Engel married Søren Jensen Godtzen on 11 Feb 1691 in Stavanger, Rogaland, Norge. Søren (son of Jens Søfrensen Godtzen and Christine Søfrensdatter Hegelund Brunsteen, "Godtzen") was born on 20 Aug 1665; died on 08 Sep 1734. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
7 barn.

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1645, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Student ved Bergens skole.
• Education: 09 Jun 1654, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Occupation: 14 Mar 1661, Askvoll, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Kapellan.
• Occupation: 12 Jun 1664, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Kapellan.
• Residence: Aft 10 Jul 1664, Snilstveit, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge
• Occupation: 08 May 1668, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Sokneprest.
• Residence: Aft 08 May 1668, Malmanger prestegård, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge
• Residence: Bef 1710, Indre Fet, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Peter H. Arentz skrev i, sin opprinnelige private, kirkebok for Kvinnherad om seg selv:

Jeg Peter Henrichsøn fød af Erlige Echte Foreldre.

Education:
Peter Henrici finnes ikke nevnt i protokollen - Bergens Scholis Bog och Inventarium - som inneholder notater over de - scholarerne - som ble regnet som trengende, og som fikk bidrag fra skolen til bekledning.

Peter kan derfor antas å ha hatt nogenlunde velsituerte foreldre, sannsynligvis i Bergen.

Education:
Som dimitert fra Bergens skole, ble - Sch.Bergensis, Petrus Henrici - innskrevet ved universitetet i København.

Occupation:
Om hans første år som prest kan det siteres hva Peter Henrichsen Arentz selv skrev i Kvinnherad eldste bevarte kirkebok. Den var opprinnelig hans egen eiendom, og han innleder den da også med inskripsjonen:

Hic liber meus est / qvi rapit fur est / si liliget christum / non rapit ostum / si qvis furetur / In tubus linguis pendetur / Petia dedit Petris Petio sic nomiePetrus / Petrus Hendricij meæ...

1661 den 14 martii blev jeg ordineret i Bergens Domkirke til det hæderlige prekeembede, nemlig at være den hederlige Mand hr Ottis (Otto Jonassen) medtjener til Askevold, hvilket jeg med Guds naade forrettet i 3 aar og 13 uker. Kom saa 1664 hit til Kvindherred den 12.juni og blev 14de samme maaned fest (trolovet) md min kjæreste Sara Hansdatter. Vort bryllup stod 10.juli s.a. paa Malmanger prestegaard.


Occupation:
Peter Henrichsen Arentz tjente først som kapellan hos svigerfaren, Hans Taraldsen, til dennes død 8.mai 1668. Dog hadde hjelpeprest Peter allerede den 22.mai året før ansøkt om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad.

Residence:
Om gårdsdriften på Snilstveit får vi vite at gården fødde 2 hester, 24 storfe og 20 smålog, og at de høstet 21 tønner havre.

I fortegnelsene over fadderne til Peter og Sara's barn, kan vi få et inntrykk av den posisjonen de hadde i Kvinnherad. Foruten medlemmer av Saras familie og Peters familie (hans mor i 1668, søster Berithe samme år, søster Anne i 1671, og omegnens geistlige (presten Abraham Jørgensen fra Tysnes, sokneprest Rasmus Pedersen fra Strandebarm) og medlemmer av disses familie, finner vi i 1666 kirkepatronen, baron Ludvig Rosenkrantz på Rosendal, fogd over Søndfjordlen Jørgen Pedersen i 1670, fru Karen Mowat, Elisabeth Galtung, dronningens forvalter over Halsnøy kloster og Hardanger, Johan Frimann, byskriveren i Bergen, Thomas Christensen, samt baron Rosenkrantz' fullmektig Michel Pedersen.

Occupation:
Peter søkte om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad. Ansøkningen ble anbefalt av biskop Randulf den 13.juni, som attesterer at kapellanen har hatt - store labores og ringe innkomster - og at han selv er en skikkelig, flittig og velbegavet mann. Ansøkningen var også i brev til biskop Randulf anbefalt av godseieren, baron Ludvig Rosenkrantz, som hadde jus patronatus til kallet. Det var datert Hatteberg den 23.mai 1667 (det var egentlig en annen som var påtenkt i embetet).

Om Peter er det skrevet at han ikke så imellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og at han var en lempelig skatteskriver.

Kongelig suksesjonsbevilling ble også gitt.

Fra Norske Kongebrev 1667-68 finner vi datert 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI:

Ekspektansebrev for Peder Henriksen, som i 8 år har vært kapellan i Kvinnherad, på sokneprestembetet samme sted etter den nåværendesokneprest Hans Tarelsens død.

Datert 7.februar 1668: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 726a-b:

Kallsbrev for hr.Peder Henriksen på Kvinnherad kall, da den nåværende prest, Hans Tarelsen, vil avstå embetet.

Etter at presten hadde lest likpreknenen fra prekestolen under svigerfarens begravelse 8.mai 1668, gikk presten derpå etter en bønn fram og leste det kongelige brevet som sa at Peter var svigerfarens etterfølger i kallet, sokneprest i Kvinnherad. Dette kallet beholdt Peter uantastet til sin død 42 år senere.
Peter var dermed den første barontilsatte soknepresten, som følge av at baroniet ved sine statutter hadde kallsrett. Fra nå av var det baronen Rosenkrantz som krevde skyld og tiende, og presten fikk sitt fra baronen. Men Peter hadde inntektene etter arven fra kona, og det var ikke så lite.

Senere lå Rosenkrantzerne, sønnene Christian og Axel, i strid med Peter om tiende av noen gårder, og om eiendomsretten til Øyro på Malmanger.

Fra Norske Kongebrev 1670 datert 5.oktober 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 33a-b:

Befaling til Johan Fredrik Marschalch og bispen i Bergen om å ordne med et makeskifte til videre ratifikasjon. Ludvig Rosenkrantz til Hatteberg vil makeskifte til seg garden Omb i Kvinnherad prestegjeld i Sunnhordaland. Omb som skylder 2 lauper smør 2 huder, tilhører Kvinnerad prestebol. Ludvig Rosenkrantz vil overlate prestebolet en av sine garder som heter Sørum.

Norske Innlegg:

Soknepresten i Kvinnherad Peder Henriksens samtykke, datert Malmanger 28.november 1669. Rosenkrantz har spurt han om han ville gå med på et makeskifte av ovennevnte garder. Bispen har gitt sitt samtykke, da det er til fordel for prestebolet. Sørums skyld er 2 lauper smør 3 tønner korn medbygsel over 1 våg korn mer.

Datert 6.oktober 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 260a:

Stadfesting av kallsbrev for Peder Henriksen som sokneprest i Kvinnherad prestegjeld.

Norske Innlegg:

Peder Henriksens søknad, datert Malmanger 13.juli 1670.

Fra Norske Kongebrev 1671-72 datert 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:

Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Peder Henriksen i Kvinnherad.

Som prest viste Peter Henrichsen Arentz straks den ordenssans at han opprettet kirkebok i embetet, noe som ikke var så vanlig den gang.
Under en visitas i 1668 noterer biskop Randulf:

17d Mai viviterede jeg i Quindherrit, hvor Ungdommen flittigen fremkomd oc var mesten alle hel gode udideris Læsing.

Dette var hele 80 år før omgangsskolen kom igang her, så en må gi blant annet tidligere og daværende sokneprest mye ære for dette gode vitnemålet.
Da biskopen 4 år senere igjen var i Kvinnherad, og vitnemålet hans var like godt da også. Klokkeren, Jochum Sartz, fikk også mye ære.

Rettsaker hadde Peter stadig. Allerede i hans første år i embetet, i 1669, har han tvist med noen som hadde sluppet inn feet sitt inn i hans buhage.

I 1675 stevner Peter 2 av almuen fordi de ikke ville yte han skyss til Bergen.

Peter var en streng prest, som ikke så mellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og han var en lempelig skatteskriver.
I Sunnhordaland tingbok for 1678 står det at klokkeren, Jochum Sartz, tiltalte Anders Pile på vegne av soknepresten Peter Henrici, for at Anders en søndag - da andre Guds Børn gick til Kircken, da tog han en seck och gich ad nødderskougen. Anders nektet for at han hadde hatt noen sekk med seg. Han ville bare se til - hatlane - sine, og 2 mann vitnet at han ikke hadde mer - neter - med seg fra skogen enn de - hand gich och beed paa. Men Anders måtte ut med 1/2 mark for - helligdagsbrøde og Guds Hus forsømmelse.

Allerede i 50-års alderen har Peter - for sin alderdoms tiltredelse og kalds nødtørftighet - bedt om å få en medtjener i kallet. Det ble den tilkomne svigersønn Claus Koren (gift med datteren Maren), som ble utnevnt som kapellan i 1683.
Claus Koren var tidligere huslærer hos baron Ludvig Rosenkrantz. Han døde i 1696.
Som neste kapellan fikk Peter da Willum Friman, som giftet seg med sin forgjengers enke, og ble også han Peters svigersønn. Friman ble også Peters etterfølger i embetet som sokneprest i Kvinnherad.

Peter ble selv stevnet i 1705 av baron Axel Rosenkrantz for etterstående tiende av flere eiendommer, og grunnleie av en sag Peter hadde på Øyri.

I 1706 forfølger Peter ved retten 2 naboer for ulovelig hogst, og i 1709 har han tvist om vannføringen i elven.

På søndre langvegg i kirken, er innfelt et epitafium med Peters og hustruen Saras initialer, fødsels- og dødsår, samt 2 våpenskjold:

Pelikanen (som Peterselv brukte i sitt segl) og Lammet.

Kilde:
Kvinnherad kyrkjebok 1669, A1. Avskrift ved Christian Arentz.

.
Sogneprest Peter Henrichsøn Arentz' selvbiografiske opplysninger og datter nr. 1's dåp:

Hic liber meus est - qvi rapit fur est - si liliget christum - non rapit ostum - si qvis furetur - In tubuis linguis penhetur - Petia dedit Petris Petio sic nomine Petrus - Petrus Hendrici m. m. - In Nomine Jesu

Anno 1633 den 14. Martij paa en tidsdag ved 10 slæt før middag - er Jeg Pitter Heneriksøn fød til denne (syndige verden) - af Erlige Ecte Forældre.

1661 den 1. Martii blef Jeg - ordineret udi Bergens Domkirke til det hæderlige ..., - nemlig att være den hederlige Mand Hr Otthis medtjener til Askevold, - hvilket (embede) Jeg med Guds naade forrettet i 3 Aar - och 13 Uger derpaa Stedet. Eftter forrettet...

Providens 1664 eftter Chj byrd kommen hid til Kvindherred den - 12. juni oc den l4 hujus var jeg fæst med min kjæreste... och gudfryctig Sara Hansdatter. Den 10. juli samme aar stod vort Bryllop paa Malmanger. Herren forune os naade velsignelse udi vores Ecteschab och sammenbinde selff voris Kierlighed och Sanndrechtighed for Christi Schyld...

Døbefaderen var Hr. Rasmus...

- 1665 den 27. juni på en bededags?... - sønns datter Maren Pittersdatter født til denne verden.

... - Abaraham Jørgensøn: Provst over Søndhord(len)... - ()Hans Tareldsøn... Thørritz Eeg... - och (...) ..Bertel datter... Magdalena Galtung... datter? .... - ... Magdele... Gud lade hende...

Datter nr. 2 og 3's samt sønnens dåp:

- 1666 den 2. Apr. paa en tirsdag? aften... - ... Er min lille datter Engel Pittersdatter - fødd. hindis døbefader var min Værfader H Hans Ana... Faderne vare velb. Ludvigh Rosenkrantz. Hr. Rasmus Pedersen af Strande(barm), min værbroder Poffvel Hansøn, Ane Pedersdatter paa Thysnæs, min værsøster Margrete Hansdatter, och Elisabeth Hamner-Aas, Gud lade vor Lille opvoxe udi Alders visdom etc.

- 1668 den 20. Decemb. paa en Søndag bleff min Lille datter Birrethe Peters datter fød bleff formedelstt Svaghed første Juledag døbt av mig selff. Fadderne vare Anders Axelsøn, Hans Engebrichtsøn, min Sl. Moder min søster Berite och Inger Eeg, - Døde faa dager effter fødselen nemlig paa Nytaars dag om morgenen ved 9 slætt udi hendes alders 3de dag. Gud forlene hende med alle Gudz vdvalde en glædelig opstandelse for Chjsti schyld.

- 1670 den 24. Maj som indfalt paa 3die pintzedag er min lille Søn Hans Pittersøn fød til denne syndige verden. Hans døbefader var Her Rasmus Pedersøn, Sogneprest til Strandebarmen's prestegield, Fadderne var Niels Resen Kongl. Majtt. Foget offuer Søndhordlen Jørgen Pedersøn Poul Hamner-aas. Velb. fru Karen Mouat, Elisabeth Galtung och Magdalena Rasmusdattr, Gud lade hannem tiltage, ligesom I alder saa och i Vijsdom yndeste oc naade baade hos Gud och mennischer

Datter nr. 4's dåp:

1671 den 28. des. på en Lørdag efterm... var 3 bleff min lille datter Riborg fød til... denne verden... Hennes døbefader var Hr. Rasmus Pedersøn. Faddere vare Hr. Christopher Garmann sogneprest til Oust, Johan Frimand
ombudzmand offuer Halsnøe Closter oc Hardanger Thommis Christensøn, Byschrifuer i Bergen, oc Michel Pedersøn vlb. Baron Luduig Rosencrantz' fuldmægtig, Magdalena Hr. Rasmusis, min søster... Ane, Margaretha Hr. Jørgens paa Tysnæs, Elen Rasmus datter. Gud lade henne oppvoxe Gud till ære oc hendis fattige forældre till glæde oc sig self til salighed for Chjsti schyld.
Amen.

Residence:
I noen av Peters siste leveår som sokneprest i Kvinnherad, bodde han og Sara på Malmanger prestegård (som lå så farlig til for skred, at en senere prest som bodde her måtte flytte vekk fra gården).

Peter og Sara hadde ikke så lite jordeie. De eide gårder som Lusstveit, Uskedal, Røssland, Landa (som han og Sara arvet), Øyjord og Bjelland, samt 1/4 av Nedre Fet i Kvinnherad.
Dessuten er også Øvre Sandvik nevnt, som vel tilhørte sokneprestembetet (Fet-navnet tyder på våtmark, særlig ved en elv).

At Peter interesserte seg for mer enn teologien, viser det at han fikk løyve av baron Rosenkrantz til å lede vann til et sagbruk på prestegården. Denne bygde Peter seg i begynnelsen av 1670-åra, kjøpte inn tømmer og skar årlig 400-500 bord. De hadde en tid 3 drenger og 3 tauser på gården.

Residence:
Ved sin manns død i 1710, skal Sara vært utlagt gården Indre Fet i Kvinnherad. Imidlertid hadde hun kausjonert for sin svigersønns, Peder Jenssen Smith, fogdoppebørsler, og derved ha mistet rådigheten over gården. Dog har hun vel bodd her til sin død.

Died:
Skrives også Indre Fedt.

Peter married Sara Hansdatter Taraldsen, "Arentz" on 10 Jul 1664 in Malmanger prestegård, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. Sara (daughter of Hans Taraldsen and Maren Povelsdatter Alstrup) was born on 03 Mar 1644 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; died on 19 Jun 1720 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 17 Jul 1720 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1710, Indre Fet, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Ved sin manns død i 1710, skal Sara vårt utlagt gården Indre Fet i Kvinnherad. Imidlertid hadde hun kausjonert for sin svigersønns, Peder Jenssen Smith, fogdoppebørsler, og derved ha mistet rådigheten over gården. Dog har hun vel bodd her til sin død.

Died:
"76 Aar 3 Maan 16 Dagr gl"

Buried:
'Vemoder Sara Hansdatter Sl. Peter Henrichsens, Graff?st 1720'.

Notes:

Engaged:
Som Peter selv skrev i sin Bibel:

...Kom saa 1664 hit til Kvindherred den 12.juni og blev 14de samme maaned fest (trolovet) md min kjæreste Sara Hansdatter. Vort bryllup stod 10.juli s.a. paa Malmanger prestegaard.

Selv om det var vanlig at kapellanen ble gift med sokneprestens datter, som en forutsetning for ansettelsen, kom trolovelsen/bryllupet i tilfellet mellom Peter og Sara her så raskt, at det er grunn til å anta at Peter har vært kjent med prestefamilien på Malmanger prestegård fra før.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 03 Mar 1627, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Borger (tok borgerskap i byen).

Notes:

Birth:
Hamburg / Bremen

Occupation:
Skredder i Bergen, Hindrich Arentt fra Stralsund (?)

Henrich married NN, "Arentz" in 1632 in Tyskland. NN was born in 1604 in Tyskland; died after 1668. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1639, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Personalkapellan hos Povel Madsen.
• Occupation: 1639, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Sokneprest.
• Residence: 1647, Om, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge
• Residence: Aft 1647, Malmanger prestegård, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge
• Will: 1669, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Occupation:
Inntekten av presteembetet var i 1667 satt til 100 riksdaler. Det meste av inntekten fra prestebolsgårdene kom i naturalia, men Hans Taraldsen satt vel ikke så trangt i det.

Svigersønnen Peter Henrichsen Arentz overtok etter Hans Taraldsen som sokneprest i Kvinnherad, etter først å ha vært svigerfarens kapellan i noen år.

Fra Norske Kongebrev 1667-68 finner vi datert 23.juli 1667.
Norske Aabne Breve. Norske Register XI 726a-b:

Kallsbrev for hr.Peder Henriksen på Kvinnherad kall, da den nåværende prest, Hans Tarelsen, vil avstå embetet.

Residence:
Ifølge en skattematrikkel 1647, brukte Hans Taraldsen det meste av gården Om.

Residence:
Også i Hans Taraldsens tid ble prestegården utsatt for ødeleggelse.

I 1664 kom skred og flom over gården, og storm tok hustakene. Heller ikke denne gangen ble husene flyttet.

Sokneprest Hans Taraldsen greide å få bygdefolket med til å reise opp igjen husene på prestegården etter at en storm hadde herjet der.

Prestebolet utenom Malmanger prestegård var:

Om: skyld 3 lauper smør
Hjelmeland: skyld 2 lauper smør, 2 huder
Sæberg: skyld 1/2 laup smør
Nes: skyld 1 laup smør
Omvik: skyld 1 pund smør, 1 hud
Bakka: skyld 1 laup smør, 1 hud
Josnes skyld 1/2 laup smør, 1/2 hud
Musland: skyld 1 laup smør, 1 hud
Kaldestad: skyld 2 lauper smør, 2 huder
Røyrvik: skyld 1 laup smør, 2 huder
Opsanger: skyld 1 laup smør, 1/2 hud
Helland: skyld 1/2 laup smør, 1 hud
Presthus: skyld 2 lauper smør, 2 huder
Nerhus: skyld 1 laup smør
Øvrehus: skyld 1 laup smør
Hamarhaug skyld 1 laup smør

Ved skiftet etter Hans i 1668 var det 2 hester, 22 kalver og ungdyr, 26 sauer, en liknende flokk med geiter og 6 griser på prestegården.

Will:
I skiftet etter sokneprest Hans Taraldsen i 1668, er det opplyst gull- og sølvsaker for over 400 riksdaler, og han hadde 350 riksdaler utestående hos andre.

Buried:
Under begravelsen til avdøde sokneprest Hans Taraldsen, ble det etter likpreknenen, lest opp kongebrev som utropte svigersønnen, Peter Henrichsen Arentz, som Hans' etterfølger i kallet.

Hans married Maren Povelsdatter Alstrup in 1643. Maren (daughter of Povel Madsen Alstrup and Else Eriksdatter Slinde, "Alstrup") was born in 1616 in Norge; died on 21 Jul 1660 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Aft 1639, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Avstand fra almuen?

Notes:

Anecdote:
Alt tyder på at verken Elsa eller datteren Maren, den daværende prestefrua, ikke sto så langt fra den - almuen - de strevde for å distansere seg fra. De både bannet og slo når det røynet på og kom ikke av det med bygdefolket.

Notes:

Married:
Hans Taraldsen giftet seg til velstand når han giftet seg med Maren Povelsdatter Alstrup.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 17 Feb 1567, Bremen, Tyskland; Erkebiskop av Bremen-Hamburg.

Notes:

Occupation:
Henry of Saxe-Lauenburg (German: Heinrich von Sachsen-Lauenburg; 1 November 1550 – 22 April 1585, Vörde) was a Prince-Archbishop of Bremen (as Henry 3), then Prince-Bishop of Osnabrück (as Henry 2), then Prince-Bishop of Paderborn (as Henry 4).

Henry was a member of the House of Ascania, Saxe-Lauenburg line. He was the third son of Duke Francis 1 of Saxe-Lauenburg (1543–1581) and is wife Sibylle of Saxony, who had both converted to Lutheranism. Henry was raised Lutheran.
At the age of ten, he was promised a prebend as canon (German: Domherr) at the cathedral chapter at Cologne. Since 1564 he studied at the University of Cologne under law professor Dr. Conrad Betzdorf, who housed him and his brother Frederick and was their mentor.

The schism was not yet so definite, as it looks in the retrospect. The Holy See who, at the time was no-longer related to the original Charlemagne dynasty that had set up the churches and acted as protectors of God, had tried to enforce changes to the church and a grab for lands that did not belong to him. You see, the reformation was not about changing the original church of God as supported by Luther, it was about stopping the changes that the Church in Italy that was now in possession of usurpers the Lombards, who insisted on integrating the old gods and old was into the church, by making priests celibate (even though God states it is not good for men to be alone) and started witch burnings and interogrations using psychiatric practices to punish their opposition with poisoning and torture techniques.

Henry was against these inhumane practices, and so where all the original Charlemagne descendants, the nobility and royal rulers of the lands of Europe, who had carried on Charlemagne's human rights laws, that all men and women shall be deemed free (including freedom of religion). While his youth is recorded as wild, he is recalled as a quiet student. During his studies in Cologne Henry came to know and love Anna von Broich (Borch), who lived as foster child with Betzdorf, since her parents, Cologne's Burgomaster Heinrich von Broich and his wife Ursula, had perished in the plague in 1553. In 1565 he received the prebend and in the following year he advanced to canonicate.

In 1524 the Prince-Archbishopric of Bremen had subjected the autonomous farmers' republic of the Land of Wursten, but the Wursteners still hoped for a liberation and support from the neighbouring Saxe-Lauenburgian exclave of the Land of Hadeln. So the enfranchised capitular canons, which were mostly Lutherans since the Reformation, of Bremen Cathedral and Hamburg Cathedral chapter (with only three votes) elected Henry of Saxe-Lauenburg archbishop on 17 February 1567. Since his predecessor Prince-Archbishop George had no coadjutor, an office usually entailing the succession to the see, several dynasts applied for sons of their houses.

Henry's election included a deal stipulated with Henry's father Francis I, who waived any Saxe-Lauenburgian claim to the Land of Wursten, earlier raised by his father Magnus I, as well as to the bailiwick of Bederkesa and Elmlohe, de facto held by Bremen city and abandoned the lawsuit, which Francis had brought to the Imperial Chamber Court to this end.

In his election capitulation (Wahlkapitulation) Henry covenanted to accept the privileges of the Estates of the Prince-Archbishopric (Stiftsstände) and the existing laws. Due to his minority he agreed, that Chapter and Estates would rule the Prince-Archbishopric until coming of age, paying him an annual appanage of 500 rixdollars. For the time being Henry was supposed to work towards his papal confirmation as archbishop.

Henry de facto assumed regency in 1569, lacking any papal confirmation. He still had to repay debts from his pre-predecessor Prince-Archbishop Christopher the Spendthrift Henry continued George's financial assanation and developed for a better financial control the budgeting for the prince-archiepicopal expenditures. While Pope Pius V remained sceptic as to Henry's faith, Emperor Maximilian II regarded Henry a true Catholic, putting in a good word for Henry. Thus Maximilian granted Henry an imperial liege indult (Lehnsindult) in 1570, investing him with the princely regalia for the prince-archbishopric although he still lacked the papal confirmation.

Therefore Henry never officially functioned as archbishop, but as princely Administrator of the Prince-Archbishopric, however, he was nevertheless colloquially referred to as prince-archbishop. Henry always observed the Roman Catholic formalities for the episcopal consecration, although he never wanted to be a Catholic bishop. The All Saints' Flood of November 1 and 2, 1570 inflicted terrible hardship in the Bremian Elbe Marshes.

In 1571 Henry started a campaign against brigandage. Through all his episcopate the Popes Pius 5 and Gregory 13 as well as the Emperors Maximilian 2 and Rudolph 2 tested Henry's obedience once in a while, demanding the succession of Catholic candidates for vacancies in the Bremian Cathedral Chapter - which it sometimes accepted, sometimes denied.

In 1567 the Holy See failed to replace the late Canon Christoph of East Frisia with the Catholic Wilhelm Quadt of Landskorn. Two years later Pius V prevailed with the Catholic Jodocus von Galen succeeding the Lutheran Canon Hermann Clüvers.

In 1570 Pius ordered Henry to promote Verden's Catholic Cathedral Dean Nikolaus von Hemeling as Bremian cathedral provost (Dompropst), a function including the presidency of the chapter, while Maximilian demanded – using his privilege of presentation – Georg Rudell. However, the capitular canons then elected Henry's brother Frederick, succeeding the late Ludwig von Varendorf.
After Frederick's death Gregory 13 demanded succession for the Catholic Theodor von Galen, and prevailed.
The chapter fulfilled the religious functions as in case of sede vacante until 26 September 1580, in order not to complicate a papal confirmation, which, however, never materialised. Henry then postponed his efforts to be recognised by Rome. The Pope succeeded to get a third Catholic canon elected into the else Lutheran chapter, Ahasver von Langen, later Provost of Zeven nunnery between 1601–1603, but these three never formed a Catholic opposition within the chapter.

On 23 May 1574 the cathedral chapter of Osnabrück elected Henry Bishop Henry 2, as such lacking papal confirmation and imperial liege indult to rule the prince-bishopric. When the Osnabrück chapter appointed Henry administrator of the prince-bishopric, Henry swore to protect Catholic faith and to maintain peace between the denominations. The papal order not to appoint Henry administrator arrived in Osnabrück only days after his investiture, so that Henry celebrated his festive entering in the prince-bishopric in June 1574.
In late 1574, the nuncio to Cologne, Kaspar Gropper, also professor at Cologne University, presented a protocol which evaluated the conditions for Henry's election in Münster and Osnabrück according to Canon Law. For Rome the recognition of Henry's election as bishop was not acceptable.

His reign in Osnabrück is overshadowed by numerous witch burnings. But he also completed the prince-episcopal Fürstenau Castle, started by his predecessor John of Hoya, while the started construction of a residential castle in Osnabrück ended with Henry's sudden death. Henry also ran for the episcopal elections of Münster in 1575, 1577 and 1580, but failed narrowly. The Catholic opposition played no relevant role in Osnabrück.

On 25 October 1575, Court Preacher Hermann Gade married Henry and Anna of Broich (also known as Betzdorf) secretly in the chapel of Burghagen Castle in Hagen im Bremischen. She was supposedly the biological daughter of his mentor, professor Betzdorf in Cologne. Bremen's cathedral chapter approved the wedding, violating Henry's election capitulation, but ordered that future administrators were not to marry. As reason for the marriage, he wrote into the wedding book that he did not possess the gift of chastity. The plague befell the prince-archbishopric in 1575. The year after Henry prompted the renovation of the Vörde hospital and infirmary founded by Prince-Archbishop Johann Rode, as he generally promoted the development of his residential town.

Since 1576, in anticipation of the inheritance of the Land of Hadeln, Henry served as regent of that Saxe-Lauenburgian exclave, consented by Emperor Rudolph 2. In return Henry paid his indebted father a compensation and assumed his debts with the Counts of Oldenburg.

After his father's death in 1581 Henry inherited Hadeln and used the opportunity to renew its Church Order (Lutheran church constitution), first issued in 1526. The publication of the Estates Laws of Hadeln (Hadler Landrecht, 1583), the compilation of which his father Francis had begun, fell into Henry's regency. His brother Francis 2 disputed Henry as heir, but could not prevail.

In 1577 Pope Gregory 13 announced to excommunicate every capitular canon, who would dare to vote for Henry as administrator. Bremen's cathedral chapter recommended Paderborn's capitulars to elect him bishop there. The cathedral chapter then ignored the papal threat and elected Henry Bishop of Paderborn, as Henry 4, on 14 October 1577. Papal confirmation and liege indult were again denied. As Paderborn's elect Henry chose the motto:

Gott ist mir Anfang und Ende" (God is beginning and end to me).

In 1578, Henry ostentatively entered Paderborn accompanied by his wife. The Catholic opposition, forming in Paderborn, troubled Henry's reign there, he failed to expel the Jesuits and Nuncio to Cologne, Giovanni Francesco Bonomi, even considered his impeachment.
During the warlike conflict between his brother Magnus and his father Francis I and other brothers Francis 2, and Maurice, Henry functioned as arbiter.
In 1581 – shortly before Francis I's death – Henry, his father, and Rudolph 2 consulted, unconcerted with Magnus and Maurice, concluding that Francis 1 made his third son Francis 2, whom he considered the ablest, his sole successor, violating the rules of primogeniture in Saxe-Lauenburg. The emperor esteemed his skills and thus charged Henry with arbitrations in lawsuits at the Imperial Chamber Court and the Aulic Council.

In 1577 he codified the laws of the Bremian knightage (Bremisches Ritterrecht) and decreed a prince-archiepiscopal police ordinance. In the Prince-Archbishopric of Bremen Henry introduced a Lutheran Church Order in 1580 and the Vörde Church Constitution (Vörder Kirchenordnung) in 1582. In order to improve the Lutheran pastoring he introduced regular visitations in the parishes. Thus Henry adopted pastoral functions as a Lutheran in all the Prince-Archbishopric, also in its northeastern part, which belonged in ecclesiastical respect to the Verden See, held by Administrator Eberhard of Holle. Henry urged the Altkloster nunnery (part of today's Buxtehude) to accept the Lutheran Christoph von der Hude as their provost, however, the steadfastly Catholic nuns refused. In reaction to this development the Holy See founded the Roman Catholic Nordic Missions, an endeavour for pastoral care and mission in the area of the de facto ceased archdioceses of Bremen and of Lund. In 1581 Henry prompted a new Court Procedures Code for the Prince-Archbishopric of Bremen.

Henry had consulted his brother Francis 2 in developing the Church Order for the Lutheran church of Saxe-Lauenburg, which Francis decreed in 1585.

In 1581 his father died in Buxtehude, a town under Henry's prince-archiepiscopal rule, also his mother and brother Maurice settled and later died there in 1592 and 1612, respectively.

On Palm Sunday, 8 April 1585, after a Lutheran church service in Vörde, riding home Henry met with an equestrian accident, his horse baulked and pitched him. In his residence Vörde Castle he died of his injuries on April 22. On May 21 he was buried in Vörde's Palace Church, his grave was destroyed when the church was demolished in 1682. While in Bremen, the Catholic cause was lost forever, Henry's unexpected death led to a success for the Counter Reformation in Paderborn.

His widow inherited several estates, among them Beverstedtermühlen, which she successfully extended into a Vorwerk. However, her brother-in-law Francis 2 blamed her to have caused Henry's early death. Francis, after quarreling with Maurice, reacquired the Land of Hadeln for Saxe-Lauenburg.

Heinrich III., Erzbischof von Bremen, † am 18. April 1585, gewählt am 17. Februar 1567, vorher Domherr zu Köln, lutherisch, Freund des späteren Erzbischofs Gebhard II. (Truchseß von Waldburg), der 1583 entsetzt wurde; ist 1574 auch Bischof von Osnabrück und 1577 (zwischen 5. Sept. bis 16. Nov.) Bischof von Paderborn geworden; die versuchte Erlangung von Münster 1580 [507] scheiterte. Als Sohn Herzogs Franz I. von Lauenburg 1550 am 11. November geboren, kam er früh zur Herrschaft, und entgegengesetzt dem wilden fehdelustigen Raufboldwesen der Prinzen seines Hauses wurde er ein tüchtiger, friedliebender, wohl verwaltender Regent seiner Stifter, von hohem Ansehen im Reich, obwol vom Papst nie bestätigt, ebenso geehrt an den verschwägerten Königshöfen von Schweden und Dänemark. Kalt, ernst, unbeugsam, strammer Niederwerfer adelicher Raublust und Eigenmacht, Förderer financieller Ordnung, also auch von Steuern, war er persönlich nicht geliebt, aber seine Unterthanen haben nachher sein Andenken gesegnet, namentlich im Bremischen, das nie solche Wohlfahrt gekannt hatte als unter ihm. Er war verheirathet mit Anna von Broich, der Tochter eines Färbermeisters und Rathsherren zu Köln, die nach ihrem Vormund Dr. Pestorf auch Anna Pestorf (Bestorf) genannt wird, 1575, 25. October zu Hagen (irrig bei v. Kobbe) durch Prediger Gade getraut. Durch seine Wahl kam durch Vertrag das Land Wursten definitiv an Bremen, und er wußte die Bauern zu versöhnen; er ordnete und vereinfachte das Gerichtswesen, ließ die Volksrechte theils sammeln, theils bessern, und setzte 1577 das von Joachim Hinck ausgearbeitete Bremische Ritterrecht durch, das in verbalhornter Gestalt noch gilt; auch suchte er zu erreichen, was wir heute ein Budget nennen, und damals unerhört, auch nicht zu erzielen war. Als Paderborner Bischof hat er eine kurze Fehde wegen Pyrmont’s gehabt; die Osnabrücker, bei denen er das Schuldwesen zu ordnen unternahm, wurden seiner Regierung wegen schwerer Pest, Miswachses und Hungersnoth und des Klosterbrandes von Iburg 1581 nicht recht froh. Als Bremer Erzbischof hat er einen kurzen diplomatischen Streit mit Wilhelm von Oranien 1576, da er einen holländischen Vice-Admiral Hans Abel, der, ein geborener Wurster Bauer, wegen Eigenhülfe hatte fliehen müssen, verhaftet hatte, als er mit einem Kriegsgeschwader in die Wesermündung gelaufen war. Seiner Zeit Gebrechen haftet an diesem tüchtigen, in kleinlicher Zeit weit blickenden Regenten in den Hexenverfolgungen; 1583 allein wurden 163 Personen im Bisthum, davon 121 Weiber in der Stadt Osnabrück hingerichtet. Er starb an einem Sturz vom Pferde beim Kirchritt und wurde in Bremervörde, seiner Residenz, beigesetzt. Seine Gemahlin, die sich nun „Anna von Broich Wittwe“ schrieb, behielt ein Kirchengut als Witthum; die herzoglich Lauenburgische Familie hatte schon lange ausgesprengt, Anna habe H. durch Liebestränke bezaubert, und schmählich genung forderte Herzog Franz II. jetzt das Bremer Domcapitel auf, wegen möglicher Verschleppung „ohne Weitläufigkeit und Proceß gegen sie zu verfahren“, was dieses ablehnte. Um Papiere ausgeliefert zu erhalten, bat er dann sie selbst in sehr freundlichen Schreiben, und Anna übergab dieselben auch 1590. – Von 1581–85 regierte H. auch das Land Hadeln als sein Erbe.

Heinrich married Anna von Broich, "Betzdorf" on 25 Oct 1575 in Hagen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Anna (daughter of Heinrich von Broich, "Betzdorf" and Ursula von Breinich, "von Broich" / "von Linner") was born before 1553 in Bremensvorde, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Viet i hemmelighet i kapellet i Burghagen slott av Hermann Gade.

Am 25. Oktober 1575 Hofprediger Hermann Gade heiratete Henry und Anna von Broich heimlich in der Kapelle des Schlosses Burghagen in Hagen im Bremischen. Sie war vermutlich die biologische Tochter von seinem Mentor, Professor Betzdorf in Köln. Domkapitel Bremen genehmigt die Hochzeit, zu verletzen Henry Wahl Kapitulation, aber befahl, dass zukünftige Administratoren waren nicht zu heiraten. Als Grund für die Ehe, schrieb er in das Hochzeitsbuch, dass er die Gabe der Keuschheit nicht besitzt. Die Plage widerfuhr den Prinzen-Erzbistum in 1575. Das Jahr nach Henry veranlasste die Renovierung des Vörde Krankenhaus und Krankenstation von Fürsterzbischof Johann Rode gegründet, als er in der Regel förderte die Entwicklung seiner Residenzstadt.

Kilde:
http://mussenstellen.com/article/heinrich-von-sachsen-lauenburg

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1610, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Sokneprest.
• Residence: Bef 1624, Malmanger prestegård, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Occupation:
I Kvinnherad bygdesoge står det om Povel Madssen, at med han fikk Kvinnherad den første presten av den embetsmann-jordeier-typen som ble så vanlig for standen noen følgende generasjoner.
I tillegg til prestebolsgårdene, blant annet Om, skaffet han seg gårder og gårdsparter ved arv og handel. Som sønn av fut Mads Jørgensen på Halsnøy, hadde vel Povel sansen for jord og makt med seg hjemmefra.
Sokneprest Povel Madsen tok til seg Landa og Øvre Sandvik i Omvikdalen, og Nedre Musland og Nedre Fet i Uskedalen, i tillegg til gårder og gårdsparter sammen med slektningene på Halsnøy. Ved siden av eide han over 9 lauper smør sammen med futen og bror (?) Jørgen Jørgensen i Gudbrandsdalen. Ved siden av prestegården Malmanger og de andre gårdene som hørte prestebolet til, skulle det gi han en årlig landskyldinntekt som ingen prest i Kvinnherad hadde hatt før.

Den - fattige qvinde (som Povel Madsen kalte sin kone) - var Else Eriksdatter av Slinde-ætten, som overtok gårdene som presten Povel eide da han døde i 1639. Hun var vel heller ikke uten sans for denne verdens gods og velstand, om vi skal dømme etter den måten hun tok vare på jordeiendommene etter ektemannens død.

Prestegårdsfolket bodde så en tid på Om, men flyttet til Fet, og ble boende der sin tid ut.

Else - eier och bøeger - Nedre Fet ifølge skattematrikkelen i 1647, slik som hun har gjort det i 1640-årene.
Hun pantsatte gården i 1649 til baron Axel Mowat.

Residence:
Malmanger:

Malm = sandgrunn/delta
angr = lang smal fjord

Det er alle skredene og flommene å takke at vi får vite noe mer om livet på prestegården på 1600-tallet.

I året 1624, i natten mellom 24. og 25.oktober ble prestegården utsatt for skred og flom fra fjellet. Det var sikkert ikke første gangen dette skjedde, men nå tok presten Povel Madsen til orde for å flytte prestegårdshusene. Han klaget over at skredene hadde ødelagt utmark, åker og eng, og gjort så mye skade, og satt slik støkk i folket på prestegården, at de ville flytte derfra.

Bygdefolket sa imot da presten en prekesøndag 1624 leste opp et brev fra lensherre Knud Gyldenstjerne, om at almuen skulle flytte prestehusene etter at et fjellskred hadde gjort stor skade. Bøndene svarte at de ikke kunne ta på seg slike pålegg, men at de skulle hjelpe presten med et dagsverk hver. Presten syntes dette var - ganske ringe medlidenhed over den store fare jeg fattige mand endnu daglig udi sidder - og flytte fra Malmanger til Fet i Omvikdalen, til - huse og værelser som jeg med min fattige qvinde og børn kand tryggeligen være udi.

På grunn av skredfare flyttet Povel og Else senere til Om og deretter Fet, hvor de ble boende sin tid ut.

Da prestefolket flyttet til Fet, tok nok gårdsdrengene mer selvstendig hånd om gårdsdriften på Malmanger.

Povel married Else Eriksdatter Slinde, "Alstrup" in 1619. Else (daughter of Erik Slinde) was born in 1595 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died after 1655. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Aft 1639, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Avstand fra almuen?
• Residence: Aft 1639, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Anecdote:
Alt tyder på at verken Elsa eller datteren Maren, den daværende prestefrua, ikke sto så langt fra den - almuen - de strevde for å distansere seg fra. De både bannet og slo når det røynet på og kom ikke av det med bygdefolket.

Residence:
Datteren Anna ville trolove seg med Samson Kjerland, en selveiende bonde av god ætt, men var ikke funnet god nok som ektemann til prestedatteren.

Anna rømte til Kjerland i trass. Presteenken, Else Eriksdatter, gikk rettens vei, og fikk medhold i at Anna skulle reise tilbake til moren sin.