Notes:

Christened:
Ole Colbiørnsen fød 1685 den 19 Juni om Morgenen Kl. 7. døbt den 24. Død 10 Uger gammel.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1659, Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; Personlig kapellan til 1662.
• Occupation: 1662, Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; Sokneprest til 1720.

Notes:

Buried:
Anno 1720 den 31te Octobr. Døde Hr. Colbiørn Tostensen udj hans Alders 92de Aar 2 Maaneder 13 Dage, hand var Præst paa Sørum 63 aar, blev begraven den 7de Novbr. Eftterlod sig Børn og Børnebørn da hand Døde 68ve.

Kolbjørn married Katharina Kjeldsdatter Stub on 18 Jul 1673. Katharina (daughter of Kjeld Lauritsen Stub and Maren Michelsdatter Aalborg) was born on 05 Jul 1653; was christened on 10 Jul 1653; died on 27 Apr 1731 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; was buried on 05 May 1731 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Catharina Stub fød 1653 den 5te Juli, Døbt den 10de Ditto.

Buried:
Anno 1731, den 27de Aprill Er Catharina Sal. Colbiørn Tostensen udj Herren hensoven paa Friderichshald.

Hendes Alder 78 Aar mindre end 2 Maanederog 8te Dage, blev sammesteds needsadt den 5te Maj udj Emanuels Kirke.

Notes:

Married:
Sgr. Colbiørn Torstensen fød paa Arneberg i Hoffs Sogn i Sollør den 24 Aug. 1630. – den 18 Julj 1673 stoed hans Bryllup andet gifftermaal med CatharinaStub paa Sørum Præstegaard.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1626, København, Sjælland, Danmark; København skole.
• Occupation: Bef 1631, Brabant, Belgia; I den tysk-romerske keiserrikets hær.
• Occupation: 1631, København, Sjælland, Danmark; Øverste hører ved København skole.
• Education: 1632, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Stud. math.
• Occupation: 1635, Kristiania, Oslo, Norge; Sokneprest i Trefoldighetskirken.
• Education: 12 May 1635, København, Sjælland, Danmark; Magister.
• Occupation: 1641, Ullensaker, Akershus, Norge; Sokneprest. Han hadde i krigen 1644-1645 militær befaling.
• Occupation: 1643; Stattholder Hannibal Sehesteds kammerraad.
• Occupation: 1647; Prost over øvre Romerike og Solør.

Notes:

Education:
Kjeld gikk skole i Landskrona og Slagelse, og gikk ut av København skole i 1626.

Occupation:
I den tysk-romerske keiserrikets hær, og avanserte til ingeniørkaptein i keiserlig krigstjeneste i Brabant, men tok avskjed i 1631, da han begynte å studere i København.

Occupation:
Etter et par år dro Kjeld utenlands, til Nederlandene og Frankrike, nå som informatør for den norske adelsmann Gunde Langes barn, og dessuten understøttet av Ove Gjedde.

Senere som informatør for stattholder Christoffer Urnes barn.

Occupation:
Det Kristiania som kom til å bli arbeidsstedet for denne vår første utøver av Gutenbergs kunst, var en ganske ny og fersk by, bare 19 år gammel og uten synderlig rikt kulturliv. Innen den kirkelige verden rådet kiv og splittelse, og noen bokproduksjon utenom den religiøse var det lite tale om. Skolevesenet var riktignok i 1636 blitt styrket ved opprettelsen av et gymnasium, hvor bl.a. en jyde, teologen Niels Svendssøn Chronich, ble ansatt som lektor noen år seinere.

I årene 1635–1641 var Kjeld Stub byens sokneprest, men han ble forvist til Ullensaker etter en strid med borgermesteren Laurits Ruus, og etter ham kom Trugels Nilssøn i sokneprestembetet.

Niels Chronich var en ivrig sekterisk taler og trådte opp mot prestene med kritikk og angrep. Med Trugels Nilssøn lå han i strid i hele 10 år, delvis beskyttet av Hannibal Sehested, kong Christian 4's svigersønn, som ble stattholder i Norge i 1642.

Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk:

I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om

...at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche.

Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget.

I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han - Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet - Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.
Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder:

En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644 - med - Et lidet Prognosticon - eller - Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn.

I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica.

Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på 8 digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9.000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk.

Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig 3 små trykk, et sørgevers på 7 sider, en vise om den ytterste dommedag på 8 sider og endelig, som det viktigste av de 3 trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.

Videre skriver Munthe:

Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk.
Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side 2. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5.610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik 2's død (noe som må være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian 4's fødsel og 41 år etter at - den utvalgte prins - Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket:

Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord.

For januar er visdommen denne:

Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.

For april har livserfaringen resultert i denne sentens:

I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide.

Litt mer resignert er det for august:

I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin.

Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f.
Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.

I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken.
Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt:

Lørdagen 24.februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav og F som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således 2 søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre - evighetskalendre - men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.

Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom:

Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644.

Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakker gikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler.

Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.

I året 1644 ventet man 2 solformørkelser, 27.februar
...ganske fuldkommen oc skreckelig at see, og 22.august.

Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at 2 medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.

I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem.

Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originalt arbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv.
Så langt Gerhard Munthe.

Rasch fortsetter:

Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk - Postilla Catechetica - planlagt i 8 bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29.september 1643, hvilket ikke ble tilfelle.

Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i at Tyge den 20.desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp - med en anseelig Sum Penge. Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643.
For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.
Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3.april 1644, der - Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn.
Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han 1 eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr.
Videre forlanger han så mange ris papir - af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir.
Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker.
Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet:

1) sitt manuskript tilbakelevert,
2) det papir som er i behold og
3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.

Ved konsistoriets møte den 11.mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt 4 geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs 12 prekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble - Predikestolen forbudt. Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet.
Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte - Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh.

Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet.

I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale:

Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt.

Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.

Education:
Decanus M. Jakob Matthiesen creerede 19 Magistre bl.a. Chilianus Laurentii Stubæus.

Hentet fra H.F.Rørdams Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Occupation:
Stattholder, lensherre i Akershus og riksråd Hannibal Sehested ga Ullensaker-presten Kjeld Stub, under felttoget 1644-1645, ansvaret for å lede iherdig agitasjon de første månedene av feiden.
Ved siden av fikk Kjeld Stub, som hadde krigstjeneste-erfaring som ingeniørkaptein, oppdrag å lede grensebevokningen mot Sverige helt nord til Røros.

Kjeld Stub ledet byggingen av skanser langs grensetraktene i Sør-Norge.

Stub motarbeidet i flyveblad og skrifter den svenske agitasjon i Norge. Blant annet utga han - Aggershusiske acters første quartaels summariskbeskriffuelse - i 1644.

Occupation:
Norske Kongebrev 1663-1664: 10.januar 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 111a-b:

Brev til Iver Krabbe. Han har meddelt at det ikke fins personer nok i kapitlet i Kristiania til å dømme innstevnte saker, og får beskjed om å oppnevnefølgende meddommere:

Even Bårdsen, sogneprest til Løten og prost over Hadelands prosti, Kjell Lauritsen Stub, sogneprest til Ullensaker og prost over Øvre Romerike, Søren Nilsen, sogneprest til Rakkestad og prost over Øvre Borgesyssel, Augustinus Ambrosius, sogneprest til Våle og prost over Tønsbergs prosti, Christian Dop, sogneprest til Sandar og prost over Brunla og Numedal, og Jesse Madsen, sogneprest til Skien og prost over Nedre Telemark.

Died:
Sgr. Kield Stub er ved Døden afgangen Ao 1663 den 20 Aprill under Prædiken Anden Paaske dag. Liiged blev needsadt i Uldenagers Kirke.

Det finnes flere anekdoter om Kjeld Stub, som blant annet er å finne i Ullensaker, en bygdebok og i Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og hans slekt. i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, 1948.

Kjeld married Maren Michelsdatter Aalborg in 1653. Maren (daughter of Michel Andersen Aalborg and Karen Lauritsdatter Glostrup) was born in 1612 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 09 Feb 1669 in Hauger gård, Kløfta, Ullensaker, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Aft 20 Apr 1663; Strid om arv.

Notes:

Anecdote:
Norske Kongebrev 1663-1664: 20.februar 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 175a:

Befaling til Kjell Stubs enke og arvinger om å la Nannestad og Ullensaker kirker reparere. Kjell Stub hadde i sin tid fått bevilget kirkenes tiender og inntekter mot at han skulle vedlikeholde dem.

3.mars 1664:

Befaling til Vittikind Huus, borgermester Nils Lauritsen og rådmann Morten Lauritsen, alle i Kristiania, om snarest å innstevne enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter, og Kjell Stubs tre sønner i hans ekteskap med avdøde Gunnel Andersdatter i anledning en strid om arven etter magister Kjell Stub. Det skal søkes forlik eller felles dom i saken. De tre sønner, Laurits, Hannibal og Mads Kjellsønner forlanger at deres stemor Maren Mikkelsdatter skal utbetale dem 2.400 daler av boet etter moren Gunnel Andersdatter, et krav som stemoren avviser.

Norske Kongebrev 1663-1664: 27.april 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 434b-435a:

Bevilling for Maren Mikkelsdatter, enke etter Kjell Stub, på Ullensaker prestebols inntekter og renter for nok et år fra utgangen av det første nådsens år. Hun må i samme tidsrom gi den nyutnevnte sokneprest, Hans Fellermann, kapellanslønn.

Norske Innlegg:

a. Maren Mikkelsdatters søknad, datert Ullensaker prestegard 18.mars 1664. Hun takker for kongens svar på hennes forrige søknad om å utnevne en kommisjon til å dømme i saken mellom henne og hennes tre stesønner angående deres morsarv, og kommer nå med en ny bønn. Hennes mann døde året før. Kapellanen, Hans Fellermann, som er gift med Kjell Stubs søster, og som er flyktet fra Halland, har i nesten seksten år blitt forsørget med kone og barn i Stubs hjem. Han er blitt Stubs etterfølger i kallet, men har vist seg meget utakknemlig. Enken klager over at Ullensaker og Nannestad kirkerstiender er overdratt til professor Jacob Henrik Pauli i København, slik at ikke hun får denne inntekten i sitt nådsens år. Enken nevner Stubs tjeneste i krigen 1644-45, og hans tilgodehavende på 1.700 daler i denne forbindelse. Hun ber derfor om å få bevilget Ullensaker kirkes inntekt for inneværende år, og vil i så fall underholde Hans Fellermann som kapellan.

b. Søknad fra 24 bønder i Ullensaker. De klager over Maren Stub, som etter at hennes nådsens år er utløpt, anlegger sak mot Fellermann om Ullensaker kirkes tiende. Hun tar brødet fra han, sier de, og ber kongen om ikke å innvilge Maren Stubs søknad. De roser Fellermann for hans holdning under pesten.

9.juli 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 196b:

Befaling til Hans Rosing om å gi soknepresten i Ullensaker, Hans Fellermann, ordre om å la Maren, enke etter Kjell Stub, beholde Ullensaker prestekallsrenter og inntekter ennå et år etter at hennes nådsens år er utløpt.

Norske Innlegg:

Maren, Kjell Stubs enkes søknad, datert Ullensaker 9.juli 1664, med klager over kapellan Fellermann, som tross kongebrevet vil bruke prestegarden og ta avlingen. Reparasjon av kirken som skal bekostes av Kjell Stubs bo, vil koste 525 daler. Hun ber derfor om hjelp til å få sin rett.

Bilag: Kopi av kongebrevet.

17.august 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 473b-474a':

Bevilling for sognepresten i Ullensaker, Hans Arentsen Fellermann, og etter hans død for hans hustru på to nådsens år av Ullensaker prestegjeld, beregnet et år fra det første nådsens års utgang. Hans etterfølger i embetet skal i disse to år underholdes og lønnes av han som kapellan. Brevet gis fordi Kjell Stubs enke, Maren Mikkelsdatter, fikk beholde inntektene av kallet et år ekstra.

Norske Innlegg:

a. Kopi av kongebrev, datert 27.april 1664 angående Maren Mikkelsdatters nådsens år.

b. Kallsbrev, utstedt 17.mai 1663 av syv lagrettsmenn i Ullensaker for Hans Arentsen Fellermann som sokneprest etter avdøde sokneprest Kjell Stub. Fellermann har vært kapellan hos soknepresten i 16 år.

c. Fellermanns søknad.

Fra Norske Kongebrev 1667-1668: 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 680b-683a:

Konsept mangler. Stadfesting av en kontrakt mellom enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter og hr.Hans Fellermann, sokneprest i Ullensaker. Kontrakten er datert 23.november 1664 og satt opp og bevitnet av Tønnes Trulsen, sokneprest i Nannestad og prost over Romerike og Solør, Anders Pedersen Heide, sokneprest i Strøm, og Oluf Evensen, sokneprest i Gjerdrum. Fellermanns ytelser til prestenken fastsettes. Maren Mikkelsdatter har seinere klaget over at soknepresten ikke har oppfylt kontrakten og 18.oktober 1665 blir det pålagt fogden å sørge for at hun får det som tilkommer henne.

Died:
"Maren Michelsdatter, iligemaade den 9 Febr 1669 i Herren hensoven den 19de Ejusdem, indsadt i Christiania Kirke, og andre Dagen dereftter hiemf?rt tilUldensager hos hendes Sahl. Mand."

Notes:

Married:
Gift 3.gang 1653 med Maren, Dotter af Hr. Michel Andersen, Præst til Wang i Aggerhuus Stift, efterlod 3 Børn (Michael, Catharina og Gunild).

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1633, Bohuslän, Sverige; Sokneprest, Gisholt / Hishult.

Notes:

Died:
Død Ullensaker?

Laurits married Margrete Hansdatter, "Stub" before 1607. Margrete was born about 1575. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1610, Lardal, Larvik, Vestfold, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1610, Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Sokneprest.

Michel married Karen Lauritsdatter Glostrup before 1612. Karen was born about 1585; died in 1641. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Far biskop Nils Glostrup f. ca 1570. Mor Anne Andersdatter Plathe ?

Birth:
Født 1600? Datter av Laurits Christensen, sokneprest i Elverum?