Other Events and Attributes:

• Education: Aft 1743, Langesund, Bamble, Telemark, Norge
• Occupation: 1758, Skien, Telemark, Norge; Borger og trelasthandler.
• Occupation: Bef 18 Jan 1760, Langesund, Bamble, Telemark, Norge; Kjøpmann/grosserer, skipseier og trelasthandler.

Notes:

Education:
Jacob vokste opp i sin fødeby i en stor søskenflokk med halvsøsken og en søster.

Cudrioslekten var nå blitt tallrike i Bratsberg, og det var til en av sine slektninger i Porsgrunn Jacob ble sendt i kjøpmannslære.

Hans fetter Peder Frantzen Cudrio bodde og drev allerede virksomhet i Langesund. Det står at han løste borgerbrev som kjøpmann og skipper i 1752, og det kan virke som om hans etablering på stedet ikke var tilfeldig.
Dette at vi finner eliten blant Bratsberg amts slekter i alle viktige byer og ladesteder i Skiensfjorden vitner om at det var strategisk og økonomisk betinget. Langesund var på den tiden et viktig sentrum for sjøfart, handel og skipsbygging i Grenland.
Første gang vi hører om Langesund som ladested er allerede i 1680, og for å ha kontroll med alle havner og ledd i forbindelse med sine virksomheter var det viktig også for familien Cudrio å være representert i Langesund.

Occupation:
Etter å ha løst borgerbrev til Skien by, for å drive handel i 1758, hører vi for første gang om ham i forbindelse med at han sammen med Simon og Niels Zachariassen i Porsgrunn i 1759, ble tatt for å ha 256 tylfter tømmer som var underdimensjonert.
Dette skulle bety at han allerede i sitt første år som selvstendig drev med trelasthandel i distriktet, selv om nevnte forretning var omdiskutert. Det er også sannsynlig at han samme år bosatte seg i Langesund.

Occupation:
Det skulle ikke gå mange årene før Jacob Cudrio eide mye av grunden i Langesund.
Det har tidligere blitt hevdet at Jacob bodde og drev sin virksomhet fra den såkalte Victoriagården (i dag: Victoria Gjestgiveri).

En grundseddel fra presten Christen Friis til Jacob, på plassen Krogshavn og flere grunder under Slåttenes datert 18.januar 1760, er første livstegn vi får fra ham i Langesund.
Dette kan synes som en fornuftig plassering for Cudrio; nettopp Krogshavn er tidligere omtalt i kildene som god havn og lasteplass, med tilhørende bordtomter og sjøbod.

I jordebok for Langesund Byggegrunde 1719-1796 ser vi at han i 1775 kjøper 2 andre og ikke ubetydelig lasteplasser, nemlig Skarpenord og laste- og losseplassen på den Westre side av Kongshafn.
Her kan vi også lese at Cudrio eide bolverket under Kongsaasen. Dette bolverket ble anlagt for å kunne utnytte strekningen utover mot Skarpenord til bordtomter og havn.

I 1776 kjøper han halvparten av Slåttenes gård av Hans Lund Linaae, for 550 riksdaler. Den andre halvparten tilhørte Niels Hansen Pharo. Det ble holdt delingsforretning over 3 1/2 huder i Slåttenes mellom Cudrio og Pharo senere samme år. Samtidig selger sistnevnte 3 skinn i gården til Jacob.

Dette året ble Cudrio også kirkeverge, et verv han hadde til 1784. Senere la han under seg halvparten av Halen gård og i tillegg til disse eide han flere gårder i Bamble.

Som kjent var Jacob Cudrio kjøpmann og trelasthandler, og i følge Kommerseforordningen av 1742, måtte ingen innskrives som grosserer/kjøpman med mindre han eide skip eller skipspart.

I året 1783 eide han 4 fartøyer med en samlet drektighet av 371,5 kommers lester og med 50 manns besetning. Han var dermed den fjerde største rederen i fjorden.
Hans flaggskip var fullriggeren - Jacobus - på 146 k.l. og oppkalt etter ham selv, som var blitt innkjøpt fra Holland året før.

I tillegg fikk han i 1778 privilegiebrev som tobakkshandler.

Med sin familiebakgrunn og med fortjenesten fra disse virksomhetene ble han i stand til å bygge en patrisiergård av en slik størrelse som det gamle Rådhus, eller Cudriogården.


Cudriogården:

Nå har vi altså fått svar på hvor Jacob Cudrio kom fra, og hvorfor han slo seg ned i Langesund. Det er heller ikke vanskelig å forestille seg at Cudrio var i stand til og faktisk nok har følt et behov for å markere sin posisjon på ladestedet ved å bygge sitt nye palé nede ved sundet, med - sjøbua - eller mer riktig sitt kontor/pakkbod like nedenfor.

Det er ved de fleste bygninger i distriktet veldig vanskelig å finne skriftlige kilder som nøyaktig kan fortelle oss når de ble oppført. Årsaken til dette er at det er veldig få branntakster bevart og det er i tillegg lite materiale innlevert av lensmenn til sentrale arkiv.

Når det gjelder Cudriogården så er det ingen skriftlige kilder som kan fortelle oss når den ble bygget. Men det finnes kilder fra tidlig på 1800-tallet som omtaler gården og i tillegg så er det flere holdepunkter som kan hjelpe oss med en datering. Vi er nemlig så heldig at det i selve bygningen er bevart mange opprinnelige bygningsdetaljer som viser en blanding av barokk og rokokko. Rokokkoen avløste barokken som gjeldende stilart og mote midt på 1700-tallet, dermed er vi et skritt nærmere en datering.
I Norge regner man med at rokokkoen varte fra ca.1760-1790, og det er ganske sikkert i løpet av denne perioden at Jacob Cudrio lot oppføre sitt palé.

Den tidligste skriftlige kilden vi kjenner er fra begynnelsen av 1800-tallet. Dette er en omtaksasjon av gården i 1813 i forbindelse med innlemmelse i brannkassen 3 år tidligere.
Taksten beskriver hovedbygningen i 2 etasjer, hvor det i første etasje var 6 innredete værelser med kakkelovne. Det finnes fremdeles i dag 6 brannmurer som vitner om dette, men det har nok ikke vært kakkelovner slik vi forbinder det med, men snarere jernovner. Det var vanlig den gang å benevne disse ovnene som taksten her gjør. Videre fremgår det at det også var kjøkken med skorstein og bakerovn, samt en gang gjennom bygningen.
I andre etasje beskrives ytterligere 6 værelser med 4 jernovner, derover var det loftsrom.
Det var teglstein på taket og bygningen var ellers - over alt beklædt og malet - og det var 31 fag engelske vinduer.
På nordsiden av gården lå en bygning med 5 værelser og 2 - kakkelovne - samt bryggerhus med innmuret bryggepanne og bakerovn.
På den syd-vestre siden var det en bygning, hvor det var stall til 6 hester, fjøs med plass til 8 kuer med høyloft over og en rullebod. Det siste er antagelig der hvor man vasket tøyet. Det står en slik rulle på Eik gård og disse kunne være nokså store.
De 2 sistnevnte bygningene var begge panelt og taket tekket med tegl.

Her beskrives altså et gårdsanlegg med hovedhus og 2 sidefløyer.
Det nevnes også en fjerde bygning, nemlig en laftet sjøbod med 3 etasjer som inneholdt 8 rom. Denne var også tegllagt og lå like foran våningshuset. I sistnevnte bygning holder i dag tannlege Jørgensen til, men denne er i dag bare i 2 høyder. Den øverste etasjen har sannsynligvis blitt tatt ned og benyttet til annet formål, og er dessuten senere blitt forlenget ut mot sundet.

På en akvarell av Paul Linaae fra ca.1820 kan vi lese initialene til Jacob Cudrio og årstallet 1778 i taksteinene på taket. I dag står det - I. C. 1785 - på taket, noe som trolig er feil.

Beskrivelsen i ovennevnte takst stemmer godt overens med Cudriogården slik vi kjenner den helt fram til 1950-tallet, da dessverre en av sidefløyene ble revet. Men hvorfor ønsket Cudrio å taksere bygningen allerede 3 år etter forrige takst? Det var en veldig god grunn til at han lot bygningen omtaksere.
Som kjent var det på denne tiden Napoleonskrigen herjet og han ønsket en ny takst som tok hensyn til materialpriser og lønn fra før 11.desember 1807. For prisene hadde falt radikalt siden engelskmennene angrep Kjøbenhavn i 1807, og Danmark-Norge dermed ble trukket med i krigene.
I 1810 lød taksten på 3.025 Rd., og den ble i forbindelse med ovennevnte øket til 4.840 Rd., dvs. en verdiøkning på bortimot 60 %.
Branntaksten forteller oss også at bygningen er eldre enn 1807, men ikke hvor gammel den var. Hvis bygningen nylig var blitt oppført var det vanlig at dette kom fram av beskrivelsen. Nå gjør vi et sprang tilbake til 1770-årene. Det er etter alt å dømme i løpet av dette tiår at byggingen ble avsluttet.

La oss igjen se litt på bygningsdetaljer.
Alle brannmurer, kjøkkentavlen, midtposter i vinduene var formet som pilastere og takbjelker i stasrom er i barokk, mens det i 1807 var en annen stilart som rådet, nemlig klassisisme.
Ett annet og ganske sikkert 1700-talls fenomen finner man i eksteriøret, det at vinduene ligger i såkalt innerliv, dvs. tilbaketrukket i veggen. Alt tyder på at dette er en 1700-talls bygning, men hvilket år er den oppført?

For å kunne løse dette skal vi benytte oss av helt andre - bevis - og et av dem er ganske spennende.
I forbindelse med arbeid med montering av en jernovn i et av rommene i bymuseet, ble det på en spiker bak en gulvlist funnet en mynt. Dette er en skilling datert 1771, og lignende funn er jeg ikke kjent med fra Bamble. Men dette er en ganske kjent tradisjon i Danmark, hvor man når huset var reist festet en mynt på en spiker og leste en besvergelse mot ildebrann og tyveri. Det ble også fortalt at årstallet på mynten nok ikke var tilfeldig, men refererte seg til byggeåret. Det kan derfor synes overveiende sannsynlig at våningen stod ferdig dette året og dette skulle også kunne passe med det at Jacob Cudrio på denne tiden og utover kjøper opp eiendommer m.m.

Cudriogården hadde gnr.38 på 1700-tallet, og i ovennevnte jordebok kan vi lese at flere eiendommer ble kjøpt opp av Jacob Cudrio og tillagt dette gårds nummeret.

Av jordeboka kan det kan virke som at eierforholdene i Langesund ble godt holdt rede på til og med 1740-årene, mens det i perioden videre fram til 1775 er mer tilfeldig. Dette året dukker Cudrios navn opp under gnr.38 og det står at Hans Lund Linaae var tidligere eier, men ikke når eiendommen ble solgt til Cudrio. Men det er sannsynlig at han overtok den noen år tidligere. Cudriogården har senere hatt flere gnr., bl.a. nr.11 og 25.

Det kan også tenke seg at Cudrio allerede nå gikk med planer om å gifte seg og stifte familie, og at han derfor ville ha et representativ hus klart før han giftet seg.

Det ville ta flere år fra Cudriogården var reist til den endelig kunne innredes ferdig, da tømmeret synker med ca. 10 cm. eller mer på en vanlig etasjehøyde. Laftehuset måtte dermed stå upanelt inn- og utvendig i lengre tid, mens man ventet til huset hadde satt seg. Hvis tømmerhuset stod ferdig i 1771 stemmer dette godt med det som snart skulle skje.

Jacob Cudrio giftet seg den 22.desember 1777, med Johanne Margrethe Blom.

Fra privat til offentlig formål.

Taksten i 1813 beskriver altså en hovedbygning med 2 sidefløyer. Det som har bestemt bebyggelsens utseende er for det første bruken. På dette punkt var det frem til et godt stykke ut på 1800-tallet liten forskjell på en by- og landgård. Der var fjøs, stall, høytrev, bryggerhus, drengestue, vognskjul osv. Bytomtene var trange og uregelmessige, og ga sjelden anledning til å utvikle gårdskomplekset lenger enn til en L eller U, som taksten beskriver i dette tilfellet.

Portalen og balkongen som vi kan se på gamle fotografier fra sundet, har etter all sannsynlighet kommet til på 1830-tallet. Inngangsportalene har såkalte trekantgavler over dørene, noe som er et typisk sen-empire trekk. Balkongen ble dessverre revet i 1917. En branntakst fra 1837, opplyser at bygningen har fått ny bordkledning, nye gesimser og dels nye vinduer. Når det gjelder det lukkede gårdsrummet, så vet vi ikke sikkert når det ble bygget. Men det må ha skjedd før 1855, for på et kart fra s.å. ser vi at gårdsplassen er innelukket.

Det neste som skjer er at bygningen i 1864, etter mye turbulens blir solgt til Langesund kommune. Selger var T. M. Wiborg i Kragerø. Salget inkluderte ikke enghagen eller sjøboden. Samme året river kommunen ned deler av de gamle uthusene for å oppføre nytt distriktsfengsel.
Forandringene fremgår av et kart fra 1885, hvor uthusene ikke lenger er slik de var på kartet fra 1855, de fremstår nå mer symetrisk.

På 1880-90-tallet skiftes vinduene i andre etasje ut med nye sveitservinduer (krysspostvinduer), mens vinduene i første etasje blir beholdt. Samtidig blir vinduene flyttet ut i vegglivet. Av gamle bilder kan vi se at det på den vestre side, altså mot Torvet, var en ark. Når denne ble bygget vites ikke, men den ble i forbindelse med en senere - restaurering - fjernet.

Etter å ha kjempet lenge for å få vernet om bygningsarven, får Riksantikvaren i gjennom forslag om å frede bevaringsverdige bygninger i Norge. Dette var i 1923 og allerede første året blir kommunegården eller Cudriogården fredet. Det kan derfor synes som en gåte at det gamle ærverdige hus siden den gang har blitt - ribbet - for så mye av det opprinnelige.
I forbindelse med en såkalt - restaurering - i 1948 fjernes arken og senere på 1950-tallet blir en vinkel av fløyene revet. Hvordan har det vært mulig at dette har kunnet skje?

I formannskapsalen i første etasje henger det bilder av ulike kommunestyrer m.m. for Langesund kommune, og på disse kan vi se at det så sent som på 60-tallet fremdeles er lerretstrukne vegger. Det fremgår også av bildene at disse var nydelig marmorerte (etterligning av marmor). Det er utrolig at flere av disse i dag er borte. Dette ble gjort i den perioden som for ettertiden kanskje vil stå igjen som den verst ødeleggende med tanke på kulturvern og historie, nemlig 1970-1985. I løpet av dette korte tidsrommet forsvinner veldig mange av de interiørmessige detaljer ved Cudriogården. Den eneste forklaring på at slikt kunne skje, må være at fredningen har blitt glemt.

I 1988 står det nye rådhuset ferdig og administrasjonen flytter ut av den gamle kommunegården. Men kulturkontoret blir igjen på huset, og er her fremdeles i dag.
På begynnelsen av 1990-tallet ble 2 rom tilbakeført, slik at det i dag er det mulig å se hvordan kjøkken og dagligstue opprinnelig har sett ut.
Her finner vi malt lerret på veggen og dekorative elementer på grue/bakerovn m.m. Hva som eventuelt finnes under paneler og flere lag med tapeter i andre rom vet vi ikke, men mye er dessverre forsvunnet for alltid.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

cudrio, - jacob, t langesund 11/11 1815, 82 år, b.: bolette wright f. c., just wright, simon wright.

Jacob married Johanne Margrethe Christiansdatter Blom, "Cudrio" on 22 Dec 1777. Johanne was born in 1756; died on 19 Jul 1800 in Langesund, Bamble, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Barn:

1. Ole, f.1778, d.1788.
Om ham står det i slektsboken til familien Blom at han druknede i Saude, Thelemark, hvor han var til Undervisning i Huuset hos Sogneprest Grave.

2. Bolette, f.1779, d.1852.
Gift i 1800 med Just Wright (1771-1824). Ingen barn.

3. Petronelle.
Det er uvisst når og hvor lenge Petronelle levde, men det står at hun var født i Langesund og døde samme sted - av Kopperne, voxen men ugift.

4. Karen Elise, f.1784, d.1812.
Gift i 1805 med Simon Wright (1769-1843), bror av Just. Flere barn.

5. Christopher Blom, f.1789, d.1789.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1743, Skien, Telemark, Norge; Kjøpmann, partsreder, sageier og trelasthandler.

Notes:

Occupation:
Skatten 1743 nevnes Ole Pettersøn Cudrio, Kiøbmand, af hands Formue 2130 rd = 42 rd 58 sk. Self, 1 Dreng, 1 Pige, 1 Hæst, 1 Cariol = 29 rd. Summa 71 rd 58 sk.

Ole married Bolette von Cappelen, "Cudrio" before 1733. Bolette was born in 1701; died in 1742. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1686; Caspar tjenestegjorde hos sin bror Peder fra 1686.

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Bef 1649
• Occupation: Aft 03 Feb 1649, Skotselv, Øvre Eiker, Buskerud, Viken, Norge; Bergmester ved Hassel jernverk.
• Occupation: 1657, Skien, Telemark, Norge; Leder av Fossum jernverk (Fossum kanonstøperi), hytteskriver i Fossum og Hollen.
• Occupation: Bef 1661, Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; Hytteskriver.

Notes:

Anecdote:
Coudrioux eller Cudrio slekten kom opprinnelig fra Frankrike i første halvdel av 1600-tallet, et Frankrike som var preget av store religiøse og politiske motsetninger mellom katolikker og protestanter, og mellom kongehuset og adelen.
Denne striden nådde et høydepunkt Barteoleumsnatten eller det såkalte blodbryllupet i Paris i 1572, da ca. 2.000 protestanter, også kalt Hugenotter på en utrolig svikefull og rå måte ble myrdet ved den franske dronning Katharina`s innvirkning.
De første hugenottene var stort sett en del av den franske adel og skjenselsnatten i Paris ble innledningen til den grusomme 30-års krigen som for hugenottenes vedkommende endte med at tusenvis av franskmenn måtte gå i landflyktighet eller dekning. De ble spredt over hele Europa og noen kom også til Norge.

Den første av slekten som kom hit var Francois Coudrioux.

Det heter at Frants skal ha vært en hugenott som hadde flyktet fra Frankrike med båt. Skuta forliste ved Jomfruland ved Telemarks- kysten omkring 1645 og han skal ha vært den eneste overlevende.

Han kom til landet i forbindelse med etableringen av Hassel jernverk i Øvre Eiker, som ble anlagt i 1649, hvor han ble tilsatt som bergmester. Han giftet seg samme året med Mallene Hansdatter Hassel.
Francois ble ved verket fram til 1657, da han ble leder av Fossum jernverk og familien slo seg ned i Skiensdistriktet.

Occupation:
Den 3.februar 1649 satt kong Frederik 3 på Frederiksborg slott i Danmark og underskrev et privilegiebrev til fire menn som ville anlegge et jernverk på gården Hassel i Modum prestegjeld i Norge.
Et slikt privilegiebrev var helt nødvendig når en skulle begynne med industri. Uten Kongens tillatelse kunne ingen starte et jernverk eller andre større industriforetak, og det var Kongen som bestemte at bøndene som bodde rundt verket kulle levere kull og trevirke og utføre forskjellig former for pliktarbeid.

Dette var ett av mange jernverk som ble startet i Norge i løpet av 1600-tallet. En viktig årsak til dette, var at Danmark-Norge var involverte i mange store kriger. Hæren trengte kanoner, kuler og andre typer våpen. Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere var det helt andre produkter som gjorde Hassel berømt.

Det var fire mektige menn som sto bak dette jernverket på Eiker og Modum. Peder Vibe var rentemester, en høy stilling ved sentraladministrasjonen i København.
De tre andre bodde i Norge og hadde viktige stillinger her. Hans Eggertssøn var borgermester i Christiania (som Oslo het den gang), Johan Gaarman var slottsskriver på Akerhus, og Christian Mogenssøn var fogd i Gudbrandsdalen.

Ingen av disse eierne hadde noe å gjøre med oppbyggingen av jernverket eller den daglige driften. Det ble satt bort til en franskmann som het Francois Coudrioux. Han var bergmester og hadde ansvaret for driften av Hassel jernverk de første årene.

Occupation:
Gjerpen Landkommisjonen 1661, Skien Lagdømme, Almindelig jordebok. Participanterne bøxel / Middelfossum.

Hytteschriffueren Mester Frandtz Cudriou bruger. Schylder 6 huder som participanterne och med bøxel ehr tilhørig.
J lige maade paa des Grund 2 Sauffr och 1 Aargangs Quern vnder Werchet. Kand scheris paa 15000 bor.

I en oversikt de som hadde status som borgere i Skien, står en Coudrioux Francois nevnt som hadde tatt borgerskap i 1611.

Buried:
Francois ble begravet i Bergs kirke i Brunlanes (Berrigs Kirke i Brunlaugnæs).

Francois married Malene Hansdatter Hassel, "Cudrioux" in 1649. Malene died before Mar 1669. [Group Sheet] [Family Chart]