Other Events and Attributes:

• Residence: 14 Oct 1785, Porsgrunn, Telemark, Norge; Jønholtgaden 3.
• Probate: 25 Aug 1792, Eidanger, Porsgrunn, Telemark, Norge; På gården Grønholt under Eidanger.

Notes:

Christened:
1.advent døpt Jens Schweders pb. Joachima Hermanna.
Faddere: Mad: Bang, Kistine Koppe (Poppe?), Jacob og Vilhelm Schweder, Joachim Adtzlef.

Residence:
Litt fakta om Nedre Jønholt gård:

I 1634 kjøpte et daværende eiendomsselskap, hvis vi kan kalle det det, gården her av brødrene Giønholt. Brødrene Giønholt fikk meget godt betalt for eiendommen. I tillegg til at de fikk en gård i Solum prestegield, så fikk de også 2 huder og 7 skinn. Dette for å kompensere for 10 års tapt ringavgift som de kunne innkassere fra seilbåtene som ble forhalt ved hjelp av ringene oppover elven til handelsstedet Skeen, hvor de skulle hente trevirke.

På grunn av denne storstilte trevirke industrien, så ble elven opp til Skeen grunnere og grunnere, og man fikk behov for, noe som eiendomsselskapet selvfølgelig forutså, ett nytt tollsted, for seilskutene kunne ikke lenger komme opp til Skeen. Derfor ble det anlagt et nytt tollsted nærmere bestemt på Pors blomstens grunn, og det ble kalt Porsgrunn. Det betyr at det helt opp til slutten av 1800 hundrede tallet så bodde det tollere her på Nedre Jønholt gård. Det gjenspeiles også i de funn vi nå har oppdaget i de forskjellige rommene her, at de som bodde her var orientert mot Europa i sine utsmykkinger av huset.

Hovedgården besto på 1700 hundre tallet av Nedre Jønholt gård og to andre gårder, samt den nye tollboden som i dag tilhører Porsgrunn Bymuseum. Det vi vet om Nedre Jønholt i dag er at den ble bygget rundt ca. 1730, og at sidebygningen sannsynligvis er eldre, og har derfor sikker tilhørt brødrene Giønholt og vært sidebygning til deres bolig på 1600-tallet. Hovedhuset har gjennomgått flere ombygninger siden det ble bygget kanskje rundt 1730.

Vi vet at tollkasserer Biener ga tomt til Østre Porsgrunn Kirke i 1760, og at bestallet Justisraad Coucheron, samt Controlleur, veier og maaler ved Langesund, ga tomt til gravstedet ved Kirken og tinglyste følgende klausul:

Jeg Anthon de Coucheron; Deres Kongelige Majestæts til Danmark og Norge m.v bestallet Justitsråd samt Controlleur, veier og maaler ved Langesunds Toldsted gjør vitterlig: ..athan sælger et stykke af sin eiendom Gjønholt gård til Porsgrunns Østre Kirke, hvilket stykke jord er oppmålt og inneholder fra den alfare vei sør til nordden nederste pæle 183 for, derfra vest til øst 67 ford til pælen nærmest Sr Scharckes huus, defra nord til sør til veien 152 fod og derfra øst til vest langs veien 80 fod. Grunnafgift 4 Rdl, og ret for mig ig min familie eller efterkommere av Giønholt gåård påå dette sted forbeholder os at opette en begravelse,uden derfor å svare nogen kiendelse til Kirken eller dens verger. Således meddeles Porsgrunns Østre Kirke dette som grunnseddel under min haand og segl, ligesom ordlyden her af mig meddeles et lovlig document til thinglysning på egen bekostning af kirken til min og etterkommendes betryggelse i tiden.
Gjønholt den 6te Maii 1786.
Paa Kirkens vegne underskriver
Hagerup, Nic Benj. Aall, D Rasch, Jacob Aall.

I 1799 måtte Coucheron selge gården.

Probate:
Bamble Sorenskriveri, Skifteprotokoll nr. 12 (1792-1803) side 26a. Skifte 25. august 1792 paa gaarden Grønholt under Ejdanger:
Frue Joachima Hermana Schveder, død.

Enkemand Justitsraad Anthon Jacob de Coucheron.
Barn:
1. Fridrich Christian Løvenhielm 12 aar.
2. Jens Severin 6 aar.
3. Ove Friderich Brochenhuus 2,5 aar.
4. Charlotte Amalia Due 10 aar.
5. Christiana Ludvicha 17 aar.
6. Hendricha Lillenschiold 6 aar.
7. Petrenelle Jørgine 1,5 aar.

Buried:
Fra 1760 og til 1795, blev der bisat i kirkekjælderen omkring 30 Ligkister, hvori 20 Voxne og Resten Børn.

I Aaret 1900 aflagde vi en Visit i de Dødes Sovekammer og de første Kister vi standset ved var Sogneprest Monrad og Frues. Laaget blev aftaget paa den første af disse, men der var ikke Spor afLighed at finde mellem de Folk, vi nu saa for os, og det Portræt af ham, der hænger i Kirkens Sakristi, hvor han med foldede Hænder knæler for Kristuspaa Korset. Han var ikke i Ornat, men nedlagt i Svøb. Hans Frue saa ud til at have været en liden Dame med fine Ansigtstræk. Kisterne vare sortmalede og flere vare udstyrede med Metalforsiringer som vel har været forsølvede i sin Tid.

Monogrammer var der paa de fleste. Børnekisterne vare overtrukketmed sort Klæde eller Fløiel.

Der var især 2 Kister der ved sin Størelse og sit pragtfulde Udstyr vakte Opmærksomhed; det var Lieutnant von Schraders og hans Moders. Paa Lieutnantens stod Monogrammet F. v. S. (Fredrik von Schrader) og over dette en Krone. Liget var næsten hensmuldret, og den store Allongeparyk som Lieutnanten havde havt paa, var næsten fortæret af MøI og Mølorm, dog var der Rester igjen som gav os Vished for, at det havdeværet en Paryk. Han var bisat den 7 januar 1782.
Paa Moderens Kiste stod Bogstaverne M. A. M. S. og ved Laagets Aftagning saa vi her det Lig, der var det bedst konserverede af de, vi havde Anledning til at se. Fruen havde vistnok af Vext været en meget høi Dame. Hendes Ligtøi, der var af Bobinet, var fint udstyret med Kniplinger og Liglagenet var af Linlærred. Paa Hove det havde hun en Kappe besat med Pibestrimler, der sluttet tæt til Ansigtet og Kjolen var lagt i fine Læg eller Folderover Brystet. Hænderne laa foldede og omkring Haandlederne var Kjolen besat med pibede Bobinetsstrimler og Kniplinger. Hun blev bisat samtidig med Sønnen. Paa Lagenet var syet hendes Navn, ovenover dette en Krone og under Navnet Tallet 3, alt i blaat. Formodentlig var Lagenet noget af hendesUdstyr fra Fædrenehjemmet i hendes Ungdom.

Saa blev en Kiste aabnet hvorpaa stod Monogrammet N: A: og hvori laa en gammel Mand. Han var iført Paryk og denne var vel bevaret, men Krøllerne som havde prydet den paa Siderne var faldt af og laa løse paa Skuldrene. Hans Liglagen var af fint Kammerdug og besat med en dobbelt Plisée. Det var gamle Nils Aall, der døde i Mai 1784.

Vi saa ogsaa et lidet Barnelig nedlagt i hvid Kjole, hvorpaa var fæstet Iyserøde Silkesløifer der endnu havde sinoprindelige vakkre Farve. Sløiferne vare fæstede paa Kjolen med rundhovede Knappenaale.

De øvrige Kister indeholdt Ligene af:
Madame Aall, bisat 1760.
Kaptain Raschs Barn, 1760.
Niels Aall junior, 1760.
Obristleutnant Lackmanns Barn, 1763.
Tolder Yberwasser, 1765.
Kammerraad Vilhelm Deickmann, 1769.
Kaptain Raschs Barn, 1769.
Kancelliraad Schnell, 1770.
Tolder Thomas Lange,1773.
Tolder Raschs Barn, 1777.
Carl Deichmann, 1780.
Fru Rosenkrantz, 1789.
Hr. Kammerjunker von Løvenskiolds Frøken Datter, 1790. Madame Lange, 1792.
Fru Coucheron, 1792.
Fru justitsraadinde Hagerup, 1793.
Madame Backa, 1793.
Frøken Løvenskiold paa Rafnæs, 1794.
Kammerjunker Løvenskiold, 1795.
Simon Jørgensen, 1796.
Jomfru Bowmann, 1797.
Sivert Backas Barn, 1797.
Madame Storm.
Kontrollør Biener.

Died:
Frue Joachime Hermanna Coucheron 31 aar.

Joachime married Anthon Jacob Coucheron on 22 Mar 1777 in Gjerpen, Skien, Telemark, Norge. Anthon (son of Anthony Jacob Coucheron and Henriette Antonette Lillienskiold, "Coucheron") was born on 19 Jul 1732 in Vik, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; was christened on 24 Jul 1732 in Vik, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died on 26 Apr 1802 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was buried on 03 May 1802 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Anthon Jacob er nevnt som leutenant ved vielsen.

Anton Jacob de Coucheron blev viet i Gjerpen Kirke den 22 Marts 1777 til Joachmie Hermana Schweder. De havde mange Børn, og af disse ved vi Navnet paa følgende:

Bertha, gift 1788 med Kjøbmand Peder Wulff; hun blev Enke og giftet sig i 1793 med Enkemand Johan Christian Bøckman Manael.

Maria Margrethe, der 1792 blev gift med sin Fætter Styrmand Joachim Schweder.

Henrik Coucheron, der 1797 blev gift med Jomfru Kirsten Malling.

Martha Paulina, der 1798 blev gift med Sognepræst til Kjelvig og Kistrands Kapel i Throndhjems Stift, Paul Qvist;

Petronelle Georgine Montaque Coucheron, der 1809 blev gift med Kontorist Frants Cudrio.

1. Jens Severin Coucheron was born before 11 Feb 1778 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 11 Feb 1778 in Vestsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; died before 17 Jul 1781 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was buried on 17 Jul 1781 in Vestsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge.
2. Friderich Christian Løvenhielm Coucheron was born before 11 Jun 1779 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 11 Jun 1779 in Vestsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; died between 1792 and 1802.
3. Joachima Anthonette Lillienskiold (Joachima Hermana) Coucheron was born before 27 Sep 1780 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 27 Sep 1780 in Vestsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; died before 17 Jul 1781 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was buried on 17 Jul 1781 in Vestsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge.
4. Charlotte Amalia Due Coucheron was born before 11 Jan 1782 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 11 Jan 1782 in Vestsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge.
5. Christian Ludvig Kalchrenter Coucheron was born before 10 Apr 1783 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 10 Apr 1783 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; died before 16 Jul 1783 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was buried on 16 Jul 1783 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge.
6. Christianna Ludevica Leuenfeldt Coucheron was born before 10 Jun 1784 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 10 Jun 1784 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; died before 1801.
7. Jens Severin Coucheron was born before 03 May 1786 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 03 May 1786 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge.
8. Henriche Pauline Lillierschiold Coucheron was born before 06 Sep 1787 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 06 Sep 1787 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge.
9. Ove Friderich Anthon Brachenhuus Coucheron was born before 30 Oct 1788 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 30 Oct 1788 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge.
10. Helena Johanna Friderica Coucheron was born before 05 Mar 1790 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 05 Mar 1790 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; died before 10 Jun 1790 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was buried on 10 Jun 1790 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge.
11. Petronelle Georgine Montagne (Petronelle Jørgine Montagne) Coucheron, "Cudrio" was born before 21 Jun 1791 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 21 Jun 1791 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; died on 30 May 1870 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 04 Jun 1870 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1748, Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; Procurator.
• Residence: Bef 1763, Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; Nordre Foss.

Jens married Helene Hermanna Hermansdatter Franch, "Schweder" on 23 Apr 1756 in Gjerpen, Skien, Telemark, Norge. Helene (daughter of Herman Franch) was born in 1720; died before 13 Feb 1806 in Skien, Telemark, Norge; was buried on 13 Feb 1806 in Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1793, Skien, Telemark, Norge; Tatterbach Strædet no.151.

Notes:

Residence:
Helene bodde i byen som enke i 1793.

Samme er hun nevnt som under folketellingen i 1801. Da er hun 75 år, enke etter 1te ægteskab og lever af hospitalet.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 23 Nov 1716, Akershus festning, Oslo, Norge; Slottsfogd på Akershus og fogd over Aker og Follo.
• Occupation: 27 Jan 1727, Skien, Telemark, Norge; Fogd over øvre og nedre Telemark, samt Bamble.

Notes:

Occupation:
RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

23.november 1716:
Schweder, Jochum, slotsfoged paa Akershus og foged over Aker og Follo fogderi, naar Hans Bang dør, eller tjenesten ellers blir ledig.

Occupation:
RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

27.januar 1727:
Schweder, Jochum, foged over Øvre og Nedre Telemarkens samt Bamle fogderier i forrige foged Melchior Høyers sted.
Konfirmeres 12.februar 1731.

Jochum Schweder eide både Nordre Frogner, og Søndre Brekke i Eidanger.

Årene omkring 1760 hadde vært en rik kirkebyggingens tid i distriktet; innen en avstand av 2,5 mil var reist 4 store, vakre gudshus:

Vestsiden 1758, Østsiden 1760, Langesund 1765 og Solum 1766.

Visstnok hadde pietismen på denne tid allerede glidd over i reasjonalismen, men tanken om å reise kirkene var sprunget frem allerede i den førstnevnte åndsretnings tid, så det er rettest å se dem som et utslag av denne.

I 1763 hadde ladestedet Porsgrunn fått sine egne kirker og var blitt en egen menighet som om den skulle være en skikkelig kjøpstad, og det var nå ikke meget som skilte den fra å være det. I kirkelig henseende hadde den også fått et fortrinn fremfor de andre to ladesteder, som fremdeles fortsatte å sortere under nærmeste landsogn.
1763 er et meget viktig år i Porsgrunns selvstendighets historie, en viktig etappe på veien til kjøpstad. Losseretten i 1737, egen menighet 1763, den verdslig-administrative frigjøring fra landet i 1807 peker frem mot den fulle selvrådighet i 1840-årene.

Skolen var nøye knyttet til kirken, og nettopp i den periode borgerne arbeidet for å få sine egne kirker, kom også et regulært skolevesen i gang.
I Skien finner en sporadiske spor av skole allerede tidlig i 1600-årene; i 1626 nevnes en viss Christen Mortensen, forrige skolemester, og året etter Peder skolemester. Utenom elevene fra den lærde skole, latinskolen, var det bare et fåtall av bybefolkningen som kunne lese og skrive, og på landet selvsagt ennå færre. Gang på gang hendte det i Skien at folk ba seg fritatt for offentlige tillitsverv med den begrunnelse at de ikke kunne lese og skrive, slik som f. eks. Gunder Solvesen Buer hadde gjort.
Helt uten undervisning synes almueskolebarna i Skien å ha vært etter brannen i 1671, da foruten rådhuset også skolen strøk med. Over en mannsalder senere var de ennå ikke bygd opp igjen, da magistraten i 1708 skrev til kongen om hjelp til det, og:

Om en årlig lønn kunne gies en dyktig skrive- og regnemester, og med tiden anordnes en navigasjonsskole for den oppvoksende ungdom, hvorav en stor mengde er i Skien og dets distrikt som mestendels har lyst til pennen og sjøen og enda mer skulle bekomme lyst dersom ungdommen kunne lære noe av skrivens, regnens og navigasjonens edle og fornødne vitenskaper, og da kunne Deres Majestet la seg forvente ved Guds nåde uti fremtiden fra dette fattige sted Skien og dets distrikt nyttige og dyktige personer uti en og annen tjeneste til lands eller til vanns.

Magistraten tenkte således ved å gi ungdommen boklig lærdom nærmest på å skaffe kongen skrive- og regnekyndige tjenere og navigasjonskyndige sjøfolk.
Dette var kanskje sagt for lettere å oppnå det den ba om, men et visst hensyn til å skaffe kongen dyktige soldater synes også å ha vært en av hensiktene med å få i gang et ordnet skolevesen.
Magistratens skrivelse var undertegnet også av sognepresten til Skien, magister Peder Nyborg, prost til Bamle prosti. Han synes å ha vært meget interessert i ungdommens opplæring, først og fremst for å kunne lære sin kristendomskunnskap. Til bruk for prestenes vanlige manntall laget han i 1712 et praktfullt, utfylt mønsterskjema over all mannlig ungdom i Gjerpen sogn, for:

Av sådanne manntall der er innrettet etter denne invensjon kan en kristelig konge om sider få å vite alle sine undersåtters navn, alder og tilstand, til Guds ære og til rikenes forsvar.

I forskjellige rubrikker er gitt opplysninger om personenes kvalifikasjoner, bl. a. om - Profecten (fremgangen) udi Saligheds Kundskab om Jesu Christo - og om deres boklige ferdighet. Det viser seg at av bygdens 135 menn mellom 10 og 30 år er det bare 4 som kan lese og skrive og en av disse som også kan regne, men alle kunne de utenat et eller annet av katekismen.

Slik som forholdene var i Gjerpen, må vi ha lov å tenke oss at de også har vært i de andre sogn rundt Porsgrunn, og også blant strandsitterne der.
De velstående proprietærer holdt en privatlærer, praeceptor, for sine barn og en og annen fattig, skrivekyndig mann søkte seg et levebrød som skoleholder for almuens barn. Vi treffer på flere slike i begynnelsen av århundret.
I 1699 var det en Peder Hansen på Osebakken, om hvem naboene sa å være en fattig mann, har lest for noen barn til sitt livsopphold og holder ingen husholdning.
I 1712 oppga skipper Jens Jensen Kiil (på Vestsiden, gift med Gunder Solvesen Buers datter) å ha forhyrt på sitt skip - Hvide Falch - (reder Anders Nielsen, Brevik) Jens Jespersen, en jyde, leser for bønder på bygden om vinteren og har fart på reiser.
Skipper Niels Hafsund (også en av Gunder Solvesen Buers svigersønner) må på sine eldre dager ha slått seg på landjorden som lærer, for i 1725 opplyses om ham at han har intet å leve av, men lever i husarm. tilstand og holder skole for å subsistere. Da han døde (1726?), bodde han i nabohuset østenfor Sømoegården og har der sannsynligvis undervist byens barn.

I manntallene 1733-40 oppføres hvert år som bosatt på (Gjerpen-) Osebakken Jens Roth, skoleholder, og i 1742 finnes i Eidanger-Porsgrunn Rasmus Glud, skoleholder.
I en besiktigelsesforretning over tollboden 1770 finnes anført i 2. etasje et lite kammers kalt skolen. Det har vel bare vært brukt av tolderens barn med deres privatlærer.

Det var således, som man ser, tilløp til skoler flere steder i og omkring Porsgrunn, men det synes, kanskje bortsett fra Roths skole på Osebakken, å ha vært små private tiltak.

Det var først pietismens krav om større kristendomskunnskap hos ungdommen og innføringen av konfirmasjonen i 1736, som drev frem forordningen av 1739 om almueskolevesenet på landet.
Både av sogneprest Nyborgs nevnte skrift, av Solums kirkebok og andre kilder fremgår det at det allerede i begynnelsen av århundret var alminnelig at første gang almuebarna skulle gå til alters, ble de - publice examinerede - av presten om sine kunnskaper i katekismen og om de kunne lese.

For Porsgrunn falt ordningen av skolevesenet noe komplisert idet byen var fordelt på tre sogn. Alle 3 steder ordnet ladestedsbefolkningen sitt eget byskolevesen uten forbindelse med bøndene i sognene. Når dette skjedde, lar seg ikke helt sikkert fastslå. Det synes å ha skjedd i Gjerpen- og Eidanger-Porsgrunn omkring 1740, i Solum atskillig senere.

Det ville ha vært underlig om ikke den driftige amtmann Bergh også hadde tatt seg av skolevesenet. Under henvisning til en kgl. forordning av 28.mars 1721 om skolene innrettelse sendte Bergh 14.september 1729 et skriv til foged Joachim Schweder og til samtlige sorenskrivere. Det heter her bl.a.:

Det er ei uvitterli hvor stor og beklagelig uvitenhet uti den rene og rette kristendomskunnskap hos den gemene almue daglig spørres, ...hvorav flyter ...at man under tiden må anta det unge mannskap til soldater som ei ennå har vært til Herrens bord skjønt de allerede er ved 20 år og derover, ...ja ikke vet å gjøre forskjell på godt og ondt og hva plikt de er deres Gud og konge skyldig.

Sorenskriveren ble anmodet om på tinge å forestille for bøndene hvor høyst nødvendig et vel innrettet skolevesen var, og søke å overtale dem til - av et kristelig og vel intensjonert hjerte - å betale årlig 8 skilling av hver hud, og ellers frivillig materialer til å bygge et skolehus.
Amtmannen selv lovet å skaffe til veie et fond til bøker for de fattiges undervisning, og innen årets utgang ved biskopens assistanse å få brakt saken i havn.
Av tingbøkene kan sees at saken har vært forelagt almuen, som de fleste steder har gitt sin tilslutning.
For Gjerpen og Solum sies dog intet om hvordan forslaget ble mottatt. Fra det siste sogn rapporterte Schweder om en viss motvilje, mens sogneprest Meyer i Eidanger svarte at han skulle tale med almuen om å gi 8 skilling til en skolemesters lønn:

Å hjelpe til å få en skole oppbygd for fattigebarn, gjør jeg av mitt innerste hjerte.

Det synes ikke å ha kommet noe ut av Berghs tiltak.

I 1734 skrev Schweder til Berghs etterfølger, Eseman, at i Telemark og Bamle fogderier ...meg ei det aller ringeste er bekjent noen sådanne publikke ting (offentlige innretninger) at være uti fogderiet, unntagen hospitalet og fattigskolen uti Skiens by...

På Vestsiden gikk det meget senere med å få skolen i gang. Man hadde ikke der så mange formående menn at de lett kunne reise et skolehus. På forespørsel fra stiftsdireksjonen 1739 svarte sogneprest Anders Baar:

Her finnes og i dette sogn et ladested kalt Porsgrunn vestre, ...de fleste dette steds innbyggere er arbeidsfolk; her er heller ingen innrettet skole; ti holder enn en del av de beste undertiden deres barn noen uker i skole hos en og annen de kan anta, så går dog de fattige, som er de fleste, deres tid bort uten å få den sanne kunnskap om Gud.

Klokkeren var for gammel til å være lærer, og sognepresten kjente heller ingen studiosus som kunne påta seg det.
4 år senere skrev han til amtmannen at når det hadde drøyet så lenge med å få skolen i gang, skyldtes det - så megen motsigelse og vranghet i dette i særdeleshet av Solums almue - (det bekrefter Schweders rapport i 1729).

Kilde:
Porsgrunns historie, b.1 (XII). Kommunikasjoner. Kirke og skole. Hus og folk av Joh. N. Tønnessen.

Died:
Fogden Schweder 62 år.

Jochum married Christine Maria Jensdatter Gay (Gai), "Schweder" before 1708. Christine was born about 1685; died before 15 Dec 1760 in Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; was buried on 15 Dec 1760 in Gjerpen, Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fogden Schweders Enke 75 år.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1681, Kristiania, Oslo, Norge; Dansk-tysk skoleholder.

Notes:

Buried:
Vår frue kirke.

Died:
Døde 54 år gammel.

Jochum married Kirsten Mauridsdatter Drejer, "Schweder" before 1681. Kirsten was born about 1660; died before 12 Mar 1712 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 12 Mar 1712 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
7 barn fra 1681 til 1694