Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1910, Rosenhoff skole, Kristiania, Oslo, Norge; Barneskole.
• Confirmation: 13 May 1917, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Abt 1922, Kristiania, Oslo, Norge; Instrumentmaker, ifølge innrulleringspapirene til Einar.
• Milit-Beg: 16 Jan 1922, Kristiania, Oslo, Norge; Jegerkorpset II Bataljon.
• Anecdote: 16 Oct 1923, Chicago, Cook, Illinois, USA; Brev fra broren Karl til Einar.
• Emigration: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Avreise fra Kristiania til lykkelandet, Amerika.
• Residence: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10.
• Immigration: 03 Dec 1923, Ellis Island, New York, USA; Ankomsten til Amerika.
• Occupation: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; Fabrikkarbeider.
• Residence: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3721 W.Fullerton Ave, Jefferson township.
• Occupation: Abt Jun 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør, tjener og oppasser for herskap som han og Ruth tjente hos.
• Residence: Aug 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch Street, West Chicago Township.
• Residence: Dec 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4609 Woodlawn Ave., som var Mrs. R.R. Donnelley's bostedsadresse.
• Residence: Bef Jul 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3206 Armitage Avenue.
• Event-Misc: 4 Jul 1932, Illinois, USA; På tur på River Crow.
• Residence: Dec 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 2544 North Harding Ave c/o Lorentzen Gjellem.
• Residence: Jun 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3314 Sheridan Road, Lakeview township.
• Occupation: 12 Sep 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør og tjener for et herskap i byen.
• Residence: Dec 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 734 Westminister Ave, Lake Forest.
• Occupation: 27 Jan 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.
• Residence: Mar 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 1242 Astor Street c/o Dr.William Nicolay Senn, North Chicago township.
• Occupation: Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Hymans.
• Residence: 01 Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3431 Nabansia Ave.
• Occupation: 01 Oct 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Mrs. J.Simpson.
• Residence: 09 Jun 1935, Glencoe, Cook, Illinois, USA; 375 Sheridan Road, Glencoe, herskapets landsted utenfor byen.
• Event-Misc: 17 May 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Nasjonaldagsfeiring.
• Residence: Jul 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch street.
• Emigration: 01 Oct 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hjem til Norge for godt.
• Residence: Aft 10 Oct 1936, Oslo, Norge; Fjellgata 15, i kjellerleilighet.
• Occupation: Bef May 1939, Oslo, Norge; Korttidsjobb som sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Occupation: Aft 1941, Oslo, Norge; Arbeider, og vaktmester i Helgesens gate.
• Occupation: 1942, Årdal, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Veiarbeider i Årdal.
• Residence: Aft May 1943, Oslo, Norge; Helgesens gate 76 C, kjellerleilighet.
• Occupation: Bef 12 Mar 1945, Oslo, Norge; Sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Residence: Aft 08 May 1945, Majorstua, Oslo, Norge; Sorgenfrigata 29, 2.etasje.
• Name: 15 Mar 1946, Oslo, Norge; Endret familienavn fra Zinow til Skøien.
• Occupation: 16 Apr 1946, Oslo, Norge; Vaktmann, deretter oppsynsmann på kaien for Moore & McCormack A/S.
• Event-Misc: 1 Jan 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Einar skriver i barnas minnebok.
• Occupation: 5 May 1958, Oslo, Norge; Kontrollør Tally & Vakt, Prinsensgate.
• Residence: 1959, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Feriestedet, påbegynt høsten 1959.
• Occupation: 11 Sep 1961, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vaktmester og lagerekspeditør ved NEBB - Norsk Elektrisk Brown Boveri.
• Residence: 28 Feb 1968, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ammerudveien 70, 4.etasje (eg. 3.etasje da 1.etasje var U.etasje). Leilighet nr. 342.
• Event-Misc: 20 Feb 1971, Oslo, Norge; Ny bil Volvo 142/124 90 HK, farge: Turkis. Kr.35.220,-.
• Occupation: Aft 29 Sep 1972, Kaldbakken, Oslo, Norge; Bud for Merkur Boktrykkeri.
• Event-Misc: 25 Jul 1977, Tyskland; Bussferie Rhindalen og Moseldalen for Ammerudfolket.
• Illness: Abt 1980; Diabetes 2.
• Event-Misc: 8 Mar 1985, Tenerife, Spania; Ferietur med hyttenabo Øivind Teien.
• Illness: Abt Jul 1988, Oslo, Norge; Hjerteinfarkt.

Notes:

Christened:
Fra kirkebok 16, Paulus kirke, nr. 306:

Foreldre:
August Zinow, telefonarbeider og hustru Inga Skøien, Teglverksgt. 6.

Faddere var Selma og Gunerius Kristiansen, Krosby og Krosby og Fredrik Koppe.

Education:
Klassebilde fra Rosenhoff skole på Sinsen:

Einar Zinow sees sittende på benken som nummer to fra venstre.

Confirmation:
Står i konfirmasjonsbibelen:
Einar Sinaav.

Nevnes i kirkeboka at han har fått koppervaksine av Berner 25.februar 1905.

Milit-Beg:
Fra Vernepligtsboken for Instrumentmaker Einar Zinow:

Tilhørte Kristiania indrulleringskreds, rode nr. 125.

Bosted ved indrulleringen (16.januar 1922):

Karstadgata 10, 3 etg.

Ved utskrivningsmøtet for Kristiania den 9.juni 1922, signert av Krigskommissæren, kjendt:

Stridende.

Utskrevet til Jægerkorpset II bataljon med matr.nr. 2469/1923 - ikke stridende kusk. Signert Major Michelsen, Behrensg. 2.

Fra legebedømmelsen:

Høide: 168 cm.

Paategninger:

Mandskapet kan utvandre til Amerika inden November maaneds utgang 1923.
Vender han tilbake inden fylde 44 aar, har han paa det sted, han tar fast bopæl, uopholdelig at melde sig i by for politiet paa landet for lensmanden.
Akershus Krigskommissariat 5/9-23.
Signert.

Anecdote:
I et brev fra Karl i Chicago, skriver han til sin mor Inga, at han har ordnet billetten for Einar til Amerika. Den kostet 143 Dollars og landgangspenger er 25 Dollars.

Dessuten skriver Karl at Einar må gå til den amerikanske konsulen i Kristiania og betale han 75 eller 80 kroner.

Karl har sendt 200 dollar som skal dekke alle disse utgiftene.


Emigration:
Einar reiste over fra Kristiania til Chicago, hvor han hadde sin bror, Karl Zinow, som skulle hjelpe han i gang over there.

I Kristiania var det ikke jobber å oppdrive for Einar.

I et brev fra Karl datert 16.oktober 1923, følger det at Einar har kr. 400,- i restskatt. Pris for reisen til Amerika var:
Båtbillett $143 og landgang $25. I tillegg skulle den amerikanske konsul ha kr. 75,- eller 80,-.
Støtte for disse opplysninger gis også av emigrantprotokollen.
Her ble det nevnt at Einar arbeidet som ugift kjører, bodde i Karlstadgata 10 i tredje etasje, og som merknad sto det:
utvandrer av Akershus med hensikt bedre fortjeneste. Agent for reisen var Henriksen.

Stempel i passet fra det amerikanske konsulatet 19.november 1923.

Kilde:
Billett fra S/S Stavangerfjord, Den Norske Amerikalinje:
Kristiania - New York - Chicago.
Avreise 23.november 1923.
Pass Einar Zinow.

Stavangerfjord var i mange år ett av Den Norske Amerikalinjens viktigste emigrantskip. Hver gang Den Norsk Amerikalinjens skip skulle seile til Amerika samlet det seg store menneskemengder i i tillegg til de som skulle ønske slekt og venner en god reise.
Skipet ble bygget i Liverpool og var ferdig i 1917.
Mellom 1918 og 1964 fraktet Stavangerfjord 800.000 passasjerer. Flesteparten var skandinaver. Dette var en dramatisk periode som omfattet masseutvandring, to verdenskriger og starten på jetalderen.

Kilde:
Roy Everson, Budstikken, mai 2000.

Det er beskrevet i Dagbladet en avgang fra Kristiania med Stavangerfjord 11.januar 1919. Denne sier kanskje litt om det liv og røre som var rundt bryggene omkring amerikabåtene:

Efterat de mange, lange ventende store oversjøiske og andre dampskibe fra utlandet endelig kom hertil utover november maaned,.... ...nu durer og surrer dampwincher og spil og elektriske kraner atter med liv og lystighet langs alle brygger. Ti en række store dampskibe fra utlandet ligger atter her inde for aa losse og laste, og flere er i vente. Og trods det væmmelige veir med søle og den slags har mann maattet drive losningen med al mulig kraft, saa bryggerne nu ligge fuldpakket med vældige varehauger. Men væk maa de, for aa skaffe plass for nye varehauger, trods det med det nuværende føre falder baade tungt og sent aa faa kjørt varehaugene bort.
Nede ved Amerikabryggen laa - Stavangerfjord - idagmorges færdig til aa dra av sted kl.11 paa sin næste Atlanterhavstur med ca. 250 passagerer om bord, mens dens vældige Amerikalast ligge opstablet paa bryggen...

Residence:
Under kommunetellinga i 1923 står Einar oppført på denne adressen sammen med sin mor enke Inga Marie Laurence Zinow og Sverre Ingmar Hansen.

Immigration:
Ved emigrantregisteret ved Ellis Island, New York, er 21-årige Einar skrevet inn med ankomst 3.desember 1923 med S/S Stavangerfjord fra Kristiania.

Einar reiste til sin bror Karl i Chicago, men de gikk ikke så godt sammen, derfor ble han ikke boende der så lenge.

Residence:
Einar bodde her alene og leide rom her.
Registrert som Boarder.

A boarder was someone who rented a room in a house and was given board, usually a light meal included.

Household registred:

Magda Berg, Head, 45, Norway.
Howard S Berg, Son, 13, Illinois.
Frank A Berg, Son, 9, Illinois.
Einar Zinow, Boarder, 27, Norway.
Magnus Ericksen, Boarder, 44, Norway.
Harold E Swensen, Boarder, 27, Norway.

Occupation:
Einar og hans kjære Ruth jobbet mye sammen for herskapsfolk i Chicago. Ruth som Maid, dvs kokkerske og hushjelp, mens Einar nevnes som oppasser, sjåfør og tjener.

Einar har skrevet selv: Driving for Miss Donnelly 1931:

Lørdag 24.juni: 5 miles for Mrs. E., blouses.
Mandag 26.juni: 2 miles tok Miss R. to Mr. D.
Fredag 30.juni: 2 miles erraved for Mrs. Erdman.
Samme dag: 2 trips 3 miles for Miss Donnelly, dinner.

Lørdag 1.juli: for Mrs. E., shoe & brush.
Søndag 2.juli: 2 miles tok Anna to station.
Mandag 3.juli: 2 miles tok Miss Miller home.
Samme dag: 2 miles tok Mrs. E. to lunch.
Samme dag: Evening: 2 miles tok Mr. - Mrs. E. to station.
Tirsdag 4.juli: 2 miles tok Emma to station.

Total 23 miles.
Got 30 cent from Miss D.

Mye av det de tjente ble sendt hjem til Ruths familie og slekt i gamlelandet, men også til egen sparing ble sendt hjem via hennes far Oskar Lorentzen, som satte pengene i banken for dem.

Ruth og Einar jobbet også sammen for Mrs. R.R.Donnelly, og fikk til sammen $60 i måneden ($30 på hver) pr. 1.juni 1933.

Residence:
Denne adressen er beskrevet som en Apartment building.

Occupation:
Ruth og Einar fortsatte å jobbe sammen for finere folk i byen. For herskapet fungerte de som, henholdsvis hun hushjelp (maid) og kokk, og han sjåfør.

Bl.a. for Mr. & Mrs. Dallstream fra 12.september 1933 til litt ute i november samme år.

Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden.

Ruth blir betegnet som a good cook and an usually good maid i sluttattesten.
Einar får skussmålet Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently.
I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple.
Mrs Andrew John Dallstream.

Residence:
Lake Forest is a city located in Lake County, Illinois, United States, and is one of the most affluent communities in the United States, and ranked within the top three communities of the Central United States along with Winnetka, Illinois and Wayzata, Minnesota.

The population was 20,059 at the 2000 census.

The city is south of Waukegan, Illinois, on the shore of Lake Michigan, and is a part of the Chicago metropolitan area and the affluent North Shore.

Lake Forest was founded around its college and laid out as a town in 1857 as a stop for travelers making their way south to Chicago.

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid) og kokk, Einar var sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.

Dette engasjementet varte til juni 1934. Dr. William Nicolay Senn betalte Ruth og Einar $75 den første hver måned i fem måneder.

Ruth og Einars førstefødte ble oppkalt etter denne arbeidsgiveren, så han må ha gitt et dypt inntrykk på dem.

I søk på nettet på Find a grave finnes en William Nicholas Senn (juni 1875 - 2.januar 1947) begravet på Graceland Cemetery i Chicago.

Registrert Rush Medical College graduate i år 1900. Han var sønn av kirurg Nicolas Senn.

Occupation:
Igjen var Ruth hushjelp (maid), og Einar sjåfør, denne gang arbeidet de for Hymans.

Ruth og Einar startet hos Mrs. R.Hyman, 1430 Lake Shore Drive, for $75 i måneden, utbetalt $37,50 hver 1. og 15.

Her jobbet de til 15.august samme år.

Residence:
På denne adressen bodde Ruth og Einar fram til 1.august 1936.

I 1934 betaler de $5 per måned i husleie for denne 5-roms leiligheten i 3.etasje.

Dollarkursen 9.september 1935 blir oppgitt til å være kr. 4,-.

Occupation:
Her var Ruth hushjelp (maid) og Einar var sjåfør for Mrs. J.Simpson, 275 Sheridan Road.

For dette fikk Ruth og Einar $100 i måneden.

Med et opphold igjen som arbeidsledige fra 14.mai 1935, fikk de igjen jobb hos Mrs. J.Simpson, med samme betaling, fra 1.oktober 1935.

Her jobbet de to også på herskapets landsted i Glencoe, hvor de trivdes meget godt. Dette landstedet pratet de to mye om i ettertid.

Residence:
Denne adressen står også på et postkort datert 11.desember 1934.

Emigration:
Så reiste Ruth og Einar hjem til Norge for godt.

De reiste fra New York med S/S Gripsholm til Göteborg, hvor de ankom 10.oktober.

Einar Zinow i Hommelvik sender fra Forretningsbanken i Trondheim den 15.oktober 1936 en brevlig remisse:
- på $ 200 til fru Augusta A. Petersen, 5105 Oakdale ave, Chicago, Ill.
- på $ 26 til fru Esther Christensen, 3236 Hirsch St., Chicago, Ill.
via Pioner Bank, Crawford & North ave, Chicago, Ill.

Residence:
I Oslo fikk Einar ordnet leilighet gjennom sin søster, Ragnhild og mannen Arthur Iversen, som leide i et hus i Fjellgata 15. Der var det en kjellerleilighet som sto ledig. Her fikk Ruth og Einar sitt bo. Ragnhild og Arthur hadde kjellerleiligheten ved siden av.

Før Ruth kom til Oslo fra Trøndelag, hadde Einar og søsteren Ragnhild vært på auksjon og kjøpt seng, madrass, bord og stoler til leiligheten.

Det var fælt å bo i Fjellgata, fortalte Ruth. Her var det dårlige boforhold, og de hørte rotter tusle i veggene.

I denne leiligheten fødte Ruth sitt første barn, sønnen William Nicolay, den 21.mai 1939. Ruth fortalte at mens hun fødte William så satt jordmora og så på og spiste sjokolade. Ruth hadde ingen høye tanker om henne, hverken da eller siden. Dette kan heller ikke ha vært en hyggelig opplevelse, da det tross alt var hennes første fødsel.

Etter at Ruth Eva ble født i mars 1941, på Selsbak i Trondheim, bestemte de seg for å søke annet bosted. De kunne ikke fortsette å bo under så dårlige forhold som det var i kjellerleiligheten i Fjellgata 15. Nå hadde de jo 2 små barn å tenke på.

Occupation:
Arbeidskraft var flaskehalsen i tysk rustningsøkonomi i hele Europa, og naziregimet brukte stadig mer tvang fra 1941.
I Norge ble det utstrakt tvangsarbeid fordi tvangsmobilisering av nordmenn til arbeidstjeneste var mislykket. Løsningen var utenlandske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere.

Under krigen ble Einar sendt til Vestlandet for å arbeide for tyskerne med veibyggingen til Årdal.
Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre).

Einar ble meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Norge slapp på mange måter lettere fra krigsårene enn andre okkuperte land – fattigere og nedslitt, men likevel med en orden i finanslivet og økonomien som muliggjorde at gjenoppbyggingen kunne skje raskere enn i andre okkuperte land og uten store politiske rystelser. Da okkupasjonsregnskapet ble gjort opp, ble det på kapital- og kreditsiden blitt regnet med den styrking av infrastrukturen som hadde funnet sted: det var bygget 422 km ny jernbane, 511 km var bygget om fra smalspor til hovedspor, 277 km var elektrifisert, Nordlandsbanen var bygget til Rognan og Sørlandsbanen var ferdig – hertil kommer veiarbeider blant annet til Kirkenes, flyplasser, festningsanlegg, industriutvikling i Glomfjord, Sauda, Årdal, Herøya, Eitrheim, Tyin, Tysse, Mår osv.

I 1940 hadde Årdal eit av landets største kraftverk, bygd på eit svært mektig vassfall. Då tyskarane invaderte Noreg, var dei på jakt etter det kostbare metallet aluminium til krigsflya sine. Då dei oppdaga Årdal, vart den vesle bygda nøkkelpunktet i planane deira. Dei ville byggje ein oksydfabrikk for 50 000 tonn og eit aluminiumsverk for 24 000 tonn i året. Forhandlingane gjekk raskt, og i oktober 1941 selde Norsk Hydro Tyin-kraftstasjonen og alt dei eigde i Årdal, til det tyske aluminiumselskapet Nordag (Nordische Aluminium Aktiengesellschaft).

Skipinga av Nordag var eit ledd i nazistane sine planar for industriutbygging i det stortyske riket og kom i stand på initiativ frå Hermann Göring. Herman Göring var ansvarleg for gjennomføringa av den tyske fireårsplanen (militær opprustning i Tyskland), og han var dessutan øvste leiar for det tyske flyvåpenet. Nordag vart oppretta for å utnytte norsk vasskraft og norske aluminiumsressursar til fordel for den tyske rustningsindustrien. Det tyske flyvåpenet hadde eit stort behov for lettmetall, og det tyske Luftfahrtsministerium stod for størstedelen av kapitalen i det nystarta selskapet.

Nordag sine planar i Noreg møtte motstand i den norske NS-regjeringa og Terboven ønskte heller ikkje å sette til sides norsk konsesjonslovgivning. 3. mai 1941 vart difor A/S Nordag etablert som eit norsk dotterselskap av det tyske Nordische Aluminium A/G. Det norske Nordag (A/S Nordag) var fullstendig dominert av det tyske Nordag, som kort tid etter skifta namn til Hansa Leichtmetall, ettersom det tyske selskapet fortsatt satt med heile aksjekapitalen. Etter ordre frå Göring skulle det nystarta A/S Nordag prioritere utbygging av anlegga i Glomfjord, Tyssedal, Herøya, Sauda og Tyin/Årdal.

Ein av grunnane til at Årdal vart prioritert var at utbygginga av Tyin-fallene allereie var godt i gang. A/S Nordag sine planar for Årdal var å ferdigstille Tyin kraftverk og bygge oksidfabrikk på Årdalstangen og elektrolyseanlegg for råaluminium i Veshagen i Øvre Årdal. Alle tre anlegga skulle stå ferdig våren 1942. I 1941 kjøpte A/S Nordag Tyin-fallene av Hydro for 17,5 millionar kroner, og tidleg på vinteren same året tok bygginga til.

Årdal vart omdanna til den største anleggsplassen i Noreg. Det vart laga tunnelar og vegar, blant anna mellom Årdalstangen og Øvre Årdal, slik at transporten vart betre organisert. Tyskarane bygde ein bombesikker kraftstasjon inne i fjellet, men frå lufta såg Årdal allereie bomba ut, og vart difor aldri eit mål for engelskmennene.

Aktivitetsnivået toppa seg fram mot sommaren 1942. Talet på tilsette ved anlegga hadde då auka frå nokre få hundre til nærare 5000 arbeidarar og funksjonærar. Nokre sivile tyskarar og danskar jobba ved anlegga, men det store fleirtalet var nordmenn.

Men framdrifta gjekk likevel seinare enn planlagt. Effektiviteten låg berre på 30-40% av det tyskarane var vande med frå heimlandet. Ein av grunnane til dette var at nordmennene heldt tempoet nede, slik at tyskarane ikkje kunne nytte det eksklusive metallet i krigen.

Occupation:
Einar Zinow var meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Residence:
Einar fikk jobb som vaktmester i en gård i Helgesens gate i 1943. Der bodde det tyske offiserer. Med jobben fulgte det en leilighet, som familien flyttet inn i, vekk fra den kummerlige kjellerleiligheten i Fjellgata 15.

Einar hadde ikke noe krav på seg å måtte være medlem i Nasjonal Samling (NS) for å få jobben, og det ble han da heller aldri. Det sto Ruth hardt på. Da fikk de heller bli boende i Fjellgata 15.

I Helgesens gate bodde familien fra mellom mai og desember 1943 fram til og med 1945, da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate.

Einars søstre, Ragnhild og Astrid, satte ut et rykte om at Einar hadde blitt nazist, noe som ikke var tilfelle. Dette gjorde at Einar og Ruth ikke hadde noe mer omgang med Einars søstre og deres familier i årene som fulgte.

Residence:
Da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate etter krigens slutt, fant de en ledig leilighet i Sorgenfrigata 29 på ca.40 kvadratmeter med 2 rom og kjøkken og dumpedo i trappoppgangen.

Ruth Eva fortalte at hun husket en fæl lukt i gården når septikkbilen kom og skrapte møkka fra 1.etasje, særlig ille luktet det i varmen om sommeren.

Einar og Ruth sov i dobbeltseng, mens William og Ruth Eva sov i barnesenger, senere jernsenger, som senere ble brukt som køyesenger på hytta i Sande. Deretter sov de 2 på sovesofa i stua. William terget Ruth Eva slik at far Einar sov sammen med William til slutt, mens Ruth Eva flyttet inn til mor Ruth.

Når de hadde overnattingsgjester, så sov de på stua.

Alle måltider ble inntatt ved kjøkkenbordet.

Telegram til Einars bursdag 21.oktober 1945 er skrevet til Sorgenfrigata 29 II.

I adresseboka for Oslo fra 1946 er Einar Skøien registrert boende i Sorgenfrigata 29, 2.etasje.

Han jobber i 1946 som vaktmann i Maritime.
Han jobber i 1947, 1948 og 1949 i American Scantic Line.
I 1955, 1960/1961 og i 1965/1966 er han registrert som kontrollør i American Scantic Line.

Einar hjalp til med plenklipp o.l. i Sorgenfrigata når vaktmesteren hadde ferie.

I julen 1963 fikk familien sin første TV.

Naboer i Sorgenfrigata 29:

Jørgine og Roald Kvam.
Familien Gerhardt Nielsen.

.
Denne leiegården ble byggemeldt i 1896 på en tomt utskilt fra Majorstuveien 49 ved den tyske arkitekt Rudolf Haeselich for tømmermester Strand. Gården er en hjørnebygning bygget i pusset tegl over tre fulle etasjer, og som mange av gårdene langs denne delen av Sorgenfrigaten har huset en sammensatt bygningskropp. Her domineres fasadene mot Sorgenfrigaten og Hammerstadsgate av brede, langt fremskutte risalitter, som gir det brukne hjørnet med dets små balkonger en særegen, tilbaketrukket rolle. Fasadene er meget beskjedent ornamentert, og kan ha vært noe rikere utsmykket opprinnelig. Gården fremstår i dag i et sparsomt, senklassisistisk uttrykk. Det var et av arkitektens siste arbeider før hans død.

Gårdens eier ved århundreskiftet var fru Hilda Hille. Hun var enke og pensjonist, og bodde i en av gårdens leiligheter med sine barn. Ved folketellingen 1900 hadde huset 37 beboere fordelt på 11 leiligheter. Blant enkens leieboere på den tiden var frihandler Barbro Bjørnsen, brødkjører Ole Ingvaldsen, postekspeditør Christian Levanger og tømmermester Karl Pettersen.

Name:
Grunnet at Einar ikke fikk jobb etter krigen, da folk på grunn av etternavnet trodde han var tyskættet, tok Einar morens pikenavn til nytt slektsnavn, Skøien.

Søknad ble sendt 19.november 1945, mens innvilgningen er datert 15.mars 1946.

Dette er påført kirkeboka (Paulus menighet) sammen med dåpsopplysningene.

Fra Norsk Lysningsblad 21.mars 1946:

Justisdepartementet har i dag utferdiget bevilling for Einar Zinow, Sorgenfrigt. 29, Oslo, til å anta navnet Skøien som slektsnavn.

Occupation:
Vaktmann (Maritime), står det i adresseboken fra 1946, og i attesten hans fra Moore & McCormack A/S.

Han fikk lønnsøkning fra 1.januar 1948:

Effective from January 1st 1948. your salary per month will be:
Base pay: 500,- + 60% index: 300,-. Gross pay: Kr. 800,-.
Moore & McCormack A/S.

Fra Einars pass datert 30.september 1949:
Stilling: Kontrollør.

Einar jobbet på brygga i Oslo for Moore & McCormack A/S og var med å ta imot båtene bl.a. med papirer. Her møtte han og ble venner med herr Aas. Herr og fru Aas ble gode venner av Einar og Ruth, og de var flere ganger på besøk på hytta deres i Sandefjord.

.
The Moore-McCormack Lines was a series of companies operating as shipping lines, operated by the Moore-McCormack Company, Incorporated later Moore-McCormack Lines, Incorporated and simply Mooremack, founded in 1913 in New York City.

The aftermath of the war had Mooremack owning 41 ships and in 1946 76 chartered ships from the US Maritime Commission.

Fra Timeline finner vi bl.a. disse med ankomster i Oslo:

4.april 1946:
Several Mooremack vessels have been assigned to transport United States citizens stranded abroad and foreign nationalists waiting under the immigration quota system. On outbound voyages, the vessels will carry replacement troops and civilian passengers. Passage will be restricted to necessary passengers, most of whom probably will be businessmen.
The ships involved are the S.S. Argentina which leaves on April 13 to Southampton; Marine Tiger and Robin Line leave on April 17 to Cape Town, South Africa, and the Marine Lynx leaves from San Francisco to Australia and New Zealand. On April 18 the Marine Flasher will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg. On April 20, the Uruguay and Marine Perch will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg.

22.november 1946:
The Mormacmail left on her maiden voyage to Oslo, Copenhagen, Goeteborg, Stockholm, Malmo, Helsinki and Gdynia. Captain Thor Sorenson will command the vessel which is the fifth of a group of seven C-3 type ships to be built for the company. She is assigned to the American Scantic Line service which provides eight sailings a month to Scandinavian and Baltic ports.

Event-Misc:
Her er svarene fra den 51-årige Einar på noen av spørsmålene:

Glad i? Min kone
Min hobby? Øvrevoll
Vil bli? Direktør
Favorittfilmstjerne? Jane Russel
Har husdyr? Fisker og fugler
Livrett? Kjød i mørke
Beste film? Tatt av vinden
Beste gave? Hansker fått julen 1953
Beste sted i verden? Oslo
Beste ukeblad? Alle kvinner
Søstre og brødre? 3 søstre (Ragnhild, 53- Astrid, 56- Fredrikke, 58 år), 2 brødre (Karl, 62- Ivar, 66 år)

Occupation:
Einar jobbet som kontrollør for Tally & Vakt på brygga i Oslo fram til 7.september 1961.

Lønn ved fratredelsen var kr. 4,94 pr.time.

Residence:
Høsten 1959 var Ruth, Einar og Ruth Eva på besøk hos Petter og Bjørg Nordahl på deres hytte i Sande. Mens de var der spurte Ruth om det ikke var flere tomter i nærheten som skulle bygsles bort, og det var det. En helg senere dro den lille familien Skøien ut igjen til Sande og ble vist tomtene av bonden Ove Flågan på Gyltesø gård. Der bestemte de seg for å bygsle tomten de senere kalte Furulund.

Det ble inngått avtale om bygsling av tomta Furulund mellom Ruth og Einar og bonden på Gyltesø, Ove Flågan, høsten 1959. Avtalen ble gjort for 100 år, og bygslingsbeløpet var på 100 kroner i året.

Fra Ove Flågan til Einar Skøien på Furulund i 99 år mot årlig avgift 100 kr. (Avisen Fremtiden 24.oktober 1961).

Vinteren som kom fikk de hjelp til å få kjørt opp materialer med hest av Dyrdal, som hadde et lite småbruk like ovenfor Gyltesø gård. Dette måtte gjøres om vinteren, mens det var snø, så hesten kunne dra materialene opp fra hovedveien og et stykke opp mot hyttetomten. Likevel ble det et godt stykke til de selv måtte bære de tunge materialene. Terrenget var bratt og materialene var tunge, så de holdt på å bære materialer hele den påfølgende sommeren.

Einar kjente en mann som var kyndig og som hjalp dem å sette opp reisverket til hovedhytta. Mens dette pågikk fikk de bo på hytta til Petter og Bjørg Nordahl i nærheten. Da reisverket sto ferdig, bestemte Ruth likeså godt at de skulle sette opp reisverk til et anneks også med det samme.

Trolig startet byggingen av hytta tidlig våren 1960, da William i et brev fra Gaza nevner dette:

10.juni 1960:

Hallo alle tre!
Takk for brevet jeg fikk i dag. Det var fint å høre dere har begynt å bygge på hytta, skulle ønske jeg kunne vært hjemme å hjelpt dere. Dere som hvet ossen tomta er kan sette navn på den...

Til hyttebyggingen fikk Einar tak i materialer gjennom jobben sin som vaktmann på brygga i Oslo. Han fikk - dønners - tunge planker/bord som ble brukt som balast på båtene. Disse ble til solide reisverk på begge hyttene. Materialer fra pakker med biler og bildeler ble brukt som ytterpanel på hyttene.

Da han begynte på NEBB fikk han tak i en prøveproduksjon av bølgeplater i metall, som ikke rustet og som ble for dyrt til å masseprodusere, som nå ble brukt som takplater på hyttene.

Occupation:
Gjennom sin nabo Gerhard Nilsen i Sorgenfrigata fikk Einar jobb på verkstedsavdelingen hos NEBB på Skøyen. Herr Nilsen jobbet på NEBB og spurte for Einar der.

Timelønnen hos Norsk Elektrisk Brown Boveri var ved fratredelsen 29.september 1972 kr. 11,88 pluss B.

Den 2.oktober 1972, får Einar et brev fra Oslo Trygdekontor vedrørende FTP-alderspensjon:

Av vårt kartotek ser vi at De fyller 70 år i år. Gjennom firmaet A/S NEBB har De fra 2/1-62 - 31/12-66 stått tilmeldt Fellesordningen for Tariffestet Pensjon.
For beregning av eventuell alderspensjon av FTP ber vi dem fylle ut vedlagte skjema og sende det til trygdekontoret sammen med dåps- eller fødselsattest.

Einar står nevnt i adresseboka i 1975/1976 som lagerekspeditør på NEBB.

Einar jobbet på NEBB frem til han gikk av med pensjon.

.
Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873. FF ble i 1906 overtatt av Sveitsiske Brown Boveri, og skiftet da navn. NEBB produserte komplett elektrisk utstyr for de fleste vannkraftanlegg i Norge. I tillegg produserte firmaet elektrisk utstyr og maskineri for NSB og til sporvogner og busser samt elektrisk utstyr til industrien.
Den første industrietableringen på Skøyen kom etter at Drammensbanen hadde åpnet i 1872. Året etter etablerte Frognerkilens Fabrik seg på de gjørmete områdene mellom Skøyen stasjon og Frognerkilen. Dette var starten på et stort industrieventyr.
Fabrikken ble i 1906 et datterselskap av sveitsiske Brown Boveri, og skiftet navn til Norsk Elektrisk Brown Boveri (NEBB). Virksomheten på Skøyen ble et av Norges største industriforetak. Utstyr til vannktraftproduksjon og elektriske lokomotiver var noe av det som ble produsert på NEBB på Skøyen. Gjennom ulike oppkjøp, samarbeid og felles eierskap i Brown Boveri-systemet og svenske ASEA inngikk NEBB etter hvert i en stort konsern som omfattet det meste av norsk elektroteknisk inndustri. I 1988 ble alt samlet under ABB, og produksjonen ble samlet på ABBs hovedanlegg på Slependen.
Det meste av bygningene på Skøyen ble forlatt i 1987. Bare noen få bygninger ble bevart, deriblant verkstedhallen fra begynnelsen av 1900-tallet, kontorbygg fra 1920-tallet og 1960-tallet, og noen eldre lave verkstadsbygninger i rød tegl som opprinnelig var haller for Skabo Vognfabrikk.

Residence:
Einar og Ruth flyttet etter brannen i Sorgenfrigata 29 til Ammerud. Dette var i februar 1968, hvor de fikk en 4-romsleilighet sammen med datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian.

Occupation:
Etter at Einar ble pensjonist fra jobben på NEBB tok det ikke lang tid før han kjedet seg.
Etter circa 1/2 år begynte han å jobbe som bud for Merkur Boktrykkeri. Han jobbet ca. 2-4 timer hver dag for dem, og gikk med brev, dokumenter og pakker til diverse adresser i Oslo for dem.

Dette gjorde han i over 10 år, fram til han fikk slag sent i 1980-årene, og måtte slutte av helsemessige årsaker.

Utdrag fra et kort fra A.S. Merkur-Trykk 10.august 1989:

Kjære Einar Skøien!

Vi sender deg en hilsen med takk for alle de fine årene vi har hatt sammen...
Vi håper du blir så kjekk at du får lyst på en tur til oss igjen, men inntil videre sier vi fortsatt god bedring.

Med hilsen Åse Lund-Isaksen.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Vi var på bursdagsbesøk hos William og Berit på Abildsø, ikke så lenge etter at B-pappa hadde fått vite at han hadde sukkersyke. Tante Berit hadde laget en egen diabetikerkake til han, og den spiste han av. Men, etterpå så forsynte han seg likeså godt av sjokoladen som sto på bordet. Vi andre reagerte selvsagt, og Berit lurte på hvorfor hun hadde tatt seg ekstrajobben med å lage egen kake til han.

.
Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men også stadig yngre mennesker får diabetes type 2, årsakene er mange og komplekse.
Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.

Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom. Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.

Utviklingen av diabetes type 2 kan være langsom med diffuse symptomer. Det kan derfor ofte gå lang tid før diagnosen stilles.

Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6.000–7.000 nordmenn diagnosen.

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak:

Justering av kostholdet.
Økt fysisk aktivitet.
Vektreduksjon hvis det er nødvendig.

Mange (ca.70%) personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

Kilde:
http://www.diabetes.no/Diabetes+type+2.9UFRnQ4P.ips.
Sist endret 10.april 2015.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Sommeren 1988 fikk jeg telefon fra mamma på jobben, Heigar & co. Bestepappa hadde kommet innom mamma på hennes jobb kl.14.00, etter at han hadde sluttet på sin jobb. Han hadde fortalt henne at han ikke følte seg så bra, og ville gå til sengs for en stund. Mamma ble mistenksom og spurte han ut.

Det kom frem at han kjente smerter i brystet og nedover venstrearmen. Han hadde kjent det fra morgenen av, men han måtte jo fullføre arbeidsdagen sin, med å gå budrunde i Oslo.
Han hadde fullført arbeidsdagen, men var betydelig redusert da han kom hjem. Mamma snakket med legen på Ammerud helsesenter og sa at Bestepappa måtte på sykehus. Han ble deretter sendt ned til Aker sykehus.

B-pappa ble sykemeldt en tid, men det viste seg snart at han ikke var i stand til å arbeide mer, noe han selv hadde håpet å kunne gjøre. Det var liksom ikke noe fullverdig liv for han å bare gå hjemme. Det å ha et arbeid å gå til, og kunne heve lønn, var sentralt i livet hans.

Einar fikk betydelig dårligere helse etter at han sluttet å arbeide. Han ble uvirksom, og brukte det meste av dagen til enten å se på TV fra godstolen sin i stuen (også prøvebildet!), eller å høre på radio mens han lå i sengen. Resultatet av lite mosjon og bevegelse var at han ble dårligere til bens, og måtte bruke stokk, og han fikk problemer med balansen.

Tiden fremover ble preget av at B-pappa ble mer sliten og distre. Han gadd oftere og oftere ikke å stå opp av sengen sin, og hvis han så gjorde, hendte det ofte at han sto opp på gal tid av døgnet. Dette krevde mye tålmodighet og krefter av mamma.

På hytta ramlet han og slo seg i ansiktet og brakk/skadet noen fingre, så de måtte ha legebesøk der ute. Han så meget forslått ut etter dette.

Buried:
Gravsted: Alfaset kirkegård i Oslo, sammen med hustru Ruth.

Under bisettelsen, som fant sted på Ammerudhjemmet, var det først orgelsolo, Air av Bach, deretter sang forsamlingen Kjærlighet fra Gud, Deg være ære og Så ta da mine hender før minnehøytideligheten ble avsluttet med orgelsolo Mot kveld av Agathe Backer Grøndal.

Urnenedsettelsen var 7.mai 1990.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 31.januar 1990:

Vår kjære pappa, svigerfar, farfar, bestepappa og oldefar Einar Skøien sovnet stille inn idag.
Oslo, 28.januar 1990.

William, Berit.
Ruth Eva.

Kjersti, Anders.
Tor Kristian og Anne.

Finn Harald.

Øvrige familie.

Bisettes fra kapellet på Ammerudhjemmet fredag 2.februar kl.9.45.

Einar married Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" on 24 Jul 1932 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Ruth (daughter of Oskar (Oscar) Lorentzen and Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen") was born on 17 Dec 1902 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 26 Jul 1903 in Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 28 Aug 1984 in Aker sykehus, Sinsen, Oslo, Norge; was cremated on 03 Sep 1984 in Østre krematorium, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Vielsesannonsen lød slik:

Egteskap indgaaes i Chicago søndag 24. mel. frk. Ruth L. og Einar Z. Bryllupet feires i 3206 Armitage Avenue, Chicago, Illinois.

Fra Dagsposten fredag 22.juli 1932:

Chicago søndag 24de ds. mellem frk. Ruth Lorentzen, Trondhjem, datter av overkonduktør Oscar Lorentzen og frue, født Hugaas, og Einar Zinow, Oslo, begge for tiden Chicago. Bryllupet feires i 3206 Armitage Avenue, Chicago, Illinois.

Bryllupsgaven fra Ruths mor og far i Hommelvik, var at de fikk hver sin sølvskje som var kjøpt av far hos gullsmed Morken i Trondheim.

Event-Misc:
Venninnen Solveig skulle ha med seg Ruth på kino.

Solveigs date het Harold og han skulle ha med seg en date til Ruth også. Han som egentlig var tiltenkt som Ruths date kunne ikke komme, dermed ble det den arbeidsledige Einar Zinow som kom isteden.

Ruth og Einar fikk etter hvert fast følge, og senere også arbeid på samme sted.

Kan denne venninnen på bildene være den Solveig som Ruth møtte tidlig i oppholdet i Chicago, og som introduserte henne til Einar?

Anecdote:
Fra Lake Forest begynner datteren Ruth på sitt brev 2.juli 1932 til foreldrene sine i Hommelvik. Hun har store nyheter til dem, da hun skal gifte seg.

Brevet begynner hun med:

Kjæreste mor og far! Mange, mange tusend tak for deres kjære og lange brev, som jeg fant da jeg kom hjem fra Chicago i går-kvell. Kl var 1/4 over 12 da jeg kom hjem og den var nesten et da jeg var færdig med å lese brevet.

Ser at du havde et meget stort selskap, og at du fik meget pent. Tenker nok at du var bra utkjørt da de siste gjester reiste, og dertil da den turen til Lisbetsæter, håper nu at dere har reist indover til Aasta, så dere kan få hvile dere ut, og dertil spare lit. Jeg glæder mig til å få bildene dere tok på turen dere havde.

Mor, vil du være så snill å få tag i adr til Karen eller Laffen i New-York, tante Laura her vil ha den, da hun ville skrive til dem. Ingen av os her har demmes adr, så få den hos Marie, og send den til mig eller Laura strakst. Lauras adr er: 4342 Parker ave. Chicago Ill. USA.

Jeg var fri igår istedenfor torsdag, og jeg tok å kjørte benest over til tante Laura, kom dit kl 1/2 2 og var der til 3. Hun har nu taget og flyttet op i andre etage i det huset hun eier, og Georg bor i første. Hun bor nu der sammen med Cora og hendes datter Patricia. Så det skal nu bli koseligere å gå over til hende nu, end da hun bodde sammen med Georg og Clara, det var da bestandig så mange folk rundt og vi kunne ikke snakke norsk som vi ville.

Jeg gik derfra kl 3 og det er bare en 15-20 min fra hende og over dit hvor Zinow arbeider, så jeg gik over dit, og stod utenfor, da han kom ut fra arbeide. Dere skulle set ansiktet på ham da han så mig stå der, det blev så langt som herfra å hjem.
Vi spaserte da hele veien herfra å hjem dit hvor Zinow bor, det tok over en time. Jeg spiste da bif med dampede poteter og beer og desert der, det smakte så godt efter den lange marchen.
Efterpå pakket jeg en pakke til dere, men jeg fik den ikke helt færdig, så jeg vil gjøre den færdig og sende den juli den 24 herfra. Det er noe småtteri av gammelt som jeg har fåt tak i. Den herre hatten er nesten nye, så hvis dere får den renset og opperset, da blir den fin så at noen kan bruke den. De andre to dame hattene kan du gi til Kirsten, har desverre ikke flere å sende. Håndvesken var ny til siste jul, Miss Donnelly kunde ikke få håndtaket reparert så det holt, så hun gav vesken til mig. Jeg syntes at den passet akurat til dig mor, så du skal ha den. Få Sverre til å gjøre istand lenken - eller få ham til å sette et helt nyt håndtak på den, å lime tøiet til ordentlig. De hvite silkestrømpene som er i pakken, vil bli all-right til Clara som confirmant, det er et par av dem som er ny, bare vasket en gang. Og hvis jeg finder noe mere som kan brukes til confirmanten så skal jeg sette hendes navn på å sende det i pakken, så kan du gjemme det til hun trenger det.

(Clara er Sverres datter)

Jeg fik av Earl, den chaufføren hvor jeg arbeidet i fjor en tyk vinterfrakke, som jeg vil få renset og muligens istandgjort. Den blir passende til Sverre, så jeg vil sende den senere i en pakke for sig selv, da den er så tung.

Så skriver Ruth videre i brevet, lørdag 9.juli:

Fik igår brev fra Hildur å Sverre så jeg ser at dem er bare bra. og idag fik jeg atter et brev fra dere hvorfor jeg takker så meget. Ser at alt jeg har sendt dere hittil er kommet vel frem, å at du fik dine penge akurat i rette tid. Jeg skjemtes neste av å sende den forrige pk da det var så meget skrot i den. Og hvad tenkte dere da dere fant den corsetten i to dele? Det var ikke min, det var en som kokken har ødelagt i sinne, så da jeg fant den i avfals kassen, så kan dere tro at jeg var ikke sen om å plukke den op. Den kan brukes tenkte jeg.

Havde brev fra Aasta og ser til min glæde at hun var vilt begeistret for det jeg sendte, og jeg venter nu spendt på å få bilde av lille Tuppa.

(Et ophold på 4 dage)

Idag er det Onsdag 13 july og så varmt at svetten render av mig, her er over 90 grader efter målestokken her. Vi har idag havt 8te for lunch, og jeg er aldeles våt av svette. Serveringspiken har ferie - reiste fredag den 8de july og blir borte til 22nd july, så jeg er alene til å servere og gjøre mit eget atbeide. Idag havde vi fruen til chaufføren til å hjelpe os, hun hjelper bestandig til når vi har fremmede. Og hun vasker klærne, nu mens jeg har så meget andet.

Dere ser det er 4 dages ophold i dette brev - jeg har da virkelig skrevet i mellemtiden, men har revet det istykker igjen. Jeg har forsøkt å skrevet til dere, for å forklare dere at vi - Zinow og jeg endelig er kommet til den avgjørende - bestemmelse om at nu gifter vi os.
Jeg er aldeles utkjørt bare av å skrive om det. Jeg har skrevet ut minst 5-6 slike ark og revet istykkert efter hvert. Jeg kan ikke forklare dere hvor fryktelig jeg synes det er, at jeg ikke har noen av mine egne her hos mig, på min største dag i mit liv.
For os norsker er det en stor dag, men her i landet er det ingenting. Her må man ha masse penge skal man holde et ordentligth bryllup. Zinow og jeg venter med å (holde bryllupet) til vi kommer hjem til dere, men gifter os nu. Jeg bryr mig ikke om å fortelle noen av familien her, det betyr jo intet for dem alikevel. Dem får vite det engang ved leilighet. Jeg vil forsøke å få ferie nu samtidig som Zinow har - han har fra 23 juli til 8 aug. så jeg skal forsøke å få fra 25de huli til 1.aug og da kunde vi gifte os 25de juli og da reise med noen norsker, - til en farm langt op i Wisconsin.
Hvis jeg ikke får ferie, blir vi gift torsdag 28th juli på min dag av. Jeg synes det bedste er mor å far, at vi kan likesågodt gifte os, som å gå slik, for går vi lengere sammen (vi har da gåt så å sige ifølge i snart 4 år) end vi har gjort uten at det blir noen forandring, så blir det intet av med denne fyren hellere.
Jeg får ikke til å spare noe alt mens vi går slik, for som jeg sa så mange gange hjemme, så tror jeg ikke at jeg er gift før jeg går ut av kirkedøren. så efter jeg eller vi blir gift, vil jeg få mere interesse til å spare.

Alikevel - dere to, mor å far vil jeg aldrig glemme, det blir som det har været, der kan ingen ektemann blande sig ind å sige nei. Der kommer han til-kort. Når jeg er egen og trollet, da skyller jeg på det røde håret, og siger, at jeg kan ikke noen råd for det. Nok om det.

Kjære mor å far - bli ikke sint på mig fordi om jeg tar dette skrit nu, jeg kunde da ha ventet til vi kom os hjem, men til den tid er det ikke sikkert hvem av os som lever. På denne måten så kan da dere føle dere sikre for mig, dere kan være aldeles tryg for at Zinow vil ta vare på mig - dere vet da at jeg er aldrig ute alene, altid ifølge med ham.
Jeg vil selvfølgelig fortsette å arbeide som jeg har gjort helt til vi skal reise hjem, og da håper at jeg slipper å reise hit igjen, at Zinow kan få sig noe å gjøre hjemme.
Jeg er fryktelig bedrøvet over at dere ikke får dette brev før vi blir gift så dere kunde bedre følge med os i tankene. Jeg vil sende telegram i forveien, når jeg er aldeles sikker på at det blir noe av det, så hvis dere ikke får noe telegram da er jeg endnu fri som fugl i luften. Men hvis dere har fåt telegram før dette brev, da håper jeg at dere sender Aasta og alle mine andre søskende bud, så dem ihvertfall kan sende mig - et telegr. eller en hilsen så jeg ser dem husker mig.

Nei mor å far - jeg kan ikke gifte mig her, så langt borte fra dere alle - jeg kan ikke -
Dere må unskylle mig mor å far, men hver gang jeg begynder å skrive om dette, så synes jeg at det er en umulighet at jeg skal være her og alene.
Så bry dere ikke om mig - hvis det blir har dere hørt fra mig før dere mottar dette.

Jeg vil da bli lykkelig med Zinow, han er så omsorgsfull og vil mig bare godt. Det er bare jeg som har slike rare tanker, at kanske jeg skal vente, å slik går alle mine bedste år. Så vær gla mor å far at jeg endelig har fundet en havn - kanske det er den rette - vi får håpe det er.

Vi vil nu begge spare det bedste vi kan for å komme os hjem å holde ettebrøllop. Håper at dere begge er friske å i bra humør, Det blir inga Ruth i hvit kjole å grønt slør, som far bestandig har snakket om. Zinow sender antagelig brev. Han hilser hjerteligst.

Skal - skal ikke - skal

15.juli fortsetter Ruth på brevet:

Endnu er brevet ikke sendt. Jeg havde det med mig til Chicago igår, men det var så varmt at jeg orket ikke å skrive det færdig. Her har været fryktilig varmt nu de siste dage, det har været nesten uutholdelig, jeg svetter verre.
Idag efter at jeg var færdig med husrengjøringen ovenpå, sa fruen at vi alle kunde få gå ned til sjøen å bade, og alle av os chafføren - fruen - gutten - kokken og jeg kjørte dit ned, å dere kan tro at det var godt å bli avkjølt. Jeg holder mig bare ved bredden men de andre svømmer langt ut. Jeg kan heldigvis ikke svømme.

Igår spanderte jeg på mig en ny kjole, hvit med lyseblå pynt, 2 par sko, jeg havde ingen som var gode nok til å på den store dag. Vi vil tage noen bilder den dagen så dere kan se hvordan vi ser ut.

Er Jan hjemme nu, og har han været og hilst på dere. Det er noe jeg ville bede dere om å sende med til mig, og det er om dere vil kjøpe for denne daler. Ja først må dere spørge Jan om han vil tage det med til mig. Få tag i en solid eske - kanske en blikeske og få dern fylt med confekt, slike gode fylt med cognak - whisky - rum, og vedsidenav 4 plater malta. Hvis dere synes at dette blir for tungt for Jan, så er det ikke vert at dere har det bryderiet. da tar dere å deler daleren mellem dere.

Ja, nu må jeg virkelig til å slutte dette brev, for ellers blir det aldrig sent. Håper at dere alle er bra friske, å ikke blir altfor utmaset av å lese dette brev. Håper dere finder ut av denne labyrint, det er avsluttet å begynt så mange gange at jeg vet det ikke selv. Håper at jeg endnu får noen brev med mit gamle navn. Dere må hilse alle mine og alle kjendte fra mig. Mest er dere to, det kjæreste for mig her i verden - Zinow kommer som nr 2. Hilset fra deres egen datter Ruth.

Til opplysning giftet Ruth Lorentzen og Einar Zinow seg i Chicago den 24.juli 1932. Bilder ble tatt og sendt hjem.

Anecdote:
Et 4 siders langt brev går fra Hommelvik til Chicago i begynnelsen av august 1932. Ruth og Einar har nettopp giftet seg i Chicago 24.juli.

Mandag den 1te August 1932

Kjæreste Rutha og Einar!

Nu maa jeg takke for eders siste brev som vi motok fredags kveld den 29de og da har jeg netop sent brev til eder.

Lørdags kveld kom Jan, Vera og Elsa utover en tur og sat og pratet en god stund, de var en hyggelig mand, og han bad mig bare være rolig for dig, Ruth for han forsikret at du har faat en god støtte i Einar, han sa at Einar var en kjæk og snild mand, og nu Rutha maa du bare være glad og lykkelig for at du har faat en god mand og du maa være snild og taalmodig mot ham, for som du nu vet saa har han nu bare dig at ha hygge av, Kjære vær snild og lykkelig begge to, gud velsigne eder.

Jeg og Far bestemte os paa at sende dig den Sofaputen jeg fik hos Nikka, men naar vi nu har sovet paa den tanke, saa kom vi til de resultat at vi synes den kan ligge rolig her til du kommer hjem saa skal du ha den,
saa reiste Far til byen idag, og kom nu netop hjem ijen og har da været hos Gulsmed Morken og kjøbt eder hver sin spiseskje saa i faar begynde med, og saa har han hvert indom hos Paulsen og kjøbt pent træk til Puten som vi skal trække utenpaa den saa den skal være like pen til du kommer hjem, Far siger at de skal være rynket kappe paa trækket, Vera skal sy det,

nu maa dere ikke forsmaa denne lille Erindring om eders store dag, ja og nu skal jeg sige dig Ruth, at du nu herefter er skyldfri med Far han siger at du skal ikke føle dig som at du skylder ham noe mere, og dertil maa vi takke for alt de du har sendt og hjulpet os med, saa nu maa du bare se til at hjelpe dig selv og forsøk at spare lidt til eders tur hjemover "du vet vi venter",

og du spørger mig om du er skyldig noget hos Frk Melby med de er du ikke, ikke en øre, foresten har hun nu sluttet - Concurs - og nogen anden gjeld vet ikke jeg om andet end som du vet hos Arntzen og de er som du vet Kr 50.00, jeg var jo ind der og betalte renter
ja dette maa du ikke tenke paa vi skal da ialfald passe de,

ogsaa snakker du om Clara om Klær, du for sende lidt som du kan
baade Kirsten og jeg synes at vi maa kjøbe færdige Kjoler da de blir likesaa billig som at kjøbe tøi
Kaabe maa vi ogsaa kjøbe færdig da de blir baade billigere og penere,
hun skal faa sko hos Ragnar, og di andre vil ogsaa hjelpe til med lidt til hende,
jeg tenker at skaffe til lit til maten kjøt og Colonial saa vi skal da ordne de saa godt vi kan,
Sverre begynder nu og bli urolig, han tror at alt blir forsent, Confirmation skal være den 5te oktober og de er endnu god tid,

nu sitter Reidar her og snaker Poletik med far saa jeg blir saa forstyrret at at jeg maa vist slutte en stund
nu skal han paa St og hente en stor kande med tjeræ til far, for nu skal Sverre hit og smøre take til en forandring,

Hos Sverre er alt bra dem er friske og alle ongene ser saa friske ut, Erna er den tynneste af dem alle, men hun blir saa lang,

sist i denne maaned reiser vi til Aasta en tur og skal være nogle dage,
Ellen er fremdeles hos Aasta jeg er saa glad for hver dag hun er der, jeg vilde bare ønske at hun kunne faa være der ivinter saa hun kunne faa de lidt godt, hun er saa snild hos Aasta men saa er da Aasta snild med hende ogsaa, Ellen spør Aasta og Aune om dem aldrig brukker og kjækle, hun synes vist at de er rart at dem er forlikte,
der er ongene friske og kjække, jeg sente pakke inover idag med Rabarbra og lidt Blomster og en plate Chokolade til ongene

- Klara legger til i margen:

fotografiene fra Lisbetsæter skal Kirsten sende jeg har ikke faat nogen

Kirsten og Gusta er nu inne hos Petra skal ogsaa til Aasta en tur,

jeg ser af dit brev at du sender pakke til mig ijen, ja du vet at de er bra for mig men jeg er ræd for at de blir saa kosbart for dig saa nu maa du slutte at sende noe mere,

Nu maa du Einar ha tusind tak for dit kjære brev som vi motog, de var et brev som gjorde saa inderlig godt
tak skal du ha, for at du er snild med Rutha - vor - ja unskyld mig nu er hun jo din og ikke vor lenger, enskjønt hun var jo de beste vi havde, hun var jo den yngste, og kjælebarnet vort, ja tak da for alt du gjør mot hende, lever jeg til dere kommer hjem skal jeg gjengjelde dig min kjære Einar, jeg mistet min kjære Arthur og nu for du være i hans plats i mit hjerte ja lev nu vel begge to og ha de nu godt
far reiser herfra torsdag i næste uke altsaa den 11te August og han lovet at ringe dere op først han kom frem, saa dere for da høre fra os

til Laura skal jeg skrive først jeg kommer mig til byen saa jeg faar i Adresse til Olaf og Karen, hvis du træffer hende saa hils fra os,

kjærligst hilset dere to fra mor, far og Erna

lille Marion gratulerer og ønsker eder hjemme snart, hun sitter og venter (anmerkning: Marion var dukken til Ruth)

- Erna legger til i margen:

En kjærlig hilsen fra Erna hils onkel Einar og dig

Anecdote:
Endelig har Klara og Oskar mottatt både brev og bilder fra bryllupet til Ruth og Einar i Chicago.

Onsdag den 24de August 1932

Kjære dere begge to!

Tusind tak for brevet med billederne og pengene som vi fik igaar, du kan tro at de blev glæde at faa se eder i eders brudedragt di var rigtig pene og jeg synes at de var pent av Aasta og Crist at dem gjorde de hyggelig for eder paa eders hædersdag
jeg skal skrive til Aasta, og takke hende men du maa da nu imidlertid hilse dem og takke hende for al hendes hygge mot eder,

Her er de nu bare surt og kolt regn nat og dag, vi stræver nu med bærene men de regner saa de er saa vont og faa dem plukket, ja jeg for min del er da snart færdig, men dem skal jo ha hver sit i byen og paa Selsbak og Aasta maa ogsaa ha lidt vi bytter med hende med Rips og Solbær i multer og bring,
alt er bra derinne, fik brev fra hende igaaraftes

jeg tar en tur ind til byen idag saa Kirsten faar se billederne, nu er dem jo samlet i byen ijen da skolen nu er begynt, Kirsten har nu bare Oskar og Bjørg som gaar paa skolen, paa Byaasen er ikke skolen begynt endnu
her begynder dem den første September, jeg er saa glad for at de er Ernas siste aar, vi vil at hun skal Confirmeres til næste høst, hun er nu saa stor og er rigtig flink i huset,

min bror Johan var her nu i helgen kom lørdag og reiste søndagskveld han var aldeles overgit over at Erna var saa flink, ja du vet da vorledes Johan aper folk saa du skjønner selv hvor vi laa over, og jeg er da lidet istand at gjøre noget de blir bare om formiddagen med maten, naar middagen er over saa orker jeg ikke mere den dag. Kræfterne er slut

Far har vært lidt daarlig men er nu bedre de var nok Indfluensa, foresten er ikke far saa stærk som vi tror, han falder snart sammen, ja vi faar da haabe at vi faar leve og være bra til dere kommer hjem,

nu hører jeg at Sverre har faat brev om at du sender kjole, saa slipper han at sørge for de mere
sko har hun faat hos Ragnar, men saa maa dem kjøbe et par laksko til selve dagen for dem hun fik hos Ragnar var med gummisaaler saa de var da mere som spasersko, du vet hun maa da være som di andre, vi vil ikke saare hende, hun er flink og snild Sverres trøst.

Du maa hilse alle disse medtjenere fra os og hilse dem tusind tak for alt dem har gjort hygge for eder i anledning eders store dag, ja hils dem da fra mor, jeg maatte bare har naad dem og faat takke dem alle,

Idag kommer sikkert Jan til Chikago ijen, og da faar du hilsener fra os, de var en kjæk mand,

Nu for jeg fortsætte brevet, nu har vi spist middag, ekstra god Uer og risensuppe og har hvilt en stund, saa jeg er nu lidt roligere i sindet,

jeg blev saa opskaket imorges da jeg fik Telegrammet at jeg var saa rar i formiddag, jeg undres saa paa alt dette jeg tenker om du er sluttet i platsen og er flyttet til Einar eller om dere skal være fremdeles paa hver sin plats, og nu er jeg saa ræd for at dere ikke kommer eder hjem kjære dere begge gjør alt hvad i kan for at komme hjem,
vi troede begge to da vi fik telegrammet at dere var paa veien hjem men desværre de var ikke saa vel, ja vi for da være taalmodig og vente til i kommer, jeg skriver nu saameget at jeg glemmer de viktigste at takke for de siste brevet vi fik fra eder med en Daler i som jeg nu takker eder for

vi var da hos Aasta og har da netop faat indbydelseskortet til brylluppet saa vi maatte reise fik da ikke tid til at skrive og takke, men Aasta lovet mig at skrive for mig, saa nu har dere nok faat brev fra hende,
vi havde de saa godt hos Aasta, lille Liv er jo alles glede nu hun er saa kjæk og morsom, guttene er friske og snille.
Ellen er hos Aasta i ferien og har de saa godt, ja Aasta er da god baade mot store og smaa, og Aune er ikke daarligere

vi venter nu brev fra dig ikveld og vi reiser til byen fredagsmorgen for at faa sendt en hilsen til dig paa eders store dag, en brylluppsgave skal eder ha men vi vil vente til eder er her hjemme hos os,

Er du sluttet i platsen og flyttet til Einar er er du der du har været skriv nu om dette saa vi faar høre hvorledes du har de,

jeg maa nu slutte da jeg nu ikke orker mere denne gang, for nu vente paa brev saa skal jeg skrive mere, nu maa du hilse alle derover fra os og en kjærlig hilsen fra far og mor og Erna hun har gledet sig saa paa dit Bryllup her, men nu er de strandet, ja ja de for da være de samme bare nu alt blir bra,
Kjærlig hilsen mor

Hilses fra Solihaug og gratulerer, dette var overaskelse for alle,

- Far Oskar har også hengt seg på gratulasjonene til de nygifte Ruth og Einar, og skriver:

Hallo Ruth og Einar - Min hjerteligste hilsen og gratulation med ønske om et lyst og lykkeligt samliv. Håper nu De kommer snart hjem - friske og kjække - så ordner nok alt seg, - hjemmet her står ferdig for Dere. En hjertlig hilsen fra Deres Far.

- Mor skriver til slutt:

hilses fra mor og Erna

Event-Misc:
Valders is a village in Manitowoc County, Wisconsin, United States.

The village is known within the state for its dolomitic limestone quarry, which produces rock. harbor rock, gravel, and a very hard and weather resistant type of marble. The dolomitic limestone is Silurian aged Niagaran Dolomite. Glacial sediments overlying the bedrock in the area consist of a pebbly and cobbly, sandy, silty glacial till known as the Valders Member of the Kewaunee Formation. The Valders Member was named after the village and the type section was described along the eastern side of the present day quarry.

Valders was settled in the 1850s by immigrants from the Valdres mountainous region of Norway. The largest town in Valdres is Fagernes, but many immigrants arriving in Wisconsin came from the valleys of Vestre Slidre and Øystre Slidre, when hunger (sult) in these rocky hillside farms was far from unheard of. Valders did not really develop as a village until the arrival of the railroad in 1896, the traditional year of its founding.

Population in 1930 was 504.

Event-Misc2:
Ruth og Einar tok disse bildene på vei til Harbour Springs, Michigan.

Harbor Springs is a city in Emmet County in the U.S. state of Michigan. The population was 1,567 at the 2000 census.
Harbor Springs is in a sheltered bay on the north shore of the Little Traverse Bay on Lake Michigan. The Little Traverse Lighthouse is a historic lighthouse on the Harbor Point peninsula that forms the natural harbor there. M-119 connects with US 31 seven mile east and south at Bay View, with Petoskey just five miles away on the south side of the harbor.

Anecdote:
Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935:

Kjæreste mora å faren min å Erna dear!

Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre.

Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten.

Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker.
Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv.

Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det.

Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem.

Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer.

Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar.
Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for.
Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen.

Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt.

Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem.

I kvell tirsdag den 26 nov.

Hallo igjen!
Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut.
Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem.

Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut.

Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit.

Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke.

Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år?

Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar.

Deres egen Ruth.

Anecdote:
Onsdag den 19de februar 1936

Kjære Ruth og Einar!

Jeg vil skrive idag, vi venter nu brev hver dag, og haaber at vi snart for høre fra eder ijen,

vi er begge to fordærvet af gigt
far har vært saa slem en hel maaned, i ryggen, og hele Kroppen, men han vil ikke ha Dokter, og de gjør vel heller ingen hjelp, da de næsten ikke fins hjelp for gigt, Jeg tror at de kommer av at vi har havt saa urolig veir ivinter, bare storm og uveir inat blaaste de saa at vi var vaaken i hele nat, vi frygtet for at huset reiste, og den stormen er saa ijennemtrængenes kold og bitter,

ifjor paa denne tid var de helt vaarveir, jeg husker paa fars Gebursdag ifjor da var de saa fint, vi var jo i haven og fotograferte, os, og de var da saa fint solskin og iaar er her meget sne,

ja søndag er de fars dag, men vi skal ikke ha noen fremmede iaar, vi maa nu spare alt til næste aar, paa mors dag kom Sverre hjem lørdags kveld og var til Tirsdags kveld og Ingeleiv kom søndags morgen, og Kirsten saa daarlig som hun er, kom søndag middag, og de syntes jeg var saa morsomt,
ikke et liv fra Carl han som har saa mange som reiser frit hunne nok ha sent en hilsen med nogen af ongene, men du vet han har Aagodt hun maa jo ha all hygge,
Ragnar sendte heller ikke et Kort han har jo Härdis,
men dem kan bare vente, dem blir da vel gammel engang og da faar dem føle hvordan de er at blive glemt, ikke for de, jeg fordrer ingenting bare en liten hilsen er mere end nok for mig jeg har jo ikke hvert mor for alle,

Aasta sendte Dutte og Tuppa som kom søndags kveld med en deilig kake hun selv har bakt, og en liter fløte og to grytekluter som hun sa at Tuppa har heklet, og kr 1,20 i penge, dette var jo altfor meget men du vet Aasta, er vort barn, hun har saan kjærlighet for hjemmet, vi venter hende hit i denne ukealt er bra der,

i byen har jeg ikke hvert paa lenge, jeg vil ikke reise i den kolde stormen og foresten vil jeg ikke reise mens far er daarlig du vet han er som en onge han vil ikke at jeg skal reise fra ham, jeg maa nu bare drive paa at lave Cakao og smørgrøt og risengrøt, og alt han tenker ut som han synes er godt,

Reidar Solihaug gaar nu her som dreng og hugger al veden og forskillig andet arbeide
Solihaug guttene er saa snille mot os

Her er alt ved det gamle, vi er lite ute saa vi hører intet, de eneste er at Erikson kommer her hver kveld og spille Romi med far, og da kan vi faa høre lidt,
foresten saa er de lange dage, enskjønt dagene gaar fort naar jeg bare har garn saa jeg faar strikke, bare dem vilde kjøbe garn kunne jeg strikke meget, men dem kommer bare og vil ha strømper, men nei garn har dem ikke med, jeg har nu mange par legger som Carl har lagt ijen, som skal strikkes paa men garnet kommer ikke, ja dem for vel vente paa strømpene for far vil ikke kjøbe alt garnet for dem,

Ja nu har vi da begynt paa de 50tiende aaret bare vi nu for være friske og faar leve til næste aar, jeg tror ikke at jeg opnaar de at se eder ijen, jeg drømmer om eder hver nat, og nu begynder lille Marion (anmerkning: dukken til Ruth) at vente, men hun skal nu faa ligge i ro til nys før dere kommer da skal hun komme frem og faa pynte sig lidt, til dere kommer, hun synes nok at du blev lenge borte fra hende.

nu maa jeg begynde ijen, nu har vi spist middag og hvilt, idag havde vi deilig nysaltet uer og melkegryn og skjærpet fladbrød og bondesmør som Gusta siger,

Erna har vasket op og skal nu gaa til vika og høre om brev
jeg vil haabe at de er brev til os idag
sist jeg fik brev, fik jeg tre brev paa en gang 2 fra eder og et fra Gusta, jeg skal nu skrive til Gusta snart,

De var da svært hvor Cora Olaf datter blev flink til at skrive til America, hun blev nu saa storartet siden hun blev gift med den Carføreren som kjører for Doblaug, han for alt saa billig der, saa svære svære prosenter, saa dem har nu alt saa fint og storartet,
ja jeg har ikke vært der men dem fortæller de dem som har hvert hos dem, bare nu alt blir holt rent saa er alt bra, bare de ikke rot i grisom som hos Tulla, ja alt blir nok bra naar Marie hjelper dem,

Jeg maa nu afslutte da far nu vil skrive
eders mor

Kjærligste hilsen fra mor, hils alle vore
vi skriver til Laura og Gusta idag

- Far legger til i brevet:

Hallo Ruth og Einar - Fredag den 21de modtog vi anvisningen med 260 kroner og Lørdag reiste jeg til Byen og satte dem ind i Banken, - der er nu ialt 860 kr.
Dette går bra - Banken er Arbeiderforeningens spareskillingsbank - en av Byens ældste og solid nok.
Fik Gratulationskort fra Laura og Gusta med en Dollar fra hver, - Du må hilse fra mig - skal skrive til Dem idag.
Hilsen til Dig og Einar fra Far.

Hommelvik 24de Febr: 36.

- Aasta har også skrevet noen ord i brevet - i margen - til sin søster Ruth i Chicago:

Hallo Rutta Putta!

Ja jeg og mine yndige små er nu her og skal reise imorgentidlig. Vi kom lørdags aften iandledning fars gebursdag. Ikke et liv fra byen telegram fra de i Ibsensgt.
Clary og forlovede en er tur i byen. Carl var her lørdag men måtte hjem igårmiddag.

Masse hilsen fra oss alle Aasta.

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Glencoe 6.mars 1936:

Kjæreste mor, far å Erna!

Jeg må nu tage mig sammen å få til et brev til dere, dere begynder vel å undres på om hvorfor jeg ikke skriver, det er bare lysten som mangler. Det er nu gåt lang over fars gebursdag, da dere sist havde brev fra mig. Jeg har nu havt brev både ifra Aasta, Sverre, Kirsten å Ragnars, dem blev vel skræmte da dem leste at jeg skulle berserker gang når jeg engang kan komme os hjem.
Ja, hvordan havde dere det på fars dag den 23de feb. Ser av Sverres brev at han skulle indover til dere. Håper dere havde en hyggelig dag

Ruth fortsetter så videre den 8.mars:

Stakkars dere det bliver lengere å lengere at vente for dere på brev ifra mig. Folkene kom hit ut lørdag å stod over til i går, så det blev ingen skrivning av denne helg. Jeg vil nu allikevel tage mig sammen nu å få dette færdig, så dere får det engang.
Hvde brev ifra Sverre som sakt før, ser at alt står bra til med alle hans, men at det er lite arbeide at få for Hedevik å Clara, Clara blev jo færdig i den plass hun havde nu, håper endelig at hun får sig en nogenlunde bra plass igjen snart, hun er da så hendig til alt.
Ser mor at du fik din daler akurat til Morsdagen, så da vet jeg at den kom vel med. Hører at dere havde en hyggelig dag, å at det kom endel av dem i byen. Du må ikke anstrenge dig for mye med å sitte å strikke, sørg bare for at far har nok, så kan resten av dem sørge for sig selv. Men jeg vet da hvordan det er når dem kommer rundt, vi kan ikke holde bak.

Ser at Kirsten er i bedring å at humøret er lysere, men en kan blive ut av humør av mindre gjenvordiheter end hva hun har mottet igjennemgå i de siste to år. Enda bra at Eide har nogenlunde bra arbeide, så hun slipper at tenke på indkomme. Det er ondt at tenke på at Finn har til at gå å slenge i sine bedste år. Håper at Gerda bliver helt bra.

Ser at onkel Martin havde sin 74de års dag, jeg har ikke skrevet til dem på så lenge, det er så ondt at skrive da jeg intet har å legge inni for dem. Som dere vet så forsøker vi jo at få sammen så meget som mulig til vi skal hjem. av hva vi har tilbake æfter å ha sendt hjem går vel med. Vi har taget ut frakke $ 30.00 for Zinow som vi betaler $ 5.00 måneden for, lit i banken her å husleie å div småtteri. Siste onsdag var Aasta med mig ned i byen å jeg tok ut vinterkåpe å reisedragt til mig. Det er meget billigere at kjøpe nu end å vente til begyndelsen av vinteren. Jeg betalte ned $ 10.00 å skal betale resten de neste to måneder. Så de neste 2 måneder kan vi ikke sende mere end $ 35.00, men vi vil gjøre bedre efter may. Denne måned fik vi ikke mere end Kr 3.92 for daleren, vi håper at det går op til Kr 4.00 til vi sender neste gang. Zinow har også taget ut en smoking for andledningen. Vi skjelver nu i sinn og skinn til vi har fåt alt dette betalt. Det vil da ikke blive så hart å få til det andre vi trenger, da dem ikke vil koste så meget. Kåpen min er selvfølgelig brun som alle de andre jeg har havt, men reisedragten er grøn spraglet.

Tilbake til onkel Martin å Johanne det var da fælt at onkel skulle falde å ødelegge ryggen sin, det er rart, at det er aldrig en ulykke som kommer alene, men en to tre i gangen. Håper Johanne å Martin er bedre nu, du må gå dit å hilse dem så meget ifra os. Håper endelig å få se dem enda en gang.

Så Marta Haug fik en søn tilslut allikevel, det er vel stas der kan jeg tenke, ja Gudrun er vel stor å voksen dame nu for lenge siden, så hun må vel hjelpe til hjemme nu. Ja, hils dem å gratulere dem med familieforøkelsen.
Ja, det blir vel ikke så mye birkeved at legge i ovnen for Aasta å Atle når dem kommer til byen igjen. Stakkars ongene som ikke mere kan springe rundt som dem selv vil. Ser at eller alt er bra hos alle sammen, hils dem alle fra mig.

Må takke far mange gange for de gode råd han skrev til os, Zinow er så begeistret hver gang at far sender noen ord.
Hos alle i familien her er det bare bra vi var hos Laura forrige søndagskvell, hun bad mig hilse dere, hun havde fåt brev ifra dig mor.

Jeg vil nu avslutte dette så det blir sendt i morgen, for ellers blir det altfor lenge imellem hvert brev fra os.
Hils alle kjendte ifra os. Det er antagelig brev til mig hos Aasta i morgen, så jeg får høre nyt.
Vær endelig forsigtige så intet hender dere før vi kommer os hjem.
Hils alle mine.

Mest er dere to kjæreste hilset ifra deres egen datter Ruth.
Zinow sender sin bedste hilsen.

Anecdote:
Tirsdag den 5te mai

Kjæreste Ruth og Einar!

ja nu har vi ventet paa brev fra eder, og hvert lidt ræd, for at de kunne være noget galt, men heldigvis saa fik vi nu brev igaaraftes, da vi kom fra Agle...

...og idag er Far reist til byen for at sætte ind eders penge, som vi fik igaaraftes, dere maa tro at han er ikke sen om at ta turen til byen, naar pengene kommer

ja tusind tak for brevet, jeg blev saa glad da jeg saa at alt var vel...

Søsteren Aasta har lagt ved en lapp hun har fått fra moren som også omtaler Ruth og Einars sparing:

Kjære Aasta og eder alle

Tak for sist, her er alt bra
Far var i byen idag ogsaa, igaar fik vi brev fra Ruth og alt er vel, penger til at sætte i banken fik vi forige dagen 260 Kr dem har nu næsten 1200 Kr i banken saa de blir nu bra...

Anecdote:
Klaras brev til datteren Ruth:

onsdag den 17de Juni 1936.

Kjæreste Ruth og Einar!

Ja tusind og atter tusind tak for eders siste brev og Kort og penger, tak for alt,

igaaraftes fik vi sedlen paa pengene, og nu reiste far til byen for at levere dem i banken, saa alt er nu iorden,

Fredags kveld kom Aasta hjem med tre af sine Ole Tuppa og Finn Halvard ogsaa om morgenen reiste vi alle til byen til Kirsten, vi skulde være der til middag, men saa maatte vi gaa op til Carl da han er syk, han har lagt i fjorten dage i Rosenfeber og har vært rigtig daarlig, men er nu i bedring saa han var oppe søndag, vi blev da hos dem og spiste middag og var en stund utover dagen, alle børnene der var paa tur til Fjelds saa der var saa stille og roligt, saa gik vi ned til Kirsten og jeg og Aasta med sine, blev der om natten, men Far reiste hjem om kvelden, han maatte hjem for at vande blomstene i haven,

Mandag reiste Aasta med Graakalbanen og gik til Ingeleiv for at se huset dem har kjøbt clary fulgte hende opover, og jeg reiste til Sverre da de mandag var lille Gretas Gebursdag, saa blev jeg der til Tirsdag

reiste saa ned og gik til Tante Karen, ja hun er daarlig, hun ligger for det meste, hun blir nok ikke frisk mere, men kan dog faa leve en Tid, hun tror ikke selv at hun har Kræft men de er nok ikke noe andet, hun er nu aldeles gul, me er endnu i godt humør Sofus tror bare at hun blir frisk ijen,
Jeg skulde hilse dig fra hende, og at du maatte hilse Reidar, hun graat da vi nævnte Reidar
dem venter nu Inger hjem ut paa Sommeren
hun har nu en datter av Olaf paa Bynæsset til hjelp og hun er flink saa hun har nu god hjelp, hun kunne ikke ha Sigrid hjemme da ongene hennes var saa slemme at, Sofus vilde ikke ha dem, men Sigrid er der jo av og til,

Iaar havde jeg ikke mange av mine paa min Gebursdag
Kirsten var her hun var her i fjorten dage, da Eide nu er borte i tre maaneder, altsaa en pliktur, ja saa var da Kirsten her og Sverre kom saa havde jeg fru Solihaug og Maalfrid og fru Røsæg, jeg fik masse blomster og en Kake
Gusta kom ikke for hun skulde paa en tur med Tuberculoseforeningen, hun kommer nu hit paa søndag og blir da til tirsdag,

Kirsten plages med en ond arm, nervegigt, og en donge tollat onger, Finn arbeider nu hos Lothe han kjører Bil,

Jeg er som vanlig bra frisk naar jeg ikke tenker paa foten, den maa jeg ikke tenke paa for den blir ikke bedre.

Da jeg nu var paa Selsbak var jeg hos Hærdis og jeg fik da se Confirmationskjolen til Ruth den var nydelig, og til andendag har hun faat Conpledragt med gul Silkebluse. Ruth var ikke hjemme da jeg var der da hun var med paa skoletur til Stavanger, de var 75 barn 25 fra byaasen 25 fra Stavne og 25 fra Moholt skole, de var dem som nu gik ut 7 Classe
Ruth skal begynde paa Middelskolen i høst hun er flink,

alle smaene hos Sverre er friske, den lille er aldeles vild, Clara og Hedvik har platser og dem har de bra,

Jeg fik baade fra tante Laura og Gusta til min Gebursdag og nu skal jeg skrive til dem med de samme
de er ikke noe morsomt at skrive nu da jeg er blit saa daarlig til at skrive,

ja nu er dere i Chikago men er ikke de fælt om sommeren i varmen, ja nu gaar de fort til dere er her aa som jeg glær mig for at se eder alle ijen
bare vi alle for leve,

jeg maa nu slutte for vi venter far fra byen og da skal vi spise middag, her er fint veir, men alt for lite vand vi maa nu bære vand, vi for haabe at de snart blir regn

ha nu en kjærlig hilsen fra os alle eders mor

- Tillegg i margen som Klara skriver:

hils Aasta


Fars brev til datteren Ruth i Chicago, skrevet den 17.juni 1936:

Hallo Ruth og Einar!

Har nu vært i byen med pengene vi modtok igår, beløpet er nu kommet til 1500 og vel det, det stemmer vel? - Har ellers ikke någet å skrive om, jeg har fortsat en del maling indvendig av huset i 2den etage - 1ste skal males i løbet av høsten - foresten går tiden med til ugræs og vanding, - her har vært lite av regn i Trøndelag - så der er stor vandmangel især her på Blåkammeren.

Hils Laura at venter på den kortstok - som Hun skrev om - og sig hende en tak fra mig, hils også Gusta.

Lev vel allesammen og vær hilset fra Far.


Ernas brev til tante Ruth 17.juni 1936:

Kjære tante Ruth og onkel!

Takk for hilsenen i mors brev. det er lenge siden jeg skrev til dig nu, men når mor skriver så skriver hun om alt så jeg ikke har noget at skrive om.

Jeg ser av mors brev at du undres på hvad slags kar det er jeg har fått tak i, jo det er en bra gutt å han har fast arbeide å han er snild, mor liker han så godt. Han er ikke så ung akurat han er 23 år så han er ingen guttunge
Neste gang jeg skriver skal du få fotografi av oss begge.

Lev nu vel, å hils onkel
Hilsen Erna.

Anecdote:
Härdis skriver til sin svigerinne Ruthemor i Chicago 16.mai, og takker for brev og innholdsrik pakke familien har fått av henne. Pakken inneholdt blant annet kjoletøy og underkjole til lille-Ruths konfirmasjon.

Härdis forteller at hun er aktiv i politikken. Det var for Arbeiderpartiet hun og Ragnar var aktive for.
Jeg steker hvalbiff til middag. Proletar middag som hr Snobbesen Eide i sin tid kalte det. Ja, for vort vedkomne er det jo helt i stilen da.

Härdis forteller at lille-Ruth skal konfirmeres dette året, søndag 28.juni, og takker meget for Ruths bidrag til lille-Ruths kjole.
Lille Thore, som bor hos Ragnar og Härdis, har også fått en drakt i pakken av Ruth, og Härdis skriver at Thores mor Tordis takker Ruth så mye for at hun husket gutten hennes.

Härdis beskriver også en side ved sin svigerinne Ruth når hun beskriver sin egen datter lille-Ruth:

Hun minder om dig når hun gir sig til å pusse og pynte sig når hun skal ut. Jeg har aldrig vært omhyggelig slik, men Ruth er som dig. Jeg er viss på du hadde kjendt dig igjen om du fik iakta henne.

Om Sverre og Hildur sine døtre, Hedvig, Klara, Grete og Erna, forteller Härdis at de er flinke og flittige til å stelle i huset. Hus skriver at de pikene som mor Klara Lorentzen har hatt under behandling blir flinke til å stelle hus.

Om Ingeleiv forteller Härdis at hun har flyttet til Byåsen.

Anecdote:
Klara skriver brev til datteren Ruth i Chicago, hjemmefra villa Fagerli i Hommelvik.

Fredag den 17de Juli 1936

Kjære Ruth og Einar!

Igaar kom pengene, og far har idag hvert byen og faat dem ind i Banken,
alt er bra her vi er friske og oppe, vi har nu faat lidt regn saa vi er nu i godt humør, vi hører at de er frygtelig i America med varmen og dere maa tro at vi tenker og snakker meget om eder, om de er fælt for dere, vi maa da haabe at de værste nu snart er over for denne sommer, vi ser i avisen idag at de er flere tusinde som er død av varmen, saa galt er de ikke her vi har de godt,

Kirsten var her fra Søndags kveld til mandags kveld, hun og Petra var her
Petra sydde en kjole for mig sort og hvit stripet jeg fik tøiet hos Ingeleiv ivaar og nu først er de syd,
Kirsten var bra frisk, hun blir nu saa syk, alle hos hende er friske,

Ja nu skal du høre, nu netop gik Erna og hendes Kavaler herifra, Erna skulde reise med fem toget til byen for at faa tat Permanent paa haaret sit og imorgen reiser dem begge til byen for at kjøbe ringer, og imorgen aften blir her en liten tilstellning i anledning forlovelsen
Sverre og Hildur kommer inover, og Petra kommer og Gusta Loholt, kan vi ikke unvære hun maa være med, ogsaa blir de en par veninder av Erna, af hans folk blir de vist en søster som er like gammel som Erna
hans mor er paa Haugmarka de sykehjemmet i Malvik og hans far vil ikke komme da hun er borte,
du vet vel ikke hvad han heter jo han heter Haakon Johnsen og er arbeider på Sagbruket, der har han arbeidet siden han blev Confirmeret, vi tror at de er en bra gut, vi tar nogle billeder imorgen som vi sender dig, saa du for et overblik over parret, Sverre og Hildur er svært begeistret over sin Svigersøn,

jeg teller og teller baade dage og maaneder til dere skal komme, bare vi for være bra frisk og dere ogsaa,

Jeg har intet nyt at fortælle dig, Kirsten skulde skrive og fortælle om sine selv, forøvrigt er de bra hos alle

jeg skal skrive til Laura med de samme da vi nu har motat de hun sente os med di folkene fra america, dem kom til Gusta nu siste lørdag morgen, hun var da saavit oppe da dem kom tidlig, og hun vilde da ha dem ind, for at stelle lidt for dem, men de var helt umulig at faa dem til at stanse, saa tilbød hun at hun skulde komme til Hotellet og ta dem med herind til os, men nei de var ikke tale om da dem skulde reise tilbake til Molde dagen efter, saa kom Gusta indover Søndag med pakken til os, og med hilsninger at dem ikke havde tid at komme saa fikk ikke gjøre noget godt for dem, jeg var hjemme og ventet dem hver dag i fjorten dager,
du maa takke Laura fra mig for de hun sente os,

kjærlig hilsen mor


Oskars brev til datteren Ruth i Chicago:

Hallo Ruth og Einar!

Ja - de tilsendte penge er modtat og plasert i Banken, - beløpet er er nu 1739 - sytten hundrede ni og tredve kroner.
De kviteringer De får - når De sender - har De vel opbevart så De kan se om det stemmer. Det mangler nu 261 kroner på 2000,- hertil kommer så endel renter. Jeg vilder meget gjerne når De svarer på dette - få vite om beløpet stemmer.

Jeg har eller intet nyt at skrive om - Mor greier alt nyhetsstof - Hils Laura tak for Kortstokken - den blir flittig brugt - mest for Kabal.

Lev vel og vær hilset begge to fra Eders Far.

Hommelvik 17-7-36.

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Chicago. Ill. 2-August 1936:

Kjæreste dere alle – mor – far å Erna!

Dette er nu tredie gang at jeg begynder på brev til dere, så jeg håper at dette må blive færdig skrevet å avsent i dag. Først må jeg få takke dere for deres lange brev, å for de få ord ifra Erna, men det var da de ord som var.
Det var morsomt at få se bildene av Trondhjems prinsessen. Jeg vil gjemme de bildene å tage dem med os hjem kanske Erna liker at samle på dem til senere. Dere synes vel at det er lenge imellem jeg skriver, men det meste jeg kommer til i skrivning i det siste er, å regne ut om vi klarer å få til alt som vi har tenkt os til vi skal reise.

I går den 1ste Aug, havde vi fri, å i gikk da ned på kontoret hentet vor check, å gikk da enest på post kontoret å sendte $ 40.00 for banken hjemme, vi kunde dessverre ikke sende mere denne gang da vi har så mye småtteri at betale på. Vi har taget os en del sølvtøi på avbetaling, det koster $ 36.66 det er et set på 12 personer, så som 12 kniver – 12 gafler – 12 salad-gafler – 12 suppeskeer – 12 Desert skeer å 12 teskeer å to store serveringsskeer. Alt i alt 74 stk med etui. Vi betalte ned $ 9.00 da vi bestilte det, å igår betaltevi $ 10.00 så det er nu bare $ 14.66, altså to betalinger igjen. Det er bare sølvplet – men det var salg nu så vi fik det for halv pris – ellers er det $ 72.00.
Vi kjøpte os to par pene salt å pepper bøsser vedsidenav så nu mangler vi bare servise – duk å bord å hus å ikke å forglemme mat, så har vi alt i den veien. Vi må også kjøpe vort sommertøi for neste sommer, å nu i denne måned har dem salg her over alt, så når vi ser noe vi trænger så må vi kjøpe det nu, når det er billigere. Det bliver da bare omtrent Kr 100.00 som mangler på den bestemte sum, å de kan vi kanske greie å sende i de månederne vi har igjen. Neste måned bliver det intet å sende hjem, for vi skal putte ned $ 65.00 på billettene å de resterende penge bliver bare nok for diverse avbetalinger m.m.
Zinow vil få sin smoking, utbetalt neste måned, å han skal da bare have en pen blå dress så er han færdig for avreisen. Skjorter å slikt må jeg kjøpe lot av hver måned.

Ja, vi har mange jern i ilden, dere skulle bare set os. Vi skal sige op leiligheten til 1ste sept, de folkene som bor nedenunder skal flytte op dit da, å vi får da have vore kufferter å andet småtteri på et rom der, som vi da skal betale en eller to daler for. Disse folkene skal også reise hjem snart, kanske at dem reiser til jul, ja fruen selv skal sikkert reise til da, å han skal kanske gå med os. Dem skal til Skien, hun er derfra, men han er ifra Romsdalen. Meget kjekke folk.

Ser at det bliver billigere å kjøpe billettene her, så vi vil da gå ned på A.L. Kontor å ordne med alt den 1ste sept. Ja, det skal blive fint når billettene bliver utbetalt. Det blir $ 250.00 å så må vi have noen dalere vedsidenav så vi ikke kommer aldeles lens hjem hellere. Vi har en stor real kurvstol å et lite bord som vi gjerne har villet havt med os hjem, men det bliver vel så mye frakt at det blir aldeles umulig å få et med. Vi har også likt å have en nye radio med os hjem, en vi kan sette på bordet vi kan få en riktig god en her for en $ 25.00 er det noen særlig sort en kan tage med sig hjem, eller kan en tage med samme hvad merke det er? Kunde far eller noen finde dette ut for os, å hvor mye det bliver i told for en liten radio. Vi tenkte å kjøpe en for hva vi får for bilen når vi selger de, vi får antagelig ikke mere end $ 25.00 hvis vi får så mye. Radioene er jo så dyre hjemme, så vi tror at det ville lønne sig å tage en med ifra her. Hvad tror far?

Herskapet her skal reise n tur til Seatland (?) den 9de Aug, å bliver antagelig borte til andre uken på september, å til den id må vi begynde med husrengjøringen her i leiligheten, da dem kommer ind ifra Glencoeden 1ste Oct. Antagelig bliver alt gjort i det siste øieblik som vanlig, vi kan ikke gjøre noe før fruen selv bestemmer når. Det blir ihvertfall en lettelse når dem reiser vek for noen uker. All resten av hjelpen skal have ferie nu når dem er borte, vi vet ikke om vi får en uke fri eller ikke, men hvis vi får en uke, da må vi over til vor leilighet å pakke å orden for de andre til at flytte op.
Karen å Ole Sæthre er her i Chicago på en tur nu, dem kom igår, dem var hos Fred å Ragna for dinner igårkvell å skal være hos Clara å George i kvell, vi har enda ikke set dem, men håper å se dem før dem reiser tilbake til Minscic (?)

Tante Ragna reiste idag morges til sin bror i nerheten av Seattle – hun tok en bus, å det er nokså langt dit, det tar en tre fire dage bare å gå dit. Hun skal være der en tre fire uker, hendes bror har en stor farm der ikke mindre end 4400 høner. Så får ikke Ragna speilegg nok nu, så er det ikke vor skyll.
Jeg ser at Ruth Kristine havde en hyggelig confirmation, jeg har intet hørt ifra dem angående dagen, men det kommer vel brev ifra dem snart.
Sverre venter vel på brev ifra mig, men jeg har så liten skrivelyst, det må være reise feberens skyll.
Jeg håper at Ingeleiv å Johnsen kan greie å beholde huset dem kjøpte, jeg er sikker på at det er herlig for barna å være der oppe, både Zinow å jeg glæder os til at tage en tur dit op. Vi må antagelig gå på ski dit op på den tiden vi kommer hjem. Vi tenker på at kjøpe os ski begge to, jeg har bestandig ønsket mig et par gode ski.
Hos de andre i familien er alt bare nra, intet nyt.
Vi må få dette brev ivei i kvell så dere får det snart. Håper at dere er friske å ved godt mot. Håper å få bilder av Erna å kjæresten

Lev vel kjæreste mor å far – Zinow ber mig hilse så mye.
Kjærligste hilsener til dere alle tre deres egen Ruth
Hils alle Sollihaugs å alle inne i byen å land – Vil kjøpe med en tøibit for kjole til Marion.

Anecdote:
Chicago Ill Jan 23-39.

Kjære Ruth og Einar.

Du undres vel kanske paa hvad det er som stak me, naar efter saa lang tid jeg skriver.
Jeg faar vel først og fremst be tusinde gange om forladelse fordi det tok saa lange.
Well hvordan staar det til, haaper at alt er paa de bedste.
Jeg havde saa smaat haapet og vented paa at di skulde komme tilbake til de forenede Stater. Jeg skulde like at høre aarsaken hvorfor du bestemte dig paa at stoppe hjemme.
Som jeg forstaar saa er det værre at leve hjemme nu end nogen sinde, det er i hvert fald reportene som kommer over her.
Well so much for that. Du maa skrive saa snart du faar dette brev og fortæl alt af interesse.
Her er det stille og roligt paa denne tiden af aaret, men alle siger at det kommer til at bli et travelt aar. Jeg selv har haapom at faa noget at gjøre snart.
Som du alle rede vet saa har vi solgt huset paa Keating ave vi maatte sælge billig. Vi lever nu paa 3405 N Lockwood ave vi har en leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water.
Vi ønsker bare at di to havde vært her og set hvordan vi har de.
Som du kanske vet saa har Margaret and Ed faat en arving det er en kjæk gutte barn spiser og vokser saa det er en lyst.
Det hviskes i krogene her at du er paa veien?
Du vet vel at Gunnar er gift.
Han har en meget pen og forstandig hustru. Gusta har vel fortalt dig at Laura er død. Cora tok det nok saa haardt.
Jeg vet ikke hvordan det skal gaa med hende. Nu er en anden gammel Trønder død, han blev begraven igaar. Hans navn var Louis Odin Lykke fra Sandgaten.
Jeg faar nu slutte med di kjærligste hilsner fra os alle. Hils alle kjendte og slæktninge.
Din Onkel.
Fred.

P.S. Jeg bliver 62 aar imorgen 24 Januar.
Jeg rykker nu op i gammelkarenes rækker bynne æ aa bli gammel sei du nei ka fan.
Det ser ikke ut som det blir nogen Norges tur for mig, de be ror paa om vi faar gode tider. Det skulde ha vært morsomt og seet Norges fjelde endnu engang og alle slæktninge, som jeg for staar saa er Sophus syk haaper han kommer over det. Du maa be Einar skrive nogle linjer naar du skriver.
Fred.

Dont do like I did, and wait so long before you answer my letter. You hear.

Anecdote:
Härdis skriver brev til sin svigerinne Ruth Zinow i Oslo. Her forteller hun litt om deres økonomi og om at de har fått innviglet lån til å bygge.

Bygginga skal starte opp til sommeren.

Mens de venter på dette skal de bo i en hytte på Lian fra 1.mai.

Hun beskriver familiens økonomi som meget trang, og at de har problemer med å tilbakebetale et lån til Ruth.

Anecdote:
Det var mye som skjedde i Norge denne våren. Den 9.april angrep den tyske stormakten lille Norge, og startet en okkupasjon av landet som skulle vare i 5 lange år.

Både mor Klara og søsteren Aasta skriver noen ord til Ruth i Oslo denne våren 1940. Dette er like etter den tyske invasjonen og det ser ut som det er litt kaos i landet. Dette skriver Klara:

Selsbakk den 28/5 40
Kjære Ruth og Einar og William
Ja nu er de lenge siden jeg hørte noget fra dig, og vi undres paa hvor du er, vi har forsøkt at sende hilsen ijennom Radio men du har vist ikke hørt den, vi har vært Evakuert og vært borte en maaned, og er nu hjemme ijen og har de rigtig, bra stille og roligt, har du hvert borte? nu maa du forsøke at komme dig herop en tur til os, til den 11te Juni da du vet at jeg er 76 aar, jeg er rigtig bra frisk og har de godt her er nydelig veir bare sol og alt staar nu saa pent..
..jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til eder alle tre, hils alle kjente
fra mor skriv nogle ord er di snild.

Aasta forteller videre i sin del av brevet:

Mai 28-1940
Kjæreste Ruth!
Hvad syns du? herlige tider. Mor Herdis Ragnar barna Ellen Erna samt jeg med mine barn var på Ulseng i 1 mnd. Reiste så hjem da det blev langsomt å være hjemmefra så lenge. Det var deilig å få være hjemme igjen og nu venter vi bare på at dere skal komme til mors store dag. Du hvor vi snakket om dere på Villys 1 års dag. Vi tenkte så helt anderledes..
..Hørte du hilsen i radio. Det er nu bra med oss alle. Humøret har vi i behold. Masse hilsen fra oss alle
Aasta.

Fra sitt hjem på Selsbak sender mor Klara et brev datert 7.juni til sin datter Ruths familie i Oslo.

..Kjæreste eder alle tre!
Nu vil jeg forsøke at sende nogle ord til eder ijen, om de kan komme frem, jeg motog igaar et brev fra dig som var skrevet den 18de April, og da var alt bra med eder, jeg ser deraf at du er hos Ragnhild i hytten, og de skjønte jeg at du var, jeg er saa glad for at dere er i god behold her hos os er alt bra stille og rolig..
..nu skal du høre. jeg sente Erna paa St for at høre om brev, og kom saa hjem med et Kort fra dig om at du var syk, men til min glede saa ser jig at alt er gaat bra, og de er da en stor glede for mig,, ja god bedring vil jeg ønske dig og maa du hilse Einar og lille Willy og tante Ragnhild fra mig, ja Ragnhild er snil
Vi har de godt her paa Selsbak her er fred og ro, efter den turen vi havde til Ulsberg, de var bare tul av Herdis at vi maatte reise vi har havt de godt om vi har hvert hjemme..
..ja lev nu vel og bliv frisk ijen
en kjærlig hilsen fra os alle her, hilses fra Erna og os alle
Kjærligste hilsen fra mor
Kom hvis du kan
Hjertelig velkommen..

Event-Misc:
En gang i løpet av barne- og ungdomsårene til Ruth Eva var de på teltferie med morens venninne fra sin barndom, Alfrida Hess. Turen gikk til Foynland på Nøtterøy, hvor de blant annet teltet på nabotomten til der hvor Ruth og foreldrene bodde tidligere omkring 1920. Dette var en gård som lå tett inn mot Fjærholmen. William og Einar lå i et telt, mens Alfrida, Ruth og Ruth Eva sov et annet telt. De hadde ikke madrasser, men lå på bilringer. Utpå natten hørte de 3 i det ene teltet at det var noen som drev og slo i bakken utenfor teltet. Det viste seg at det var fra teltet til William og Einar bankelydene kom, for de hadde satt opp teltet mitt i en maursti.

Event-Misc:
Bjørg, Petter og Svein Nordahl hadde bil og kom ofte inn til Oslo med familien for å hente med seg Ruth, Einar, Ruth Eva og William Skøien på biltur. Ofte kjørte de til Lier, eller Hønefoss og områdene omkring der, hvor de hadde picnic. Solihøgda var et populært utfartssted for de 2 familiene.

Anecdote:
I Sorgenfrigata 29 bodde Einar og Ruth i sin leilighet, mens datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian bodde i en annen.

Ruth Eva våknet utpå natten at faren Einar banket hardt på og ropte at det brant.

Einar og Ruth hadde hatt besøk av fru Inger Billenstein kvelden før. Hun gikk hjem ved 23-tiden, og de gikk og la seg for å sove. Brannen startet i motoren på det gamle kjøleskapet inne i leiligheten til Ruth og Einar. Katten Tete som lå og sov inne på kjøkkenet, hadde kastet seg og skrapet på døra for å komme seg vekk fra varmen.
I 1-tiden, da Einar hørte Tetes bråk og lukket opp døra inn til kjøkkenet, veltet røyken ut mot han. Da for han inn på stua og lukket opp vinduet der, med det resultat at brannen blusset ytterligere opp.
Ruth hadde blitt varslet nå også, og sprang for livet ned trappene i bare nattkjolen. Hun løp innom Kvams i leiligheten under og fikk låne en kåpe. Deretter løp hun ut i bakgården og ut på gata.

Einar vekte Ruth Eva og Tor Kristian på veien ut, som forklart tidligere. Deretter løp han også ut i bakgården og ropte til alle naboene omkring at det brant.
Ruth Eva tok med seg Tor Kristian under en arm, og fotoalbumene sine under den andre, og sprang i bare nattkjolen ned trappene ut i bakgården hun også.
Det var mye snø ute, og rømlingene fikk ly i nabogården. Ruth ble stelt litt med og fikk smurt på salve på brannskadene sine.
Politiet kjørte senere Ruth Eva og Tor Kristian opp til der hvor William og Berit bodde.

Ruth og Einar ble kjørt til Ullevål sykehus for å få pleid brannskadene deres. Einar hadde brannskader i bakhodet (hode og nakke), og Ruth hadde brannskader på skuldrene.
Einars brannskader skal han ha fått da han prøvde å koble ut strømmen som han hadde tyvkoblet.
Einar kom deretter til William og Berit utpå natta, mens Ruth måtte bli på sykehuset vel en uke.

Et par dager etter flyttet Ruth Eva og Tor Kristian inn til fru Larsen på St.Hanshaugen en ukes tid, før de igjen var tilbake i leiligheten deres i Sorgenfrigata 29.
Brannen hadde ikke nådd inn i Ruth Evas leilighet. Det var bare Ruth og Einars leilighet som var skadet. Særlig var det kjøkkenet og entreen som var herjet med. Ellers var det stort sett røykskadet innover i resten av leiligheten. Inne på stuegulvet fant de Tete, som var død av røykforgiftning. Hun var ren og pen i pelsen, så hun var ikke skadet ellers av flammene.

Ruth og Einar bodde først en tid hos Berit og William, før de også flyttet inn til Ruth Eva og Tor Kristian i Sorgenfrigata 29.

I februar-mars fikk de så tilbud om en ny leilighet på Ammerud, som de takket ja til.

.
Ruth Evas skadeliste til forsikringsselskapet:

Tor Kristian:

1 dukke gummi m/kjole: 25,-
apekatt: 3,50
3 små bjørner à 1,80
2 små troll à 5,-
1 VW-buss: 10,-
1 VW- m/batteri: 20,-
40 små biler à 2,50
1 blåse: 10,-
4 sangbøker à 10,-
2 busser à 5,-
Sykkel ? fixes-beholdes ?
Stor traktor 18,-
1 tegnebrett: 14,75
1 veske - blå: 8,-
4 baller à 4,-
1 tog litet: 15,-
1 tog stort: 8,-
Smp hus: 2,50
Doktor sett: 8,50
garasje
race-bil: 15,-
2 plastikk-lastebiler à 7,50
1 politibil: 15,-
1 hare i skumgummi: 8,-
bokstav-sett i farver
5 biler à 5,-
2 skjerf à 12,-
Barnegrøt 4 pk tils. 15,-
1 sana-sol: 11,-
1 plastikk-vaskefat: 6,- (senere strøket over)
briller-sol TK 20,-
Ski (delvis ødelagt) 35,-
1 påskekjylling: 4,50 (senere strøket over).

Klær Tor Kristian:

7 steel-longs à 18,-
9 korte underbukser à 5,50
bleier (div.): 70,- (strøket over og satt kr.50,-)
4 korte underbukser m/plastikk inni à 6,-
mokasiner 25,- (strøket over og satt kr.20,50)
9 nattdrakter à 16,-
1 boble-bukse: 40,-
1 boble-dress 117,-
2 luer à 20,-
Ull-bukse strikket 40,-
tøfler: 16,-
turnsko: 15,-
barnestol: 40,-
4 frotte håndklær à 6,-
potte-stol: ca. kr.50,-
plastikkfat: 6,-
Turkis genser: 75,-
2 sølv skjeer TK à 40,-
1 par sokker: 8,-
2 par tykke strikkede sokker à 15,-
2 par sommersokker à 8,-
2 par bukseseler à 8,-
1 par gå-seler 12,20
Blå treningsoverall 36,-
1 pk plastikkbukser 3,-
3 par votter à 6,-
1 par Pol-votter: 21,-
Sko-støvletter m såler 85,-
brun ytterbukse m/for 33,50
2 Mølni bleieholdere à 5,90
2 Mølni bleiepakker à 7,25
2 nye hele bleiebukser à 1,75
V-genser blå, strikket: 30,-
ransel: 16,-
1 dongery-bukse: 25,- ?
3 skjorter à 15,-
1 genser ny-strikket: 50,-
1 smekke plastikk: 5,50
1 smekke stor: 9,-
Rød høyhalset genser: 20,-
Silulen barnesalve: 23,-
4 Vaskekluter à 3,-
2 smekker frotte à 10,-
2 stk. undertrøye m/kort arm à 6,60
7 stk. undertrøye m/lang arm à 8,35
7 stk underbukser m/lange ben à 10,90
Veske til barnehaven: 15,-
4 Overaller à 20,-
børste: 5,-
kam: 3,-
Stort håndkle: 25,-
2 kopper: 8,- 2,- = 10,-
Helt barnesett: 18,-
Stelle-madrass: 10,- (strøket over og satt kr.8,-)
Hostesaft: 4,-
tabletter: 3,-
Nesedråper: 5,-
Matboks: 5,-
tannbørste: 2,50
1 pk bomull: 2,50
1 fl pyrisept: 4,-

Ruth Eva:

kam: 3,-
Stor flaske hårlakk: 14,60
liten fl. lakk: 14,50
div. neglelakk: 18,- (strøket over og satt kr.15,-)
brettbånd: 18,-
Gullring m/perle: 150,-
Gull øreringer m/perle: 285,-
2 kasseroller: 36,-
3 tannbørster à 4,90
Mum: 8,50
Vaskekluter (5,-) m/håndkle (15,-): 20,-
Vaske-børste: 20,-
Reiseradio: 550,-
Hofteholder: 50,-
Strømper: 12,-
1 fl. leggevann: 12,50
Hårnåler 1 pose: 30,-
Hårtørrer: 170,-
Kåpe m/safirmink krave: 850,-
Duffel-coat: 200,-
Skjerf: 15,-
Lue: 53,-
Hansker skinn tykke: 65,-
Hansker skinn tynne: 60,-
Støvletter sorte: 200,-
Støvletter lave: 130,-
Dragt grønn: 300,-
1 skjerf i mink: 150,-
Bilde m/ramme: 9,-
Gardiner røde 2,60x4: 275,-
Gardiner hvite: 98,-
Bilder 30x2,10,-: 63,-
1 vase: 15,-
1 pk. tusj-farger: 5,-
Symaskin Singer m/bord: 2.455,-
Skjørt: 59,-
Underskjørt: 25,-
Vask av tøy som var i kokern: 10,-
Strikkepinner: 14 lange div. 4 forskj. (5 stk.)
2 store til å la maskene være på, 6 div. rundpinner (x2): 52,-
1 tepperenser: 30,-
1 friser-cap: 6,-
1 dørmatte- kokus: 20,-
Grå kardigan-jakke: 30,-
1 grønn hatt m/skinntust: 85,-
Plastikkbag til ulltøy: 15,-
Paraply, sammenleggbar: 99,-
Anorakk: 80,-
Skotsk folleskjørt: 130,-
1 skinnveske (velbrukt gammel): 35,-
3 garn-nøster à 5,50
Beholder garn - røkskadet: 30,-
Silkestoff til Tete: 40,-
Morgenkåpe blå: 80,-
1 blått forkle - lang arm: 45,-
1 rød ull-kjole: 190,-
1 skinnveske - Gaza: 100,-
1 nett i voksduk: 15,-
1 kurv Tete: 25,-
1 pute: 10,-

1. Living
2. Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" was born on 27 Mar 1941 in Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 13 Apr 1941 in Havstein kirke, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 1 Oct 2020 in Gressvik, Fredrikstad, Østfold, Norge; was cremated on 9 Oct 2020 in Gressvik kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 16 Aug 1859, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Vaksinert 1 år og 11 måneder gammel.
• Confirmation: 06 Oct 1872, Horten, Vestfold, Norge
• Occupation: 8 Mar 1873, Horten, Vestfold, Norge; Sjømann.
• Event-Misc: 8 Oct 1876, Helsingør, Sjælland, Danmark; Matros August Zinow nevnt blant - Opsætsigt Skibsmandskab - på barken Xulla.
• Event-Misc: 21 Jun 1877, Tønsberg, Vestfold, Norge; Dom i Sjøfartsdomstolen på 10 dager i fengsel på vann og brød, samt saksomkostninger.
• Event-Misc: 27 Oct 1877; Dom i Høyesterett på 8 dager i fengsel på vann og brød, samt tilgodehavende av hyre.
• Occupation: 8 May 1880, Horten, Vestfold, Norge; Styrmand.
• Event-Misc: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skifte etter far som døde 14.oktober 1880.
• Residence: Bef 9 Mar 1881, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Event-Misc: 24 Jul 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Friedrich Zinow Gauer.
• Residence: 29 Sep 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Flyttet til hovedstaden denne datoen.
• Event-Misc: 18 Oct 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Nevnt som reisende til Kristiania fra Drammen.
• Residence: Bef 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Grünersgade 1.
• Residence: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegata 4, 2.etasje.
• Occupation: Bef 17 May 1886, Kristiania, Oslo, Norge; Telefonarbeider.
• Residence: Bef Oct 1887, Kristiania, Oslo, Norge; Tøyengata 32, 3.etasje.
• Residence: Bef 13 May 1890, Kristiania, Oslo, Norge; Thorvald Meyersgate 87, Bd, 1.etasje.
• Residence: Bef 1894, Kristiania, Oslo, Norge; Fjerdingen 28.
• Residence: Bef 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kristian Krohgs Gd. 28, 3 etasje.
• Residence: Bef 23 Mar 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kirkegata 23, 3.etasje.
• Occupation: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Lakkegaten 40 3.etasje.
• Illness: Bef 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Diabetes, sukkersyke.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegaden 36 B, 4.etasje, 1ste Opgang.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Fabrikkarbeider
• Residence: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Teglverksgata 6, 1.oppgang, 5.etasje til venstre.
• Occupation: 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Elektriker/elektrisk montør, telefonarbeider og murersvend.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2.etasje.
• Probate: Aft 3 Jan 1907, Kristiania, Oslo, Norge; Dødsfallregister 1907, 27 II.

Notes:

Christened:
Foreldre:
Handelsborger Fredrik Zinow og hustru Lovise, født Thollefsen.

Faddere:
Birgitte Thollefsen, pige Maren Lovise Nyrerød, faderen, Snedker Jens Smestad, Snedker A. Kopstad.

Event-Misc:
Vaksinatør var Jordemoder Johanne Struve. Attestdato var 16.august 1859.


Confirmation:
Karakter Næst.meg.g.

Occupation:
August Zinow blir registrert som sjømann på Horten innrulleringskontor 8.mars 1873 (nr.663), bare 15 år og 7 måneder gammel.

Her står at han ble påmønstret:

28.februar 1874 på skipet St.Thomas på vei fra Tønsberg til utlandet. Avmønstret 1.august samme året i Kristiania.

17.august 1874 med samme skip fra Kristiania til Skottland. Avmønstret 7.oktober samme året i Kristiania.

26.mai 1875 på skipet Nornen fra Tjømøe til Hernøsand. Avmønstret 24.desember 1875 i Tønsberg.

Om Nornen:
Brigg, seilskute, bygget i 1870 ved Rødsverven (Chr.Christensen, senere A/S Framnæs mek.Værksted), Sandefjord.
Tonnasje 215 bruttotonn.
1887: Solgt til Petter Anton Grøn, m.fl. Tønsberg (Sandefjord).
1899: Solgt til A/S Nornen (J.Jacobsen), Fredrikstad. Rigget om til skonnert.
1916: Stoppet av den tyske ubåt U49, og satt i brann i Nordsjøen 29.september 1916 i posisjon 56.15N/03.34Ø. Hun var på vei fra Fredrikshald til West Hartlepool med en last props (trelast i standard mål til bruk i gruvene).

I 1875 står August Zinow nevnt som Ugift Sømand bosatt i Ollebakken 15.

.
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står August Zinow registrert som nr. 1445 den 28.januar 1876.

Påmønstringer er nevnt:

18.mars 1876 på skipet Xulla fra Fredrikstad til England. Avmønstret 25.oktober 1876 i Tønsberg - etter episode som beskrives nærmere i norske aviser etter noen retterganger i 1877.

20.juli 1877 på skipet St.Thomas fra Gøteborg til England (?). Avmønstret 10.februar 1878 i Horten.

28.mai 1879 på skipet Talport (?) fra Fredrikstad til Rauen (?). Avmønstret 2.august samme året i Piteå (rømte?).

15.mai 1880 på skipet Jeandte (?) fra Fredrikstad til ... Avmønstret 25.juni samme året i Drammen (?)

28.august 1880 på skipet ... fra Tønsberg til Bremen. Avmønstret 29.desember samme året i Horten.

Overført 9.mars 1881 til Drammen innrulleringskontor (nr.2192).

Event-Misc:
I Morgenbladet tirsdag 10.oktober 1876 nevnes at skipet - Xulla - ankom Helsingør 7.oktober Gramnæs sydfra.
Det står i samme avis 2 dager senere, 12.oktober, under - Handel og Skibsfart - Ankomne og afgaaede Skibe:

Okt. 7. Helsingør - paa Reden. Xulla, Gramnes, Piteå - London.

I omtaler i bl.a. Morgenbladet og Aftenposten både før og etter ovennevnte dato, er Xulla nevnt som en bark fra Kristiania.

Bark er et seilskip med minst 3 master, hvor de fremste er skværriggede, det vil si rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene, mens den akterste masten har mesanseil.

Barken har en noe enklere rigg enn en fullrigger, og kan dermed seile med mindre mannskap. På større barkskip er mesanseilet ofte delt, og en mindre gaffel finnes da omtrentlig midt på undermasten.
En bark er større og smekrere bygget enn en brigg, og dermed raskere. Det fantes også 4- og 5 mastede barker. Mastene på en tremastet bark heter fokkemast, stormast og mesanmast eller kryssmast.

.
Fra en artikkel i Aftenposten mandag 29.oktober 1877 under overskriften - Opsætsigt Skibsmandskab - (også nevnt i Bergens Adressecontoirs Efterretninger fredag 9.november 1877):

Under Skibet - Xullas - henliggen paa Helsingør Rhev Søndag den 8de Oktober f.A. forefaldt nogle Optøier ombord som Følge af, at Mandskabet ulovlig hadde skaffet sig Brændevin og beruset sig, og Mandag Morgen, som Kapteinen skulde reise iland, kom først Tømmermanden, Sigvart Hansen, og en af Matroserne, A.Nyrerød, og siden de øvrige Matroser ind i Kahytten til Kapteinen og forlangte at reise iland til Konsulen.

Paa Kapteinens Spørgsmaal om, hvad de vilde denne, erklærede de, at det ikke vedkom Kapteinen, hvorfor han negtede dem Landlov, idet han dog tillagde, at Konsulen muligens kom ombord.

Kapteinen var imidlertid bange for, at den fremsatte Begjæring var Inledningen til Opsætsighed og han kaldte derfor de Angjældende for sig og tilspurgte dem i Overvær af begge Styrmænd og to ombordværende Politibetjente, om de var villige til at gaa Seil med Skibet, naar der kom en Mand istedetfor en Mand af Besætningen, der ianledning af den foregaaende Dags Begivenheder var bleven afskediget. Men hertil svarede de alle nei.

Kapteinen forsøgte forgjæves at tale dem til Rette, og for at faa Konsulen ombord, fik han Mandskabets Negtelse skriftlig undtagen af Tømmermanden, som ikke vilde underskrive, idet han ytrede, at han ikke agtede det Forhør, som Kapteinen holdt ombord, og at han ikke vilde efterkomme nogen Befaling, før han hadde talt med Konsulen.

Kapteinen gik nu iland og kom tilbage med Konsulen, for hvem de Angjældende vedgik at have negtet at gjøre, hvad Kapteinen befalede.

Da Konsulen havde foreholdt dem Sjøfartslovens Bestemmelser om Opsætsighed og hørt deres Klager, som kun angik Styrmanden, og desuden fandtes betydningsløs, gav Mandskabet efter paa Tømmermanden nær, der viste sig brutal og uforskammet ogsaa mod Konsulen og erklærede, at han ikke vilde vige fra sin engang tagne Beslutning og opfordrede de Øvrige til at følge hans Exempel. Tømmermanden førtes iland og arresteredes.

Den paafølgende Dag faldt dog ogsaa han til Føie, efterat være hentet til Forhør hos Konsulen og af denne var truet med at hjemsendes som Arrestant. Han bad da om Forladelse og lovede for Fremtiden at vise Lydighed, hvorefter han løslodes og kom igjen ombord.

Skibet afseilede den 11te, men var ved det Passerede (?) opholdt fra den 8de, og Utgifterne ved dettes Ophold har Kapteinen paastaaet sig erstattet hos vedkommende Mandskab, og han telegraferede strax til Rederiet, at intet maatte udbetales paa de Angjældedes Træksedler.

Da Skibet nogle Dage senere for haveri indkom til Gjersø, kom de alle, den ene efter den anden, efterat de havde faaet Kundskab om den af Kapteinen trufne Foranstaltning med Hensyn til Træksedlerne, ind i Kahytten og forlangte Afmønstring.

Kapteinen blev ogsaa tilsidst nødt til at lade dem afmønstre, idet det dog udtrykkelig blev betydet de Angjældende at det skede, forbi deres Forlangende opfattedes som en Negtelse af længere at følge Skibet.

Over dette Mandskabs Forhold indgav Kapteinen Anmeldelse og efter optaget Forhør blev de Angjeldende satte under Tiltale, der ledede til, at ved Tønsbergs Søretsdom af 21de Juni sidstl. blev Matroserne Hakon Ludvig Nimand Berg, Johan Georg Hansen, August Zinow og Tømmermand Sigvart Hansen for Forbrydelse mod Kriminallovens § 115 anseet med Fænsel paa Vand og Brød, de førstnævnte i 10 Dage og Sigvart Hansen i 15 Dage. Helmer Marius Holm dømtes til 25 Dages Fangekost, hvorhos samtlige skulde have sin tilgodehavende hyre hos - Xullar - Rhederi forbudt og - in solidum - forpligtedes at betale Sagens Omkostninger.

Denne Dom blev for Hakon Niman Bergs, Johan Georg Hansens og August Zinows Vedkommende paaanket til Høiesteret, der ved Dom ilørdags ansaa disse Tiltalte efter Søfartslovens § 115 med hver 8 Dages Fængsel paa Vand og Brød og Fortabelse af deres tilgodehavende Hyre.

Forklaringer:

In solidum:
Solidarisk ansvar, også kalt solidaransvar eller ansvar én for alle og alle for én, er det at flere personer (skyldnere/ debitorer) hefter for samme forpliktelse, slik at hver av dem er ansvarlig for hele forpliktelsen.

Event-Misc:
Fra saksdokumentene i Tønsberg Extraret (Tønsberg Byfogd) 25.mai 1877:

Aar 1877 den 25te Maj blev en Extraret sat paa Tønsbergs Raadhus betjent af Byfogden den faste Paaklager af Tønsberg Søret Kasserer Fr.Nyrerød og Skibskapt. Henrik Thue, den Sidste i det faste Medlem Skibsreder Johannes Harbitz Forfald.
Hvorda foretagis i Justissag mod Matros Hakon Berg med Flere.

Den beskikkede Referent, Sagfører Blom, meldte og fremlagde

1.Justisstevning forkyndt i Horten og Borre,

2de forkyndt i Ramnæs.

3.Forher paabegyndt 24de Novbr f.A. med derum den fremlagte Klage.

4. Do optaget i Drammen 5te Februar s.A.

5, Do optaget i Kristiania 19de Februar s.A.

6,. Udskrift af Kjendelse afsagt 24de d.M.

7, Skrivelse fra Kapt. Granmeds (?) af 24de Febr. d.A.

8, .... optaget i Kristiania den 13de og 24de f.M.

9, 10, 11 og 12, fire .... Presteattester.

13. Skrivelse til Forsvareren af 25te f.M.

Derhos havdes tilsted foreløbig Fremstilling af 17de Marts d.A., hvilken har cirkuleret i lovbefalet orden. Med Bemerkning, at .... fra Sognepresten til Horten havde faaet underretning om, at de Tiltalte No 3 og 5, der af Indrulleringen være opgivne at være fødte paa Horten, ikke fandtes i Hortens Ministerialbog, bad han Aktiors (?) og Paaskattesterne (?) foreholdte de Tiltalte og Sagen fremmet efter nærmere Anledning.

Som beskikket Forsvarer for de Tiltalte var Sagfører Meyer tilstede. Af de Tiltalte vare:

No 1 Hakon Berg 2 Johan Georg Hansen, No 3 Helmer Marius Holm, 4, August Zinow og 5. Gustav Adolf Holm tilstede i Retten fri for Baand og Tvang, tømmermand No 6, Syvert Hansen, .... ikke var fremmødt.
De mødte Tiltalte bleve foreholdte Aktionsorden. No 1, 2 og 4 bleve derhos foreholdte de dem vedkommende Presteattester, med hvilke de Intet havde at erindre (?) - Nu fremmødte ogsaa Tiltalte No 6, Syvert Hansen, som ligeledes blev foreholdt Aktionsorden den ham vedkommende Presteattest, som han erklærede omgik ham.

Samtlige Tiltalte bleve derefter foreholdte saavel deres egne som Skipperens og Styrmandens Forhørsforklaringer tilligemed de under Forhørerne her og i Kristiania fremlagte Dokumenter, ....
.... foreholdtes de af Skipperen og Styrmanden under .... i Kristiania afgivne Prov. De erklærede Samtlige, at de fremdeles foreholdt sig til deres Forhørsforklaringer, og at de ikke kunde erkjende Rigtigheden af, hvad Skipperen og Styrmanden i .... dermed havde forklaret.

Tiltalte No 5 erklærede at det forholdt sig rigtigt, at Skipperen i Helsingør vilde afskedige ham, fordi han skulde være Ophavsmand til de nys forefaldne Optøjer, forsaavidt nemlig som han skulde have sladret (?) af Skole for Mandskabet, hvad der forefaldt i Kahytten, Kamparenten (?) var ogsaa villig til at lade sig afmønstre, skjønt han ikke erkjendte Rigtigheden af Skipperens Beskyldninger, men da han fremsatte Paastand om Godtgjørelse for sine Udgifter med Hjemrejsen, frafaldt Skipperen sit Forlangende og bad ham om fremdeles at følge Fartøjet.

Samtlige Tiltalte erklærede at det foreholdt sig rigtigt, at Christian Johnsen i Helsingør ophengte et saakaldt - Sjøersignal - der bestod i en Skjorte, hvorimod de benegtede, at hver Enkelt blev opfordret til at nedtage samme.
No 4, Zinow, fik vistnok saadan Opfordring, med der blev for hans Vedkommende ikke Spørgsmaal om at efterkomme samme, eftersom Kapteinen i næste Øjeblik beordrede No 5 til at nedtage Signalet, hvilket ogsaa No 5 forgjæves forsøgte at gjøre. Saavel No 4 som de øvrige Tiltalte nægted at have hørt Kapteinen spørge, om det var ham eller Christian Johnsen, som havde Kommandoen, og Ingen af dem .... følgende herpaa haver givet saadant Svar som af Kapteinen omforklaret, ligesaaledes som nogen af dem vilde have forhaant Officerernes Mangel paa Myndighed.

Tiltalte No 2 erklærede, at det Overlæg mellom Mandskabet, som han i sin Forhørsforklaring havde nævnt, kun gik ud paa, at man vilde klage for Konsulen, og at man skulde sende No 6 og Nyrerød afsted for at forhøre, om det maatte være dem tilladt at rejse iland til Konsulen. Om hvad der videre skulde gjøres, fandt ingen Aftale Sted. Saavel denne som de øvrige Tiltalte benægted udtrykkeligen, at der nogensinde havde fundet Samraad Sted mellem dem om at vise Opsetsighed imod Skipper eller Styrmand.

.... erklærede de enstemmigen, at der før Afmønstringen her i Tønsberg fandt Sted ikke paa nogen maade blev betydet dem, at deres Patenter vilde blive dem fratagne. Herom fik de først Kundskab paa Mønsterkontoret, efterat Afmønstringen var færdig, idet nemlig Ind...betjenten, da de skulde gaa, sagde til dem, at de med Hensyn til sine Patenter fik henholde sig til Byfogden.

Kapteinen var selvfølgelig tilstede men ytrede fremdeles Intet om at Afmønstringen fandt Sted af den af ham angivne Grund.

Tiltalte No 3, Helmer Holm, bad bemerket, at han ikke engang var nærværende, dengang der var Spørgsmaal at vedtage det ophængte Sjøensignal i Helsingør, han var nemlig dengang i Kabyssen beskjeftiget med at pudse Støvler for Styrmanden vidste kund saaledes ikke engang have modtaget nogen Opfordring til at nedtage Signalet.

Samtlige Tiltalte oplyser dernest, at deres Mellemværende med Skibet blev opgjort paa Mønsterkontoret, og viste det sig da, at de Alle havde tilgode Mere elle Mindre paa deres Hyre.
Efterat de vare afskediget og havde forladt Mønsterkontoret, bleve atter indkalte og Alle hver for sig tilspurgte, undtagen No 5, om de vare villige til at betale Udgifterne i anledning Skibets forsinkelse i Helsingør. No 6 nægtede at indgaa herpaa, hvorimod No 1, 2, 3 og 4 erklærede sig villige til at taale Afkortning idet de i Henhold til Kapteinens tidligere Ytringer troede, at de dermed vilde faa deres Patenter igjen. Heri tog de dog fejl.

I Gjersø fik de det samme Spørgsmaal, men da svarede de Intet derpaa. No 5 erklærede, at han ikke kunde erindre nøjagtigt, i hvilke Udtryk Skipperen i Gjersø fremsatte det nævnte Spørgsmaal, men saavel denne som de øvrige Tiltalte erklærede, at de stod i den Formening, at Skipperen vilde lade enhver Tiltalte fare og udbetale dem, Hyre de efter saadant Fradrag maatte faa tilgode, ifald de undgik paa hans Forlangende.
No 2 paastod endogsaa, at Skipperen udtrykkeligen sagde, at de skulde blive afmønstret - uden Videre - ifald de vilde betale Omkostningerne for opholdet i Helsingør.
No 1 erindret derimod ikke, at der blev sagt Andet, end at de under den nævnte Betingelse skulde blive afmønstrede.
De øvrige Tiltalte erindrede ikke nøjaktigt Udtrykkene.

Forholdte Størrelsen af det Beløb, hvortil Skipperen under sin Vidneforklaring har avsat Udgifterne med Opholdet i Helsingør og tilspurgte, om de havde Noget derimod at indvende, erklærede de Samtlige undtagen No 5, at de ikke ansaa Fordringen ubillig, forsaavidt det maatte blive antaget, at de vare pligtige til at betale for Skibets ophold fra Søndag Morgen den 8de Oktober, indtil Afsejlingen fandt Sted, og at de følgeligen vedtage det nævnte Beløb 341 Kr. 36 Øre som Rettesnor for Erstatningen i Tilfelde af, at de maatte blive kjendt erstatningspligtige.

Samme Erklæring afgaar samtlige Tiltalte, deriblandt ogsaa No 5, med Hensyn til det for Opholdet i Gjersø beregnede Beløb 15 Kr. 16 /.

Paa videre Anledning erklærede hver enkelt af de Tiltalte at være ugift.

Retten skjønner, at Tiltalte No 3 og 5 vare af den Alder, som de under Forhøret have opgivet.

Referenten bemærkede, at han havde henvendt sig til Indrulleringskontoret for om muligt at faa Oplysning om, hvad der passerede ved Afmønstringen, man han havde faaet det Svar, at man ikke huskede, hvorledes Sammenhengen var. Forøvrigt vidste Kamparenten (?) ingen ytterligere Oplysning at tilnyebringe, idet han næmlig ikke fandt, at Sagen burde indsættes for at søge Bernt Johnsens og Aasenius Nyrerøds Prov indhentet. Forsvareren anførte, at han ikke havde Noget at minde (?) mod, at Bevisførselen sluttes.
Eragtet: Bevisførselen sluttes.

Referenten fremlagde den foreløpige Fremstilling og bemærkede, at han ved det Oplyste fandt det godtgjort, at de Tiltalte No 1 til 4 saavel No 6 havde under Opholdet i Helsingør vist sig opsætsige mod Skipperen og nægtet at udføre dennes Befaling, samt at samtlige Tiltalte under Skibets Henliggende i Gjersø havde gjort sig skyldig i Opsætsighed. Derimod fandt han det ikke godtgjort, at der havde fundet Samraad Sted. At Skipperen skulde havet tilgivet nogen af de paaklagede Forseelser, var ikke godtgjort.

Kamparenten (?) havde saaledes, at de Tiltalte maatte ansees efter Søfartslovens § 115 med Straf af Fængsel, og at Straffen for de forskjellige Forseelser maatte .... efter Regelen i 6-12. Han foreslog derfor Straffen bestemt for No 1, 2, 3 og 4 til 10 Fængsel paa Vand og Brød for hver, for No 5 til lignende Straf i 4 Dage og for No 6 til lignende Straf i 20 Dage.

Kamparenten fandt det videre godtgjort, at Skibet var opholdt i Helsingør, saaledes som af Kapteinen paastaaet, hvorfra han troede, at de Tiltalte maatte tilpligtes at .... Erstatning. Derimod troede han ikke, at de .... burde dømmes til at have sin tilgodehavende Hyre forbrudt (?).

Han indstillede saaledes:

At de Tiltalte No 1, Hakon Berg, 2, Johan Georg Hansen, 3, Helmer Marius Holm, 4 August Zinow, 5, Gustav Adolf Hansen, og 6, Syvert Hansen, for overtrædelse af Søfartslovens § 115 idømmes Straf af Fængsel paa Vand og Brød, No 1, 2, 3 og 4 hver i 10 Dage, No 5 i 4 Dage og No 6 i 20 Dage, samt at de tilf...tes at .... hver for sig Ankes .... med Straffens Fuldbyrdelse og in solidum passerede Salær til Referent og Forsvarer og Sagens øvrige .... efter Lov af 8.maj 1869 dem vedkommende Omkostninger, samt at derhos de Tiltalte No 1, 2, 3, 4 og 6 in sodium tilpligter at betale Erstatning til Xullas Rederi med 401 Kr. 89 Øre og at Tiltalte No 5 tilpligtes at deltage i dette Erstatningsbeløb solidarisk med de øvrige Tiltalte for et Beløb af 60 Kr. 53 Øre.

Forsvareren begjærede Udsættelse til Fastsættelse af Forsvarsskrift i en vis Tid efter Aktens Modtagelse.
Eragtet:
Tilsvarende bliver at indsende inden 8 Dage efter Aktens Modtagelse.

Kommentar:
Den tidligere i Retten tilstede kan Revolver tilbageleveres Tiltalte No 6.

Referentens Indstilling forehaaldtes de Tiltalte.
Retten hevet, efterat Sesjonen havde været 3 3/4 Time.

Signert av Holtermann, Nørregaard og Thue.

Occupation:
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står det at August Zinow ble styrmann 8.mai 1880.

Hos Drammen innrulleringsdistrikt er August Zinow registrert inn 9.mars 1881 (nr.2192) med Styrmands Patent. Han har da oppholdssted i Drammen.
Overført til Kristiania innrulleringsdistrikt 24.desember 1885.

I de gamle adressebøkene for Kristiania finner vi August Zinow første gang i 1886. Da og året etter er han titulert Styrmand.

I mønstringsrulle (Oslo mønstringskrets) er August nevnt som Styrmand 24.desember 1885, med adresse Urtegaden Nr.4.

Event-Misc:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Event-Misc:
Fra Morgenbladet, fredag 19.oktober 1883:

Ankomne Reisnde. Den 18de Oktbr.

Hotel Harald Haarfager.

A. Zinow fra Drammen.

Residence:
Under folketellingen i 1885 er August og Inga registrert sammen med sin lille sønn Adolph:

1te Opgang, 2.etasje:

Sømand August Zinow f.1857 i Holmestrand, Hustru Inga Marie Laurentze Zinow f.1866 og Søn Adolph Zinow f.1885.

Occupation:
Kan det være slik at August fikk jobb som telefonarbeider via sin svigerfar Petter Nikolay Pedersen, som da jobbet som telefonformann?

Residence:
Fra Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 6.oktober 1887:

Et pent møbleret, 2-Tags (?) Værelse til Gaden, med fri Indgang, er tilleie. Tøiengaden 32, 3die Etage.
Zinow.

-

Per idag (2019): I Tøyengata 38 ligger en museumsleilighet der det opprinnelige interiøret er bevart.

Residence:
Disse finnes på denne adressen:

August, født Holmestrand 1857, telefonarbeider.
Inga Marie Laurentze Zinow, født Christiania 1866, hans kone.
Adolf Zinow, født Christiania 1885, sønn.
Ivar August Zinow, født Christiania 1888, sønn.
Thrine Louise Zinow, født Christiania mai 1890, datter.

Residence:
Fjerdingen var et forstadsområde nord for Vaterland i Kristiania. Det lå fram til 1839 utafor byens grense, i Aker herred. Christian Krohgs gate gikk gjennom området, og het til 1896 Fjerdingens Gade. Noen andre gater, som Slåmotgangen, har beholdt sine gamle navn. Fjerdingen ble fullstendig sanert i etterkrigstida, omtrent på samme tid som saneringa av Vaterland.

Kristianias første sykehus for fattige sivile ble grunnlagt i Fjerdingen i 1742 av rådmann B.S. Fleischer. Det lå på eiendommen som nå er Christian Krohgs gate 44. En rapport om sykehuset i Fjerdingen fra 1776 kunne berette om elendige hygieniske forhold. Mot slutten av 1770-åra gikk sykehuset over til å bli en slags pleiestiftelse for sengeliggende og funksjonshemmede, mens sykehusfunksjonen ble flytta andre steder. Fra 1807 kjenner man Fjerdingstuene, noen fattigstuer langs Fjerdingens Gade.

Det var en del industri i området, knytta til Akerselva. Av denne er det lite som er bevart, men Brødrene Ottesens Dampchokoladefabrikk, tegnet av Ove Ekman og Einar Smith, står fortsatt i Nedre Vaskegang 2/4. Schous bryggeri (etablert som Youngs bryggeri i 1821, overtatt av Christian Schou i 1837) holdt til i Fjerdingen fram til det ble flyttet til Trondheimsveien 2 i 1873.

Residence:
Under den kommunale folketellingen som ble gjennomført omkring 31.desember 1899 er beboerne i Lakkegaden 40 registrert. Huset har 3 etasjer, hvor familien Zinow er registrert boende i 3.etasje.
Det er hele 13 leiligheter med 1 værelse og kjøkken. Familien på 5 bodde dermed alle på 1 rom, så det var nok trangt for dem. Familien besto av:

Elektrisk montør August Zinow, og hans hustru Inga Zinow, samt deres barn Karl, Fredrikke og Astrid.

I folketellingsåret 1900 i Kristiania, husliste 13, kretsnummer 247, i 3.etasje i Lakkegaden 40, bodde det 14 personer.

Her bodde det alt fra melkehandler, rørlegger, pølsemagerarbeider, dropsarbeider, garderoberske, tomtearbeider, bud, malersvend, gasarbeider, tømmermand ved Nylands Værksted, skræddersvend, murarbeider, lagerarbeider for Samlaget, fabrikpige ved Hjula Væveri, kjørekarl, dagarbeider på Vedhuggeriet i Maridalsveien, bryggeriarbeider, asfaltarbeider og dagarbeider i Seildugsfabrikken.

August Zinow er nevnt som Elektrisk montør, født 1857, gift med Inga Zinow, født 1866.

Deres barn:

Karl, født 1892.

Fredrikke, født 1893.

Astrid, født 1897.

Udøbt pige født 5.juli 1900
(hun er bare nevnt som ! ! - dette er datteren Ragnhild).

Bilde:

Fra Lakkegaden No. 44, 46, 48. 1898.

Lakkegaten — som har navn etter Lachmansgården — er en av de eldste innfartsårene til byen. Før Nybroen ble bygget 1827 måtte nemlig all trafikk fra Trondheimsveien videre ned Lakkegaten til Vaterlands bro for å komme over elven. Gaten ble først innlemmet i byen 1857, men var alt da bebygget rent bymessig med mange karakteristiske hus slike som de Blix har avbildet her. Det midterste i rekken, nr.46, med sin fremspringende overetasje, hører til en type tømmerhus som vokste opp innenfor byens voller alt i 1600-årene. Alle tre bygninger står ennå uten å være endret stort siden Blix så dem.

Illness:
August fikk sukkersyke og slet de siste leveårene med å være mye syk på grunn av denne alvorlige sykdommen.

Ranveig Lødøen fortalte at maten til sin spesialkost fikk han hos sin søster Emilie Bjerke som drev kolonialforretning i hovedstaden. Hjelp måtte han få, for familiens økonomi var dårlig, og bedre ble den ikke når August var så mye syk på slutten.

Residence:
Kommunetellingen i 1902 ble avholdt omkring 31.desember 1902. I Urtegaden 36 i Kristiania er registreringen foretatt av bestyreren Olaf Pettersen den 6.januar 1903, og her finner vi familien Zinow.
På denne adressen finner vi 52 leiligheter, hvorav 43 er bebodde. Det er bare 1 leilighet av de 43 som har 3 værelser iberegnet kjøkken, 10 leiligheter har 2 værelser, og hele 32 leiligheter har bare 1 værelse.

Familien Zinow bor i 4.etasje. De består av 6 personer. August Zinow er registrert som arbeider, men er for tiden helt uten arbeide, noe han oppgir å ha vært fra 20.desember 1901 til 7.mars 1902, 10 uger.
De andre i familien er hans hustru Inga, samt barna Fredrikke, Astrid, Ragnhild og udøpte Einar.
Trangt må det ha vært for den store familien i denne 1-roms leiligheten, og med en forsørger uten arbeid, må det ha vært vanskelig økonomisk.

I adresseboken i 1903 står August oppført som fabrikkarbeider.

Urtegata er en gate i Oslo, bydel Gamle Oslo. Den går fra Vahls gate til Platous gate. Navnet vedtatt i 1866, sannsynligvis etter den tidligere gartneri-hagen ved enden av gata (nr.50).

Nr.36: Oslos første - Gråbeingård - oppført 1885-86 av murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet Gråbein.
Renovert 1980, antall leiligheter redusert fra 53 til 32.

Oskar Braathen brukte i Urtegata 36 som inspirasjon/modell da han skrev romanen Ulvehiet. Leilighetene i indre gård var den gangen delt i 2 leiligheter på ca.25 kvm hver (ett rom og kjøkken) med utedo i bakgården.
Byfornyelsen bygde om til 3-roms-leiligheter og installerte bad i 1980. De i forgården var litt finere på det, med stukatur i taket og - klaskedass - i trappeoppgangen.

Residence:
I Teglværksgade no.6 er det registrert omkring 31.desember 1903 hele 39 leiligheter, hvorav 10 leiligheter er på 2 værelser og kjøkken (9 var beboede), og 29 leiligheter er på kun 1 værelse og kjøkken (26 var beboede). Totalt bor det 161 personer på denne adressen.

I 5.etasje bor familien Zinow:

Elektrisk montør August Zinow og hans hustru Inga.
Deres barn er Karl, Fredrikke, Astrid, Ragnhild og Einar.

Igjen kan vi tenke oss hvor trangt det må ha vært for den store familien i en liten leilighet, trolig bare med 1 værelse og kjøkken.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Under den kommunale folketellingen som ble foretatt omkring 31.desember 1905, bor det 146 personer i Tegverksgaden 6, fordelt på 31 leiligheter.
De som bor i leilighetene med 2 rom og kjøkken har en årlig husleie per år på 180 kroner, mens de som bor på 1 rom og kjøkken betaler årlig husleie på 120 kroner.

Familien Zinow består av de samme 7 personer som ble registrert i 1903. Husfar August er registrert som arbeidsudygtig, mens husmor Inga er registrert som avisbud. Det opplyses også at August flyttet til Kristiania 29.september 1883, og at han opprinnelig var fra Holmestrand.

I folketellingen 1.februar 1907 er August død, og der står det at de flyttet fra Teglverksgaten til Karlstadgaten 6.august 1906.

Teglverksgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Helgesens gate nordover forbi Karlstadgata.
Gata fikk navn i 1864 etter Dæhleneng Teglverk, som lå der Freiaparken ligger i dag.

Occupation:
Ved datteren Ragnhilds vielse i juni 1920 står hennes far nevnt som murersvend August Zinow, så han må ha vært innom dette yrket også.

Ved datteren Astrids vielse i juli samme år er hennes far nevnt som telefonarbeider.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Som enke ble Inga boende på denne adressen.

Karlstadgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Københavngata til Verksgata ved Rodes plass. Den krysser Teglverksgata og Gøteborggata.
Gata fikk navn i 1879 etter den svenske byen Karlstad. Flere av gatene i strøket har navn etter nabolandenes byer.

Died:
Dødsårsak diabetes (sukkersyke).

Sønnen Einar fortalte at faren døde i dilligensen i full fart på vei til Rikshospitalet.

Buried:
Petrus kirke:
Under begravede 1907 står August oppført som nr.1.

Død dato 3.januar, begravet 7.januar.

Han er nevnt som G. (gift) Elektriker, født 1857 i Holmestrand. Bopæl er Karlstadgata 10.

Oppgiven Dødsaarsag: Diabetes.

Har Læge været tilkaldt under Afdødes sidste Sygdom: Ja.

Er Dødsfaldet anmeldt af Vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja.

Begravet ved Sofienberg gravlund.

August married Inga Marie Laurentze Schøyen, "Zinow" on 22 Nov 1884 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. Inga (daughter of Niels Lauritz Schøyen and Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen") was born on 17 Nov 1866 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 30 Dec 1866 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 27 Sep 1929 in Oslo, Norge; was buried on 02 Oct 1929 in Sofienberg gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 12.
• Residence: Bef Oct 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Tøiengaden 21 B, 4.etasje.
• Confirmation: 02 Oct 1881, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge
• Occupation: 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Avisbud.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2 etasje.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fatigunderstøtet avisbud.
• Residence: 1911, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 3.etasje.
• Illness: Bef 10 May 1929, Oslo, Norge; Dårlig til bens, vatersott.

Notes:

Birth:
Uægte født barn av kjøbm. Niels Lauritz Schøyen og pigen Gunild Marie Ellefsen.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Kongens gate 12:

Inga Schøyen sto oppnevnt som - Dos pleiebarn - faderens pleiebarn under folketellinga i 1875. Fødestedet hennes er oppgitt å være Kristiania.

Hennes mor ugifte syerske Gunhilde Marie Ellefsen, født 1851 i Skien, står nevnt som leierske.

Husfader står nevnt som sadelmager Hans Peter Høyer, f.1821 i Gjerdrum, og hans hustru Inger Kirstine Høyer, f.1822 i Skien.


Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate er den eneste gata i området som har beholdt sitt opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867.

I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.

Confirmation:
Inga Marie Laurentze Schøyen, født 17.november og døpt 30.desember 1866 i Christiania, har bopel Tøjengaden 21 når hun konfirmeres 2.oktober 1881 i Grønland kirke.

Hennes foreldre nevnes som Gunild Marie Ellefsen og Niels Laurits Schøyen.

Anmærkninger (Konfirmandens Kristendomskundskab m.V.):
Godt minus.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Under den kommunale folketellingen 1.februar 1907, foretatt av vagtmester Augustin Julian Olsen, bor enke og avisbud Inga Marie Laurentse Zinow med barna Karl Fredrik, Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie og Einar i Karlstadgaden 10, 2.etage.
Der står nevnt at de flyttet hit fra Teglverksgaden 6 den 6.august 1906.
I de 15 leilighetene knyttet til denne adressen bor det totalt 72 personer.

Etter at August døde i 1907 var familiens økonomi så dårlig at Inga måtte se seg nødt til å sette bort sønnen Ivar som pleiebarn til August søster Fredrikke Gauer i Drammen.
Datteren Gudrun var allerede pleiebarn hos August søster Emilie Bjerke i Kristiania, fra før 1900.

I 1908 er enkefru Inga Zinow nevnt under Karlstadgata 10.

Samme under folketellingen i 1910.
Da bor enken sammen med sine ugifte barn Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie, Einar og Karl Fredrik.

Residence:
I den kommunale folketellingen i 1923 er Inga Marie Laurence Zinow nevnt boende i Karlstadgaten 10 sammen med sine 2 sønner Einar og Sverre Ingmar.

Einar Zinow f.21.oktober 1902 i Kristiania.
Reiste til Amerika 23.november 1923.
Enke og husmor Inga Marie Laurence Zinow f.17.november 1866 i Kristiania.
Sverre Ingmar Hansen f.29.april 1913 i Kristiania.

Husleien blir nevnt til kroner 20,- per måned.

1923:
Id: 185/10/10
Kyrkjelyd: Petrus (Sofienberg)
Gateadr.: Karlstadgaten 10
Hustype: Forgaard
Eigar: Otto Bøhn/Johan Fossum
Heimehøyrande i hus (t-m-k): 87-49-38
Tal personlister: 16
Familiehusvære: sum:15-0-15
Statistikk: Person Beboelse
Original framside: Hus Leilighet
Original personliste: Personer
Etg: 3
Sideplassering: venstre
Oppgang: 1
Bebuarrom: 1
Tal kjøkken: 1
El-lys: ja
Husleige: 20,00 pr. mnd.
Heimehøyrande i leil. (t-m-k): 6-4-2
Adr des. 1922.

På samme adresse finner vi også datteren syerske Astrid Solveig med sin mann Halvdan Olaf Gundersen og deres sønn Thor Asbjørn.

Bopæl Karlstadgaten 10 er nevnt ved Ingas død i 1929.

Illness:
Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen, og benene hovner opp.

I et brev datert 10.mai 1929 skrev Inga til sønnen Einar i Chicago at det ikke sto så bra til med henne. Hun var veldig hoven i benene på grunn av sykdom.

Died:
Det var en fredag enkefru fattiginderst Inga Marie døde, og oppgitt dødsårsak var Vit.Cordie (Vitium Cordis).

Vitium betyr feil. Vitium Cordis betyr hjertefeil.

Buried:
Gravlagt fra Petrus kirke. Dette var en onsdag, og hun er nevnt som enkefru.

Ved W.J.Guidottis begravelsesbyrå.

Notes:

Married:
Et virkelig romantisk frieri av unge August. Han kom jo fra en forholdsvis velhavende familie (far), så historien forteller at han tok på seg spanderbuksene, og imponerte sin kommende Inga Marie med å ankomme til hennes bosted standmessig, i en karolje med hvite hester foran.

Historien går ut på at Inga Marie var variete-artist, vistnok omreisende sådan, da hun traff sin kommende ektemann August.

Ægteviede 1884 Grønland, nr.122. 22.november:

Unk. Styrmand August Zinow, født i Holmestrand 1858 og sønn av Fredrik Zinow, og Frøken Inga Marie Laurentze Schøyen, født i Kristiania 1866 og datter av Niels Lauritz Schøyen.

Augusts oppholdssted er oppgitt å være på hotel, Inga bor i Tøiengt.21, 6 etasje.

Tillysningsdagene var 26.oktober, 2. og 9.november.
Af hvem Tillysningen er forlangt: Af Brudgommen.

Other Events and Attributes:

• Immigration: 05 Mar 1833, Holmestrand, Vestfold, Norge
• Occupation: 05 Mar 1833, Holmestrand, Vestfold, Norge; Skreddermester og handelsborger.
• Occupation: 1 Nov 1845, Holmestrand, Vestfold, Norge; Pantelånervirksomhet.
• Event-Misc: 6 May 1846, Holmestrand, Vestfold, Norge; Rodemester ved Fattigvæsenet i Underdistrictet No.4.
• Event-Misc: 26 Oct 1846, Holmestrand, Vestfold, Norge; Valgt til Suppleant til Overligningsmænd av Valgforsamling til å fordele By- og Fattigskatten for 1847.
• Event-Misc: 11 Oct 1847, Holmestrand, Vestfold, Norge; Valgt til Ligningsmand av Valgforsamling til å fordele By- og Fattigskatten for 1848.
• Event-Misc: 17 May 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Rom til leie hos Zinow.
• Event-Misc: 17 Oct 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Annonse om skuespill.
• Residence: Bef Oct 1850, Holmestrand, Vestfold, Norge; Nordre forstad.
• Occupation: Bef 31 Aug 1855, Horten, Vestfold, Norge; Skreddermester, baker og handelsborger.
• Event-Misc: 1 Jan 1857, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Bogbinder på N. Braarud Carl Leiths datter Elise Mathilde.
• Residence: Abt Jun 1857, Horten, Vestfold, Norge; Nordre Braarud.
• Event-Misc: 6 Dec 1857, Horten, Vestfold, Norge; Gudfar for Hjalmar Gustav, Spillemand Gerhard Jensens sønn.
• Event-Misc: 22 Feb 1858, Horten, Vestfold, Norge; Valgt medlem av det første Representantskapet for Horten.
• Residence: Aft 1859, Horten, Vestfold, Norge; Ollebakken 15.
• Event-Misc: 24 Jun 1860, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Fadder for garver Ole Christian Hansen på N. Braarøds datter, Anna Otilie.
• Event-Misc: 4 Jul 1860, Horten, Vestfold, Norge; Samling i Lystlunden i forbindelse med en kunstpresentasjon.
• Event-Misc: 8 Oct 1861, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Hans Henrik Wærenskjolds datter, Sophie Marie.
• Event-Misc: 17 Oct 1861, Horten, Vestfold, Norge; Tyveri hos baker Zinow.
• Occupation: Bef 1863, Horten, Vestfold, Norge; Skredder, baker og kolonialhandler.
• Occupation: 1863, Horten, Vestfold, Norge; Veiinspektør.
• Event-Misc: Apr 1875, Horten, Vestfold, Norge; Gaarden No.34 i Storgaden solgt af Handelsborger Zinow til Handelsborger H.M. Johansen for 1.300 Speciedaler.
• Event-Misc: 28 Oct 1875, Horten, Vestfold, Norge; Overfall på gaten utenfor Zinows hus i Ollebakken.
• Probate: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skiftenotat etter J.F.A.Zinow i Horten.

Notes:

Christened:
Faddere var Schmiedmeister Vesper, Friedrich Peter og Jfrau Johanne Ratzow.

Immigration:
Det ser ut til at Johan Adolph Frederik Zinow ble innregistrert i Holmestrand 5.mars 1833.
Han kom da fra Tyskland.

Occupation:
Annonser fra Holmestrandsposten:

Første møte med skredder Frederik Zinow i Holmestrandsposten er i fjortende utgave. Året er 1843, og han nevner også sin kommende svigermor, Gunhild Tollefsen, i sin annonse:

Nr.14, onsdag 18.oktober 1843:
Gunhild Tollefsen er flyttet til Morten Dessens Gaard, øverste etage. Hun anbefaler sig til paasetning af Igler, Ensteerfætning, aareladning og kopcetning. Mine ærede kunder bringes herved til kundskab at jeg er tilflyttet M.Dessens leiegaard i Løkkegaden.
Fr.Zinow, Skrædder.

Fredrik Zinow var stadig på farten til hovedstaden Kristiania, og han ble registrert som reisende med båt dit en del ganger.

Gjennom alle år var dampskipsankomstene en stor begivenhet. Kristianiaborgerne la da gjerne søndagsturen ned til festningsvoldene for å hilse velkommen derfra. Dampskipets ankomst og avreise ble avertert, og det ble lenge opplyst om passasjerenes navn, stilling og oppholdssted i avisene under rubrikken Anmeldte Reisende.

Fra Den Constitutionelle, fredag 16.juni 1843:
Zinow nevnes som reisende fra Holmestrand under Fortegnelse over Passagerer, ankomne til Christiania med Dampskibet Christiania d. 15de Juni om Form. Kl.11.
I Morgenbladet, søndag 18.juni 1843 nevnes returen til Holmestrand. Skræddermester Zinow er da nevn under Passagerer med Dampskibet Christiania, afgaaede fra Christiania den 17de Juni.

Fra Holmestrandsposten, onsdag 12.juni 1844:
Zinow nevnes blant Passagerer med Dampskibet Afgaaede 9de. Til Christiania.
I Den Constitutionelle, tirsdag 11.juni 1844, nevnes han under Fortegnelse over Passagerer ankomne til Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 10de Juni om Natten Kl.1 1/2.
I samme avis står - Skrædder Zinow fra Holmestrand nevnt under Reisende. Anmeldte fra Politiekammeret. Ankomne den 9de Juni. I Den Norske Rigstidende meldes om det samme, men da har han tittel Skræddermester.

Fra Den Constitutionelle, torsdag 13.juni 1844:
Zinow nevnes igjen under Fortegnelse over Passagerer afreiste fra Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 12te Juni om Morgenen Kl.9 da han returnerer til Holmestrand.

Dampskipet Prinds Carl var det første av to postdampskip som ble satt i rute langs norskekysten. Det ble bygget i Storbritannia og ankom Christiania havn 4.april 1827, noen dager før det noe mindre DS Constitutionen. Prinds Carl ble satt i ukentlig post- og passasjerfart mellom Fredriksvern og København og Göteborg. På Fredriksvern korresponderte det med Constitutionen, som gikk i rute Christiania – Fredriksvern – Kristiansand. Etter hvert gikk også Prinds Carl i trafikk til Kristiania.

Fra Den Constitutionelle, onsdag 4.september 1844:
Zinow er blant dem som står i Fortegnelse over Passagerer afreiste fra Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 3die Septbr. Morgenen Kl.8, og han skal tilbake til Holmestrand.

I Holmestrandsposten i 1845 (gjengitt i artikkel i avisen Jarlsberg 19.august 1981) står Skrædder Zinow nevnt somm Passagerer ved Dampskibet fra Kristiania.

Fra Christiania Adresse-Tidende, fredag 7.februar 1845:
Zinow fra Holmestrand står nevnt blant Ankomne Reisende. Den 6te Februar og boende i Madame Schous Gaard.
I databasen Kristiania-folk 1845 i Oslo Byarkiv er Madame Schou i Prindsens Gade, gårdsnummer 16, registrert som leide ut værelser.

Fra Den Norske Rigstidende, onsdag 4.september 1850:
Under Anmeldte Reisende. Den 3die September står handlende F.Zinow fra Holmestrand hos Madame Horn i No.2 i Raadhusgaden.
Retur til Holmestrand for handelsborger Zinow med Kone og Barn nevnes i Morgenbladet og Christiania Intelligenssedler, fredag 6.september under Passagerer med Dampskibet Nordkap afgaaede fra Christiania den 5te Septbr.

Annonsering i Holmestrandsposten, lørdag 22., onsdag 26.februar og lørdag 1.mars 1851:
F.Zinow har 3 annonser inne under Tilkjøbs:

- Atter er jeg bleven forsynet med endeel godt Døle-Smør, som sælges billigt hos F.Zinow.
- Bedste Sort Gammel-Ost sælges hos F.Zinow.
- Hampefrø sælges hos F.Zinow.

Annonsering i Holmestrandsposten, mandag 3.mars 1851:
F.Zinow har 2 annonser inne under Tilkjøbs:

- Bedste Sort Gammel-Ost sælges hos F.Zinow.
- Hampefrø sælges hos F.Zinow.

Fra Aftenbladet, fredag 25.mai 1855:
Kjøbmand Zinow fra Holmestrand er blant Passagerer ankomne (til Kristiania) med Dampskibet Nordkap den 25de Mai.

.
I boka til Dr.Graarud, Holmestrandiana står skredder Zinow nevnt, (s.92) Under matr. nr. 83a+b står det følgende:

I 1845-46 solgtes eiendomme til.. skomaker Johan C. Thive (sønn av forrige eier, tidligere matros Jacob Jacobsen Thive) og skræddermester Zinow.
Det var dengang fælles portrum for de 2 eiendomme.
Zinow solgte 9.april 1851 matr. 83b til Mons Johannessen Haarstad..

Under matr. nr. 83:

I 1846 kjøptes tomt av skredder Zinow ved nordre og søndre hjørne av hans hus til gatens utvidelse, og Rambergbakken ble gjort mindre bratt.

Vedr. nr.83 a+b:

2 små hus pluss vedskur på vestsiden av Langgata. Det hørte også med en liten tomt ved sjøen.

Matr. nr. 83 ble senere Dahl's hotel, og gikk med i den stor bybrannen i 1884.

Pr. 1998 er det der Tordenskioldsgate går nå. Bygningen ble erstattet med en murbygning, og mulig flyttet noe.
I murbygningen er det pr. 1998 en bokhandel.

(s.238) Under skreddere i 1845:

Nevnt Fredrik Zinow i Søndre Forstad, som drev pantelånevirksomhet.

Occupation:
Fra slutten av 1845 utvider skredder Frederik Zinow sin geskjeft. Fra Holmestrandsposten:

Nr.87, lørdag 1.november (og onsdag 5.) 1845:

Saasom jeg har ervervet Ret til at drive Marschandieserhandel, vil jeg herved underrette Alle og Enhver, der maatte have gamle Klæder, brugte Kostbarheder og brugt Bohave eller andet deslige, som ei tiltrænges og ønskes solgt, om dermed at henvende sig til mig og opgive de nøieste Priser, hvorefter jeg skal søge at faa solgt det saa fordelagtigt som mueligt for Eieren. Det bemærkes at jeg beregner mig 1/10 af kjøbesummen for mit Bryderi.
Holmestrand, den 1ste November 1845.
Zinow.

Nr.91, lørdag 15.november 1945 og Nr.92, onsdag 19.november 1845:

Til Forhandling har jeg modtaget: Endeel gamle Klæder, 1 dobbelt og enkelt Sengested, 1 lampe, endeel sølvbeslagne Piber, endeel tyske Bøger mm. Alt sælges til meget billige priser.
Zinow.

Nr.95, løverdagen 29.november 1845:

Atter har jeg modtaget endeel gamle Klæder, endeel Skotøi og endel nye Hefte (?) m.m. Alt sælges til billige priser.
Zinow.

Deretter går det slag i slag for denne handelsborger av Holmestrand, Zinow. Annonser rykkes stadig inn i Holmestrandsposten, blant annet den 3. og den 9.desember.

I utgave nr.11 løverdag 7de februar 1846 og påfølgende onsdag 11., har han disse 3 annonser inne samtidig:

Hos Undertegnede reholdes tilkjøbs endeel Støvler, hvoriblandt et Par Reisestøvler, samt brugte Mands Gangklæder, saasom, Hefte (Befte/Beste?), Beenklæder, Bonjounr og Kjoler.
Zinow.

En Gummielastikums-Frakke er at erholde tilkjøbs hos
Zinow.

En Silke-Damehue er indlagt til Salg hos
Zinow.

Samme onsdag 11. har han i tillegg også følgende annonse inne:

Sengesteder, enkelte og dobbelte ere at erholde for billig pris hos
Zinow.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.37, fredag 8.mai (samt 15. og 19.) 1946:

Bekjendtgjørelse.

At Lodsoldermand Dessen i Magistrats- og Formandskabs-Samling af D:D: paa derom indgivet Andragende er entlediget som Rodemester ved Fattigvæsenet i Underdistrictet No.4, og at Skræddermester Zinow dertil er beskikket i hans Sted, bringes herved til almindelig Kundskab.

Holmestrands Magistratscontoir den 6te Mai 1946.
O.Mesfell.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.86, onsdag 28.oktober 1846:

Bekjendtgjørelse.

Ved den igaar paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve til at fordele By- og Fattigskatten for Aaret 1847 udkaaret til

Ligningsmænd:
1) Kjøbmand Fred. Holst, 2) Bager Wærenschjold, 3) Høker E. Jansen, 4) Skibsfører C. Crøger, 5) Corpslæge Weidemann, 6) Skrædder Helland, 7) Kjøbmand Ulrichsen.

Suppleanter:
1) Høker Abraham Eriksen, 2) Overtoldbetjent Graarud, 3) Dreier Nielsen, 4) Lars Frantzen Holst, 5) Kjøbmand R. Ihlen, 6) Smedemester R. Andersen, 7) Kjøbmand J. Gullichsen.

Overligningsmænd:
1) Procurator Holst, 2) Garver Tønnesen, 3) Consul Niels Bacher, 4) Skipper Ove Holst, 5) Skomagermester O. Tollefsen.

Suppleanter:
1) Lodsoldermand Dessen, 2) Kjøbmand H. H. Holst, 3) Procurator Knudsen, 4) Skipper Jørgen C. Holst, 5) Skræddermester Zinow,

hvilket herved bringes til almindelig Kundskab.

Holmestrands Magistratscontoir, den 27de October 1846.
O. Mesfell.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.82, onsdag 13.oktober 1847:

Bekjendtgjørelse.

Ved den under 11te d.M. paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve, til Fordeling af By- og Fattigskatten for Aaret 1848, udkaarede følgende

Ligningsmænd:
1. Prokurator J. Holst, 2. Kjøbmand J. L. Olsen, 3. Skibsfører J. L. Holst, 4. Farver Jens Andersen, 5. Kjøbmand J. Gullichsen, 6. Dreier Nielsen, 7. Skræddermester Zinow.

Suppleanter:
1. Overtoldbetjent Graarud, efter Lodtrækning med Toldkasserer Sommerfelt, 2. Kjønmand og Vicekonsul R. Bacher, 3. Skipper Hans Olsen, 4. Uhrmager Olsen, 5. Kjøbmand N. Rasen, 6. Høker Johan Simensen, 7. Toldbetjent Glad.

Overligningsmænd:
1. Toldkasserer Sommerfelt, 2. Lars Frantzen Holst, 3. Høker C. Jansen, 4. Glasmester Sørensen, 5. Skipper Torkild Olsen.

Suppleanter:
1. Prokurator Knudsen, 2. Kjøbmand A. Hvistendahl, 3. Snedkermester Smestad, 4. Skipper Ove Holst, efter Lodtrækning med L. B. Holst, 5. Skrædder Helland.

Hvilket herved bringes til almindelig kundskab.

Holmestrands Magistratskontor, den 13de Oktober 1847.
O. Mesfell.

Event-Misc:
Annonse i Holmestrandsposten Nr.40, onsdag 17.mai 1848:

Til 14de Oktober d. Aar er en Familie-Bekvemmelighed at faae leiet hos Zinow.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.14, torsdag 17.februar 1848:

Skuespil i Holmestrand.

Fredagen den 18de Februar 1848 opføres:
En halv Time i Forligeseskommisionen, Lystspil i 1 Akt af Jørgensen; derefter De Sandseløse, Lystspil i 1 Akt af Kotzebue; til Slutning: Intrigerne, Baudeville i 1 Akt af C. Hostrup.
Billetter a 36 skilling for Børne og 24 skilling for Børn erholdes i mit Logis hos Hr. Skræddermester Zinow, samt ved Indgangen, som aabnes Kl.5 1/2, Begyndelsen skeer Kl.6 1/2.
Theatret er paa Gausesalen.
Næste Forestilling gives Søndag den 20de Dennes.
C.Møller.

Occupation:
Som kjøpmann registreres Fredrik Zinow stadig på reise mellom Horten og Kristiania. I avisene holdes det oversikt over hvilket skip, ankomst og avreisedato, samt bosted under oppholdet i hovedstaden.

Fra Christiania Intelligenssedler og Morgenbladet, lørdag 1.september 1855:
F.Zinow fra Horten er nevnt blant Anmeldte Reisende den 31te August. I Hoteller og Restaurationer er han nevnt som boende hos Madame Norberg.

Fra Morgenbladet, tirsdag 7.august 1856:
Under Anmeldte Reisende. Den 6te August, står Zinow fra Horten oppført som boende i Hotel de Copenhague. Hotellet lå i Øvre Vognmannsgate.
Returen til Horten står nevnt i Christiania-Posten, tirsdag 5. og fredag 8.august, og i Morgenbladet samme fredag:
Blant Passagerer, afgaaede med Dampskibet Lindesnæs den 7de August til Horten står F. Zinow nevnt.

Fra Morgenbladet, søndag 16.november 1856:
Under Anmeldte Reisende. Den 15de November, står Zinow fra Horten oppført i Hotel de Copenhague.

Fra Moss Tilskuer, onsdag 11.februar 1857:
Som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 7de til 10de Februar, står blant annet Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, søndag 7.juni 1857:
Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende den 6te Juni, i Hotel de Copenhague.

Fra Moss Tilskuer, onsdag 24.juni 1857:
Handlende F. Zinow fra Horten er registrert som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 20de til 23de Juni.

Fra Christiania-Posten, søndag 11.oktober 1857:
F. Zinow fra Horten er nevnt under Anmeldte Reisende den 9de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, som boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden. Dagen etter, i Christiania Intelligentssedler, står F. Zinow fra Horten under Anmeldte Reisende den 10de Oktober. I Hoteller og Restaurationer er han derimot nevnt som boende på Hotel d'Angleterre. Dette hotellet lå i Rådhusgaten 26.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 20.oktober 1857:
Under Passagerer, ank. med Dampskibet Christiania d. 19de Oktober, står Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, onsdag 21.april 1858:
Blant Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 20de April til Horten er Zinow nevnt.

Fra Christiania-Posten, onsdag 2.juni 1858:
Zinow fra Horten står oppført blant Anmeldte Reisende den 1ste Juni. I Hoteller og Restaurationer, denne gangen boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden.

Fra Morgenbladet 11.oktober 1858:
Horten den 7de Oktober...
...Følgende have erhvervet Handels-Borgerskab her til Stedet: ...Johan Adolph Frederik Zinow...

Fra Morgenbladet, tirsdag 12.april 1859:
Zinow fra Horten er registrert blant Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te April 1859.

Fra Morgenbladet, torsdag 23.juni 1859:
Zinow med Datter fra Horten under Anmeldte Reisende. Den 21de Juni, boende i Hotel Copenhagen.

Fra Morgenbladet, lørdag 20.august 1859:
Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 18de August, er Zinow fra Horten nevnt.

Foreningen for Blinde innhentet bidrag fra hele landet i 1859. De samlet inn vel 2.736 speciedaler og 77 skilling. I fortegnelsen over de til 6.september 1859 tegnede bidrag står handelsborger F. Zinow nevnt med 60 skilling, sammen med en mengde andre bidragsytere under Horten og Borre i Nordre Jarlsbergs Provsti.

Fra Aftenbladet, tirsdag 25.oktober 1859:
Under Anmeldte Reisende. Den 25de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague i Kristiania.

Fra Christiania-Posten, mandag 21.november 1859:
Igjen står Zinow fra Horten nevnt under Anmeldte Reisende. I Hoteller og Restauratione. Den 21de November, som boende i Hotel de Copenhague.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 24.april 1860:
Zinow er nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken d. 24de April til Horten.

Fra Morgenbladet, tirsdag 4.september 1860:
Zinow er blant Passagerer med Dampskipet Viken, ankomne til Christiania den 2den Septbr. fra Horten. I Christiania Intelligenssedler, onsdag 5.september, er Zinow fra Horten også registrert som boende I Hoteller og Restaurationer, i Hotel de Kopenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 10.desember 1860:
Kjøbmand Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende. Den 10de December. Bosted er igjen i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, onsdag 6.mars 1861:
Blant Anmeldte Reisende. Den 6te Marts, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, lørdag 13.april 1861:
Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 12te April, er Zinow fra Horten nevnt. Bosted nevnes også som Hotel d'Angleterre i Aftenposten samme dag.

Fra Aftenposten, tirsdag 30.april 1861:
Under Anmeldte Reisende. Den 30te April, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen.

Fra Christiania-Posten, fredag 10.mai 1861:
Denne gangen er Zinow nevnt blant Passagerer, ank. med Dampskibet Kronpr. Louise den 10de Mai, som reisende fra Horten.

Fra Aftenposten, torsdag 16.mai 1861:
Blant Anmeldte Reisende. Den 16de Mai, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen.

Fra Aftenbladet, fredag 31.mai:
Kjøbm. Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende. Den 30te Mai, i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, lørdag 13.juli 1861:
Som Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te Juli fra Horten står Zinow nevnt.

Fra Aftenposten, tirsdag 16.juli 1861:
Nok en reise til Kristiania for Kjøbmand Zinow fra Horten som står blant Anmeldte Reisende. Den 16de Juli, boende i Hotel Copenhagen.

Fra Morgenbladet, tirsdag 30.juli 1861:
Nå blant Passagerer med Dampskibet Lindesnæs, ankomne til Christiania den 28de Juli, er Zinow fra Horten nevnt.

Fra Aftenposten, fredag 28.oktober, Morgenbladet og Christiania Intelligentssedler, lørdag 19.oktober 1861:
Under Anmeldte Reisende. Den 18de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhagen).

Fra Aftenposten, tirsdag 29.oktober 1861:
Som Anmeldte Reisende. Den 29de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen. Dagen etter, i Morgenbladet nevnes han som reisende til Horten under Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 29de Oktbr.

Fra Morgenbladet, søndag 1.desember 1861:
Igjen er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen under Anmeldte Reisende. Den 30te November.

Fra Morgenbladet, søndag 5.januar 1862:
Allerede tidlig i det nye året er han ute i forretninger, og står oppført blant Anmeldte Reisende. Den 4de Januar, Zinow fra Horten, boende i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, torsdag 10.april 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 10de April, er Kjøpmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, tirsdag 29.april 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 29de April, nevnes Kjøpm. Zinow fra Horten i Hotel de Copenhague. I samme avis er han også registrert blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Christiania den 29de April til Horten.

Fra Aftenbladet, fredag 30.mai 1862:
Nå nevnes Zinow under Passagerer ankomne med Dampskibet Kronpr. Louise den 30te Mai fra Horten. Påfølgende mandag står Kjøbmand Zinow også nevnt under Anmeldte Reisende Den 31te Mai i Christiania Intelligenssedler.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 17.juni 1862:
Kjøbm. Zinow er oppført som Reisende, anmeldte den 17de Juni - i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, onsdag 23.juli 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, søndag 10.august, og Christiania Intelligenssedler, mandag 11.august 1862:
Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 9de August boende i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhague).

Fra Morgenbladet, fredag 14.november 1862:
Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 13de November i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, torsdag 9.april 1863:
Kjøbm. Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 8de April i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 2.juni 1863:
Blant Passasgerer med Dampskibet Christiania, ankomne til Christiania den 31te Mai, er Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, onsdag 22.juli 1863:
Under Anmeldte Reisende. Den 21te Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, onsdag 2.september 1863:
Tidlig høst dette året nevnes Zinow fra Horten blant Anmeldte Reisende. Den 1te September. Bosted Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 20.oktober 1863:
Igjen blant Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Zinow fra Horten, og igjen i Hotel de Copenhague.

Fra Christiania Dagblad, torsdag 3.desember 1863:
Kjøbmand Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende, den 3die Decbr., boende i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, mandag 19.april 1864:
Zinow fra Horten er blant Passagerer, ankomne med Dampskibet Viken den 18de April til hovedstaden. Allerede dagen etter i Aftenbladet er han nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken 19de April til Horten.

Fra Morgenbladet, tirsdag 26.april 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 25de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 27.juni 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juni, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 27.juli 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juli, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet og Aftenbladet, mandag 22.august 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 22de August, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 6.september 1864:
Som Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 6te September, til Horten, er Zinow oppført.

Fra Morgenbladet, torsdag 20.oktober 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 1.november 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 31te Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

I listen over ladestedet Hortens handelsborgere i 1865 er er F. Zinow nevnt.

Fra Morgenbladet, søndag 23.juli 1865:
Som Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, torsdag 5.oktober 1865:
Som Anmeldte Reisende. Den 4de Oktober, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, torsdag 19.april 1866:
Som Anmeldte Reisende. Den 21de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Han er også nevnt i Morgenbladet, lørdag 21.april, som Anmeldt Reisende. Den 20de April.

Fra Morgenbladet, mandag 23.april 1866:
Horten, den 12te April. Skatteligningen for 1866 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn; som Byskat er udlignet 3.870 Spd. 77 Sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 3.221 Spd. 44 sk, Fattigskat 3.184 Spd. 42 sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 2.895 Spd. 101 sk, Feierskatten er 360 Spd. 92 sk, Byskatten er beregnet efter 2.1 sk. pr. skatbar Daler og Fattigskatten efter 1.9.
Vi meddele her en Fortegnelse over de Skatteydere, der ere lignede efter en Indtægt af 1.000 Spd. og derover. De største Skatteydere ere:

Her står Pastor Bonnevie øverst på skattelisten med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 70 Spd. 44 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk. På samme nivå ligger også nummer 2 på listen, Pastor Sverdup med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 71 Spd. 108 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk.
Litt lenger nede på samme liste står også Kjøbmand Zinow med Formue på 4.000 Spd, Indtægt 1.200 Spd, Byskat 23 Spd. 13 sk. og Fattigskat 18 Spd. 65 sk.

Fra Aftenbladet, fredag 1.juni 1866:
Som Anmeldte Reisende. Den 31te Mai - 1ste Juni, er Zinow fra Horten nevnt i Christiania Hotel.

Fra Morgenbladet, søndag 29.mars 1868:
Horten, den 8de Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.512 Spd. 116 sk, Formueskat 3.512 Spd. 119 sk, Feierskat 361 Spd. 85 1/2 sk. og Bygningsskat 110 Spd. 87, tilsammen som Byskat 4.298 Spd. 47 1/2 sk. og Fattigskat 4.875 Spd. 72 1/2 sk, af hvilken Sidste paa Indtægt 4.562 Spd. 73 1/2 sk. og Formue 312 Spd. 119 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.1. sk. for Byskat og 2.75 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de største Skatteyderes Navne:

Igjen finner vi på toppen en Pastor, denne gang ved navn Sverdrup, med Formue på 50.000 Spd., Indtægt 2.500 Spd, og Skatbar Indtægt 2.420 Spd. Pastor Bonnevie har Formue på 31.000 Spd., Indtægt 1.550 Spd, og Skatbar Indtægt 1.430 Spd. Handelsborger Zinow står oppført med Formue på 7.000 Spd., Indtægt 1.350 Spd, og Skatbar Indtægt 1.195 Spd. litt lenger ned på listen.

Fra Morgenbladet, torsdag 1.april 1869:
Horten, den 11te Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.458 Spd. 30 1/2 sk, Formueskat 256 Spd. 24 sk, Feierskat 360 Spd. 15 1/2 og Bygningsskat 140 Spd. 108 sk, tils. som Byskat 4.215 Spd. 58 sk. og Fattigskat 3.909 Spd. 2 1/2 sk, af hvilken sidste paa Indtægt 3.652 Spd. 98 1/2 sk. og Formue 256 Spd. 24 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd.
Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.25 sk. for Byskat og 2.4 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de Skatteyderes Navne, der have en antagen Indtægt af 600 Spd.

Pastor Bonnevie er blant toppnavnene med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd., sammen med Proprietær Gløersen med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd. Vår egen Handelsborger Zinow står oppført med Antatt Formue 7.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.045 Spd. Byskat 27 Spd. Fattigskat 24 Spd.

Fra Morgenbladet, søndag 5.juli 1874:
Som Anmeldte Reisende. Den 4de Juli, er F. Zinow fra Horten nevnt i Borge Hansens Hotel.

Fra Hortens Avis, lørdag 11.mars 1876:
Likningsprotokollen er utlagt til ettersyn i avisen. Blant de største i byen er nevnt Enkefru Bonnevie med Formue 27.000 Spd. Nær. 1.350 Spd. Skatteklasse 1. Fattigskat 32 Spd. Byskat 28 Spd., Komdtpt. Lysholm med Formue 27.000 Spd. Nær. 2.900 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 75 Spd. Byskat 66 Spd. og Kommnd. H. Smith med Formue 26.000 Spd. Nær. 5.300 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 128 Spd. Byskat 120 Spd. Kjøbmand Zinow står nevnt med med Formue 6.000 Spd. Nær. 800 Spd. Skatteklasse 2. Fattigskat 17 Spd. Byskat 19 Spd.
I skatteklasse 2 tilhører han dem som har 1 eller 2 å forsørge. Jo høyere skatteklasse, jo flere å forsørge.

Fra Hortens Avis, onsdag 7.mars 1877:
På ny blir likningsprotokollen utlagt, og nevnes i avisen. Igjen er Handelsborger Zinow liknet i skatteklasse 2 (etter vilkår nevnt under fjoråret), med Antagen Formue Kr.26.000/24.000, Antagen Indtægt Kr.3.200/3.050, Skatbar Indtægt Kr.2.552/2.402, Byskat Kr.80 og 73 Øre, Fattigskat Kr.72 og 5 Øre.

Fra Hortens Avis, onsdag 22.august 1877:
Annonsering: En Portomonais hvori en 5 Kroneseddel og nogle Smaapenge tabtes Tirsdag Formiddag paa Veien fra Dampskibsbryggen til Kjøbmand Zinow; hvor den redelige Finder bedes godhedsfuldt at indlevere samme mod Findeløn.

Fra Gjengangeren, søndag 13.januar 1878:
Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen:
- Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot.
- God Fedsild hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, Hortens og Aasgaardstrands Blad, torsdag 17., søndag 20. og mandag 21.januar, samt søndag 10. og mandag 11.februar 1878:
Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen:
- Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot.
- God Fedsild hos F. Zinow.
- Smør efter Qvalitet billig hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 3.mars 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
- Delikatesse-Anschovis i Blikdaaser a 20 sk hos F. Zinow.
- Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, mandag 4.mars 1878:
Annonse av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 10., mandag 11. og torsdag 14.mars 1878:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
- Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, torsdag 16. og søndag 19.mai 1878:
Auktions-Plakat:
Onsdagen den 19de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden paa og over Gaarden No. 6 a i vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Oblig. af 20 thl. 27 Januar 1877, oprindelig stor 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og paa Grund af mislig Betaling af Afdrag og Renter forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 14de Mai 1878.
H. B. Nilsen.

Fra Gjengangeren, søndag 26. og torsdag 30.mai, samt torsdag 6.juni 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Flæskeryg & Faarekjød hos F. Zinow.
- Æg a 1 kr. Sneset ankommen til F. Zinow.
- Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow.
- Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, torsdag 13.juni 1878:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow.
- Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow.

Fra Dagsposten Trondheim, onsdag 16.oktober 1878.
Under anmeldte reisende står kjøbmand Zinow registrert som boende på hotel d'Angleterre.

Fra Gjengangeren, lørdag 14., søndag 22. og søndag 29.desember 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Keiserolie a 12 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Petroleum a 10 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Skotsk Parafin a 8 1/2 Sk. pr. Do., Stearinlys a 16 Sk. Pakke hos F. Zinow.
- Caffe, The, Raffinade, Candis, Havanna, Ris, Sago, Hel-Gryn, Erter, store og smaa, Brune Bønner, Hvedemel, Rugmel, Potetesmel, Svedsker, Rosiner, Corinther, Smør, Smult, Flesk, Fleskeryg, Islandsk Faarekjød, m.m.m. billigst mulig hos F. Zinow.
- Flere Sorter Røgetobak og Cigarer hos F. Zinow.
- Norsk Schwetzerost a 9 Sk. pr. Mk. hos F. Zinow.
- Humle hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 9. og torsdag 20.mars 1879:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Keiserolie ægte, ikke Petroleum a 32 Øre pr. 5 Pot.
- Petroleum ægte, 31 Øre pr. 5 Pot af den gamle gode, ligesaa drøi og ligesaa klarbrændende som Keiseroøie, hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, lørdag 17.mai 1879:
Horten. Skatteligningen for 1879 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Vi indtage en Fortegnelse over de af Ladestedets Skatteydere, hvis samlede Kommuneskat er over 40 Kroner, iberegnet Feierskat og Bynæringsskat. Ialt er der udlignet i Fattigskat Kr. 18.757,62, Byskat 26.572,17, Formueskat 10.520,10, Feierskat 2.100,52, Bygningsskat 255,05, antagen Indtægt 1.916.466/1.900.496, antagen Formue 2.104.200/2.102.600 Taxt paa faste Eiendomme Kr. 2.724.378.
Blant de største skatteyterne er Handelsborger F. Zinow oppført med Formue Kr.36.000, Indtægt Kr.4.200, Byskat Kr.111 og Fattigskat Kr.81.
På topp hva gjelder formue er Kommandør Smith, Kommandør Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 og et par Gaardbrugere Braarud med Kr.90.000 hver seg.

Fra Gjengangeren, onsdag 21., 22. og 25.mai, samt 8.juni 1879:
Auktions-Plakat:
Mandagen den 23de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden No. 6 A ved vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Obligation af 20de, thl. 27de Januar 1877, stor oprindelig 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og, som misligholdt, forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 17de Mai 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, onsdag 2. og torsdag 5.juli, samt også i Gjengangeren, onsdag 9.juli 1879:
Den første Auktions-Plakat:
Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten med tilhørende Tomt, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 26 thl. 27 Mai 1876, oprindelig stor 6.000 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879.
H. B. Nilsen.

Den andre Auktions-Plakat:
Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.4 1/2 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 13 ved østre Braarudgade paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 5 April thl. 19 Juni 1877, oprindelig stor 1.678 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879.
H. B. Nilsen.

Denne siste auksjonsplakaten står også i Gjengangeren, torsdag 3.juli.

Fra Gjengangeren, onsdag 13., 14. og 17.august 1879:
Den første Auktions-Plakat:
Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.3, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879.
H. B. Nilsen.

Den andre Auktions-Plakat:
Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.4, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard M-No. 13 ved Østre Braarudgade paa Horten.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Gjengangeren, torsdag 11.september 1879:
Auktions-Plakat:
Thorsdagen den 25de September førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 3die Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard Matr.-No. 20 ved Storgaden paa Horten.
Paa Anledning bemærkes, at Approbation vil blive meddelt paa Stedet.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 6te Septbr. 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, lørdag 20. og mandag 22.september, og i Gjengangeren, lørdag 20. og onsdag 24.september 1879:
Auktions-Plakat:
Lørdagen den 25de Oktober førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden Matr.-No. 27 ved Ollebakgaden paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Skomager N.E. Dahls Obligation af 12te thl. 26de Februar 1870, stor 120 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 18de September 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, onsdag 12.mai 1880:
Af den til Eftersyn udlagte Utskrift af Skatteligning for d. A. sees, at den samlede Taxtverdi eller Assuransesum for Husebygninger i Ladestedet er 3.089.838 Kroner, den samlede antagne Formue 2.478.200 og den hele antagne Indtægt 1.694.150 Kroner af hvilken sidste 884.250 Kr. er skatbar for Byskat og 878.834 Kroner for Fattigskat. Den samlede Byskat, inclusive Formueskat og Feierskat, Kr. 18.815,78. Skatteøren for Byskat er 2.6 og for Fattigskat 2.0 Øre. Fortegnelse over de største Skatteydere med 2.000 Kroners Indtægt og derover hidsættes efter Ligningsprotokollen.
På denne listen står Handelsborger Zinow med Antagen Formue Kr.3.600, Antagen Indtægt Kr.4.000, Byskat Kr.101,27 og Fattigskat Kr.68,64.
Blant de største formuene på stedet er igjen Kommandør H. Smith, Kommandørkaptein D. Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 hver, og Gaardbrugerne Chr. og Ole Braarud med Kr.90.000 hver.

Fra Aftenposten, fredag 12., lørdag 13. og mandag 15.november, samt i Morgenbladet søndag 14., tirsdag 16. og onsdag 17.november 1880:
Handelsbekvemmelighed paa Horten.
Den af F. Zinow i 25 Aar benyttede Handelsbekvemmelighed med Bageri er tilleie. Den bestaar foruden Butik af 5 Værelser, Pigekammer, Kjøkken, store ualmindelig pene Kjældere, Stald, Fjøs samt store Pakboder og Vedskure.
Man henvender sig til Emilie Zinow.

Event-Misc:
Bager Zinow og Madame Zinow er faddere for Bogbinderens datter.

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret vedr Østre Braarudgate 9:

Skadesløsbrev datert 9.juni, tinglyst 16.juni 1857fra tømmermann Nils Jakobsen til - Bager Zinow for 150 Spd.

Skjøte av 19.november 1862, tinglyst 10.februar 1863 fra Nils Jakobsen til F. Zinow.

F. Zinow selger ved skjøte av 27.januar, tinglyst 13.februar 1866 denne tomten til Søren ....

Obligasjon av 24.januar, tinglyst 13.februar 1866 fra Søren ... til F. Zinow for 100 Spd. Avløst 30.oktober 1880.

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret vedr Østre Braarudgate 11:

Obligasjon av 7.juni, tinglyst 12.juni 1866 fra Lars Christensen til F. Zinow for 50 Spd. Avløst 20.april 1881.

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret:

Skjøte av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra ... til matros Carl Zinow.

Zinow ingen grunnseddel.

Obligasjon av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra Carl Zinow til far og handelsborger F. Zinow for 400 Spd. Avløst 19.juni 1877.

Skjøte av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra F. Zinow, etter fullmakt av 25.juni 1867 fra Carl Zinow, til fyrbøter Lars Gustav Eriksen. Skjøtet inneholder flere innskrenkende betingelser til fordel for selgeren, Fr. Zinow.

Eriksen ingen grunnseddel.

Obligasjon av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 1.678,-. Avløst 30.mai 1891.

Skadesløsbrev av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 2.880,- med prioritet etter obligasjonen. Utgår 6.mars 1869.

deretter nevnes skadesløsbrev av 20.november, tinglyst 24.november 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 800,-. Utgår 6.mars 1869.

.
På sommeren 1858 var en nedsatt reguleringskommisjon ferdig med et omfattende forslag om navn på stedets gater, blant annet var gaten ved Zinow forbi Brochs ølkjeller navngitt til Vestre Braarudgate: Østre Braarudgate.

Event-Misc:
Fredag 29.januar var det i alt 190 personer som på Horten avla ed til konstitusjonen, og det ble lest en kunngjøring ved Karljohansverns kirke søndagen etter:

Herved innkalles samtlige etter grunnloven stemmeberettigede og i manntallet over disse innførte innvånere av ladestedet Horten til et møte torsdag den 4de februar anstundende kl.5 ettermiddag på dansevert Evensens sal, for i følge lov om formannskaper på landet av 14de januar 1837 §15 å avgi bestemmelse om hvorvidt stedet skla ha sin særskilte kommunerepresentasjon eller formanns- og representantskap atskilt fra det øvrige Borre prestegjeld.

Møtet på Evensens sal samlet 180 av stedets 286 stemmeberettigede, og det ble enstemmig vedtatt at ladestedet skulle ha særskilt formannskap og representantskap. Den 22.februar valgtes Hortens første formenn og representanter.

Fra Morgenbladet, mandag 8.mars 1858:
Horten, den 4de Marts.
Det i Mandags foretagne Valg paa Ræpresentanter for Ladestedet hadde følgende Udfald: Ole E. Braarød 141 St., Formand H. Knudsen 135, Skibsbygmester Paaske 132, Skibstømmermand Christian Haagensen 124, Bager Zinow 116, Assistent M. Hansen 110, Seilmagermester M. Johannesen 106, Bogtrykker Steenberg 105, Kompagnichirurg Bonnevie 104, Garver O. Hansen 104, Sergeant J. Knudsen 102, Smed U. Myhre 100, Mester J.W. Bergstrøm 99, Landhandler Barfod 98, Auditør Blom 94 St.

Fra Aftenbladet, onsdag 11.januar 1860:
Horten, den 5te Januar.
Det i Tirsdags foretagne Valg paa Kommunerepræsentanter istedetfor de aftrædende Assistent Hansen O.E. Braarud, Handelsborgerne Barfoed og Zinow, Auditør Blom, C. Haagensen og J. Steenberg, havde saadant Udald...

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13:

Skjøte av 5.august 1854, tinglyst 13.februar 1855, fra Hans Jenssen Vægge (?), som hadde hjemmel, til Handelsmand Frederik Zinow.

---

Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15:

Grunnseddel av 2.november 1849 omfattende også denne tomt.

Attest tinglyst 19.september 1883 om at avdøde handelsborger Fredrik Zinow har oppført hus nr. 15.

.
Fra folketellingen i 1865:

Enkemann Handelsborger Friedrich Zinow bodde her med barna, Carl (ugift sømand), Emilie, Fredrikke, Theodor, August (alle født i Holmestrand) og Lovise (født i Horten), som var i alder fra 19 til 7 år gamle.

De hadde 1 hest og 1 ku i 1865.

I gården bodde også handelsbetjent Hans Olsen fra Holmestrand, gårdsdrengen Halvor Larsen fra Sandsvær og tjenestepiken Martine Olsen fra Ramnes.

Fødestedet til handelsborger Zinow står nevnt som Mechlenburg/Strelitz.

-

Fra folketellingen i 1870:

Enkemann og Handelsborger Fredrik Zinow, født 1818 i Müllenbeck Meklemburg Strelitz, bor i Ollebakgade 15a med sine ugifte barn:

Emilie, født 1850 i Holmestrand.
Fredrikke, født 1853 i Holmestrand.
Theodor, født 1855 i Holmestrand.
August, født 1857 i Holmestrand.
Lovise, født 1859 i Horten.

Samt tjenere, som var ugifte Jomfru Martine Thulberg, født 1820 i Holmestrand, ugifte Pige Karen Larsen, født 1843 i Nykerke Sogn, og ugifte Gaardsdreng Halvor Larsen, født 1834 i Sandsvær.

-

Fra folketellingen i 1875:

Frederik Zinon, f.1818 i Møllenbeck Meklenburg Strelitz, hf, e, Handelsborger.

Barn:
Emilie Zinon, f.1850 i Holmestrand, ug, Forsørget af Faderen.
Frederikke Zinon, f.1853 i Holmestrand, ug, Forsørget af Faderen.
Theodor Zinon, f.1855 i Holmestrand, ug, Sømand.
August Zinon, f.1857 i Holmestrand, ug, Sømand.

Dessuten:
Peder Hansen, ug Handelsbetjent.
Martinius Christoffersen, ug Gaardsdreng.
Anette Syversen, fra Sverige, ug Tjenestepige.

Om Johan Fredrik Adolf Zinow fortelles det at han aldri kunne skjule sin tyske herkomst. Når barna på Bjerkeskolen på andre siden av gaten ble for nærgående og oppsetsige, kom han ut på trappen foran butikken, hyttet med neven og ropte på tysk. Ingen skjønte noe av det han ropte, men barna hadde mye moro med dette.

-

Beskrivelse av huset i annonse i Morgenbladet, onsdag 17.november 1880:

Handelsbekvemmelighed paa Horten.

Den af F. Zinow i 25 Aar benyttede Handlesbekvemmelighed med Bageri er tilleie. Den bestaar foruden Butik af 5 Værelser, Pigekammer, Kjøkken, store ualmindelig pene Kjældere, Stald, Fjøs, samt store Pakboder og Vedskure. Man henvender sig til Emilie Zinow.

-


Fra Gjengangeren 28.september 1931:

...Østre Brårudgate — også kaldt Zinowgaten efter baker Zinow, hvis hus lå på hjørnet ved Ollebakken...

.
Bilde av Ollebakken 15:

I gården til Jac Jacobsen holdt søstrene Olumstad til med sin delikatesseforettning rundt 1900. Vi ser her Marie utenfor foretningen.
Gården ble bygget i 1840-1850 årene og det var Johan Fredrich Zinow som holdt til her med sin skredderforretning, senere kolonial og bakeri.
Overdratt til Fritjof Jensen & co i 1897.
Gården hadde nr. 15/17.

Jac Jacobsen holdt også til i gården med sin Sæbefabrikk, senere startet han Horten tobakkfabrikk (1898). Han hadde også etterhvert agentur for Gjær og spritfarbrikker, og østlanske petroliumskompani, senere ESSO.

I 1898 ble huset påbygget slik vi kjenner det i dag. Adolf Arnesen overtok bakeriet i 1902, og startet senere sin egen butikk i Torggata da gjennombruddet kom her i 1932. En av de siste kolonialhandlere i bygget var Gunnar Hem.
Siden har det vært Monteck, aktivitetshus, bilrekvisita og idag (2008) Hi Fi produkter.

Fotokortet som er stemplet Horten 1912 er av ukjent utgiver.

Event-Misc:
Fra Aftenposten, torsdag 5.juli 1860:

I Hortens vakre Lystlund var igaar en stor Menneskemasse samlet, lokket did dels af det deilige Veir og dels af en stor sværtfortærende Plakat, som - Hr. Müller med Selskab - havde ladet udhyre som Indbydelse til en stor Kunstrepræsenfation. I Dølernes Gruppe, hvor Hardangerfelen laat, og hvor Hr. Zinow talte høit til Dølernes Pris, aflagde man — uden Indbybelse — ganske overraskende Prøver paa kvikke og smidige Legemsbevægelser.

Event-Misc:
Kjbmd. F. Zinow var fadder for Sophie Marie, datter til handelsborger Hans Henrik Wærenskjold og hustru Olava Wærenskjold (født Falkenberg) på Nordre Braarud.

Event-Misc:
Den 19de September 1862.

L.Nr.57. Advocat Rolfsen, Actor , mod Ole Johnsen, Christiane Bergersen og Birthe Bergersen.

Disse Angjældende tiltaltes for Delagtighed i et Tyveri, hvorfor to Soldater, Nr.111 og 45, under en tidligere Sag blev dømte, og som var begaaet 17de October 1861 hos Bager Zinow, der blev frastjaalen 270 Spdlr., hvoriblandt en hundrededalers- og en halvhundrededalersseddel.

Da den ene af Soldaterne havde udstaaet sin Straf, søgte Politiet at komme paa Spor efter Pengene. hvoraf kun Lidet var kommet tilstede under Sagen, og det henvendte derfor sin Opmærksomhed paa Nr.1, som var Militær, og havde ståået i Forbindelse med de fældte Soldater.

Under en hos ham i hans og Nr.2s Overvær foretagen Undersøgelse fandtes i en Kommode, i en utillaaset Skuffe, 55 Spdlr. i Femdalersedler, og senere i samme Kommode, i den øverste laasede Skuffe - hvis Nøgle man, efter at Nr.2 havde negtet at vide om den, fandt i den ene Soldats, Nr.45s, Seng - endvidere 28 Spdlr. 3 Ort 7 Skill. Om Udkomsten til disse Penge forklarede Nr.2 sig for Politibetjentene, 1ste og 2den Dept.r., meget vaklende; hun sagde først, at de 55 Spdlr. tilhørte hendes Mand, Nr.1; siden, at de tilhørte en Sivertsen - senere oplyst at være den samme som den anden domfældte Soldat, Nr.111 - der havde leveret hende dem, uden at Nr.1 vidste det; og om de 28 Spdlr. udsagde hun det Samme, med Tillæg, at Sivertsen ved samme Leilighed havde foræret hende 20 Spdlr. at disse Penge, som skulde lægges for sig selv, og som hun endelig sagde ogsaa skulde være en Foræring til hende.

Under Sagen forklarede de Angjældende sig ogsaa saare vaklende om sin Adkomst til disse Penge. Nr.1 forklarede først, at da Soldat Nr.111 var kommen ud af Strafanstalten, var han kommen til ham, Nr.1, med en fremmed Tegnebog med 85 Spdlr., som han anmodede Nr.1 om at forvare, og at Nr.111 da sagde, at det var hans Penge, og at ingen Fare var ved at forvare dem. Nr.1 tilstod imidlertid at have skjønnet, det var af Zinows Penge, men foregav at have troet, at han kunde skaffe denne dem igjen, skjønt han endnu Intet til den Ende havde foretaget. Imidlertid blev oplyst og af de Angjældende erkjendt, at det var Nr.2, som ved den omhandlede Leilighed først havde modtaget Pengene, hvorefter Nr.1, efter endog at have tilkaldt Vidner, modtog dem i Forvaring. Nr.3, en Søster af Nr.2, gift med en Ølhandler, 12te Vidne, der ogsaa holdt Restauration, hvor Soldaten Nr.111 ofte i senere Tid vankede, blev mistænkt derved, at Tegnebogen, hvori de 55 Spdlr. var gjemte, fandtes at tilhøre hende og Mand; at da Nr.3 opgav, at den mod hendes Vilje og Vidende var hende frakommen, sagde Soldaten Nr.111, at han tvertimod havde faaet den i Foræring af hende, hvilket hun benegtede.
Under Forhøret 26de Februar gav hun ingen nærmere Oplysning om Forholdet, men næste Dag forklarede en Politibetjent, 9de Vidne, at Nr.3 Natten mellem 19de og 20de, omtrent Kl.3 1/2, var kommen til Politikammeret, og havde anmeldt, at Soldaten Nr.111 den foregaaende Aften havde bedet hende om at faae laant Penge. Hun havde da svaret, at han maatte have mange Penge af Zinows. Han mumlede derpaa om et Par Hundrede Daler, tog frem Penge og vilde levere hende, men blev skræmt, og løb med Pengene. Sener, Kl.7, kom hun igjen med 15 Spdlr., som hun sagde at have fundet skjulte under et Tørklæde i Værelset, hvor hun havde været med ham. Hun leverede disse Penge til Politiet, angivende, at hun tilsigtede at komme i Fortrolighed med Nr.111, og saaledes faae Pengene fra ham. Hun blev enig med Politifuldmægtigen om at tilbagelevere Nr.111 de 15 Spdlr. for at gjøre ham trygog derved kommer efter flere Penge; men senere fortalte hun at have tilbageleveret ham dem, uden at han var fremkommen med flere. At de 15 Spdlr., skulde være fandne under et Tørklæde, modsagdes af hendes Tjenestepige, 11te Vidne, som havde rengjort Værelset paa den Tid, men ingen Penge fandt. Som Grund, hvorfor hun om Natten gik til Politikammeret, angav hun, at hun ikke vilde have sin Mand vidende derom. Lidet rimeligt var det ogsaa, at Nr.111 skulde have begyndt med at bede om Pengelaan, naar han vilde ende med at levere hende Penge.
Nr.111 havde i sine Forklaringer længe søgt at holde Nr.3 udenfor Sagen; men da han sigtedes for Tyveri av Tegnebogen, forklarede han endelig, at han allerede samme Aften, da han havde stjaalet hos Zinow, leverede næsten sin hele Andel af Pengene til Nr.3, efter hans Optælling 120 Spdlr., og at hun hele Tiden dermed havde siddet inde, samt at der rimeligvis blandt Pengene havde været en Hundrede- og en Halvhundrededalerseddel, tagne for en Ti- og en Femdalerseddel. Han tilføiede, at han allerede Dagen efter sin Løsladelse havde afskrævet Nr.3 de leverede Penge, men at hun kun vilde tilbagelevere 85 Spdlr., som laa i Tegnebogen, og derom blev de enige. Han leverede da Tegnebogen med de 85 Spdlr., til Nr.1 og 2, som anført. Han sagde sig ogsaa at have hørt, at Nr.3, medens han sad i Fængsel, sendte Penge til Nr.2. Nr.3 benegtede denne Forklaring, skjønt Nr.2 og 3 erkjendte, at den sidste hadde laant sin Søster 220 Spdlr., hvilket efter Nr.2s Forklaring skulde være skeet fort før Nr.111s Hæftelse. Nr.3 havde et Gjældsbevis for 500 Spdlr., hvorpaa Nr.2 i 1860 og 1861 havde betalt 225 Spdlr. Men hvorledes dette Gjældsforhold var beskaffent, blev ikke nærmere oplyst.

Høiesteret frifandt Nr.3 for videre Tiltale, men stadfæstede i Øvrigt den combinerede Rets Dom, der fældte Nr.1 og 2 efter Crll. 19-6, hver til 10 Dages Fængsel paa Vand og Brød, og Samtlige til fælles Omkostningsansvar.

Occupation:
Den 2.juni 1867 døpes datteren til ungkarl og tjener hos kjøpmann Zinow, Halvor Larsen, i Horten. Hun het Hilda Laurentia. Det står om Halvor Larsen:

Faren tjener og bor hos Kjøbm. Zinow i Ollebakken.

Skatteligningen for 1868 viser at handelsborger Zinow hadde en antatt formue på 7.000 speciedaler, og en antatt inntekt på 1.200 speciedaler.

Annonse i Gjengangeren, søndag 13.januar 1878:

Keiserolie, atter ankommen til F. Zinow og sælges for 11 skilling pr. Pot (?)
God Fedsild hos F. Zinow.

Samme annonse torsdag 17.januar med tillegg:

Smør efter Qualitet billig hos F. Zinow.

Samme 3 annonser gjentas 20., 21.januar og 10. og 11.februar.

Annonse i Gjengangeren, søndag 3.mars 1878:

Friske Æg, 1 Mk. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
Delikatesse-Anschovis i Bikdaaser a 20 skilling hos F. Zinow.
Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Han annonserer for egg og makrell også 11. og 14.mars.

-

Fra Gjengangeren, lørdag 17.november 2012:

...En av de første som drev her var baker Zinow i 1860-årene. Ved siden av wienerbrødene solgte han også manufaktur...

Occupation:
Horten opplevde en eksplosjonsartet befolkningsvekst etter at marinen - oppdaget - Horten i 1816. Fram til 1855 var befolkningstallet steget fra 200 til 4.500. Hus ble ofte oppført uten tanke på regulering og uten anlegg av gater.

Ladestedets første budsjettforlag for 1858 viste 400 speciedaler på utgiftsposten Veivæsenet - Vedligeholdelse af Veie og Gader inden Ladestedet, og til Fortouge.
Året etter var beløået 420 speciedaler, samt 20 speciedaler til anskaffelse av 2 snøploger. Før første året var omme ble det også bevilget 30 speciedaler til anskaffelse og oppsetting av gateskilt. Husene ble nummerert fra syd der gaten gikk mot nord, og fra øst der gaten gikk mot vest.
De hadde ingen byingeniør, men valgte en veiinspektør, som uten egentlig godtgjørelse hadde å forstå arbeidet med gatene, legge fra budsjettforslag for formannskapet, og føre tilsyn med de valgte rodemestere.

I 1863 var det handelsborger og baker Zinow som var veiinspektør.

Event-Misc:
Fra Aftenposten, lørdag 4.desember 1875:

Overfald. Fra Horten skrives 2den dennes: Den 28de Oktober om Aftenen Kl. omtrent 8 1/2 medens 2de Personer stode i Gaden udenfor Kjøbmand Zinow og samtalede, kom en tredie Person til dem og spurgte dem, om de havde seet en Person, som denne navngav. Da hertil blev svaret Nei, fjernede han sig noget, men kom strax tilbage og spurgte om, hvem det var de raabte paa, og da hertil blev svaret, at de ikke raabte paa nogen, begyndte han at trampe i Gaden og spørge om de vare vorne, traadte hen til den ene og knyttede Haand mod ham, hvorpaa han blev tilspurgt, om ikke Folk fik Lov til at staa i Fred paa Gaden, hvortil blev svaret, at det skulde de blive To om, og blev i det samme den ene af de samtalende Personer bibragt 2 Slag i Natten med knyttet Næve. Efterat nu Angriberen var blevet holdt fra Livet og fjernet sig lidt, kom han atter tilbage og bibragte nu den Fornærmede med en Jungekniv et Skaar over Næsen og et over den ene Arm. Imidlertid kom Folk tilstede og blev Angjældende overmandet og arresteret. Han blev for sit Overfald begjært tiltalt, og er nu ved Dom afsagt 19de f.M. tilfunden 30 Dages Fængsel paa Vand og Brød.

Probate:
Sak registrert i Mellom Jarlsberg sorenskriveri, pantebok 20.januar 1881:

Johan Frederik Zinow, forhenværende Handelsborger paa Horten, der afgik ved døden 14 - fjortende - Oktober 1880 - otti, efterlader sig kun følgende Arvinger, nemlig disse fire myndige og selvskiftende Børn:

1) Emilie Agathe Zinow, født 9de August 1850 - femti.
2) Frederikke Birgitte Gauer f.Zinow f. 17de Jan. 1853 - femtitre. Hun er gift med Frantz Gauer i Drammen.
3) Johan Theodor Zinow f. 10de April 1855 - femtifem.
4) August Zinow f. 1te August 1857 - femtisyv.

Horten den 17de Jan. 1881. E.F.B. Horn Sogneprest (L.S.)

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Skjøte av 27.oktober, tinglyst 29.oktober 1887 fra Th. (Theodor) Zinow til Frantz Gauer på hans 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 4.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 334.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Kontrakt av 22.november, tinglyst 10.desember 1890, mellom Carljohansverns verft og fru Emilie Bjerke angående en kloakledning.

Skjøte av 20.april, tinglyst 29.april 1893 fra Emilie Bjerke til Frantz Gauer på hennes 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 6.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 465.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Obligasjon av 20.september, tinglyst 30.september 1893 fra Frantz Gauer til Carl Schjelsbak (?) for kr. 10.000,- med pant i nr. 13 og 15.

Skjøte av 22.juni, tinglyst 26.juni 1897 fra Frantz Gauer til Jacob Matheus Jacobsen på nr. 13 og 15 ved Ollebakgaden for kr. 20.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 1.549.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

---

Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15:

Presteattest av 17.januar 1881 om arveforholdet etter Zinow (se Ollebakgaden 13).

se også ovennevnte skjøter, grunnseddel, obligasjoner etc. gjeldende for nr. 15 også nevnt under nr.13.



Died:
Dødsårsak: diabetes.

Han var bosatt i Horten og etterlot 4 umyndige barn, hvorav 2 sønner - en i Horten og en i Drammen.

Dødsfallet var også innmeldt til Horten skifterett.

-

Fra dødsannonsen i Aftenposten, lørdag 16.oktober 1880:

Vor kjære Fader og Svigerfader Kjøbmand Johan Friedrich Adolph Zinow afgik ved en stille og rolig Død den 14de ds. i Kristiania efter faa Dages Sygdom, 63 1/2 Aar gml.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag førstkommende Kl.1 1/2.

-

Fra Hortens Avis, mandag 18.oktober 1880:

Bekjendtgjørelser.

At vor kjære Fader og Svigerfader Johann Friedrich Adolf Zinow efter faa Dages Sygdom hensov stille og rolig paa Rigshospitalet i Kristiania den 14de Oktober, meddeles herved.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund i Kristiania Onsdag den 20de Oktober Kl. halv 2 Eftm.

-

Fra Dagbladet, mandag 18.oktober 1880:

Bekjendtgjørelser. Dødsfald.

Vor kjære Fader og Svigerfader. Kjøbmand Johann Friedrich Adolf Zinow afgik ved en stille og rolig Død den 14de ds. i Kristiania efter faa Dages Sygleie 63 1/2 Aar gl.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund i Kristiania Onsdag førstk. Kl.1 1/2.

Johan married Thrine Lovise Tollefsen, "Zinow" on 04 Jun 1845 in Botne kirke, Holmestrand, Vestfold, Norge. Thrine (daughter of Tollef Tollefsen and Gunhild Birgithe (Gunild Bergete) Larsdatter Wold, "Tollefsen") was born on 24 Mar 1824 in Holmestrand, Vestfold, Norge; was christened on 08 Aug 1824 in Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; died on 27 Dec 1859 in Horten, Vestfold, Norge; was buried on 03 Jan 1860 in Horten, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Apr 1838, Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; Dom angaaende kundskab og opførsel: Godt.
• Event-Misc: Bef 14 Aug 1838, Kristiania, Oslo, Norge; På reise til hovedstaden.
• Event-Misc: 1 Jan 1857, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Bogbinder på N. Braarud Carl Leiths datter Elise Mathilde.

Notes:

Christened:
Foreldre var skreddermester Tollef Tollefsen og hustru Gurie Birgithe Larsdatter, Thrine Lovise.

Faddere for den lille jenta var Hans Amundsen ......., Ellen Maria Olsdatter, Christopher Hotten (?), garver Lund og Anders Aalholsen.

Event-Misc:
I Morgenbladet, onsdag 15.august, står Madame Zinow nevnt blant Passagerer med Dampskibet Prinds Carl, afgaaende fra Christiania den 14de August. Hun skal da til Horten.

Event-Misc:
Bager Zinow og Madame Zinow er faddere for Bogbinderens datter.

Died:
Dødsårsak: Blodstyrtning (?). Bosted ved død: Nordre Braarud.

Buried:
Madam Trine Louise Zinow. Handelsb. Zinows Hustru, 36 år, oppholdssted N.Braarud.

Notes:

Married:
Forlovere var Johan Carl Olsen og Hans Wærenschjold. Utlyst 4.mai.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1849, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Bosted ved konfirmasjonen var Lensmannsseter.
• Event-Misc: 19 Jun 1864, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Johannes Deist Schøyen i Akersveien.
• Occupation: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøbmand og handelsborger.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleiret 39.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin brordatter Sigrid Schøyen.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Sigrid Schøyen i St.Halvardsgate.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleret 33.

Notes:

Christened:
Niels Lauritz var ægtefødt av foreldrene Gaardbruger Johannes Carlsen Schøyen og Maren Gundersdatter fra Lensmandssætra.

Faddere var Reginald Mørch og Hellena Mørch, handelsbetjent (?) Ole Skappel, gaardbruger Carl Mørch på Tyslevseter og Stud.theol (?) Jørgen Jørgensen.

Occupation:
Kilder:

Kristianias adressebøker fra 1870-årene.

Folketellingen i 1865 og 1875.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Antall personer registrert var 7, og underskrevet av N.L.Schøyen:

Madam enke Maren Schøyen, født 1799 i Kristiania, 67 år.
Handelsborger Niels Lauritz Schøyen, ugift, født 1834 i Kristiania, 32 år.

Julie Schøyen, ugift, født 1859 i Kristiania, 7 år.

Helene Skattum, butikjomfru, ugift, født 1840 i Kristiania.
Ole Waaler, handelsbetjent, ugift, født 1848 i Kristiania.
Petter Pedersen, gaardsdreng, ugift, født 1847 i Kristiania.
Marie Thoresen, tjenestepige, ugift, født 1846 i Kristiania.

Fra Kristiania bys matrikkel 1869:

Gjengitt etter Christiania Byes Matrikul, tilligemed Oplysning om Bygningernes Skattetaxter og Brandforsikringssummer, om Grund- og Løkkeskattens og Vandafgiftens Beløb samt om Beboernes Antal for hver Eiendom i Aaret 1869. Utarbeidet efter Foranstaltning af Magistrat og Formandskab af A. Petersen, konst. Byskriver.
Christiania 1870 (eksemplar av den trykte boka finnes på Riksarkivets lesesal) (fra side 162. Gammelt matrikkelnummer før 1866 i parentes, men kun hvis det avviker fra nummeret i 1869).

Grønlandsleret 39.

Niels Lauritz Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 642 1/4, ubebygd areal i kv.alen 431 1/4, samlet 1073 1/2.

Grønlandsleret 63.

Kjøbmand N. L. Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 411, ubebygd areal i kv.alen 242, samlet 653.

Residence:
Fra folketellingen i 1875:

Handelsborger Niels Lauritz Schøyen og kona Augusta er registrert boende i Grønlandsleret 33.

De har en tjenestepike, Marie Olsen, født 1852 i hovedstaden.

Det står om moren, enke Maren Schøyen, at hun forsørges av sønnen kjøbm. N.L.Schøyen.

På hennes adresse, Grønlandsleret 39, er også disse registrert:

Pige, ugift, Marie Olsen, født 1855 på Furnæs, og resten i kjøb. Schøyens tjeneste:

Dreng, ugift, Anders Bredesen, født 1850 på Næs.
Handelsbetjent, ugift, Gulbran Christophersen, født 1855 på Eidsvold.
Butikjomfru, ugift, Marthe Skottum, født 1837 på Toten.

Died:
Død etter kortvarig sykeleie, Aaslog.12, dvs Oslogade 12. St.Halvards plads.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 4.februar 1879:

Min inderlig elskede Mand Kjøbmand Nils Lauritz Schøyen døde den 3den ds. efter et kortvarigt Sygeleie 44 1/2 Aar gammel.

Augusta Schøyen, Født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Ahnfeldtløkkens Kapel, Oslo, Torsdag den 6te Februar Kl 1 1/2.

Buried:
Begravelsen var fra Ahnfeldtløkkens Kapel torsdag 6te Februar kl. 1 1/2.

Niels married Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen". Gunhild (daughter of Ellef Johnsen and Anne Gurine Gundersdatter Fossum) was born on 12 Mar 1850 in Skien, Telemark, Norge; was christened on 07 Jul 1850 in Skien, Telemark, Norge; died on 9 Nov 1897 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 13 Nov 1897 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Hausmansgaden, under Vor Frelsers Menighed.
• Occupation: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Syerske.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 12.
• Residence: Bef Oct 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Tøiengaden 21 B, 4.etasje.
• Residence: 1891, Kristiania, Oslo, Norge; Toldbodgaden 34, 3.etasje.
• Residence: 1896, Kristiania, Oslo, Norge; Jernbanegaten (Tomtegaden) 8.
• Event-Misc: 11 Jul 1897, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin datterdatter Astrid Solveig Zinow.
• Probate: 10 Nov 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Notater fra skifteretten.

Notes:

Christened:
Faddere: Dorothea Maria Johnsdatter, John Andreas Ellevsen, ,John, Christopher Gundersen og Ellev Johnsen (far?).

Residence:
Gunnhild står nevnt som fosterdatter til
Sadelmager og Leieboer Hans Heier, født 1821 i Christiania, og hustru Kirstine, født 1822 i Christiania.

Foruten Gunnhild Ellefsen, ugift fosterdatter født 1850 i Skien, så nevnes også Alvilde Dahl, født 1858 i Christiania, som fosterdatter.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Kongens gate 12:

Ugifte syerske Gunhilde Marie Ellefsen, født 1851 i Skien, står nevnt som leierske.

Datteren Inga Schøyen sto oppnevnt som - Dos pleiebarn - faderens pleiebarn. Fødestedet hennes er oppgitt å være Kristiania.

Husfader står nevnt som sadelmager Hans Peter Høyer, f.1821 i Gjerdrum, og hans hustru Inger Kirstine Høyer, f.1822 i Skien.


Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate er den eneste gata i området som har beholdt sitt opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867.

I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.

Residence:
I 1891 er Petter Pedersen og Gunhild Marie Pedersen registrert boende i Toldbodgaden.

Hos dem bor også:

Enke Oline Pedersen, f.1832 i Tønsberg. Hun er Logerende hørende til Familien.

Fosterdatter Inga Marie Olsen, f.1882 i Xania.

Residence:
Jernbanegaten gikk østover fra Jernbanetorget i Oslo, langs nordsida av Hovedbanens stasjonsbygning. Den het først Lille Tomtegate, og ble 1854–1858 opparbeida fram til Nylandsveien. Da Oslo S ble utbygd ble den østlige delen bortregulert slik at den ble ei blindgate, og etter utvidelsen av Jernbanetorget i 1990-årene, er det kun en liten, inngjerdet rest igjen.

Event-Misc:
Hun sto nevnt som fadder Kone Gunhild Pedersen. Gunhilds pleiedatter Inga Pedersen var også fadder for lille Astrid Solveig.

Probate:
Fra registreringen i skifteretten 10.november.

Madame Gunhild Marie Pedersen, 46 Aar, død igaar i Jernbanegaden 8.

Av etterlatte er nevnt:

Mand Telefonformand Petter Pedersen men ingen Børn; Derimod efterl. Afdøde 1 Søster - Enkefru Olsen, Dahlsbergstien - ogsaa en uægtef. Datter, Inga, g.m. Telefonarb. Synow, Arbeiderboligen Tøiengd.

Videre står det:

Anm. at Kone Emma Pedersen - Dronningensgd. 23 - der opl. at Afd. kun eide Møbler til 2 Værelser.
Arbeider Synow meddeler af afdøde muligens efterl. en ... ligesaa hevdes hun skal have penge indestaaende i telefon... spare - og ... stiftelseskasse.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Aft 4 May 1802, Triepkendorf, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Gudfar for sin nevø Karl Friedrich Bartel.
• Occupation: Bef 1840, Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Hüssler und Schullehrer, skolelærer, kirketjener (Küster) eller skredder.

Notes:

Christened:
Rödlin, Feldberg ?

Friedrich married Marie Dorothea Christine Sarow, "Zinow" on 14 Nov 1806 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. Marie (daughter of Jacob Sarow and Christina Maria Schultz, "Sarow") was born on 01 Apr 1782 in Lüttenhagen, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; died on 04 Jan 1856 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; was buried on 07 Jan 1856 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1796, Bredenfelde, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland

Notes:

Died:
Død 76 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1820, Akershus festning, Oslo, Norge; Ved skræddersalen.
• Occupation: 1824, Holmestrand, Vestfold, Norge; Skreddermester.
• Residence: 1865, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Danneviggaden 113, Rode No 14 Strømsøe.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Enkemann Tollef Tollefsen, 74 år, født i Østerdalen, Skrædder Fattiglem. Fraskildt sin Hustru.

Died:
Forhenværende Skrædder Tollef Tollefsen, fattiglem, død 77 år gammel.

Dødsårsak Chronisk Enterit.

Enteritt refererer til hevelse og irritasjon av tynntarmen. Det kan være forårsaket av bakterier, som Salmonella. Mikroorganismer som forårsaker tarmbetennelse kan spres gjennom forurenset drikkevann. Oppblåsthet og overdreven gass er symptomer på tarmbetennelse.

Enteritt er en tilstand hvor tynntarmen blir betent og som typisk forårsaker magesmerter og kramper, feber, diaré og kan være et resultat av flere forskjellige problemer. Den vanligste typen er bakteriell tarmbetennelse, som vanligvis oppstår som følge av matforgiftning fra forurenset eller feil tilberedt mat. De fleste som lider av tarmbetennelse vil få det ved å spise mat eller drikkevann som inneholder virus, toksiner, eller mest vanlig, bakterier, som deretter angriper tarmen og forårsaker betennelse. Mat og vann kan bli forurenset gjennom kontakt med avfall under bearbeiding eller frakt, eller fordi det er lagret feil, ikke grundig rengjort, eller feilaktig tilberedes.

Enteritt refererer til hevelse og irritasjon av tynntarmen. Denne del av tarmen forbinder tykktarmen eller tykktarmen til magen, og er delt inn i 3 seksjoner, kalt duodenum, jejunum og ileum. Irritasjon kan oppstå i en hvilken som helst eller alle av seksjonene og er oftest forårsaket av bakteriell eller viral sykdom. Langsiktig hevelse som ikke er forårsaket av infeksjon kalles kronisk tarmbetennelse, og det kan skyldes forhold som påvirker tarmen, som Crohns eller cøliaki. En medisinsk faglig kan mistenke tarmbetennelse når en pasient opplever ubehag i magen, diaré og oppblåsthet i magen på grunn av overflødig gass. At avføring er svart betegner indre blødninger. De fleste tilfellene er forårsaket av virus sykdommer. Disse sakene har en tendens til å også ha symptomer som mindre feber og er vanligvis over i løpet av få dager. Virale sykdommer har en tendens til å kreve hvile og riktig inntak av væske for å gjenopprette en pasient til helse. Enhver sykdom som forårsaker diaré trenger å bli behandlet ved å øke pasientens inntak av vann og andre væsker for å forhindre dehydrering.
Kronisk tarmbetennelse kan være forårsaket av ulike forhold som påvirker tarmkanalen, og behandlingen vil variere avhengig av årsaken. Noen former kan skyldes eksponering for parasitter, for eksempel, og utvidede tilfeller av reisende diaré og / eller drikke vann fra bekker er vanligvis betraktet som mulige årsaker. Disse er diagnostisert ved å evaluere avføringsprøver og kan kun kureres ved å ta anti-parasittiske medisiner. Andre årsaker til kronisk tarmirritasjon er tilstander som kan kreve kompliserte behandlinger. Crohns sykdom, for eksempel, kan påvirke hele tarmkanalen og kan kreve kirurgi for å redusere betennelse. Cøliaki, derimot, er en vedvarende manglende evne til å fordøye gluten som finnes i hvete mel.

Kilde:
http://www.notmywar.com/t/kronisk-enteritt/

Tollef married Gunhild Birgithe (Gunild Bergete) Larsdatter Wold, "Tollefsen" on 14 Apr 1820 in Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge, and was divorced before 1865. Gunhild (daughter of Lars Hansen Narum, "Wold" and Anna (Anne) Pedersdatter Nerløs, "Hvalbye" / "Wold") was born on 24 Aug 1796 in Bærums verk, Bærum, Akershus, Norge; was christened on 11 Sep 1796 in Asker, Akershus, Norge; died on 13 Oct 1872 in Horten, Vestfold, Norge; was buried on 20 Oct 1872 in Horten, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 20 Oct 1811, Asker, Akershus, Norge; Konfirmert 19.søndag i Tanum kirke.
• Residence: Bef 16 Mar 1819, Asker, Akershus, Norge; Gunild Birgite Vold er nevnt som utflytter fra Asker 16.mars 1819.
• Occupation: Bef 1843, Holmestrand, Vestfold, Norge; Helbreder.
• Residence: Bef 1872, Horten, Vestfold, Norge; Keisermarken.

Notes:

Occupation:
Holmestrandposten Nr.14, onsdag 18.oktober 1843:

Gunhild Tollefsen (svigermor) er flyttet til Morten Dessens Gaard, øverste etage. Hun anbefaler sig til paasetning af Igler, Ensteerfætning, aareladning og kopcetning.
Mine ærede kunder bringes herved til kundskab at jeg er tilflyttet M.Dessens leiegaard i Løkkegaden.
Fr.Zinow, Skrædder.

Nr.16, onsdag 25.oktober 1843:

Gunhild Tollefsen påsetter Igler for 6 skill. stykket.

Nr.47, fredag 13.juni 1845:

Gunhild Tollefsen er flyttet til Guldsmed Usler. Hun er nu forsynet med friske Igler til Paasætning.

Died:
Dødsårsak: Debil. senilis.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 4 Feb 1814, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin søsterdatter Petronelle Maria Hansdatter.
• Residence: 11 Mar 1815, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Overtok halvparten av farsgården ved skifte 11.mars 1815.
• Event-Misc: 14 Mar 1817, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin søsterdatter Inger Marie Hansdatter.
• Residence: 1820, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge
• Residence: 24 Jun 1820, Tungebråten, Aker, Oslo, Norge; Kjøpte Tungebraaten (gr.nr.183) (br.nr.1, Lensmannsæter).
• Event-Misc: 17 Dec 1831, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Forlover for sin bror Carl.
• Event-Misc: 8 May 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Gutti Gløsgaard på Nordseter.
• Residence: 7 Nov 1838, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Byttet Tyslevsæter mot Nordsæter med sin svoger Johan Mørch.
• Event-Misc: 5 Mar 1840, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Event-Misc: 3 Feb 1841, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Event-Misc: 17 Apr 1841, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering etter bortkommet brev i avisen.
• Event-Misc: 18 Jan 1842, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Probate: 11 Jun 1847, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldre var Karl Skøyen og hustru på Skøyen.

Residence:
Johannes Carlssøn og broren Carl Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøien eller Hovedgården ligger.

Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

Sølvskatten 1816:

Johannes, mor Pernille og bror Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.

Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Knoph døde imidlertid senere samme år. Denne parten ble overtatt av kjemiprofessor og apoteker Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833. Professor Maschmann er forøvrig kjent for å ha laget grunnlaget for den gode norske Aquavit, fremstilt av poteter.

Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

-

Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen:

- til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler.
- til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling.
- til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling.
- til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling.

Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.
Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Residence:
En liten tur innom Lensmannseter og Tyslevseter.

Fra Vestre Sæter går vi opp til Kongeveien på den veien som nå heter Nordstrandsveien (fra 1904), men som tidligere har hett både Sæterveien og Kirkeveien. Vi går sørover og krysser Pilebekken, som selvfølgelig forlengst er lagt i rør, videre forbi Talbergveien på venstre hånd, som tidligere var gårdsveien til Munkerud, forbi kirken og finner Lensmannseter på høyre side av veien når vi har passert kirkegården.

Det er bare hovedbygningen som står igjen, sterkt ombygget, men likevel i sin opprinnelige skikkelse fra år 1800, samme år som lensmann Barthold Knoph kjøpte eiendommen.
Dette var søndre del av den gamle gården Tungebråten, som i 1768 ble kjøpt av en dansk prokurator (advokat) ved navn Christen Tødsleuf.

Christen Tødsleuf bygget et staselig våningshus på denne delen av Tungebråten, og som senere har fått hans navn:

Tyslevseter.

Dette kan beskrives i stor detalj på grunnlag av et takstdokument (Johannessen, s.22-23). Og kjelleren er fremdeles i bruk.

Han solgte den søndre delen i 1776 og beholdt den nordre delen selv og bygget noen staselige hus der. Det er denne gården som senere ble hetende Tyslevseter, med en folkelig fordreining av navnet Tødsleuf.

Lensmann Knoph kjøpte også denne gården i 1810, men solgte den igjen i 1820 til Johannes Carlssøn Skøien, som i 1838 byttet den bort mot Nordseter.

Kilde:
http://xn--nordsetergrd-2cb.no/historie/

Residence:
Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru.

Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården.
I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler.

Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen.

Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen.

Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre.

Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde Johannes Schøien 43 år gammel med kone og 2 barn på Tungebraaten.

På Tyslevseter i denne tellingen er 26-årige Carl Mørch registrert med 2 barn.
Videre er en Carl Schøien 30 år gammel med kone og 2 barn registrert under Lambergsæther.

Nordsetergården kom i Johannes Schøyens eie i 1838, og gården står i enke Maren Schøyens eie fram til 1851.
Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud, Setter og så Nordseter fra 1717.

Tilbake til Nordseter gård som har gårdsnummer 157.

Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Mathea i sitt andre ekteskap.

Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården i 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av Johannes Carlsen Schøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.

Salg av Lensmannsseter:

Johannes Carlsen Schøyen la inn annonse i Morgenbladet, lørdag 27.juni 1840:

Tilsalgs.
Gaarden Lensmandssæter ved den frederikshaldske Kongevei i Ager er underhaanden tilkjøbs paa gode konditioner. Det Fornødne herom kan afhandles med Eieren.
Nordsæter, den 24de Juni 1840. Joh. Schøyen.

Ved skjøte 1.juli 1844 solgte Johannes Carlssøn Schøyen gården til blikkenslagermester Lars Olsen.

Residence:
Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord.

Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Gården har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud. Krongods til 1679. Drevet til 1978.

Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus.

Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Marie i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.

Opptakten til overtakelsen av Nordseter-gården:

Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.

Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:

Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.

Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:

Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.

Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:

Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:

Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.

Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.

Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.

I 1847 (hjemmel av 11.november 1847):

Enken Maren Schøyen til 1851, da hun solgte gården til Niels Holmsen Haraldstad. Hjemmel av 29.april 1851.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, lørdag 17.april 1841:

Fra Kastellet til Lensmandssæter blev igaar af min Huusmand tabt et Brev, med flere, som han skulde bringe til Knudsen paa Printsdal. I dette Brev var indlagt 2de Politieforhøre over en Person ved Navn Christian Johannesen, hvoraf, saavidt jeg kan erindre, det ene var afholdt den 16de April 1839 og det andet den 15de Marts 1841, tilligemed en Regning fra Rigshospitalet til Agers Sogns Formandsskab for Kuur og Pleie til bemeldte Christian Johannesen. Hvis dette Brev med indsluttede Papirer er fundet af redelige Folk, bedes det afleveret enten til Lensmand Poulsen i Opsloe, Knudsen paa Printsdal eller Undertegnede, som gjerne vil betale en Douceur, om samme forlanges.

Nordsæter den 15de April 1841. Joh. Schøyen.

Event-Misc:
Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen i Akers Sogn for Aaret 1843.

Optagen i Dec. Maaned 1842, 16de til 31de, Johs. Schøyen.

Probate:
Fra skifteprotokollen:

Afdøde Johannes Skøien, Sterboenken Maren Skøien på Nordsæter i Aker.

Registrerings og Vurderingsforretning.

Died:
Dødsårsaken er gitt som tæring.

Fra Morgenbladet 2.mai 1847 (s.4):

Dødsfald
Herved bringes til Beslægtede og Venners kundskab, at min elskede Mand, Johannes Schøyen, ved en blid og rolig Død henslumrede Nat til 22de denne Maaned i en Alder af 55 Aar og 11 Maaneder, efterlatende 3 Sønner, der med mig begræde Tabet af en kjærlig Fader og ægtefelle.
Nordsæter i Aker, den 26de April 1847.

Maren Schøyen, født Mørch.

Johannes married Maren Gundersdatter Mørch, "Schøyen" on 04 Jun 1824 in Aker, Oslo, Norge. Maren (daughter of Gunder Kiøstelsen Roverstad, "Østbye" / "Mørch/Mørk" and Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch") was born before 17 Feb 1799 in Nordre Mørk, Vestby, Akershus, Norge; was christened on 17 Feb 1799 in Vestby, Akershus, Norge; died on 27 Mar 1880 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 02 Apr 1880 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 03 Oct 1813, Aker, Oslo, Norge; Maren ble konfirmert i Agger kirke 14,5 år gammel.
• Event-Misc: 11 Aug 1816, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for sin yngre bror Gunder.
• Event-Misc: 14 Jun 1829, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Hermann Gunnerius Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 3 Jul 1831, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Martillo Julius Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 15 Nov 1833, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin niese Milla Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 8 May 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Georg Gutti Gløsgaard på Nordseter.
• Event-Misc: 27 Nov 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Georg Ludvig Mørch på Nordseter.
• Event-Misc: 26 Dec 1841, Vestby, Akershus, Norge; Gudmor for sin niese Mylla Caspara på Stamnes.
• Event-Misc: 14 Jul 1844, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Peter Ludvig Mørch på Tyslevseter.
• Anecdote: 1847; Marens signatur.
• Event-Misc: 29 Apr 1851, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Solgte gården til Niels Haraldstad.
• Event-Misc: 19 Jun 1864, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnesønn Johannes Deist Schøyen i Akersveien.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleret 39.
• Residence: 1879, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleiret 2.
• Residence: 1880, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleiret 47.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Antall personer registrert var 7, og underskrevet av N.L.Schøyen:

Madam enke Maren Schøyen, født 1799 i Kristiania, 67 år.

Handelsborger Niels Lauritz Schøyen, ugift, født 1834 i Kristiania, 32 år.

Julie Schøyen, ugift, født 1859 i Kristiania, 7 år.

Helene Skattum, butikjomfru, ugift, født 1840 i Kristiania.
Ole Waaler, handelsbetjent, ugift, født 1848 i Kristiania.
Petter Pedersen, gaardsdreng, ugift, født 1847 i Kristiania.
Marie Thoresen, tjenestepige, ugift, født 1846 i Kristiania.

Fra Kristiania bys matrikkel 1869:

Grønlandsleret 39.

Niels Lauritz Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 642 1/4, ubebygd areal i kv.alen 431 1/4, samlet 1073 1/2.

Grønlandsleret 63.

Kjøbmand N. L. Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 411, ubebygd areal i kv.alen 242, samlet 653.

Fra folketellingen i 1875:

Enke Maren Schøyen, som forsørges av sønnen kjøbm. N.L.Schøyen. Født 1798 i Aker. Sønnen bor selv i nr.33.

Dessuten Pige, ugift, Marie Olsen, født 1855 på Furnæs, og resten i kjøb. Schøyens tjeneste:

Dreng, ugift, Anders Bredesen, født 1850 på Næs.
Handelsbetjent, ugift, Gulbran Christophersen, født 1855 på Eidsvold.
Butikjomfru, ugift, Marthe Skottum, født 1837 på Toten.

Residence:
Ved skiftet etter Julius Peter Martin Schøyen i april 1879 står det om hans datter Julie at ..denne sidste opholder sig hos sin Bedstemoder Enkemadm Schøyen paa Grønland...

Buried:
Fra Morgenbladet 1. og 2.april 1880:

Bekjendtgjørelser. Dødsfald.

At Enkemadame Maren Schøyen, Enke efter forlængst afdøde Proprietær Johannes Schøyen af Østre Aker, afgik ved Døden Paaskeaften i en Alder af 81 Aar, bekjendtgjøres herved af hendes herboende Slægtninge.

Begravelsen foregår Fredag Kl.1 fra Oslo Kapel.

Notes:

Married:
Unkar Johannes Carlsen Schøyen 32 år på Sæter og piken Maren Gunnersdatter Mørk 25 år på Nordsæter.

Fedrene var forlovere.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1843, Skien, Telemark, Norge; Flaadmand.
• Residence: Bef 1847, Skien, Telemark, Norge
• Residence: 07 Apr 1864, Gjerpen, Skien, Telemark, Norge
• Residence: 1865, Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; Gulseth.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen 1865 under Gulset:

Ellef Johnsen står nevnt i 1865 som Huuseier, uden Jord og Flaademand, 48 år gammel. Hans kone Anne Andersdatter er 36 år gammel, og er fra Bøe prestegjeld. Deres sønn, Andreas, er 1 år gammel. Dessuten har de Udsat paa Fattigkassen, 12 år gamle Grethe Danielsdatter fra Gjerpen.

Fra folketellingen 1875 under Gulset:

Selveier Gaardbr Flaademand og Husfader Ellef Johnsen, f.1818 i Skien, og hans kone Anne Andersdatter, f.1830 i Bø. Deres sønn Andreas, f.1868 i Gjerpen, er også nevnt på Gulset.

Ellef married Anne Gurine Gundersdatter Fossum on 16 Oct 1840 in Skien, Telemark, Norge. Anne (daughter of Gunder (Gunner) Engbretsen Fossum and Gunhild (Gunnil) Rollefsdatter) was born on 16 Dec 1816 in Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; was christened on 26 Dec 1816 in Gjerpen kirke, Skien, Telemark, Norge; died on 17 Feb 1853 in Skien, Telemark, Norge; was buried on 25 Feb 1853 in Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 07 Oct 1832, Gjerpen kirke, Skien, Telemark, Norge

Notes:

Died:
Den 36 Aar gamle kone Anne Gurine Gundersdatter døde 4 dager etter en slags feber 4 dager etter sin siste fødsel.

Buried:
Kone Anne Gurine Gundersdatter 36 Aar fra Blegebakken.