt i saken.

Den 22.august 1570 forteller Absalon Pederssøn at det var forlikt i saken.

Christopher ble dømt til å betale 800 riksdaler, hvorav 400 riksdaler skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen, og de resterende 400 riksdalerne til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn 2 ganger i året, på St.Mortens tid og i fasten, når salig Peters brødre ikke var i Bergen.

Han skrev:

Augustus 1570 Induciæ terræmotus Dies. 22. Var endelig fordragen det mandslecht som skede aff Christofer Nilsson lagmand i Stauanger, som slo Peter Adriansson, huilken
meere døde aff badskers hender en aff hans gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind huor aff han tog sin død, som ieg skinbarligen saag, att drycken var saa sterch at han brød hans hierte i sønder och hand døde saa sterkeligen at skarnit som skulde gaa bag vd, gich vd ad hans mundt, han var icke stungen i tarmene, icke i liuit men skraat i houit hoes ørit, di kunde icke skarnit gaa vd ad munden, sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach saa at han ey melte meere, Men Christofer motte betale drycken, di han skal gifue arfuingerne paa visse terminer 800. daler, aff de 400 skal byggis it almesse huus vdi Bergen, aff det annet 400 it vdi Trondhiem. han skal icke heller komme hid om aarit vden paa tho terminer, om S: Mortens tid oc i faste naar salige Peters brødre ere her icke.

Den 25.oktober 1571 fikk lagmann Christopher fredebrev, da han nå hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds.

Peter married Gunhild Sigurdsdatter, "Falkener" / "Schriver" before 1556 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Gunhild (daughter of Sigurd (Sjur/Sigvor/Sevald) Amundsen and Margrethe (Magdalena) Hansdatter) was born about 1535 in Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; died after 1615. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1607, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor.

Notes:

Event-Misc:
I 1607 var Gunhild gudmor for Caspars datter Karen, i 1608 for hans sønn Christopher, og i 1615 for hans datter Ane (født 23.april 1615).