Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Munkedamsveien 82.

Died:
Fra dødsannonsen i Morgenbladet mandag 19.november 1894:

Mit eneste, elskelige Barn Augusta (Lilli) 15 1/2 Aar gammel, gik idag lykkelig og tilfreds hjem til Jesus.

Christiania 16-11-94.

Augusta Schøyen, født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag 21de November Kl.2 1/2.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1849, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Bosted ved konfirmasjonen var Lensmannsseter.
• Event-Misc: 19 Jun 1864, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Johannes Deist Schøyen i Akersveien.
• Occupation: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøbmand og handelsborger.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleiret 39.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin brordatter Sigrid Schøyen.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Sigrid Schøyen i St.Halvardsgate.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleret 33.

Notes:

Christened:
Niels Lauritz var ægtefødt av foreldrene Gaardbruger Johannes Carlsen Schøyen og Maren Gundersdatter fra Lensmandssætra.

Faddere var Reginald Mørch og Hellena Mørch, handelsbetjent (?) Ole Skappel, gaardbruger Carl Mørch på Tyslevseter og Stud.theol (?) Jørgen Jørgensen.

Occupation:
Kilder:

Kristianias adressebøker fra 1870-årene.

Folketellingen i 1865 og 1875.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Antall personer registrert var 7, og underskrevet av N.L.Schøyen:

Madam enke Maren Schøyen, født 1799 i Kristiania, 67 år.
Handelsborger Niels Lauritz Schøyen, ugift, født 1834 i Kristiania, 32 år.

Julie Schøyen, ugift, født 1859 i Kristiania, 7 år.

Helene Skattum, butikjomfru, ugift, født 1840 i Kristiania.
Ole Waaler, handelsbetjent, ugift, født 1848 i Kristiania.
Petter Pedersen, gaardsdreng, ugift, født 1847 i Kristiania.
Marie Thoresen, tjenestepige, ugift, født 1846 i Kristiania.

Fra Kristiania bys matrikkel 1869:

Gjengitt etter Christiania Byes Matrikul, tilligemed Oplysning om Bygningernes Skattetaxter og Brandforsikringssummer, om Grund- og Løkkeskattens og Vandafgiftens Beløb samt om Beboernes Antal for hver Eiendom i Aaret 1869. Utarbeidet efter Foranstaltning af Magistrat og Formandskab af A. Petersen, konst. Byskriver.
Christiania 1870 (eksemplar av den trykte boka finnes på Riksarkivets lesesal) (fra side 162. Gammelt matrikkelnummer før 1866 i parentes, men kun hvis det avviker fra nummeret i 1869).

Grønlandsleret 39.

Niels Lauritz Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 642 1/4, ubebygd areal i kv.alen 431 1/4, samlet 1073 1/2.

Grønlandsleret 63.

Kjøbmand N. L. Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 411, ubebygd areal i kv.alen 242, samlet 653.

Residence:
Fra folketellingen i 1875:

Handelsborger Niels Lauritz Schøyen og kona Augusta er registrert boende i Grønlandsleret 33.

De har en tjenestepike, Marie Olsen, født 1852 i hovedstaden.

Det står om moren, enke Maren Schøyen, at hun forsørges av sønnen kjøbm. N.L.Schøyen.

På hennes adresse, Grønlandsleret 39, er også disse registrert:

Pige, ugift, Marie Olsen, født 1855 på Furnæs, og resten i kjøb. Schøyens tjeneste:

Dreng, ugift, Anders Bredesen, født 1850 på Næs.
Handelsbetjent, ugift, Gulbran Christophersen, født 1855 på Eidsvold.
Butikjomfru, ugift, Marthe Skottum, født 1837 på Toten.

Died:
Død etter kortvarig sykeleie, Aaslog.12, dvs Oslogade 12. St.Halvards plads.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 4.februar 1879:

Min inderlig elskede Mand Kjøbmand Nils Lauritz Schøyen døde den 3den ds. efter et kortvarigt Sygeleie 44 1/2 Aar gammel.

Augusta Schøyen, Født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Ahnfeldtløkkens Kapel, Oslo, Torsdag den 6te Februar Kl 1 1/2.

Buried:
Begravelsen var fra Ahnfeldtløkkens Kapel torsdag 6te Februar kl. 1 1/2.

Niels married Pauline Augusta Jacobsen, "Schøyen" before 1875. Pauline was born on 26 Sep 1847 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 07 Nov 1847 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 28 Nov 1923 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 3 Dec 1923 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Oct 1863, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for Sigrid Schøyen i St.Halvardsgate.
• Residence: 1879, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleret 23.
• Residence: Bef 14 Jun 1879, Kristiania, Oslo, Norge; Munkedamsveien 82, 2.etasje.
• Anecdote: 30 Jun 1880, Kristiania, Oslo, Norge; Skattelikningen for Kristiania offentliggjort i Dagbladet.
• Occupation: Bef 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Bygårdeier.
• Event-Misc: 29 Jun 1883, Sandefjord, Vestfold, Norge; Kurgjest ved Sandefjords bad fra 29.juni til 7.juli.
• Anecdote: 13 Aug 1884, Kristiania, Oslo, Norge; Skattelikning offentliggjort i Morgenbladet.
• Anecdote: 12 Jun 1886, Kristiania, Oslo, Norge; Skattelikning offentliggjort i Morgenbladet.
• Anecdote: 22 May 1888, Kristiania, Oslo, Norge; Skattelikning offentliggjort i Morgenbladet.
• Residence: Bef Oct 1895, Kristiania, Oslo, Norge; Skovvejen 24, 1.etasje.
• Event-Misc: 5 Oct 1895, Kristiania, Oslo, Norge; Det er nogle Damer, som drevne af en levende Følelse for de Blindes nød.
• Residence: Bef 15 Nov 1898, Kristiania, Oslo, Norge; Rosenborggaden 8, 3.etasje.
• Event-Misc: 15 Nov 1898, Kristiania, Oslo, Norge; Bazar for guttehjemmet Aug. Herm. Francke.
• Event-Misc: Abt 2 Mar 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Oppkjøp av Grønlandsleiret 61, 63 og 65.
• Event-Misc: 30 Nov 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Fagerborg barnekrybbes - Mor - og med i bestyrelsen.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Schultzgate 2, 3.etasje. Enkefru Schøyen.
• Residence: Bef 16 Sep 1905, Nesodden, Akershus, Norge
• Residence: 16 Sep 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Kirkeveien 77, 4.etasje.
• Will: 19 Dec 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Proklama i Norsk Kunngjørelsestidende

Notes:

Birth:
Foreldre var kjøbmand Hans Jacobsen og hustru Josephine Amalie Oline f.Jacobsen.

Residence:
1883:

Nå står enkefru Schøyen som eier av bygårdene Grønlands Leret 61-63-65.

1885:

Nå står enkefru Schøyen som eier av bygårdene Grønlands Leret 45-47, 61-63-65.
Det samme gjelder også i 1887-.

Residence:
Tilhører Trefoldighet menighet.

I adresseboken for Kristiania i 1881 er Augusta enke, og bor i Munkedamsveien 82. Nevnt her også i 1884, 1891.

I 1883 (omkring 31.desember) blir det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. Da er disse nevnt som beboere i 2.etasje i Munkedamsveien 82:

Enkefru Augusta Schøyen f.1847.
Asta Schøyen f.1876.
Lilly Schøyen f.1879.
Pige Josefine Paulsen, f.1862.
Pige Kaja Fredriksen, f.1865.

Under folketellingen i 1885 er Augusta registrert på denne adressen:

2den Etage:
Enkefru Augusta Schøyen f.1847.
Asta Schøyen f.1876.
Lilli Schøyen f.1879.
Pigen Birgitte Kristiansen f.1862.

Anecdote:
I Dagbladet onsdag 30.juni 1880 står skattelikningen for Kristiania offentliggjort. Enkefru August Schøyen hører innunder skatteklasse 2, med en antatt formue på 100.000. Hun betaler byskatt 177, og Fattigskatt 170.

Occupation:
Fra diverse annonseringer i hovedstadens aviser:

Under Tilleie:

Aftenposten, torsdag 4.august 1881:

Theresegade 34 C er 2 Beqv. hver paa 2 Værelser og Kjøkken billig tilleie ved
A.J. Schøyen,
Grønland No.17.
Stedet solrigt og frit beliggende.

Den af afdøde Pastor Aall beboede Bekv. i Theresegade Nr.34 C, solrig og frit beliggende, paa 4 V., Kjøkken, Pigekammer og gode ydre Rum er billig tilleie ved
A.J. Schøyen,
Grønland Nr.17.


Anecdote:
Onsdag 13.august 1884 står skattelikningen for Kristiania offentliggjort. August Schøyen hører inn under skatteklasse 2 med inntekt 0 og formue 100.000. Hun betaler byskatt 402.

Anecdote:
I skattelikningen i 1886 står Augusta Schøyen oppført i skatteklasse 2 med en formue på 100.000 og betaler 415 i byskatt.

Anecdote:
I skattelikningen i 1888 står Augusta Schøyen oppført i skatteklasse 2 med en formue på 100.000 og betaler 429 i byskatt.

I Kristiania adressebok for 1889, 1891, 1896 står enkefru Schøyen som eier av gårdene Grønlandsleiret 45, 47, 61, 63 og 65.

I 1897 står hun ikk oppført som gårdeier av nr. 43.

I 1898, 1904 står hun kun oppført som gårdeier av nr. 61, 63 og 65.

Event-Misc:
Engasjert i å hjelpe blinde.

Fra Dagbladet 5.oktober 1895:

Blindemissjonen.

Nogen synderlig Organisation har den ikke. Det er nogle Damer, som drevne af en levende Følelse for de Blindes Nød har sluttet sig sammen for at bringe dem den Hjælp, de kunde. Blindeskolens Oprettelse var et stort Skridt fremad, men mangt og meget staar tilbage ugjort.
Hvad man ved denne Lejlighed ved Siden af Blindemissjonens hidtidige Virksomhed først og fremst vilde peke paa, er altsaa dette:

1. At der bør oprettes en eller flere Arbejdsskoler med Værksteder, hvor voksne Blinde under kortere og længere Ophold kan tilegne sig den fornødne Dygtighed til at kunne arbejde paa egen Haand.

2. At Lærere og Lærerinder ved Arbejdsskolen eller andre med Indsigt i Blindearbejdet sættes istand til at rejse omkring for ved deres Besøg hos de Blinde i Hjemmene at styrke deres Lyst og Evne til Arbejde og være behjælpelige ved Anskaffelser og Afsætning.

3. At der helst i Forbindelse med Arbejdsskolen aabnes Udsalg, hvor Gjenstande som Blinde har arbejdet, udbydes, og gjennem hvilke Materialer og Værktøi anskaffes.
Dette mener vi først og fremst bør gjøres. Dernæst bør det ikke forsømmes, saasnart Lejlighed gives:

4. At oprette Hjem for svagt begavede Blinde og navnlig for ældre blinde Piger.

Damerne har nu udsendt Indbydelse til dem, der deler deres Anskuelse, om at yde Gaver til deres Blindemissjon. Enhver af dem er villig til at modta, hvad nogen vil yde. Skulde deres Tanke vinde Tilslutning, vil de indbyde til et Møde og der forelægge Statuter for Blindemissjonen.

Blant de som har underskrevet denne innbydelsen er Augusta Schøyen, Skovvejen 24, I.

Residence:
Tilhører Fagerborg menighet.

1899:

Enkefru Augusta Schøyen står nevnt under Rosenborggaden 8 med tjenestepiken Birgitte Kristiansen, f.1863 i byen. Under yrke for Augusta står det bare Formue. Augusta er født 1847 i byen.
I tillegg har hun frøken Louise Holm, f.1875 i Tønsberg, på besøk.

1900:

Enkefru Augusta Schøyen står nevnt under Rosenborggaden 8 med tjenestepike. Under yrke står det bare Formue. Hun er født 1847 i byen.

Event-Misc:
Fra annonse i Aftenposten 15.november 1898:

Guttehjemmet Aug. Herm. Francke.

Bazar til fordel for gjerningen afholdes i hjemmets nye bygning Kirkeveien 23 (ved Munthes gade) fra 21de novbr. Gaver modtages med taknemmelighed af...

Blant de som har underskrevet står Fru Augusta Schøyen, Rosenborggd. 8.

Event-Misc:
I Morgenbladet 2.mars 1899 står det nevnt at Konows arvinger har solgt tomtene Grølandsleiret 61,63 og 65 til enkefru Augusta Schøyen for kr. 5.000,-.

Event-Misc:
Lad de smaa Barn komme til mig, hindre dem ikke! Thi Guds Rige hører saadane til (Mark. 10, 14).
Fød mine Lam! (Joh. 21,15).
Jeg har skrevet til eder, I unge, fordi I er sterke, og Guds Ord bliver i eder, og I har seiret over den Onde (1 Joh. 2,14).

Slik starter kapitlet om Fagerborg menighets arbeid blant barn og unge.

Saa er det da Menighedens hellige Pligt og skjønne Gjerning at føde disse Herrens Barn med Guds Ord, saa der kan vokse op en Ungdom, som er sterk og kan seire over den Onde; for det kan den kun, naar Guds Ord bliver i den.
Det er denne Gjerning, som er forsøgt tat op af de forskjellige Foreninger o.l....
Den kalder paa alle troende Menighedslemmers Interesse, venter deres Forbøn og haaber paa manges aktive Deltagelse....

Formålet til Barnekrybben var nærmest filant- en hjelp til selvhjelp...

Den modtar Smaabarn om Morgenen og steller med dem Dagen igjennem, for at Mødre, som trænger at gaa i Arbeide udenfor Hjemmet om Dagen, kan faa gjøre dette uhindret af sine smaa og trygge for, at disse faar godt Tilsyn og Pleie; saa henter de dem igjen om Aftenen, naar de kommer fra Arbeidet. At dette er en udmerket og paakrævet Gjerning, er selvsagt. Krybbens barn er saa smaa, tildels Spædbarn, at den direkte kristelige Paavirkning ikke kan være sterkt fremtrædende; men gjennem kristelige Barnesange, Bordbøn og paa anden Maade nedlægges deg hos de lidt større Barn mangt godt Frø fra Gud, som kan spire og bære Frugt i hans Time.

Krybbens - Mor - kalles enkefru Augusta Schøyen i 20 års-jubileumstidskriftet til Fagerborg menighet, utgitt i 1918. Hun bar frem tanken om menighetens Barnekrybbe sammen med menighetpleie-diakonisse Severine Johnsen, og på et fellesmøte for bestyrerne for Fattigpleien og for Galteruds legat 30.november 1900, ble Krybben besluttet opprettet. Dens bestyrelse ble da innvalgt enkefru Schøyen, fru direktør Bonnevie, søster Johnsen og kjøpmann Stolpestad.
Krybbens første lokaler ble leid i dikteren Asbjørnsens gamle hus på Rosenborg, og innviet av sokneprest Blom 16.januar 1901. Bestyrer av Krybben var frøken Huitfeldt.

Våren 1906 skulle huset Krybben holdt til rives, og Krybben flyttet da til - en meget beskeden Leilighet paa 3 Værelser og Kjøkken i Vibes Gade 8, hvor Krybben fremdeles holder til - i 1918.

Det nevnes i jubileumstidskriftet at Krybben hadde besøkstall opp mot 2.000 barn både i 1915 og 1916. Den sliter med de trange lokalene, og håper på å få sitt eget hus, står det videre.

I 1918 er Augusta Schøyen fortsatt med i bestyrelsen, nå sammen med kjøpmann Albrechtson, fru sokneprest Gundersen, fru fabrikkeier Henriksen, fru ingeniør Rhode og kjøpmann Stolpestad.

Mødrene som bruker Krybben legger 20 øre per dag til Krybben, i tillegg får Krybben bidrag fra Dameforeningen, Menighetspelien, kollekter i kirken.
Budsjettene for 1915 og 1916 var henholdsvis kr.2.325,33 og kr. 2.751,05. Utgiftene henholdsvis kr. 2.057,91 og kr. 2.361,32.

Kilde:
Fagerborg Menighed i de første tyve aar, L.E.Tvedtes forlag, Kristiania 1918.

Residence:
Enke Augusta Schøyen er registrert i Schultzgate 2 i den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1902.
Hun er registrert at hun lever av sin Formue og med tjenestepige, ugifte Jenny Jacobsen, f.1872.

Residence:
Enkefru Augusta Schøyen bodde i Kirkeveien 77, 4.etasje.

I 1905 lever hun av sin Formue, og er registrert med en tjenestepige, Anna Syvertsen, f.1858. Samme gjelder i 1907.
Under sistnevnte kommunale folketelling opplyses det at Augusta flyttet til denne adressen 16.september 1905, og at hennes forrige bosted var på Nesodden.

Av Kristiania adressebøker fra 1905 til 1916 ser vi enkefru Augusta Schøyen stå som eier av Grønlandsleiret nr. 43, 45 og 47, samt 61, 63 og 65.
I 1917 står hun kun oppført som eier av Grønlandsleiret 61, 63 og 65. De 3 første gårdene står nå oppført på Victor Anderson.

Arkitektur og historie i Oslo: Waglekomplekset:

Kirkeveien 77.

Denne hjørnegården til Åsaveien ble byggemeldt i 1902 for et konsortium ledet av bruksdirektør R. Roedel, ved arkitekt Morten Wagle. Konsortiet lot også oppføre Åsaveien 15, Jacob Aalls gate 44 og 46, Suhms gate 16 samt Kirkeveien 79, alle bygget i årene 1901-05, og tegnet av arkitekt Wagle. Disse bygårdene utgjør til sammen et helt kvartal. Arkitekten var i 1912 eier av to av disse eiendommene. Dette antyder at han deltok i det opprinnelige byggekonsortiet som medeier. Wagle var dessuten kontaktperson ved annonsering av utleieboliger her ved gårdens ferdigstillelse. Kvartalet eller - Bygningskomplexet - hadde et eget utleiekontor i Suhms gate 16.

Kirkeveien 77 er bygget i pusset tegl over fire fulle etasjer, på en høy underetasje. Det brukne hjørnet har et hengende karnapp. De to gatefasadene er ganske forskjellige; mot Åsaveien brytes en symmetrisk oppbygning av smijernsbalkongenes og inngangspartiets plasseringer. Hovedfasaden mot Kirkeveien har to hoveddeler med hvert sitt hengende, polygonale karnapp, og en grunnleggende symmetrisk komposisjon. Første etasje har rustikert kvaderpuss, og de øvrige etasjene har glattpussede flater og enkelt artikulerte vinduer. Et gesimsbånd skiller fjerde etasje fra de øvrige. Gatefasadene er kantet med pusskvadere, og den smale hovedgesimsen er sirlig artikulert. Stiluttrykket er en meget forenklet nybarokk.

I 1938 ble det utført reparasjonsarbeider i gården etter en brann. Det er også bygget ut for beboelse i loftsetasjen, med tilhørende kraftige takarker.
Ved folketellingen 1910 hadde gården 42 beboere fordelt på 13 leiligheter. Her bodde blant andre rentierene Lovise Augusta Wessel Rasch og Augusta Schøyen, departementssekretær Thomas Bang, overrettssakfører Nils Petersen, døveprest Olaf Thormodsæter, sigarhandler Christian Blichfeldt og cand. Philos og lærer ved høyere skole Fredrik Joakim Bugge. Kilder: Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)

Kilde:
http://www.rhd.uit.no/folketellinger/.

Will:
Fra Norsk Kunngjørelsestidende 19. og 20.desember 1923:

Proklama.

Enhver, som maatte ha noget at fordre i boet efter avdøde enkefru Augusta Schøyen (Kirkeveien 77) opfordres til inden 3 - tre - måneder for undertegnede anmelde og bevisliggøre sine krav som ellers tapes.

Kristiania, 12.desember 1923.

Aage Schou, exec. test. N. Slotsgate 17.

Died:
I Morgenposten 29.november 1923 står dødsfallsmeldingen til 76 år gamle Augusta Schøyen.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 1.desember 1923:

Vor kjære søster enkefru Augusta Schøyen døde idag.
Kristiania, 28.november 1923.

Marie Schappel.
Louise Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers gravlund, mandag 3.desember kl.1 3/4.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 4 Feb 1814, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin søsterdatter Petronelle Maria Hansdatter.
• Residence: 11 Mar 1815, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Overtok halvparten av farsgården ved skifte 11.mars 1815.
• Event-Misc: 14 Mar 1817, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin søsterdatter Inger Marie Hansdatter.
• Residence: 1820, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge
• Residence: 24 Jun 1820, Tungebråten, Aker, Oslo, Norge; Kjøpte Tungebraaten (gr.nr.183) (br.nr.1, Lensmannsæter).
• Event-Misc: 17 Dec 1831, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Forlover for sin bror Carl.
• Event-Misc: 8 May 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Gutti Gløsgaard på Nordseter.
• Residence: 7 Nov 1838, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Byttet Tyslevsæter mot Nordsæter med sin svoger Johan Mørch.
• Event-Misc: 5 Mar 1840, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Event-Misc: 3 Feb 1841, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Event-Misc: 17 Apr 1841, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering etter bortkommet brev i avisen.
• Event-Misc: 18 Jan 1842, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Probate: 11 Jun 1847, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldre var Karl Skøyen og hustru på Skøyen.

Residence:
Johannes Carlssøn og broren Carl Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøien eller Hovedgården ligger.

Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

Sølvskatten 1816:

Johannes, mor Pernille og bror Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.

Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Knoph døde imidlertid senere samme år. Denne parten ble overtatt av kjemiprofessor og apoteker Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833. Professor Maschmann er forøvrig kjent for å ha laget grunnlaget for den gode norske Aquavit, fremstilt av poteter.

Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

-

Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen:

- til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler.
- til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling.
- til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling.
- til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling.

Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.
Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Residence:
En liten tur innom Lensmannseter og Tyslevseter.

Fra Vestre Sæter går vi opp til Kongeveien på den veien som nå heter Nordstrandsveien (fra 1904), men som tidligere har hett både Sæterveien og Kirkeveien. Vi går sørover og krysser Pilebekken, som selvfølgelig forlengst er lagt i rør, videre forbi Talbergveien på venstre hånd, som tidligere var gårdsveien til Munkerud, forbi kirken og finner Lensmannseter på høyre side av veien når vi har passert kirkegården.

Det er bare hovedbygningen som står igjen, sterkt ombygget, men likevel i sin opprinnelige skikkelse fra år 1800, samme år som lensmann Barthold Knoph kjøpte eiendommen.
Dette var søndre del av den gamle gården Tungebråten, som i 1768 ble kjøpt av en dansk prokurator (advokat) ved navn Christen Tødsleuf.

Christen Tødsleuf bygget et staselig våningshus på denne delen av Tungebråten, og som senere har fått hans navn:

Tyslevseter.

Dette kan beskrives i stor detalj på grunnlag av et takstdokument (Johannessen, s.22-23). Og kjelleren er fremdeles i bruk.

Han solgte den søndre delen i 1776 og beholdt den nordre delen selv og bygget noen staselige hus der. Det er denne gården som senere ble hetende Tyslevseter, med en folkelig fordreining av navnet Tødsleuf.

Lensmann Knoph kjøpte også denne gården i 1810, men solgte den igjen i 1820 til Johannes Carlssøn Skøien, som i 1838 byttet den bort mot Nordseter.

Kilde:
http://xn--nordsetergrd-2cb.no/historie/

Residence:
Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru.

Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården.
I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler.

Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen.

Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen.

Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre.

Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde Johannes Schøien 43 år gammel med kone og 2 barn på Tungebraaten.

På Tyslevseter i denne tellingen er 26-årige Carl Mørch registrert med 2 barn.
Videre er en Carl Schøien 30 år gammel med kone og 2 barn registrert under Lambergsæther.

Nordsetergården kom i Johannes Schøyens eie i 1838, og gården står i enke Maren Schøyens eie fram til 1851.
Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud, Setter og så Nordseter fra 1717.

Tilbake til Nordseter gård som har gårdsnummer 157.

Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Mathea i sitt andre ekteskap.

Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården i 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av Johannes Carlsen Schøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.

Salg av Lensmannsseter:

Johannes Carlsen Schøyen la inn annonse i Morgenbladet, lørdag 27.juni 1840:

Tilsalgs.
Gaarden Lensmandssæter ved den frederikshaldske Kongevei i Ager er underhaanden tilkjøbs paa gode konditioner. Det Fornødne herom kan afhandles med Eieren.
Nordsæter, den 24de Juni 1840. Joh. Schøyen.

Ved skjøte 1.juli 1844 solgte Johannes Carlssøn Schøyen gården til blikkenslagermester Lars Olsen.

Residence:
Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord.

Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Gården har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud. Krongods til 1679. Drevet til 1978.

Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus.

Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Marie i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.

Opptakten til overtakelsen av Nordseter-gården:

Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.

Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:

Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.

Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:

Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.

Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:

Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:

Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.

Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.

Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.

I 1847 (hjemmel av 11.november 1847):

Enken Maren Schøyen til 1851, da hun solgte gården til Niels Holmsen Haraldstad. Hjemmel av 29.april 1851.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, lørdag 17.april 1841:

Fra Kastellet til Lensmandssæter blev igaar af min Huusmand tabt et Brev, med flere, som han skulde bringe til Knudsen paa Printsdal. I dette Brev var indlagt 2de Politieforhøre over en Person ved Navn Christian Johannesen, hvoraf, saavidt jeg kan erindre, det ene var afholdt den 16de April 1839 og det andet den 15de Marts 1841, tilligemed en Regning fra Rigshospitalet til Agers Sogns Formandsskab for Kuur og Pleie til bemeldte Christian Johannesen. Hvis dette Brev med indsluttede Papirer er fundet af redelige Folk, bedes det afleveret enten til Lensmand Poulsen i Opsloe, Knudsen paa Printsdal eller Undertegnede, som gjerne vil betale en Douceur, om samme forlanges.

Nordsæter den 15de April 1841. Joh. Schøyen.

Event-Misc:
Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen i Akers Sogn for Aaret 1843.

Optagen i Dec. Maaned 1842, 16de til 31de, Johs. Schøyen.

Probate:
Fra skifteprotokollen:

Afdøde Johannes Skøien, Sterboenken Maren Skøien på Nordsæter i Aker.

Registrerings og Vurderingsforretning.

Died:
Dødsårsaken er gitt som tæring.

Fra Morgenbladet 2.mai 1847 (s.4):

Dødsfald
Herved bringes til Beslægtede og Venners kundskab, at min elskede Mand, Johannes Schøyen, ved en blid og rolig Død henslumrede Nat til 22de denne Maaned i en Alder af 55 Aar og 11 Maaneder, efterlatende 3 Sønner, der med mig begræde Tabet af en kjærlig Fader og ægtefelle.
Nordsæter i Aker, den 26de April 1847.

Maren Schøyen, født Mørch.

Johannes married Maren Gundersdatter Mørch, "Schøyen" on 04 Jun 1824 in Aker, Oslo, Norge. Maren (daughter of Gunder Kiøstelsen Roverstad, "Østbye" / "Mørch/Mørk" and Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch") was born before 17 Feb 1799 in Nordre Mørk, Vestby, Akershus, Norge; was christened on 17 Feb 1799 in Vestby, Akershus, Norge; died on 27 Mar 1880 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 02 Apr 1880 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 03 Oct 1813, Aker, Oslo, Norge; Maren ble konfirmert i Agger kirke 14,5 år gammel.
• Event-Misc: 11 Aug 1816, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for sin yngre bror Gunder.
• Event-Misc: 14 Jun 1829, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Hermann Gunnerius Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 3 Jul 1831, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Martillo Julius Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 15 Nov 1833, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin niese Milla Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 8 May 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Georg Gutti Gløsgaard på Nordseter.
• Event-Misc: 27 Nov 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Georg Ludvig Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 26 Dec 1841, Vestby, Akershus, Norge; Gudmor for sin niese Mylla Caspara på Stamnes.
• Event-Misc: 14 Jul 1844, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Peter Ludvig Mørch på Tyslevseter.
• Anecdote: 1847; Marens signatur.
• Event-Misc: 29 Apr 1851, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Solgte gården til Niels Haraldstad.
• Event-Misc: 19 Jun 1864, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnesønn Johannes Deist Schøyen i Akersveien.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleret 39.
• Residence: 1879, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleiret 2.
• Residence: 1880, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleiret 47.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Antall personer registrert var 7, og underskrevet av N.L.Schøyen:

Madam enke Maren Schøyen, født 1799 i Kristiania, 67 år.

Handelsborger Niels Lauritz Schøyen, ugift, født 1834 i Kristiania, 32 år.

Julie Schøyen, ugift, født 1859 i Kristiania, 7 år.

Helene Skattum, butikjomfru, ugift, født 1840 i Kristiania.
Ole Waaler, handelsbetjent, ugift, født 1848 i Kristiania.
Petter Pedersen, gaardsdreng, ugift, født 1847 i Kristiania.
Marie Thoresen, tjenestepige, ugift, født 1846 i Kristiania.

Fra Kristiania bys matrikkel 1869:

Grønlandsleret 39.

Niels Lauritz Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 642 1/4, ubebygd areal i kv.alen 431 1/4, samlet 1073 1/2.

Grønlandsleret 63.

Kjøbmand N. L. Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 411, ubebygd areal i kv.alen 242, samlet 653.

Fra folketellingen i 1875:

Enke Maren Schøyen, som forsørges av sønnen kjøbm. N.L.Schøyen. Født 1798 i Aker. Sønnen bor selv i nr.33.

Dessuten Pige, ugift, Marie Olsen, født 1855 på Furnæs, og resten i kjøb. Schøyens tjeneste:

Dreng, ugift, Anders Bredesen, født 1850 på Næs.
Handelsbetjent, ugift, Gulbran Christophersen, født 1855 på Eidsvold.
Butikjomfru, ugift, Marthe Skottum, født 1837 på Toten.

Residence:
Ved skiftet etter Julius Peter Martin Schøyen i april 1879 står det om hans datter Julie at ..denne sidste opholder sig hos sin Bedstemoder Enkemadm Schøyen paa Grønland...

Buried:
Fra Morgenbladet 1. og 2.april 1880:

Bekjendtgjørelser. Dødsfald.

At Enkemadame Maren Schøyen, Enke efter forlængst afdøde Proprietær Johannes Schøyen af Østre Aker, afgik ved Døden Paaskeaften i en Alder af 81 Aar, bekjendtgjøres herved af hendes herboende Slægtninge.

Begravelsen foregår Fredag Kl.1 fra Oslo Kapel.

Notes:

Married:
Unkar Johannes Carlsen Schøyen 32 år på Sæter og piken Maren Gunnersdatter Mørk 25 år på Nordsæter.

Fedrene var forlovere.

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 30 Mar 1787, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Eier av Søndre Schøyen.
• Occupation: Bef 1794, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vagtmester ved Dragonerne. Ble kalt Akers fornemste bonde.
• Event-Misc: 6 Jan 1794, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin yngre fetter Jacob Jacobsen.
• Event-Misc: 29 Jan 1797, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for Marthe, datter av Jon Larsen og Berte Tostensdatter på Hov.
• Event-Misc: 18 May 1800, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for Ingebor Karine, datter av Nils Evensen og Marthe Jacobsdatter på Skougen.
• Event-Misc: 12 Sep 1809, Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vaktmesteren på Schøyen annonserer om bortkomne kuer.
• Event-Misc: 13 Mar 1810, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Carl og Hans Schøyen etterlyste 2 personer til sesjon for kompaniet.
• Event-Misc: 19 Nov 1811, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Etterlysning etter militært mannskap i Christiania Intelligentssedler.
• Event-Misc: Abt 24 Dec 1811, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Lån av spisslede til Schøyen.
• Probate: 2 Mar 1813, Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 4 May 1814, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Auksjon avholdes etter avdøde vaktmester Carl Schøyen.

Notes:

Christened:
I kirkeboka står det at foreldrene var fra Schøyen gård.

Faddere var Karen Taasen, Gunille Kors..., Catrine Axelsdatter, Anders Christensen og Lars...

Residence:
Carl Johannessøn Schøyen var vaktmester og eier av Søndre og Nordre Skøyen.

Carl Johannessøn løste ut moren, Marthe Carlsdatter, og søsknene og overtok dermed halvparten av gården etter 1773 en gang.
Carl overtok så den andre halvpart, ved kontrakt 16.juni 1781, fra sin onkel Even Jonssøn Schøyen. Even var yngste sønn av Jon Johannessøn Schøyen, og overtok farens halvpart 11.november 1773, for deretter å selge til brorsønnen Carl Johannessøn Schøyen i 1781.

-

I 1801-tellingen for 0218 Agger under Schøyen finner vi:

Carl Johanesen Husfader 35 i 2det ægtesk. Bonde og gaardbruger. Pernille Jonsdtr Hans kone 32 i 1ste ægtesk. Barn:

Inger Martine Carlsdtr Af 1te ægtesk. 13 år. Ugift.

Johanes Carlsen Deres søn 10 år.

Marthe Maria Carlsdtr Deres datter 8 år.

Inger Carlsdtr Deres datter 4 år.

Anne Carlsdtr Deres datter 2 år.

Marthe Carlsdtr Husbondens moder 67 år. Enke efter 2.ægtesk. Levebrød af gaarden.

Dessuten:

Kari Christophersdtr Tjeneste pige 27 år. Ugift. Tjener f.løn. Inger Tostensdtr Tjeneste pige 20 år. Ugift. Tjener f.løn.

-

Johannes Carlssøn og Carl Carlssøn, sønner av Carl Johannessøn Schøyen, overtok hver sin like halvpart av gården ved skifte 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøyen eller Hovedgården ligger.

Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Denne parten ble overtatt av professor Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833.

Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen kjøpte Arentz' part 11.januar 1838, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

Gården hadde skiftende eiere før Nicolai Andresen d.e. kjøpte Skøyen 11.januar 1838. Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.

Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Occupation:
Nevnt som Vagtmester (ved 1ste søndenfjeldske dragonregiment) på Schøyen Vestre ved sin datter Ingers dåp 14.desember 1794 i Aker, samt ved hennes begravelse 13.februar 1795 samme sted.

Carl har tittel Vagtmester også ved sin sønn Jons begravelse 15.september 1796.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 12.september 1809:

I forrige Uge bortkom imellem Langebroe og Lysager to Stykker Slagtefæe, det ene en sortsiet hornet Koe, paaklippet paa Lænden Mærket O, og det andet en graasiet ditto, ligeledes paaklippet Mærket A. For Tilbagebringelsen af disse Creature til Vagtmesteren paa Skøyen, erholdes en god Belønning.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 13.mars 1810:

Ungt Mandskab under Gaarden Skøien vestre i Aggers Sogn, nemlig: Hans Hansen, 34 Aar gammel, Ditto Ole Tronsen 29 Aar gammel, efterlyses herved, for uopholdelig at møde ved den berammede Session for Aggerske Cavallerie-Compagnie, som holdes paa Asker Gaard den 24de Marts, om Morgenen, præsice Klokken 6 Slet; alt uden mindste forsømmelse.
Skøien den 13de Marts 1810.

Carl og Hans Skøien.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 19.november 1811:

Ungt Mandskab Christopher Helgesen, født under Gaarden Schøyen Vestre i Aggers Sogn, indkaldes herved uopholdelig at anmelde sig, enten hos Hr. Capitaine og Ridder Schjøtt i Christiania, eller hos Undertegndede; i andet Fald bliver han anmeldt som Deserteur.

Carl Schøyen.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 28.februar 1812:

Ved Juletider f.A. kom en velklædt Bondekarl til mig, og hilsede fra Vagtmester Schøyen om at maatte faae tillaans en Spidsslæde med Hynde og Seletøi, og strax efter blev jeg i Vagtmesterens Navn tilsendt 1 1/2 Tønde Havre, som Leie for Slæden; ved hvilken Leilighed jeg svarede, at samme endnu længer kunne benyttes; senere har jeg truffet mit Kjøretøi tilligemed Personen paa Torvet. Nogen Tid herefter sendte jeg Bud til Vagtmester Schøyen efter det af mig Laante, men til Forundring maatte jeg erfare, at han aldeles ikke vidste noget af dette Laan, og at jeg altsaa var narret. Denne Bedrager der saaledes har beskuffet mig, efterlyses, og hvis han antræffes, da udbedes han mig overleveret. Til Underretning meddeles, at Slæden er guulmalet, Selen er med Messing-Dæksel og Hyndet er af rød Plyds.

Christiania den 27de Februar 1812.

Arne Grue.

-

Christiania Intelligentssedler, fredag 13.mars 1812:

Ved at gjennemsee Intelligentssedlen No.17, finder jeg, at en Person ved Juletider skal i mit Navn af Arne Grue i Christiania have laant en Spidsslæde med Sele; jeg søger strax efter Gjerningsmanden, og finder ham; Bedrageren er just den tiltænkte Christian Nilsen, Tjenestedreng paa Øvre Bestum, som har udøvet denne nette Handling. Jeg maae dærfor advare Enhver, ikke at betroe Nogen noget i mit Navn, da jeg for samme ikke er ansvarlig i nogen Maade.

Vestre Schøyen den 12te Marts 1812.

Carl Schøyen.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 29.april 1814:

Onsdagen den 4de Mai næstkommende, klokken 10 Formiddag, bliver, paa Gaarden Søndre Schøyen i Aggers Sogn, afholdt offentlig Auction over afdøde Vagtmester Carl Johansen Schøyens og efterlevende Enkes fælleds Bols Løsøre, saasom: Sølv- Kobber- Tind- Messing- Steen- og Jerntøi, Borde, Stole, Skabe, Kister, et Stueuhr, Sengesteder, Sengeklæder, Linned, en Vogn, Kjærrer, Plouge, Harve, Slæder, Seletøi, samt Heste, Fæcreature, Sviin, med mere. Lysthavere indbydes.

Stabek den 25de April 1814.

D.F. Helssen.

Buried:
Fra kirkeboka:

Februar 22:
Carl Johansen vestre Schøyen forhenværende Vagtmester avd. Dragnonerne. 47 Aar.

-

I februar 1813 skildret slottsprest Claus Pavels hvordan begravelsen til Carl Schøyen foregikk i sin dagbok:

22de Februar.
Forrige Vagtmester ved Dragonerne Carl Schøyen, Aggers Sogns fornemste Bonde, blev idag begraven. Han og Raadmand Mostue, der eiede en løkke paa hans Grund laae i Proces med hinanden blot af Egensindighed og Vrangvillie fra begge Sider - nu blev det deres Lod paa een Dag og i een Time at nedsænkes i Graven -- og der, hvor deres sande Jeg nu er, hvorledes mon der dømmes om deres Vrøvlerier.
Jeg er ved Brev fra Lendsmand Knoph indbuden til denne Stads, og kjørte da til Schøyen, hvor jeg fandt Juell, et Par Byemænd og adskillige af Aggers Sogns fornemste Bønder og Bønderkoner. Jeg fik en Dram, Liget blev baaret ud, og Enken med flere Qvinder gav dem efter Sædvane til at græde ret bitterligen, hvildket jeg vilde fundet meget naturligt, naar jeg senere havde fundet Spor af Sorg hos nogen af dem, men da syntes de at være ret blide og fornøiede, saa Skik og Brug vel mere end dybtfølt Kummer havde Deel i hine Taarer.
Efter Tilbagekomsten fra Kirkegaarden fik vi et overflødigt og vel tillavet Maaltid, der paa den manglende Viin nær, sjelden gives bedre hos nogen Mand i Christiania...

Carl married Pernille Jonsdatter Schiørvold, "Schøyen" on 27 Mar 1789 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Pernille (daughter of Jon Engebretsen Schiørvold and Marthe Andersdatter Burud, "Schiørvold"/"Gomnæs") was born before 19 Feb 1764 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 19 Feb 1764 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died on 16 Aug 1843 in Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 22 Aug 1843 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 2 Oct 1791, Aker, Oslo, Norge; Gudmor til sin manns yngre kusine Anne Jacobsdatter Schøyen.
• Event-Misc: 18 May 1800, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for Ingebor Karine, datter av Nils Evensen og Marthe Jacobsdatter på Skougen.
• Residence: 1816, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Sølvskatt 25 speciedaler.
• Event-Misc: 20 Sep 1822, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Auksjon avholdt på Vestre Schøyen.
• Probate: 05 Sep 1843, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Residence:
Sølvskatten 1816:
Pernille og sønnene Johannes og Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, torsdag 12.september 1822:

Fredagen den 20de September førstkommende, klokken 10 Formiddag, bliver, ifølge Reqvisition fra Lensmand Poulsen, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden vestre Schøyen i Aggers Sogn over endeel hos Enken Pernille Schøyen for resterende Skatter udpantede Effecter, nemlig: et Ottedages-Stueuhr i Kasje, 2 Køer, en 3 Etages Kakkelovn og en 1 Etages Ditto. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.

Stabek den 9de September 1822. P.F. Helssen.

Probate:
Skifte etter Afdøde Livårskone Pernille Schøyen på Vestre Schøyen i Ager, Registreringsforretning.

Died:
Pernille døde 79 år gammel av alderdom ifølge kirkebøkene for Oslo hospital og Aker.

Fra Morgenbladet 31.august 1843 (s.4):

Dødsfald

At herren idag kaldte til sig vor kjærlige gamle Moder, Pernille Schøyen, i hendes 80de Aar, meddeles Beslægtede og Venner.
Nordsæter, den 16de August 1843.

Paa Sødskendes og egne Vegne, J.K.Schøyen.

Buried:
Enkemad. Pernille Skøien født Jonsd. står nevnt begravet både i kirkebøkene for Oslo hospital og for Aker.

Notes:

Married:
Viet iflg. kongebrev hjemme i hennes foreldres hus på Norderhov ...Enkemand fra Schøjen i Aggers Sogn, Carl Johansen og Pigen Pernille Jonsd. Schiørvold.

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg1: Bef Sep 1784; Reserve Dragon.
• Residence: Bef 1785, Østby, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: Bef 1788, Nordre Mørk, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: 29 Sep 1800, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Kjøper hele Nordsæter-gården av enken etter tidligere eier.
• Event-Misc: 21 May 1805, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering vedr. jakt på eiendommen hans.
• Event-Misc: 7 Jun 1806, Kullebunden, Aker, Oslo, Norge; Atskilt ved skjøte fra Nordseter. Skyld 1/3 lpd. tunge.
• Event-Misc: 7 Jun 1806, Bernhus, Aker, Oslo, Norge; Skjøte til Arne Grue.
• Event-Misc: 30 Jun 1807, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Salgsannonse for hoppe med føll fra Gunder Mørk.
• Event-Misc: 1 Dec 1807, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering om bortkommen hund.
• Event-Misc: 22 Mar 1809, Holtet, Aker, Oslo, Norge; Skjøte til John Erichsen på Holtet.
• Event-Misc: 13 Jan 1815, Aker, Oslo, Norge; Dødsfall avertert av Gunder Mørch.
• Event-Misc: 3 Feb 1815, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Gunder Mørk har blitt bestjålet av en dessertør, og annonserer i avisen.

Notes:

Birth:
Rovplads.

Christened:
Døpt 23 søndag etter Trinitatis.

Residence:
Gunder ble eier av Østby ved ekteskap i 1784 med enken Maren Jørgensdatter, som har utløst den ved skifte etter mann Poul Rødder.

I 1786 ble gården overtatt av Christian Erichsen for 1.432 riksdaler.

For å si noe om gården, så hadde Østby både i 1723 og i 1801 2 hester, 10 kuer og ungfe, samt noen sauer på gården.

Avlinger var korn, høy og poteter.

Hele det gamle gårdsarealet er temmelig flatt areal. Høyden over havet varierer mellom 70 og 95 meter. Arealet strakte seg vesentlig østover fra den gamle Kongevei. Innmarken konsentrert og samlet omkring tunet til Follo Folkehøyskole. Østby grenset i nord til Nordby, i øst til Grøstadskogen, i sør til Sundby og til vest til Dehli.

Residence:
Gunder står som eier på Nordre Mørk fra 1788, da han kjøpte eiendommen for 1.499 riksdaler.

Gården var i hans eie fram til 1801, da han selger gården til Lars Evensen Ambjørnsrud for 3.499 riksdaler. På grunn av eierskiftet lå gården ubebodd ved folketellingen i 1801. Gunder Mørk og hans familie er da registrert boende på Nordsæter i Aker.

Residence:
Om Nordsæter:

Gårdsnavnet skriver seg først fra 1700-tallet. Gården er imidlertid meget eldre. Den het tidligere Mølskerud (Mylskurud), sammensatt av Mylska (elvenavn) og rud, og nevnes allerede i middelalderen. Ifølge Røde bok eide Hjalmunga præbende halve Mylskerud av skyld 1 markebol, og Skule præbende 8 spann smør i samme gård.
Gården nevnes i lensregnskapene først i 1617, og sies da å tilhøre og brukes av Skolemesteren i Oslo, dvs. rektoratet, og gården er nu først satt for leding. I 1640-årene sies den å ha en skyld av 8 lispund tunge. I 1690-årene benevnes gården Mølskerud eller Sæter. Navnet Nordsæter forekommer første gang i 1717.

-

Nordsæter eierskifte i 1800:

Gunder Mørch kjøper hele gården av enken etter Peter Hammersteen, Anne Marie Hammersteen ved skjøte 29.september 1800.

Fra året etter har vi den første fullstendige folketellingen i Norge. Vi vet derfor navnet på alle som bodde på Nordseter gårds grunn på dette tidspunkt, både gårdeieren og hans familie, tjenestefolk og husmenn. Vi ser at Nordseter livnærte i alt 10 familier med til sammen 53 personer, flere enn noen annen gård på Nordstrand.
På de 7 gårdene Nordseter, Hellerud, Munkerud, Vestre Sæter, Tungebråten, Ljabru og Nedre Ljan bodde det i alt 157 personer fordelt på 28 husholdninger.

Fra folketellingen 1801. Amt Aggershuus, Prestegjeld Agger, Sokn Agger, Gard Nordsæter:

Gunder Kiordstølsen Huusbond 37 år Givt 2 gang Gaard-eier og jordbruger, Maria Klemetsdtr Hans kone 26 år Givt 1te gang.

Casper Gundersen Deres børn 4 år.

Maren Gundersdtr Deres børn 2 år.

Poulind Gundersdtr Mandens datter efter 1ste ægteskab 16 år Ugivt.

I denne folketellingen fra 1801 finner vi på Nordseter en husholdning med enken Ane Marie Hammersteen, f. Schiønne. Hun er losjerende og lever av sin formue.
Foruten henne og hennes 2 barn på 10 og 13 år befinner det seg 4 tjenere i samme husholdning. Hun må åpenbart ha levd på betydelig større fot enn gårdeieren selv, Gunder Mørk.
Hennes mann, Peter Hammersteen, kjøpte i 1789 halvparten av gården og 1 år etter den andre halvparten. Vi vet foreløpig ikke om ekteparet Hammersteen var bosatt på gården, men det var altså enken i 1801, så det er ikke usannsynlig.

Hvorfor bo på Nordseter gård?

Ser vi nærmere på eierrekken, finner vi at det er eiere som har sittet med gården lenge.
Ennå på 1700-tallet er den klassifisert som - ødegård - som på dette tidspunkt ikke skal forstås bokstavelig.

Fra rundt 1600 ble - ødegård - etter hvert brukt som betegnelse på laveste klasse i et fast gårdsklassesystem, der - fullgårder - utgjorde øverste klasse.
En - ødegård - tilsvarte en - kvartgård (NHL) - og det er et bruk av meget beskjeden størrelse. Det vesentligste av inntekten må derfor ha kommet andre steder fra.

Likevel kan det allerede på denne tiden ha vært attraktivt å kunne bo på Nordstrandsplatået, i alle fall deler av året. Avstanden til byen var ikke avskrekkende for mennesker som var vel vant til å ferdes på hesteryggen og med forholdsvis primitive framkomstmidler, og over Nordseter gårds grunn gikk den viktigste innfartsveien fra syd, Den Fredrikhaldske Kongevei. Den var nok skrøpelig, men etter tidens målestokk kunne den likevel gjøre eiendommene mer verdifulle enn de isolert sett kunne synes å være. Kanskje var det heller ikke helt uten betydning at det var her de kom og dro igjen de kongelige og andre fornemme personer. Det er nok å minne om de scener som vi vet har utspilt seg ved noen – riktignok sjeldne – anledninger på og ved veien fra midten av 1700-tallet av ved fornemme personers ankomst til og avreise fra Kristiania.

Med de driftsformer man hadde den gang og det nokså skrinne jordsmonnet vi har her på Nordstrandsplatået, er det grunn til å tro at det ikke var livsgrunnlag for flere mennesker.

Ved folketellingen i 1865 er befolkningen mer enn fordoblet, men økningen på Nordseter er likevel relativt beskjeden. Selv om Kastellet ble utskilt som eget bruk allerede i 1784, er det i denne tellingen tatt med under Nordseter. Vi vet ikke grunnen til dette. Kastellet må opprinnelig ha vært en husmannsplass som etterhvert fikk utvidet sin dyrkingsjord så mye at den kunne greie seg som selvstendig bruk. Sannsynligvis med fiske i Bunnefjorden som en viktig attåtnæring.

Det eneste vi foreløpig kjenner til av tegn på bebyggelse som kan knyttes til øvre sosiale sjikt, har paradoksalt nok befunnet seg ikke på eller nær de nåværende tuftene, men på en husmannsplass under Nordseter, nemlig Kastellet.

Presten Jacob Nicolay Wilse publiserte i 1790-årene en rekke - Reise-Iagttagelser - og en av dem er en beretning om en reise fra Kristiania til Halden i 1764. Da han kom til Kastellet, hadde han en av sine store opplevelser.
Her lå det en liten lystgård ved veien:

...en Pavillon paa en klippe, derved en Have anlagt paa samme Klippe,... og bag ved laae den tilligende Mark skiult. Herfra Veien har man en Smuk Udsigt mod Vesten over Christiania Fiord og dens Øer, og fra Bygningen, der er som et Luft-Castel, har man den endnu skiønnere.

Vi ser at det ikke bare er utsikten som gjør Wilse så begeistret, men også hagen, en paviljong og en bygning, vakker som et Luft-Castel (dvs. luftslott). Dette kan ikke ha vært en helt alminnelig husmannsplass.

Vi må anta at det også ligger et vesentlig nyryddingsarbeid bak når plassene Kullebunnen, Bernshus og Holtet blir frasolgt i det første tiåret av 1800-tallet (de 2 første i 1806, Holtet i 1809).
Holtet blir senere igjen delt i 2 bruk. Ellers var det en rekke husmannsplasser under Nordseter som aldri oppnådde en slik status,
Jarnøy nevner 9, hvorav flere går igjen i som veinavn, stasjonsnavn eller på andre måter:

Utsikten, Stenhammer (jf. Stenhammerveien), Sørli og Seterhøy (Seterhøybakken, Sæterhøyveien).

-

Det var 3 plasser under Nordseter gård i dette området:

Kullebund, Holtet og Bernhus.

Plassen Kullebunden, 1/3 lispund, ble frasolgt Nordsæter ved skjøte 7.juni 1806.

Holtet, som da opprinnelig var en plass under Nordsæter, ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lispund tunge. Den første eier var båtskriver John Erichsen, som ervervet gården fra Gunder Mørch (eieren av Nordsæter) ved skjøte 22.mars 1809.
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 7.november 1815 vedr auksjon som skulle holdes 15.november ved Waterlands Broe etter afgagne Bygmester Ringels og Huustroes Boe tilhørende Eiendomme bl.a.:
Pladsen Holtet, der er frasolgt Gaarden Nordsæter. Paa Pladsen findes følgende Bygninger: a) En Sexlaftet Stuebygning, tættet med Teglsteen, hvorudi findes Stue, Kammer og Kjøkken med Storsteen. I Kammeret er en Jernkakkelovn. b) En sexlaftet Ladebygning, hvorudi er 2 Lader og en Laave. Ved Siden deraf er 2 Systuer og et Redskabskammer. c) En Sexlaftet Bygning, indrettet til Stald og Fæhuus, tættet med Bord. Paa Pladsens Jordvei kan fødes 1 Hest og 2 Køer.

Bernshus/Bergenhus. Gunder Mørch på Nordsæter står som eier her før 1806. Gården var opprinnelig et småbruk eller en husmannsplass, og ble skilt ut fra Nordsæter gård den 24.mai 1806. Gunder Mørch solgte gården, 1/3 lispund, til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.

Plassen Kastellet ble skilt ut fra Nordsæter ved skyldsetningsforretning 19.oktober 1784. Plassen nevnes første gang i 1740, 1/2 lispund.


-

Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.

Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:

Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.

Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:

Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.

Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:

Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:

Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.

Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.

Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.

Event-Misc:
Fra Norske Intelligenssedler, tirsdag 21.mai 1805:

Af Ugebladet No.16 erfarer jeg at nogle af mine Opsiddere paa Nordsæter Eiendom har givet Tilladelse at jage paa mine Eiendomme, som er mig uvitende, hvorfor jeg herved tilkiendegiver: at Lars Lian ikke kan fredlyse mine Eiendomme, da jeg har selv fredlyst samme i Aaret 1802.

Nordsæter den 3die Maii 1805. Gunder Mørk.

Event-Misc:
Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge.

Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.

Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873).

Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt.

Bernhus ble solgt i 1806 for 1.000 spesidaler av Gunder Mørk på Nordseter gård til Arne Grue som var borger av Kristiania.
Deler av den lille hovedbygningen på Bernhus var fra før 1806, og således en av de eldste bygningene på Bekkelagshøgda. Dette våningshuset lå på det som er dagens parkeringsplass hos den kjente kjøpmann Jacobsen som holder til ved krysset Ekebergveien/Raschs vei. Låven på Bernhus lå i bakken ned mot Kongsveien nedenfor, der Raschs vei går i dag.

Bernhus strakte seg sydover til Sørli, og nordover til Holtet Øvre. Store deler av det man i dag kaller Holtet inklusiv tomten med trikkehaller og Bekkelaget Skole tilhørte Bernhus. Trikkeholdeplassen på Holtet ligger således på Bernhus grunn.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 30.juni 1807:

Creature.
En sort Hoppe med et Hesteføl er tilkjøbs hos Gunder Mørk paa Nordsæter i Aggers Sogn.

Samme annonse står også fredag 10.juli.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 1.desember 1807:

Fra Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn, har, for 14 Dage siden, en sort lurvet Tispehund revet sig løs fra den Kjede hvori den var bundet; den har en hvid Ring om Halsen, en hvid Tip paa Rumpen, og er temmelig stor. Den der maatte træffe bemeldte Hund, vil behage at aflevere den til Gunder Mørk paa Gaarden, eller og til Arne Grue i Christiania.

Samme annonsering 4.desember.

Event-Misc:
Holtet var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lpd. tunge.

Den første eier ble båtskriver John Erichsen som erhvervet gården fra eieren av Nordseter, Gunder Mørch, ved skjøte av 22.mars 1809.

Holtet ble delt opp i 3 småbruk, Holtet Nedre (Holtet hovedgård), Holtet Øvre og Holtet Vestre.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligenssedler fredag 13.januar 1815:

At Frøken Henriette Bechsted døde paa Gaarden Nord-Sæter i Aggers Sogn, den 21de Novbr. 1814 i sit Alders 7 Aar, efter 3 Maaneders Sygeleie, bkjendtgjøres herved for hendes fraværende Slægt og Venner.
Gunder Mørch.

Hentet fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bechsted, henriette, frk., t gd. nord-seter i aker 21/11 1814, 74 år, avertert av gunder mørch. — i 2/1815.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 3.februar 1815:

Natten til den 26de Januar sidstleden deserterede fra mig en Krl, som foregav, at han havde staaet ved Garnisonen i Frederiksstad i 7 Aar, og han skulde faae sit Pas til Sesionen; hans Fornavn er Ole, med Fadersnavn vides ikke; han er høi af Vext. Ved hans Undvigelse var han iklæd en graae Vadmels Trøie med lyse Opslag paa Ærmene, Strie-Langbuxer, og næsten ny Hat paa Hovedet. Samme person bortstjal fra mig følgende Klædningsstykker: en brun Klædes Overkjole, en graae Vadmels rund Trøie, et Par graae Vadmels Langbuxer, et Par blaae Klædes Varbuxer med sort kant ved knapningen, en brun Væst med Staalknapper udi, et Par nye Fedtlæders Støvler, en rød Gaffians Tegnebog, hvorudi laae alle Papirer, som tilhøre en Rodemester; et blaarudet Lommetørklæde. Den eller de, som maatte opdage samme Person, tilligemed benevnte Klædningsstykker, bedes at anholde samme, da jeg betaler en passende Douceur, tilligemed alle medgaaende Omkostninger.

Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn den 26 Januar 1815.
Gunder Mørk.

Buried:
Begravet Gunner Mørch.

Died:
Fra dødsannonsen i Christiania Intelligentssedler, fredag 5.juli 1816:

Fredagen den 28de Juni, klokken 12 om Natten, behagede det urandsagelige Forsyn, efter 2 Maaneders smertelige Sygeleie, at bortkalde min uforglemmelige Mand Gunder Mørk, i sit Alders 51 Aar og vort Ægteskabs 21de Aar. Otte uforsørgede Børn blande deres Taarer med mine, og det niende, der endnu ikke har seet Verden, er en Grund mere for den nedbøiede Moder til at frygte for den mørke Fremtid.
Nordsæter den 3die Juli 1816.

Maria sal. Mørk.

Gunder married Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch" on 04 Oct 1794 in Ås, Akershus, Norge. Marie (daughter of Clemet Svendsen Langlie, "Biercke"/"Næs" and Pernille Hansdatter Sigtun, "Bierke"/"Næs") was born before 12 Mar 1775 in Bjerke, Frogn, Akershus, Norge; was christened on 12 Mar 1775 in Ås, Akershus, Norge; died on 24 Sep 1853; was buried on 01 Oct 1853 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 14 Jun 1829, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnesønn Hermann Gunnerius Mørch.
• Residence: 1840, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge

Notes:

Christened:
Kroer kirke.

Residence:
Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde 26-årige Carl Mørch på Tyslevsæter med 2 barn.

Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans mor Marie Mørk da bodde på Tyslauseter på det nåværende Nordstrandshøgda i Aker sammen med sønnen Karl G. Mørk.

Died:
Marie var 79,5 år da hun døde. Dødsårsak var alderdomssvaghed.

Buried:
Følgende står om henne:

Har opholdt sig de siste 4 a 5 Aar paa Gaarden Fladeby i Næsoddens P(reste)gjeld og begraves her med Sognepræst Lyngs Tilladelse.

Notes:

Married:
Gunders 2.ekteskap.