Other Events and Attributes:

• Residence: 1590, Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Samson Nilsson var blant adelen i adelens tilsigelser ved tronfølgervalget i Oslo 1591.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1550, Stavanger, Rogaland, Norge; Lagmann til 1558.

Notes:

Birth:
circa 1515?

Occupation:
En dattersønn av Fartegn Filippuson til Semeleng er far til Nils Jensson til Semeleng, som var lagmann i Stavanger.

I 1559 er han som lagmann tilsagt å møte ved Fredrik 2's kroning i København. Han opptrådte på herredagen i Bergen som fullmektig for sin fars fetter, væpneren Fartegn Matsson på Ænes i prosessen mot Tore og Sebjørn Toressønner.

Nils married Lucretia Gautesdatter Dall before 1545. Lucretia (daughter of Gaute Ivarsen til Valen, "Dall" and Guri Pedersdatter Finne) was born about 1520 in Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
circa 1515?

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1512, Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Væpner.
• Residence: 1512, Sunnhordaland, Hordaland, Vestland, Norge; Dahl.
• Residence: 1520, Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Sandvik

Occupation:
Gaute Ivarsson i Valen (Valo) er nevnt som myndig allerede 1512. Han nevnes som væpner i litteraturen, men belegg ikke kjent.

Fra Vår felles slektshistorie, kapittel 2: Slede/Dall-greina (etter Velde, Næss, Stene, Huitfeldt-Kaas, Sollied, Kleppe, Bakkevig, Løberg, Vigerust, Rostrup og Kolltveit).

Slede-Dall-slekta er på mange måter blitt typisk for det som skjedde med den delen av de gamle norske ættene som gradvis forsvant ut av den norske adelen i perioden etter Svartedauden.
Mer eller mindre frivillig skjedde det en degradering fra adel til det vi kan kalle det øverste laget i bondestanden, Norges sunkne adelsslekter, ifølge Nicolai Stene (Slekten Dall til Frang, NST bd 3, 1931).

Forklaringen på degraderingen var nok først og fremst at det økonomiske grunnlaget ikke strakk til, og at enkelte av slektenes medlemmer også inngikk ufrie giftemål, som ikke var akseptable og standsmessige nok.

Typisk er kanskje Gaute Ivarsson (Valen). På det meste disponerte han jordegods til en verdi av minst 100 lauper smør. Noe av dette måtte han gi fra seg i et forlik i 1550, i forbindelse med et arveoppgjør som det hadde blitt en del krangel om.
Resten, fortsatt mer enn 50 lauper, ble etter hans død først fordelt på 4 barn (eller 7 barn, avhengig av hvilken historiker man velger å tro på), og deretter på minst 19 barnebarn (jfr. Lars Løberg: En sosio-demografisk krise - slekten Dall i 4 generasjoner, NST bd 37, hefte 2, 1997).
Det er klart at det blir vanskelig å opprettholde en standsmessig, adelig livsstil når oppstykkingen av jorda får et slikt omfang.

Gautes 3 sønner var adelige, ihvertfall 3 av sønnesønnene pretenderte adelsskap, men av oldebarna var det bare Gudrun Kristoffersdatter Grønn som pretenderte å opprettholde noe formelt adelsskap (Løberg).

Langt på vei de fleste av Dall-slektas medlemmer var på 1600-tallet ukvalifiserte på grunn av ufrie gifter i 3.generasjon.

Residence:
Han er nevnt 1512, 1524 og 1533.

Faren Ivar tihørte adelen og var død før 1504, men må ha vært i live omkring 1480 og i 1487, så det er tenkelig at Gaute er født imellom disse årene.

Residence:
Eide 1512 hele Fresvik men var i økonomiske vansker og solgte til sin svoger Hans Kruckow d.y. til Kroken og frænke Synva hele Njøs kirkesogn i Leikanger og 9 lauper av Fresvik
Se Diplomatarium Norvegicum bnd IV s.778, solgte mye jordegods; i Njøs kirkesogn på Syrstrond og 9 lauper i Fresvik til slektninger Kruckow i Kroken.

1524:
Dal ætta fikk tilbake Njøs og Fresvik og mere til da Kruckow døde barnløs.
Da påtaler Gaute Ivarsson og vinner tilbake ovennevnte Sunnivas gods (Riksråds dom av 2.september 1524, DN I nr.1068).

Sunniva, Herborg Torbjørnsdatters niese, var enke etter Hans Kruckow, som nevnes 1505-1516, og som død i 1520.
Hun ble sinnsyk, og Gaute Ivarsson ble - som hindis neste verge - pålagt å ta henne i forvaring.
Sunniva døde barnløs omkring 1522 som den siste av sin slekt, satte dermed i gang en serie med rettstvister om fordelingen av arven.

I 1524 var han i sak med Oluf Mikkelsen om arv etter Sunniva.

Tore H. Vigerust skriver om Valen:

Men hovedbølet Valen kom ikke fra Gautes far. Som Asgaut Steinnes har påvist (NST VIII 1941-42, s.351-352) ble Gaute Ivarsson og hans medarvinger omkring 1525-1532 fradømt jordegods som de arvet etter hustru Sunniva Endresdotter (Rustung). Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnssons ætt (JF sist Lars Løberg NST XXXVI 1998, s.143-157).

Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen, Gautes egen setegård. Gaute må dermed, som Steinnes mener, ha blitt leilending på gården inntil sin død omkring 1550, da bruken av gården gikk over til de Matssønners ætt.

Men siden Gautes mor, hustru Herborg, residerte på Valen 1504, kan ikke denne gården tilhøre Gautes arvegods etter hustru Sunniva. Og siden Gaute og hans medarvinger neppe ville gi slipp på farsgodset etter det nevnte eiendomstapet 1525-1532, bør Valen ha vært Herborgs eget arvegods, som nevnt ovenfor.

Gaute Ivarsson nevnes - i Valen - omkring 1520-1530-årene.

Gaute married Guri Pedersdatter Finne before 1520. [Group Sheet] [Family Chart]

Anders married Gudfrid (Gurid/Gudriedt) Fartegnsdatter. Gudfrid (daughter of Fartegn (Farthinn) Filippusen på Semeleng and Magnhilda (Magnhild) Jogrimsdatter) was born in 1430 in Semeleng, Valdres, Oppland, Innlandet, Norge; died after 1532. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Gudrid Fartegnsdatter var gift med en Anders som ikke er nærmere kjendt, men som sikkert liksom Fartegn Filippussøns andre svigersønner har været av jevnbyrdig ætt. Det kunde tænkes at han tilhørte en av de gamle adelsætter i Sogn, som Absalon Pederssøn omtaler (N.M.I)

Anders og Gudrid hadde sønnen Jens Anderssøn, som vites at ha eiet meget jordegods, foruten Simling i Valdres, saaledes bl. a. Tandle i Lyster og Tjugum paa Balestrand. Om ham og hans efterslegt fives oplysninger i en serie gamle brev, som nu findes i de Heibergske samlinger paa Amble i Sogn (avskrifter i Riksarkivet). Det ældste brev, som er av særlig interesse for slegtens genealogi, skal her meddeles in extenso, tre av de øvrige i utdrag:

Gammelt brev med opplysninger om Jens Anderssøn og hans etterslekt (Heibergske samlinger):

1.
Wij Effterschrifne Lauris Hannsenn, Borgermester vdj Bergenn, Niels Bjørnsenn, Raaedmand, Mickell Iennsenn, Mogens Bugge, Iens Koch, Ienns Thonissenn och Iehann Andersen, Borgere wdj Bergenn, Kienndis och witherliigt giøre for alle met thett wort Offnne Breff alt Aar effter Guds byrdt 1592 denn 24 Junij ware wij Offuer enn wennlig forliigilse Mellom thuenne Brøder Sønner weid Naffnn Iens Samsonnsenn paa thend ene siide och Samsonn Nielsenn paa thennd Anndenn siide om enn Arff, som er faldenn Effter deris godefader weid Naffn Ienns Anndersenn, huis siell gud Naade, Och Efferdj Ienns Samsonsenn siiger nu Beklaged Att haffue mist sitt federnne goids vdj langsom tiid och ther paa Anuentt stoer och Megenn Omkost met Lannge Reiser og møgenn Rettergangh Och mere her Effter wille falde om sagen lenger skulle driiffuis til Rette epter Lougenn, Ther fore haffue the nu Begge giffuit thenom wdj enn vennliig och Endelig Contragt och forligelse wdj saa maade som her epther følger, først haffuer Samsonn Nielsen Opladit til sin Kiere frennde Ienns Samsonsenn thuo løpa leige wdj enn Iordt weed Naffnn Tanndlou, som ligenndis er wdj Goupne wdj Sogenn, som hanom Arffueliigen war tillfaldenn efter sinn fader Niels Iennssenn. Thisligiste, haffuer Samsonn Nielsenn fraa siig Anduordit thet Odils Breff, som ljuder paa forne Tanndlou, och til Ienns Samsonsenn, huilcke forschrefnne thuo løps leie Samsonn Nielssen haffuer nu met sinn egenn frij willig Affhenndt fraa sigh, sinn hustrue, Barnn Och Arffuinger och til hanns Kiere frennde Ienns Samsonsenn, hans Arffuinger och Effter Komere till Euigh egenn och Odill, Wigenn Kallit Aff Samsoinn Nielsenn eller nogenn hanns Effter Komere epther denne dagh wdj nogenn maade, meenn the Anndre thuo løps leie, som Iens Samsonsenn och hanns broder Samsonn Samsonnsenn til fornne Aatte vdi forschrefne Tanndlou och thenom vdi Arff wor tilfaldendenn til fornne epther deris fader Samsonn Ienssen, ere icke her wdj Beregnit. Sameledes ere the Och wdj wenligheid forligt och fordragnne Om huis Kosthold og thering som Ienns Samsonsenn met langsom Rettergang haffuer giort, Saa thet her met skall were och Bliffue enn Euigh døid och Afftallenn saeg for thenom Bode for føed och wfføed, wnndertaginndis Hues grunnder som er ligenndis wdj Byenn, som Ienns Nielsenn haffuer Bort soldt, thenom haffuer Ienns Samsonnsenn siig forbeholdit till widere Retterganng sinn Anpart der wdj att haffue och Bekommit Tiill Idermere vindisbiurd Trøcker wij wore Signetter her nedenn wnnder, Actum Bergen Anno die ut supra
(syv segl)

På baksiden staa:
Samsinng Nielsens breff paa den forligelses maall, som er schied emellom hannom och Iens Samzzingsen Ao 92.

2.
Forlik dat. Bergen 27 juni 1616, mellem Jens Samsonssøn paa Sandvik i Lyster paa den ene side, Niels Jenssøn paa Simling og Niels Samsonssøn paa Tjugum paa den anden, angaaende al den tvist som hadde været mellem deres forældre og mellem dem selv om deres odelsgods i Tjugum, Simling og andre gaarder. Jens Samsonssøn fraskriver sig nu for sig og sine arvinger enhver ret til Tjugum og Simling, som fremdeles skal tilhøre Niels Samsonssøn og Niels Jenssøn. Vidner var Søfren Christensen og Mikkel Pederssøn, borgere i Bergen.
Lagmanden i Bergen Hans Glad har paategnet forliket, at da der allerede var faldt dom i saken paa lagtinget, fremkom partene med dette forlik, som han da konfirmerer.

3.
Lagmandsdom, dat. Bergen 18 juni 1618, mellem Niels Samsonssøn paa Tjugum og Sjur Sjurssøn paa Hylland angaaende landskylden av Hylland, som Niels mente tilkom ham, da det var hans fars odel. Det oplyses at Niels' far Samson Nielssøn i 1568 hadde pantsat 2 pd. smør i denne gaard til Oluf Gunderssøn til Ytre Slinde1, men at dette pant senere var blit indløst igjen. Imidlertid hadde Oluf Gunderssøns sønnesøn Gunder Gunderssøn 1603 pantsat endel jordegods, deriblandt ogsaa noget i Hylland, til Mikkel Jenssøn, borgermester i Bergen, og Sjur hadde saa betalt landskyld til Mikkel og efter dennes død til enken Maren Gotskalksdatter.
Ved en seksmandsdom, avsagt den 13 mars 1608, var Samson Nielssøn blitt tildømt landskylden, og denne dom blir nu stadfæstet av lagmanden.
Han tilhørte en gammel adelsæt Oxefot i Sogn, Absalon Pederssøn omtaler i sin Norges Beskrivelse "de Oxeføddder paa Slinde som meget gammel norsk adel, men man har hittil ikke hat noget nærmere kjendskap til dem. En datter av Oluf Gunderssøn var gift med Lauritz Olufssøn paa Vonge, hvis søster Gyrvhild var gift med Torbjørn Gautessøn (Dal). En bror av Oluf Gunderssøn var farfar til Else Eriksdatter, gift med hr. Paul Mattsøn Alstrup, sogneprest til Kvinnherad, og til Birgitte Eriksdtr., gift med Jørgen Jørgenssøn.
Ætten Oxefot gik i løpet av det 16de aarhundrede over i bondestand. Det samme var ogsaa tilfældet med to andre adelsætter i Sogn, Soop og Beyer, som dog ogsaa hadde repræsentanter i den geistlige stand.

4.
Lagmand Hans Glad

Kilder:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 24-25.
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 26-27.

Other Events and Attributes:

• Residence: Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Sandvik

Residence:
Dal-ætten hadde en lilje i sitt våpen.

Ved kongehyllingen i 1591 førte Kristoffer Dal en lilje og en stjerne mellom 2 - bisonoksehorn - på hjelmen.

Seglet som Mads og Gaute Jonssønner brukte, hadde et skjold med en flekket lilje og der i en stjerne.

Dalætti hadde hatt - lilje og stjerne - som adelsmerke, men da dansketiden tok til for alvor, fikk ikke arvingene fornyet adelskapet.

Norsk adelsslekt som opptrer ved begynnelsen av det 16.århundre, og ennå lever på mannssiden i bondestand på Stord. Slekten hadde allerede lenge før 1660 tapt sin adel p.g.a. ufritt giftermål (Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind IV).

Dall/Dal ætten tilhørte den gamle norske adel, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn).

Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert.
Noen mener at Ivar Dal var sønn av Gaute Jonson til Semb, nevnt 1439 og 1442. Det er i alle fall rimelig at faren het Gaute, da Ivar Dals eldste sønn også het det (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn).

Ivar Dal skal være av Smørætta og trolig sønn til Gaute Jonson (Ætter' Trykket i Sogndal Årbok VII).

Enkelte mener Ivar Arnesson var sønn til Gaute Jonson.

Hadde Gaute Ivarson på Valen vært hans ætling, ville han utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430.

Noen mener at Dal-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn).

Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheimsætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti).

Ivar Dal hadde 2 brødre, men en kjenner ikke navnene deres (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti).

KJERLAND I KVINNHERAD:

Dal (Slede) ætta grenet seg fra Valo i Sunnhordland og eide Sandvik, Seim og Kjerland m.fl. gårder i Kvinnherad.

SANDVIK I KVINNHERAD:

1512? Ivar Dal skrev seg til Sandviki.

VALEN I FJELLBERG:

I første halvdel av 1500 årene tilhørte gården gamle adelige ætt Dall, og Gaute Ivarssøn Dals mor -hustru Herborg Torbjørnsdatter - har sannsynligvis bodd her, idet hun i et vitneprov (i Søndh. tingbok 1649) blir kalt for hustru Herborg i Valen.

1550? Gaute Ivarson Dal skrev seg til Valen.

Herborgs søsterdatter - hustru Sunniva Eindridsdatter (Rustung) - kan også ha bodd på Valen mens Gaute var hennes formynder.

Ivar married Herborg Torbjørnsdatter before 1468. Herborg (daughter of Torbjørn Herbjørnsen) was born before 1435; died after 1524. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
1524 Dal-ætta arvet mye gods fra Synva Eindridsdtr og Hans Kruckow, da de var barnløse og Ivar Dals hustru, Herborg, var Synvas mors søster. Dette nevnes i 1504 som hustru herborgh torbiørns dotthr af vadhløy, dvs. av Valen (Valo) i Fjelberg, nå i Kvinnherad i Sunnhordaland.

Bruken av hustru-tittelen, og det forhold at hun skrives av - af - en gård, er klare holdepunkter for at Herborg tilhørte adelsgruppen.