Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1602; Student.
• Occupation: Bef 1644, Stavanger, Rogaland, Norge; Toller, borger og handelsmann.

Notes:

Occupation:
Christen drev handel, eide skip og var toller.

Rektor M. Bemtsen skriver om ham i sin bok Stedsnavn
i Stavanger:

I 1612 kjøpte (?) han av Stavanger Domkapitel det gamle handelshus med fasade mot Torvet,som har fått så bredplass i Alex.Kiellands romaner, det hus hvor skipper Worse bodde. Senere blev det kjøpt av kjøpmann (?) Johan Prahl. Siste eier var huset Jacob Kielland & Søn, som i 1852 solgte det til kommunen, som rev det... til utvidelse av Torvet.

Christen married Anne Jensdatter, "Trane" on 29 Apr 1607 in Stavanger, Rogaland, Norge. Anne died after 1645. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, kong Christian 4 var tilstede i bryllupet.

Anne Jensdatter var en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn.

Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker.

1. Mette Christensdatter Trane was born about 1608; died after 1680.
2. Anne Christensdatter Trane, "Wegner" / "Humble" was born in Aug 1611; died on 16 Oct 1683; was buried on 28 Nov 1694 in Stavanger, Rogaland, Norge.
3. Elisabeth Christensdatter Trane, "Godtzen" was born in 1613 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 26 Oct 1684 in Stavanger, Rogaland, Norge.
4. Christen Christensen Trane was born about 1615; died after 1660.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1570, Stavanger, Rogaland, Norge; Handelsmann (og borger?).
• Occupation: Bef 1573, Utstein kloster, Rennesøy, Rogaland, Norge; Fogd.
• Occupation: 1587, Stavanger, Rogaland, Norge; Rådmann i perioden 1587-1599.
• Occupation: 1590, Jæren, Rogaland, Norge; Fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane.
• Event-Misc: 13 Apr 1591; Kongehyllingen.
• Occupation: Aft 13 Apr 1591, Stavanger, Rogaland, Norge; Kongens fogd over Stavanger len.

Notes:

Birth:
Kristen Trane kan da være født 1532-1533. Kilden er et epitafium, som nå er i Stavanger museum (se foto hos blant annet Elgvin, 1956 side 66, Rostrup, 2000 side 54 og Rostrup, 2002, side 28).

Etter Paul Tranes stambok (Rostrup, 2000, side 63 note 7) var Christen C Trane født i 1527-1528.

Kristen Trane i Stavanger hadde - CC - i sitt segl, slik at det ikke er urimelig å gjette på at faren også het Kristen.

Den 4.april 1542 bodde Christen Trane i Kjøbenhavn i en av universitetets gårder i Vandmøllestrædet (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 6, side 35 og Rostrup, 2002, side 31). Rostrup mener ut fra sammenhengen at han overlot huset til en annen. Det kan ha vært far til Kristen Trane i Stavanger.

En Kristen Trane betalte i 1582 leie av en gård eller en grunn ved Vollen i København (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 1, side 524). Tiden mellom de 2 dokumentene tilsier at det nok er 2 forskjellige personer.

Occupation:
Vi kjenner Kristen Trane som handelsmann i perioden 1590-1599.

Den 2.september 1590 (Elgvin, 1956, s.41 og 451) var Kristen Trane med i en klagedeputasjon fra Stavanger til stattholderen (som rådmann eller handelsmann?).

Den 22.desember 1595, i 1597 og 20.februar 1598 (Elgvin, 1956, s.41 og Kiellands samlinger pakke 3) importerte Kristen Trane til sammen 86 tønner øl til Stavanger.

Den 2.august 1598 (Elgvin, 1956, s.41 og 451) omtales det i et brev til Valkendorf, sendinger fra Kristen Trane til England for 1800 daler.

Den 2.juli 1599 i Bergen (NHD for 1599, s.3-6) stevner Lauritz Sandrid Kristen Trane, Kristen Nilsson, Eyler Brynke for et skip han hadde solgt, men ikke fått betaling for. Skipet var solgt i 1597 for 250 riksdaler og 18 alen engelsk (tøystoff). Skipet skulle være på 40 lester, men målte ved levering bare 30 lester. Lauritz tapte saken. Kristen Trane og Kristen Nilsson møtte.

Det som skurrer i Kristen Tranes yrkesbeskrivelse over - er at han 6.november 1598 (NHD for 1599, s.236) ble omtalt som borger i Stavanger. Tituleringen her er langt under en ellers finner.

Den 4.august 1599 (NHD for 1599, s.243 og NHD, tilleggsbok, s.71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.april 1599 var fogd over Jæren og Dalane og nå (4.august 1599) var han rådmann i Stavanger.
Hvorfor var det nødvendig å presisere? Han var jo ført som fogd igjen etterpå. Kan det ha vært mer enn en Kristen Trane helt på slutten av 1500-tallet i Stavanger? Om så, - hvilken av de 2 var Peder Trane bror til?

Occupation:
I sitt virke i Rogaland var han fogd for Utstein kloster fra 1573. Hvor han da hadde sitt bosted er usikkert. Det kan ha vært på Utstein, men også i Stavanger.

Vi vet at Kristen Trane var fogd over Utstein kloster i 1573 og 1579. Han hadde stillingen noen år før 1573 (fra 1571?), og han kan ha hatt stillingen til ut på 1580-tallet.

Den 5.august 1573 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9, og Elgvin, 1956, s.41) førte han en sak på klosterets vegne om laksefiske på Sele. Christen Trane var da Jørgen Dås fogd.

Den 27.juni 1574 (Rørdam, 1895, s.221) beskrev Jørgen Erikson sin strid med Christen Trane.

Den 2.august 1574 (NRR 2, s.133) skrev kongen til Kristoffer Huitfeldt og ba ham ordne opp i tvisten mellom superintendent Jørgen Erikson og Kristen Trane som var fogd ved Utstein kloster. Kristen Trane hadde hatt inntekt av noe tiende som Jørgen Erikson mente tilhørte superintendenten.

Den 14.august 1574 (KA, avskrift) var Kristen Trane Jørgen Dås befalingsmann til Utstein kloster.

Den 19.mai 1579 (Rostrup, 2003c) var Kristen K Trane fogd over Utstein kloster.

I et dokument fra en gang på 1580-tallet (Jåthun, 1952, s.37) var Gjert Gerding fogd på Utstein kloster.

Den 24.juli 1590 i Stavanger (NHD tilleggsbind, s.512) forklarte Christen Trane at han hadde vært fogd på Jørgen Dås vegne.

Den 4.juni 1616 (Aurenes, 1957, s.4) ble det lagt fram et udatert brev fra avdøde Kristen Trane fordums fogd over Utstein kloster.

Occupation:
Det var 29.november 1587 (Engen, 1963, s.185 og Elgvin, 1956, s.451), 16.januar 1588 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA regeste) og 18.mars 1588 (Brandrud, 1901, s.38-39) var han sammen med flere andre dommer i domkapitlet i Stavanger – som rådmann?

Den 26.august 1590 (SAS, Diverse, O-Diverse, O-0022), 13.april 1591 (Johnsen, 1929, s.49) og 4.august 1599 (NHD, tilleggsbok, s.71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.april 1599 var fogd over Jæren og Dalane, og nå (4.august 1599) var han rådmann i Stavanger.

Vi ser også at 26.august 1590 ble et rettsmøte avholdt i Kristen Tranes stuer (stover).

Occupation:
Kielland (1935, s.8) skriver at Kristen Trane ble borger i Stavanger omlag 1570-1580.
Elgvin (1956, s.41) og andre skriver at Kristen Trane kom til Stavanger meget nær 1570. Hva som er grunnlaget for det Elgvin skriver er ukjent.

Han kjøper eiendommer i Stavanger fra 1581 og kan ha bosatt seg på Skagen. Han var fogd i Rogaland fra 1590, og han var rådmann i Stavanger fra 1587. Han var nok skipsreder, drev import og kanskje også detaljhandel i Stavanger.

Vi møter Kristen Trane som oppkjøper av eiendommer i Stavanger fra 1581. I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichsen, 1903, s.481). Gården lå mellom Wennikes gård og Mortensgård.
Den 10.juli 1591 i Stavanger (Erichsen, 1903, s.480 og Gundersen 1953, s.171) solgte Jon Benkestokk til Meløy en bygård på Skagen med hage i Stavanger til Kristen Trane. Den 18.mars 1593 i Stavanger (Steinnes, 1952, s.8) solgte Eivind Johanson på Vestby og Anne Tørrisdatter deres odelsgrunn som var halvparten av ytre Skagen. Den lå inntil indre Skagen som avdøde Erik Rosenkrans arvinger eide. Den gikk fra Valberget og til sjøen. Han solgte til Kristen Trane og hans kone hustru Karine Povelsdatter. Samme dag, 18.mars 1593, på Skutegjerdet på Finnøy (Erichsen, 1903, s.479-480 og Steinnes, 1952, s.9) solgte Lauritz Andersson på Få på Finnøy en odelsgrunn som ble kalt for Ytre Skagen til Kristen Trane. Den lå nærmest Indre Skagen, som tilhørte Erik Rosenkrans arvinger. Lauritz Andersson fikk 24 riksdaler og en slettedaler i skjøttingsøre. Trolig var dette en eiendom, hvor brødrene Eivind Johanson og Lauritz Andersson eide halvparten hver.
I 1680 (Erichsen, 1903, s.481) viser en til et skjøte – uten at dato oppgis (1575-1599?) – der Nils Heljeson, som var Helvig Hardenbergs ombudsmann (enka etter Erik Rosenkrans som døde i 1575) solgte til Kristen Trane et stykke grunn på sørsiden av Mortensgård og til Kristen Tranes hus. Helvig døde i 1599.

Den 6.november 1598 (NHD for 1599, s.236) ble Kristen Trane omtalt som borger i Stavanger.

Nevnes 15.april 1599 som fogd over Jæren og Dalane.

Vi møter så Christen Trane som fogd i Rogaland i en lang rekke dokumenter i perioden 1590-1600. Tituleringen og hvilke deler av Rogaland varierer nesten fra dokument til dokument. Vi får helst tro at han var fogd over hele Rogaland, men avgrenset tittelen til den aktuelle delen av fylket ut fra den sammenhengen.

I 1590 var han fogd over Jæren og Dalane (Næss, 1981, s.117).

Den 22.september 1591 var han fogd i Stavanger len (Brandrud, 1901, s.56).

Den 8.oktober 1591 møtte trolig som fogd (Tingbok for Ryfylke for 1622, A5, folie 54a - internettutgave).

Den 28.juni 1592 var Kristen Trane fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane (Kiellands samlinger pakke 2 og Drange, 2000, s.629).

Den 20.juni 1594 var han fogd over Stavanger len (KA – avskrift).

Den 15.juni 1596 på Arnegård i Stavanger som fogd i Stavanger len (KA – avskrift).

Den 28.juni 1596 i Egersund som fogd over Stavanger len (KA, regeste).

Den 21.november 1597 var han fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane (Brandt, 1852, s.338).

Den 9.januar 1598 var han på Skåre skipreideting – som fogd? (NHD for 1599, s.224).

Den 21.august 1598 var han regius præfectus (NM bind II, s.143).

Den 22. og 24.mai 1599 var han fogd over Stavanger len (Tingbok for Ryfylke 31.oktober 1660).

I juli 1599 i Bergen var han kongelig fogd (NHD for 1599, s.3 og 34).

Den 11.juli 1599 var han kongelig ridefogd over Stavanger len (NHD for 1599, s.102).

Den 4.august 1599 ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.april 1599 var fogd over Jæren og Dalane og nå (4.august 1599) var han rådmann i Stavanger (NHD for 1599, side 243 og NHD, tilleggsbok, s.71).

Den 27.juni 1600 (Brandrud, 1901, s.115) møter Peder Trane i domkapitlet i Stavanger på vegne av sin bror Kristen Trane som er fogd i Stavanger.

Event-Misc:
Ved kongehyllingen 1591 ble han den 13.april nevnt blant rådmennene som - Christiern Tranne - sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere.

Occupation:
Kongens fogd over Stavanger len ble han etter kongehyllingen, et embete han hadde fram til sommeren 1599. Da må han ha sagt det fra seg.

Died:
Christen Trane døde som borger i Stavanger - civis Stavangriensis. Tidspunktet tilsier at han kan ha dødd i pesten (Kielland, 1935, side 8).

Christen married Magdalene Nilsdatter Semeling, "Trane" about 1574 in Stavanger, Rogaland, Norge. Magdalene (daughter of Nils Jensen Losna, "på Semeleng" and Lucretia Gautesdatter Dall) was born in 1545; died in Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen Semeling. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre:

Hun er maaske identisk med den - Gammel Magdalena - som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.

Kiellands - maaske - er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller - kanskje - skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn.

Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den - Magdalena paa Marcken - som betalte 2 mrk. i leidang - for sig och it par hus - i 1604 (listen er datert 9.januar 1605) og den - Gammel Magdalene - som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse 2 er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter.

Magdalena var oppgitt å være datter av lagmannen i Stavanger Nils Lauritsson, og ha brødrene Jens Nilsson og Samson Nilsson. I utgangspunktet skal vi være skeptiske til alle våpenbøker fra 1600-tallet. Vi kjenner heller ikke noen lagmann i Stavanger som het Nils Lauritsson.
Lagmannen Nils Jensson hadde derimot sønnene Jens Nilsson og Samson Nilsson. Det er da trolig han som er ment.

At Kristen Trane skulle ha vært gift med Magdalena Nilsdatter er det ingen samtidige kilder som omtaler. Vi møter heller ikke Magdalena eller Christen Trane i noen av rettssakene i stridene om arven etter Nils Jensson, men de kan ha vært barnløse.
Et ekteskap med Magdalena Nilsdatter kan likevel ha vært en måte å komme seg inn i og bli en del av det øvre sosiale laget i Stavanger. Kristen Trane var innflytter og ble snart rådmann i Stavanger. Et ekteskap med lagmannsdatteren i Stavanger, kan ha vært døråpner for hans videre karriere.

Et annet argument for et ekteskap er at Kristen Trane hadde en datter som het Magdalena.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Viborg, Jylland, Danmark; Kjøpmann og fogd.

Christen married Kirsten Pallesdatter, "Trane" in 1532. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1550, Stavanger, Rogaland, Norge; Lagmann til 1558.

Notes:

Birth:
circa 1515?

Occupation:
En dattersønn av Fartegn Filippuson til Semeleng er far til Nils Jensson til Semeleng, som var lagmann i Stavanger.

I 1559 er han som lagmann tilsagt å møte ved Fredrik 2's kroning i København. Han opptrådte på herredagen i Bergen som fullmektig for sin fars fetter, væpneren Fartegn Matsson på Ænes i prosessen mot Tore og Sebjørn Toressønner.

Nils married Lucretia Gautesdatter Dall before 1545. Lucretia (daughter of Gaute Ivarsen til Valen, "Dall" and Guri Pedersdatter Finne) was born about 1520 in Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
circa 1515?

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1512, Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Væpner.
• Residence: 1512, Sunnhordaland, Hordaland, Vestland, Norge; Dahl.
• Residence: 1520, Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Sandvik

Occupation:
Gaute Ivarsson i Valen (Valo) er nevnt som myndig allerede 1512. Han nevnes som væpner i litteraturen, men belegg ikke kjent.

Fra Vår felles slektshistorie, kapittel 2: Slede/Dall-greina (etter Velde, Næss, Stene, Huitfeldt-Kaas, Sollied, Kleppe, Bakkevig, Løberg, Vigerust, Rostrup og Kolltveit).

Slede-Dall-slekta er på mange måter blitt typisk for det som skjedde med den delen av de gamle norske ættene som gradvis forsvant ut av den norske adelen i perioden etter Svartedauden.
Mer eller mindre frivillig skjedde det en degradering fra adel til det vi kan kalle det øverste laget i bondestanden, Norges sunkne adelsslekter, ifølge Nicolai Stene (Slekten Dall til Frang, NST bd 3, 1931).

Forklaringen på degraderingen var nok først og fremst at det økonomiske grunnlaget ikke strakk til, og at enkelte av slektenes medlemmer også inngikk ufrie giftemål, som ikke var akseptable og standsmessige nok.

Typisk er kanskje Gaute Ivarsson (Valen). På det meste disponerte han jordegods til en verdi av minst 100 lauper smør. Noe av dette måtte han gi fra seg i et forlik i 1550, i forbindelse med et arveoppgjør som det hadde blitt en del krangel om.
Resten, fortsatt mer enn 50 lauper, ble etter hans død først fordelt på 4 barn (eller 7 barn, avhengig av hvilken historiker man velger å tro på), og deretter på minst 19 barnebarn (jfr. Lars Løberg: En sosio-demografisk krise - slekten Dall i 4 generasjoner, NST bd 37, hefte 2, 1997).
Det er klart at det blir vanskelig å opprettholde en standsmessig, adelig livsstil når oppstykkingen av jorda får et slikt omfang.

Gautes 3 sønner var adelige, ihvertfall 3 av sønnesønnene pretenderte adelsskap, men av oldebarna var det bare Gudrun Kristoffersdatter Grønn som pretenderte å opprettholde noe formelt adelsskap (Løberg).

Langt på vei de fleste av Dall-slektas medlemmer var på 1600-tallet ukvalifiserte på grunn av ufrie gifter i 3.generasjon.

Residence:
Han er nevnt 1512, 1524 og 1533.

Faren Ivar tihørte adelen og var død før 1504, men må ha vært i live omkring 1480 og i 1487, så det er tenkelig at Gaute er født imellom disse årene.

Residence:
Eide 1512 hele Fresvik men var i økonomiske vansker og solgte til sin svoger Hans Kruckow d.y. til Kroken og frænke Synva hele Njøs kirkesogn i Leikanger og 9 lauper av Fresvik
Se Diplomatarium Norvegicum bnd IV s.778, solgte mye jordegods; i Njøs kirkesogn på Syrstrond og 9 lauper i Fresvik til slektninger Kruckow i Kroken.

1524:
Dal ætta fikk tilbake Njøs og Fresvik og mere til da Kruckow døde barnløs.
Da påtaler Gaute Ivarsson og vinner tilbake ovennevnte Sunnivas gods (Riksråds dom av 2.september 1524, DN I nr.1068).

Sunniva, Herborg Torbjørnsdatters niese, var enke etter Hans Kruckow, som nevnes 1505-1516, og som død i 1520.
Hun ble sinnsyk, og Gaute Ivarsson ble - som hindis neste verge - pålagt å ta henne i forvaring.
Sunniva døde barnløs omkring 1522 som den siste av sin slekt, satte dermed i gang en serie med rettstvister om fordelingen av arven.

I 1524 var han i sak med Oluf Mikkelsen om arv etter Sunniva.

Tore H. Vigerust skriver om Valen:

Men hovedbølet Valen kom ikke fra Gautes far. Som Asgaut Steinnes har påvist (NST VIII 1941-42, s.351-352) ble Gaute Ivarsson og hans medarvinger omkring 1525-1532 fradømt jordegods som de arvet etter hustru Sunniva Endresdotter (Rustung). Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnssons ætt (JF sist Lars Løberg NST XXXVI 1998, s.143-157).

Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen, Gautes egen setegård. Gaute må dermed, som Steinnes mener, ha blitt leilending på gården inntil sin død omkring 1550, da bruken av gården gikk over til de Matssønners ætt.

Men siden Gautes mor, hustru Herborg, residerte på Valen 1504, kan ikke denne gården tilhøre Gautes arvegods etter hustru Sunniva. Og siden Gaute og hans medarvinger neppe ville gi slipp på farsgodset etter det nevnte eiendomstapet 1525-1532, bør Valen ha vært Herborgs eget arvegods, som nevnt ovenfor.

Gaute Ivarsson nevnes - i Valen - omkring 1520-1530-årene.

Gaute married Guri Pedersdatter Finne before 1520. [Group Sheet] [Family Chart]