Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Abt 1914, Bygdøy, Oslo, Norge; Tennisspiller.
• Event-Misc: Abt 1929; Uhell i skibakken førte til hjernerystelse og mer satsing på tennis.
• Event-Misc: 1930; Juniornorgesmester i tennis.
• Event-Misc: 1932, Oslo, Norge; Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Monaco.
• Education: Bef 1933, Oslo, Norge; Otto Treiders Handelsskole.
• Occupation: 1933, Kjeller, Lillestrøm, Akershus, Norge; Flyvefenrik, Hærens flyveskole.
• Event-Misc: May 1933, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Australia.
• Event-Misc: Abt Sep 1933; Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Jugoslavia.
• Event-Misc: Bef 5 Mar 1934, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Med på landslaget mot Sverige (tennis).
• Event-Misc: 30 May 1934, Stockholm, Sverige; Ny tennislandskamp mot Sverige.
• Event-Misc: 13 Jun 1934, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Med på landslaget mot Belgia.
• Event-Misc: Jul 1934; Finn utmerket seg med mange gode resultater i store turneringer utenlands.
• Event-Misc: Aug 1934, Budapest, Ungarn; Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Ungarn.
• Event-Misc: Aft 20 Aug 1934, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Norgesmester i herrebouble sammen med partner Johan Haanes.
• Event-Misc: Bef May 1935; Finn fortsetter å utmerke seg med gode resultater i turneringer utenlands.
• Event-Misc: Bef May 1935; Norgesmester i herredouble innendørs med Johan Haanes.
• Event-Misc: Bef 17 May 1935, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Smith og Haanes slo Sverige 3-2 i 1.runde i Nordisk Cup.
• Event-Misc: 23 Jun 1935, London, England; Deltok i Wimbledon-turneringen i tennis.
• Event-Misc: Jul 1935, Båstad, Skåne län, Sverige; Finn Smith feiret seire i Båstad-turneringen i tennis.
• Event-Misc: Jul 1935, København, Sjælland, Danmark; Vant Nordisk Cup mot Danmark i tennis (sammen med Johan Haanes).

Notes:

Christened:
Gudfar var onkel Adolf Zinow.

Event-Misc:


Event-Misc:
Da Finn var 17 år, da juniorene endelig fikk slippe til på tennisanlegget på Madserud, gjorde han seg ikke bemerket i juniorturneringene. Årsaken lå i at han hadde vært uheldig i skibakken og hadde pådratt seg alvorlig hjernerystelse. Han hadde fått brudd på hjerneskallen, og lå lenge på sykehus.

Finn ville nemlig bli Holmenkollen-hopper som sin far og sine onkler, og var prøvehopper i Kollen fra han var 12 år gammel.

Etter uhellet i skibakken ble det mer tennis, også om vinteren. Hans far fikk bygget en tennishall på toppen av Automobilhuset i Bygdøy Allé, og vinteren 1929-1930 vant Finn en juniorserie over Johan Haanes. Om høsten slo han Haanes i finalen i junior-NM.

Event-Misc:
Finn-Trygve Smith representerte Norge i Davis Cup i perioden 1932 til 1934.

Fra Norge i Davis Cup:

... Norge deltok i deres første Davis Cup i 1928 der Torleif Torkildsen tok Norge sin første seier hjemme i en 1-4-seier mot Ungarn. Torkildsen var en viktig funksjon fra Norge sin side i de tidlige sesongene med en 1-9-historie mellom 1928 og 1932.

I 1932 fikk Norge hjemmekamp i Davis Cup, denne gang mot Monaco, og kampene ble spilt på centercourten hos OTK på Madserud. Finn Smith var en av de norske spillerne.

Med ordene til Johan Haanes:

...det var heldig for Finn Smith og meg at våre forgjengere var så mye eldre enn oss. Uttagningskomiteen var på utkikk etter unge, nye spillere, vi fikk hoppe inn på nesten ledige plasser...
Vi slapp ikke til i single med en gang, men debuterte i doublekampen mot Monaco i 1932. En dårlig debut forresten. Særlig tapte vi mange baller på fotfeil i serven...
Det verste var at ingen fortalte oss hvilke feil vi gjorde, og der fikk vi oss en litt dyrkjøpt erfaring med en gang...
Jeg skammer meg over å innrømme at jeg ikke kjente fotfeilsreglene, og det gjorde ikke Finn heller. Men det varte ikke lenge før vi kunne dem.
Finn var snar til å rehabilitere seg. I en ekstrakamp etter doublen slo han den ene av monegasserne, Landau.

Johan Haanes fikk også sjansen selv til å møte en annen av monegasserne i en singlekamp, nemlig Gallépe, men tapte. Haanes var nervøs, hadde repekt og spilte dårlig. Og Haanes skrev om det som skjedde deretter:

...og hvor liten grunn det var for meg til å synes det var så vanskelig, det viste Finn meg dagen etter.
Ham slo han regelrett i en ekstrakamp, og det var nok en liten porsjon gremmelse blandet opp i min glede over Finns gode spill. At han skulle greie seg så mye bedre enn meg! Det var lærdom og inspirasjon på samme gang.
Lærdom fordi Finn viste at det gikk å gjennomføre ens eget spill selv mot en utlending med navn...
Og det var inspirasjon fordi jeg kjente hvorledes Finns tennis gjorde et hopp - det var noe som måtte tas igjen!

Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt i 1942.

Event-Misc:
Fra Norge i Davis Cup:

I midten av mai 1933 var det Australia som var Norges Davis Cup motstander. Igjen gikk kampene på centercourten på Madserud, og igjen var Finn Smith en av de norske spillerne. Australierne laget oppvisning. Smith fikk dog sett mot Quist.

Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/

Event-Misc:
Fra Norge i Davis Cup:

På grunn av omlegging av systemet slik at innledende runder skulle spilles sesongen før, ble det allerede høsten 1933 ny Davis Cup kamp for Norge, med Jugoslavia som motstander. Norge tapte 0-5.

Norge rykket dermed ned til kvalifiseringsrundene etter 1933.

Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/

Event-Misc:
I mars ble Finn Smith tatt ut på landslaget i kamp mot Sverige, men tapte uten å ta noen sett i single. Derimot leverte han og Haanes en parktfull innsats i double og tapte knepent med kun 9-11 i siste sett.

Event-Misc:
Norges Tennisforbund feiret 25-års jubileum, og fikk låne Madserud-anlegget til å arrangere en landskamp mot Belgia, med kronprinsparet for første gang på tribunene. Finn Smith slo belgiern Pierre Geelhand i 4 sett.

I 1934 ble det revolusjon i antrekket spillerne brukte på tennisbanen. Shodukket opp i utlandet, og snart var det etterlikninger i Norge. Damene fulgte også etter, til store protester fra mange hold. Det ble 3 retninger: De som lanserte foldeskjørtbuksen, de som holdt på kjoler og de som viste seg i diminutive (meget små) bukser.

Event-Misc:
Johan Haanes skrev i boken sin - 1001 tenniskamp - i 1942:

Det ble forsøkt et nytt system med Davis Cup-turneringen, og etter det skulle vi spille mot Ungarn i begynnelsen av august 1934. Ellers pleide jo Center Court'en på Madserud så vidt være snøbar når Davis Cup stod for døren. Men nå hadde vi lang, god tid til forberedelser. En liten turne på forhånd skulle sette oss i full form, og skjønt vi ikke tenkte innfinne oss i Budapest før i begynnelsen av august, startet vi midt i juli.
Finn og jeg reiste alene...

Vi sov oss fram til Stockholm, til en badstue på Sturebadet, en treningstime oppe på Østermalms Tennisstadion og en hyggelig lunsj med gode, svenske tenniskamerater som ønsket oss lykke på ferden.

Så kom en lang båtreise over Østersjøen. Tre dager var vi om bord, en fin reise i strålende vær, men kjedelig. Vi var i form, lengtet etter anstrengelser, og her ble vi dradd inn i et riktig latmannsliv... En nyter ikke en slik sjøreise på den riktige måten når anstrengende idrett forestår. Vi skulle nemlig spille bykamp mot Zoppot og deretter en turnering på samme sted som et ledd i forberedelsene for det riktig alvorlige nede i Budapest...

Bykampen var lettere enn beregnet. Byen har en virkelig god spiller, og han var ikke med. Men i turneringen var det hard konkurranse og mange kamper. Særlig husker jeg en doublekamp mot et polsk par, en kamp vi absolutt burde vinne. Men vi spilte så dårlig. Vi fikk første sett, tapte annet og i tredje ledet polakkene 5/3. Da begynte vi plutselig begge to som på kommando å spille skikkelig tennis. Vi vant 16 baller mens polakkene vant en, og sikret oss dermed retten til å være med i en finale. For i single kom vi ikke lenger enn til semifinalen. Vi merket litt spilletretthet den siste dagen da vi tapte doublefinalen, og det lovet ikke godt for Budapest. Men det var ennå god tid til hvile...

Reisen gikk videre til Lodz i Polen. Vi tilbrakte noen riktig hyggelige dager, men tennisen var temmelig enkel. Det var bykamp, men de polakkene vi møtte var langt unna første klasse. Vi måtte spille oppvisningskamp oss imellom for å få vist jevnt spill.

Gjennom flate strekninger i Polen, gjennom norsklignende daler i Tsjekkoslovakia, og så endelig - Budapest!

Davis Cup kampen mot Ungarn endte med 3-2 seier til ungarerne.
Etter denne kampen spilte de 2 en turnering i Budapest, så deres opphold var i alt på 14 dager i byen. Deretter måtte de 2 hjem til Norge.

...Datoen for Norgesmesterskapet kunne ikke forandres. Den tvang oss hjem til Oslo, selv om vi mest av alt hadde ønsket å ta imot en invitasjon vi fikk til nok en uke med ungarsk tennisliv.

Event-Misc:
Fortalt med Johan Haanes' ord:

Hotellet var pent og komfortabelt, maten var god og noen minutters spasertur gjennom en vakker park brakte oss fram til valplassen, en herlig rød bane nedsenket i terrenget. Nettopp en slik bane som innbyr til førsteklasses tennis. Og likevel spilte vi redselsfullt den første treningstimen.
Våre motstandere var nettopp ferdige med sin trening og slo seg ned rundt banen for å kikke på oss. De fulgte interessert med, men bare i noen få minutter. Så begynte praten, noen av dem lo, og vi trodde det var av oss. I alle fall merket vi siden en fornærmelig mangel på respekt for tennisen vår. Men det bare styrket viljen til å gjennomføre hva vi ble enige om like etter den fatale treningstimen: Nytte de fem dagene så fornuftig at vi kunne gi dem en overraskelse den fredagen kampene skulle begynne.
Og vi gjennomførte det programmet vi la opp. Rolig, regelmessig liv med mye søvn og lett ballslåing inntil sikkerheten begynte å komme. Ingen anstrengelser, ingen forsert trening...
Det gikk framover med treningen, men langsomt. Vi forsøkte å huske på grunnreglene, så godt på ballen, bøyde knærne godt og konsentrerte oss om hvert slag...

Jeg trakk Gabory i første kamp, mens Finn skulle spille mot Straub etterpå. Den ungarske kapteinen foreslo at kampene skulle gå i omvendt rekkefølge, det ville ha betydning for publikumsbesøket... det var Gabory de helst ville se.

Det var stekende varmt de dagene, og Finn og jeg tålte varmen omtrent like godt... men av ungarerne kunne mørkhårete, sigøynerbrune Straug ikke få det varmt nok, mens Gabory gjerne gikk lange omveier for å holde seg i skyggen. Da vi gikk med på endringen av programmet, fikk Straub nettopp den varmen han ønsket, mens Gabory fikk spille i den litt kjøligere ettermiddagsluften...

Jeg satt ved siden av ham (den ungarske kapteinen) under Finns kamp, og det var morsomt å se hans overraskelse da det gikk opp for ham at Finn Smith fra Norge var tennisspiller.
Smith er en stor og gledelig overraskelse, sa han høytideligere enn jeg noensinne hadde sett ham, og jeg forstod han var glad over det. Enda Straub tydelig lå under i spillet ute på banen... Men han likte seg i den dirrende hete luften, og det gjorde ham ikke noe å løpe fra den ene siden til den annen og returnere Finns baller som hadde god lengde, og ofte satt der de skulle. Det er sikkert noe i det at lyse mennesker dårligere kan utholde varmen. Den knekket iallfall Finn i den kampen, og en enkelt uhyre viktig ball hjalp til.

Finn leder kampen med to sett mot ett, det står 4/3 og 30/15 i det fjerde settet, og Finn server. Etter en liten ballveksling driver han langt og hardt ned i backhandhjørnet til Straub og følger opp til nettet. Straub når ballen, men returen er svak og hans posisjon håpløs. En enkel volley skulle nå skaffe Finn 40/15, nesten 5/3 ledelse og de aller beste utsikter for en sluttseier. Og så setter han den enkle volleyballen minst fem meter utenfor Straubs rekkevidde, men også en liten centimeter utenfor linjen. Jeg ser hvorledes Finn legger seg over nettet og fortvilet stirrer etter ballen som ikke vil lystre. Han mister både gamet og den lille rest av motstandskraft mot varmen, som sikkert ville greidd noen game til i medgang. Men nå var det ingen krefter igjen som kunne hindre Straub i å ta det fjerde sett og deretter det femte som han ville.

Johan Haanes tapte sin singlekamp mot Gabory, men de 2 tenniskameratene fra Norge halte i land en seier i doublekampen. Siste dagen delte de 2 landene seierene slik at Ungarn til slutt vant Davis Cup kampen 3-2.

Fra Norge i Davis Cup:

Norge rykket ned til kvalifiseringsrundene etter 1933, men viste sitt beste resultat i august det neste året (1934), takket være god innsats av Finn Smith og Johan Haanes, med et knepent tap på 2-3 i det 3. møtet med Ungarn.
Finn Trygve Smith fikk en 2-setts ledelse i første runden, men Emil Gabori beseiret Smith i finalen og vant spillet for Ungarn.

Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt i 1942.

Event-Misc:
Noen resultater:

I Bremen tok Finn Smith og Johan Haanes 3.premie i herredouble, og 2.premie i en internasjonal double-turnering i København.

Event-Misc:
I Norgesmesterskapet innendørs tapte Finn Smith i finalen i herresingle. Vinneren ble Dick Bjurstedt. I herredouble tok Smith og Haanes pokalen.

Event-Misc:
Kampen mot svenskene syntes å ville bli jevn, som Johan Haanes skrev i 1942:

Svenskene stilte med Kalle Schrøder og Sven (Fimpen) Nystrøm, mens Finn og jeg spilte for Norge. Kalle var vant til å vinne kampene sine mot oss - derimot var vi vant til å slå Fimpen. Teoretisk skulle doublen avgjøre det. Men Finn og jeg hadde ikke fått noe sving på samspillet, og skjønte det ville være vanskelig å greie den. Vi la ingen slagplan, var bare bestemt på å anstrenge oss for å gjøre sakene best mulig. Begge gikk vi med et uutalt håp om å ta den høythengende skalpen til Kalle.

Første kampen gikk etter programmet. Jeg slo Fimpen i fire sett...
Dennegang var det Finn som kom til banen omtrent samtidig med meg... og som fikk den lange ventetiden. Han gikk ned og kikket litt på kampen, men ikke lenge...

Ventetiden influerte ikke noe på Finns spill, for han gav Kalle en kamp som denne ikke hadde drømt om. Begge spillere hadde sine perioder hvor de dominerte, innimellom kunne Finn ta 5 elle 6 game på rad fra den fryktede svensken... Dommeren gav et jevnt uttrykk for det ujevne spillet da han proklamerte to sett til hver, og så begynte et sett med intens spenning, dobbelt spennende for innvidde, som kjente avtalen mellom kapteinene. Det var blitt sent og kampen skulle brytes kl.9, uansett hvordan stillingen var.
Det var Kalles tur til å spille godt, og det så ikke lyst ut da han ledet 5/1. Men så snur bladet seg. Finns tennis synes inspirert, alt lykkes for ham og det får sitt uttrykk i protokollen. En, to, tre, fire game tar han på rad. Det eneste som syntes å kunne ta fra ham kampen var klokken, og den gjorde det. På à 5 rakte Østberg, det svenske lags kaptein, armen i været som tegn på at kampen skulle brytes. Bittert for Finn, men slik er nå engang reglementet.
Finn spilte ikke så godt dagen etter. Kalle vant det siste settet, som ble spilt helt om, og svenskene vant doublen. Og dermed så det igjen nokså mørkt ut. Vi var enige om det, Finn og jeg, der vi satt på Frogner kino og slappet av etter stridene.
Og så gikk det likevel... da det ikke var riktig den samme fresen over Kalle, ble det seier for meg...
Det avgjorde kampen, for tidligere samme dag - det var enda 17.mai - hadde Finn slått Fimpen...

Det var fullpakket på tribunene på siste matchdag, 17.mai, da Finn Smith slo Sven Nyström og Johan Haanes slo Kalle Schröder.

Kilde:
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt 1942.

Event-Misc:
I 1935 fikk Finn Smith vist hva han dugde til som tennisspiller. Før denne tiden hadde artium og virksomheten i Flyvåpenet tatt mesteparten av tiden.

Finn-Trygve Smith og Johan Haanes spilte i Wimbledon-turneringen sommeren 1935. Finn og tenniskamerat og -konkurrent hadde vært reisende i tennis, og hadde minner fra en rekke turneringer rundt om i Europa. Johan Haanes skrev i 1942:

...hadde truffet og spilt mot en del kollegaer i reisendebransjen, og kjente oss ikke så utenfor da vi kom til Wimbledon som spillere.

I 1.runde 23.juni møtte han en av verdens 10 beste spillere, iren George Lyttleton-Rogers nærmere 2 meter høy, selvsikkerheten i egen høye person; beskrevet av Dick Bjurstedt.

Johan Haanes skrev i 1942:
Det er vanskelig å komme fra en-tous-cas banene hjemme til graset i Wimbledon. Det tar tid å venne seg til det, men for oss ble det bare to dager, og den ene dagen regnet det.
Vi ventet derfor ikke for mye av kampene den første dagen, spesielt da Finn skulle møte den dyktige irlenderen Lyttleton Rogers. Vi bodde på samme hotell som han, og kvelden før kampen kom han inn til oss og fortalte om en oppvisningskamp han hadde spilt samme dag. Han var uhyre tilfreds: I played very well!
Og vi forstod godt at han anså Finn som et morsomt lite hinder på veien videre fram. Lite ante han om de store overskriftene i avisene to dager senere: Ukjent nordmann slår berømt irlender.
For Finn slo ham i en riktig maratonkamp i den stekende solen. Det var kamp som tok på. Alle fem settene ble spilt, og hver eneste ball var anstrengende. Finn løp opp de best plasserte ballene, han løp mange kilometer, for han ville bort i hver eneste en. Han ble trettere og trettere, men at kampen synbarlig tok like mye på irlenderen var en oppstiver.

Kampdagen var det en kvelende varme, men Finn var veltrenet, mager som en jakthund og kunne løpe i det uendelige, skrev Dick Bjurstedt. Rogers ble etter hvert så trett at han la seg på ryggen under dommerkrakken når de byttet side.

Johan Haanes beskrev tilstandene:
Etter tredje settet slengte de seg ned på grasmatten, men dommeren kommanderte dem opp. Det er ingen pause etter tredje sett i Wimbledon.

Etter en meget lang, tett og underholdende 3-timers kamp sto den unge nordmannen Finn Trygve Smith igjen som en meget populær vinner. Kampen gikk i hele 5 sett: 5-7, 6-1, 6-3, 9-11, 6-4.

Johan Haanes spilte seg sin 1.rundekamp samtidig:
Selv ble jeg opptatt på en bane i nærheten, men den jevne kampen hadde samlet mange tilskuere, og Finn hadde sympatien. Jeg kunne følge utviklingen av kampen etter bifallsytringene, og var ikke i tvil om hvem som hadde vunnet da jeg hørte bifallet til slutt.
Det var nesten en for kraftig påkjenning for Finn. Hvor hard påkjenningen hadde vært, forstod jeg først sent på kvelden. Vi gikk og samlet krefter for morgendagen på grasplenen i Hyde Park da han plutselig utbrøt: Nå først kan jeg tenke helt klart igjen.

Dagen etter var de engelske avisene fulle av overskrifter om - The English-sounding, American-looking Mr. Smith from Norway.

George Lyttleton-Rogers (10 July 1906 – 1963) was an Irish tennis player, promoter and coach.
He won the Irish Championships title 3 times, (1926, 1936-1937). He was the Canadian and Argentine champion as well. He was a 3 times runner-up for the Monte Carlo Cup. In 1931 he was the 11th on the French rankings.
At the peak of his career in 1932 his play was observed by Great Britain's then active Davis Cup player Nigel Sharpe, who described Rogers as the tallest man on the field at the time who took advantage of his height. In baseline game his reach advantage came into picture and was very effective against passing shots. When it came to volleying he lacked the sufficient quickness to cover the net at its full length and moved uncomfortably in the forecourt. So he was one of the few baseliners of his time. His hit the ball flat and with a short swing. His first serve had great speed, while the second was rather a kick-serve, which showed to be his weakness. His forehand drive was strong and his overhead smashes were fine enough. In doubles he positioned himself between the T-line and the baseline, which was an unordinary gameplan.

I 2.runde 24.juni møtte Finn Smith amerikaneren John van Ryn, og tapte 6-3, 6-0, 6-2.

Johan Haanes beskrev Finns 2.dag i Wimbledonturneringen i sin bok i 1942:
Svært mange tilskuere hadde samlet seg for å se sensasjonsmannen Smith fra Norge da han stilte opp mot den berømte amerikaneren va Ryn. Det er forståelig at Finn ikke kunne innfri forventningene. Spillet var pent, men uten brodd, og han manglet viljen til å gjøre noe. Alt tydet på at kampen fra dagen i forveien satt i kroppen og nektet den å fungere som den skulle.

I 3.runde måtte John van Ryn gi tapt for han som senere vant dette årets Wimbledon-turnering, Fred Perry.

John Van Ryn (June 30, 1905 – August 7, 1999) was an American tennis champion of the 1930s. Van Ryn won the Men’s Doubles at Wimbledon 3 straight years (1929–1931). He took 2 of the titles with Wilmer Allison and won the 3rd with George Lott. In 1931, he was also successful with Lott at the French Championships. He became the first male player to win the French, British and American doubles titles when he won the 1931 U.S. National Championships with Allison. Van Ryn had an excellent record when he competed for the United States in Davis Cup, winning 22 of 24 encounters in a period of 8 years. He was inducted into the Tennis Hall of Fame in 1963.

Den andre norske deltageren, Johan Haanes, vant også sin 1.runde kamp mot engelske Jack Harrison, 6-4, 6-4, 0-6, 6-4.
I 2.runde måtte Johan Haanes gi tapt mot engelske Henry (Bunny) Austin med settsiffrene 2-6, 0-6, 2-6.

The Men's single final:
Fred Perry successfully defended his title, defeating Gottfried von Cramm in the final, 6–2, 6–4, 6–4 to win the Gentlemen's Singles tennis title at the 1935 Wimbledon Championships.

I herredouble ble det tap i 1.runde for det norske doubleparet Smith/Haanes for engelske Don Butler/Bobby Meredith i en kamp som gikk over 4 sett: 4-6, 6-8, 6-0, 2-6.

The Men's double final:
Jack Crawford and Adrian Quist defeated Wilmer Allison and John Van Ryn in the final, 6–3, 5–7, 6–2, 5–7, 7–5 to win the Gentlemen' Doubles tennis title at the 1935 Wimbledon Championship.


The 1935 Wimbledon Championships took place on the outdoor grass courts at the All England Lawn Tennis and Croquet Club in Wimbledon, London, United Kingdom. The tournament ran from 24 June until 5 July. It was the 55th staging of the Wimbledon Championships, and the third Grand Slam tennis event of 1935.

Link til filmer fra Wimbledon 1935:

https://www.bing.com/videos/search?q=wimbledon+1935&view=detail&mid=FA09B610BDE42282936BFA09B610BDE42282936B&FORM=VIRE

https://www.bing.com/videos/search?q=wimbledon+1935+men&&view=detail&mid=1BFFABCBF4DC9C3055EB1BFFABCBF4DC9C3055EB&&FORM=VRDGAR

https://www.bing.com/videos/search?q=wimbledon+1935&qpvt=wimbledon+1935&view=detail&mid=7DAF108DADDE649315E07DAF108DADDE649315E0&&FORM=VRDGAR


Kilde bl.a.:
http://www.atpworldtour.com/en/players/finn-trygve-smith/su81/overview
http://www.wimbledon.com/en_GB/scores/draws/archive/1935/MS/r1s1.html
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt 1942.


Event-Misc:
Finn spilte godt i Nordisk Cup mot Danmark i København i juli 1935.

Dick Bjurstedt forteller:

Med stor selvtillit lovet han å slå både Poul Henriksen og Einer Ulrich uten å avgi sett. Lagkaptein var Torkild, som for å sikre disse kampene veddet kr. 10,- på at Finn slett ikke kunne greie det. Så glad over å tape et veddemål har nok Torkild aldri vært før.

Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942:

I doublen hadde vi igjen spilt dårlig (fra kampen mot Sverige), og det samme gjentok seg i finalen om Nordisk Cup mot Danmark i København. Og det enda vi i mellomtiden hadde sittet og studert fenomenale doublekamper borte i Wimbledon. Så skitt gikk doublen at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere.

Finn vant imidlertid to singlekamper i København, over Einer Ulrich og Poul Henriksen, mens jeg vant en, og det var nok til at vi tok Nordisk Cup for annen gang.

Event-Misc:
Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942:

...at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere...

Lite ante vi dengang at Båstadturneringen skulle bli den siste vi spilte sammen. Derfor er det dobbelt hyggelig å tenke på at spillet gikk så godt. For vi gikk sammen igjen. Bestemte oss for å ligge klistret på nettkanten så sant vi hadde høve til det, og spille hard, offensiv double.
Vi kjente at det begynte å gli i det første settet mot Østberg og Malmstrøm, som vi vant med 16/14, og senere gikk det bedre og bedre.
Best i finalen mot Ollif og Stefani - en engelsk-italiensk kombinasjon - som vi hadde det hell å vinne over etter fire jevne sett. Vi ville aldri greidd det gvis vi ikke hadde spilt så elendig i København. Nederlag er nødvendige.

Takk for ditt spill, Finn, og for alle de andre!

Died:
Omkom i en tragisk flyulykke som kostet 2 av hærens flygere livet. Ulykken skjedde ved Borgen meieri i Ullensaker.

Flyet hadde kretset over området en tid. Det fløy meget lavt, like over taket på meieriet.
Flyet, en Tiger-Moth 155, tilhørte en avdeling som lå på Gardermoen for å delta på store manøvre der. Det viste seg at flyverne drev såkalt blindflyvning da ulykken skjedde, det vil si at det bare ble flydd etter instrumenter.

Flyverne hadde sagt de bare skulle være borte et kvarters tid. Ulykken inntraff omtrent 10 minutter etter starten.

Et øyenvitne fortalte Sarpsborg Arbeiderblad at han så flyet komme i lav høyde og i stor hastighet mot den tykke telefonkabelen, som den kjørte inn i.
Et kort øyeblikk ble flyet hengende på den ene vingen, men styrtet ned når vingen ble revet løs. Vingen ble hengende igjen på telefonkabelen en stund.
Flyet tok straks fyr da det traff bakken, og flammene gjorde det umulig å komme til flygernes redning.

Øyenvitnet fortalte at han tydelig så flyvernes ansikter, og hevdet bestemt at de må ha vært drept allerede ved sammenstøtet med telefonkabelen. Skogen rundt krasjstedet tok også fyr, men det lykkes å få slukket varmen etter kort tid.

Da ilden hadde lagt seg og man kom til flyet, så de at flyverne satt fastsurret i maskinen, helt forkullet og ugjenkjennelige. Det var ikke mulig å identifisere dem, men nummeret på flyet og en påfølgene telefonsamtale med de som hadde fortegnelsen over flyene, konstaterte de at flyverne var fenrik Finn Trygve Smith og sersjant Erling Meinstad.

Straks ulykken ble meldt til Kjeller flyplass ble det sendt en ambulanse for å hente de 2 flyvernes forkullede lik.

Tennisspiller og konkurrent av Finn, Dick Bjurstedt, forteller:

Da NM skulle spilles i august, var Finn ikke med. Han var fenrik i Flyvåpnet, og skulle på manøver. Den 2.august møtte jeg Magnus Stærnes i Akersgaten. Han så uvant alvorlig ut. Jeg ser du ikke har hørt det, sa han med tårer i øynene. De sa i radioen at Finn hadde falt ned.
Med Finn mistet vi en strålende kamerat.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 22.august 1935:

Vår inderlig kjære sønn og min elskede bror Finn Tryggve Smith døde plutselig fra oss den 20.aug.

Gudrun Smith (f.Zinow), Trygve Smith.
Kiddy Smith.

Bisettelsen foregår i Det nye krematorium fredag kl. 2.

Om flytypen, Tiger Moth:

Tiger Moth, eg. de Havilland D. H. 82 Tiger Moth, propelldrevet biplan, sannsynligvis det mest berømte skolefly i flygningens historie. Fløy første gang 1931. Mer enn 4200 ble bygd i Storbritannia, ytterligere nesten 3000 i Australia, Canada og New Zealand. Vingespenn 8,9 m, lengde 7,3 m, største startvekt 803 kg, største hastighet 175 km/h.

Tiger Moth er en videreutvikling av deHavilland D.H.60 Moth. De første D. H.60 Moth i Norge var 10 fly som ble laget på lisens ved flyfabrikken på Kjeller for Hærens Flyvåpen. I det sivile ble 13 fly benyttet, hvorav fire kjøpt fra Hæren. Fra 1933 til 1937 ble 38 Tiger Moth bygget på lisens på Kjeller.

Buried:
På flyveskolen på Kjeller ble det utenfor kontor- og verkstedsbygningen reist en bauta i 1924 over forulykkede flyvere. En av disse var Finn Trygve Smith, 20/8 1935.

Johan Haanes skrev i sin bok - 1001 tenniskamp - utgitt i 1942:

I disse årene fikk jeg en tenniskamerat - Finn Smith. Det ble et stort tomrom i norsk tennis da han styrtet ned med sitt kjære fly og ble drept. Tomrommet etter en av de beste spillere vi noen gang har hatt, den mest populære, og etter en god kamerat. Vi savner ham ennå...
Finn ble en ny inspirasjon... det var en egen tone over de første kampene våre - små bitre oppgjør. Oppgjørene ble alltid like bitre. At vi senere ble bestevenner kunne ikke hindre det. Det var ingen jeg heller ville slå enn Finn, og jeg vet at han hadde det på samme måte.
En innendørs serie på Skøyen for gutter under 18 år i 1928 endte med at Finn og jeg spilte den avgjørende kampen. Finns venner var linjedommere, og da Finn ledet med 6/4 og 4/0, lenet en av dem seg fram og hvisket litt ironisk til en annen: Og disse som skulle være så jevne!
En irriterende replikk, ingen vennlig oppmuntring kunne hjulpet bedre. Jeg besluttet å gjøre et siste desperat forsøk på å vinne kampen - og tapte 2 game til...
Det intense konkurranseforholdet mellom Finn og meg var en god spore. Ingen ville være den dårligste, og hvis en gjorde et lite hopp framover, gav den andre seg ikke før han gjorde hoppet etter.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Elev på Gjertsens gymnasium.
• Event-Misc: Bef 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Skihopper og kombinertutøver.
• Occupation: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Kadett.
• Education: 1902, Göteborg, Västra Götalands län, Sverige; Student ved Chalmerska Institutet, sammen med broren Harald.
• Event-Misc: 1902, Göteborg, Västra Götalands län, Sverige; Vant hopprenn i Bragebakken i Slottskogen som student på Chalmerska.
• Education: 1903, Dresden, Sachsen, Tyskland; Student på Technische Hochschule.
• Occupation: 1906, St.Moritz, Sveits; Skiinstruktør sammen med broren Harald.
• Event-Misc: 1907, Bygdøy, Oslo, Norge; Vant Kronprinsens pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: 1907, Bygdøy, Oslo, Norge; Vinner nasjonal høstturnering i tennis.
• Occupation: Bef Dec 1907, Zürich, Sveits; Ingeniør hos Locher & Cie, Ingenieurbureau.
• Occupation: 1909, Davos, Sveits; Ingeniør og byggeleder ved Electricitätswerke Davos AG.
• Event-Misc: 28 Feb 1909, Davos, Sveits; Åpningsrennet i hoppbakken Bolgenschanze.
• Event-Misc: 1911, Kristiania, Oslo, Norge; Vant Conrad Langaards vandrepokal til odel og eie (tennis, herresingle).
• Event-Misc: 1912, Stockholm, Sverige; Konkurrerte i tennis i sommer-OL.
• Occupation: 1912, Kristiania, Oslo, Norge; Ingeniør i Eyde's tjeneste, ved AS Grong Grubers anleggskontor.
• Residence: 1912, Kristiania, Oslo, Norge; Odins gate 19.
• Event-Misc: Sep 1912, Bygdøy, Oslo, Norge; Trygve vinner NM i tennis, herresingle og mix-double.
• Event-Misc: 1913; Vinner av Gray & Dickensons pokal for herredouble (med H. Bjørklund).
• Event-Misc: 1913; Vinner av Norges Lawn-tennisforbunds pokal for herredouble (med H. Bjørklund).
• Event-Misc: Sep 1913, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Trygve ble Norgesmester i tennis. Vant herresingle og herredouble.
• Event-Misc: 1914, Bygdøy, Oslo, Norge; Vant Kronprinsens pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: 1914, Bygdøy, Oslo, Norge; Vinner av Kristiania Lawn Tennisklubbs pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: 1914; Vinner av Norges Lawn-tennisforbunds pokal for herredouble (med H. Bjørklund).
• Event-Misc: Sep 1914, Bygdøy, Oslo, Norge; Trygve ble Norgesmester i tennis.
• Event-Misc: 11 Oct 1914, Frogner stadion, Oslo, Norge; Norgesmester i fotball med SK Frigg.
• Event-Misc: 1915, Bygdøy, Oslo, Norge; Kristiania Lawn Tennisklubbs skandinaviske jubileumsturnering.
• Event-Misc: 1915, Bygdøy, Oslo, Norge; Vant Kronprinsens pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: 1915, Holmenkollen, Oslo, Norge; Vinner av eldste klasse i hopprennet.
• Event-Misc: 1915, Bygdøy, Oslo, Norge; Vinner av Kristiania Lawn Tennisklubbs pokal (herresingle/tennis).
• Event-Misc: Sep 1915, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Norgesmester i herresingle i tennis.
• Event-Misc: 1916, Kristiania, Oslo, Norge; Vant Kronprinsens pokal til odel og eie (tennis).
• Event-Misc: 1916, St.Moritz, Sveits; Vinner av en internasjonal tennisturnering på innebane (karrierehøydpunkt?).
• Occupation: Abt Jan 1916, Megève, Haute-Savoie, Rhone-Alpes, Frankrike; Engasjert for etablering av fransk senter for vinter- og sommersport.
• Event-Misc: Sep 1916, Bygdøy, Oslo, Norge; Norgesmester i herredouble med partner H. Bjørklund (tennis).
• Event-Misc: 1917, Holmenkollen, Oslo, Norge; Vinner av eldste klasse i hopprennet.
• Occupation: 1917, Kristiansand, Vest-Agder, Norge; Byggeleder for Fiskaa elektriske smelteverk.
• Event-Misc: 7 Oct 1917, København, Sjælland, Danmark; Debutant i fotballandskamp mot Danmark. Norge tapte 0-12.
• Event-Misc: Sep 1918, Bygdøy, Oslo, Norge; Norgesmester i herresingle (tennis).
• Occupation: Abt Sep 1919, Kristiania, Oslo, Norge; Avdelingsingeniør ved Kristiania Elektricitetsverks vandbygningsavdeling.
• Event-Misc: 1922, St.Moritz, Sveits; Tennisspiller i verdensmesterskapet.
• Residence: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Eckersbergsgate 33.
• Event-Misc: May 1929, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Trygve fikk jobben å lage OTK's centercourt på Madserud.
• Residence: Bef 1931, Oslo, Norge; Bygdøy Alle 23.
• Residence: Bef 1944, Oslo, Norge; Eckersbergsgate 33.
• Residence: Bef 1948, Røa, Oslo, Norge; Villa Trygdi på Hovseter/Røa.

Notes:

Birth:
Foreldre var teknisk konsulent, ingeniør og driftsbestyrer ved AS Kværner Bruk, Hjalmar Marinius Smith (f.5.desember 1839, Larvik-d.8.desember 1907) og Fanny Maria Firth (f.9.oktober 1850, Sheffield, England).

Under folketellingen i 1900 bodde familien i Fearnleys Gade 8 i Kristiania.

Trygve var yngst av 5 brødre, idrettsgutter alle sammen, og minstemann ble lært opp av de eldre brødrene.

Event-Misc:
Trygve Smith representerte skiklubben Verdande og Oslo skiklubb. Verdande ble stiftet av 15 gutter i 1894, og tok navnet etter en hytte i Nordmarka. I årene 1899-1903 hadde klubben flere av landets beste skiløpere, hvorav Trygve Smith navngis som en av dem.

Han nevnes å ha vunnet følgende premier:

5.premie Holmenkollen hopp, yngste klasse, 1899.
3.premie Drammen hopp, 1899.

1899 Solberg (Bærum) Sprung 1. Preis. Machte 36 m, damals enorm!

1.premie Solbergrennet hopp, 1900.

2.premie Holmenkollen kombinert, klasse B, 1901.
4.premie Konnerudkollen og Nydalen hopp, klasse A, 1901.
10.premie Holmenkollen langrenn, 30 kilometer, 1901.

3.premie Nydalen hopp, 1902.
5.premie Konnerudkollen hopp, 1902.
1.premie Göteborg hopp, 1902.

1902 Holmekollen, Dauerlauf allein (Bester aus Städten) 1.Preis Klasse I.
1902 Holmekollen, kombinierter Lauf 2.Preis
Laut norweg. Jahrbuch beinahe Königspreis für 1902.

I eldste klasse vant han:

4.premie Holmenkollen hopp, 1914.

1.premie Holmenkollen hopp, 1915.
3.premie Modum hopp senior, 1915.

1.premie Holmenkollen hopp, 1917.

Trygves brødre Hjalmar og Harald Smith sees også på en del resultatlister fra denne tiden.

TRYGVE SMITH — einer der besten und weitesten Springer.

Kilde:
Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, 1956.
Iselin, Christof: Unsere Freunde, die Norweger, in der Schweiz. Ski: Jahrbuch des Schweizerischen Ski-Verbandes = Annuaire de l'Association Suisse des Clubs de Ski 1929.
http://doi.org/10.5169/seals-541403

Occupation:
Med Trygves egne ord:

Efter realartium, et bortkastet aar paa en pedantisk krigsskole, samt tegnepraksis, gjennemgik jeg den tekniske høiskole i Dresden...

Event-Misc:
Konkurransen som gikk vinteren 1902 var delt i 2 klasser, hvorav den ene var for - innfødte - svensker og nordmenn som studerte på Chalmerska Institutet. Lengste hopp ble levert av Trygve Smith og målte 23 meter. Han vant også 1.premie, som var en aksje i en vandrepokal. Broren Harald Smith fikk 4.premie.

Education:
Bygningsingeniør. Diplomeksamen 1907. Technische Hochschule Dresden.

Med Trygves egne ord:

...gjennemgik jeg den tekniske høiskole i Dresden, hvor jeg vinteren 1907 tok diplomeksamen som bygningsingeniør.

Trygve startet å spille tennis under studietiden i Dresden. Han ble raskt høyskolemester, og vant den store vandrepokalen til odel og eie etter 3 år. Det var hans vilje og energi som gjorde han til tennismester. Datteren Kiddy fortalte:

Far var utrolig ivrig. Jeg husker at han skyggebokset med racketen når han i perioder hadde arbeide på steder hvor det ikke fantes tennisbane.

Kilde:
Artikkel: Unsere Freunde, die Norweger, in der Schweiz, av Iselin, Christof
Zeitschrift: Ski: Jahrbuch des Schweizerischen Ski-Verbandes = Annuaire de l'Association Suisse des Clubs de Ski

Occupation:
Sammen med broren Harald var Trygve blant Kristianias fremste skiløpere på denne tiden.

Tidlig vinter 1906 dro brødrene Harald og Trygve Smith fra Kristiania til St.Moritz for å bli skiinstruktører.
Sammen med sin bror grunnla han skibakkene i Davos og St.Moritz.
Mens Harald startet med skiproduksjon, dro Trygve til Frankrike, hvor en av hans kunder, Noemie de Rotschild (baron Maurice de Rotschilds kone), ønsket å skape et feriested for skiaktiviteter, Det franske St.Moritz (senere Megève), i tiden etter 1.verdenskrig.
Haralds skiproduksjon flyttet til Diessenhofen, og ble senere kjøpt opp av Ettinger.

Trygve skrev i 1925:

Bortset fra en mængde konkurranser, hvor jeg fra min tidligste ungdom deltok med ideel begeistring, hadde jeg under mit ophold i utlandet rik anledning til at virke for skisportens utbredelse.
Allerede fra min studietid blev jeg hver vinter tilkaldt som skiekspert for at lede en række skikurser og lign. i Tyskland, Scweitz, Italien, Østerrike og Frankrike, for saavel foreninger som militære autoriteter. Blant de skikurser og ekspeditioner jeg særlig mindes, er kurset for de militære, Godthartbefæstningerne og et andet lign., som med støtte av Bundesrath, blev avholdt i Graübunden 1908 for ca. 100 officerer, utvalgt fra alle vaabenarter i Schweitz. Videre en ekspedition til Abruzzerne, hvor jeg efter indbydelse fra Rom skiklub ledet en avdeling italienske Alpini.

Om broren Harald Smith:

Harald Smith (f.29.juni 1879 i Østre Aker, d.16.april 1977, Bad Ragaz, Sveits) vant Holmenkollen medaljen i 1904.
Smith gikk for Skiklubben Verdande i Kristiania.
Flyttet etter 1905 til Sauze d'Oulx, Italia, og konkurrerte i de italienske alpene. Designet i 1908, sammen med den italienske skihopperen Paolo Kind, den første italienske hoppbakken i Bardonecchia. Bakken, kalt Trampolino Campo Smith, sto ferdig i 1909, og Harald tok bakkerekorden med 43 meter.
I 1910 la han den første slalåmløype i Sveits. Han grunnla også en skifabrikk i Sveits og har blitt mye av æren for at skisporten spredte seg til Sør-Europa.
I 1910 trakk han seg tilbake som aktiv skiutøver og giftet seg med en italiensk kvinne. Han var utdannet arkitekt.

Kilder:
https://www.swissskimuseum.com/swiss-ski-manufacturers
https://www.francetoday.com/learn/history/the_mystique_of_megeve/
Two Planks and a Passion: The Dramatic History of Skiing, av Roland Huntford.
Aftenposten, om Harald Smith: dødsannonse 5.mai og nekrolog 9.mai 1977.
Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, 1956.

Event-Misc:
Trygve vinner single for norske herrer i 6.nasjonale høstturnering i tennis. Kong Haakon overvar finalekampene.

Occupation:
Trygve var byggeleder ved større dam-arbeider.

Event-Misc:
Bolgenschanze (norsk: Bolgenbakken) var en hoppbakke ved bydelen Davos Platz i Davos i Sveits. Bakken ble bygd i 1908, og var eid av Ski Club Davos. Det ble satt 2 verdensrekorder i bakken, begge av nordmenn.

I åpningsrennet 28.februar 1909 hoppet Harald Smith 45 meter og slo sin egen verdensrekord fra Bardonecchia samme vinter med 2 meter.
I det samme rennet falt broren Trygve Smith på et hopp på 48 meter.

Den 2.mars 1913 sto Thorleif Knudsen på 48 meter. Dette hoppet regnes også av mange som verdensrekord, men norskamerikaneren Ragnar Omtvedt hadde allerede forbedret verdensrekorden til 51,5 meter i USA et par uker tidligere.

Bakken ble utbygd rundt 1930. Under oppvisningshopping etter et internasjonalt renn 24.februar 1931 satte Sigmund Ruud verdensrekord med 81,5 meter.

Etter et mislykket forsøk på å få til ei hoppuke sammen med St.Moritz og Arosa på 1950-tallet, samt manglende midler til å oppgradere bakken, falt den ut av bruk. Området brukes imidlertid fremdeles som alpinbakke.

Event-Misc:
Conrad Langaard, tennispiller med stjernestatus og med oppriktig tennisbegeistring, ga ofte pengebidrag til fremme for norsk tennis, og skjenket i 1911 den til da største vandrepokal som var oppstilt. Det var i herresingle, og den ble Trygve Smiths eiendom. Siden ga han pokaler til dameklassen, og andre store trofeer.

Event-Misc:
Norsk tennisspiller, fra Oslo Tennisklubb, med 5 NM-titler i single herrer i perioden 1912-1915 og i 1918. NM titler i herredouble 1913-1914 og 1916, og NM titler i mixed-double i 1912 og 1924.

Trygve Smith var en av Norges OL-utøvere i tennis i OL i Stockholm i 1912.
I Aftenpostens utgave 29.juni kan vi lese under overskriften - Olympiaden begyndt:

...Lawn-tennisspillerne begynder kl.9 paa Østermalms tennisplads med enkeltspil og dobbeltspil for herrer...

I OL i Stockholm møtte han 29.juni svenske Wollmar Boström i 1.runde og tapte 6-2, 6-4, 6-1, og ble dermed slått ut av singleturneringen.
Wollmar Boström var i sin tid en av Sveriges beste tennisspillere. Han tok bronse i innendørsturneringen i double i OL 1908 i London, og var svensk mester i singel utendørs i 1902 og 1909, singel innendørs i 1905 og 1909, og double utendørs 1912.

Trygve deltok også i doubleturneringen sammen med makker Herman Björklund. De tapte i sin første kamp 29.juni mot det østeriske paret Fritz Felix Pipes og Arthur Zborzil 6-0, 6-2, 6-0, og var dermed ute av OL-turneringen.
Pipes og Zborzil vant sølvet. De tapte finalen for det sørafrikanske paret Harold Kitson og Charles Winslow.

A/S Stavern Sportsbaner

Den 20.oktober 1932 samlet en del Stavernsborgere seg til konstituerende generalforsamling for stiftelse av det som kom til å hete A/S Stavern Sportsbaner. Til stede var en rekke personer som drev overnattingsvirksomhet, forretningsvirksomhet og gode borgere av byen ellers. I møtet ble det enstemmig vedtatt å gå til stiftelse av A/S Stavern Sportsbaner med følgende formål:

Selskapets formål skal være anlegg og drift av bygninger og baner for sport og hvad dermed står i forbindelse, herunder også restaurantvirksomhet.

Aksjekapitalen ble vedtatt å være 3.650 kroner, fordelt på 73 - på navn lydende aktier - à kr.50,-. De som tegnet seg for aksjer var følgende:

Direktør Johannes Rieber (Kronprinsen) 5 stk., kaptein Herman Hummel 4 stk., sekretær Hans Paus Ohlsen 2 stk., kaptein Jens Hummel 4 stk., bankdirektør Frithjof Ohlsen 4 stk., kjøpmann Charles Brestrup 5 stk., hotelleier Fredrik Schiøler (Wassilioff) 2 stk., direktør Anton Schrøder 4 stk., Ragna Schjeldsøe 2 stk., doktor Halfdan Sundt 2 stk., banksjef Einar Schøning 5 stk., Gustav B. Lundevall 10 stk., professor Jan Jansen, Oslo 5 stk., pensjonateier Petrine Hansen 1 stk., handlende Cathrine Hansen 1 stk., fraktemann Ivar Rakke 1 stk., Margit Heiby 2 stk., hotelleier G. Gabrielsen (Krona) 2 stk., Fredriksværns Vel (senere Stavern Vel) 5 stk., Stavern Brochyren 2 stk., professor Øystein Ore, New Haven, USA, 5 stk.

Selskapets styre besto av 3 medlemmer. På et etterfølgende møte ble Einar Schøning valgt til formann i selskapet, med Anton Schrøder og Hans Paus Ohlsen som medlemmer. Varamedlemmer ble Ragna Schjeldsøe og Charles Brestrup.
Det ble samtidig vedtatt vedtekter for selskapet. Generalforsamlingen ga også styret fullmakt til å igangsette arbeidet med etablering av tennisbane på grunnlag av planer som allerede var utarbeidet av ingeniør Trygve Smith, Oslo.

Generalforsamlingen vedtok videre utkast til leiekontrakt med Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn for tennisbanetomta. Her het det bl.a. at leietiden settes til 10 år, med rett til forlengelse etter nærmere overenskomst med Sjømannshjemmet. Leien ble satt til kr. 150 årlig, men med forhøyelse til 200 kroner når selskapet anlegger bane nr.2 på tomta.

På den samme generalforsamling, 20.oktober 1932, ble det også vedtatt at arbeidet med tennisbanen skulle begynne straks med grunnarbeider og oppsetting av et 3 meter høyt gjerde, og videre etter ingeniør Trygve Smiths vedtatte plan.

Anleggsutgiftene var beregnet til kr. 4.889,60. Aksjekapitalen på kr. 3.650 viste seg ikke å strekke til. Den gang, og som også ofte er tilfellet i dag, henvendte man seg til kommunen, og fikk formannskapet til å garantere for et banklån på kr. 1.700 mot pant i anlegget. Lånet ble tatt som kassakreditt i Fredriksværns Sparebank. Selskapet fikk av formannskapet også skattefrihet i tre år, samtidig som det fikk anledning til å ta ut kultstein gratis fra kommunens steinbrudd ved Søndre Blokkhus. Vanntilknytning fikk man fra kommunens ledning i Larviksveien.

Den 17.mai 1933 sto banen ferdig til bruk. Men en del endringer med banedekket måtte til, slik at banen først var spilleklar primo juni samme år. I den gamle styreprotokollen heter det - at banen har gjennom hele sommeren høstet de varmeste lovord fra erfarne spillere, som setter vår bane i klasse med landets beste...

Kilde:
http://www.larvikstaverntennis.no/historikk/stavern/1

Occupation:
Med Trygves egne ord:

Efter ca. 12 aars utlændighet vendte jeg tilbake til Norge, hvor jeg har indehat en række forskjellige stillinger, bl.a. som 1ste ingeniør ved ing. Dahls opmaaling ved undersøkelsen av Aurlandsvasdraget, en kort tid ved ing. Kincks vandbygningskontor, derpaa 3 1/2 aar som anlægsingeniør ved Grong gruber, hvorefter jeg en tid virket som konsulent.

Event-Misc:
NM ble arrangert på Bygdøy, med avslutningsfest på Holmekollen. Trygve Smith vant herresingle, og ble mix-double med partner Valborg Bjurstedt.

Event-Misc:
Norgesmester i herresingle, og i herredouble sammen med doublepartner H. Bjørklund.

Event-Misc:
NM ble nok en gang arrangert på Bygdøy i september. Kongepokal i herreklassen vant Trygve Smith, med seier i herresingle. Han ble også Norgesmester i herredouble med sin doublepartner H. Bjørklund.

Event-Misc:
Norgesmesterskapet i fotball for menn 1914 ble vunnet av Frigg etter finaleseier 4-2 over Lyn, Gjøvik den 11.oktober.

Målskårere for Frigg var Torkel Trædal, som skåret i det 36. og i det 50. minutt, Einar Hansen, som skåret i det 51. minutt, og Sigurd Rasmussen, som skåret i det 55. minutt. For Gjøvik-Lyn skåret Einar Grønnerud i det 10. minutt og Martin Grimsby i det 30 minutt.

10.000 tilskuere så kampen som ble spilt på Frogner Stadion i Kristiania. Dommer var Daniel Eie, Lyn. Dette var 1.gang Frigg vann et norgesmesterskap.

Friggs vinnerlag:

Arne Wendelborg, Yngvar Kopsland, Thorleif Limseth, Thorbjørn Damgaard, Sigurd Rasmussen, Ragnvald Smedvik, Einar Hansen, David Andersen, Torkel Trædal, Rolf Nestor og Trygve Smith.

Event-Misc:
Norges Lawn-tennis uke, som var planlagt som en stor internasjonal turnering hvor circa 30 spillere fra bl.a. Tyskland, Belgia og Østerrike, ble avlyst da 1.verdenskrig brøt ut i 1914.

Som erstatning for fjorårets tapte - Norges Lawn-tennis uke - ble det avholdt en skandinavisk turnering med deltakelse av flere danske spillere.

Event-Misc:
Kristiania Lawn Tennisklubb (senere Oslo Tennisklubb (OTK)) ble toneangivende som tennisklubb i Norge da de 5 banene på Bygdø ble ferdig i september 1902. Og nå kommer også tennissportens ildsjel - Mr. G - inn på arenaen.

Mr. G - Oscar Gustav Adolf (1858-1950) - var konge av Sverige, som Gustav 5., fra 1907 til 1950. Han var eldste sønn av kong Oscar 2. og dronning Sofie.
Ved farens tronbestigelse i 1872 var Norge og Sverige i union, og Gustav ble Norges og Sveriges kronprins.

Kronprins Gustav falt for tennissporten under et opphold i England i 1879. Han ble den ledende kraften i tennispropagandaen i Sverige, og fra 1902 OTK's høye beskytter. Som kronprinsregent tilbrakte han noen måneder i Kristiania, og sørget for at det ble spilt turneringer i den nybygde Turnhallen i St.Olavs gate, og skjenket vandrepokaler til klubben. Den største pokalen ble det spilt om hver sommer fra 1903, og vinneren ble betraktet som Norgesmester. I 1916 ble den vunnet til odel og eie av Trygve Smith.

Klubbens første Norgesmester var George Smith, broren til Trygve, begge var ingeniører. Trygve vant sin første aksje i Kronprinsens pokal i 1907, og vant den altså til odel og eie i 1916. I 1918 vant Trygve sitt 5. NM gull i single, i en alder av 38 år. Han var også på listen over de 10 beste 10 år senere, i en alder av 58 år.



Occupation:
Med Trygves egne ord:

...fik jeg i begyndelsen av 1916 et ualmindelig interessant opdrag. Paa grund av mit lokalkjendskap til Schweitz, dets enorme utnyttelse som sports- og turistcenter, blev jeg i begyndelsen av krigsaaret 1916 engagert av et fransk selskap til at forestaa valg av plads til og planlægning av en mondæn kur- og hotelby som center for al tænkelig vinter- og sommersport. Resultatet av mit arbeide er det bekjendte Megève, beliggende i Haute Savoie. Mit økonomiske utbytte var helt negativt, fraset enkelte hyggelige teer, grundet - la maison Rotschild - som var de finansielle spidser for foretagendet.
Efter denne franske visit til Fata Morgana...

Occupation:
Trygve Smith skrev i 1925:

Efter denne franske visit til - Fata Morgana - var jeg i 1917 byggeleder for Fiskaa elektriske smelteverk i Kristiansand S., og aaret efter konsulent for provianteringsraadets forskjellige bygg og lagere...

Occupation:
Med Trygves egne ord:

Høsten 1919 fik jeg en fremtidsstilling som avdelingsingeniør ved Kristiania Elektricitetsverks vandbygningsavdeling, som imidlertid blev opløst efter 3 1/2 aars virksomhet av en offentlig kommision med en læge i spidsen.
Efter denne tid har jeg grundet min egen konsulentvirksomhet.

Utenfor mit arbeide har jeg dyrket sporten med liv og sjæl, og da særlig ski- og tennissport.

Residence:
Her finner vi Trygve f.20.september 1880 i Kristiania og hustruen Gudrun Emilie f.17.mai 1886 samme sted.
Han er ingeniør.

Barna Eldrid Bergljot f.12.februar 1911 i Davos, Sveits og Finn Trygve f.18.april 1912 i Kristiania.

De har også en Enepike Magnild Husaas f.1902 på Nes i Romerike.

Event-Misc:
Til Norges første hjemmekamp i Davis Cup i 1929 måtte det bygges en bane med internasjonale mål, større enn de som var på OTK fra før. Den gamle mesteren, Trygve Smith, fikk jobben. Planeringen på jordet nedenfor bane 7 og 8 begynte 7.april 1929, og en måned senere var centercourten ferdig.

Det ble arbeidet hektisk for å få ferdig centercourten. Finansieringen var ordnet med tegning av 37 livsverige medlemskap som hver betalte kr.500,-, og kjøp av rimelige tribuner som hadde stått på Universitetsplassen under kronprinsens bryllup.
En bane som hadde målene 19x39 meter, omgitt av bratte tribuner - det siste var viktig, for da fikk tilskuerne god kontakt med spillerne og slagene ga sterkere ekko - rødbrunt en tous cas banedekke som tålte regnvær, og alt var klart i siste øyeblikk for Davis Cup Norge-Ungarn i begynnelsen av mai.

Den 8.mai fylte en forventningsfull tilskuerskare tribunene. Etter 1.dag var stillingen 1-1 etter singlekampene, og det ble storm på centercourten doubledagen. Tilskuerkapasiteten på 1.600 mennesker holdt ikke, og en avis skrev at tribunen straks måtte bygges ut til å romme 5.000 mennesker.
Historien sier at Ungarn vant både double 2.dag og begge singlekampene 3.dag.


Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 11.november 1948:

Min kjære, kjære mann og min kjekke far og svigerfar diplomingeniør Trygve Smith døde fra oss i dag.
Hovseter, Røa, 9.november 1948.

Randi Lie Smith.
Kiddy og Storm Darrel.

Mandag 15.november står samme dødsannonse i Aftenposten, men da med tillegget:

Bisettelsen har funnet sted.

Trygve married Gudrun Emilie Zinow, "Smith" on 22 Feb 1910 in St.Moritz, Sveits. Gudrun (daughter of August Zinow and Inga Marie Laurentze Schøyen, "Zinow") was born on 17 May 1886 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 25 Jul 1886 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 27 Apr 1944 in Oslo, Norge; was buried on 3 May 1944 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1891, Horten, Vestfold, Norge; Pleiedatter hos tante Emilie Bjerke i Ollebakgaden.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Bjerregaards Gade 13.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Gjetemyrsveien 54, 1.etasje.
• Residence: 25 Aug 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Schønings Gade 14, 1.etasje.
• Event-Misc: Sep 1903, Bygdøy, Oslo, Norge; Deltok i tennisturnering med sin tilkommende Trygve Smith.
• Residence: Bef 31 Dec 1905, London, England; 35 Grove Park...
• Residence: 11 Oct 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Schønningsgate 14, 1.etasje hos sin pleiemor Emilie Bjerke.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Urtegata 4.

Christened:
Ægtefødte Gudrun Emilie, født 17.mai, ble døpt 25.juli 1886 i Grønland menighet.

Foreldre var Telephonarbeider August Zinow og hustru Inga Marie Laurentze Schøyen i Urtegata 4.

Faddere for den lille jenta var Telephonarbeider Peter Pedersen og hustru, Telephonarbeider Enok Berg og pige Nathalie Pedersen.

Residence:
I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden:

Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow.
Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.
Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten.

Residence:
I folketellingsåret 1900 ble det under kommunenummer 0301, Kristiania, i Bjerregaards Gade 13 registrert 4 personer:

Handelsborgerske Olea Eugenie Bjerke, født 1875 i Horten, ugift.

Tante Emilie Aagathe Bjerke, født 1850 i Holmestrand. Hun var da Bestyrerske af O.E.Bjerkes forretning.

Skolebarn Gudrun Emilie Zinow, Niece og Pleiedatter af Fru Bjerke, født 1886 i Kristiania.

Butikjomfru, ugifte Antonie Marie Hansen, født 1880 i Horten.

Residence:
Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1902 står fru Emilie Bjerke nevnt som Kjøbmand, boende med sin niese Gudrun Zinow og butikkjomfru Beda Andersen. De bor i 1.etasje i en leilighet med 4 værelser og kjøkken.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903 er enke og handelborgerske Emilie Bjerke registrert boende i 1.etasje i Schønningsgate 14. Sammen med henne bor hennes niese Gudrun Zinow - Til Hjælp i Hjemmet.

Residence:
Flyttet fra London tilbake til Schønningsgate 14 i Kristiania til sin pleiemor Emilie Agathe Bjerke den 11.oktober 1906.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907 er enke og kolonialhandler Emilie Agathe Bjerke registrert sammen med sin pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.

Det står i denne folketellingen om Emilie Agathe:

Tilflyttet Kristiania 26.april 1897. Hun flyttet til nåværende adresse 25.august 1903 står det, fra Bjerregaardsgate 13.

Om Gudrun Emilie Zinow står det at hun hadde bopel i London i januar 1906, og at hun flyttet til nåværende adresse 11.oktober 1906.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 28.april 1944:

Min inderlig elskede, trofaste hustru og min elskede mor Gudrun Smith gikk stille og fredelig bort i dag.
Oslo, 27.april 1944.

Trygve Smith.
Kiddy.

Bisettelsen foregår i Det gamle krematorium onsdag 3.mai kl. 12.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 16 Aug 1859, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Vaksinert 1 år og 11 måneder gammel.
• Confirmation: 06 Oct 1872, Horten, Vestfold, Norge
• Occupation: 8 Mar 1873, Horten, Vestfold, Norge; Sjømann.
• Event-Misc: 8 Oct 1876, Helsingør, Sjælland, Danmark; Matros August Zinow nevnt blant - Opsætsigt Skibsmandskab - på barken Xulla.
• Event-Misc: 21 Jun 1877, Tønsberg, Vestfold, Norge; Dom i Sjøfartsdomstolen på 10 dager i fengsel på vann og brød, samt saksomkostninger.
• Event-Misc: 27 Oct 1877; Dom i Høyesterett på 8 dager i fengsel på vann og brød, samt tilgodehavende av hyre.
• Occupation: 8 May 1880, Horten, Vestfold, Norge; Styrmand.
• Event-Misc: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skifte etter far som døde 14.oktober 1880.
• Residence: Bef 9 Mar 1881, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Event-Misc: 24 Jul 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Friedrich Zinow Gauer.
• Residence: 29 Sep 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Flyttet til hovedstaden denne datoen.
• Event-Misc: 18 Oct 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Nevnt som reisende til Kristiania fra Drammen.
• Residence: Bef 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Grünersgade 1.
• Residence: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegata 4, 2.etasje.
• Occupation: Bef 17 May 1886, Kristiania, Oslo, Norge; Telefonarbeider.
• Residence: Bef Oct 1887, Kristiania, Oslo, Norge; Tøyengata 32, 3.etasje.
• Residence: Bef 13 May 1890, Kristiania, Oslo, Norge; Thorvald Meyersgate 87, Bd, 1.etasje.
• Residence: Bef 1894, Kristiania, Oslo, Norge; Fjerdingen 28.
• Residence: Bef 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kristian Krohgs Gd. 28, 3 etasje.
• Residence: Bef 23 Mar 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kirkegata 23, 3.etasje.
• Occupation: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Lakkegaten 40 3.etasje.
• Illness: Bef 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Diabetes, sukkersyke.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegaden 36 B, 4.etasje, 1ste Opgang.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Fabrikkarbeider
• Residence: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Teglverksgata 6, 1.oppgang, 5.etasje til venstre.
• Occupation: 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Elektriker/elektrisk montør, telefonarbeider og murersvend.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2.etasje.
• Probate: Aft 3 Jan 1907, Kristiania, Oslo, Norge; Dødsfallregister 1907, 27 II.

Notes:

Christened:
Foreldre:
Handelsborger Fredrik Zinow og hustru Lovise, født Thollefsen.

Faddere:
Birgitte Thollefsen, pige Maren Lovise Nyrerød, faderen, Snedker Jens Smestad, Snedker A. Kopstad.

Event-Misc:
Vaksinatør var Jordemoder Johanne Struve. Attestdato var 16.august 1859.


Confirmation:
Karakter Næst.meg.g.

Occupation:
August Zinow blir registrert som sjømann på Horten innrulleringskontor 8.mars 1873 (nr.663), bare 15 år og 7 måneder gammel.

Her står at han ble påmønstret:

28.februar 1874 på skipet St.Thomas på vei fra Tønsberg til utlandet. Avmønstret 1.august samme året i Kristiania.

17.august 1874 med samme skip fra Kristiania til Skottland. Avmønstret 7.oktober samme året i Kristiania.

26.mai 1875 på skipet Nornen fra Tjømøe til Hernøsand. Avmønstret 24.desember 1875 i Tønsberg.

Om Nornen:
Brigg, seilskute, bygget i 1870 ved Rødsverven (Chr.Christensen, senere A/S Framnæs mek.Værksted), Sandefjord.
Tonnasje 215 bruttotonn.
1887: Solgt til Petter Anton Grøn, m.fl. Tønsberg (Sandefjord).
1899: Solgt til A/S Nornen (J.Jacobsen), Fredrikstad. Rigget om til skonnert.
1916: Stoppet av den tyske ubåt U49, og satt i brann i Nordsjøen 29.september 1916 i posisjon 56.15N/03.34Ø. Hun var på vei fra Fredrikshald til West Hartlepool med en last props (trelast i standard mål til bruk i gruvene).

I 1875 står August Zinow nevnt som Ugift Sømand bosatt i Ollebakken 15.

.
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står August Zinow registrert som nr. 1445 den 28.januar 1876.

Påmønstringer er nevnt:

18.mars 1876 på skipet Xulla fra Fredrikstad til England. Avmønstret 25.oktober 1876 i Tønsberg - etter episode som beskrives nærmere i norske aviser etter noen retterganger i 1877.

20.juli 1877 på skipet St.Thomas fra Gøteborg til England (?). Avmønstret 10.februar 1878 i Horten.

28.mai 1879 på skipet Talport (?) fra Fredrikstad til Rauen (?). Avmønstret 2.august samme året i Piteå (rømte?).

15.mai 1880 på skipet Jeandte (?) fra Fredrikstad til ... Avmønstret 25.juni samme året i Drammen (?)

28.august 1880 på skipet ... fra Tønsberg til Bremen. Avmønstret 29.desember samme året i Horten.

Overført 9.mars 1881 til Drammen innrulleringskontor (nr.2192).

Event-Misc:
I Morgenbladet tirsdag 10.oktober 1876 nevnes at skipet - Xulla - ankom Helsingør 7.oktober Gramnæs sydfra.
Det står i samme avis 2 dager senere, 12.oktober, under - Handel og Skibsfart - Ankomne og afgaaede Skibe:

Okt. 7. Helsingør - paa Reden. Xulla, Gramnes, Piteå - London.

I omtaler i bl.a. Morgenbladet og Aftenposten både før og etter ovennevnte dato, er Xulla nevnt som en bark fra Kristiania.

Bark er et seilskip med minst 3 master, hvor de fremste er skværriggede, det vil si rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene, mens den akterste masten har mesanseil.

Barken har en noe enklere rigg enn en fullrigger, og kan dermed seile med mindre mannskap. På større barkskip er mesanseilet ofte delt, og en mindre gaffel finnes da omtrentlig midt på undermasten.
En bark er større og smekrere bygget enn en brigg, og dermed raskere. Det fantes også 4- og 5 mastede barker. Mastene på en tremastet bark heter fokkemast, stormast og mesanmast eller kryssmast.

.
Fra en artikkel i Aftenposten mandag 29.oktober 1877 under overskriften - Opsætsigt Skibsmandskab - (også nevnt i Bergens Adressecontoirs Efterretninger fredag 9.november 1877):

Under Skibet - Xullas - henliggen paa Helsingør Rhev Søndag den 8de Oktober f.A. forefaldt nogle Optøier ombord som Følge af, at Mandskabet ulovlig hadde skaffet sig Brændevin og beruset sig, og Mandag Morgen, som Kapteinen skulde reise iland, kom først Tømmermanden, Sigvart Hansen, og en af Matroserne, A.Nyrerød, og siden de øvrige Matroser ind i Kahytten til Kapteinen og forlangte at reise iland til Konsulen.

Paa Kapteinens Spørgsmaal om, hvad de vilde denne, erklærede de, at det ikke vedkom Kapteinen, hvorfor han negtede dem Landlov, idet han dog tillagde, at Konsulen muligens kom ombord.

Kapteinen var imidlertid bange for, at den fremsatte Begjæring var Inledningen til Opsætsighed og han kaldte derfor de Angjældende for sig og tilspurgte dem i Overvær af begge Styrmænd og to ombordværende Politibetjente, om de var villige til at gaa Seil med Skibet, naar der kom en Mand istedetfor en Mand af Besætningen, der ianledning af den foregaaende Dags Begivenheder var bleven afskediget. Men hertil svarede de alle nei.

Kapteinen forsøgte forgjæves at tale dem til Rette, og for at faa Konsulen ombord, fik han Mandskabets Negtelse skriftlig undtagen af Tømmermanden, som ikke vilde underskrive, idet han ytrede, at han ikke agtede det Forhør, som Kapteinen holdt ombord, og at han ikke vilde efterkomme nogen Befaling, før han hadde talt med Konsulen.

Kapteinen gik nu iland og kom tilbage med Konsulen, for hvem de Angjældende vedgik at have negtet at gjøre, hvad Kapteinen befalede.

Da Konsulen havde foreholdt dem Sjøfartslovens Bestemmelser om Opsætsighed og hørt deres Klager, som kun angik Styrmanden, og desuden fandtes betydningsløs, gav Mandskabet efter paa Tømmermanden nær, der viste sig brutal og uforskammet ogsaa mod Konsulen og erklærede, at han ikke vilde vige fra sin engang tagne Beslutning og opfordrede de Øvrige til at følge hans Exempel. Tømmermanden førtes iland og arresteredes.

Den paafølgende Dag faldt dog ogsaa han til Føie, efterat være hentet til Forhør hos Konsulen og af denne var truet med at hjemsendes som Arrestant. Han bad da om Forladelse og lovede for Fremtiden at vise Lydighed, hvorefter han løslodes og kom igjen ombord.

Skibet afseilede den 11te, men var ved det Passerede (?) opholdt fra den 8de, og Utgifterne ved dettes Ophold har Kapteinen paastaaet sig erstattet hos vedkommende Mandskab, og han telegraferede strax til Rederiet, at intet maatte udbetales paa de Angjældedes Træksedler.

Da Skibet nogle Dage senere for haveri indkom til Gjersø, kom de alle, den ene efter den anden, efterat de havde faaet Kundskab om den af Kapteinen trufne Foranstaltning med Hensyn til Træksedlerne, ind i Kahytten og forlangte Afmønstring.

Kapteinen blev ogsaa tilsidst nødt til at lade dem afmønstre, idet det dog udtrykkelig blev betydet de Angjældende at det skede, forbi deres Forlangende opfattedes som en Negtelse af længere at følge Skibet.

Over dette Mandskabs Forhold indgav Kapteinen Anmeldelse og efter optaget Forhør blev de Angjeldende satte under Tiltale, der ledede til, at ved Tønsbergs Søretsdom af 21de Juni sidstl. blev Matroserne Hakon Ludvig Nimand Berg, Johan Georg Hansen, August Zinow og Tømmermand Sigvart Hansen for Forbrydelse mod Kriminallovens § 115 anseet med Fænsel paa Vand og Brød, de førstnævnte i 10 Dage og Sigvart Hansen i 15 Dage. Helmer Marius Holm dømtes til 25 Dages Fangekost, hvorhos samtlige skulde have sin tilgodehavende hyre hos - Xullar - Rhederi forbudt og - in solidum - forpligtedes at betale Sagens Omkostninger.

Denne Dom blev for Hakon Niman Bergs, Johan Georg Hansens og August Zinows Vedkommende paaanket til Høiesteret, der ved Dom ilørdags ansaa disse Tiltalte efter Søfartslovens § 115 med hver 8 Dages Fængsel paa Vand og Brød og Fortabelse af deres tilgodehavende Hyre.

Forklaringer:

In solidum:
Solidarisk ansvar, også kalt solidaransvar eller ansvar én for alle og alle for én, er det at flere personer (skyldnere/ debitorer) hefter for samme forpliktelse, slik at hver av dem er ansvarlig for hele forpliktelsen.

Event-Misc:
Fra saksdokumentene i Tønsberg Extraret (Tønsberg Byfogd) 25.mai 1877:

Aar 1877 den 25te Maj blev en Extraret sat paa Tønsbergs Raadhus betjent af Byfogden den faste Paaklager af Tønsberg Søret Kasserer Fr.Nyrerød og Skibskapt. Henrik Thue, den Sidste i det faste Medlem Skibsreder Johannes Harbitz Forfald.
Hvorda foretagis i Justissag mod Matros Hakon Berg med Flere.

Den beskikkede Referent, Sagfører Blom, meldte og fremlagde

1.Justisstevning forkyndt i Horten og Borre,

2de forkyndt i Ramnæs.

3.Forher paabegyndt 24de Novbr f.A. med derum den fremlagte Klage.

4. Do optaget i Drammen 5te Februar s.A.

5, Do optaget i Kristiania 19de Februar s.A.

6,. Udskrift af Kjendelse afsagt 24de d.M.

7, Skrivelse fra Kapt. Granmeds (?) af 24de Febr. d.A.

8, .... optaget i Kristiania den 13de og 24de f.M.

9, 10, 11 og 12, fire .... Presteattester.

13. Skrivelse til Forsvareren af 25te f.M.

Derhos havdes tilsted foreløbig Fremstilling af 17de Marts d.A., hvilken har cirkuleret i lovbefalet orden. Med Bemerkning, at .... fra Sognepresten til Horten havde faaet underretning om, at de Tiltalte No 3 og 5, der af Indrulleringen være opgivne at være fødte paa Horten, ikke fandtes i Hortens Ministerialbog, bad han Aktiors (?) og Paaskattesterne (?) foreholdte de Tiltalte og Sagen fremmet efter nærmere Anledning.

Som beskikket Forsvarer for de Tiltalte var Sagfører Meyer tilstede. Af de Tiltalte vare:

No 1 Hakon Berg 2 Johan Georg Hansen, No 3 Helmer Marius Holm, 4, August Zinow og 5. Gustav Adolf Holm tilstede i Retten fri for Baand og Tvang, tømmermand No 6, Syvert Hansen, .... ikke var fremmødt.
De mødte Tiltalte bleve foreholdte Aktionsorden. No 1, 2 og 4 bleve derhos foreholdte de dem vedkommende Presteattester, med hvilke de Intet havde at erindre (?) - Nu fremmødte ogsaa Tiltalte No 6, Syvert Hansen, som ligeledes blev foreholdt Aktionsorden den ham vedkommende Presteattest, som han erklærede omgik ham.

Samtlige Tiltalte bleve derefter foreholdte saavel deres egne som Skipperens og Styrmandens Forhørsforklaringer tilligemed de under Forhørerne her og i Kristiania fremlagte Dokumenter, ....
.... foreholdtes de af Skipperen og Styrmanden under .... i Kristiania afgivne Prov. De erklærede Samtlige, at de fremdeles foreholdt sig til deres Forhørsforklaringer, og at de ikke kunde erkjende Rigtigheden af, hvad Skipperen og Styrmanden i .... dermed havde forklaret.

Tiltalte No 5 erklærede at det forholdt sig rigtigt, at Skipperen i Helsingør vilde afskedige ham, fordi han skulde være Ophavsmand til de nys forefaldne Optøjer, forsaavidt nemlig som han skulde have sladret (?) af Skole for Mandskabet, hvad der forefaldt i Kahytten, Kamparenten (?) var ogsaa villig til at lade sig afmønstre, skjønt han ikke erkjendte Rigtigheden af Skipperens Beskyldninger, men da han fremsatte Paastand om Godtgjørelse for sine Udgifter med Hjemrejsen, frafaldt Skipperen sit Forlangende og bad ham om fremdeles at følge Fartøjet.

Samtlige Tiltalte erklærede at det foreholdt sig rigtigt, at Christian Johnsen i Helsingør ophengte et saakaldt - Sjøersignal - der bestod i en Skjorte, hvorimod de benegtede, at hver Enkelt blev opfordret til at nedtage samme.
No 4, Zinow, fik vistnok saadan Opfordring, med der blev for hans Vedkommende ikke Spørgsmaal om at efterkomme samme, eftersom Kapteinen i næste Øjeblik beordrede No 5 til at nedtage Signalet, hvilket ogsaa No 5 forgjæves forsøgte at gjøre. Saavel No 4 som de øvrige Tiltalte nægted at have hørt Kapteinen spørge, om det var ham eller Christian Johnsen, som havde Kommandoen, og Ingen af dem .... følgende herpaa haver givet saadant Svar som af Kapteinen omforklaret, ligesaaledes som nogen af dem vilde have forhaant Officerernes Mangel paa Myndighed.

Tiltalte No 2 erklærede, at det Overlæg mellom Mandskabet, som han i sin Forhørsforklaring havde nævnt, kun gik ud paa, at man vilde klage for Konsulen, og at man skulde sende No 6 og Nyrerød afsted for at forhøre, om det maatte være dem tilladt at rejse iland til Konsulen. Om hvad der videre skulde gjøres, fandt ingen Aftale Sted. Saavel denne som de øvrige Tiltalte benægted udtrykkeligen, at der nogensinde havde fundet Samraad Sted mellem dem om at vise Opsetsighed imod Skipper eller Styrmand.

.... erklærede de enstemmigen, at der før Afmønstringen her i Tønsberg fandt Sted ikke paa nogen maade blev betydet dem, at deres Patenter vilde blive dem fratagne. Herom fik de først Kundskab paa Mønsterkontoret, efterat Afmønstringen var færdig, idet nemlig Ind...betjenten, da de skulde gaa, sagde til dem, at de med Hensyn til sine Patenter fik henholde sig til Byfogden.

Kapteinen var selvfølgelig tilstede men ytrede fremdeles Intet om at Afmønstringen fandt Sted af den af ham angivne Grund.

Tiltalte No 3, Helmer Holm, bad bemerket, at han ikke engang var nærværende, dengang der var Spørgsmaal at vedtage det ophængte Sjøensignal i Helsingør, han var nemlig dengang i Kabyssen beskjeftiget med at pudse Støvler for Styrmanden vidste kund saaledes ikke engang have modtaget nogen Opfordring til at nedtage Signalet.

Samtlige Tiltalte oplyser dernest, at deres Mellemværende med Skibet blev opgjort paa Mønsterkontoret, og viste det sig da, at de Alle havde tilgode Mere elle Mindre paa deres Hyre.
Efterat de vare afskediget og havde forladt Mønsterkontoret, bleve atter indkalte og Alle hver for sig tilspurgte, undtagen No 5, om de vare villige til at betale Udgifterne i anledning Skibets forsinkelse i Helsingør. No 6 nægtede at indgaa herpaa, hvorimod No 1, 2, 3 og 4 erklærede sig villige til at taale Afkortning idet de i Henhold til Kapteinens tidligere Ytringer troede, at de dermed vilde faa deres Patenter igjen. Heri tog de dog fejl.

I Gjersø fik de det samme Spørgsmaal, men da svarede de Intet derpaa. No 5 erklærede, at han ikke kunde erindre nøjagtigt, i hvilke Udtryk Skipperen i Gjersø fremsatte det nævnte Spørgsmaal, men saavel denne som de øvrige Tiltalte erklærede, at de stod i den Formening, at Skipperen vilde lade enhver Tiltalte fare og udbetale dem, Hyre de efter saadant Fradrag maatte faa tilgode, ifald de undgik paa hans Forlangende.
No 2 paastod endogsaa, at Skipperen udtrykkeligen sagde, at de skulde blive afmønstret - uden Videre - ifald de vilde betale Omkostningerne for opholdet i Helsingør.
No 1 erindret derimod ikke, at der blev sagt Andet, end at de under den nævnte Betingelse skulde blive afmønstrede.
De øvrige Tiltalte erindrede ikke nøjaktigt Udtrykkene.

Forholdte Størrelsen af det Beløb, hvortil Skipperen under sin Vidneforklaring har avsat Udgifterne med Opholdet i Helsingør og tilspurgte, om de havde Noget derimod at indvende, erklærede de Samtlige undtagen No 5, at de ikke ansaa Fordringen ubillig, forsaavidt det maatte blive antaget, at de vare pligtige til at betale for Skibets ophold fra Søndag Morgen den 8de Oktober, indtil Afsejlingen fandt Sted, og at de følgeligen vedtage det nævnte Beløb 341 Kr. 36 Øre som Rettesnor for Erstatningen i Tilfelde af, at de maatte blive kjendt erstatningspligtige.

Samme Erklæring afgaar samtlige Tiltalte, deriblandt ogsaa No 5, med Hensyn til det for Opholdet i Gjersø beregnede Beløb 15 Kr. 16 /.

Paa videre Anledning erklærede hver enkelt af de Tiltalte at være ugift.

Retten skjønner, at Tiltalte No 3 og 5 vare af den Alder, som de under Forhøret have opgivet.

Referenten bemærkede, at han havde henvendt sig til Indrulleringskontoret for om muligt at faa Oplysning om, hvad der passerede ved Afmønstringen, man han havde faaet det Svar, at man ikke huskede, hvorledes Sammenhengen var. Forøvrigt vidste Kamparenten (?) ingen ytterligere Oplysning at tilnyebringe, idet han næmlig ikke fandt, at Sagen burde indsættes for at søge Bernt Johnsens og Aasenius Nyrerøds Prov indhentet. Forsvareren anførte, at han ikke havde Noget at minde (?) mod, at Bevisførselen sluttes.
Eragtet: Bevisførselen sluttes.

Referenten fremlagde den foreløpige Fremstilling og bemærkede, at han ved det Oplyste fandt det godtgjort, at de Tiltalte No 1 til 4 saavel No 6 havde under Opholdet i Helsingør vist sig opsætsige mod Skipperen og nægtet at udføre dennes Befaling, samt at samtlige Tiltalte under Skibets Henliggende i Gjersø havde gjort sig skyldig i Opsætsighed. Derimod fandt han det ikke godtgjort, at der havde fundet Samraad Sted. At Skipperen skulde havet tilgivet nogen af de paaklagede Forseelser, var ikke godtgjort.

Kamparenten (?) havde saaledes, at de Tiltalte maatte ansees efter Søfartslovens § 115 med Straf af Fængsel, og at Straffen for de forskjellige Forseelser maatte .... efter Regelen i 6-12. Han foreslog derfor Straffen bestemt for No 1, 2, 3 og 4 til 10 Fængsel paa Vand og Brød for hver, for No 5 til lignende Straf i 4 Dage og for No 6 til lignende Straf i 20 Dage.

Kamparenten fandt det videre godtgjort, at Skibet var opholdt i Helsingør, saaledes som af Kapteinen paastaaet, hvorfra han troede, at de Tiltalte maatte tilpligtes at .... Erstatning. Derimod troede han ikke, at de .... burde dømmes til at have sin tilgodehavende Hyre forbrudt (?).

Han indstillede saaledes:

At de Tiltalte No 1, Hakon Berg, 2, Johan Georg Hansen, 3, Helmer Marius Holm, 4 August Zinow, 5, Gustav Adolf Hansen, og 6, Syvert Hansen, for overtrædelse af Søfartslovens § 115 idømmes Straf af Fængsel paa Vand og Brød, No 1, 2, 3 og 4 hver i 10 Dage, No 5 i 4 Dage og No 6 i 20 Dage, samt at de tilf...tes at .... hver for sig Ankes .... med Straffens Fuldbyrdelse og in solidum passerede Salær til Referent og Forsvarer og Sagens øvrige .... efter Lov af 8.maj 1869 dem vedkommende Omkostninger, samt at derhos de Tiltalte No 1, 2, 3, 4 og 6 in sodium tilpligter at betale Erstatning til Xullas Rederi med 401 Kr. 89 Øre og at Tiltalte No 5 tilpligtes at deltage i dette Erstatningsbeløb solidarisk med de øvrige Tiltalte for et Beløb af 60 Kr. 53 Øre.

Forsvareren begjærede Udsættelse til Fastsættelse af Forsvarsskrift i en vis Tid efter Aktens Modtagelse.
Eragtet:
Tilsvarende bliver at indsende inden 8 Dage efter Aktens Modtagelse.

Kommentar:
Den tidligere i Retten tilstede kan Revolver tilbageleveres Tiltalte No 6.

Referentens Indstilling forehaaldtes de Tiltalte.
Retten hevet, efterat Sesjonen havde været 3 3/4 Time.

Signert av Holtermann, Nørregaard og Thue.

Occupation:
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står det at August Zinow ble styrmann 8.mai 1880.

Hos Drammen innrulleringsdistrikt er August Zinow registrert inn 9.mars 1881 (nr.2192) med Styrmands Patent. Han har da oppholdssted i Drammen.
Overført til Kristiania innrulleringsdistrikt 24.desember 1885.

I de gamle adressebøkene for Kristiania finner vi August Zinow første gang i 1886. Da og året etter er han titulert Styrmand.

I mønstringsrulle (Oslo mønstringskrets) er August nevnt som Styrmand 24.desember 1885, med adresse Urtegaden Nr.4.

Event-Misc:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Event-Misc:
Fra Morgenbladet, fredag 19.oktober 1883:

Ankomne Reisnde. Den 18de Oktbr.

Hotel Harald Haarfager.

A. Zinow fra Drammen.

Residence:
Under folketellingen i 1885 er August og Inga registrert sammen med sin lille sønn Adolph:

1te Opgang, 2.etasje:

Sømand August Zinow f.1857 i Holmestrand, Hustru Inga Marie Laurentze Zinow f.1866 og Søn Adolph Zinow f.1885.

Occupation:
Kan det være slik at August fikk jobb som telefonarbeider via sin svigerfar Petter Nikolay Pedersen, som da jobbet som telefonformann?

Residence:
Fra Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 6.oktober 1887:

Et pent møbleret, 2-Tags (?) Værelse til Gaden, med fri Indgang, er tilleie. Tøiengaden 32, 3die Etage.
Zinow.

-

Per idag (2019): I Tøyengata 38 ligger en museumsleilighet der det opprinnelige interiøret er bevart.

Residence:
Disse finnes på denne adressen:

August, født Holmestrand 1857, telefonarbeider.
Inga Marie Laurentze Zinow, født Christiania 1866, hans kone.
Adolf Zinow, født Christiania 1885, sønn.
Ivar August Zinow, født Christiania 1888, sønn.
Thrine Louise Zinow, født Christiania mai 1890, datter.

Residence:
Fjerdingen var et forstadsområde nord for Vaterland i Kristiania. Det lå fram til 1839 utafor byens grense, i Aker herred. Christian Krohgs gate gikk gjennom området, og het til 1896 Fjerdingens Gade. Noen andre gater, som Slåmotgangen, har beholdt sine gamle navn. Fjerdingen ble fullstendig sanert i etterkrigstida, omtrent på samme tid som saneringa av Vaterland.

Kristianias første sykehus for fattige sivile ble grunnlagt i Fjerdingen i 1742 av rådmann B.S. Fleischer. Det lå på eiendommen som nå er Christian Krohgs gate 44. En rapport om sykehuset i Fjerdingen fra 1776 kunne berette om elendige hygieniske forhold. Mot slutten av 1770-åra gikk sykehuset over til å bli en slags pleiestiftelse for sengeliggende og funksjonshemmede, mens sykehusfunksjonen ble flytta andre steder. Fra 1807 kjenner man Fjerdingstuene, noen fattigstuer langs Fjerdingens Gade.

Det var en del industri i området, knytta til Akerselva. Av denne er det lite som er bevart, men Brødrene Ottesens Dampchokoladefabrikk, tegnet av Ove Ekman og Einar Smith, står fortsatt i Nedre Vaskegang 2/4. Schous bryggeri (etablert som Youngs bryggeri i 1821, overtatt av Christian Schou i 1837) holdt til i Fjerdingen fram til det ble flyttet til Trondheimsveien 2 i 1873.

Residence:
Under den kommunale folketellingen som ble gjennomført omkring 31.desember 1899 er beboerne i Lakkegaden 40 registrert. Huset har 3 etasjer, hvor familien Zinow er registrert boende i 3.etasje.
Det er hele 13 leiligheter med 1 værelse og kjøkken. Familien på 5 bodde dermed alle på 1 rom, så det var nok trangt for dem. Familien besto av:

Elektrisk montør August Zinow, og hans hustru Inga Zinow, samt deres barn Karl, Fredrikke og Astrid.

I folketellingsåret 1900 i Kristiania, husliste 13, kretsnummer 247, i 3.etasje i Lakkegaden 40, bodde det 14 personer.

Her bodde det alt fra melkehandler, rørlegger, pølsemagerarbeider, dropsarbeider, garderoberske, tomtearbeider, bud, malersvend, gasarbeider, tømmermand ved Nylands Værksted, skræddersvend, murarbeider, lagerarbeider for Samlaget, fabrikpige ved Hjula Væveri, kjørekarl, dagarbeider på Vedhuggeriet i Maridalsveien, bryggeriarbeider, asfaltarbeider og dagarbeider i Seildugsfabrikken.

August Zinow er nevnt som Elektrisk montør, født 1857, gift med Inga Zinow, født 1866.

Deres barn:

Karl, født 1892.

Fredrikke, født 1893.

Astrid, født 1897.

Udøbt pige født 5.juli 1900
(hun er bare nevnt som ! ! - dette er datteren Ragnhild).

Bilde:

Fra Lakkegaden No. 44, 46, 48. 1898.

Lakkegaten — som har navn etter Lachmansgården — er en av de eldste innfartsårene til byen. Før Nybroen ble bygget 1827 måtte nemlig all trafikk fra Trondheimsveien videre ned Lakkegaten til Vaterlands bro for å komme over elven. Gaten ble først innlemmet i byen 1857, men var alt da bebygget rent bymessig med mange karakteristiske hus slike som de Blix har avbildet her. Det midterste i rekken, nr. 46, med sin fremspringende overetasje, hører til en type tømmerhus som vokste opp innenfor byens voller alt i 1600-årene. Alle tre bygninger står ennå uten å være endret stort siden Blix så dem.

Illness:
August fikk sukkersyke og slet de siste leveårene med å være mye syk på grunn av denne alvorlige sykdommen.

Ranveig Lødøen fortalte at maten til sin spesialkost fikk han hos sin søster Emilie Bjerke som drev kolonialforretning i hovedstaden. Hjelp måtte han få, for familiens økonomi var dårlig, og bedre ble den ikke når August var så mye syk på slutten.

Residence:
Kommunetellingen i 1902 ble avholdt omkring 31.desember 1902. I Urtegaden 36 i Kristiania er registreringen foretatt av bestyreren Olaf Pettersen den 6.januar 1903, og her finner vi familien Zinow.
På denne adressen finner vi 52 leiligheter, hvorav 43 er bebodde. Det er bare 1 leilighet av de 43 som har 3 værelser iberegnet kjøkken, 10 leiligheter har 2 værelser, og hele 32 leiligheter har bare 1 værelse.

Familien Zinow bor i 4.etasje. De består av 6 personer. August Zinow er registrert som arbeider, men er for tiden helt uten arbeide, noe han oppgir å ha vært fra 20.desember 1901 til 7.mars 1902, 10 uger.
De andre i familien er hans hustru Inga, samt barna Fredrikke, Astrid, Ragnhild og udøpte Einar.
Trangt må det ha vært for den store familien i denne 1-roms leiligheten, og med en forsørger uten arbeid, må det ha vært vanskelig økonomisk.

I adresseboken i 1903 står August oppført som fabrikkarbeider.

Urtegata er en gate i Oslo, bydel Gamle Oslo. Den går fra Vahls gate til Platous gate. Navnet vedtatt i 1866, sannsynligvis etter den tidligere gartneri-hagen ved enden av gata (nr.50).

Nr.36: Oslos første - Gråbeingård - oppført 1885-86 av murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet Gråbein.
Renovert 1980, antall leiligheter redusert fra 53 til 32.

Oskar Braathen brukte i Urtegata 36 som inspirasjon/modell da han skrev romanen Ulvehiet. Leilighetene i indre gård var den gangen delt i 2 leiligheter på ca.25 kvm hver (ett rom og kjøkken) med utedo i bakgården.
Byfornyelsen bygde om til 3-roms-leiligheter og installerte bad i 1980. De i forgården var litt finere på det, med stukatur i taket og - klaskedass - i trappeoppgangen.

Residence:
I Teglværksgade no.6 er det registrert omkring 31.desember 1903 hele 39 leiligheter, hvorav 10 leiligheter er på 2 værelser og kjøkken (9 var beboede), og 29 leiligheter er på kun 1 værelse og kjøkken (26 var beboede). Totalt bor det 161 personer på denne adressen.

I 5.etasje bor familien Zinow:

Elektrisk montør August Zinow og hans hustru Inga.
Deres barn er Karl, Fredrikke, Astrid, Ragnhild og Einar.

Igjen kan vi tenke oss hvor trangt det må ha vært for den store familien i en liten leilighet, trolig bare med 1 værelse og kjøkken.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Under den kommunale folketellingen som ble foretatt omkring 31.desember 1905, bor det 146 personer i Tegverksgaden 6, fordelt på 31 leiligheter.
De som bor i leilighetene med 2 rom og kjøkken har en årlig husleie per år på 180 kroner, mens de som bor på 1 rom og kjøkken betaler årlig husleie på 120 kroner.

Familien Zinow består av de samme 7 personer som ble registrert i 1903. Husfar August er registrert som arbeidsudygtig, mens husmor Inga er registrert som avisbud. Det opplyses også at August flyttet til Kristiania 29.september 1883, og at han opprinnelig var fra Holmestrand.

I folketellingen 1.februar 1907 er August død, og der står det at de flyttet fra Teglverksgaten til Karlstadgaten 6.august 1906.

Teglverksgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Helgesens gate nordover forbi Karlstadgata.
Gata fikk navn i 1864 etter Dæhleneng Teglverk, som lå der Freiaparken ligger i dag.

Occupation:
Ved datteren Ragnhilds vielse i juni 1920 står hennes far nevnt som murersvend August Zinow, så han må ha vært innom dette yrket også.

Ved datteren Astrids vielse i juli samme år er hennes far nevnt som telefonarbeider.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Som enke ble Inga boende på denne adressen.

Karlstadgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Københavngata til Verksgata ved Rodes plass. Den krysser Teglverksgata og Gøteborggata.
Gata fikk navn i 1879 etter den svenske byen Karlstad. Flere av gatene i strøket har navn etter nabolandenes byer.

Died:
Dødsårsak diabetes (sukkersyke).

Sønnen Einar fortalte at faren døde i dilligensen i full fart på vei til Rikshospitalet.

Buried:
Petrus kirke:
Under begravede 1907 står August oppført som nr.1.

Død dato 3.januar, begravet 7.januar.

Han er nevnt som G. (gift) Elektriker, født 1857 i Holmestrand. Bopæl er Karlstadgata 10.

Oppgiven Dødsaarsag: Diabetes.

Har Læge været tilkaldt under Afdødes sidste Sygdom: Ja.

Er Dødsfaldet anmeldt af Vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja.

Begravet ved Sofienberg gravlund.

August married Inga Marie Laurentze Schøyen, "Zinow" on 22 Nov 1884 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. Inga (daughter of Niels Lauritz Schøyen and Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen") was born on 17 Nov 1866 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 30 Dec 1866 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 27 Sep 1929 in Oslo, Norge; was buried on 02 Oct 1929 in Sofienberg gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 12.
• Residence: Bef Oct 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Tøiengaden 21 B, 4.etasje.
• Confirmation: 02 Oct 1881, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge
• Occupation: 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Avisbud.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2 etasje.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fatigunderstøtet avisbud.
• Residence: 1911, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 3.etasje.
• Illness: Bef 10 May 1929, Oslo, Norge; Dårlig til bens, vatersott.

Notes:

Birth:
Uægte født barn av kjøbm. Niels Lauritz Schøyen og pigen Gunild Marie Ellefsen.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Kongens gate 12:

Inga Schøyen sto oppnevnt som - Dos pleiebarn - faderens pleiebarn under folketellinga i 1875. Fødestedet hennes er oppgitt å være Kristiania.

Hennes mor ugifte syerske Gunhilde Marie Ellefsen, født 1851 i Skien, står nevnt som leierske.

Husfader står nevnt som sadelmager Hans Peter Høyer, f.1821 i Gjerdrum, og hans hustru Inger Kirstine Høyer, f.1822 i Skien.


Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate er den eneste gata i området som har beholdt sitt opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867.

I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.

Confirmation:
Inga Marie Laurentze Schøyen, født 17.november og døpt 30.desember 1866 i Christiania, har bopel Tøjengaden 21 når hun konfirmeres 2.oktober 1881 i Grønland kirke.

Hennes foreldre nevnes som Gunild Marie Ellefsen og Niels Laurits Schøyen.

Anmærkninger (Konfirmandens Kristendomskundskab m.V.):
Godt minus.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Under den kommunale folketellingen 1.februar 1907, foretatt av vagtmester Augustin Julian Olsen, bor enke og avisbud Inga Marie Laurentse Zinow med barna Karl Fredrik, Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie og Einar i Karlstadgaden 10, 2.etage.
Der står nevnt at de flyttet hit fra Teglverksgaden 6 den 6.august 1906.
I de 15 leilighetene knyttet til denne adressen bor det totalt 72 personer.

Etter at August døde i 1907 var familiens økonomi så dårlig at Inga måtte se seg nødt til å sette bort sønnen Ivar som pleiebarn til August søster Fredrikke Gauer i Drammen.
Datteren Gudrun var allerede pleiebarn hos August søster Emilie Bjerke i Kristiania, fra før 1900.

I 1908 er enkefru Inga Zinow nevnt under Karlstadgata 10.

Samme under folketellingen i 1910.
Da bor enken sammen med sine ugifte barn Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie, Einar og Karl Fredrik.

Residence:
I den kommunale folketellingen i 1923 er Inga Marie Laurence Zinow nevnt boende i Karlstadgaten 10 sammen med sine 2 sønner Einar og Sverre Ingmar.

Einar Zinow f.21.oktober 1902 i Kristiania.
Reiste til Amerika 23.november 1923.
Enke og husmor Inga Marie Laurence Zinow f.17.november 1866 i Kristiania.
Sverre Ingmar Hansen f.29.april 1913 i Kristiania.

Husleien blir nevnt til kroner 20,- per måned.

1923:
Id: 185/10/10
Kyrkjelyd: Petrus (Sofienberg)
Gateadr.: Karlstadgaten 10
Hustype: Forgaard
Eigar: Otto Bøhn/Johan Fossum
Heimehøyrande i hus (t-m-k): 87-49-38
Tal personlister: 16
Familiehusvære: sum:15-0-15
Statistikk: Person Beboelse
Original framside: Hus Leilighet
Original personliste: Personer
Etg: 3
Sideplassering: venstre
Oppgang: 1
Bebuarrom: 1
Tal kjøkken: 1
El-lys: ja
Husleige: 20,00 pr. mnd.
Heimehøyrande i leil. (t-m-k): 6-4-2
Adr des. 1922.

På samme adresse finner vi også datteren syerske Astrid Solveig med sin mann Halvdan Olaf Gundersen og deres sønn Thor Asbjørn.

Bopæl Karlstadgaten 10 er nevnt ved Ingas død i 1929.

Illness:
Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen, og benene hovner opp.

I et brev datert 10.mai 1929 skrev Inga til sønnen Einar i Chicago at det ikke sto så bra til med henne. Hun var veldig hoven i benene på grunn av sykdom.

Died:
Det var en fredag enkefru fattiginderst Inga Marie døde, og oppgitt dødsårsak var Vit.Cordie (Vitium Cordis).

Vitium betyr feil. Vitium Cordis betyr hjertefeil.

Buried:
Gravlagt fra Petrus kirke. Dette var en onsdag, og hun er nevnt som enkefru.

Ved W.J.Guidottis begravelsesbyrå.

Notes:

Married:
Et virkelig romantisk frieri av unge August. Han kom jo fra en forholdsvis velhavende familie (far), så historien forteller at han tok på seg spanderbuksene, og imponerte sin kommende Inga Marie med å ankomme til hennes bosted standmessig, i en karolje med hvite hester foran.

Historien går ut på at Inga Marie var variete-artist, vistnok omreisende sådan, da hun traff sin kommende ektemann August.

Ægteviede 1884 Grønland, nr.122. 22.november:

Unk. Styrmand August Zinow, født i Holmestrand 1858 og sønn av Fredrik Zinow, og Frøken Inga Marie Laurentze Schøyen, født i Kristiania 1866 og datter av Niels Lauritz Schøyen.

Augusts oppholdssted er oppgitt å være på hotel, Inga bor i Tøiengt.21, 6 etasje.

Tillysningsdagene var 26.oktober, 2. og 9.november.
Af hvem Tillysningen er forlangt: Af Brudgommen.

Other Events and Attributes:

• Immigration: 05 Mar 1833, Holmestrand, Vestfold, Norge
• Occupation: 05 Mar 1833, Holmestrand, Vestfold, Norge; Skreddermester og handelsborger.
• Occupation: 1 Nov 1845, Holmestrand, Vestfold, Norge; Pantelånervirksomhet.
• Event-Misc: 6 May 1846, Holmestrand, Vestfold, Norge; Rodemester ved Fattigvæsenet i Underdistrictet No.4.
• Event-Misc: 26 Oct 1846, Holmestrand, Vestfold, Norge; Valgt til Suppleant til Overligningsmænd av Valgforsamling til å fordele By- og Fattigskatten for 1847.
• Event-Misc: 11 Oct 1847, Holmestrand, Vestfold, Norge; Valgt til Ligningsmand av Valgforsamling til å fordele By- og Fattigskatten for 1848.
• Event-Misc: 17 May 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Rom til leie hos Zinow.
• Event-Misc: 17 Oct 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Annonse om skuespill.
• Residence: Bef Oct 1850, Holmestrand, Vestfold, Norge; Nordre forstad.
• Occupation: Bef 31 Aug 1855, Horten, Vestfold, Norge; Skreddermester, baker og handelsborger.
• Event-Misc: 1 Jan 1857, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Bogbinder på N. Braarud Carl Leiths datter Elise Mathilde.
• Residence: Abt Jun 1857, Horten, Vestfold, Norge; Nordre Braarud.
• Event-Misc: 6 Dec 1857, Horten, Vestfold, Norge; Gudfar for Hjalmar Gustav, Spillemand Gerhard Jensens sønn.
• Event-Misc: 22 Feb 1858, Horten, Vestfold, Norge; Valgt medlem av det første Representantskapet for Horten.
• Residence: Aft 1859, Horten, Vestfold, Norge; Ollebakken 15.
• Event-Misc: 24 Jun 1860, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Fadder for garver Ole Christian Hansen på N. Braarøds datter, Anna Otilie.
• Event-Misc: 4 Jul 1860, Horten, Vestfold, Norge; Samling i Lystlunden i forbindelse med en kunstpresentasjon.
• Event-Misc: 8 Oct 1861, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Hans Henrik Wærenskjolds datter, Sophie Marie.
• Event-Misc: 17 Oct 1861, Horten, Vestfold, Norge; Tyveri hos baker Zinow.
• Occupation: Bef 1863, Horten, Vestfold, Norge; Skredder, baker og kolonialhandler.
• Occupation: 1863, Horten, Vestfold, Norge; Veiinspektør.
• Event-Misc: Apr 1875, Horten, Vestfold, Norge; Gaarden No.34 i Storgaden solgt af Handelsborger Zinow til Handelsborger H.M. Johansen for 1.300 Speciedaler.
• Event-Misc: 28 Oct 1875, Horten, Vestfold, Norge; Overfall på gaten utenfor Zinows hus i Ollebakken.
• Probate: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skiftenotat etter J.F.A.Zinow i Horten.

Notes:

Christened:
Faddere var Schmiedmeister Vesper, Friedrich Peter og Jfrau Johanne Ratzow.

Immigration:
Det ser ut til at Johan Adolph Frederik Zinow ble innregistrert i Holmestrand 5.mars 1833.
Han kom da fra Tyskland.

Occupation:
Annonser fra Holmestrandsposten:

Første møte med skredder Frederik Zinow i Holmestrandsposten er i fjortende utgave. Året er 1843, og han nevner også sin kommende svigermor, Gunhild Tollefsen, i sin annonse:

Nr.14, onsdag 18.oktober 1843:
Gunhild Tollefsen er flyttet til Morten Dessens Gaard, øverste etage. Hun anbefaler sig til paasetning af Igler, Ensteerfætning, aareladning og kopcetning. Mine ærede kunder bringes herved til kundskab at jeg er tilflyttet M.Dessens leiegaard i Løkkegaden.
Fr.Zinow, Skrædder.

Fredrik Zinow var stadig på farten til hovedstaden Kristiania, og han ble registrert som reisende med båt dit en del ganger.

Gjennom alle år var dampskipsankomstene en stor begivenhet. Kristianiaborgerne la da gjerne søndagsturen ned til festningsvoldene for å hilse velkommen derfra. Dampskipets ankomst og avreise ble avertert, og det ble lenge opplyst om passasjerenes navn, stilling og oppholdssted i avisene under rubrikken Anmeldte Reisende.

Fra Den Constitutionelle, fredag 16.juni 1843:
Zinow nevnes som reisende fra Holmestrand under Fortegnelse over Passagerer, ankomne til Christiania med Dampskibet Christiania d. 15de Juni om Form. Kl.11.
I Morgenbladet, søndag 18.juni 1843 nevnes returen til Holmestrand. Skræddermester Zinow er da nevn under Passagerer med Dampskibet Christiania, afgaaede fra Christiania den 17de Juni.

Fra Holmestrandsposten, onsdag 12.juni 1844:
Zinow nevnes blant Passagerer med Dampskibet Afgaaede 9de. Til Christiania.
I Den Constitutionelle, tirsdag 11.juni 1844, nevnes han under Fortegnelse over Passagerer ankomne til Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 10de Juni om Natten Kl.1 1/2.
I samme avis står - Skrædder Zinow fra Holmestrand nevnt under Reisende. Anmeldte fra Politiekammeret. Ankomne den 9de Juni. I Den Norske Rigstidende meldes om det samme, men da har han tittel Skræddermester.

Fra Den Constitutionelle, torsdag 13.juni 1844:
Zinow nevnes igjen under Fortegnelse over Passagerer afreiste fra Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 12te Juni om Morgenen Kl.9 da han returnerer til Holmestrand.

Dampskipet Prinds Carl var det første av to postdampskip som ble satt i rute langs norskekysten. Det ble bygget i Storbritannia og ankom Christiania havn 4.april 1827, noen dager før det noe mindre DS Constitutionen. Prinds Carl ble satt i ukentlig post- og passasjerfart mellom Fredriksvern og København og Göteborg. På Fredriksvern korresponderte det med Constitutionen, som gikk i rute Christiania – Fredriksvern – Kristiansand. Etter hvert gikk også Prinds Carl i trafikk til Kristiania.

Fra Den Constitutionelle, onsdag 4.september 1844:
Zinow er blant dem som står i Fortegnelse over Passagerer afreiste fra Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 3die Septbr. Morgenen Kl.8, og han skal tilbake til Holmestrand.

I Holmestrandsposten i 1845 (gjengitt i artikkel i avisen Jarlsberg 19.august 1981) står Skrædder Zinow nevnt somm Passagerer ved Dampskibet fra Kristiania.

Fra Christiania Adresse-Tidende, fredag 7.februar 1845:
Zinow fra Holmestrand står nevnt blant Ankomne Reisende. Den 6te Februar og boende i Madame Schous Gaard.
I databasen Kristiania-folk 1845 i Oslo Byarkiv er Madame Schou i Prindsens Gade, gårdsnummer 16, registrert som leide ut værelser.

Fra Den Norske Rigstidende, onsdag 4.september 1850:
Under Anmeldte Reisende. Den 3die September står handlende F.Zinow fra Holmestrand hos Madame Horn i No.2 i Raadhusgaden.
Retur til Holmestrand for handelsborger Zinow med Kone og Barn nevnes i Morgenbladet og Christiania Intelligenssedler, fredag 6.september under Passagerer med Dampskibet Nordkap afgaaede fra Christiania den 5te Septbr.

Annonsering i Holmestrandsposten, lørdag 22., onsdag 26.februar og lørdag 1.mars 1851:
F.Zinow har 3 annonser inne under Tilkjøbs:

- Atter er jeg bleven forsynet med endeel godt Døle-Smør, som sælges billigt hos F.Zinow.
- Bedste Sort Gammel-Ost sælges hos F.Zinow.
- Hampefrø sælges hos F.Zinow.

Annonsering i Holmestrandsposten, mandag 3.mars 1851:
F.Zinow har 2 annonser inne under Tilkjøbs:

- Bedste Sort Gammel-Ost sælges hos F.Zinow.
- Hampefrø sælges hos F.Zinow.

Fra Aftenbladet, fredag 25.mai 1855:
Kjøbmand Zinow fra Holmestrand er blant Passagerer ankomne (til Kristiania) med Dampskibet Nordkap den 25de Mai.

.
I boka til Dr.Graarud, Holmestrandiana står skredder Zinow nevnt, (s.92) Under matr. nr. 83a+b står det følgende:

I 1845-46 solgtes eiendomme til.. skomaker Johan C. Thive (sønn av forrige eier, tidligere matros Jacob Jacobsen Thive) og skræddermester Zinow.
Det var dengang fælles portrum for de 2 eiendomme.
Zinow solgte 9.april 1851 matr. 83b til Mons Johannessen Haarstad..

Under matr. nr. 83:

I 1846 kjøptes tomt av skredder Zinow ved nordre og søndre hjørne av hans hus til gatens utvidelse, og Rambergbakken ble gjort mindre bratt.

Vedr. nr.83 a+b:

2 små hus pluss vedskur på vestsiden av Langgata. Det hørte også med en liten tomt ved sjøen.

Matr. nr. 83 ble senere Dahl's hotel, og gikk med i den stor bybrannen i 1884.

Pr. 1998 er det der Tordenskioldsgate går nå. Bygningen ble erstattet med en murbygning, og mulig flyttet noe.
I murbygningen er det pr. 1998 en bokhandel.

(s.238) Under skreddere i 1845:

Nevnt Fredrik Zinow i Søndre Forstad, som drev pantelånevirksomhet.

Occupation:
Fra slutten av 1845 utvider skredder Frederik Zinow sin geskjeft. Fra Holmestrandsposten:

Nr.87, lørdag 1.november (og onsdag 5.) 1845:

Saasom jeg har ervervet Ret til at drive Marschandieserhandel, vil jeg herved underrette Alle og Enhver, der maatte have gamle Klæder, brugte Kostbarheder og brugt Bohave eller andet deslige, som ei tiltrænges og ønskes solgt, om dermed at henvende sig til mig og opgive de nøieste Priser, hvorefter jeg skal søge at faa solgt det saa fordelagtigt som mueligt for Eieren. Det bemærkes at jeg beregner mig 1/10 af kjøbesummen for mit Bryderi.
Holmestrand, den 1ste November 1845.
Zinow.

Nr.91, lørdag 15.november 1945 og Nr.92, onsdag 19.november 1845:

Til Forhandling har jeg modtaget: Endeel gamle Klæder, 1 dobbelt og enkelt Sengested, 1 lampe, endeel sølvbeslagne Piber, endeel tyske Bøger mm. Alt sælges til meget billige priser.
Zinow.

Nr.95, løverdagen 29.november 1845:

Atter har jeg modtaget endeel gamle Klæder, endeel Skotøi og endel nye Hefte (?) m.m. Alt sælges til billige priser.
Zinow.

Deretter går det slag i slag for denne handelsborger av Holmestrand, Zinow. Annonser rykkes stadig inn i Holmestrandsposten, blant annet den 3. og den 9.desember.

I utgave nr.11 løverdag 7de februar 1846 og påfølgende onsdag 11., har han disse 3 annonser inne samtidig:

Hos Undertegnede reholdes tilkjøbs endeel Støvler, hvoriblandt et Par Reisestøvler, samt brugte Mands Gangklæder, saasom, Hefte (Befte/Beste?), Beenklæder, Bonjounr og Kjoler.
Zinow.

En Gummielastikums-Frakke er at erholde tilkjøbs hos
Zinow.

En Silke-Damehue er indlagt til Salg hos
Zinow.

Samme onsdag 11. har han i tillegg også følgende annonse inne:

Sengesteder, enkelte og dobbelte ere at erholde for billig pris hos
Zinow.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.37, fredag 8.mai (samt 15. og 19.) 1946:

Bekjendtgjørelse.

At Lodsoldermand Dessen i Magistrats- og Formandskabs-Samling af D:D: paa derom indgivet Andragende er entlediget som Rodemester ved Fattigvæsenet i Underdistrictet No.4, og at Skræddermester Zinow dertil er beskikket i hans Sted, bringes herved til almindelig Kundskab.

Holmestrands Magistratscontoir den 6te Mai 1946.
O.Mesfell.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.86, onsdag 28.oktober 1846:

Bekjendtgjørelse.

Ved den igaar paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve til at fordele By- og Fattigskatten for Aaret 1847 udkaaret til

Ligningsmænd:
1) Kjøbmand Fred. Holst, 2) Bager Wærenschjold, 3) Høker E. Jansen, 4) Skibsfører C. Crøger, 5) Corpslæge Weidemann, 6) Skrædder Helland, 7) Kjøbmand Ulrichsen.

Suppleanter:
1) Høker Abraham Eriksen, 2) Overtoldbetjent Graarud, 3) Dreier Nielsen, 4) Lars Frantzen Holst, 5) Kjøbmand R. Ihlen, 6) Smedemester R. Andersen, 7) Kjøbmand J. Gullichsen.

Overligningsmænd:
1) Procurator Holst, 2) Garver Tønnesen, 3) Consul Niels Bacher, 4) Skipper Ove Holst, 5) Skomagermester O. Tollefsen.

Suppleanter:
1) Lodsoldermand Dessen, 2) Kjøbmand H. H. Holst, 3) Procurator Knudsen, 4) Skipper Jørgen C. Holst, 5) Skræddermester Zinow,

hvilket herved bringes til almindelig Kundskab.

Holmestrands Magistratscontoir, den 27de October 1846.
O. Mesfell.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.82, onsdag 13.oktober 1847:

Bekjendtgjørelse.

Ved den under 11te d.M. paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve, til Fordeling af By- og Fattigskatten for Aaret 1848, udkaarede følgende

Ligningsmænd:
1. Prokurator J. Holst, 2. Kjøbmand J. L. Olsen, 3. Skibsfører J. L. Holst, 4. Farver Jens Andersen, 5. Kjøbmand J. Gullichsen, 6. Dreier Nielsen, 7. Skræddermester Zinow.

Suppleanter:
1. Overtoldbetjent Graarud, efter Lodtrækning med Toldkasserer Sommerfelt, 2. Kjønmand og Vicekonsul R. Bacher, 3. Skipper Hans Olsen, 4. Uhrmager Olsen, 5. Kjøbmand N. Rasen, 6. Høker Johan Simensen, 7. Toldbetjent Glad.

Overligningsmænd:
1. Toldkasserer Sommerfelt, 2. Lars Frantzen Holst, 3. Høker C. Jansen, 4. Glasmester Sørensen, 5. Skipper Torkild Olsen.

Suppleanter:
1. Prokurator Knudsen, 2. Kjøbmand A. Hvistendahl, 3. Snedkermester Smestad, 4. Skipper Ove Holst, efter Lodtrækning med L. B. Holst, 5. Skrædder Helland.

Hvilket herved bringes til almindelig kundskab.

Holmestrands Magistratskontor, den 13de Oktober 1847.
O. Mesfell.

Event-Misc:
Annonse i Holmestrandsposten Nr.40, onsdag 17.mai 1848:

Til 14de Oktober d. Aar er en Familie-Bekvemmelighed at faae leiet hos Zinow.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.14, torsdag 17.februar 1848:

Skuespil i Holmestrand.

Fredagen den 18de Februar 1848 opføres:
En halv Time i Forligeseskommisionen, Lystspil i 1 Akt af Jørgensen; derefter De Sandseløse, Lystspil i 1 Akt af Kotzebue; til Slutning: Intrigerne, Baudeville i 1 Akt af C. Hostrup.
Billetter a 36 skilling for Børne og 24 skilling for Børn erholdes i mit Logis hos Hr. Skræddermester Zinow, samt ved Indgangen, som aabnes Kl.5 1/2, Begyndelsen skeer Kl.6 1/2.
Theatret er paa Gausesalen.
Næste Forestilling gives Søndag den 20de Dennes.
C.Møller.

Occupation:
Som kjøpmann registreres Fredrik Zinow stadig på reise mellom Horten og Kristiania. I avisene holdes det oversikt over hvilket skip, ankomst og avreisedato, samt bosted under oppholdet i hovedstaden.

Fra Christiania Intelligenssedler og Morgenbladet, lørdag 1.september 1855:
F.Zinow fra Horten er nevnt blant Anmeldte Reisende den 31te August. I Hoteller og Restaurationer er han nevnt som boende hos Madame Norberg.

Fra Morgenbladet, tirsdag 7.august 1856:
Under Anmeldte Reisende. Den 6te August, står Zinow fra Horten oppført som boende i Hotel de Copenhague. Hotellet lå i Øvre Vognmannsgate.
Returen til Horten står nevnt i Christiania-Posten, tirsdag 5. og fredag 8.august, og i Morgenbladet samme fredag:
Blant Passagerer, afgaaede med Dampskibet Lindesnæs den 7de August til Horten står F. Zinow nevnt.

Fra Morgenbladet, søndag 16.november 1856:
Under Anmeldte Reisende. Den 15de November, står Zinow fra Horten oppført i Hotel de Copenhague.

Fra Moss Tilskuer, onsdag 11.februar 1857:
Som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 7de til 10de Februar, står blant annet Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, søndag 7.juni 1857:
Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende den 6te Juni, i Hotel de Copenhague.

Fra Moss Tilskuer, onsdag 24.juni 1857:
Handlende F. Zinow fra Horten er registrert som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 20de til 23de Juni.

Fra Christiania-Posten, søndag 11.oktober 1857:
F. Zinow fra Horten er nevnt under Anmeldte Reisende den 9de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, som boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden. Dagen etter, i Christiania Intelligentssedler, står F. Zinow fra Horten under Anmeldte Reisende den 10de Oktober. I Hoteller og Restaurationer er han derimot nevnt som boende på Hotel d'Angleterre. Dette hotellet lå i Rådhusgaten 26.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 20.oktober 1857:
Under Passagerer, ank. med Dampskibet Christiania d. 19de Oktober, står Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, onsdag 21.april 1858:
Blant Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 20de April til Horten er Zinow nevnt.

Fra Christiania-Posten, onsdag 2.juni 1858:
Zinow fra Horten står oppført blant Anmeldte Reisende den 1ste Juni. I Hoteller og Restaurationer, denne gangen boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden.

Fra Morgenbladet 11.oktober 1858:
Horten den 7de Oktober...
...Følgende have erhvervet Handels-Borgerskab her til Stedet: ...Johan Adolph Frederik Zinow...

Fra Morgenbladet, tirsdag 12.april 1859:
Zinow fra Horten er registrert blant Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te April 1859.

Fra Morgenbladet, torsdag 23.juni 1859:
Zinow med Datter fra Horten under Anmeldte Reisende. Den 21de Juni, boende i Hotel Copenhagen.

Fra Morgenbladet, lørdag 20.august 1859:
Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 18de August, er Zinow fra Horten nevnt.

Foreningen for Blinde innhentet bidrag fra hele landet i 1859. De samlet inn vel 2.736 speciedaler og 77 skilling. I fortegnelsen over de til 6.september 1859 tegnede bidrag står handelsborger F. Zinow nevnt med 60 skilling, sammen med en mengde andre bidragsytere under Horten og Borre i Nordre Jarlsbergs Provsti.

Fra Aftenbladet, tirsdag 25.oktober 1859:
Under Anmeldte Reisende. Den 25de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague i Kristiania.

Fra Christiania-Posten, mandag 21.november 1859:
Igjen står Zinow fra Horten nevnt under Anmeldte Reisende. I Hoteller og Restauratione. Den 21de November, som boende i Hotel de Copenhague.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 24.april 1860:
Zinow er nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken d. 24de April til Horten.

Fra Morgenbladet, tirsdag 4.september 1860:
Zinow er blant Passagerer med Dampskipet Viken, ankomne til Christiania den 2den Septbr. fra Horten. I Christiania Intelligenssedler, onsdag 5.september, er Zinow fra Horten også registrert som boende I Hoteller og Restaurationer, i Hotel de Kopenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 10.desember 1860:
Kjøbmand Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende. Den 10de December. Bosted er igjen i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, onsdag 6.mars 1861:
Blant Anmeldte Reisende. Den 6te Marts, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, lørdag 13.april 1861:
Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 12te April, er Zinow fra Horten nevnt. Bosted nevnes også som Hotel d'Angleterre i Aftenposten samme dag.

Fra Aftenposten, tirsdag 30.april 1861:
Under Anmeldte Reisende. Den 30te April, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen.

Fra Christiania-Posten, fredag 10.mai 1861:
Denne gangen er Zinow nevnt blant Passagerer, ank. med Dampskibet Kronpr. Louise den 10de Mai, som reisende fra Horten.

Fra Aftenposten, torsdag 16.mai 1861:
Blant Anmeldte Reisende. Den 16de Mai, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen.

Fra Aftenbladet, fredag 31.mai:
Kjøbm. Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende. Den 30te Mai, i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, lørdag 13.juli 1861:
Som Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te Juli fra Horten står Zinow nevnt.

Fra Aftenposten, tirsdag 16.juli 1861:
Nok en reise til Kristiania for Kjøbmand Zinow fra Horten som står blant Anmeldte Reisende. Den 16de Juli, boende i Hotel Copenhagen.

Fra Morgenbladet, tirsdag 30.juli 1861:
Nå blant Passagerer med Dampskibet Lindesnæs, ankomne til Christiania den 28de Juli, er Zinow fra Horten nevnt.

Fra Aftenposten, fredag 28.oktober, Morgenbladet og Christiania Intelligentssedler, lørdag 19.oktober 1861:
Under Anmeldte Reisende. Den 18de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhagen).

Fra Aftenposten, tirsdag 29.oktober 1861:
Som Anmeldte Reisende. Den 29de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen. Dagen etter, i Morgenbladet nevnes han som reisende til Horten under Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 29de Oktbr.

Fra Morgenbladet, søndag 1.desember 1861:
Igjen er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen under Anmeldte Reisende. Den 30te November.

Fra Morgenbladet, søndag 5.januar 1862:
Allerede tidlig i det nye året er han ute i forretninger, og står oppført blant Anmeldte Reisende. Den 4de Januar, Zinow fra Horten, boende i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, torsdag 10.april 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 10de April, er Kjøpmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, tirsdag 29.april 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 29de April, nevnes Kjøpm. Zinow fra Horten i Hotel de Copenhague. I samme avis er han også registrert blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Christiania den 29de April til Horten.

Fra Aftenbladet, fredag 30.mai 1862:
Nå nevnes Zinow under Passagerer ankomne med Dampskibet Kronpr. Louise den 30te Mai fra Horten. Påfølgende mandag står Kjøbmand Zinow også nevnt under Anmeldte Reisende Den 31te Mai i Christiania Intelligenssedler.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 17.juni 1862:
Kjøbm. Zinow er oppført som Reisende, anmeldte den 17de Juni - i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, onsdag 23.juli 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, søndag 10.august, og Christiania Intelligenssedler, mandag 11.august 1862:
Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 9de August boende i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhague).

Fra Morgenbladet, fredag 14.november 1862:
Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 13de November i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, torsdag 9.april 1863:
Kjøbm. Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 8de April i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 2.juni 1863:
Blant Passasgerer med Dampskibet Christiania, ankomne til Christiania den 31te Mai, er Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, onsdag 22.juli 1863:
Under Anmeldte Reisende. Den 21te Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, onsdag 2.september 1863:
Tidlig høst dette året nevnes Zinow fra Horten blant Anmeldte Reisende. Den 1te September. Bosted Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 20.oktober 1863:
Igjen blant Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Zinow fra Horten, og igjen i Hotel de Copenhague.

Fra Christiania Dagblad, torsdag 3.desember 1863:
Kjøbmand Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende, den 3die Decbr., boende i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, mandag 19.april 1864:
Zinow fra Horten er blant Passagerer, ankomne med Dampskibet Viken den 18de April til hovedstaden. Allerede dagen etter i Aftenbladet er han nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken 19de April til Horten.

Fra Morgenbladet, tirsdag 26.april 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 25de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 27.juni 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juni, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 27.juli 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juli, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet og Aftenbladet, mandag 22.august 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 22de August, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 6.september 1864:
Som Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 6te September, til Horten, er Zinow oppført.

Fra Morgenbladet, torsdag 20.oktober 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 1.november 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 31te Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

I listen over ladestedet Hortens handelsborgere i 1865 er er F. Zinow nevnt.

Fra Morgenbladet, søndag 23.juli 1865:
Som Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, torsdag 5.oktober 1865:
Som Anmeldte Reisende. Den 4de Oktober, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, torsdag 19.april 1866:
Som Anmeldte Reisende. Den 21de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Han er også nevnt i Morgenbladet, lørdag 21.april, som Anmeldt Reisende. Den 20de April.

Fra Morgenbladet, mandag 23.april 1866:
Horten, den 12te April. Skatteligningen for 1866 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn; som Byskat er udlignet 3.870 Spd. 77 Sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 3.221 Spd. 44 sk, Fattigskat 3.184 Spd. 42 sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 2.895 Spd. 101 sk, Feierskatten er 360 Spd. 92 sk, Byskatten er beregnet efter 2.1 sk. pr. skatbar Daler og Fattigskatten efter 1.9.
Vi meddele her en Fortegnelse over de Skatteydere, der ere lignede efter en Indtægt af 1.000 Spd. og derover. De største Skatteydere ere:

Her står Pastor Bonnevie øverst på skattelisten med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 70 Spd. 44 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk. På samme nivå ligger også nummer 2 på listen, Pastor Sverdup med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 71 Spd. 108 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk.
Litt lenger nede på samme liste står også Kjøbmand Zinow med Formue på 4.000 Spd, Indtægt 1.200 Spd, Byskat 23 Spd. 13 sk. og Fattigskat 18 Spd. 65 sk.

Fra Aftenbladet, fredag 1.juni 1866:
Som Anmeldte Reisende. Den 31te Mai - 1ste Juni, er Zinow fra Horten nevnt i Christiania Hotel.

Fra Morgenbladet, søndag 29.mars 1868:
Horten, den 8de Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.512 Spd. 116 sk, Formueskat 3.512 Spd. 119 sk, Feierskat 361 Spd. 85 1/2 sk. og Bygningsskat 110 Spd. 87, tilsammen som Byskat 4.298 Spd. 47 1/2 sk. og Fattigskat 4.875 Spd. 72 1/2 sk, af hvilken Sidste paa Indtægt 4.562 Spd. 73 1/2 sk. og Formue 312 Spd. 119 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.1. sk. for Byskat og 2.75 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de største Skatteyderes Navne:

Igjen finner vi på toppen en Pastor, denne gang ved navn Sverdrup, med Formue på 50.000 Spd., Indtægt 2.500 Spd, og Skatbar Indtægt 2.420 Spd. Pastor Bonnevie har Formue på 31.000 Spd., Indtægt 1.550 Spd, og Skatbar Indtægt 1.430 Spd. Handelsborger Zinow står oppført med Formue på 7.000 Spd., Indtægt 1.350 Spd, og Skatbar Indtægt 1.195 Spd. litt lenger ned på listen.

Fra Morgenbladet, torsdag 1.april 1869:
Horten, den 11te Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.458 Spd. 30 1/2 sk, Formueskat 256 Spd. 24 sk, Feierskat 360 Spd. 15 1/2 og Bygningsskat 140 Spd. 108 sk, tils. som Byskat 4.215 Spd. 58 sk. og Fattigskat 3.909 Spd. 2 1/2 sk, af hvilken sidste paa Indtægt 3.652 Spd. 98 1/2 sk. og Formue 256 Spd. 24 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd.
Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.25 sk. for Byskat og 2.4 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de Skatteyderes Navne, der have en antagen Indtægt af 600 Spd.

Pastor Bonnevie er blant toppnavnene med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd., sammen med Proprietær Gløersen med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd. Vår egen Handelsborger Zinow står oppført med Antatt Formue 7.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.045 Spd. Byskat 27 Spd. Fattigskat 24 Spd.

Fra Morgenbladet, søndag 5.juli 1874:
Som Anmeldte Reisende. Den 4de Juli, er F. Zinow fra Horten nevnt i Borge Hansens Hotel.

Fra Hortens Avis, lørdag 11.mars 1876:
Likningsprotokollen er utlagt til ettersyn i avisen. Blant de største i byen er nevnt Enkefru Bonnevie med Formue 27.000 Spd. Nær. 1.350 Spd. Skatteklasse 1. Fattigskat 32 Spd. Byskat 28 Spd., Komdtpt. Lysholm med Formue 27.000 Spd. Nær. 2.900 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 75 Spd. Byskat 66 Spd. og Kommnd. H. Smith med Formue 26.000 Spd. Nær. 5.300 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 128 Spd. Byskat 120 Spd. Kjøbmand Zinow står nevnt med med Formue 6.000 Spd. Nær. 800 Spd. Skatteklasse 2. Fattigskat 17 Spd. Byskat 19 Spd.
I skatteklasse 2 tilhører han dem som har 1 eller 2 å forsørge. Jo høyere skatteklasse, jo flere å forsørge.

Fra Hortens Avis, onsdag 7.mars 1877:
På ny blir likningsprotokollen utlagt, og nevnes i avisen. Igjen er Handelsborger Zinow liknet i skatteklasse 2 (etter vilkår nevnt under fjoråret), med Antagen Formue Kr.26.000/24.000, Antagen Indtægt Kr.3.200/3.050, Skatbar Indtægt Kr.2.552/2.402, Byskat Kr.80 og 73 Øre, Fattigskat Kr.72 og 5 Øre.

Fra Hortens Avis, onsdag 22.august 1877:
Annonsering: En Portomonais hvori en 5 Kroneseddel og nogle Smaapenge tabtes Tirsdag Formiddag paa Veien fra Dampskibsbryggen til Kjøbmand Zinow; hvor den redelige Finder bedes godhedsfuldt at indlevere samme mod Findeløn.

Fra Gjengangeren, søndag 13.januar 1878:
Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen:
- Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot.
- God Fedsild hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, Hortens og Aasgaardstrands Blad, torsdag 17., søndag 20. og mandag 21.januar, samt søndag 10. og mandag 11.februar 1878:
Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen:
- Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot.
- God Fedsild hos F. Zinow.
- Smør efter Qvalitet billig hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 3.mars 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
- Delikatesse-Anschovis i Blikdaaser a 20 sk hos F. Zinow.
- Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, mandag 4.mars 1878:
Annonse av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 10., mandag 11. og torsdag 14.mars 1878:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
- Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, torsdag 16. og søndag 19.mai 1878:
Auktions-Plakat:
Onsdagen den 19de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden paa og over Gaarden No. 6 a i vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Oblig. af 20 thl. 27 Januar 1877, oprindelig stor 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og paa Grund af mislig Betaling af Afdrag og Renter forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 14de Mai 1878.
H. B. Nilsen.

Fra Gjengangeren, søndag 26. og torsdag 30.mai, samt torsdag 6.juni 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Flæskeryg & Faarekjød hos F. Zinow.
- Æg a 1 kr. Sneset ankommen til F. Zinow.
- Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow.
- Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, torsdag 13.juni 1878:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow.
- Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow.

Fra Dagsposten Trondheim, onsdag 16.oktober 1878.
Under anmeldte reisende står kjøbmand Zinow registrert som boende på hotel d'Angleterre.

Fra Gjengangeren, lørdag 14., søndag 22. og søndag 29.desember 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Keiserolie a 12 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Petroleum a 10 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Skotsk Parafin a 8 1/2 Sk. pr. Do., Stearinlys a 16 Sk. Pakke hos F. Zinow.
- Caffe, The, Raffinade, Candis, Havanna, Ris, Sago, Hel-Gryn, Erter, store og smaa, Brune Bønner, Hvedemel, Rugmel, Potetesmel, Svedsker, Rosiner, Corinther, Smør, Smult, Flesk, Fleskeryg, Islandsk Faarekjød, m.m.m. billigst mulig hos F. Zinow.
- Flere Sorter Røgetobak og Cigarer hos F. Zinow.
- Norsk Schwetzerost a 9 Sk. pr. Mk. hos F. Zinow.
- Humle hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 9. og torsdag 20.mars 1879:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Keiserolie ægte, ikke Petroleum a 32 Øre pr. 5 Pot.
- Petroleum ægte, 31 Øre pr. 5 Pot af den gamle gode, ligesaa drøi og ligesaa klarbrændende som Keiseroøie, hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, lørdag 17.mai 1879:
Horten. Skatteligningen for 1879 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Vi indtage en Fortegnelse over de af Ladestedets Skatteydere, hvis samlede Kommuneskat er over 40 Kroner, iberegnet Feierskat og Bynæringsskat. Ialt er der udlignet i Fattigskat Kr. 18.757,62, Byskat 26.572,17, Formueskat 10.520,10, Feierskat 2.100,52, Bygningsskat 255,05, antagen Indtægt 1.916.466/1.900.496, antagen Formue 2.104.200/2.102.600 Taxt paa faste Eiendomme Kr. 2.724.378.
Blant de største skatteyterne er Handelsborger F. Zinow oppført med Formue Kr.36.000, Indtægt Kr.4.200, Byskat Kr.111 og Fattigskat Kr.81.
På topp hva gjelder formue er Kommandør Smith, Kommandør Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 og et par Gaardbrugere Braarud med Kr.90.000 hver seg.

Fra Gjengangeren, onsdag 21., 22. og 25.mai, samt 8.juni 1879:
Auktions-Plakat:
Mandagen den 23de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden No. 6 A ved vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Obligation af 20de, thl. 27de Januar 1877, stor oprindelig 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og, som misligholdt, forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 17de Mai 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, onsdag 2. og torsdag 5.juli, samt også i Gjengangeren, onsdag 9.juli 1879:
Den første Auktions-Plakat:
Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten med tilhørende Tomt, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 26 thl. 27 Mai 1876, oprindelig stor 6.000 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879.
H. B. Nilsen.

Den andre Auktions-Plakat:
Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.4 1/2 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 13 ved østre Braarudgade paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 5 April thl. 19 Juni 1877, oprindelig stor 1.678 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879.
H. B. Nilsen.

Denne siste auksjonsplakaten står også i Gjengangeren, torsdag 3.juli.

Fra Gjengangeren, onsdag 13., 14. og 17.august 1879:
Den første Auktions-Plakat:
Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.3, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879.
H. B. Nilsen.

Den andre Auktions-Plakat:
Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.4, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard M-No. 13 ved Østre Braarudgade paa Horten.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Gjengangeren, torsdag 11.september 1879:
Auktions-Plakat:
Thorsdagen den 25de September førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 3die Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard Matr.-No. 20 ved Storgaden paa Horten.
Paa Anledning bemærkes, at Approbation vil blive meddelt paa Stedet.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 6te Septbr. 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, lørdag 20. og mandag 22.september, og i Gjengangeren, lørdag 20. og onsdag 24.september 1879:
Auktions-Plakat:
Lørdagen den 25de Oktober førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden Matr.-No. 27 ved Ollebakgaden paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Skomager N.E. Dahls Obligation af 12te thl. 26de Februar 1870, stor 120 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 18de September 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, onsdag 12.mai 1880:
Af den til Eftersyn udlagte Utskrift af Skatteligning for d. A. sees, at den samlede Taxtverdi eller Assuransesum for Husebygninger i Ladestedet er 3.089.838 Kroner, den samlede antagne Formue 2.478.200 og den hele antagne Indtægt 1.694.150 Kroner af hvilken sidste 884.250 Kr. er skatbar for Byskat og 878.834 Kroner for Fattigskat. Den samlede Byskat, inclusive Formueskat og Feierskat, Kr. 18.815,78. Skatteøren for Byskat er 2.6 og for Fattigskat 2.0 Øre. Fortegnelse over de største Skatteydere med 2.000 Kroners Indtægt og derover hidsættes efter Ligningsprotokollen.
På denne listen står Handelsborger Zinow med Antagen Formue Kr.3.600, Antagen Indtægt Kr.4.000, Byskat Kr.101,27 og Fattigskat Kr.68,64.
Blant de største formuene på stedet er igjen Kommandør H. Smith, Kommandørkaptein D. Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 hver, og Gaardbrugerne Chr. og Ole Braarud med Kr.90.000 hver.

Fra Aftenposten, fredag 12., lørdag 13. og mandag 15.november, samt i Morgenbladet søndag 14., tirsdag 16. og onsdag 17.november 1880:
Handelsbekvemmelighed paa Horten.
Den af F. Zinow i 25 Aar benyttede Handelsbekvemmelighed med Bageri er tilleie. Den bestaar foruden Butik af 5 Værelser, Pigekammer, Kjøkken, store ualmindelig pene Kjældere, Stald, Fjøs samt store Pakboder og Vedskure.
Man henvender sig til Emilie Zinow.

Event-Misc:
Bager Zinow og Madame Zinow er faddere for Bogbinderens datter.

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret vedr Østre Braarudgate 9:

Skadesløsbrev datert 9.juni, tinglyst 16.juni 1857fra tømmermann Nils Jakobsen til - Bager Zinow for 150 Spd.

Skjøte av 19.november 1862, tinglyst 10.februar 1863 fra Nils Jakobsen til F. Zinow.

F. Zinow selger ved skjøte av 27.januar, tinglyst 13.februar 1866 denne tomten til Søren ....

Obligasjon av 24.januar, tinglyst 13.februar 1866 fra Søren ... til F. Zinow for 100 Spd. Avløst 30.oktober 1880.

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret vedr Østre Braarudgate 11:

Obligasjon av 7.juni, tinglyst 12.juni 1866 fra Lars Christensen til F. Zinow for 50 Spd. Avløst 20.april 1881.

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret:

Skjøte av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra ... til matros Carl Zinow.

Zinow ingen grunnseddel.

Obligasjon av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra Carl Zinow til far og handelsborger F. Zinow for 400 Spd. Avløst 19.juni 1877.

Skjøte av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra F. Zinow, etter fullmakt av 25.juni 1867 fra Carl Zinow, til fyrbøter Lars Gustav Eriksen. Skjøtet inneholder flere innskrenkende betingelser til fordel for selgeren, Fr. Zinow.

Eriksen ingen grunnseddel.

Obligasjon av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 1.678,-. Avløst 30.mai 1891.

Skadesløsbrev av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 2.880,- med prioritet etter obligasjonen. Utgår 6.mars 1869.

deretter nevnes skadesløsbrev av 20.november, tinglyst 24.november 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 800,-. Utgår 6.mars 1869.

.
På sommeren 1858 var en nedsatt reguleringskommisjon ferdig med et omfattende forslag om navn på stedets gater, blant annet var gaten ved Zinow forbi Brochs ølkjeller navngitt til Vestre Braarudgate: Østre Braarudgate.

Event-Misc:
Fredag 29.januar var det i alt 190 personer som på Horten avla ed til konstitusjonen, og det ble lest en kunngjøring ved Karljohansverns kirke søndagen etter:

Herved innkalles samtlige etter grunnloven stemmeberettigede og i manntallet over disse innførte innvånere av ladestedet Horten til et møte torsdag den 4de februar anstundende kl.5 ettermiddag på dansevert Evensens sal, for i følge lov om formannskaper på landet av 14de januar 1837 §15 å avgi bestemmelse om hvorvidt stedet skla ha sin særskilte kommunerepresentasjon eller formanns- og representantskap atskilt fra det øvrige Borre prestegjeld.

Møtet på Evensens sal samlet 180 av stedets 286 stemmeberettigede, og det ble enstemmig vedtatt at ladestedet skulle ha særskilt formannskap og representantskap. Den 22.februar valgtes Hortens første formenn og representanter.

Fra Morgenbladet, mandag 8.mars 1858:
Horten, den 4de Marts.
Det i Mandags foretagne Valg paa Ræpresentanter for Ladestedet hadde følgende Udfald: Ole E. Braarød 141 St., Formand H. Knudsen 135, Skibsbygmester Paaske 132, Skibstømmermand Christian Haagensen 124, Bager Zinow 116, Assistent M. Hansen 110, Seilmagermester M. Johannesen 106, Bogtrykker Steenberg 105, Kompagnichirurg Bonnevie 104, Garver O. Hansen 104, Sergeant J. Knudsen 102, Smed U. Myhre 100, Mester J.W. Bergstrøm 99, Landhandler Barfod 98, Auditør Blom 94 St.

Fra Aftenbladet, onsdag 11.januar 1860:
Horten, den 5te Januar.
Det i Tirsdags foretagne Valg paa Kommunerepræsentanter istedetfor de aftrædende Assistent Hansen O.E. Braarud, Handelsborgerne Barfoed og Zinow, Auditør Blom, C. Haagensen og J. Steenberg, havde saadant Udald...

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13:

Skjøte av 5.august 1854, tinglyst 13.februar 1855, fra Hans Jenssen Vægge (?), som hadde hjemmel, til Handelsmand Frederik Zinow.

---

Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15:

Grunnseddel av 2.november 1849 omfattende også denne tomt.

Attest tinglyst 19.september 1883 om at avdøde handelsborger Fredrik Zinow har oppført hus nr. 15.

.
Fra folketellingen i 1865:

Enkemann Handelsborger Friedrich Zinow bodde her med barna, Carl (ugift sømand), Emilie, Fredrikke, Theodor, August (alle født i Holmestrand) og Lovise (født i Horten), som var i alder fra 19 til 7 år gamle.

De hadde 1 hest og 1 ku i 1865.

I gården bodde også handelsbetjent Hans Olsen fra Holmestrand, gårdsdrengen Halvor Larsen fra Sandsvær og tjenestepiken Martine Olsen fra Ramnes.

Fødestedet til handelsborger Zinow står nevnt som Mechlenburg/Strelitz.

-

Fra folketellingen i 1870:

Enkemann og Handelsborger Fredrik Zinow, født 1818 i Müllenbeck Meklemburg Strelitz, bor i Ollebakgade 15a med sine ugifte barn:

Emilie, født 1850 i Holmestrand.
Fredrikke, født 1853 i Holmestrand.
Theodor, født 1855 i Holmestrand.
August, født 1857 i Holmestrand.
Lovise, født 1859 i Horten.

Samt tjenere, som var ugifte Jomfru Martine Thulberg, født 1820 i Holmestrand, ugifte Pige Karen Larsen, født 1843 i Nykerke Sogn, og ugifte Gaardsdreng Halvor Larsen, født 1834 i Sandsvær.

-

Fra folketellingen i 1875:

Frederik Zinon, f.1818 i Møllenbeck Meklenburg Strelitz, hf, e, Handelsborger.

Barn:
Emilie Zinon, f.1850 i Holmestrand, ug, Forsørget af Faderen.
Frederikke Zinon, f.1853 i Holmestrand, ug, Forsørget af Faderen.
Theodor Zinon, f.1855 i Holmestrand, ug, Sømand.
August Zinon, f.1857 i Holmestrand, ug, Sømand.

Dessuten:
Peder Hansen, ug Handelsbetjent.
Martinius Christoffersen, ug Gaardsdreng.
Anette Syversen, fra Sverige, ug Tjenestepige.

Om Johan Fredrik Adolf Zinow fortelles det at han aldri kunne skjule sin tyske herkomst. Når barna på Bjerkeskolen på andre siden av gaten ble for nærgående og oppsetsige, kom han ut på trappen foran butikken, hyttet med neven og ropte på tysk. Ingen skjønte noe av det han ropte, men barna hadde mye moro med dette.

-

Beskrivelse av huset i annonse i Morgenbladet, onsdag 17.november 1880:

Handelsbekvemmelighed paa Horten.

Den af F. Zinow i 25 Aar benyttede Handlesbekvemmelighed med Bageri er tilleie. Den bestaar foruden Butik af 5 Værelser, Pigekammer, Kjøkken, store ualmindelig pene Kjældere, Stald, Fjøs, samt store Pakboder og Vedskure. Man henvender sig til Emilie Zinow.

-


Fra Gjengangeren 28.september 1931:

...Østre Brårudgate — også kaldt Zinowgaten efter baker Zinow, hvis hus lå på hjørnet ved Ollebakken...

.
Bilde av Ollebakken 15:

I gården til Jac Jacobsen holdt søstrene Olumstad til med sin delikatesseforettning rundt 1900. Vi ser her Marie utenfor foretningen.
Gården ble bygget i 1840-1850 årene og det var Johan Fredrich Zinow som holdt til her med sin skredderforretning, senere kolonial og bakeri.
Overdratt til Fritjof Jensen & co i 1897.
Gården hadde nr. 15/17.

Jac Jacobsen holdt også til i gården med sin Sæbefabrikk, senere startet han Horten tobakkfabrikk (1898). Han hadde også etterhvert agentur for Gjær og spritfarbrikker, og østlanske petroliumskompani, senere ESSO.

I 1898 ble huset påbygget slik vi kjenner det i dag. Adolf Arnesen overtok bakeriet i 1902, og startet senere sin egen butikk i Torggata da gjennombruddet kom her i 1932. En av de siste kolonialhandlere i bygget var Gunnar Hem.
Siden har det vært Monteck, aktivitetshus, bilrekvisita og idag (2008) Hi Fi produkter.

Fotokortet som er stemplet Horten 1912 er av ukjent utgiver.

Event-Misc:
Fra Aftenposten, torsdag 5.juli 1860:

I Hortens vakre Lystlund var igaar en stor Menneskemasse samlet, lokket did dels af det deilige Veir og dels af en stor sværtfortærende Plakat, som - Hr. Müller med Selskab - havde ladet udhyre som Indbydelse til en stor Kunstrepræsenfation. I Dølernes Gruppe, hvor Hardangerfelen laat, og hvor Hr. Zinow talte høit til Dølernes Pris, aflagde man — uden Indbybelse — ganske overraskende Prøver paa kvikke og smidige Legemsbevægelser.

Event-Misc:
Kjbmd. F. Zinow var fadder for Sophie Marie, datter til handelsborger Hans Henrik Wærenskjold og hustru Olava Wærenskjold (født Falkenberg) på Nordre Braarud.

Event-Misc:
Den 19de September 1862.

L.Nr.57. Advocat Rolfsen, Actor , mod Ole Johnsen, Christiane Bergersen og Birthe Bergersen.

Disse Angjældende tiltaltes for Delagtighed i et Tyveri, hvorfor to Soldater, Nr.111 og 45, under en tidligere Sag blev dømte, og som var begaaet 17de October 1861 hos Bager Zinow, der blev frastjaalen 270 Spdlr., hvoriblandt en hundrededalers- og en halvhundrededalersseddel.

Da den ene af Soldaterne havde udstaaet sin Straf, søgte Politiet at komme paa Spor efter Pengene. hvoraf kun Lidet var kommet tilstede under Sagen, og det henvendte derfor sin Opmærksomhed paa Nr.1, som var Militær, og havde ståået i Forbindelse med de fældte Soldater.

Under en hos ham i hans og Nr.2s Overvær foretagen Undersøgelse fandtes i en Kommode, i en utillaaset Skuffe, 55 Spdlr. i Femdalersedler, og senere i samme Kommode, i den øverste laasede Skuffe - hvis Nøgle man, efter at Nr.2 havde negtet at vide om den, fandt i den ene Soldats, Nr.45s, Seng - endvidere 28 Spdlr. 3 Ort 7 Skill. Om Udkomsten til disse Penge forklarede Nr.2 sig for Politibetjentene, 1ste og 2den Dept.r., meget vaklende; hun sagde først, at de 55 Spdlr. tilhørte hendes Mand, Nr.1; siden, at de tilhørte en Sivertsen - senere oplyst at være den samme som den anden domfældte Soldat, Nr.111 - der havde leveret hende dem, uden at Nr.1 vidste det; og om de 28 Spdlr. udsagde hun det Samme, med Tillæg, at Sivertsen ved samme Leilighed havde foræret hende 20 Spdlr. at disse Penge, som skulde lægges for sig selv, og som hun endelig sagde ogsaa skulde være en Foræring til hende.

Under Sagen forklarede de Angjældende sig ogsaa saare vaklende om sin Adkomst til disse Penge. Nr.1 forklarede først, at da Soldat Nr.111 var kommen ud af Strafanstalten, var han kommen til ham, Nr.1, med en fremmed Tegnebog med 85 Spdlr., som han anmodede Nr.1 om at forvare, og at Nr.111 da sagde, at det var hans Penge, og at ingen Fare var ved at forvare dem. Nr.1 tilstod imidlertid at have skjønnet, det var af Zinows Penge, men foregav at have troet, at han kunde skaffe denne dem igjen, skjønt han endnu Intet til den Ende havde foretaget. Imidlertid blev oplyst og af de Angjældende erkjendt, at det var Nr.2, som ved den omhandlede Leilighed først havde modtaget Pengene, hvorefter Nr.1, efter endog at have tilkaldt Vidner, modtog dem i Forvaring. Nr.3, en Søster af Nr.2, gift med en Ølhandler, 12te Vidne, der ogsaa holdt Restauration, hvor Soldaten Nr.111 ofte i senere Tid vankede, blev mistænkt derved, at Tegnebogen, hvori de 55 Spdlr. var gjemte, fandtes at tilhøre hende og Mand; at da Nr.3 opgav, at den mod hendes Vilje og Vidende var hende frakommen, sagde Soldaten Nr.111, at han tvertimod havde faaet den i Foræring af hende, hvilket hun benegtede.
Under Forhøret 26de Februar gav hun ingen nærmere Oplysning om Forholdet, men næste Dag forklarede en Politibetjent, 9de Vidne, at Nr.3 Natten mellem 19de og 20de, omtrent Kl.3 1/2, var kommen til Politikammeret, og havde anmeldt, at Soldaten Nr.111 den foregaaende Aften havde bedet hende om at faae laant Penge. Hun havde da svaret, at han maatte have mange Penge af Zinows. Han mumlede derpaa om et Par Hundrede Daler, tog frem Penge og vilde levere hende, men blev skræmt, og løb med Pengene. Sener, Kl.7, kom hun igjen med 15 Spdlr., som hun sagde at have fundet skjulte under et Tørklæde i Værelset, hvor hun havde været med ham. Hun leverede disse Penge til Politiet, angivende, at hun tilsigtede at komme i Fortrolighed med Nr.111, og saaledes faae Pengene fra ham. Hun blev enig med Politifuldmægtigen om at tilbagelevere Nr.111 de 15 Spdlr. for at gjøre ham trygog derved kommer efter flere Penge; men senere fortalte hun at have tilbageleveret ham dem, uden at han var fremkommen med flere. At de 15 Spdlr., skulde være fandne under et Tørklæde, modsagdes af hendes Tjenestepige, 11te Vidne, som havde rengjort Værelset paa den Tid, men ingen Penge fandt. Som Grund, hvorfor hun om Natten gik til Politikammeret, angav hun, at hun ikke vilde have sin Mand vidende derom. Lidet rimeligt var det ogsaa, at Nr.111 skulde have begyndt med at bede om Pengelaan, naar han vilde ende med at levere hende Penge.
Nr.111 havde i sine Forklaringer længe søgt at holde Nr.3 udenfor Sagen; men da han sigtedes for Tyveri av Tegnebogen, forklarede han endelig, at han allerede samme Aften, da han havde stjaalet hos Zinow, leverede næsten sin hele Andel af Pengene til Nr.3, efter hans Optælling 120 Spdlr., og at hun hele Tiden dermed havde siddet inde, samt at der rimeligvis blandt Pengene havde været en Hundrede- og en Halvhundrededalerseddel, tagne for en Ti- og en Femdalerseddel. Han tilføiede, at han allerede Dagen efter sin Løsladelse havde afskrævet Nr.3 de leverede Penge, men at hun kun vilde tilbagelevere 85 Spdlr., som laa i Tegnebogen, og derom blev de enige. Han leverede da Tegnebogen med de 85 Spdlr., til Nr.1 og 2, som anført. Han sagde sig ogsaa at have hørt, at Nr.3, medens han sad i Fængsel, sendte Penge til Nr.2. Nr.3 benegtede denne Forklaring, skjønt Nr.2 og 3 erkjendte, at den sidste hadde laant sin Søster 220 Spdlr., hvilket efter Nr.2s Forklaring skulde være skeet fort før Nr.111s Hæftelse. Nr.3 havde et Gjældsbevis for 500 Spdlr., hvorpaa Nr.2 i 1860 og 1861 havde betalt 225 Spdlr. Men hvorledes dette Gjældsforhold var beskaffent, blev ikke nærmere oplyst.

Høiesteret frifandt Nr.3 for videre Tiltale, men stadfæstede i Øvrigt den combinerede Rets Dom, der fældte Nr.1 og 2 efter Crll. 19-6, hver til 10 Dages Fængsel paa Vand og Brød, og Samtlige til fælles Omkostningsansvar.

Occupation:
Den 2.juni 1867 døpes datteren til ungkarl og tjener hos kjøpmann Zinow, Halvor Larsen, i Horten. Hun het Hilda Laurentia. Det står om Halvor Larsen:

Faren tjener og bor hos Kjøbm. Zinow i Ollebakken.

Skatteligningen for 1868 viser at handelsborger Zinow hadde en antatt formue på 7.000 speciedaler, og en antatt inntekt på 1.200 speciedaler.

Annonse i Gjengangeren, søndag 13.januar 1878:

Keiserolie, atter ankommen til F. Zinow og sælges for 11 skilling pr. Pot (?)
God Fedsild hos F. Zinow.

Samme annonse torsdag 17.januar med tillegg:

Smør efter Qualitet billig hos F. Zinow.

Samme 3 annonser gjentas 20., 21.januar og 10. og 11.februar.

Annonse i Gjengangeren, søndag 3.mars 1878:

Friske Æg, 1 Mk. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
Delikatesse-Anschovis i Bikdaaser a 20 skilling hos F. Zinow.
Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Han annonserer for egg og makrell også 11. og 14.mars.

-

Fra Gjengangeren, lørdag 17.november 2012:

...En av de første som drev her var baker Zinow i 1860-årene. Ved siden av wienerbrødene solgte han også manufaktur...

Occupation:
Horten opplevde en eksplosjonsartet befolkningsvekst etter at marinen - oppdaget - Horten i 1816. Fram til 1855 var befolkningstallet steget fra 200 til 4.500. Hus ble ofte oppført uten tanke på regulering og uten anlegg av gater.

Ladestedets første budsjettforlag for 1858 viste 400 speciedaler på utgiftsposten Veivæsenet - Vedligeholdelse af Veie og Gader inden Ladestedet, og til Fortouge.
Året etter var beløået 420 speciedaler, samt 20 speciedaler til anskaffelse av 2 snøploger. Før første året var omme ble det også bevilget 30 speciedaler til anskaffelse og oppsetting av gateskilt. Husene ble nummerert fra syd der gaten gikk mot nord, og fra øst der gaten gikk mot vest.
De hadde ingen byingeniør, men valgte en veiinspektør, som uten egentlig godtgjørelse hadde å forstå arbeidet med gatene, legge fra budsjettforslag for formannskapet, og føre tilsyn med de valgte rodemestere.

I 1863 var det handelsborger og baker Zinow som var veiinspektør.

Event-Misc:
Fra Aftenposten, lørdag 4.desember 1875:

Overfald. Fra Horten skrives 2den dennes: Den 28de Oktober om Aftenen Kl. omtrent 8 1/2 medens 2de Personer stode i Gaden udenfor Kjøbmand Zinow og samtalede, kom en tredie Person til dem og spurgte dem, om de havde seet en Person, som denne navngav. Da hertil blev svaret Nei, fjernede han sig noget, men kom strax tilbage og spurgte om, hvem det var de raabte paa, og da hertil blev svaret, at de ikke raabte paa nogen, begyndte han at trampe i Gaden og spørge om de vare vorne, traadte hen til den ene og knyttede Haand mod ham, hvorpaa han blev tilspurgt, om ikke Folk fik Lov til at staa i Fred paa Gaden, hvortil blev svaret, at det skulde de blive To om, og blev i det samme den ene af de samtalende Personer bibragt 2 Slag i Natten med knyttet Næve. Efterat nu Angriberen var blevet holdt fra Livet og fjernet sig lidt, kom han atter tilbage og bibragte nu den Fornærmede med en Jungekniv et Skaar over Næsen og et over den ene Arm. Imidlertid kom Folk tilstede og blev Angjældende overmandet og arresteret. Han blev for sit Overfald begjært tiltalt, og er nu ved Dom afsagt 19de f.M. tilfunden 30 Dages Fængsel paa Vand og Brød.

Probate:
Sak registrert i Mellom Jarlsberg sorenskriveri, pantebok 20.januar 1881:

Johan Frederik Zinow, forhenværende Handelsborger paa Horten, der afgik ved døden 14 - fjortende - Oktober 1880 - otti, efterlader sig kun følgende Arvinger, nemlig disse fire myndige og selvskiftende Børn:

1) Emilie Agathe Zinow, født 9de August 1850 - femti.
2) Frederikke Birgitte Gauer f.Zinow f. 17de Jan. 1853 - femtitre. Hun er gift med Frantz Gauer i Drammen.
3) Johan Theodor Zinow f. 10de April 1855 - femtifem.
4) August Zinow f. 1te August 1857 - femtisyv.

Horten den 17de Jan. 1881. E.F.B. Horn Sogneprest (L.S.)

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Skjøte av 27.oktober, tinglyst 29.oktober 1887 fra Th. (Theodor) Zinow til Frantz Gauer på hans 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 4.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 334.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Kontrakt av 22.november, tinglyst 10.desember 1890, mellom Carljohansverns verft og fru Emilie Bjerke angående en kloakledning.

Skjøte av 20.april, tinglyst 29.april 1893 fra Emilie Bjerke til Frantz Gauer på hennes 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 6.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 465.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Obligasjon av 20.september, tinglyst 30.september 1893 fra Frantz Gauer til Carl Schjelsbak (?) for kr. 10.000,- med pant i nr. 13 og 15.

Skjøte av 22.juni, tinglyst 26.juni 1897 fra Frantz Gauer til Jacob Matheus Jacobsen på nr. 13 og 15 ved Ollebakgaden for kr. 20.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 1.549.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

---

Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15:

Presteattest av 17.januar 1881 om arveforholdet etter Zinow (se Ollebakgaden 13).

se også ovennevnte skjøter, grunnseddel, obligasjoner etc. gjeldende for nr. 15 også nevnt under nr.13.



Died:
Dødsårsak: diabetes.

Han var bosatt i Horten og etterlot 4 umyndige barn, hvorav 2 sønner - en i Horten og en i Drammen.

Dødsfallet var også innmeldt til Horten skifterett.

-

Fra dødsannonsen i Aftenposten, lørdag 16.oktober 1880:

Vor kjære Fader og Svigerfader Kjøbmand Johan Friedrich Adolph Zinow afgik ved en stille og rolig Død den 14de ds. i Kristiania efter faa Dages Sygdom, 63 1/2 Aar gml.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag førstkommende Kl.1 1/2.

-

Fra Hortens Avis, mandag 18.oktober 1880:

Bekjendtgjørelser.

At vor kjære Fader og Svigerfader Johann Friedrich Adolf Zinow efter faa Dages Sygdom hensov stille og rolig paa Rigshospitalet i Kristiania den 14de Oktober, meddeles herved.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund i Kristiania Onsdag den 20de Oktober Kl. halv 2 Eftm.

-

Fra Dagbladet, mandag 18.oktober 1880:

Bekjendtgjørelser. Dødsfald.

Vor kjære Fader og Svigerfader. Kjøbmand Johann Friedrich Adolf Zinow afgik ved en stille og rolig Død den 14de ds. i Kristiania efter faa Dages Sygleie 63 1/2 Aar gl.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund i Kristiania Onsdag førstk. Kl.1 1/2.

Johan married Thrine Lovise Tollefsen, "Zinow" on 04 Jun 1845 in Botne kirke, Holmestrand, Vestfold, Norge. Thrine (daughter of Tollef Tollefsen and Gunhild Birgithe (Gunild Bergete) Larsdatter Wold, "Tollefsen") was born on 24 Mar 1824 in Holmestrand, Vestfold, Norge; was christened on 08 Aug 1824 in Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; died on 27 Dec 1859 in Horten, Vestfold, Norge; was buried on 03 Jan 1860 in Horten, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Apr 1838, Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; Dom angaaende kundskab og opførsel: Godt.
• Event-Misc: Bef 14 Aug 1838, Kristiania, Oslo, Norge; På reise til hovedstaden.
• Event-Misc: 1 Jan 1857, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Bogbinder på N. Braarud Carl Leiths datter Elise Mathilde.

Notes:

Christened:
Foreldre var skreddermester Tollef Tollefsen og hustru Gurie Birgithe Larsdatter, Thrine Lovise.

Faddere for den lille jenta var Hans Amundsen ......., Ellen Maria Olsdatter, Christopher Hotten (?), garver Lund og Anders Aalholsen.

Event-Misc:
I Morgenbladet, onsdag 15.august, står Madame Zinow nevnt blant Passagerer med Dampskibet Prinds Carl, afgaaende fra Christiania den 14de August. Hun skal da til Horten.

Event-Misc:
Bager Zinow og Madame Zinow er faddere for Bogbinderens datter.

Died:
Dødsårsak: Blodstyrtning (?). Bosted ved død: Nordre Braarud.

Buried:
Madam Trine Louise Zinow. Handelsb. Zinows Hustru, 36 år, oppholdssted N.Braarud.

Notes:

Married:
Forlovere var Johan Carl Olsen og Hans Wærenschjold. Utlyst 4.mai.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1849, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Bosted ved konfirmasjonen var Lensmannsseter.
• Event-Misc: 19 Jun 1864, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Johannes Deist Schøyen i Akersveien.
• Occupation: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøbmand og handelsborger.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleiret 39.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin brordatter Sigrid Schøyen.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Sigrid Schøyen i St.Halvardsgate.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleret 33.

Notes:

Christened:
Niels Lauritz var ægtefødt av foreldrene Gaardbruger Johannes Carlsen Schøyen og Maren Gundersdatter fra Lensmandssætra.

Faddere var Reginald Mørch og Hellena Mørch, handelsbetjent (?) Ole Skappel, gaardbruger Carl Mørch på Tyslevseter og Stud.theol (?) Jørgen Jørgensen.

Occupation:
Kilder:

Kristianias adressebøker fra 1870-årene.

Folketellingen i 1865 og 1875.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Antall personer registrert var 7, og underskrevet av N.L.Schøyen:

Madam enke Maren Schøyen, født 1799 i Kristiania, 67 år.
Handelsborger Niels Lauritz Schøyen, ugift, født 1834 i Kristiania, 32 år.

Julie Schøyen, ugift, født 1859 i Kristiania, 7 år.

Helene Skattum, butikjomfru, ugift, født 1840 i Kristiania.
Ole Waaler, handelsbetjent, ugift, født 1848 i Kristiania.
Petter Pedersen, gaardsdreng, ugift, født 1847 i Kristiania.
Marie Thoresen, tjenestepige, ugift, født 1846 i Kristiania.

Fra Kristiania bys matrikkel 1869:

Gjengitt etter Christiania Byes Matrikul, tilligemed Oplysning om Bygningernes Skattetaxter og Brandforsikringssummer, om Grund- og Løkkeskattens og Vandafgiftens Beløb samt om Beboernes Antal for hver Eiendom i Aaret 1869. Utarbeidet efter Foranstaltning af Magistrat og Formandskab af A. Petersen, konst. Byskriver.
Christiania 1870 (eksemplar av den trykte boka finnes på Riksarkivets lesesal) (fra side 162. Gammelt matrikkelnummer før 1866 i parentes, men kun hvis det avviker fra nummeret i 1869).

Grønlandsleret 39.

Niels Lauritz Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 642 1/4, ubebygd areal i kv.alen 431 1/4, samlet 1073 1/2.

Grønlandsleret 63.

Kjøbmand N. L. Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 411, ubebygd areal i kv.alen 242, samlet 653.

Residence:
Fra folketellingen i 1875:

Handelsborger Niels Lauritz Schøyen og kona Augusta er registrert boende i Grønlandsleret 33.

De har en tjenestepike, Marie Olsen, født 1852 i hovedstaden.

Det står om moren, enke Maren Schøyen, at hun forsørges av sønnen kjøbm. N.L.Schøyen.

På hennes adresse, Grønlandsleret 39, er også disse registrert:

Pige, ugift, Marie Olsen, født 1855 på Furnæs, og resten i kjøb. Schøyens tjeneste:

Dreng, ugift, Anders Bredesen, født 1850 på Næs.
Handelsbetjent, ugift, Gulbran Christophersen, født 1855 på Eidsvold.
Butikjomfru, ugift, Marthe Skottum, født 1837 på Toten.

Died:
Død etter kortvarig sykeleie, Aaslog.12, dvs Oslogade 12. St.Halvards plads.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 4.februar 1879:

Min inderlig elskede Mand Kjøbmand Nils Lauritz Schøyen døde den 3den ds. efter et kortvarigt Sygeleie 44 1/2 Aar gammel.

Augusta Schøyen, Født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Ahnfeldtløkkens Kapel, Oslo, Torsdag den 6te Februar Kl 1 1/2.

Buried:
Begravelsen var fra Ahnfeldtløkkens Kapel torsdag 6te Februar kl. 1 1/2.

Niels married Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen". Gunhild (daughter of Ellef Johnsen and Anne Gurine Gundersdatter Fossum) was born on 12 Mar 1850 in Skien, Telemark, Norge; was christened on 07 Jul 1850 in Skien, Telemark, Norge; died on 9 Nov 1897 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 13 Nov 1897 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Hausmansgaden, under Vor Frelsers Menighed.
• Occupation: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Syerske.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 12.
• Residence: Bef Oct 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Tøiengaden 21 B, 4.etasje.
• Residence: 1891, Kristiania, Oslo, Norge; Toldbodgaden 34, 3.etasje.
• Residence: 1896, Kristiania, Oslo, Norge; Jernbanegaten (Tomtegaden) 8.
• Event-Misc: 11 Jul 1897, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin datterdatter Astrid Solveig Zinow.
• Probate: 10 Nov 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Notater fra skifteretten.

Notes:

Christened:
Faddere: Dorothea Maria Johnsdatter, John Andreas Ellevsen, ,John, Christopher Gundersen og Ellev Johnsen (far?).

Residence:
Gunnhild står nevnt som fosterdatter til
Sadelmager og Leieboer Hans Heier, født 1821 i Christiania, og hustru Kirstine, født 1822 i Christiania.

Foruten Gunnhild Ellefsen, ugift fosterdatter født 1850 i Skien, så nevnes også Alvilde Dahl, født 1858 i Christiania, som fosterdatter.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Kongens gate 12:

Ugifte syerske Gunhilde Marie Ellefsen, født 1851 i Skien, står nevnt som leierske.

Datteren Inga Schøyen sto oppnevnt som - Dos pleiebarn - faderens pleiebarn. Fødestedet hennes er oppgitt å være Kristiania.

Husfader står nevnt som sadelmager Hans Peter Høyer, f.1821 i Gjerdrum, og hans hustru Inger Kirstine Høyer, f.1822 i Skien.


Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate er den eneste gata i området som har beholdt sitt opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867.

I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.

Residence:
I 1891 er Petter Pedersen og Gunhild Marie Pedersen registrert boende i Toldbodgaden.

Hos dem bor også:

Enke Oline Pedersen, f.1832 i Tønsberg. Hun er Logerende hørende til Familien.

Fosterdatter Inga Marie Olsen, f.1882 i Xania.

Residence:
Jernbanegaten gikk østover fra Jernbanetorget i Oslo, langs nordsida av Hovedbanens stasjonsbygning. Den het først Lille Tomtegate, og ble 1854–1858 opparbeida fram til Nylandsveien. Da Oslo S ble utbygd ble den østlige delen bortregulert slik at den ble ei blindgate, og etter utvidelsen av Jernbanetorget i 1990-årene, er det kun en liten, inngjerdet rest igjen.

Event-Misc:
Hun sto nevnt som fadder Kone Gunhild Pedersen. Gunhilds pleiedatter Inga Pedersen var også fadder for lille Astrid Solveig.

Probate:
Fra registreringen i skifteretten 10.november.

Madame Gunhild Marie Pedersen, 46 Aar, død igaar i Jernbanegaden 8.

Av etterlatte er nevnt:

Mand Telefonformand Petter Pedersen men ingen Børn; Derimod efterl. Afdøde 1 Søster - Enkefru Olsen, Dahlsbergstien - ogsaa en uægtef. Datter, Inga, g.m. Telefonarb. Synow, Arbeiderboligen Tøiengd.

Videre står det:

Anm. at Kone Emma Pedersen - Dronningensgd. 23 - der opl. at Afd. kun eide Møbler til 2 Værelser.
Arbeider Synow meddeler af afdøde muligens efterl. en ... ligesaa hevdes hun skal have penge indestaaende i telefon... spare - og ... stiftelseskasse.