Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef Oct 1942, Oslo, Norge; Kontorist (ugift).
• Residence: Bef Oct 1942, Oslo, Norge; Gabels gate 41.
• Event-Misc: 21 Oct 1942, Oslo, Norge; Satt i tysk fangeskap under krigen for fluktforsøk til England.
• Occupation: Bef 1958, Reykjavik, Island; Kommisær i Nordmanns-Forbundet.

Notes:

Event-Misc:
Arrestasjon 21.oktober 1942.
Arrestasjonsgrunn: Fluktforsøk til England.

Fra Friheten, fredag 14.mai 1948:

Under artikkelen - Angiver og propagandist i lagmannsretten i går - står det om behandlingen av landssviksaken mot Egil Anker Morgenstjerne Holmboe, som det fremkommer at var en meget ivrig medlem av NS (Nasjonal Samling) og andre nazistiske organisasjoner, som bl.a. Hirden. Holmboe ble ansatt som utenrikskonsulent i Direktoratet for spesialopplysning (Presse- og opplysningskontoret) i oktober 1940, og fra 1941 var han byråsjef ved direktoratets kulturkontor, som bl.a. skulle drive propaganda for NS i utlandet. Han skal også i embetdets medfør ha ledsaget Knut Hamsun til et besøk hos - Der Führer - Adolf Hitler.

...I oktober 1942 anga tiltalte en islandsk statsborger i Oslo, Leif Müller, som hadde fått pass til Sverige, at han hadde til hensikt å reise til Island. Müller ble arrestert og satt i tysk fangeskap helt til frigjøringa...

Fangeopphold. Møllergata 19. Fangenummer: 3665.
Fra 21. oktober 1942 til 23. januar 1943 (Overført)

Fangeopphold. Grini. Fangenummer: 6041.
Fra 23. januar 1943 til 28. juni 1943 (Overført)

Fangeopphold. Sachsenhausen. Fangenummer: 68138 (til freden).

Leifur skrev 2 bøker om sitt opphold i konsentrasjonsleiren: I nazistenes konsentrasjonsleir og Bor Islendingur her?

I Fædrelandsvennen, torsdag 30.november 1978, står det nevnt om en samling som tidligere fanger hadde foran det store minnesmerket i Sachsenhausen. Der var Leif Müller tilstede.

.
Fra https://www.visindavefur.is - Hva kan du fortelle meg om Leif Müller? - av Skuli Sæland (historiker):


Leifur Müller er mest kjent for å ha blitt fengslet av tyskerne under andre verdenskrig og sendt til konsentrasjonsleiren deres i Sachsenhausen. Han gikk gjennom en stor tragedie, men var heldig nok til å overleve den, og etter krigen skrev han boken - I en nazistisk konsentrasjonsleir - om sine opplevelser.

Leifur ble født 3. september 1920. Han var sønn av norskfødte Lorentz H. Müller og Marie Bertelsen. Han hadde 2 eldre søstre, Tonny, som var 4 år eldre, og Gerd, som var 7 år eldre. Lorentz og Marie var godt finansiert og drev butikken L.H. Müller på Austurstræti 17.
I en alder av 7 år dro Leifur til Landakotsskóli, som var en privat katolsk skole, og etter eksamen der tok han en opptaksprøve på videregående skole i Reykjavík. Leif var en uforskammet ung mann, hadde en tendens til å stamme, og de hånet ham for at de i hjemmet hans for det meste snakket norsk, noe som gjorde at språket hans manglet. Imidlertid ble han uteksaminert fra videregående skole i 1937 og jobbet deretter i 1 år i foreldrenes butikk. Leifi skulle overta butikken, så han ble sendt til utlandet for å handle på Otto Teiders Handelsskole i Oslo. Året etter tok han et kurs i København før han høsten 1939 vendte tilbake for å studere i Norge.

Våren 1940 okkuperte Tyskland Norge. Snart begynte Leifur å lete etter måter å komme seg ut av landet og tilbake til Island. På sensommeren 1942 ga den islandske diplomaten Vilhjálmur Finsen ham en plassering på en skole i Sverige og lovet ham deretter at han ville bringe ham til Storbritannia. En dansk konsul ga Leif permisjon, men Leif gjorde en feil. I sin glede over å være på vei hjem, fortalte han sin venn Ólafur Pétursson om skoleårene på Island og den gamle familievennen Egil Holmboe om planene sine. Han kunne ikke vært mindre heldig. Olaf spionerte for nazistene og Egil var blitt en lojal tilhenger. Leifur ble brakt fra sitt hjem 21.oktober og ført til Gestapos hovedkvarter på Viktoria terrasse. Der ble han tvunget til å innrømme sine intensjoner og ble kastet i fengsel i Møllergaten 19.

En vanlig straff for fluktforsøk til Storbritannia var 3 måneders fengsel. Det var et sjokk for Leif da han 23.januar 1943 ble overført fra fengselet til konsentrasjonsleiren Grini utenfor Oslo, som var den mest beryktede leiren av sitt slag i Norge. Der møtte han en annen islending, Baldur Bjarnason, historiker. På dette tidspunktet hadde revmatismen begynt å plage ham alvorlig, i tillegg til å være veldig svak og tynn etter tiden i fengsel. Halvannen måned senere fikk han lungebetennelse, noe som sannsynligvis reddet livet hans, selv om det var merkelig. Hadde han ikke ligget på den medisinske avdelingen i konsentrasjonsleiren, ville han den vinteren ha blitt sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Oranienburg i Tyskland.
I fengselet i Møllergaten 19 og i konsentrasjonsleiren Grini ble Leifur kjent med fangevokternes hensynsløse vold og den kriminelle gymnastikken de plaget fangene med. Dette viste seg å være en viktig justering for ham da det kom senere.

Leifur ble overført fra Grini til Danmark med skipet Monte Rosa. Fra Aarhus reiste Leifur og hans følgesvenner med fangetransporttog til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, som lå nær byen Oranienburg, som ligger omtrent 35 km nord for Berlin. Leif ble sjokkert da han kom inn i leiren og på det beryktede skiltet Arbeit macht Frei. Han hadde trodd Grinis opphold var dårlig, men det var en feiring sammenlignet med Sachsenhausen. Men han var så heldig å bli plassert i en brakke som nordmennene var i på egen hånd. De fikk Røde Kors-pakker som trolig utgjorde forskjellen på liv og død. Leifs beskrivelser av forholdene i konsentrasjonsleiren er rystende og det må anses som overraskende å ha overlevd.

Leif ble nå identifisert med nummeret 68138 og måtte bære en rød trekant som representerte ham som politisk fange. Der måtte han gjøre tvangsarbeid for den tyske krigsmaskinen. Til å begynne med jobbet han med kirurgisk graving, men etter et sykehusopphold fikk han jobb som kalfaktor som innebar pleie på sykestuen. Røde Kors-pakkene kom nå godt med, for ved å bruke mat fra dem som vekslepenger, kunne han forlenge oppholdet på sykestuen. I midten av februar 1944 ble Leifur satt tilbake på sitt slavearbeid, men møtte en annen islending, Óskar Björgvin Vilhjálmsson. Det er ikke klart hva Oscar ble arrestert for. Møtet med Leif ble kortvarig, da Oscar døde dagen etter.

Ved en anledning kom 2 svenske diplomater for å treffe Leif. Han ble ført utenfor leiren ledsaget av 2 vakter med schäferhunder. Svenskene hilste ham fra foreldrene og stilte ham noen overfladiske spørsmål om hvordan han hadde det på tysk, slik at vaktene kunne se på. Leifur svarte at han var helt komfortabel, slik han ble befalt å si. Det viste seg at foreldrene under press hadde klart å få enten islandske eller norske myndigheter til å finne ut av situasjonen hans.

Våren 1944 økte Røde Kors sine matleveranser til fangene, og Leif klarte å bestikke formenn blant fangene og komme inn i stillingen som sekretær. Nå fikk Leifur mye bedre vilkår og begynte å gå opp i vekt igjen. Dette varte imidlertid ikke lenge. Formannen klarte å rømme fra leiren, og kort tid senere var Leifur tilbake i slaveri, graving og veiarbeid.

Den allierte bombingen hadde blitt utbredt i 1944, og fangene ønsket dem svært velkommen. Nå begynte en stor fangeoverføring til leiren fra andre leire nærmere frontlinjene. Tyskerne ville ikke at fangene skulle falle i hendene på sine motstandere, og begynte å ødelegge bevis og drepe fanger i et massivt drapsvanvidd. Spesielt krigsfanger som ikke skulle være i slike leirer under Genèvekonvensjonen. Fangene fikk panikk, men skandinavene fikk uventet hjelp da det svenske Røde Kors, ledet av grev Folke Bernadotte, fraktet dem i hvitmalte kjøretøy fra Sachsenhausen i midten av mars 1945. De siste dagene i april ble de overført til Sverige etter å ha stoppet i konsentrasjonsleirene Neuengamme og Fröslev. Mange av fangene var så avmagrede at de døde i hendene på sykepleierne i Sverige, og Leifur selv måtte ta det med ro i noen uker. Rundt Johannesmessen dro han til Oslo hvor han fløy til Island 7.juli.

Da han kom hjem etter krigen, fant Leifur det vanskelig å fortelle folk om alle disse tragediene. Spesielt hvor umenneskelige fangene selv måtte være for å overleve. Så han bestemte seg for å skrive boken I en nazistisk konsentrasjonsleir. Hans vanskeligste opplevelser holdt han for seg selv. Senere så han imidlertid at det var galt av ham. Han skiftet også navn fra Müller til Muller slik at folk ikke skulle tro at det var av tysk opprinnelse. Leifur sa at hans tragedie i konsentrasjonsleiren frarøvet ham hans barnslige tro og gjorde seg til realist. Han mente det var nødvendig for ham å takle tragedien. Leifur var imidlertid ikke fri fra etterdønningene av fangenskapet. Han led av tuberkulose og måtte oppholde seg i Danmark og Norge i 1946-1947 for sin helse.

I Norge møtte han i rettssaken mot Egil Holmboe fordi han mente Egil hadde uttalt seg. Egil ble imidlertid frikjent for disse anklagene, selv om han ble dømt for en rekke andre ting. Etter å ha sonet i fengsel kom han til Island. Ble islandsk statsborger, tok navnet Egill Fálkason, skaffet seg familie her og jobbet for det amerikanske militæret på Keflavik flyplass. I dag antas det at det var Ólafur Pétursson som fortalte om Leifur. Han ble dømt til 20 års fengsel i Norge etter krigen, men etter intenst press fra regjeringen ble han løslatt 3 måneder senere.

Leifur og Birna Sveinsdóttir giftet seg 24.juni 1951 og fikk barna Stefanía (1951), Björg og María (1953), Leif (1961) og Svein (1963). Leifur jobbet i en kommersiell virksomhet, overtok foreldrenes butikk etter farens død i 1952 og grunnla en sybutikk. I begynnelsen av 1960-tallet stengte Leifur butikken og i 1974 stengte han systuen. Så sluttet han å jobbe selv i 1984.

I sin middelalder begynte han å oppleve søvnforstyrrelser som påvirket ham sterkt, så vel som andre plager. Dette var sene ettervirkninger etter krigen, noe som flere tidligere krigsfanger opplevde. Da Leifur fikk vite om dette, ba han om en legeundersøkelse med bistand fra handikap-alliansen av tidligere fanger i Norge. Etterforskningen slo fast at han hadde lidd så mye skade at han hadde krav på maksimal uføretrygd. Leifur døde 24.august 1988 i en alder av 67 år.



Occupation:
Fra Nordisk Tidende, torsdag 20.mars 1958:

I en artikkel - Sett og hørt på Norges gamle Saga-øy - skrevet av Carl Søyland, som omhandler forhold på Island står bl.a.a Leif Müller nevnt. Byen er Reykjavik.

...Nok en annen-generasjon var Leif Müller, hvis far kom fra Trøndelagen og grunnla en av byens mest kjente manufakturforretninger. Nordmanns-laget har hytte i skiterreng en halv times tid fra byen; den er innført fra Norge og stedet heter Heidmark. Det ligger i et strøk hvor mange klubber har hytter, og hvert lag har måttet forplikte seg til å plante 1,500 trær, man forsøker norsk gran og furu. Hva jeg har sett av Island er helt treløst, men det sies at det var store skoger da nordmennene kom; de er blitt ødelagt i århundrernes løp. Så Nordmanns-lagets oppgaver er blant annet å feire jul, syttende mai og plante trær.
Leif Müller er Nordmanns-Forbundets kommissær; det er henved femti medlemmer...

Fra Tidens Krav, lørdag 7.desember 1968:

...Nordmannslaget i Reykjavik feiret fredag kveld sitt 35-årsjubileum med fest på Saga Hotell. Lagets første formann var L.H. Müller. I jubileumsåret er hans sønn direktør Leif Müller formann.

Leif married Living [Group Sheet] [Family Chart]

1. Living
2. Living
3. Living
4. Living
5. Living

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Sep 1895, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ugifte handelsbetjent (manufaktur) i Prinsens Gade.
• Event-Misc: 28 Apr 1949, Oslo, Norge; Ridder av St.Olavs orden for sitt arbeid med å utbre skisporten på Island.

Notes:

Occupation:
Lorentz tok middelskoleeksamen, og var ansatt hos Jacob Matheson til 1905. Merkantil utdannelse i Tyskland 1906, disponent for Brauns Verzlun i Reykjavik, Island i 1907. Etablerte egen forretning i 1917. Stiftet Reykjavik Skiklub i 1914, og var dets formann til 1939.

Lorentz married Marie Bertelsen, "Müller" on 17 Jun 1911 in Reykjavik, Island. Marie was born on 29 Sep 1886 in Rygge, Moss, Østfold, Norge; died on 16 Nov 1963. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Datter av kontrollør Fredrik Wilhelm (1832-1915) og Maren Margrethe Bertelsen (1845-1922).

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1865, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; Ugift bagersvend.
• Residence: 1865, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; Kongens Gade.
• Occupation: 1866, Verdalsøra, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; Bagermester.
• Residence: 1875, Verdalsøra, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge
• Residence: 1891, Verdalsøra, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; Bruker af leiet jord på Holan søndre.

Notes:

Residence:
Familien vi finner i Verdalsøra i 1875 er:

Bagermester Anton M. Møller, f.1838 i Trondhjem. Hustru Methe Magrethe Olsdatter, f.1842 i Verdal.

Deres barn (alle født i Verdal):

Marie Jonæthe Møller, f.1867.

Antonie Magrethe Møller, f.1870.

Olga Johanne Møller, f.1871.

NN Møller, f.1875.

I 1910 bor ekteparet Anton og Mette Møller på Holan søndre.

Residence:
På Holan søndre finner vi i 1891:

Bagermester, bruker af leiet jord, Anton Martin Muller og hustru Mette Margrete.

Deres 2 barn Olga Johanna, f.1871, og Lorents Holan, f.1879, bor hjemme med foreldrene.

Fra folketellingen 1920 på Holan søndre:

Enkemann Anton Martin Muller, født 15.mars 1838 i Trondhjem. Rentenist fhv Baker.

Died:
Enkemannen døde av alderdom (hjernebetennelse).

Anton married Mette Margrethe Olsdatter Holan, "Møller" / "Müller" on 12 Jun 1866 in Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. Mette was born on 13 Oct 1842 in Verdalsøra, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 18 Dec 1842 in Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; died on 19 Mar 1912 in Verdalsøra, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 27 Mar 1912 in Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 11 Oct 1857, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge

Notes:

Died:
Døde av sukkersyke.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1859; Høker.

Notes:

Died:
Dødsårsak var lungebetennelse og gulsot.

Johan married Jonette Larsdatter Lindeberg, "Møller" on 29 Dec 1828 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Jonette was born before 18 Nov 1810 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 18 Nov 1810 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 13 May 1868 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 May 1868 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gjelvangveiten.

Notes:

Residence:
1865:

I Gjelvangveiten finner vi Pensioneret enke Jonæthe Møller, 55 år gammel, som logerende sammen med sine barn:

Johan Julius, 30 år, ugift Skrædersvend.

Anna Christine, 22 år, ugift Syjaamfru.

Samt pleiedatter Marie Mathilde Rødde, 12 år gammel.

1875:

Samme sted finner vi Pensioneret enke Jonæthe Møller, født 1811 i Trondheim, sammen med de samme barna, Johan Julius, Anna Christine og pleiedatter Marie Mathilde Rødde.

Died:
Døde av lungebetændelse.