Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1910, Rosenhoff skole, Kristiania, Oslo, Norge; Barneskole.
• Confirmation: 13 May 1917, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Abt 1922, Kristiania, Oslo, Norge; Instrumentmaker, ifølge innrulleringspapirene til Einar.
• Milit-Beg: 16 Jan 1922, Kristiania, Oslo, Norge; Jegerkorpset II Bataljon.
• Anecdote: 16 Oct 1923, Chicago, Cook, Illinois, USA; Brev fra broren Karl til Einar.
• Emigration: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Avreise fra Kristiania til lykkelandet, Amerika.
• Residence: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10.
• Immigration: 03 Dec 1923, Ellis Island, New York, USA; Ankomsten til Amerika.
• Occupation: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; Fabrikkarbeider.
• Residence: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3721 W.Fullerton Ave, Jefferson township.
• Occupation: Abt Jun 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør, tjener og oppasser for herskap som han og Ruth tjente hos.
• Residence: Aug 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch Street, West Chicago Township.
• Residence: Dec 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4609 Woodlawn Ave., som var Mrs. R.R. Donnelley's bostedsadresse.
• Residence: Bef Jul 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3206 Armitage Avenue.
• Event-Misc: 4 Jul 1932, Illinois, USA; På tur på River Crow.
• Residence: Dec 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 2544 North Harding Ave c/o Lorentzen Gjellem.
• Residence: Jun 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3314 Sheridan Road, Lakeview township.
• Occupation: 12 Sep 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør og tjener for et herskap i byen.
• Residence: Dec 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 734 Westminister Ave, Lake Forest.
• Occupation: 27 Jan 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.
• Residence: Mar 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 1242 Astor Street c/o Dr.William Nicolay Senn, North Chicago township.
• Occupation: Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Hymans.
• Residence: 01 Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3431 Nabansia Ave.
• Occupation: 01 Oct 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Mrs. J.Simpson.
• Residence: 09 Jun 1935, Glencoe, Cook, Illinois, USA; 375 Sheridan Road, Glencoe, herskapets landsted utenfor byen.
• Event-Misc: 17 May 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Nasjonaldagsfeiring.
• Residence: Jul 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch street.
• Emigration: 01 Oct 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hjem til Norge for godt.
• Residence: Aft 10 Oct 1936, Oslo, Norge; Fjellgata 15, i kjellerleilighet.
• Occupation: Bef May 1939, Oslo, Norge; Korttidsjobb som sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Occupation: Aft 1941, Oslo, Norge; Arbeider, og vaktmester i Helgesens gate.
• Occupation: 1942, Årdal, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Veiarbeider i Årdal.
• Residence: Aft May 1943, Oslo, Norge; Helgesens gate 76 C, kjellerleilighet.
• Occupation: Bef 12 Mar 1945, Oslo, Norge; Sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Residence: Aft 08 May 1945, Majorstua, Oslo, Norge; Sorgenfrigata 29, 2.etasje.
• Name: 15 Mar 1946, Oslo, Norge; Endret familienavn fra Zinow til Skøien.
• Occupation: 16 Apr 1946, Oslo, Norge; Vaktmann, deretter oppsynsmann på kaien for Moore & McCormack A/S.
• Event-Misc: 1 Jan 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Einar skriver i barnas minnebok.
• Occupation: 5 May 1958, Oslo, Norge; Kontrollør Tally & Vakt, Prinsensgate.
• Residence: 1959, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Feriestedet, påbegynt høsten 1959.
• Occupation: 11 Sep 1961, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vaktmester og lagerekspeditør ved NEBB - Norsk Elektrisk Brown Boveri.
• Residence: 28 Feb 1968, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ammerudveien 70, 4.etasje (eg. 3.etasje da 1.etasje var U.etasje). Leilighet nr. 342.
• Event-Misc: 20 Feb 1971, Oslo, Norge; Ny bil Volvo 142/124 90 HK, farge: Turkis. Kr.35.220,-.
• Occupation: Aft 29 Sep 1972, Kaldbakken, Oslo, Norge; Bud for Merkur Boktrykkeri.
• Event-Misc: 25 Jul 1977, Tyskland; Bussferie Rhindalen og Moseldalen for Ammerudfolket.
• Illness: Abt 1980; Diabetes 2.
• Event-Misc: 8 Mar 1985, Tenerife, Spania; Ferietur med hyttenabo Øivind Teien.
• Illness: Abt Jul 1988, Oslo, Norge; Hjerteinfarkt.

Notes:

Christened:
Fra kirkebok 16, Paulus kirke, nr. 306:

Foreldre:
August Zinow, telefonarbeider og hustru Inga Skøien, Teglverksgt. 6.

Faddere var Selma og Gunerius Kristiansen, Krosby og Krosby og Fredrik Koppe.

Education:
Klassebilde fra Rosenhoff skole på Sinsen:

Einar Zinow sees sittende på benken som nummer to fra venstre.

Confirmation:
Står i konfirmasjonsbibelen:
Einar Sinaav.

Nevnes i kirkeboka at han har fått koppervaksine av Berner 25.februar 1905.

Milit-Beg:
Fra Vernepligtsboken for Instrumentmaker Einar Zinow:

Tilhørte Kristiania indrulleringskreds, rode nr. 125.

Bosted ved indrulleringen (16.januar 1922):

Karstadgata 10, 3 etg.

Ved utskrivningsmøtet for Kristiania den 9.juni 1922, signert av Krigskommissæren, kjendt:

Stridende.

Utskrevet til Jægerkorpset II bataljon med matr.nr. 2469/1923 - ikke stridende kusk. Signert Major Michelsen, Behrensg. 2.

Fra legebedømmelsen:

Høide: 168 cm.

Paategninger:

Mandskapet kan utvandre til Amerika inden November maaneds utgang 1923.
Vender han tilbake inden fylde 44 aar, har han paa det sted, han tar fast bopæl, uopholdelig at melde sig i by for politiet paa landet for lensmanden.
Akershus Krigskommissariat 5/9-23.
Signert.

Anecdote:
I et brev fra Karl i Chicago, skriver han til sin mor Inga, at han har ordnet billetten for Einar til Amerika. Den kostet 143 Dollars og landgangspenger er 25 Dollars.

Dessuten skriver Karl at Einar må gå til den amerikanske konsulen i Kristiania og betale han 75 eller 80 kroner.

Karl har sendt 200 dollar som skal dekke alle disse utgiftene.


Emigration:
Einar reiste over fra Kristiania til Chicago, hvor han hadde sin bror, Karl Zinow, som skulle hjelpe han i gang over there.

I Kristiania var det ikke jobber å oppdrive for Einar.

I et brev fra Karl datert 16.oktober 1923, følger det at Einar har kr. 400,- i restskatt. Pris for reisen til Amerika var:
Båtbillett $143 og landgang $25. I tillegg skulle den amerikanske konsul ha kr. 75,- eller 80,-.
Støtte for disse opplysninger gis også av emigrantprotokollen.
Her ble det nevnt at Einar arbeidet som ugift kjører, bodde i Karlstadgata 10 i tredje etasje, og som merknad sto det:
utvandrer av Akershus med hensikt bedre fortjeneste. Agent for reisen var Henriksen.

Stempel i passet fra det amerikanske konsulatet 19.november 1923.

Kilde:
Billett fra S/S Stavangerfjord, Den Norske Amerikalinje:
Kristiania - New York - Chicago.
Avreise 23.november 1923.
Pass Einar Zinow.

Stavangerfjord var i mange år ett av Den Norske Amerikalinjens viktigste emigrantskip. Hver gang Den Norsk Amerikalinjens skip skulle seile til Amerika samlet det seg store menneskemengder i i tillegg til de som skulle ønske slekt og venner en god reise.
Skipet ble bygget i Liverpool og var ferdig i 1917.
Mellom 1918 og 1964 fraktet Stavangerfjord 800.000 passasjerer. Flesteparten var skandinaver. Dette var en dramatisk periode som omfattet masseutvandring, to verdenskriger og starten på jetalderen.

Kilde:
Roy Everson, Budstikken, mai 2000.

Det er beskrevet i Dagbladet en avgang fra Kristiania med Stavangerfjord 11.januar 1919. Denne sier kanskje litt om det liv og røre som var rundt bryggene omkring amerikabåtene:

Efterat de mange, lange ventende store oversjøiske og andre dampskibe fra utlandet endelig kom hertil utover november maaned,.... ...nu durer og surrer dampwincher og spil og elektriske kraner atter med liv og lystighet langs alle brygger. Ti en række store dampskibe fra utlandet ligger atter her inde for aa losse og laste, og flere er i vente. Og trods det væmmelige veir med søle og den slags har mann maattet drive losningen med al mulig kraft, saa bryggerne nu ligge fuldpakket med vældige varehauger. Men væk maa de, for aa skaffe plass for nye varehauger, trods det med det nuværende føre falder baade tungt og sent aa faa kjørt varehaugene bort.
Nede ved Amerikabryggen laa - Stavangerfjord - idagmorges færdig til aa dra av sted kl.11 paa sin næste Atlanterhavstur med ca. 250 passagerer om bord, mens dens vældige Amerikalast ligge opstablet paa bryggen...

Residence:
Under kommunetellinga i 1923 står Einar oppført på denne adressen sammen med sin mor enke Inga Marie Laurence Zinow og Sverre Ingmar Hansen.

Immigration:
Ved emigrantregisteret ved Ellis Island, New York, er 21-årige Einar skrevet inn med ankomst 3.desember 1923 med S/S Stavangerfjord fra Kristiania.

Einar reiste til sin bror Karl i Chicago, men de gikk ikke så godt sammen, derfor ble han ikke boende der så lenge.

Residence:
Einar bodde her alene og leide rom her.
Registrert som Boarder.

A boarder was someone who rented a room in a house and was given board, usually a light meal included.

Household registred:

Magda Berg, Head, 45, Norway.
Howard S Berg, Son, 13, Illinois.
Frank A Berg, Son, 9, Illinois.
Einar Zinow, Boarder, 27, Norway.
Magnus Ericksen, Boarder, 44, Norway.
Harold E Swensen, Boarder, 27, Norway.

Occupation:
Einar og hans kjære Ruth jobbet mye sammen for herskapsfolk i Chicago. Ruth som Maid, dvs kokkerske og hushjelp, mens Einar nevnes som oppasser, sjåfør og tjener.

Einar har skrevet selv: Driving for Miss Donnelly 1931:

Lørdag 24.juni: 5 miles for Mrs. E., blouses.
Mandag 26.juni: 2 miles tok Miss R. to Mr. D.
Fredag 30.juni: 2 miles erraved for Mrs. Erdman.
Samme dag: 2 trips 3 miles for Miss Donnelly, dinner.

Lørdag 1.juli: for Mrs. E., shoe & brush.
Søndag 2.juli: 2 miles tok Anna to station.
Mandag 3.juli: 2 miles tok Miss Miller home.
Samme dag: 2 miles tok Mrs. E. to lunch.
Samme dag: Evening: 2 miles tok Mr. - Mrs. E. to station.
Tirsdag 4.juli: 2 miles tok Emma to station.

Total 23 miles.
Got 30 cent from Miss D.

Mye av det de tjente ble sendt hjem til Ruths familie og slekt i gamlelandet, men også til egen sparing ble sendt hjem via hennes far Oskar Lorentzen, som satte pengene i banken for dem.

Ruth og Einar jobbet også sammen for Mrs. R.R.Donnelly, og fikk til sammen $60 i måneden ($30 på hver) pr. 1.juni 1933.

Residence:
Denne adressen er beskrevet som en Apartment building.

Occupation:
Ruth og Einar fortsatte å jobbe sammen for finere folk i byen. For herskapet fungerte de som, henholdsvis hun hushjelp (maid) og kokk, og han sjåfør.

Bl.a. for Mr. & Mrs. Dallstream fra 12.september 1933 til litt ute i november samme år.

Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden.

Ruth blir betegnet som a good cook and an usually good maid i sluttattesten.
Einar får skussmålet Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently.
I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple.
Mrs Andrew John Dallstream.

Residence:
Lake Forest is a city located in Lake County, Illinois, United States, and is one of the most affluent communities in the United States, and ranked within the top three communities of the Central United States along with Winnetka, Illinois and Wayzata, Minnesota.

The population was 20,059 at the 2000 census.

The city is south of Waukegan, Illinois, on the shore of Lake Michigan, and is a part of the Chicago metropolitan area and the affluent North Shore.

Lake Forest was founded around its college and laid out as a town in 1857 as a stop for travelers making their way south to Chicago.

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid) og kokk, Einar var sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.

Dette engasjementet varte til juni 1934. Dr. William Nicolay Senn betalte Ruth og Einar $75 den første hver måned i fem måneder.

Ruth og Einars førstefødte ble oppkalt etter denne arbeidsgiveren, så han må ha gitt et dypt inntrykk på dem.

I søk på nettet på Find a grave finnes en William Nicholas Senn (juni 1875 - 2.januar 1947) begravet på Graceland Cemetery i Chicago.

Registrert Rush Medical College graduate i år 1900. Han var sønn av kirurg Nicolas Senn.

Occupation:
Igjen var Ruth hushjelp (maid), og Einar sjåfør, denne gang arbeidet de for Hymans.

Ruth og Einar startet hos Mrs. R.Hyman, 1430 Lake Shore Drive, for $75 i måneden, utbetalt $37,50 hver 1. og 15.

Her jobbet de til 15.august samme år.

Residence:
På denne adressen bodde Ruth og Einar fram til 1.august 1936.

I 1934 betaler de $5 per måned i husleie for denne 5-roms leiligheten i 3.etasje.

Dollarkursen 9.september 1935 blir oppgitt til å være kr. 4,-.

Occupation:
Her var Ruth hushjelp (maid) og Einar var sjåfør for Mrs. J.Simpson, 275 Sheridan Road.

For dette fikk Ruth og Einar $100 i måneden.

Med et opphold igjen som arbeidsledige fra 14.mai 1935, fikk de igjen jobb hos Mrs. J.Simpson, med samme betaling, fra 1.oktober 1935.

Her jobbet de to også på herskapets landsted i Glencoe, hvor de trivdes meget godt. Dette landstedet pratet de to mye om i ettertid.

Residence:
Denne adressen står også på et postkort datert 11.desember 1934.

Emigration:
Så reiste Ruth og Einar hjem til Norge for godt.

De reiste fra New York med S/S Gripsholm til Göteborg, hvor de ankom 10.oktober.

Einar Zinow i Hommelvik sender fra Forretningsbanken i Trondheim den 15.oktober 1936 en brevlig remisse:
- på $ 200 til fru Augusta A. Petersen, 5105 Oakdale ave, Chicago, Ill.
- på $ 26 til fru Esther Christensen, 3236 Hirsch St., Chicago, Ill.
via Pioner Bank, Crawford & North ave, Chicago, Ill.

Residence:
I Oslo fikk Einar ordnet leilighet gjennom sin søster, Ragnhild og mannen Arthur Iversen, som leide i et hus i Fjellgata 15. Der var det en kjellerleilighet som sto ledig. Her fikk Ruth og Einar sitt bo. Ragnhild og Arthur hadde kjellerleiligheten ved siden av.

Før Ruth kom til Oslo fra Trøndelag, hadde Einar og søsteren Ragnhild vært på auksjon og kjøpt seng, madrass, bord og stoler til leiligheten.

Det var fælt å bo i Fjellgata, fortalte Ruth. Her var det dårlige boforhold, og de hørte rotter tusle i veggene.

I denne leiligheten fødte Ruth sitt første barn, sønnen William Nicolay, den 21.mai 1939. Ruth fortalte at mens hun fødte William så satt jordmora og så på og spiste sjokolade. Ruth hadde ingen høye tanker om henne, hverken da eller siden. Dette kan heller ikke ha vært en hyggelig opplevelse, da det tross alt var hennes første fødsel.

Etter at Ruth Eva ble født i mars 1941, på Selsbak i Trondheim, bestemte de seg for å søke annet bosted. De kunne ikke fortsette å bo under så dårlige forhold som det var i kjellerleiligheten i Fjellgata 15. Nå hadde de jo 2 små barn å tenke på.

Occupation:
Arbeidskraft var flaskehalsen i tysk rustningsøkonomi i hele Europa, og naziregimet brukte stadig mer tvang fra 1941.
I Norge ble det utstrakt tvangsarbeid fordi tvangsmobilisering av nordmenn til arbeidstjeneste var mislykket. Løsningen var utenlandske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere.

Under krigen ble Einar sendt til Vestlandet for å arbeide for tyskerne med veibyggingen til Årdal.
Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre).

Einar ble meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Norge slapp på mange måter lettere fra krigsårene enn andre okkuperte land – fattigere og nedslitt, men likevel med en orden i finanslivet og økonomien som muliggjorde at gjenoppbyggingen kunne skje raskere enn i andre okkuperte land og uten store politiske rystelser. Da okkupasjonsregnskapet ble gjort opp, ble det på kapital- og kreditsiden blitt regnet med den styrking av infrastrukturen som hadde funnet sted: det var bygget 422 km ny jernbane, 511 km var bygget om fra smalspor til hovedspor, 277 km var elektrifisert, Nordlandsbanen var bygget til Rognan og Sørlandsbanen var ferdig – hertil kommer veiarbeider blant annet til Kirkenes, flyplasser, festningsanlegg, industriutvikling i Glomfjord, Sauda, Årdal, Herøya, Eitrheim, Tyin, Tysse, Mår osv.

I 1940 hadde Årdal eit av landets største kraftverk, bygd på eit svært mektig vassfall. Då tyskarane invaderte Noreg, var dei på jakt etter det kostbare metallet aluminium til krigsflya sine. Då dei oppdaga Årdal, vart den vesle bygda nøkkelpunktet i planane deira. Dei ville byggje ein oksydfabrikk for 50 000 tonn og eit aluminiumsverk for 24 000 tonn i året. Forhandlingane gjekk raskt, og i oktober 1941 selde Norsk Hydro Tyin-kraftstasjonen og alt dei eigde i Årdal, til det tyske aluminiumselskapet Nordag (Nordische Aluminium Aktiengesellschaft).

Skipinga av Nordag var eit ledd i nazistane sine planar for industriutbygging i det stortyske riket og kom i stand på initiativ frå Hermann Göring. Herman Göring var ansvarleg for gjennomføringa av den tyske fireårsplanen (militær opprustning i Tyskland), og han var dessutan øvste leiar for det tyske flyvåpenet. Nordag vart oppretta for å utnytte norsk vasskraft og norske aluminiumsressursar til fordel for den tyske rustningsindustrien. Det tyske flyvåpenet hadde eit stort behov for lettmetall, og det tyske Luftfahrtsministerium stod for størstedelen av kapitalen i det nystarta selskapet.

Nordag sine planar i Noreg møtte motstand i den norske NS-regjeringa og Terboven ønskte heller ikkje å sette til sides norsk konsesjonslovgivning. 3. mai 1941 vart difor A/S Nordag etablert som eit norsk dotterselskap av det tyske Nordische Aluminium A/G. Det norske Nordag (A/S Nordag) var fullstendig dominert av det tyske Nordag, som kort tid etter skifta namn til Hansa Leichtmetall, ettersom det tyske selskapet fortsatt satt med heile aksjekapitalen. Etter ordre frå Göring skulle det nystarta A/S Nordag prioritere utbygging av anlegga i Glomfjord, Tyssedal, Herøya, Sauda og Tyin/Årdal.

Ein av grunnane til at Årdal vart prioritert var at utbygginga av Tyin-fallene allereie var godt i gang. A/S Nordag sine planar for Årdal var å ferdigstille Tyin kraftverk og bygge oksidfabrikk på Årdalstangen og elektrolyseanlegg for råaluminium i Veshagen i Øvre Årdal. Alle tre anlegga skulle stå ferdig våren 1942. I 1941 kjøpte A/S Nordag Tyin-fallene av Hydro for 17,5 millionar kroner, og tidleg på vinteren same året tok bygginga til.

Årdal vart omdanna til den største anleggsplassen i Noreg. Det vart laga tunnelar og vegar, blant anna mellom Årdalstangen og Øvre Årdal, slik at transporten vart betre organisert. Tyskarane bygde ein bombesikker kraftstasjon inne i fjellet, men frå lufta såg Årdal allereie bomba ut, og vart difor aldri eit mål for engelskmennene.

Aktivitetsnivået toppa seg fram mot sommaren 1942. Talet på tilsette ved anlegga hadde då auka frå nokre få hundre til nærare 5000 arbeidarar og funksjonærar. Nokre sivile tyskarar og danskar jobba ved anlegga, men det store fleirtalet var nordmenn.

Men framdrifta gjekk likevel seinare enn planlagt. Effektiviteten låg berre på 30-40% av det tyskarane var vande med frå heimlandet. Ein av grunnane til dette var at nordmennene heldt tempoet nede, slik at tyskarane ikkje kunne nytte det eksklusive metallet i krigen.

Occupation:
Einar Zinow var meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Residence:
Einar fikk jobb som vaktmester i en gård i Helgesens gate i 1943. Der bodde det tyske offiserer. Med jobben fulgte det en leilighet, som familien flyttet inn i, vekk fra den kummerlige kjellerleiligheten i Fjellgata 15.

Einar hadde ikke noe krav på seg å måtte være medlem i Nasjonal Samling (NS) for å få jobben, og det ble han da heller aldri. Det sto Ruth hardt på. Da fikk de heller bli boende i Fjellgata 15.

I Helgesens gate bodde familien fra mellom mai og desember 1943 fram til og med 1945, da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate.

Einars søstre, Ragnhild og Astrid, satte ut et rykte om at Einar hadde blitt nazist, noe som ikke var tilfelle. Dette gjorde at Einar og Ruth ikke hadde noe mer omgang med Einars søstre og deres familier i årene som fulgte.

Residence:
Da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate etter krigens slutt, fant de en ledig leilighet i Sorgenfrigata 29 på ca.40 kvadratmeter med 2 rom og kjøkken og dumpedo i trappoppgangen.

Ruth Eva fortalte at hun husket en fæl lukt i gården når septikkbilen kom og skrapte møkka fra 1.etasje, særlig ille luktet det i varmen om sommeren.

Einar og Ruth sov i dobbeltseng, mens William og Ruth Eva sov i barnesenger, senere jernsenger, som senere ble brukt som køyesenger på hytta i Sande. Deretter sov de 2 på sovesofa i stua. William terget Ruth Eva slik at far Einar sov sammen med William til slutt, mens Ruth Eva flyttet inn til mor Ruth.

Når de hadde overnattingsgjester, så sov de på stua.

Alle måltider ble inntatt ved kjøkkenbordet.

Telegram til Einars bursdag 21.oktober 1945 er skrevet til Sorgenfrigata 29 II.

I adresseboka for Oslo fra 1946 er Einar Skøien registrert boende i Sorgenfrigata 29, 2.etasje.

Han jobber i 1946 som vaktmann i Maritime.
Han jobber i 1947, 1948 og 1949 i American Scantic Line.
I 1955, 1960/1961 og i 1965/1966 er han registrert som kontrollør i American Scantic Line.

Einar hjalp til med plenklipp o.l. i Sorgenfrigata når vaktmesteren hadde ferie.

I julen 1963 fikk familien sin første TV.

Naboer i Sorgenfrigata 29:

Jørgine og Roald Kvam.
Familien Gerhardt Nielsen.

.
Denne leiegården ble byggemeldt i 1896 på en tomt utskilt fra Majorstuveien 49 ved den tyske arkitekt Rudolf Haeselich for tømmermester Strand. Gården er en hjørnebygning bygget i pusset tegl over tre fulle etasjer, og som mange av gårdene langs denne delen av Sorgenfrigaten har huset en sammensatt bygningskropp. Her domineres fasadene mot Sorgenfrigaten og Hammerstadsgate av brede, langt fremskutte risalitter, som gir det brukne hjørnet med dets små balkonger en særegen, tilbaketrukket rolle. Fasadene er meget beskjedent ornamentert, og kan ha vært noe rikere utsmykket opprinnelig. Gården fremstår i dag i et sparsomt, senklassisistisk uttrykk. Det var et av arkitektens siste arbeider før hans død.

Gårdens eier ved århundreskiftet var fru Hilda Hille. Hun var enke og pensjonist, og bodde i en av gårdens leiligheter med sine barn. Ved folketellingen 1900 hadde huset 37 beboere fordelt på 11 leiligheter. Blant enkens leieboere på den tiden var frihandler Barbro Bjørnsen, brødkjører Ole Ingvaldsen, postekspeditør Christian Levanger og tømmermester Karl Pettersen.

Name:
Grunnet at Einar ikke fikk jobb etter krigen, da folk på grunn av etternavnet trodde han var tyskættet, tok Einar morens pikenavn til nytt slektsnavn, Skøien.

Søknad ble sendt 19.november 1945, mens innvilgningen er datert 15.mars 1946.

Dette er påført kirkeboka (Paulus menighet) sammen med dåpsopplysningene.

Fra Norsk Lysningsblad 21.mars 1946:

Justisdepartementet har i dag utferdiget bevilling for Einar Zinow, Sorgenfrigt. 29, Oslo, til å anta navnet Skøien som slektsnavn.

Occupation:
Vaktmann (Maritime), står det i adresseboken fra 1946, og i attesten hans fra Moore & McCormack A/S.

Han fikk lønnsøkning fra 1.januar 1948:

Effective from January 1st 1948. your salary per month will be:
Base pay: 500,- + 60% index: 300,-. Gross pay: Kr. 800,-.
Moore & McCormack A/S.

Fra Einars pass datert 30.september 1949:
Stilling: Kontrollør.

Einar jobbet på brygga i Oslo for Moore & McCormack A/S og var med å ta imot båtene bl.a. med papirer. Her møtte han og ble venner med herr Aas. Herr og fru Aas ble gode venner av Einar og Ruth, og de var flere ganger på besøk på hytta deres i Sandefjord.

.
The Moore-McCormack Lines was a series of companies operating as shipping lines, operated by the Moore-McCormack Company, Incorporated later Moore-McCormack Lines, Incorporated and simply Mooremack, founded in 1913 in New York City.

The aftermath of the war had Mooremack owning 41 ships and in 1946 76 chartered ships from the US Maritime Commission.

Fra Timeline finner vi bl.a. disse med ankomster i Oslo:

4.april 1946:
Several Mooremack vessels have been assigned to transport United States citizens stranded abroad and foreign nationalists waiting under the immigration quota system. On outbound voyages, the vessels will carry replacement troops and civilian passengers. Passage will be restricted to necessary passengers, most of whom probably will be businessmen.
The ships involved are the S.S. Argentina which leaves on April 13 to Southampton; Marine Tiger and Robin Line leave on April 17 to Cape Town, South Africa, and the Marine Lynx leaves from San Francisco to Australia and New Zealand. On April 18 the Marine Flasher will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg. On April 20, the Uruguay and Marine Perch will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg.

22.november 1946:
The Mormacmail left on her maiden voyage to Oslo, Copenhagen, Goeteborg, Stockholm, Malmo, Helsinki and Gdynia. Captain Thor Sorenson will command the vessel which is the fifth of a group of seven C-3 type ships to be built for the company. She is assigned to the American Scantic Line service which provides eight sailings a month to Scandinavian and Baltic ports.

Event-Misc:
Her er svarene fra den 51-årige Einar på noen av spørsmålene:

Glad i? Min kone
Min hobby? Øvrevoll
Vil bli? Direktør
Favorittfilmstjerne? Jane Russel
Har husdyr? Fisker og fugler
Livrett? Kjød i mørke
Beste film? Tatt av vinden
Beste gave? Hansker fått julen 1953
Beste sted i verden? Oslo
Beste ukeblad? Alle kvinner
Søstre og brødre? 3 søstre (Ragnhild, 53- Astrid, 56- Fredrikke, 58 år), 2 brødre (Karl, 62- Ivar, 66 år)

Occupation:
Einar jobbet som kontrollør for Tally & Vakt på brygga i Oslo fram til 7.september 1961.

Lønn ved fratredelsen var kr. 4,94 pr.time.

Residence:
Høsten 1959 var Ruth, Einar og Ruth Eva på besøk hos Petter og Bjørg Nordahl på deres hytte i Sande. Mens de var der spurte Ruth om det ikke var flere tomter i nærheten som skulle bygsles bort, og det var det. En helg senere dro den lille familien Skøien ut igjen til Sande og ble vist tomtene av bonden Ove Flågan på Gyltesø gård. Der bestemte de seg for å bygsle tomten de senere kalte Furulund.

Det ble inngått avtale om bygsling av tomta Furulund mellom Ruth og Einar og bonden på Gyltesø, Ove Flågan, høsten 1959. Avtalen ble gjort for 100 år, og bygslingsbeløpet var på 100 kroner i året.

Fra Ove Flågan til Einar Skøien på Furulund i 99 år mot årlig avgift 100 kr. (Avisen Fremtiden 24.oktober 1961).

Vinteren som kom fikk de hjelp til å få kjørt opp materialer med hest av Dyrdal, som hadde et lite småbruk like ovenfor Gyltesø gård. Dette måtte gjøres om vinteren, mens det var snø, så hesten kunne dra materialene opp fra hovedveien og et stykke opp mot hyttetomten. Likevel ble det et godt stykke til de selv måtte bære de tunge materialene. Terrenget var bratt og materialene var tunge, så de holdt på å bære materialer hele den påfølgende sommeren.

Einar kjente en mann som var kyndig og som hjalp dem å sette opp reisverket til hovedhytta. Mens dette pågikk fikk de bo på hytta til Petter og Bjørg Nordahl i nærheten. Da reisverket sto ferdig, bestemte Ruth likeså godt at de skulle sette opp reisverk til et anneks også med det samme.

Trolig startet byggingen av hytta tidlig våren 1960, da William i et brev fra Gaza nevner dette:

10.juni 1960:

Hallo alle tre!
Takk for brevet jeg fikk i dag. Det var fint å høre dere har begynt å bygge på hytta, skulle ønske jeg kunne vært hjemme å hjelpt dere. Dere som hvet ossen tomta er kan sette navn på den...

Til hyttebyggingen fikk Einar tak i materialer gjennom jobben sin som vaktmann på brygga i Oslo. Han fikk - dønners - tunge planker/bord som ble brukt som balast på båtene. Disse ble til solide reisverk på begge hyttene. Materialer fra pakker med biler og bildeler ble brukt som ytterpanel på hyttene.

Da han begynte på NEBB fikk han tak i en prøveproduksjon av bølgeplater i metall, som ikke rustet og som ble for dyrt til å masseprodusere, som nå ble brukt som takplater på hyttene.

Occupation:
Gjennom sin nabo Gerhard Nilsen i Sorgenfrigata fikk Einar jobb på verkstedsavdelingen hos NEBB på Skøyen. Herr Nilsen jobbet på NEBB og spurte for Einar der.

Timelønnen hos Norsk Elektrisk Brown Boveri var ved fratredelsen 29.september 1972 kr. 11,88 pluss B.

Den 2.oktober 1972, får Einar et brev fra Oslo Trygdekontor vedrørende FTP-alderspensjon:

Av vårt kartotek ser vi at De fyller 70 år i år. Gjennom firmaet A/S NEBB har De fra 2/1-62 - 31/12-66 stått tilmeldt Fellesordningen for Tariffestet Pensjon.
For beregning av eventuell alderspensjon av FTP ber vi dem fylle ut vedlagte skjema og sende det til trygdekontoret sammen med dåps- eller fødselsattest.

Einar står nevnt i adresseboka i 1975/1976 som lagerekspeditør på NEBB.

Einar jobbet på NEBB frem til han gikk av med pensjon.

.
Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873. FF ble i 1906 overtatt av Sveitsiske Brown Boveri, og skiftet da navn. NEBB produserte komplett elektrisk utstyr for de fleste vannkraftanlegg i Norge. I tillegg produserte firmaet elektrisk utstyr og maskineri for NSB og til sporvogner og busser samt elektrisk utstyr til industrien.
Den første industrietableringen på Skøyen kom etter at Drammensbanen hadde åpnet i 1872. Året etter etablerte Frognerkilens Fabrik seg på de gjørmete områdene mellom Skøyen stasjon og Frognerkilen. Dette var starten på et stort industrieventyr.
Fabrikken ble i 1906 et datterselskap av sveitsiske Brown Boveri, og skiftet navn til Norsk Elektrisk Brown Boveri (NEBB). Virksomheten på Skøyen ble et av Norges største industriforetak. Utstyr til vannktraftproduksjon og elektriske lokomotiver var noe av det som ble produsert på NEBB på Skøyen. Gjennom ulike oppkjøp, samarbeid og felles eierskap i Brown Boveri-systemet og svenske ASEA inngikk NEBB etter hvert i en stort konsern som omfattet det meste av norsk elektroteknisk inndustri. I 1988 ble alt samlet under ABB, og produksjonen ble samlet på ABBs hovedanlegg på Slependen.
Det meste av bygningene på Skøyen ble forlatt i 1987. Bare noen få bygninger ble bevart, deriblant verkstedhallen fra begynnelsen av 1900-tallet, kontorbygg fra 1920-tallet og 1960-tallet, og noen eldre lave verkstadsbygninger i rød tegl som opprinnelig var haller for Skabo Vognfabrikk.

Residence:
Einar og Ruth flyttet etter brannen i Sorgenfrigata 29 til Ammerud. Dette var i februar 1968, hvor de fikk en 4-romsleilighet sammen med datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian.

Occupation:
Etter at Einar ble pensjonist fra jobben på NEBB tok det ikke lang tid før han kjedet seg.
Etter circa 1/2 år begynte han å jobbe som bud for Merkur Boktrykkeri. Han jobbet ca. 2-4 timer hver dag for dem, og gikk med brev, dokumenter og pakker til diverse adresser i Oslo for dem.

Dette gjorde han i over 10 år, fram til han fikk slag sent i 1980-årene, og måtte slutte av helsemessige årsaker.

Utdrag fra et kort fra A.S. Merkur-Trykk 10.august 1989:

Kjære Einar Skøien!

Vi sender deg en hilsen med takk for alle de fine årene vi har hatt sammen...
Vi håper du blir så kjekk at du får lyst på en tur til oss igjen, men inntil videre sier vi fortsatt god bedring.

Med hilsen Åse Lund-Isaksen.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Vi var på bursdagsbesøk hos William og Berit på Abildsø, ikke så lenge etter at B-pappa hadde fått vite at han hadde sukkersyke. Tante Berit hadde laget en egen diabetikerkake til han, og den spiste han av. Men, etterpå så forsynte han seg likeså godt av sjokoladen som sto på bordet. Vi andre reagerte selvsagt, og Berit lurte på hvorfor hun hadde tatt seg ekstrajobben med å lage egen kake til han.

.
Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men også stadig yngre mennesker får diabetes type 2, årsakene er mange og komplekse.
Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.

Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom. Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.

Utviklingen av diabetes type 2 kan være langsom med diffuse symptomer. Det kan derfor ofte gå lang tid før diagnosen stilles.

Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6.000–7.000 nordmenn diagnosen.

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak:

Justering av kostholdet.
Økt fysisk aktivitet.
Vektreduksjon hvis det er nødvendig.

Mange (ca.70%) personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

Kilde:
http://www.diabetes.no/Diabetes+type+2.9UFRnQ4P.ips.
Sist endret 10.april 2015.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Sommeren 1988 fikk jeg telefon fra mamma på jobben, Heigar & co. Bestepappa hadde kommet innom mamma på hennes jobb kl.14.00, etter at han hadde sluttet på sin jobb. Han hadde fortalt henne at han ikke følte seg så bra, og ville gå til sengs for en stund. Mamma ble mistenksom og spurte han ut.

Det kom frem at han kjente smerter i brystet og nedover venstrearmen. Han hadde kjent det fra morgenen av, men han måtte jo fullføre arbeidsdagen sin, med å gå budrunde i Oslo.
Han hadde fullført arbeidsdagen, men var betydelig redusert da han kom hjem. Mamma snakket med legen på Ammerud helsesenter og sa at Bestepappa måtte på sykehus. Han ble deretter sendt ned til Aker sykehus.

B-pappa ble sykemeldt en tid, men det viste seg snart at han ikke var i stand til å arbeide mer, noe han selv hadde håpet å kunne gjøre. Det var liksom ikke noe fullverdig liv for han å bare gå hjemme. Det å ha et arbeid å gå til, og kunne heve lønn, var sentralt i livet hans.

Einar fikk betydelig dårligere helse etter at han sluttet å arbeide. Han ble uvirksom, og brukte det meste av dagen til enten å se på TV fra godstolen sin i stuen (også prøvebildet!), eller å høre på radio mens han lå i sengen. Resultatet av lite mosjon og bevegelse var at han ble dårligere til bens, og måtte bruke stokk, og han fikk problemer med balansen.

Tiden fremover ble preget av at B-pappa ble mer sliten og distre. Han gadd oftere og oftere ikke å stå opp av sengen sin, og hvis han så gjorde, hendte det ofte at han sto opp på gal tid av døgnet. Dette krevde mye tålmodighet og krefter av mamma.

På hytta ramlet han og slo seg i ansiktet og brakk/skadet noen fingre, så de måtte ha legebesøk der ute. Han så meget forslått ut etter dette.

Buried:
Gravsted: Alfaset kirkegård i Oslo, sammen med hustru Ruth.

Under bisettelsen, som fant sted på Ammerudhjemmet, var det først orgelsolo, Air av Bach, deretter sang forsamlingen Kjærlighet fra Gud, Deg være ære og Så ta da mine hender før minnehøytideligheten ble avsluttet med orgelsolo Mot kveld av Agathe Backer Grøndal.

Urnenedsettelsen var 7.mai 1990.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 31.januar 1990:

Vår kjære pappa, svigerfar, farfar, bestepappa og oldefar Einar Skøien sovnet stille inn idag.
Oslo, 28.januar 1990.

William, Berit.
Ruth Eva.

Kjersti, Anders.
Tor Kristian og Anne.

Finn Harald.

Øvrige familie.

Bisettes fra kapellet på Ammerudhjemmet fredag 2.februar kl.9.45.

Einar married Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" on 24 Jul 1932 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Ruth (daughter of Oskar (Oscar) Lorentzen and Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen") was born on 17 Dec 1902 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 26 Jul 1903 in Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 28 Aug 1984 in Aker sykehus, Sinsen, Oslo, Norge; was cremated on 03 Sep 1984 in Østre krematorium, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1910, Byåsen skole, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Barneskole.
• Residence: Bef Sep 1910, Halsetmoen, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 23 Sep 1914, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vaksinasjon.
• Education: Abt Oct 1916, Singsaker skole, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth gikk siste året på barneskole på Singsaker.
• Residence: Abt May 1917, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Haugan.
• Event-Misc: Abt 1918, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Noen tidlige bilder.
• Confirmation: 29 Sep 1918, Havstein kirke, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 1919, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; En nydelig samling på Midtsand.
• Event-Misc: 1919, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Lorentzen på besøk hos slektninger i Soknedal.
• Event-Misc: Abt Apr 1919, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ingeleiv og Ruth sammen med venner.
• Event-Misc: Bef 1920; Lorentzen/Eide samling trolig før 1920.
• Occupation: Abt 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hushjelp og barnepike.
• Event-Misc: Abt Apr 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth sammen med venner.
• Event-Misc: Abt May 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lorentzens samlet i pinsen.
• Residence: Aft Apr 1920, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge
• Event-Misc: 6 Aug 1922, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin nevø Atle Røysing Aune.
• Residence: Abt 1923, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Leide hus av Gellein på Gammellina.
• Residence: Abt Aug 1923, Villa Utsikten, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Illness: Bef Sep 1923, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Trakk alle tennene. Herfra var det gebiss.
• Residence: Abt Sep 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 11 Apr 1928, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk Lorentzens i forbindelse med Ruths avreise til Amerika.
• Emigration: 15 Apr 1928, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Reisemål: Chicago.
• Immigration: Bef 17 May 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth ankom Amerika før 17.mai.
• Event-Misc: 17 May 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Den 17.mai 1928 er Ruth sammen med venninner hos fotograf i Chicago.
• Occupation: Abt Jun 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid).
• Event-Misc: 29 Jul 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth Lorentzen og Aasta Loholt på tur med venner.
• Event-Misc: 5 Aug 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth Lorentzen og Ingrid Loholt på tur med venner.
• Residence: Bef Nov 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3314 Sheridan Road.
• Residence: Bef Dec 1928, Winnetka, Cook, Illinois, USA; 352 Ridge Avenue.
• Event-Misc: 1929, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth med slekt og venner.
• Anecdote: 1 Feb 1929, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Postkort til søsteren Ruth i Chicago.
• Event-Misc: Aug 1929, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth og søstrene Loholt (Ingrid og Aasta).
• Residence: Bef Nov 1929, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3314 Sheridan Road.
• Event-Misc: 19 Jun 1930, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk i gamlelandet.
• Event-Misc: Abt Dec 1930, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth er på besøk i gamlelandet i julen.
• Event-Misc: 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth og søstrene Loholt (Ingrid og Aasta).
• Event-Misc: Bef 16 Apr 1931, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk i gamlelandet.
• Occupation: 09 Jun 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid) og kokk.
• Residence: Aug 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch Street, West Chicago township.
• Residence: Dec 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4609 Woodlawn Ave var Mrs. R.R. Donnelley sin bostedsadresse.
• Anecdote: Jul 1932, Lake Forest, Lake, Illinois, USA; Brev fra Ruth til sine foreldre i gamlelandet.
• Occupation: 12 Sep 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid) og kokk.
• Occupation: 27 Jan 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid) og kokk.
• Event-Misc: 3 Mar 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth fikk sertifikat for bil.
• Occupation: Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid).
• Anecdote: 29 Aug 1934, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Brev fra Karl Kristian til søsteren Ruth Zinow i Chicago.
• Occupation: 01 Oct 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid).
• Event-Misc: 1935, Illinois, USA; Bilder fra Fox River.
• Anecdote: 22 Nov 1935, Glencoe, Cook, Illinois, USA; Brev fra Ruth til foreldrene i Hommelvik.
• Anecdote2: Bef 1936; Interesse for håndarbeid (sy, strikke, hekle).
• Event-Misc: 17 May 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Lorentzen-Loholt samling, trolig 17.mai 1936.
• Anecdote: 6 Aug 1936, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Brev fra niesen Ruth og hennes mor Härdis Lorentzen.
• Emigration: 01 Oct 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Returen til gamlelandet (denne gang for godt).
• Event-Misc: 1937, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth på besøk hos familie, slekt og venner.
• Illness: Jun 1939, Oslo, Norge; Migreneanfall.
• Event-Misc: Aft 9 Apr 1940, Oslo, Norge; Historier fra krigen.
• Event-Misc: Aft 1940, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lorentzen/Eide samling trolig etter 1940.
• Event-Misc: Bef 1945, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; En liten historie fra krigen...
• Event-Misc: Bef 1945, Oslo, Norge; Flere historier fra okkupasjonsårene.
• Event-Misc: 27 May 1945, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Da Karl Kristian kom hjem fra Sachsenhausen.
• Event-Misc: Abt 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På tur med søsteren Kirsten Eide.
• Occupation: Abt 1946, Oslo, Norge; Hjemmeværende husmor, og hushjelp for andre familier.
• Name: 15 Mar 1946, Oslo, Norge; Slektsnavnsendring fra Zinow til Skøien.
• Event-Misc: 5 Jul 1948, Oslo, Norge; Ruths pass utskrevet 5.juli 1948.
• Event-Misc: Abt Jul 1951, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Siste gang søsteren Ruth så sin bror Karl.
• Event-Misc: 30 Jul 1951, Oslo, Norge; Ruth Skøien og Aasta Christensen på Oslotur.
• Event-Misc: 17 Dec 1952, Oslo, Norge; Annonsering av Ruths 50-årsdag i Aftenposten.
• Event-Misc: Aft 1952, Marnardal, Vest-Agder, Norge; Ruth på besøk hos sin søster Aasta.
• Event-Misc: Abt Nov 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth skriver i barnas minnebok.
• Event-Misc: Dec 1954, Oslo, Norge; Siameserkatten Seretete av Samarang, kalt Tete.
• Occupation: Bef 1955, Oslo, Norge; Sydde vesker for Brødrene Ljungberg.
• Event-Misc: 1955, Fredrikstad, Østfold, Norge; Ruth i Fredrikstad i forbindelse med en katteutstilling.
• Event-Misc: Bef 1957; Søstrene Ruth og Kirsten hos fotograf.
• Event-Misc: 1962, Oslo, Norge; Ruth hos fotograf.
• Event-Misc: 17 Dec 1962, Persaunet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av Ruths 60-årsdag.
• Event-Misc2: Abt May 1966, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Øistein og Margot på besøk hos Skøiens på Furulund.
• Event-Misc: 6 Oct 1966, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk på Rimolshagan.
• Event-Misc: Bef 1968, Oslo, Norge; Ruth og venninnen Aagot Schønning Larsen i Sorgenfrigaten.
• Event-Misc: Abt Jul 1968, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff hjemme hos Sverre og Hildur på Byåsen.
• Event-Misc: Jun 1969, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Trondheimsbesøk på Furulund av Ingeleiv og John Arne.
• Event-Misc: 8 Aug 1969, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth på Amerika-besøk.
• Event-Misc: Bef 1970, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Loholt og Lorentzen-søstre samlet.
• Event-Misc: Apr 1970, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff i forbindelse med Ingeleivs 70-årsdag.
• Event-Misc: Jun 1970, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Åsta og Kirsten med sin tante Ruth på besøk fra Oslo.
• Event-Misc: 19 Aug 1970, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth på Amerika-besøk.
• Event-Misc: Apr 1971, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth sammen med bror Ragnar og hans datter Birgit.
• Event-Misc: Apr 1971, Heimdal, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tante Ruth på besøk hos Elly og Finn Eide.
• Event-Misc: Jul 1971, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Hyttebesøk hos Ruth og Einar i Sande.
• Event-Misc: 17 Dec 1972, Oslo, Norge; Annonsering 16.desember i Aftenposten av Ruths 70-årsdag.
• Event-Misc: Abt Aug 1973, Moholt, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos Aasta i Fjøsmesterveien 1 A.
• Event-Misc: 1974, Ammerud, Oslo, Norge; Sydde bærevesker og håndklær til kjøkkenet.
• Event-Misc: Abt Jul 1975, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Trondheimsbesøk i Sande.
• Event-Misc: Apr 1976, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Påskeferien 1976.
• Event-Misc: Abt Jul 1976, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge; På besøk der Oskar og Klara Lorentzen bodde i begynnelsen av 1920-årene.
• Event-Misc: Aug 1976, Verran, Nord-Trøndelag, Norge; På besøk hos Erna Berg i Verrabotn.
• Event-Misc: 25 Oct 1977, Oslo, Norge; Ruths nye identitetskort hos Postverket.
• Event-Misc: Abt Jul 1978, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Aasta og Ruth på besøk hos sin svigerinne Hildur.
• Illness: Bef 1979, Oslo, Norge; Kreft i tynntarmen.
• Illness: 1979, Oslo, Norge; Lungeemfysem.
• Event-Misc: Abt Jul 1979, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Trondheimstur sommeren 1979.
• Event-Misc: Abt Jul 1980, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff på Melhus.
• Event-Misc: Abt Jul 1981, Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På farmor Karen Lorentzens gravsted på Lademoen.
• Event-Misc: Abt Jul 1981, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff på Melhus.
• Event-Misc: Abt Jul 1982, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Trondheimstur sommeren 1982.
• Event-Misc: 17 Dec 1982, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ruth på sin 80-årsdag.
• Event-Misc: Oct 1983, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff hjemme hos Ragnar Lorentzen.
• Event-Misc: Jul 1984, Aker sykehus, Sinsen, Oslo, Norge; Besøk av bestevenninne Gjertrud Øien.
• Event-Misc: 30 Jul 1984, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Ruths siste tur til hytta i Sande.
• Event-Misc: 27 Aug 1984, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ruths siste døgn.

Notes:

Birth:
Personnummer: 170202-40056

Christened:
Faddere for lille Ruth var:
Kontorist Anders Rogne og Martha Rogne, samt konduktør Ole Olsen.
Foreldrenes bostedssadresse var Vestre jernbanegade 23.

Familiebilde fra Ruths dåpsdag i Bergen 1903:
Paul Arthur, Kirsten, Far Oskar, Karl Kristian.
Aasta, Mor Klara, lille Ruth, Ingeleiv, Ragnar, Sverre.

Kilde:
SSB s. 6995, nr. 85, folkemengdens bevegelse pk. 14/1903.

Education:
Ruth gikk på Byåsen skole og fikk mange venner i årene der. En venninne betydde mye og knyttet et meget nært bånd til Ruth. Det var Gjertrud Hollum.

Ruth begynte først på skolen når hun var 8 år. Hun ville ikke begynne da hun var 7 år, for hun ville vente på de 1 år yngre venninnene sine Gjertrud Hollum, Alfrida Hess og Louise Okkenhaug.
Ruth gikk på Byåsen skole i 1 år, deretter sendte foreldrene henne til Ila skole isteden, fordi de syntes Byåsen skole lå så langt unna. Faren, Oskar Lorentzen, måtte betale for Ruth på Ila skole, men det ville ikke Ruth ha noe av. Hun ville tilbake til Byåsen skole og venninnene sine, så derfor ble det bare 1 år på Ila skole før hun var tilbake på Byåsen skole igjen. Her gikk Ruth til og med 6.klasse.

Gjertrud fortalte om sitt førsteinntrykk av Ruth. Hun var jo alldeles kortklipt som en guttunge når hun kom til Selsbakk med familien sin. Gjertrud syntes det var rart med unger som måtte klippe av seg håret.

Gjertrud var så lang og tynn, og - gutoingan var så troillat - de sto bare og puffet Gjertrud over ende, men Ruth gikk imellom.

En gang var de 2 bestevenninnene uvenner. Men, det ble for - langsomt - for Gjertrud, så hun gikk til Ruth og sa at hun ikke ville at de skulle være uvenner mer. Ruth knakk da sammen og lo og gråt om hverandre. Så glad var hun også for at de skulle bli venner igjen. Siden den gangen var de aldri mer uvenner.

Gjertrud var en meget rolig også som barn, mens Ruth i den andre ytterlighet, kunne være både snarsint og langsint. Men, Gjertrud påpekte at Ruth var en meget snill jente, omtenksom og god venninne. Som alle de andre jentene, sa Gjertrud, at også Ruth var alminnelig flink på skolen.
Lærerne gjorde forskjell på hvordan de behandlet ungene på skolen. På den ene siden hadde de ungene til storbøndene, mens Ruth og venninnene tilhørte almuen/fattigfolket på Selsbakk. Vi var bare rampen vi, fortalte Gjertrud, unger til vanlige, fattige arbeidsfolk.

På skolen gikk de annenhver dag, og på vinteren brukte de ski eller kjelke til og fra skolen.
Det var en vintermorgen at det var Ruth som skulle være hjemme, mens Ingeleiv skulle på skolen. Da Ingeleiv skulle gå hjemmefra, tyvlånte hun kjelken til Ruth, og det likte Ruth dårlig. Når hun så at kjelken var borte, ante hun hvem som hadde tyvlånt den. Ruth kledde på seg og gikk hele den lange veien opp til Byåsen skole. Ganske riktig, der sto kjelken opp mot skoleveggen. Hun tok så kjelken og skulle til å dra hjemover med den, da hun fikk se at i skolevinduet sto Ingeleiv forskrekket og så på at hun dro av gårde hjem igjen med kjelken.

Fra Byaasens skole og krets, utgitt i 1988, fortalt av Gjertrud Øien (altså samme Gjertrud som over):

En skoledag i 1911 - Skoleveien gikk fra Magasinet, ovenfor Gammellina, over den daværende jernbanelinja (som ble nedlagt i 1918), og opp til den første svingen ovenfor jernbanelinjen som den ligger i dag. Det gikk en snarvei rett oppover jordene, forbi husmannsplassen Fuggelsangen, der Hallset skole ligger i dag.
Fra 1913 var Gudrun Veiseth lærerinne på Byåsen skole. Hun var streng, men rettferdig og tålte ikke sladder. Da måtte hele klassen stå og synge sladresangen, mens sladrehanken satt på pulten og vel hadde mest lyst til å forsvinne igjennom gulvet.
De strevde med bibelhistorie, katekismus, forklaring og salmevers. Alt skulle læres på rams, og på kommando skulle leksen lires av elevene, som de kanskje hadde forstått svært lite av. I friminuttene lekte særlig jentene balleker m.m. Både guttene og jentene var med på - fisken i fatet - hvor de minste og letteste måtte være fisk.

1.lærer 1902 til 1927 på Byåsen skole var Olaus Jonsen Aalmo. Han var streng. Fra 1907 var også Arnt Bonesvoll lærer der.

Om Byåsen skole står det i bygdeboken at skolebygningen i 1890 var i en så elendig forfatning at den dette året ble satt i stand og utvidet med et ekstra klasserom, som senere ble omdannet til lærerinnebolig. Skolebygningen var i 2 etasjer, men boligdelen i 2.etasje. Den neste skolebygningen fikk Byåsen skole i 1909, med 4 klasserom. Den kostet kr.7.700,- å oppføre.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Halsetmoen:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 10
Matrikkel nr. 18

Den 31.mars 1909 selger banemester/-vokter Andreas Skjetne eiendommen Halsetmoen til overkonduktør Oskar Lorentzen for kr. 4.600,-. Tinglyst 3.april samme år.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Johan Lorentzen og Peer Tangen for kr. 2.400,-. Datert 31.mars 1909 og tinglyst 3.april samme år. Avløst 24.september 1913.

Erklæring hvorved Oskar Lorentzen som eier av denne eiendom vedtar forskjellige betingelser i anledning erholdt tillatelse til at anbringe et ... i jernbanens gjærde ved ... 554.59. Datert 25.september, tinglyst 8.oktober 1910.

Obligasjon fra overkonduktør Oskar Lorentzen til Tønset Sparebank for kr. 2.000,-. Datert 12.september og tinglyst 24.september 1913. Avløst 1.august 1916.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for 700 Kroner, datert 28.oktober, tinglyst 2.november 1915. Avløst 1.august 1916.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Ludvig Kroglund for kr. 10.200,-. Datert 15.juli, tinglyst 1.august 1916. Iøvrig paa vilkaar opsat i kjøpekontrakt av 12.juli 1916.

.
Familien bor på Halsetmoen da sønnen Sverre blir konfirmert på Byåsen 25.september 1910.

Fra Folketelling 1910 for 1660 Strinda herred, Halsetmoen i Byaasen tellingkrets, Strinden prestegjeld og herred:

Overkonduktør jernb. Oskar Lorentzen, f.23.februar 1865 i Trondhjem.
Forregaaendes hustru Klara Lorentzen, f.11.juni 1864 i Strinden.

Barn:

Kjørergut Sverre Lorentzen, f.22.mars 1896 på Hamar.

Ragnar Lorentzen, 10.desember 1898 på Hamar.

Aasta Lorentzen, f.16.februar 1899 i Bergen.

Rut Lorentzen, f.19.desember 1902 i Bergen.

.
Datteren Ruth fortalte historier fra denne tiden de bodde i dette huset:

De hadde 7 mål jord, og husdyr som en ku, høner og griser.

Hver lørdag hadde de huset fullt av gjester. De som ikke fikk soveplass i huset, lå på låven.

Det var en gang at Oskar og broren Fredrik skulle ta seg en tur til Leirfossen en søndag formiddag. Hvem møtte de ikke på turen, om ikke de 2 grisene til Oskar og Klara, som hadde gått seg en liten tur på egenhånd.

Ruth fortalte at Mor var snillheten selv, og det var Far også. Men, Far var litt snarsint av seg, og tålte ikke mye sprell fra barna. Samme inntrykket hadde Ruths venninne Gjertrud Hollum også. Hun sa at Klara var en meget snill dame. Oskar var også snill, men han var også snarsint og streng. Som Ruth uttrykte det:

Far tålte itj at oingan sa no.

En gang sloss døtrene Aasta og Ingeleiv om en strikkepinne, og fektet med den. Far kom for å gripe tak i dem, men de bare gled unna. Så fikk han tak i forkleet til Ingeleiv, men hun skyndet seg da å ta opp knappen bak, vrengte av seg forkleet og sprang nedover veien, vekk fra huset og en forfjamset Far.
Dermed slapp hun juling den kvelden, sa Ruth.

Ruth fortalte også om en gang Far sto på stigen og malte huset hvitt. Far sto på stabburstrappen og rørte i malingen. Ruth som var nysgjerrig, hang over kanten på malingspannet og så på, mens hun blåste med - nermunnen - opp i nesen. Plutselig begynte hun å blø neseblod, rett opp i malingspannet med den hvite malingen. Hun ble forskrekket, og Far ble forskrekket, og Far ble sint - vart forbainna - og løp etter Ruth, som forsvant så fort benene kunne klare - nedover bakkan.

Det var også en gang at de var alene hjemme; Aasta, Ingeleiv, Ragnar og Ruth. De hadde vært oppe på loftet og hentet et stort speil ned til soverommet. De la speilet oppe i sengn. Nå sto de rundt sengen og de veddet, og sa at de skulle se hvem som turte å hoppe opp i speilglasset først. Den som gjorde det var minstejenta Ruth. Glasset knuste. Da Far kom hjem senere og så hva som hadde skjedd, trodde han det var Ingeleiv som hadde gjort det, og hun fikk juling.

Til jul fikk alle ungene nøtter og en halv appelsin hver dag. Dette husket Ruth godt og sa de var så glade for dette og koste seg.

Education:
Familien solgte Halsetmoen på Selsbakk og flyttet til villa Bakkehelll på Tyholt i Blusevolllsbakken ovenfor Singsaker skole. Ruth gikk derfor siste året av barneskolen der. Men, Ruth lengtet tilbake til Selsbak. Tiden der var en lykkelig tid i livet hennes, og hun trivdes så godt på Selsbakk. Der hadde hun venninner fra hun var liten, og noen av disse vennskapene holdt livet ut.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Haugan:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 13
Matrikkel nr. 18.

Skjøte fra Randi Haugan til Oskar Lorentzen på bruket for kr. 5.000,-. Datert 19.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Panteobligasjon fra Oskar Lorentzen til Randi Haugan for kr. 1.000,-. Datert 15.mai, tinglyst 29.mai 1917. Avløst 27.mai 1919.

Skifteattest anm. at Randi Haugan hersitter i uskiftet bo etter avdøde mann Gunnerius Haugan. Datert 11.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 3.500,-. Datert 20.august, tinglyst 21(?).august 1917. Avløst 3.desember 1918.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Melhus Sparebank for kr. 7.500 med 3 parts prioritet og opsjonsrett etter kr. 1.200,- til Realkreditbanken (?) og kr. 1.000 til Randi Haugan. Datert 21.november, tinglyst 3.desember 1918.

Notater:
Banken hvirved frafaldes pant i parcellerne br.nr 31 og 32, dat. 19, tingl. 22/7 19.
Banken hvorved viker prioritet til fordel for et laan i Statsbanenes pensjonskasse stort 12.000 kr, d. 28/9 1920.

Skylddelingsforretninger hvorved er fraskilt parcell:
Bergheim, b.nr. 31 av skyld mark 0,11
Lunden, b.nr. 32 av skyld mark 0,05
Datert 26.november, tinglyst 3.desember 1918.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til vognvisitør Ole Hognes (?) for 18.000 kr. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Obligasjon fra Ole Hognes til Oskar Lorentzen for kr. 7.800,-. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel, som den gang var aldersgrensen.

Oskar Lorentzen solgte sin eiendom Haugan ved Selsbak til hr. vognvisitør Ole Hogness, ble det annonsert i Trondhjems Adresseavis 4.mai 1920.

Dette gamle Haugan-huset lå ganske langt inn på Selsbak. Senere har Ruth Eva og Tor Kristian kjørt bort til dette huset som da var gult, og med litt spist tak.

Confirmation:
Samtidig med Ruth ble mange av hennes venninner også konfirmert i Byaasen sogn. Vi nevner Lovise Okkenhaug, Alfrida Hess og Gjertrud Hollum.

Sistnevnte var nok hennes beste venninne. Ruth fortalte mang en gang at hun ventet 1 år med å stå konfirmant fordi hun ville konfirmeres sammen med bestevenninnen Gjertrud.

Selve konfirmasjonen ble holdt i Havstein kirke, men de gikk for presten på Lade kirke, fortalte Ruth.

Selskap holdt 6,oktober? Det er datoen på gratulasjonskortene.

Event-Misc:
Ruth fortalte at broren Ragnar tok med seg søstrene sine, Aasta, Ingeleiv og Ruth, når det var dans på lokalet. Der danset de pols, reinlender, vals osv.

Gjertrud, Ruths venninne gjennom barneårene og livet ut, fortalte at de 2 ikke var så mye sammen daglig i de siste ungdomsårene. Familien til Ruth flyttet så ofte, og da de flyttet til Tønsberg i 1920 så var det vanskelig å treffes. De holdt likevel kontakt med hverandre via brevveksling, og Ruth kom jo alltid innom Selsbak og venninnene sine når hun var i Trondheim på besøk.

Alltid når Ruth var i Trondheim, så var hun innom venninnene sine også, ikke bare familien og slekten. Dette var også tilfelle når Ruth senere flyttet til Chicago for noen år. Når hun var hjemme i gamlelandet besøkte hun også venninnene sine - Gjertrud, Alfrida og Louise.

Gjertrud fortalte at Ruth ikke hadde tid til å være med venninnene sine så mye på dans - hu hadd' itj tia til å verra me på dains, hu - Ruth skulle bare dra rundt son au-pair og stelle for og hjelpe til rundt omkring. Ruth hadde flere voksne søsken som da hadde småbarn som de trengte hjelp til å få passet.

Occupation:
Ruth jobbet gjennom sine ungdomsår, fram til hun reiste til Amerika, som barnepike for barna til sin eldre bror Karl Kristian og hans kone Aagot, dvs. at hun passet sin nevø Knut og sin niese Turid.

Passet som ble utskrevet i Trondheim 17.februar 1928 sier yrke: Hushjelp (maid).

Ruth var også en tid hushjelp og barnepike hos kaptein Dorsruds familie, som vi leser av søsteren Aastas brev datert 30.desember 1935:

Like før jul døde kaptein Dorsrud. De du var hos. Hun sitter nu igjen med 3 barn 2 gutter og en pike. De holder nu i Oslo.

Residence:
Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel. Da kjøpte de villa Bjerklund på Foynland ved Tønsberg, og bodde her sammen med sin datter Ruth. Det var meningen at de 2 gamle skulle nyte sin siste gamle dager her.

Selv om Oskar nå var blitt pensjonist, så kjørte han også på jernbanen etter det. Først et år på Dovrebanen inntil åpningen av denne på høsten 1921, så et par år på Sunnan-Grongbanen.

Far Oskar jobbet tidvis som konduktør på Oddal-Dombåsbanen - på gruvtogan oppi der - og Ruth var også med dit.
En morgen hadde Ruth laget i stand nistematen som faren skulle ha med seg. Hun hadde stekt kjøttkaker og brunet løk. Faren fikk nisten og dro på arbeidet. Da han kom hjem viste det seg at han ikke hadde rørt nisten i det hele tatt - han hadd' itj smakt maten - den var jo full av fluer, sa han til Ruth. Nei, det var nok bare Ruth som hadde stekt løken for mye.

Det var mens Ruth var på Oppdal og stelte for faren sin, kom venninnen Gjertrud Hollum på besøk. Gjertrud var circa 17 år den gangen, og det var første gangen hun reiste så langt med toget.
Hun trodde at Ruth skulle møte henne på stasjonen, men ingen Ruth var møtt frem. Gjertrud hadde på forhånd fått vite hvor hun skulle gå hen, og at hun skulle følge hovedveien til hun kom frem til en skomakerforretning. Hun gikk og gikk i kullmørkeret. Det var ingen gatelykter, så det var beksvart. Jeg hadd' itj gått han idag, nei, sa Gjertrud. Da hun kom frem hadde Ruth møtt henne og sagt: Kjem du?

Ruth pleide også å lage i stand et lokkfat med smørbrød til sin mor og fra, som de hadde stående ved sengen sin om natten. Når de 2 våknet om natten, satt de i sengen og koste seg med det.

Det hendte også at mor Klara måtte på sykehuset. Der fikk hun lungebetennelse, så Ruth tok moren med hjem til villa Bjerkelund isteden for å kunne stelle godt med henne der, når sykehuset ikke kunne ta godt nok vare på henne.

I denne tiden var både Ruth og foreldrene på en del turer nordover til Trøndelag for å besøke familie og venner der. En gang mens Ruth var overnattingsgjest hos sin søster Kirsten Eide, var det en dag at Kirstens mann Johan Martin kom til Ruth med en flaske brennevin. Han hadde alkoholproblemer, og sa til Ruth at hun måtte gjemme flasken for han, og at hun ikke måtte gi han flasken når han kom hjem igjen, samme hva han sa om det da. Ruth så gjorde.
Da Johan Eide kom hjem igjen var han sterkt påvirket av p ha drukket på byen. Han ba Ruth om å gi han flasken hun hadde fått av han, men hun nektet. Dermed ble han sint og vill ta tak i henne. Ruth forsøkte så godt hun kunne å komme seg bort fra han, men han løp etter henne og fikk tak i fletten hennes og slo henne i hodet med spaserstokken sin. Ruth greide å vri seg løs, kom seg ut av huset, hoppet over gjerdet og sprang vekk. En skuespiller som het Holter som hadde sett opptrinnet sa siden at han aldri hadde sett en jentunge som hadde hoppet så høyt før.
Ruth var svimmel og medtatt etter slaget i hodet, og helt nummen på ene siden, fortalte hun selv etterpå. Trolig fikk hun hjernerystelse. Hun hadde siden varige fysiske merke etter spaserstokken, som et søkk i kraniet.

Datteren Ruth fortalte at de trivdes meget bra på Foynland. Når hun tenkte tilbake på den tiden de hadde der, omtalte hun dette stedet, Villa Bjerklund, som et paradis på jord.
Men, lengselen og avstanden tilbake til Trondheim ble etter hvert for stor for familien i Villa Bjerklund.

Nevnt som Birkelund i telegram 17.desember 1922.

Residence:
Lengselen tilbake til Trondheim og resten av familien der ble for stor for dem som bodde på Foynland ved Tønsberg, og de bestemte seg derfor for å flytte hjem igjen. De solgte villa Bjerklund, og leide en stund huset til Gellein på Gammellina på Selsbakk.

Deretter kjøpte de villa Utsikten på Midtsand.

Residence:
De kjøpte de villa Utsikten på Midtsand og bodde der ca. 1 år, før de igjen solgte og kjøpte Villa Fagerli i Hommelvik.

Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Lillesanden:
G.nr. 44 Utsikten 1
B.nr. 13

Skjøte fra Olaf Kvitsand til Oskar Lorentzen for kr. 12.000,-. Datert 1.august, tinglyst 7.august 1923.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 9.000,-. Datert 2.august, tinglyst 7.augist 1923. 1.prioritet.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Avlyst 28.februar 1930.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 2.500,-. Datert 2.august, tinglyst 7.august 1923.
Prioritet med opprykksrett etter kr. 9.000,- til Strindens sparebank.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Annet notat: Utgår her.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Karl Stav for kr. 14.500,-. Datert 30.august, tinglyst 26.september 1924.

.
Det var i denne tiden på Midtsand hvor Ruth begynte å få lysten på å dra til Amerika.

Hver helg var det mange som kom på besøk til villa Utsikten, og mange lå over også. Ruth ryddet som regel opp etter gjestene. Barn skulle klippes og det ble satt igjen tøy som skulle fikses på.

Ruth fortalte at hun før hver jul, så satt hun hjemme hos broren Karl Kristian og hans Aagot og klipte og sydde til barna, samt at hun var barnepike for dem.

Til slutt gikk hun lei, og tanken om å reise til slektningene hun hadde i Amerika meldte seg. Hun hadde jo både onkel og tanter med deres familier som allerede bodde i Chicago.

I et brev datert 13.april 1924 fra Svanhild Andersen (postet fra Staten Island, New York) skriver hun:

Kjæreste Ruth!

Tusin tak for brevet som jeg motok torsdag, ser derav at du har Amerikalyst, det var en stor overraskelse, det var en ting jeg aldrig hadde tenkt.
Det motte bli rigti morro om du vilde komme hit over. Du behøver ikke at sørge for plas for de er de i masse vis av. Det er ingen sak at faa plas bare en har andeledning til at komme hit over. Haaper at du gjør alvor av at komme. Jeg fortalte det til di her og du skulde bare ha hørt hvad guttene sa, di vilde alle være med for at ta i mot dig...

Haaper du vil bestemme dig til at komme, du behøver ikke at bekymmere dig for plass, for di kan du faa i masvis av. Skriv og si hvad tid du kommer, jeg vil komme og møte dig...

Hjertelig hilsen din Svanhild.

Illness:
I et brev datert 3.september 1923 skriver Ruths gode venninne Alfrida:

...Hører at du har trækt tænder, jeg skal gjøre det samme, men når det blir det vet jeg ikke. Synes det er så vemmelig og gå tandløs...

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Grønberg:
G.nr. 48 Fagerli
B.nr. 16

Skjøte fra Karl Olsen til Oskar Lorentzen for kr. 11.000,-. Datert 5.februar, tinglyst 24.februar 1925.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 6.500,-. Datert 20.februar, tinglyst 24.februar.
Kr. 2.500,- ble slettet 31.oktober 1938.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til overkonduktør Karl Lorentzen for kr. 2.800,-. Datert 19.oktober, tinglyst 8.desember 1925. Avløst 21.juni 1927.

Oskar døde 28.oktober 1936. Notert i panteregisteret:
Klara Lorentzen sitter i uskifte efter sin avdøde mann Oscar Lorentzen.

Skjøte fra Klara Lorentzen til Thomas Buaas f.22.mai 1909 for kr. 5.750,-. Datert 15.oktober, grbf. 24.november 1938.

.
I Hommelvik hadde de det godt. Ruth beskrev hagen deres der som et sted med masse blomster, flotte hekker, epletrær, ripsbusker, solbærbusker, og med benker og bord i hagen hvor de drakk kaffe på ettermiddagene.
Godt naboskap var det også i Solihaugs, Røsægs m.fl.

Ruth fortalte at Oskar pleide å stå på verandaen hver lørdag ettermiddag og speide nedover mot veien og stasjonen: Kjem det itt'no besøk den her helga? Joda, som regel kom det besøk, masse besøk. Ruth fortalte at de ofte hadde mange på besøk samtidig, opp til 15-20 personer. Huset var fullt, men de hadde det veldig koselig, mimret Ruth.
Da ble det dekket langbord med mat som de hadde handlet inn for helgen. Gjestene var ofte så mange at de sov på - flatsenga - rundt omkring i huset.

Ruth fikk jobben med å rydde opp etter de besøkende. Når de var der så fikk Ruth også oppgaven med å klippe barna på håret, det skulle sys og fikses på klær. Alle satte satte igjen tøy som skulle fikses på.

Ved 6-7 årsalderen fikk datterdatteren Erna plusitt (lungesykdom) og var veldig dårlig. Hun ble da sendt til besteforeldrene Oskar og Klara i Hommelvik for å bo hos dem.

.
Kortspill var en aktivitet som var populær i Lorentzen-familien.

Oskars barnebarn, Finn Eide, fortalte en gang da han og Far (Oskar ble bare kalt for Far, også av barnebarna) spilte Casino. Det var stor stas å spille med Far, for kortspill var forholdsvis alvorlige greier for Lorentzens.

Finn var ikke gamle karen, og til overmål hadde han fått en fingerbøl med dram av Far. Finn følte seg stor.
Så hendte det at Finn satt i hell, og vant. Dessuten ble han litt overmodig i lykkerusen.
Far derimot likte ikke å tape, og ble muttere og muttere.
Så oppdaget Finn at Mor ga han kvikke øyekast og hint om at burde være litt forsiktig i hellet. Dermed begynte Finn å tape med vilje.
Dette oppdaget Far, og ble irritert. Han, Finn, skulle ikke behøve å gjøre seg til for å tape, nei. Dette gikk på æren løs for Far Lorentzen.

På bildet ser vi Sverre og Ragnar sammen med Oskar (mulig det er Karl Kr. som sitter med ryggen til) spiller kort.

Emigration:
Kvittering fra Cunard Line vedrørende utreisen er pålydende kr.582,- som fuld passagerfrakt til Chicago Ill. Datert Trondhjem den 12.april 1928. For S/S Lucania med avgang fra byen 15.april.

I Digitalarkivet er ugifte hushjelp Ruth Lorentzen registrert som emigrant med reisedato 14.april 1928. Reisemålet var Amerika, nærmere bestemt Chicago, hvor hun hadde slektninger som ventet på henne. Formålet med reisen ble opplyst var arbeid.
Hun reiste med Cunardlinjen via Bergen, og hadde betalt kontant (cash) for billetten over.
Hennes bopel i gamlelandet står nevnt som Malvik, dvs hos foreldrene i Villa Fagerli i Hommelvik.

Reisetillatelse: pass Uttrøndelag pkm 17.februar 1928.

Beskrivelse av henne i passet (utstedt 17.februar 1928 i Trondhjem):
Høide 161 cm, smalt ovalt ansikt og øiefarve brun.

Via England? Stempel i pass per 19.april 1928.

Båten gikk til New York, deretter tok hun tog til Chicago, fortalte hun selv om turen.

Niesen Erna Lorentzen (gift Berg) fortalte at mor Klara og far Oskar hørte på radiosendingen fra når Amerikabåten gikk fra norsk jord. Da fikk de høre en radiohilsen til dem fra datteren Ruth, og etterpå ble Fedrelandssalmen spilt. Far Oskar gråt.

Ruth fortalte selv:
Da hun reiste fra Norge til Amerika hadde hun nydelig langt rødt hår. Som oftest var dette knyttet sammen i en kjempelang flette.
Da hun kom til Chicago klippet hun håret kort, til stor sorg for hennes foreldre i gamlelandet. Men, hun tok vare på fletta si, og den var siden med henne dit hun flyttet.

På bildet ser vi Ruth med sitt lange hår bak til venstre. Ved siden av henne står søsteren Ingeleiv.
På benken foran sitter hennes foreldre Oskar og Klara, samt hennes svigerinne Aagot Lorentzen.

Ruth reiste fra Trondheim til Chicago for å komme seg bort fra barnepass og mas hjemme i gamlelandet. Hun var blitt lei av dette. Dessuten lokket onkler og tanter med jobbmuligheter i det store og spennende Amerika. Dermed ble beslutningen tatt, og Ruth reiste over dit med båt for å søke lykken der, og for å treffe sine nære slektninger i Chicago.

I Chicago ble Ruth møtt på stasjonen av kusinen Aasta Christensen (født Loholt) og ektemannen hennes, Christ. De dro hjem til Aasta og Christ., hvor hun fikk servert salt kjøtt, flesk og ertesuppe. De skulle overraske Ruth med norsk mat.

Hun ble et par dager hos Aasta, som arbeidet på et hotel. Deretter flyttet hun til sin tante Laura.

Occupation:
Ruth bodde hos sin tante Laura Larsen til å begynne med en stund. hjalp Ruth i gang med å søke etter arbeid.

I den norsk/svensk/dansk-språklige avisen Scandinavian så de annonse på en ledig jobb, som tante Laura ringte på. Der passet det fint, for fruen som hadde annonsert, skulle kjøre den andre hushjelpen som sluttet inn til Chicago.
Dermed ble det slik at hun hentet Ruth før hun slapp av den avtroppende hushjelpen.
Den avtroppende hushjelpen var en Solveig, som kom fra Skien, og hun og Ruth ble gode venninner.

Ruth arbeidet for denne fruen i circa 1 år. I fritiden var hun mye sammen med Solveig. Det var gjennom Solveig at Ruth møtte sin kommende ektemann Einar Zinow fra Oslo.

Event-Misc:
Ruth reiser hjem til gamlelandet i slutten av juni for å besøke sine foreldre og søsken, men hun var også på Selsbakk for å hilse på bestevenninnene Alfrida og Gjertrud.

Stempel i pass, Nidaros 7.juli 1930.

Event-Misc:
Ruth var en tur hjem til gamlelandet for å besøke familien sin våren 1931. Da var hun på rundtur rundt i Trøndelag for å treffe alle sammen. Både hos søsteren Aasta og familien på Agle, hos søsteren Kirsten og familien i Trondheim osv, og selvfølgelig hos foreldrene sine i Hommelvik.

Hun returnerte fra Norge med S/S Bergensfjord, Den Norske Amerikalinje fra Oslo til New York:

Avgang 16.april 1931 i lugar 43, køie A

Kilde:
Billetten fra S/S Bergensfjord.

Occupation:
Ruth arbeidet som hushjelp og kokkerske hos flere herskapsfamilier i Chicago i løpet av den tiden hun (og Einar) var i Amerika. Hun fikk gode skussmål for sine matlagingskunnskaper.

I denne tiden førte Ruth nøye ned hvor hun (og Einar) arbeidet (for hvem og adresser), hva de tjente og hvilke utgifter de hadde. Dette kan sees av regnskapsbøkene hun førte:

Ruth startet hos Mrs. R.R.Donnelly 9.juni 1931 med $18 i uka. Lønnen steg til $19 i uka fra 23.juni, og til $19,50 i uka fra 28.september 1931.

Så arbeidet Ruth hos Miss Donnelly (datter?) fra 16.oktober 1931 med $17 i uka.

Lønna fra 25.februar 1932 er på $16 i uka og fra 9.mars 1933 $14 i uka.

Ruth ser ut til å ha hatt bijobber også:
For Mrs. Erdmann, Mrs. Cock, Mrs. Rysdorp og Hateley.

Inkomst 1931: $551,50.
Utbetalt: $477,34.

Inkomst 1932: $832.
Utbetalt: $741,49.

I brev av 24.august 1932 blir kursen på dollar oppgitt til kr. 3,78.

Mye (penger og gaver) ble sendt hjem til Ruths familie og slekt i gamlelandet, men også egen sparing ble sendt hjem via far Oskar Lorentzen, som satte dette i banken for dem.

Ruth og Einar jobbet også sammen for Mrs. R.R.Donnelly, og fikk tilsammen $60 i måneden ($30 på hver) pr. 1.juni 1933. Da var Ruth var maid og kokkerske, Einar var sjåfør, Driving for Miss Donnelly, tjener og oppasser.

Mye penger ble sendt hjem til Norge fra Ruth (og Einar), nevnt blant annet:

-til Ruths mor og fra 1-2 ganger per måned.
-til søster Aasta, blant annet til baby Liv Ruth august 1931.
-til søster Ingeleiv, og hennes døtre Ellen og Anny-Mary, 2-3 ganger i året.
-til søster Kirsten og hennes familie, blant annet til datteren Clary.
-til bror Ragnar og hustru Härdis.
-til bror Sverre og hustru Hildur, og til datteren Erna.
-til bror Karl Kristian og hustru Aagot, og deres barn Knut.
-til venninnen Gjertrud.
-til egen sparing, som Ruths far satte i banken for dem.

Residence:
Fra Lake Forest begynner Ruth på sitt brev til foreldrene sine i Hommelvik. Brevet er påbegynt 2.juli 1932. Her står det bl.a.:

Jeg var fri igår istedenfor torsdag, og jeg tok å kjørte benest over til tante Laura, kom dit kl 1/2 2 og var der til 3.. Jeg gik derfra kl 3 og det er bare en 15-20 min fra hende og over dit hvor Zinow arbeider, så jeg gik over dit, og stod utenfor, da han kom ut fra arbeide. Dere skulle set ansiktet på ham da han så mig stå der, det blev så langt som herfra å hjem. Vi spaserte da hele veien herfra å hjem dit hvor Zinow bor, det tok over en time. Jeg spiste da bif med dampede poteter og beer og desert der, det smakte så godt efter den lange marchen..
Håndvesken var ny til siste jul, Miss Donnelly kunde ikke få håndtaket reparert så det holt, så hun gav vesken til mig. Jeg syntes at den passet akurat til dig mor, så du skal ha den..

Idag er det Onsdag 13 july og så varmt at svetten render av mig, her er over 90 grader efter målestokken her. Vi har idag havt 8te for lunch, og jeg er aldeles våt av svette. Serveringspiken har ferie - reiste fredag den 8de july og blir borte til 22nd july, så jeg er alene til å servere og gjøre mit eget atbeide. Idag havde vi fruen til chaufføren til å hjelpe os, hun hjelper bestandig til når vi har fremmede. Og hun vasker klærne, nu mens jeg har så meget andet..

Jeg vil forsøke å få ferie nu samtidig som Zinow har - han har fra 23 juli til 8 aug. så jeg skal forsøke å få fra 25de huli til 1.aug og da kunde vi gifte os 25de juli og da reise med noen norsker, - til en farm langt op i Wisconsin.
Hvis jeg ikke får ferie, blir vi gift torsdag 28th juli på min dag av..

15.juli fortsetter Ruth på brevet:

Endnu er brevet ikke sendt. Jeg havde det med mig til Chicago igår, men det var så varmt at jeg orket ikke å skrive det færdig. Her har været fryktilig varmt nu de siste dage, det har været nesten uutholdelig, jeg svetter verre.
Idag efter at jeg var færdig med husrengjøringen ovenpå, sa fruen at vi alle kunde få gå ned til sjøen å bade, og alle av os chafføren - fruen - gutten - kokken og jeg kjørte dit ned, å dere kan tro at det var godt å bli avkjølt. Jeg holder mig bare ved bredden men de andre svømmer langt ut. Jeg kan heldigvis ikke svømme..

Anecdote:
Fra Lake Forest begynner Ruth på sitt brev til foreldrene sine i Hommelvik. Brevet er påbegynt 2.juli 1932. Her står det bl.a.:

Jeg var fri igår istedenfor torsdag, og jeg tok å kjørte benest over til tante Laura, kom dit kl 1/2 2 og var der til 3.. Jeg gik derfra kl 3 og det er bare en 15-20 min fra hende og over dit hvor Zinow arbeider, så jeg gik over dit, og stod utenfor, da han kom ut fra arbeide. Dere skulle set ansiktet på ham da han så mig stå der, det blev så langt som herfra å hjem. Vi spaserte da hele veien herfra å hjem dit hvor Zinow bor, det tok over en time. Jeg spiste da bif med dampede poteter og beer og desert der, det smakte så godt efter den lange marchen..
Håndvesken var ny til siste jul, Miss Donnelly kunde ikke få håndtaket reparert så det holt, så hun gav vesken til mig. Jeg syntes at den passet akurat til dig mor, så du skal ha den..

Idag er det Onsdag 13 july og så varmt at svetten render av mig, her er over 90 grader efter målestokken her. Vi har idag havt 8te for lunch, og jeg er aldeles våt av svette. Serveringspiken har ferie - reiste fredag den 8de july og blir borte til 22nd july, så jeg er alene til å servere og gjøre mit eget atbeide. Idag havde vi fruen til chaufføren til å hjelpe os, hun hjelper bestandig til når vi har fremmede. Og hun vasker klærne, nu mens jeg har så meget andet..

Jeg vil forsøke å få ferie nu samtidig som Zinow har - han har fra 23 juli til 8 aug. så jeg skal forsøke å få fra 25de huli til 1.aug og da kunde vi gifte os 25de juli og da reise med noen norsker, - til en farm langt op i Wisconsin.
Hvis jeg ikke får ferie, blir vi gift torsdag 28th juli på min dag av..

15.juli fortsetter Ruth på brevet:

Endnu er brevet ikke sendt. Jeg havde det med mig til Chicago igår, men det var så varmt at jeg orket ikke å skrive det færdig. Her har været fryktilig varmt nu de siste dage, det har været nesten uutholdelig, jeg svetter verre.
Idag efter at jeg var færdig med husrengjøringen ovenpå, sa fruen at vi alle kunde få gå ned til sjøen å bade, og alle av os chafføren - fruen - gutten - kokken og jeg kjørte dit ned, å dere kan tro at det var godt å bli avkjølt. Jeg holder mig bare ved bredden men de andre svømmer langt ut. Jeg kan heldigvis ikke svømme..

Occupation:
Ruth arbeidet som hushjelp (maid) og kokkerske, og Einar som sjåfør for Mr. & Mrs. Dallstream til litt ute i november samme år.

Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden.

I sluttattesten får både Ruth og Einar et meget godt skussmål:

To Whom it may Concern.
Einar Zinow and his wife, Ruth, were in my employ during the months of September, October + part of November 1933 performing the services usually performed by a couple in a small household.
Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently. Ruth is a good cook and an usually good maid. Both are honest.
I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple.
Mrs Andrew John Dallstream.

Det var nok tøft likevel å få seg fast jobb med god og stabil inntekt. I Ruths regnskapsbøker står det - out of work between - fra 15.januar 1933 til 27.januar 1934.

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid) og kokkerske, Einar var sjåfør for Dr. William Nicolay Senn. Dette engasjementet varte til juni 1934.

Dr. William Nicolay Senn betalte Ruth og Einar $75 den første hver måned i 5 måneder.

Ruth og Einars førstefødte ble oppkalt etter denne arbeidsgiveren, så han må ha gitt et dypt inntrykk på dem.

I søk på nettet på Find a grave finnes en William Nicholas Senn (juni 1875 - 2.januar 1947) begravet på Graceland Cemetery i Chicago.
Registrert Rush Medical College graduate i år 1900. Han var sønn av kirurg Nicolas Senn.

Event-Misc:
Fra sertifikatet:

Ruth Zinow
c/o Dr. William Nicolay Senn
1242 Astor Street
Chicago
Illinois

Biltype: Chrysler 1927 Coach 21,6 hestekrefter.

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid), og Einar var sjåfør for Hymans.

Ruth og Einar startet hos Mrs. R.Hyman, 1430 Lake Shore Drive, for $75 i måneden, utbetalt $37,50 hver 1. og 15.

I denne tiden sender Ruth en del ting til familien i Norge, blant annet kjoletøi, kjoler, tøi til fruene, bukser, penger og dragt til guttene.

Her jobbet de til 15.august samme år.

Deretter er det notert i Ruths regnskapsbøker - out of work - fra 15.august til 1.oktober 1934.


Anecdote:
P.t. Hommelvik 29/8-34.

Kjære søster og Svoger.

Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik. Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?).
av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid. Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent....
Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene. Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou
Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port.

Vær hilset Ruth og din Mand fra din broder Karl.
vor adresse: Skyåsveien no 1
Strinda
Norge

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid) og Einar var sjåfør for Mrs. J. Simpson, 275 Sheridan Road.
For dette fikk Ruth og Einar $100 i måneden.

Med et opphold igjen som arbeidsledige fra 14.mai 1935, fikk de igjen jobb hos Mrs. J. Simpson, med samme betaling, fra 1.oktober 1935. Her er de ansatt frem til 1.august 1936.

Her jobbet de 2 også på herskapets landsted i Glencoe, et sted hvor de trivdes meget godt og fortalte mye om i ettertid.

I oktober 1935 får de 2 brev fra Ruths far Oskar Lorentzen:

Mor Klara og barnebarnet Erna har reist til byen for et par dager og han sitter alene hjemme i Villa Fagerli:

Jeg er således alene hjemme og da det er nokså ensomt - fandt jeg på å skrive nogle ord. Han er opptatt av hvordan de har det, sparing og venter utålmodig på at de skal komme hjem til gamlelandet for godt:
Jeg må først ønske tillykke med den nye jobben - det er meget bra hvis De nu blir stående der entid så ordner det sig nok med hjemreisen, - Mor begynte å tape troen herpå - da De skiftet plads så ofte. Jeg ser av Dit brev at De nu vil gjøre alvor av å spare - ja det må vistnok til, - jeg vil komme med et forslag: - av 100 dollar pr: Md: betales det 25 av på Billetter - 50 sendes hit og settes i Bank av mig - resten 25 - må De klare Dere med til eget behov, dette forutsætter standhaftighet samt tillit til mig. Den 1ste april vil De - altså efter 6 Md:- ha nedbetalt på billetter 150 dollar og hjemme i Norge ha 300 dl: eller 1200 kr:- regnet efter kursen idag 4 kr: pr: Dl. Så har De hele Sommeren efter 1ste april - da vil den fortsatte sparing gå så mye lettere da De har et rygstø fra Vinteren at øke på .... penger godt å ha - til å starte et eller andet - hvis De skal stoppe her - eller til reisepenge hvis De skal dra over igjen. Ja dette er kun mit forslag - som jeg håper ikke faller i fisk og blir tat unådig op. Jaja - færdig me de - Det blir ikke rart dette brevet men Mor skrev jo igår - så det blir bare drøvtygging hvis jeg skulde fortsætte..
Han signerer med Far.

Fra regnskapsbøkene til Ruth:

Income per august er $100. Av dette sendte Ruth hjem $40,40. Deres utgifter var i samme måned på $48,54.

September: Income $100, utgifter $95,80.
Oktober: Income $100, utgifter $88,70, og $10 sendt hjem.
November: Income $100, utgifter $90, og $15 sendt hjem.
Desember: Income $100, utgifter $75.

Anecdote:
Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935:

Kjæreste mora å faren min å Erna dear!

Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre.

Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten.

Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker.
Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv.

Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det.

Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem.

Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer.

Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar.
Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for.
Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen.

Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt.

Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem.

I kvell tirsdag den 26 nov.

Hallo igjen!
Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut.
Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem.

Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut.

Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit.

Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke.

Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år?

Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar.

Deres egen Ruth.

Ruth fortalte om en gang de var på landstedet til herskapet, og at de når de fikk beskjed om at herskapet skulle komme dit, hadde kjøpt inn mat til dem for helgen. Da det viste seg at herskapet likevel ikke kom, ba Einar og Ruth inn venner isteden til landstedet på et kjempeflott middagsselskap.

I perioder kunne Ruth og Einar være alene på landstedet, i påvente at herskapet skulle komme dit i helgene, vekk fra jobb og ansvar i storbyen Chicago. Det var stas å ha landstedet for seg selv, og de koste seg og nøt dagene alene.

Anecdote2:
Ruths hobby, som til dels også var noe hun gjorde i arbeidet sitt, var å sy, strikke og hekle.

Anecdote:
I brev av 6.august 1936 til sin tante Ruth i Chicago forteller Lille-Ruth fra sin konfirmasjon:

Kjære dere!

Jeg er endelig kommet til det resultat at jeg burde skrive til dere. Sender brev sammen med mamma.

Først og fremst må jeg få takke dig, tante Ruth, for alt jeg fikk av dig til konfirmationen. Du må også bringe takken videre til tante Gusta og Åsta for mig.

Vi var 60 konfirmanter i Havstein kirke iår. Det er det meste som hittil har vært der.
Jeg hørte mange si at av alle 25 jenter hadde jeg den peneste kjole. Jeg er ordentlig glad for at du sendte kremgult tøi. Av billedene ser du fasongen på kjolen og hvor mange gjester vi hadde. Det var ikke noget stort selskap.

Bestefar Eklund var også buden, men han hadde ikke anledning til å komme. Han sendte en presang til mig i posten. Det var et yndig grønt silkeundersett.
Fra mor og far fikk jeg en stor rumkake, samt 10 kr. Fra Karls fikk jeg 10 kr. og fra fam. E.Eriksen 5 kr. Fra Erna og Håkon 3 kr., og av en arbeidskamerat av pappa 1 krone.
Av andre presanter fikk jeg 4-fire ringer og et halssmykke i sølv, et negleetui, to flasker solbadolje, et stort, vakkert glass. Si-ko talkum, og en eske Eau De Cologne, såpe og parfyme.
Av Hedvik fikk jeg et pent armbånd. Du vet hun har arbeid nu, barnepike hos fru Tuun.
Av fru Tuun, som er en barndomsveninde av mamma, fikk jeg permanentkrøll og en kringle. Hun er jo frisørdame.
Fra Gjertrud og Olav Garnes fikk jeg en stor bløtkake.

Dette blev nu vel bare en tørr opramsing av alt jeg har fått, tross av at jeg har spedd med bløte kaker. Jeg vet desværre ingen annen måte å fortelle dig det på.

Vi har vært på 14 dages ferie i Frol til Hognes. Du vet den familjen som kjøpte det siste huset far hadde på Selsbakk.
Efterpå var vi i Hommelvik i 5 dager. Det vi si jeg og Birgit, mamma og pappa i to dager.

En gang i denne måned skal jeg begynne middelskolen. Jeg har nettop begynt i en tramgjeng he. Vi, tramgjengen altså, har allerede flere angasemant. Den er nystartet. Draktene skal være rød bluse med sølvgrå benklær.

Du kan tro jeg glær mig til at du og onkel Einar skal komme hjem.

Skriv snart til mig, for det er svært morsomt å få brev fra dere derover.

Tusen helsinga frå Ruth.

Mor Härdis skriver også noen ord i brevet fra Ruth:

Jeg undres på om du aner hvad en tramgjeng er for noe rart? Neppe.
En del unge gutter og jenter som reiser rundt å snakker i kor, med solister e.t.c. De er gripende, rørende o.s.v. brukes under agitasjon foran valgene, og nu er det stortingsvalg i høst å da gjelder det som det aldrig har gjullet før.
Mor sa at hendes svigersønner og døtre kom enten på bodsfengselet eller også på stortinget, ergo må vel Atle eller jeg i ilden i høst. Ja dette er leven forstås. Kommer nogen av oss på listen blir det så langt ut at vi ikke rekker så langt som til Storting.

H.L.

Emigration:
At Ruth og Einar skulle flytte hjem igjen til Norge, var planlagt i lang tid.
I slutten av august får datteren Ruth i Chicago beskjed om at Fars tilstand blitt verre. Han har hatt smerter og doktoren måtte komme hjem til dem i Hommelvik.
Hjemreisen ble framskyndet da de to fikk telegram fra hjemlandet om at Ruths far, Oskar Lorentzen lå for døden, og ønsket å se sin kjære datter før han døde.

Ruth og Einar reiste fra New York med S/S Gripsholm til Göteborg, hvor de ankom 10.oktober (stempel i pass).

Da de 2 ankom Oslo, på vei nordover mot Trondheim, var hele Zinow-familien samlet hjemme hos Fredrikke, Einars søster, og mannen hennes Karl Hansen.

Deretter bar det opp til Trøndelag. Stempel i pass, Hommelvik 23.oktober.

Da de ankom Trondheim hadde Ruths nevø Oscar Eide skrevet et dikt til henne:

I 1930 du reiste derhen. Nu har du atter kommet hjem.
Vi har dig nu atter i Norge igjen. Vi hilser dig velkommen til dit barndomshjem.
Nu du til Fagerli vil fare, vi ber da Gud dig bevare.

De ankom villa Fagerli i Hommelvik - ått'daga - før Oskar Lorentzen døde hjemme i sin seng, tirsdag den 27.oktober, 71,5 år gammel. Ruth sa senere at faren - hadd' logge å venta på mæ. Stadig den siste tiden hadde han spurt: Er dere sikre på at dere har sendt bud på Ruth?

Etter at far Oskar Lorentzen var død, reiste Einar sørover til Oslo for å ordne leilighet til dem, mens Ruth ble igjen en tid i Trøndelag. Hun måtte ordne en del omkring begravelsen og arven.

Illness:
Ruth fikk også erfare hvordan hennes far, Oskar Lorentzen, hadde hatt det med migrene. Bare - trevekka - etter at hun fødte sønnen William fikk Ruth migrene for første gang.

Siden skulle denne sykdommen følge henne livet ut.

Event-Misc:
Da tyskerne kom til Norge tidlig om morgenen 9.april 1940, var Ruth og Einar, som de fleste andre norske borgere, totalt uvitende om dette før de hørte de tyske flyene som tordnet inn over Oslo. Ruth fortalte at hun satt i kjøkkenvinduet med William på fanget, og så opp mot himmelen der de tyske flyene passerte over dem.

Dette hendte mens Ruth gikk gravid med Ruth Eva. Det var krig og Norge var okkupert av tyskerne. Ruth ramlet, og så kom det en hjelpsom arm imot henne som ville dra henne opp igjen. Da hun fikk se armen og uniformen på den, så skal hun ha sagt - Ha dæ bort ditt hælvetes tysk-svin - og slått han på fingrene. Det skal ha vært en tysk offiser, en feltprest, som prøvde å hjelpe henne.

Event-Misc:
Det er blitt fortalt flere historier om tiden i Oslo under okkupasjonsårene. Ruth likte ikke de tyske okkupantene og var ikke redd for å gi uttrykk for det alltid. Det var farlig å si negative ting om dem og om de norske nazistene så barna hørte det, og det kunne blitt skjebnesvangert:

En gang de kjørte med trikken i Oslo, Ruth og sønnen William, så kom det noen norske NS-folk på trikken i uniform. Da sa William høyt: Er det tysker-jævla, mamma? Ruth hysjet på William og var redd for at NS-folkene hørte dette. Men, det gikk bra.
Slik fortalte Ruth selv historien.

Hennes søster Aasta fortalte den på denne måten:
De var på kafe i Trondheim, Aasta, Ruth og William. På et bord ved siden av dem satt det noen tyskere eller NS-folk. William hadde da sagt høyt og tydelig: Er det der tyskerjævlan, mamma? Ruth hadde da svart, til søsteren Aastas store forferdelse: Ja, det er tyskerjævla.
Heldigvis skjedde det ikke noe fra tyskernes side.

Ruth fortalte også om en gang hun og venninnen Signe Røsæg var ute og trillet William i vogn. Da de holdt på å krysse gaten, skar det plutselig en tysk offisersbil i full fart rundt svingen, som holdt på å kjøre på dem. Ruth ble redd og sint, knyttet neven, huttet i luften, og ropte noe amerikanske gloser etter bilen med de tyske offiserene i. Bilen stoppet, offiserene gikk ut, og de så tilbake mot Ruth og barnevognen. Da ble Ruth redd og fortsatte videre så raskt hun bare kunne vekk fra bilen. Offiserene bare ristet på hodet, gikk inn i bilen igjen og kjørte vekk. Heldigvis!

Under krigen var det rasjonering og derfor dårlig tilgang på mat og råvarer til å lage mat med. Ruth dro rundt omkring med William i vogna, på de ulike stoppestedene for båten til øyene i Oslofjorden. Hun gikk også rundt på gårder i omegn omkring Oslo for å kjøpe og bytte til seg mat/råvarer mot penger og håndarbeid hun kunne tilby tilbake. Blant annet kjøpte hun og sydde om silkestrimler til undertøy, som hun igjen solgte eller brukte som byttemiddel for å få tak i mat.

Da Einar arbeidet i Årdal, bodde han på en gård, og derfra sendte han mat og annet han kunne skaffe til familien sin.

Ofte sendte Ruth både mat/råvarer (eksempelvis smør, plommer og epler) og diverse håndarbeid og klær nordover til familie og slekt i Trøndelag, for å hjelpe dem som best hun kunne. I Trondheim ventet de på pakkene fra Ruth, og når en pakke kom ble det fest.
Dette ble det satt stor pris på, og mange fortalte nettopp om denne gavmildheten og generøsiteten til Ruth i årene etter okkupasjonen.
Ruth selv sa: Æ va jo hjæm bare med de små oingan så vi greid oss.

Selv om det var krig og nød i landet, prøvde Ruth å reise til familien sin i Trondheim når anledningen bød seg. Moren og søsknene hennes sto henne meget nært, og det var derfor viktig for Ruth å treffe dem og hjelpe dem i dagliglivet.

Når hennes bror, Karl Kristian, ble arrestert for motstandsarbeid mot okkupantene var hun også veldig bekymret for hans skjebne. Hun holdt kontakt med hans nærmeste familie, og fikk opplysninger om hvor han satt fengslet, blant annet på Falstad. Deretter fikk hun også beskjed om at han var blitt sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, Sachsenhausen. Da prøvde hun å sende pakker med mat, tobakk og nødvendige ting til han der, for de norske fangene fikk lov til å motta dette hjemmefra.

Utenfor leiligheten hadde de kaniner i bur, men de ble stjålet fra dem før de fikk slaktet dem til mat.
En gris hadde de også i kjelleren, husket Ruth Eva. Særlig var det skrikene til grisen da den ble slaktet som hadde satt seg fast i hukommelsen.

Det hendte også en gang at det ble stjålet epler fra dem som de hadde lagret i kjelleren. Ruth fortalte at hun hadde tittet ut av vinduet deres, og sett en mann som spiste på et rødt eple. Da hadde hun tenkt: Er det flere enn meg som har fått tak i epler? Nei, det var nok bare tyven hun hadde sett.

Datteren Ruth Eva fortalte at hun husket at når flyalarmen gikk, måtte de skyndte seg ned i kjelleren.

Event-Misc:
Datteren til Härdis og Ragnar, Birgit, fotalte en historie fra okkupasjonen hvor familien plutselig fikk besøk av en tysk soldat på dørstokken deres. Härdis åpnet døren da han banket på, og han spurte så etter frøken Lorentzen (det vil si en av døtrene i huset, Ruth eller Birgit). Härdis ville ha han vekk, og forsto kanskje at her var det noe, og ba han følge med henne til Selsbakkeggen. Hun pekte på et hus og sa at der bodde frøken Lorentzen, og gikk sin vei. Tyskeren banket på døren til huset, og den som åpnet døren var Härdis' svigerinne Ruth Zinow (tidligere frøken Lorentzen som ugift). Denne Ruth, som bare var på besøk fra Oslo, ville ikke ha noe med tyskeren å gjøre og jaget han vekk.

Event-Misc:
Da Karl Kristian kom hjem til Trondheim med toget med de frigitte konsentrasjonsleirfangene fra Sverige, var Ruth på besøk hos sin mor Klara. De 2 var på en liten spasertur ned til Kirsten da de møtte fru Paulsen. Hun spurte de 2 forbauset: Er du ikke i byen i dag da fru Lorentzen? Vet du ikke at Karl kommer hjem i dag?

Ruth gråt bestandig når hun fortalte denne historien. Det var fælt for - a' mor - å ikke vite at sønnen Karl skulle komme hjem, så lenge som de hadde levd i uvisshet om hvordan det gikk med han i fangeskapet i Tyskland.

Karl kom oppom sin mor Klara på besøk en søndag formiddag etterpå.

Occupation:
Etter krigens slutt, og etter at familien hadde flyttet til Sorgenfrigata, fikk Ruth arbeidsoppdrag som hushjelp og kokkerske for noen finere amerikanske familier i Oslo. Ved siden av å være husmor i sin egen husholdning, laget hun også mat for disse familiene og serverte i selskaper. Hun hjalp også til med annet husarbeide, barnepass, sying m.m.

Familier hun arbeidet for kan nevnes:

Fra omkring 1946-1947, familien O'Donnell. Direktøren for Moore-McCormack-rederiet, hvor Einar arbeidet, het Frank O'Donnell. Han var amerikansk, og bodde med kone og 4 døtre (Sandra, Jean, Kathrine og Maureen) i et stort gammelt tømmerhus i Fritjof Nansens vei 1 på Lysaker. Her begynte Ruth å arbeide med rengjøring, barnepass, diverse husarbeid og med matlaging og servering i store selskaper. Dette helt fram til O'Donnells flyttet til Stockholm noen år senere. Siden flyttet de tilbake til Amerika. Ruth Eva var innom og besøkte dem der når hun var der i 1968.

Ruth begynte først å jobbe for en onkel av Gunnar Christensen som bodde et kvartal lenger ned i Sorgenfrigata, omkring 1947-1948. Hun drev med søm, husarbeid, rengjøring, matlaging og servering i selskaper. De hadde hadde også en voksen datter som Ruth hjalp til hos også. Dette var fra omkring 1949-1950.

Gjennom disse ble hun kjent med faren til Gunnar Christensen, og begynte å jobbe for dem på Smestad fast 1-2 ganger i uken. Mye de samme oppgavene som for Christensen-familien i Sorgenfrigata, i tillegg til å passe huset deres når de var bortreist.
Dette pågikk så lenge foreldrene til Gunnar Christensen levde. Mor Christensen var russisk er det blitt fortalt.

Etter at foreldrene døde, solgte Gunnar Christensen huset på Smestad. Gunnar dro til Amerika, der han giftet seg med sin Betty (født i Chicago). Da de kom hjem til Norge igjen, fikk Ruth arbeid for dem i deres leilighet på Majorstua (Hoffsveien). Det ble både husarbeid og barnepass, og datteren Ruth Eva var også med som barnepike for Christensen-barna, John Gunnar (Tøffi), Mette og Anne (kalt Ann).

Senere flyttet denne familien Christensen til Melkeveien 21 på Vettakollen, men Ruth fortsatte å ta arbeidsoppdrag for dem i mange år til, helt fram til slutten av 1970-tallet.
Ruth laget i stand store middager til deres selskaper, sydde for dem og passet barna, ja, det var ikke mye hun ikke gjorde i huset deres. Det var mang en sommeruke som familien Skøien nærmest bodde på Vettakollen, mens Christensens var på en av sine reiser til Amerika. Av Christensen-barna ble Ruth kalt - mamma Skøien - mens Einar ble kalt - pappa Skøien. De satte stor pris på den arbeidsomme familien Skøien.

Datteren Ruth Eva også etter hvert med på flere av arbeidsoppdragene, ikke bare som barnepike, men hjalp til med servering i selskapene. Ruth Eva ble godt kjent med flere av familiene som Ruth jobbet for.

Mang en gang ble Anne Christensen med til hytta i Sande, som Ruth og Einar bygde i 1961-1962.

Siste gangen Ruth og Ruth Eva serverte i et selskap hos Christensens på Vettakollen, kalte Gunnar de 2 inn til selskapet. Blant sine venner som satt rundt middagsbordet, holdt han en pen tale for Ruth - mamma Skøien - og takket for alt hun hadde gjort for familien i mange år.

Hver jul kom Gunnar Christensen til familien Skøien med julegaver, ikke bare til Einar, Ruth og Ruth Eva, men også til Ruth Evas sønn, Tor Kristian.

Ved bisettelsen av Ruth 3.september 1984, lå det en bårebukett fra familien Christensen. Det var et nydelig hjerte av gule og hvite blomster, og på sløyfen sto det: Takk for alt mamma Skøien.

Name:
Einar fikk ikke jobb etter krigen, fordi folk trodde han var tysk. Derfor søkte familien om å å ta Skøien til slektsnavn.

Skøien var Einars mor sitt pikenavn, selv om navnet da ble skrevet mer som Schøyen.

Event-Misc:
Opplysninger fra passet:

Stilling: Husmor.
Høyde: Under middels.
Øynenes farge: Brune.
Særlige kjennetegn: Litet arr under nesen, høyre side.

Event-Misc:
Det var på Byåsen stasjon på Gråkallbanen som søsteren Ruth så sin bror Karl for siste gang. Hun fortalte senere at hun hadde sett han når han gikk og trillet barnevogna for sin datter Tordun,

Event-Misc:
Her er svarene fra den 51-årige Ruth på noen av spørsmålene:

Glad i? Pappa, Ruth Eva og William og hele min familie
Min hobby? Alt mulig
Vil bli? Danserinne
Favorittfilmstjerne? Fernando Lamas
Har husdyr? Ja, 2 selskapspapegøyer
Venn/venninne? Alfrida Hess
Livrett? Kylling
Beste film? Tatt av vinden
Beste gave? Pappa i 1932
Beste sted i verden? Trondheim
Beste ukeblad? Illustrert
Søstre og brødre? 3 søstre (Kirste, 62- Aasta, 55- Ingeleiv, 54 år), 3 brødre (Sverre, 58- Ragnar, 56 år) (Bror Karl Kristian var død)

Event-Misc:
Siameserkatten Tete ble kjøpt for 75 kroner på en utstilling i Håndverkeren i Oslo i desember 1954.

Tete døde av røykforgiftning i brannen i Sorgenfrigata i 1968. Da hadde hun først varslet sin familie ved å kaste seg på døra, så de våknet av dunkingen og oppdaget at det brant.

Occupation:
Ruth sydde vesker for Brødrene Ljungberg. Denne jobben fikk hun gjennom sin venninne Signe Røsæg. Gjennom denne jobben fikk Ruth plager med smerter i skuldrene, da det var tunge materialer å jobbe med når hun sydde.

Nevnt i adresseboka i 1955, 1960/1961 og i 1965/1966.

Event-Misc:
Avreise med fly fra Fornebu 8.august. Retur til Fornebu 31.august.

Event-Misc:
Fly fra Fornebu til Flesland 19.august, deretter til Montreal og så til Chicago.

Hun besøkte slekt og venner, blant annet Leif og Margaret Larsen i Chicago.

Ruth skulle også hjelpe sin slektning Aasta Christensen å returnere til Norge. Bodde hos E. C3217 W. Beach Avenue, Chicago.

Oppholdet varte nesten 1 måned denne gangen, og var hjemme i Oslo 18.september.

Event-Misc:
Ruth var veldig kjær i Trondheim, ja Trøndelag i sin helhet. Hun nynnet stadig på trønderske viser hun hadde kjær, og de kom ofte frem når hun var på vei nordover til familien sin.

Her gjengis noen store favoritter:

Trondhjæm, Trondhjæm

Æ e født i Trondhjæm uti Sanden
Og siden har æ bodd der aill mi ti,
At Trondhjæm e en by som ingen annen,
Det trur æ ganske trygt at æ kan si.

Æ e så grænselaust taknæmli'
Forde at æ e fødd i slik en by,
Der e no alt så koseli og hjæmli,
Der som den ligg der trøgt og godt i ly.

Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ,
At æ koinne finn på nokka slekt!
Når æ tænke på ka godt du ga mæ,
E de' som æ ha læst et dekt!

Trondhjæm, Trondhjæm, no æ rætt forstår dæ,
Du min barndoms ailler største vænn!
Oindres på korless det går dæ,
Ka som heinne einn,
Aildri reise æ fra dæ igjæn!

Nei, bætterdø, æ tar den første båten
Å sjer å kom mæ hjæm så fort æ kainn.
Æ længte jo så æ e reint på gråten,
Å ka æ gjør, så e de' likedan!
Æ e så gla i aillt som e der hjæmme
Fra Ilevollen og til Lade gård:
Og Elsterparken kainn æ aildri glæmme
Den va' jo ailti' leikeplassen vår!

Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ,
At æ koinne finn på nokka slekt!
Når æ tænke på ka godt du ga mæ,
E de' som æ ha læst et dekt!
Trondhjæm, Trondhjæm, no æ rætt forstår dæ,
Du min barndoms ailler største vænn!
Oindres på korless det går dæ,
Ka som heinne einn,
Aildri reise æ fra dæ igjæn!

-

Nidelven

Nidelven stile, og vakker du er
Her hvor jeg går å drømmer
Drømmer om henne jeg hadde så kjær
Nu er det bare minner

Den gamle bybro er lykkens portal
Sammen vi seiler i stjerners korall

Nidelven, stille og vakker du er
Her hvor jeg går å drømmer

Langt i det fjerne, bak fjellene blå
Ligger et sted jeg har kjær
Dit mine tanker og drømmer vil gå
Alltid du er meg så nær

Nidelven stile, og vakker du er
Her hvor jeg går å drømmer
Drømmer om henne jeg hadde så kjær
Nu er det bare minner

Den gamle bybro er lykkens protal
Sammen vi seiler i stjerners korall

Nidelven, stille og vakker du er
Her hvor jeg går å drømmer

-

Husker du dengang i måneskinn

Husker du dengang i måneskinn
at bladene skjelvende drysset?
Rødmende strøk de ditt lubne kinn!
Var det av angst kun for skogens vind,
eller fordi jeg tok deg inn
varmt og ditt øyepar kysset?

Tåreblankt smilte du mot meg øm.
Var det da bare en drøm?
Jeg vet det ikke mere, du dåret helt mitt sinn!
Men hjertet bever ennu hver kveld i måneskinn.

Husker du alt hva du den gang sa
med leben så ømt til mitt øre?
Måneskinnshvisk , ja, hvor kom du fra?
Var det ei hjertet som talte da,
fikk jeg ei heller ditt eget ja, - kunne så feil jeg da høre?
Rødmende sto du i løvets dryss, møttes vi ikke i kyss?

Husker du ikke ditt hjertes slag,
er dine minner da fløyne?
Hvirvlet de bort alt den neste dag,
liksom bladhengets viltre jag
bare det blæste et høstelig drag? Var det kun måneskinnsløgne?
Lo dine leber av fryd på skrømt, har jeg så grusomt da drømt?

Event-Misc:
Ruth sydde vesker (handlevesker) og hånklær med oppheng til å henge på f.eks. komfyrhåndtaket på kjøkkenet. Dette hadde hun med seg til alle hun besøkte som gaver.

I et brev datert 21.november 1974 skriver hennes søster Aasta Aune:

...Hører du syr vesker. Er det bærenett så vil jeg ha to kjøpe likeså skulle jeg hatt 2 eller fire håndkler som du syr til å tørke av hendene...

Illness:
Ruth ble operert for på Aker sykehus i Oslo og ble helt frisk. De fjernet tynntarmen, og operasjonen var vellykket. Hun fikk aldri kreft igjen.

Illness:
Dette året begynte Ruth å gå merkbart ned i vekt. Hosten for å få opp slim av lungene førte ofte til at maten også kom opp. Kreftene forsvant gradvis, som kiloene.

Ifølge legen hennes Astrid Lian utviklet hun også bulemi som følge av emfysemen og hostingen.

Den 2.april 1980 sendte datteren Ruth Eva, på vegne av sin syke mor, avgårde en søknad til Televerket i Oslo Teledistrikt om å få telefon hjemme. Den søknaden ble godtatt og det ble kort tid etter telefon på familien som bodde i Ammerudveien 70. Telefonnummeret var 16 32 31.

Når vi kom til 1984, året hun døde, hadde hun mistet over 30 kilo. Alt som var igjen av Ruth var bare skinn og bein. At hun levde så lenge med denne sykdommen skyldtes ene og alene hennes utrolige viljestyrke.

Event-Misc:
Fortalt av barnebarnet Tor Kristian:

Sommeren 1984 dro mamma og jeg til Trondheim på en ukes ferie. Dette likte mormor dårlig, da hun var innlagt på sosialmedisinsk avdeling på Akers sykehus, og kunne ikke være med på turen. Hun følte at vi forlot henne, og lot henne ligge igjen der alene. Det var sårt å forlate henne, men vi trengte et lite avbrudd i hverdagsproblemene, og få besøkt kjære slektninger i Trondheim.
Men, under vårt opphold i Trondheim lyktes vi i å overtale mormors gamle barndomsvenninne, Gjertrud Øien, til å være med oss sørover til Oslo. Dermed ble det et hjertelig, siste gjensyn, og en stor overraskelse for mormor å få treffe Gjertrud igjen. Det betydde mye for henne.
Alt i alt kom det mye glede ut av Trondheimsturen vår, og det var så utrolig godt å se gleden mormor følte over å få se og treffe sin aller beste venninne igjen.

Event-Misc:
Ruth ble hentet på Aker sykehus 27.juli av Ruth Eva og Tor Kristian. Mandag 30.juli dro de ut til hytta, og var der frem til 12.august.

På hytta ble det besøk av William og Berit & co. 31.juli, og Eilif og Synøve Gundersen 11.august.

Den 13.august måtte Ruth tilbake på sykehuset (Aker). Der var hun noen dager frem til 21.august, da hun kom hjem til Ammerud igjen.

Event-Misc:
Barnebarnet Tor Kristian forteller:

Natten før mormor døde ble jeg vekket av at mamma kjeftet på mormor fordi hun hadde tisset på seg i sengen. Jeg ble veldig sint på mamma på grunn av dette, for mormor var jo veldig renslig av seg. Hun ville for enhver pris gå på do selv.

For å hjelpe og bistå mormor hadde mamma for lengst byttet sengeplass med bestepappa ved siden av mormor.

Denne natten hadde mamma blitt vekket av mormor flere ganger fordi mormor ville ha hjelp til å gå på do, men hver gang endte det opp med at hun ikke greide å gjøre noe der. Mamma var sliten, trøtt og fortvilet, så hun var nok mer enn unnskyldt når hun nå ble sint egentlig.

Jeg ba mamma gå vekk, for så å hjelpe mormor selv på do. Det var en trist mormor jeg hjaøp på do. Hun var veldig lei seg for at mamma var sint, men jeg sa til henne at vi jo bare var så veldig glade i henne, og ønsket å hjelpe henne. Det hadde bare blitt litt for mye for mamma. Det skjønte hun godt.
Jeg husker at jeg satt på kne foran henne inne på do, holdt henne oppe, mens hun satt der naken, tynn og avkreftet, og prøvde å gjøre sitt fornødne. Det er et bilde jeg aldri kommer til å glemme. På en måte var det et så vakkert minne av henne, denne stolte, iherdige og elskverdige mormoren som hadde gjort alt for meg og for oss. Denne gangen var det min tur å hjelpe henne, være tilstede og trøste henne, fortelle henne hvor glade vi var i henne. Hvor hun prøvde å holde verdigheten, alltid, selv så avkreftet hun hadde blitt. I mine øyne greide hun dette med glans.

Mandag 28.august var det min første dag som student på Blindern, universitetet i Oslo. Jeg var i gang med de forberedende studiene til Examen Philosophicum. Da jeg kom hjem etter endt dag på Blindern, var også bestepappa kommet hjem fra jobb. Mormor lå i sengen sin og ba meg gå ned på nærbutikken, Olimb's matsenter, for å handle noe vi trengte til middag.

Jeg var ikke borte så lenge, men mens jeg var ute og handlet hadde mamma også kommet hjem fra jobb, mormor hadde begynt å føle seg dårligere og fått pustevansker. Mamma hadde ringt etter ambulanse, og i leiligheten var det oppjaget stemning. Inne fra soverommet hvor mormor la i sengen sin, var det en stram lukt av slim, slik lukt som det var fra det slimet som mormor pleide å hoste opp fra lungene sine. Vi ringte til onkel William og informerte han om situasjonen.

Jeg gikk inn til mormor før ambulansen kom. Hun var svak, men fortsatt bevisst når jeg satt ved sengen hos henne. Hun prøvde anstrengt å si noe til meg, men det var ikke lett å forstå det hun prøvde å si til meg. Jeg hadde veldig vondt av henne, der hun lå, sliten og avkreftet, og nesten forgjeves prøvde å gjøre seg forstått.

Jeg har det for meg at hun prøvde å si noe som - Takk for alt dere har gjort for meg - eller noe liknende. Jeg fortalte henne også om hvor mye hun hadde betydd for meg og oss. Hun forsto nok at tiden var kommet for å forlate oss. Det var den siste samtalen jeg hadde med min kjære mormor, for da kom ambulansefolkene like etter.

Mamma og jeg kjørte straks etter ambulansen til Aker sykehus. Jeg husker det var mye trafikk og kø inn mot Sinsenkrysset, som vi måtte igjennom for å komme til sykehuset. Vi kjørte med nødlys på og tutet for å kunne komme oss raskere igjennom køen. Jeg husker ikke om det hjalp noe særlig.

Da vi kom fram til sykehuset var ikke lenger mormor ved bevissthet. Det var et styr med leger og sykepleiere omkring oss, og vi ble henvist til et venterom for pårørende. Vi ble fortalt nå, etter at de hadde undersøkt henne, at mormor var så svak at hun nok ikke kom til å leve natten over. Dette kunne jeg ikke fatte. Det hele var så uvirkelig. Mormor med sin sterke vilje til å leve, og hun var jo akkurat her hvor de hadde ekspertise til å få henne opp igjen. Min fasade utad viste nok at jeg liksom aksepterte at hun skulle dø. men inne i meg rådet kaos og fornektelse. Min mormor var jo det kjæreste og nærmeste jeg hadde, og jeg var jo så uendelig glad i henne. Det var utenkelig å skulle miste henne.

Jeg tok på meg jobben med å ringe øvrig familie og nærmeste slektninger. Mamma var sønderknust, og hadde nok med å være sammen med mormor i hennes siste stund. Jeg ringte onkel William, og sa det som vi hadde fått vite av legene. Mormor ville dø snart, så de måtte komme til Aker sykehus de også. Deretter ringte jeg kjære tante Aasta i Trondheim.

William, Berit, Anders og Kjersti kom til sykehuset. Ventetiden ble lang, og rapportene fra leger og sykepleiere var uforandret. Vi visste ingenting om hvor lang tid det kunne ta før noe endret seg. Akkurat i disse dagene var det klubbmesterskap i tennis på Abildsø, så William og jeg dro for å spille kampene våre denne ettermiddagen. Det var merkelig, men vi dro tilbake igjen til sykehuset så fort vi kunne.

Situasjonen til mormor var uforandret da jeg kom tilbake. Hun lå fortsatt ubevisst på overvåkningen med diverse apparater tilsluttet seg. Jeg syntes ikke jeg hadde fått sagt ordentlig adjø til henne, ei heller fått fortalt hvor mye hun betydde for meg og hvor glad jeg var i henne. Alene gikk jeg inn til henne for å si det som jeg følte så mye for å si til henne. Selv om hun ikke var ved bevissthet, så hadde jeg hørt at en likevel kunne høre og oppfatte hva som ble sagt rundt seg, derfor ville jeg prøve. Jeg begynte, men ble raskt avbrutt av en lege som kom inn i rommet, og jeg gjennomførte ikke, jeg var redd jeg ville virke for dum på legen. Det hele endte med at jeg gikk tilbake til venterommet uten å få sagt noe mer. Jeg angret dypt på dette siden, at jeg ikke gjennomførte det jeg ville si til henne.

Natten nærmet seg, og William og co. dro hjem til seg. Mamma og jeg ble enige om at jeg og bestepappa skulle dra hjem vi også. Jeg hadde ny skoledag på universitetet dagen etter, og bestepappa trengte også å få seg litt søvn. Mamma ble igjen alene hos mormor, og skulle ringe oss om noe skjedde.

Ved 2-tiden på natten ringte hun til oss og fortalte at mormor var død. Jeg tok bilen og kjørte ned til Aker sykehus for å være sammen med mamma. Min kjæreste mormor var død, uten at jeg hadde fått tatt ordentlig farvel med henne.

Died:
Som vanlig med eldre mennesker som har en alvorlig sykdom som gjør dem svake mot slutten, fikk også Ruth lungebetennelse. Denne lungebetennelsen greide ikke kroppen å hjelpe henne igjennom, og hun døde av hjertesvikt.
Selve utløsende dødsårsak var derfor lungebetennelse, men selve grunnen til hennes sviktende helse var mangeårige angina-plager, og tøffe år med lungeemfysem hennes siste leveår.

Hun døde 01.59 natt til 28.august. Datteren Ruth Eva var hos henne da hun sovnet inn.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 30.august 1984:

Min kjære hustru, vår umistelige mamma, svigermor og snille farmor, mormor og søster Ruth Skøien f.Lorentzen sovnet stille inn idag.
Oslo, 28.august 1984.

Einar.
William, Berit.
Ruth Eva.
Tor Kristian, Anders og Kjersti.
Aasta og Ingeleiv.
Øvrige familie.

Bisettes i Østre krematorium, store kapell, mandag 3.september kl. 10.00

Buried:
Ruth ble bisatt fra Østre krematorium kl.10.00.
Til hennes bisettelse kom søsteren Aasta med sin sønn Halvard fra Trondheim, samt nevøen Finn Eide fra Heimdal og niesen Birgit Børmark fra Melhus. Nevøen Per Arne Johnsen kom fra Kristiansand, og hennes beste venninne gjennom livet, Gjertrud Øien, kom fra Selsbakk.
Etter bisettelsen var det minnestund hjemme i leiligheten på Ammerud, og det ble servert smørbrød fra Christiania Dampkjøkken, kaffe og kaker.

Ruths siste hvilested ble så på Alfaset gravlund på Alnabru i Oslo, hvor urnenedsettelsen fant sted 5.oktober 1984.

Notes:

Married:
Vielsesannonsen lød slik:

Egteskap indgaaes i Chicago søndag 24. mel. frk. Ruth L. og Einar Z. Bryllupet feires i 3206 Armitage Avenue, Chicago, Illinois.

Fra Dagsposten fredag 22.juli 1932:

Chicago søndag 24de ds. mellem frk. Ruth Lorentzen, Trondhjem, datter av overkonduktør Oscar Lorentzen og frue, født Hugaas, og Einar Zinow, Oslo, begge for tiden Chicago. Bryllupet feires i 3206 Armitage Avenue, Chicago, Illinois.

Bryllupsgaven fra Ruths mor og far i Hommelvik, var at de fikk hver sin sølvskje som var kjøpt av far hos gullsmed Morken i Trondheim.

Event-Misc:
Venninnen Solveig skulle ha med seg Ruth på kino.

Solveigs date het Harold og han skulle ha med seg en date til Ruth også. Han som egentlig var tiltenkt som Ruths date kunne ikke komme, dermed ble det den arbeidsledige Einar Zinow som kom isteden.

Ruth og Einar fikk etter hvert fast følge, og senere også arbeid på samme sted.

Kan denne venninnen på bildene være den Solveig som Ruth møtte tidlig i oppholdet i Chicago, og som introduserte henne til Einar?

Anecdote:
Fra Lake Forest begynner datteren Ruth på sitt brev 2.juli 1932 til foreldrene sine i Hommelvik. Hun har store nyheter til dem, da hun skal gifte seg.

Brevet begynner hun med:

Kjæreste mor og far! Mange, mange tusend tak for deres kjære og lange brev, som jeg fant da jeg kom hjem fra Chicago i går-kvell. Kl var 1/4 over 12 da jeg kom hjem og den var nesten et da jeg var færdig med å lese brevet.

Ser at du havde et meget stort selskap, og at du fik meget pent. Tenker nok at du var bra utkjørt da de siste gjester reiste, og dertil da den turen til Lisbetsæter, håper nu at dere har reist indover til Aasta, så dere kan få hvile dere ut, og dertil spare lit. Jeg glæder mig til å få bildene dere tok på turen dere havde.

Mor, vil du være så snill å få tag i adr til Karen eller Laffen i New-York, tante Laura her vil ha den, da hun ville skrive til dem. Ingen av os her har demmes adr, så få den hos Marie, og send den til mig eller Laura strakst. Lauras adr er: 4342 Parker ave. Chicago Ill. USA.

Jeg var fri igår istedenfor torsdag, og jeg tok å kjørte benest over til tante Laura, kom dit kl 1/2 2 og var der til 3. Hun har nu taget og flyttet op i andre etage i det huset hun eier, og Georg bor i første. Hun bor nu der sammen med Cora og hendes datter Patricia. Så det skal nu bli koseligere å gå over til hende nu, end da hun bodde sammen med Georg og Clara, det var da bestandig så mange folk rundt og vi kunne ikke snakke norsk som vi ville.

Jeg gik derfra kl 3 og det er bare en 15-20 min fra hende og over dit hvor Zinow arbeider, så jeg gik over dit, og stod utenfor, da han kom ut fra arbeide. Dere skulle set ansiktet på ham da han så mig stå der, det blev så langt som herfra å hjem.
Vi spaserte da hele veien herfra å hjem dit hvor Zinow bor, det tok over en time. Jeg spiste da bif med dampede poteter og beer og desert der, det smakte så godt efter den lange marchen.
Efterpå pakket jeg en pakke til dere, men jeg fik den ikke helt færdig, så jeg vil gjøre den færdig og sende den juli den 24 herfra. Det er noe småtteri av gammelt som jeg har fåt tak i. Den herre hatten er nesten nye, så hvis dere får den renset og opperset, da blir den fin så at noen kan bruke den. De andre to dame hattene kan du gi til Kirsten, har desverre ikke flere å sende. Håndvesken var ny til siste jul, Miss Donnelly kunde ikke få håndtaket reparert så det holt, så hun gav vesken til mig. Jeg syntes at den passet akurat til dig mor, så du skal ha den. Få Sverre til å gjøre istand lenken - eller få ham til å sette et helt nyt håndtak på den, å lime tøiet til ordentlig. De hvite silkestrømpene som er i pakken, vil bli all-right til Clara som confirmant, det er et par av dem som er ny, bare vasket en gang. Og hvis jeg finder noe mere som kan brukes til confirmanten så skal jeg sette hendes navn på å sende det i pakken, så kan du gjemme det til hun trenger det.

(Clara er Sverres datter)

Jeg fik av Earl, den chaufføren hvor jeg arbeidet i fjor en tyk vinterfrakke, som jeg vil få renset og muligens istandgjort. Den blir passende til Sverre, så jeg vil sende den senere i en pakke for sig selv, da den er så tung.

Så skriver Ruth videre i brevet, lørdag 9.juli:

Fik igår brev fra Hildur å Sverre så jeg ser at dem er bare bra. og idag fik jeg atter et brev fra dere hvorfor jeg takker så meget. Ser at alt jeg har sendt dere hittil er kommet vel frem, å at du fik dine penge akurat i rette tid. Jeg skjemtes neste av å sende den forrige pk da det var så meget skrot i den. Og hvad tenkte dere da dere fant den corsetten i to dele? Det var ikke min, det var en som kokken har ødelagt i sinne, så da jeg fant den i avfals kassen, så kan dere tro at jeg var ikke sen om å plukke den op. Den kan brukes tenkte jeg.

Havde brev fra Aasta og ser til min glæde at hun var vilt begeistret for det jeg sendte, og jeg venter nu spendt på å få bilde av lille Tuppa.

(Et ophold på 4 dage)

Idag er det Onsdag 13 july og så varmt at svetten render av mig, her er over 90 grader efter målestokken her. Vi har idag havt 8te for lunch, og jeg er aldeles våt av svette. Serveringspiken har ferie - reiste fredag den 8de july og blir borte til 22nd july, så jeg er alene til å servere og gjøre mit eget atbeide. Idag havde vi fruen til chaufføren til å hjelpe os, hun hjelper bestandig til når vi har fremmede. Og hun vasker klærne, nu mens jeg har så meget andet.

Dere ser det er 4 dages ophold i dette brev - jeg har da virkelig skrevet i mellemtiden, men har revet det istykker igjen. Jeg har forsøkt å skrevet til dere, for å forklare dere at vi - Zinow og jeg endelig er kommet til den avgjørende - bestemmelse om at nu gifter vi os.
Jeg er aldeles utkjørt bare av å skrive om det. Jeg har skrevet ut minst 5-6 slike ark og revet istykkert efter hvert. Jeg kan ikke forklare dere hvor fryktelig jeg synes det er, at jeg ikke har noen av mine egne her hos mig, på min største dag i mit liv.
For os norsker er det en stor dag, men her i landet er det ingenting. Her må man ha masse penge skal man holde et ordentligth bryllup. Zinow og jeg venter med å (holde bryllupet) til vi kommer hjem til dere, men gifter os nu. Jeg bryr mig ikke om å fortelle noen av familien her, det betyr jo intet for dem alikevel. Dem får vite det engang ved leilighet. Jeg vil forsøke å få ferie nu samtidig som Zinow har - han har fra 23 juli til 8 aug. så jeg skal forsøke å få fra 25de huli til 1.aug og da kunde vi gifte os 25de juli og da reise med noen norsker, - til en farm langt op i Wisconsin.
Hvis jeg ikke får ferie, blir vi gift torsdag 28th juli på min dag av. Jeg synes det bedste er mor å far, at vi kan likesågodt gifte os, som å gå slik, for går vi lengere sammen (vi har da gåt så å sige ifølge i snart 4 år) end vi har gjort uten at det blir noen forandring, så blir det intet av med denne fyren hellere.
Jeg får ikke til å spare noe alt mens vi går slik, for som jeg sa så mange gange hjemme, så tror jeg ikke at jeg er gift før jeg går ut av kirkedøren. så efter jeg eller vi blir gift, vil jeg få mere interesse til å spare.

Alikevel - dere to, mor å far vil jeg aldrig glemme, det blir som det har været, der kan ingen ektemann blande sig ind å sige nei. Der kommer han til-kort. Når jeg er egen og trollet, da skyller jeg på det røde håret, og siger, at jeg kan ikke noen råd for det. Nok om det.

Kjære mor å far - bli ikke sint på mig fordi om jeg tar dette skrit nu, jeg kunde da ha ventet til vi kom os hjem, men til den tid er det ikke sikkert hvem av os som lever. På denne måten så kan da dere føle dere sikre for mig, dere kan være aldeles tryg for at Zinow vil ta vare på mig - dere vet da at jeg er aldrig ute alene, altid ifølge med ham.
Jeg vil selvfølgelig fortsette å arbeide som jeg har gjort helt til vi skal reise hjem, og da håper at jeg slipper å reise hit igjen, at Zinow kan få sig noe å gjøre hjemme.
Jeg er fryktelig bedrøvet over at dere ikke får dette brev før vi blir gift så dere kunde bedre følge med os i tankene. Jeg vil sende telegram i forveien, når jeg er aldeles sikker på at det blir noe av det, så hvis dere ikke får noe telegram da er jeg endnu fri som fugl i luften. Men hvis dere har fåt telegram før dette brev, da håper jeg at dere sender Aasta og alle mine andre søskende bud, så dem ihvertfall kan sende mig - et telegr. eller en hilsen så jeg ser dem husker mig.

Nei mor å far - jeg kan ikke gifte mig her, så langt borte fra dere alle - jeg kan ikke -
Dere må unskylle mig mor å far, men hver gang jeg begynder å skrive om dette, så synes jeg at det er en umulighet at jeg skal være her og alene.
Så bry dere ikke om mig - hvis det blir har dere hørt fra mig før dere mottar dette.

Jeg vil da bli lykkelig med Zinow, han er så omsorgsfull og vil mig bare godt. Det er bare jeg som har slike rare tanker, at kanske jeg skal vente, å slik går alle mine bedste år. Så vær gla mor å far at jeg endelig har fundet en havn - kanske det er den rette - vi får håpe det er.

Vi vil nu begge spare det bedste vi kan for å komme os hjem å holde ettebrøllop. Håper at dere begge er friske å i bra humør, Det blir inga Ruth i hvit kjole å grønt slør, som far bestandig har snakket om. Zinow sender antagelig brev. Han hilser hjerteligst.

Skal - skal ikke - skal

15.juli fortsetter Ruth på brevet:

Endnu er brevet ikke sendt. Jeg havde det med mig til Chicago igår, men det var så varmt at jeg orket ikke å skrive det færdig. Her har været fryktilig varmt nu de siste dage, det har været nesten uutholdelig, jeg svetter verre.
Idag efter at jeg var færdig med husrengjøringen ovenpå, sa fruen at vi alle kunde få gå ned til sjøen å bade, og alle av os chafføren - fruen - gutten - kokken og jeg kjørte dit ned, å dere kan tro at det var godt å bli avkjølt. Jeg holder mig bare ved bredden men de andre svømmer langt ut. Jeg kan heldigvis ikke svømme.

Igår spanderte jeg på mig en ny kjole, hvit med lyseblå pynt, 2 par sko, jeg havde ingen som var gode nok til å på den store dag. Vi vil tage noen bilder den dagen så dere kan se hvordan vi ser ut.

Er Jan hjemme nu, og har han været og hilst på dere. Det er noe jeg ville bede dere om å sende med til mig, og det er om dere vil kjøpe for denne daler. Ja først må dere spørge Jan om han vil tage det med til mig. Få tag i en solid eske - kanske en blikeske og få dern fylt med confekt, slike gode fylt med cognak - whisky - rum, og vedsidenav 4 plater malta. Hvis dere synes at dette blir for tungt for Jan, så er det ikke vert at dere har det bryderiet. da tar dere å deler daleren mellem dere.

Ja, nu må jeg virkelig til å slutte dette brev, for ellers blir det aldrig sent. Håper at dere alle er bra friske, å ikke blir altfor utmaset av å lese dette brev. Håper dere finder ut av denne labyrint, det er avsluttet å begynt så mange gange at jeg vet det ikke selv. Håper at jeg endnu får noen brev med mit gamle navn. Dere må hilse alle mine og alle kjendte fra mig. Mest er dere to, det kjæreste for mig her i verden - Zinow kommer som nr 2. Hilset fra deres egen datter Ruth.

Til opplysning giftet Ruth Lorentzen og Einar Zinow seg i Chicago den 24.juli 1932. Bilder ble tatt og sendt hjem.

Anecdote:
Et 4 siders langt brev går fra Hommelvik til Chicago i begynnelsen av august 1932. Ruth og Einar har nettopp giftet seg i Chicago 24.juli.

Mandag den 1te August 1932

Kjæreste Rutha og Einar!

Nu maa jeg takke for eders siste brev som vi motok fredags kveld den 29de og da har jeg netop sent brev til eder.

Lørdags kveld kom Jan, Vera og Elsa utover en tur og sat og pratet en god stund, de var en hyggelig mand, og han bad mig bare være rolig for dig, Ruth for han forsikret at du har faat en god støtte i Einar, han sa at Einar var en kjæk og snild mand, og nu Rutha maa du bare være glad og lykkelig for at du har faat en god mand og du maa være snild og taalmodig mot ham, for som du nu vet saa har han nu bare dig at ha hygge av, Kjære vær snild og lykkelig begge to, gud velsigne eder.

Jeg og Far bestemte os paa at sende dig den Sofaputen jeg fik hos Nikka, men naar vi nu har sovet paa den tanke, saa kom vi til de resultat at vi synes den kan ligge rolig her til du kommer hjem saa skal du ha den,
saa reiste Far til byen idag, og kom nu netop hjem ijen og har da været hos Gulsmed Morken og kjøbt eder hver sin spiseskje saa i faar begynde med, og saa har han hvert indom hos Paulsen og kjøbt pent træk til Puten som vi skal trække utenpaa den saa den skal være like pen til du kommer hjem, Far siger at de skal være rynket kappe paa trækket, Vera skal sy det,

nu maa dere ikke forsmaa denne lille Erindring om eders store dag, ja og nu skal jeg sige dig Ruth, at du nu herefter er skyldfri med Far han siger at du skal ikke føle dig som at du skylder ham noe mere, og dertil maa vi takke for alt de du har sendt og hjulpet os med, saa nu maa du bare se til at hjelpe dig selv og forsøk at spare lidt til eders tur hjemover "du vet vi venter",

og du spørger mig om du er skyldig noget hos Frk Melby med de er du ikke, ikke en øre, foresten har hun nu sluttet - Concurs - og nogen anden gjeld vet ikke jeg om andet end som du vet hos Arntzen og de er som du vet Kr 50.00, jeg var jo ind der og betalte renter
ja dette maa du ikke tenke paa vi skal da ialfald passe de,

ogsaa snakker du om Clara om Klær, du for sende lidt som du kan
baade Kirsten og jeg synes at vi maa kjøbe færdige Kjoler da de blir likesaa billig som at kjøbe tøi
Kaabe maa vi ogsaa kjøbe færdig da de blir baade billigere og penere,
hun skal faa sko hos Ragnar, og di andre vil ogsaa hjelpe til med lidt til hende,
jeg tenker at skaffe til lit til maten kjøt og Colonial saa vi skal da ordne de saa godt vi kan,
Sverre begynder nu og bli urolig, han tror at alt blir forsent, Confirmation skal være den 5te oktober og de er endnu god tid,

nu sitter Reidar her og snaker Poletik med far saa jeg blir saa forstyrret at at jeg maa vist slutte en stund
nu skal han paa St og hente en stor kande med tjeræ til far, for nu skal Sverre hit og smøre take til en forandring,

Hos Sverre er alt bra dem er friske og alle ongene ser saa friske ut, Erna er den tynneste af dem alle, men hun blir saa lang,

sist i denne maaned reiser vi til Aasta en tur og skal være nogle dage,
Ellen er fremdeles hos Aasta jeg er saa glad for hver dag hun er der, jeg vilde bare ønske at hun kunne faa være der ivinter saa hun kunne faa de lidt godt, hun er saa snild hos Aasta men saa er da Aasta snild med hende ogsaa, Ellen spør Aasta og Aune om dem aldrig brukker og kjækle, hun synes vist at de er rart at dem er forlikte,
der er ongene friske og kjække, jeg sente pakke inover idag med Rabarbra og lidt Blomster og en plate Chokolade til ongene

- Klara legger til i margen:

fotografiene fra Lisbetsæter skal Kirsten sende jeg har ikke faat nogen

Kirsten og Gusta er nu inne hos Petra skal ogsaa til Aasta en tur,

jeg ser af dit brev at du sender pakke til mig ijen, ja du vet at de er bra for mig men jeg er ræd for at de blir saa kosbart for dig saa nu maa du slutte at sende noe mere,

Nu maa du Einar ha tusind tak for dit kjære brev som vi motog, de var et brev som gjorde saa inderlig godt
tak skal du ha, for at du er snild med Rutha - vor - ja unskyld mig nu er hun jo din og ikke vor lenger, enskjønt hun var jo de beste vi havde, hun var jo den yngste, og kjælebarnet vort, ja tak da for alt du gjør mot hende, lever jeg til dere kommer hjem skal jeg gjengjelde dig min kjære Einar, jeg mistet min kjære Arthur og nu for du være i hans plats i mit hjerte ja lev nu vel begge to og ha de nu godt
far reiser herfra torsdag i næste uke altsaa den 11te August og han lovet at ringe dere op først han kom frem, saa dere for da høre fra os

til Laura skal jeg skrive først jeg kommer mig til byen saa jeg faar i Adresse til Olaf og Karen, hvis du træffer hende saa hils fra os,

kjærligst hilset dere to fra mor, far og Erna

lille Marion gratulerer og ønsker eder hjemme snart, hun sitter og venter (anmerkning: Marion var dukken til Ruth)

- Erna legger til i margen:

En kjærlig hilsen fra Erna hils onkel Einar og dig

Anecdote:
Endelig har Klara og Oskar mottatt både brev og bilder fra bryllupet til Ruth og Einar i Chicago.

Onsdag den 24de August 1932

Kjære dere begge to!

Tusind tak for brevet med billederne og pengene som vi fik igaar, du kan tro at de blev glæde at faa se eder i eders brudedragt di var rigtig pene og jeg synes at de var pent av Aasta og Crist at dem gjorde de hyggelig for eder paa eders hædersdag
jeg skal skrive til Aasta, og takke hende men du maa da nu imidlertid hilse dem og takke hende for al hendes hygge mot eder,

Her er de nu bare surt og kolt regn nat og dag, vi stræver nu med bærene men de regner saa de er saa vont og faa dem plukket, ja jeg for min del er da snart færdig, men dem skal jo ha hver sit i byen og paa Selsbak og Aasta maa ogsaa ha lidt vi bytter med hende med Rips og Solbær i multer og bring,
alt er bra derinne, fik brev fra hende igaaraftes

jeg tar en tur ind til byen idag saa Kirsten faar se billederne, nu er dem jo samlet i byen ijen da skolen nu er begynt, Kirsten har nu bare Oskar og Bjørg som gaar paa skolen, paa Byaasen er ikke skolen begynt endnu
her begynder dem den første September, jeg er saa glad for at de er Ernas siste aar, vi vil at hun skal Confirmeres til næste høst, hun er nu saa stor og er rigtig flink i huset,

min bror Johan var her nu i helgen kom lørdag og reiste søndagskveld han var aldeles overgit over at Erna var saa flink, ja du vet da vorledes Johan aper folk saa du skjønner selv hvor vi laa over, og jeg er da lidet istand at gjøre noget de blir bare om formiddagen med maten, naar middagen er over saa orker jeg ikke mere den dag. Kræfterne er slut

Far har vært lidt daarlig men er nu bedre de var nok Indfluensa, foresten er ikke far saa stærk som vi tror, han falder snart sammen, ja vi faar da haabe at vi faar leve og være bra til dere kommer hjem,

nu hører jeg at Sverre har faat brev om at du sender kjole, saa slipper han at sørge for de mere
sko har hun faat hos Ragnar, men saa maa dem kjøbe et par laksko til selve dagen for dem hun fik hos Ragnar var med gummisaaler saa de var da mere som spasersko, du vet hun maa da være som di andre, vi vil ikke saare hende, hun er flink og snild Sverres trøst.

Du maa hilse alle disse medtjenere fra os og hilse dem tusind tak for alt dem har gjort hygge for eder i anledning eders store dag, ja hils dem da fra mor, jeg maatte bare har naad dem og faat takke dem alle,

Idag kommer sikkert Jan til Chikago ijen, og da faar du hilsener fra os, de var en kjæk mand,

Nu for jeg fortsætte brevet, nu har vi spist middag, ekstra god Uer og risensuppe og har hvilt en stund, saa jeg er nu lidt roligere i sindet,

jeg blev saa opskaket imorges da jeg fik Telegrammet at jeg var saa rar i formiddag, jeg undres saa paa alt dette jeg tenker om du er sluttet i platsen og er flyttet til Einar eller om dere skal være fremdeles paa hver sin plats, og nu er jeg saa ræd for at dere ikke kommer eder hjem kjære dere begge gjør alt hvad i kan for at komme hjem,
vi troede begge to da vi fik telegrammet at dere var paa veien hjem men desværre de var ikke saa vel, ja vi for da være taalmodig og vente til i kommer, jeg skriver nu saameget at jeg glemmer de viktigste at takke for de siste brevet vi fik fra eder med en Daler i som jeg nu takker eder for

vi var da hos Aasta og har da netop faat indbydelseskortet til brylluppet saa vi maatte reise fik da ikke tid til at skrive og takke, men Aasta lovet mig at skrive for mig, saa nu har dere nok faat brev fra hende,
vi havde de saa godt hos Aasta, lille Liv er jo alles glede nu hun er saa kjæk og morsom, guttene er friske og snille.
Ellen er hos Aasta i ferien og har de saa godt, ja Aasta er da god baade mot store og smaa, og Aune er ikke daarligere

vi venter nu brev fra dig ikveld og vi reiser til byen fredagsmorgen for at faa sendt en hilsen til dig paa eders store dag, en brylluppsgave skal eder ha men vi vil vente til eder er her hjemme hos os,

Er du sluttet i platsen og flyttet til Einar er er du der du har været skriv nu om dette saa vi faar høre hvorledes du har de,

jeg maa nu slutte da jeg nu ikke orker mere denne gang, for nu vente paa brev saa skal jeg skrive mere, nu maa du hilse alle derover fra os og en kjærlig hilsen fra far og mor og Erna hun har gledet sig saa paa dit Bryllup her, men nu er de strandet, ja ja de for da være de samme bare nu alt blir bra,
Kjærlig hilsen mor

Hilses fra Solihaug og gratulerer, dette var overaskelse for alle,

- Far Oskar har også hengt seg på gratulasjonene til de nygifte Ruth og Einar, og skriver:

Hallo Ruth og Einar - Min hjerteligste hilsen og gratulation med ønske om et lyst og lykkeligt samliv. Håper nu De kommer snart hjem - friske og kjække - så ordner nok alt seg, - hjemmet her står ferdig for Dere. En hjertlig hilsen fra Deres Far.

- Mor skriver til slutt:

hilses fra mor og Erna

Event-Misc:
Valders is a village in Manitowoc County, Wisconsin, United States.

The village is known within the state for its dolomitic limestone quarry, which produces rock. harbor rock, gravel, and a very hard and weather resistant type of marble. The dolomitic limestone is Silurian aged Niagaran Dolomite. Glacial sediments overlying the bedrock in the area consist of a pebbly and cobbly, sandy, silty glacial till known as the Valders Member of the Kewaunee Formation. The Valders Member was named after the village and the type section was described along the eastern side of the present day quarry.

Valders was settled in the 1850s by immigrants from the Valdres mountainous region of Norway. The largest town in Valdres is Fagernes, but many immigrants arriving in Wisconsin came from the valleys of Vestre Slidre and Øystre Slidre, when hunger (sult) in these rocky hillside farms was far from unheard of. Valders did not really develop as a village until the arrival of the railroad in 1896, the traditional year of its founding.

Population in 1930 was 504.

Event-Misc2:
Ruth og Einar tok disse bildene på vei til Harbour Springs, Michigan.

Harbor Springs is a city in Emmet County in the U.S. state of Michigan. The population was 1,567 at the 2000 census.
Harbor Springs is in a sheltered bay on the north shore of the Little Traverse Bay on Lake Michigan. The Little Traverse Lighthouse is a historic lighthouse on the Harbor Point peninsula that forms the natural harbor there. M-119 connects with US 31 seven mile east and south at Bay View, with Petoskey just five miles away on the south side of the harbor.

Anecdote:
Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935:

Kjæreste mora å faren min å Erna dear!

Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre.

Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten.

Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker.
Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv.

Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det.

Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem.

Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer.

Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar.
Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for.
Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen.

Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt.

Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem.

I kvell tirsdag den 26 nov.

Hallo igjen!
Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut.
Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem.

Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut.

Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit.

Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke.

Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år?

Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar.

Deres egen Ruth.

Anecdote:
Onsdag den 19de februar 1936

Kjære Ruth og Einar!

Jeg vil skrive idag, vi venter nu brev hver dag, og haaber at vi snart for høre fra eder ijen,

vi er begge to fordærvet af gigt
far har vært saa slem en hel maaned, i ryggen, og hele Kroppen, men han vil ikke ha Dokter, og de gjør vel heller ingen hjelp, da de næsten ikke fins hjelp for gigt, Jeg tror at de kommer av at vi har havt saa urolig veir ivinter, bare storm og uveir inat blaaste de saa at vi var vaaken i hele nat, vi frygtet for at huset reiste, og den stormen er saa ijennemtrængenes kold og bitter,

ifjor paa denne tid var de helt vaarveir, jeg husker paa fars Gebursdag ifjor da var de saa fint, vi var jo i haven og fotograferte, os, og de var da saa fint solskin og iaar er her meget sne,

ja søndag er de fars dag, men vi skal ikke ha noen fremmede iaar, vi maa nu spare alt til næste aar, paa mors dag kom Sverre hjem lørdags kveld og var til Tirsdags kveld og Ingeleiv kom søndags morgen, og Kirsten saa daarlig som hun er, kom søndag middag, og de syntes jeg var saa morsomt,
ikke et liv fra Carl han som har saa mange som reiser frit hunne nok ha sent en hilsen med nogen af ongene, men du vet han har Aagodt hun maa jo ha all hygge,
Ragnar sendte heller ikke et Kort han har jo Härdis,
men dem kan bare vente, dem blir da vel gammel engang og da faar dem føle hvordan de er at blive glemt, ikke for de, jeg fordrer ingenting bare en liten hilsen er mere end nok for mig jeg har jo ikke hvert mor for alle,

Aasta sendte Dutte og Tuppa som kom søndags kveld med en deilig kake hun selv har bakt, og en liter fløte og to grytekluter som hun sa at Tuppa har heklet, og kr 1,20 i penge, dette var jo altfor meget men du vet Aasta, er vort barn, hun har saan kjærlighet for hjemmet, vi venter hende hit i denne ukealt er bra der,

i byen har jeg ikke hvert paa lenge, jeg vil ikke reise i den kolde stormen og foresten vil jeg ikke reise mens far er daarlig du vet han er som en onge han vil ikke at jeg skal reise fra ham, jeg maa nu bare drive paa at lave Cakao og smørgrøt og risengrøt, og alt han tenker ut som han synes er godt,

Reidar Solihaug gaar nu her som dreng og hugger al veden og forskillig andet arbeide
Solihaug guttene er saa snille mot os

Her er alt ved det gamle, vi er lite ute saa vi hører intet, de eneste er at Erikson kommer her hver kveld og spille Romi med far, og da kan vi faa høre lidt,
foresten saa er de lange dage, enskjønt dagene gaar fort naar jeg bare har garn saa jeg faar strikke, bare dem vilde kjøbe garn kunne jeg strikke meget, men dem kommer bare og vil ha strømper, men nei garn har dem ikke med, jeg har nu mange par legger som Carl har lagt ijen, som skal strikkes paa men garnet kommer ikke, ja dem for vel vente paa strømpene for far vil ikke kjøbe alt garnet for dem,

Ja nu har vi da begynt paa de 50tiende aaret bare vi nu for være friske og faar leve til næste aar, jeg tror ikke at jeg opnaar de at se eder ijen, jeg drømmer om eder hver nat, og nu begynder lille Marion (anmerkning: dukken til Ruth) at vente, men hun skal nu faa ligge i ro til nys før dere kommer da skal hun komme frem og faa pynte sig lidt, til dere kommer, hun synes nok at du blev lenge borte fra hende.

nu maa jeg begynde ijen, nu har vi spist middag og hvilt, idag havde vi deilig nysaltet uer og melkegryn og skjærpet fladbrød og bondesmør som Gusta siger,

Erna har vasket op og skal nu gaa til vika og høre om brev
jeg vil haabe at de er brev til os idag
sist jeg fik brev, fik jeg tre brev paa en gang 2 fra eder og et fra Gusta, jeg skal nu skrive til Gusta snart,

De var da svært hvor Cora Olaf datter blev flink til at skrive til America, hun blev nu saa storartet siden hun blev gift med den Carføreren som kjører for Doblaug, han for alt saa billig der, saa svære svære prosenter, saa dem har nu alt saa fint og storartet,
ja jeg har ikke vært der men dem fortæller de dem som har hvert hos dem, bare nu alt blir holt rent saa er alt bra, bare de ikke rot i grisom som hos Tulla, ja alt blir nok bra naar Marie hjelper dem,

Jeg maa nu afslutte da far nu vil skrive
eders mor

Kjærligste hilsen fra mor, hils alle vore
vi skriver til Laura og Gusta idag

- Far legger til i brevet:

Hallo Ruth og Einar - Fredag den 21de modtog vi anvisningen med 260 kroner og Lørdag reiste jeg til Byen og satte dem ind i Banken, - der er nu ialt 860 kr.
Dette går bra - Banken er Arbeiderforeningens spareskillingsbank - en av Byens ældste og solid nok.
Fik Gratulationskort fra Laura og Gusta med en Dollar fra hver, - Du må hilse fra mig - skal skrive til Dem idag.
Hilsen til Dig og Einar fra Far.

Hommelvik 24de Febr: 36.

- Aasta har også skrevet noen ord i brevet - i margen - til sin søster Ruth i Chicago:

Hallo Rutta Putta!

Ja jeg og mine yndige små er nu her og skal reise imorgentidlig. Vi kom lørdags aften iandledning fars gebursdag. Ikke et liv fra byen telegram fra de i Ibsensgt.
Clary og forlovede en er tur i byen. Carl var her lørdag men måtte hjem igårmiddag.

Masse hilsen fra oss alle Aasta.

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Glencoe 6.mars 1936:

Kjæreste mor, far å Erna!

Jeg må nu tage mig sammen å få til et brev til dere, dere begynder vel å undres på om hvorfor jeg ikke skriver, det er bare lysten som mangler. Det er nu gåt lang over fars gebursdag, da dere sist havde brev fra mig. Jeg har nu havt brev både ifra Aasta, Sverre, Kirsten å Ragnars, dem blev vel skræmte da dem leste at jeg skulle berserker gang når jeg engang kan komme os hjem.
Ja, hvordan havde dere det på fars dag den 23de feb. Ser av Sverres brev at han skulle indover til dere. Håper dere havde en hyggelig dag

Ruth fortsetter så videre den 8.mars:

Stakkars dere det bliver lengere å lengere at vente for dere på brev ifra mig. Folkene kom hit ut lørdag å stod over til i går, så det blev ingen skrivning av denne helg. Jeg vil nu allikevel tage mig sammen nu å få dette færdig, så dere får det engang.
Hvde brev ifra Sverre som sakt før, ser at alt står bra til med alle hans, men at det er lite arbeide at få for Hedevik å Clara, Clara blev jo færdig i den plass hun havde nu, håper endelig at hun får sig en nogenlunde bra plass igjen snart, hun er da så hendig til alt.
Ser mor at du fik din daler akurat til Morsdagen, så da vet jeg at den kom vel med. Hører at dere havde en hyggelig dag, å at det kom endel av dem i byen. Du må ikke anstrenge dig for mye med å sitte å strikke, sørg bare for at far har nok, så kan resten av dem sørge for sig selv. Men jeg vet da hvordan det er når dem kommer rundt, vi kan ikke holde bak.

Ser at Kirsten er i bedring å at humøret er lysere, men en kan blive ut av humør av mindre gjenvordiheter end hva hun har mottet igjennemgå i de siste to år. Enda bra at Eide har nogenlunde bra arbeide, så hun slipper at tenke på indkomme. Det er ondt at tenke på at Finn har til at gå å slenge i sine bedste år. Håper at Gerda bliver helt bra.

Ser at onkel Martin havde sin 74de års dag, jeg har ikke skrevet til dem på så lenge, det er så ondt at skrive da jeg intet har å legge inni for dem. Som dere vet så forsøker vi jo at få sammen så meget som mulig til vi skal hjem. av hva vi har tilbake æfter å ha sendt hjem går vel med. Vi har taget ut frakke $ 30.00 for Zinow som vi betaler $ 5.00 måneden for, lit i banken her å husleie å div småtteri. Siste onsdag var Aasta med mig ned i byen å jeg tok ut vinterkåpe å reisedragt til mig. Det er meget billigere at kjøpe nu end å vente til begyndelsen av vinteren. Jeg betalte ned $ 10.00 å skal betale resten de neste to måneder. Så de neste 2 måneder kan vi ikke sende mere end $ 35.00, men vi vil gjøre bedre efter may. Denne måned fik vi ikke mere end Kr 3.92 for daleren, vi håper at det går op til Kr 4.00 til vi sender neste gang. Zinow har også taget ut en smoking for andledningen. Vi skjelver nu i sinn og skinn til vi har fåt alt dette betalt. Det vil da ikke blive så hart å få til det andre vi trenger, da dem ikke vil koste så meget. Kåpen min er selvfølgelig brun som alle de andre jeg har havt, men reisedragten er grøn spraglet.

Tilbake til onkel Martin å Johanne det var da fælt at onkel skulle falde å ødelegge ryggen sin, det er rart, at det er aldrig en ulykke som kommer alene, men en to tre i gangen. Håper Johanne å Martin er bedre nu, du må gå dit å hilse dem så meget ifra os. Håper endelig å få se dem enda en gang.

Så Marta Haug fik en søn tilslut allikevel, det er vel stas der kan jeg tenke, ja Gudrun er vel stor å voksen dame nu for lenge siden, så hun må vel hjelpe til hjemme nu. Ja, hils dem å gratulere dem med familieforøkelsen.
Ja, det blir vel ikke så mye birkeved at legge i ovnen for Aasta å Atle når dem kommer til byen igjen. Stakkars ongene som ikke mere kan springe rundt som dem selv vil. Ser at eller alt er bra hos alle sammen, hils dem alle fra mig.

Må takke far mange gange for de gode råd han skrev til os, Zinow er så begeistret hver gang at far sender noen ord.
Hos alle i familien her er det bare bra vi var hos Laura forrige søndagskvell, hun bad mig hilse dere, hun havde fåt brev ifra dig mor.

Jeg vil nu avslutte dette så det blir sendt i morgen, for ellers blir det altfor lenge imellem hvert brev fra os.
Hils alle kjendte ifra os. Det er antagelig brev til mig hos Aasta i morgen, så jeg får høre nyt.
Vær endelig forsigtige så intet hender dere før vi kommer os hjem.
Hils alle mine.

Mest er dere to kjæreste hilset ifra deres egen datter Ruth.
Zinow sender sin bedste hilsen.

Anecdote:
Tirsdag den 5te mai

Kjæreste Ruth og Einar!

ja nu har vi ventet paa brev fra eder, og hvert lidt ræd, for at de kunne være noget galt, men heldigvis saa fik vi nu brev igaaraftes, da vi kom fra Agle...

...og idag er Far reist til byen for at sætte ind eders penge, som vi fik igaaraftes, dere maa tro at han er ikke sen om at ta turen til byen, naar pengene kommer

ja tusind tak for brevet, jeg blev saa glad da jeg saa at alt var vel...

Søsteren Aasta har lagt ved en lapp hun har fått fra moren som også omtaler Ruth og Einars sparing:

Kjære Aasta og eder alle

Tak for sist, her er alt bra
Far var i byen idag ogsaa, igaar fik vi brev fra Ruth og alt er vel, penger til at sætte i banken fik vi forige dagen 260 Kr dem har nu næsten 1200 Kr i banken saa de blir nu bra...

Anecdote:
Klaras brev til datteren Ruth:

onsdag den 17de Juni 1936.

Kjæreste Ruth og Einar!

Ja tusind og atter tusind tak for eders siste brev og Kort og penger, tak for alt,

igaaraftes fik vi sedlen paa pengene, og nu reiste far til byen for at levere dem i banken, saa alt er nu iorden,

Fredags kveld kom Aasta hjem med tre af sine Ole Tuppa og Finn Halvard ogsaa om morgenen reiste vi alle til byen til Kirsten, vi skulde være der til middag, men saa maatte vi gaa op til Carl da han er syk, han har lagt i fjorten dage i Rosenfeber og har vært rigtig daarlig, men er nu i bedring saa han var oppe søndag, vi blev da hos dem og spiste middag og var en stund utover dagen, alle børnene der var paa tur til Fjelds saa der var saa stille og roligt, saa gik vi ned til Kirsten og jeg og Aasta med sine, blev der om natten, men Far reiste hjem om kvelden, han maatte hjem for at vande blomstene i haven,

Mandag reiste Aasta med Graakalbanen og gik til Ingeleiv for at se huset dem har kjøbt clary fulgte hende opover, og jeg reiste til Sverre da de mandag var lille Gretas Gebursdag, saa blev jeg der til Tirsdag

reiste saa ned og gik til Tante Karen, ja hun er daarlig, hun ligger for det meste, hun blir nok ikke frisk mere, men kan dog faa leve en Tid, hun tror ikke selv at hun har Kræft men de er nok ikke noe andet, hun er nu aldeles gul, me er endnu i godt humør Sofus tror bare at hun blir frisk ijen,
Jeg skulde hilse dig fra hende, og at du maatte hilse Reidar, hun graat da vi nævnte Reidar
dem venter nu Inger hjem ut paa Sommeren
hun har nu en datter av Olaf paa Bynæsset til hjelp og hun er flink saa hun har nu god hjelp, hun kunne ikke ha Sigrid hjemme da ongene hennes var saa slemme at, Sofus vilde ikke ha dem, men Sigrid er der jo av og til,

Iaar havde jeg ikke mange av mine paa min Gebursdag
Kirsten var her hun var her i fjorten dage, da Eide nu er borte i tre maaneder, altsaa en pliktur, ja saa var da Kirsten her og Sverre kom saa havde jeg fru Solihaug og Maalfrid og fru Røsæg, jeg fik masse blomster og en Kake
Gusta kom ikke for hun skulde paa en tur med Tuberculoseforeningen, hun kommer nu hit paa søndag og blir da til tirsdag,

Kirsten plages med en ond arm, nervegigt, og en donge tollat onger, Finn arbeider nu hos Lothe han kjører Bil,

Jeg er som vanlig bra frisk naar jeg ikke tenker paa foten, den maa jeg ikke tenke paa for den blir ikke bedre.

Da jeg nu var paa Selsbak var jeg hos Hærdis og jeg fik da se Confirmationskjolen til Ruth den var nydelig, og til andendag har hun faat Conpledragt med gul Silkebluse. Ruth var ikke hjemme da jeg var der da hun var med paa skoletur til Stavanger, de var 75 barn 25 fra byaasen 25 fra Stavne og 25 fra Moholt skole, de var dem som nu gik ut 7 Classe
Ruth skal begynde paa Middelskolen i høst hun er flink,

alle smaene hos Sverre er friske, den lille er aldeles vild, Clara og Hedvik har platser og dem har de bra,

Jeg fik baade fra tante Laura og Gusta til min Gebursdag og nu skal jeg skrive til dem med de samme
de er ikke noe morsomt at skrive nu da jeg er blit saa daarlig til at skrive,

ja nu er dere i Chikago men er ikke de fælt om sommeren i varmen, ja nu gaar de fort til dere er her aa som jeg glær mig for at se eder alle ijen
bare vi alle for leve,

jeg maa nu slutte for vi venter far fra byen og da skal vi spise middag, her er fint veir, men alt for lite vand vi maa nu bære vand, vi for haabe at de snart blir regn

ha nu en kjærlig hilsen fra os alle eders mor

- Tillegg i margen som Klara skriver:

hils Aasta


Fars brev til datteren Ruth i Chicago, skrevet den 17.juni 1936:

Hallo Ruth og Einar!

Har nu vært i byen med pengene vi modtok igår, beløpet er nu kommet til 1500 og vel det, det stemmer vel? - Har ellers ikke någet å skrive om, jeg har fortsat en del maling indvendig av huset i 2den etage - 1ste skal males i løbet av høsten - foresten går tiden med til ugræs og vanding, - her har vært lite av regn i Trøndelag - så der er stor vandmangel især her på Blåkammeren.

Hils Laura at venter på den kortstok - som Hun skrev om - og sig hende en tak fra mig, hils også Gusta.

Lev vel allesammen og vær hilset fra Far.


Ernas brev til tante Ruth 17.juni 1936:

Kjære tante Ruth og onkel!

Takk for hilsenen i mors brev. det er lenge siden jeg skrev til dig nu, men når mor skriver så skriver hun om alt så jeg ikke har noget at skrive om.

Jeg ser av mors brev at du undres på hvad slags kar det er jeg har fått tak i, jo det er en bra gutt å han har fast arbeide å han er snild, mor liker han så godt. Han er ikke så ung akurat han er 23 år så han er ingen guttunge
Neste gang jeg skriver skal du få fotografi av oss begge.

Lev nu vel, å hils onkel
Hilsen Erna.

Anecdote:
Härdis skriver til sin svigerinne Ruthemor i Chicago 16.mai, og takker for brev og innholdsrik pakke familien har fått av henne. Pakken inneholdt blant annet kjoletøy og underkjole til lille-Ruths konfirmasjon.

Härdis forteller at hun er aktiv i politikken. Det var for Arbeiderpartiet hun og Ragnar var aktive for.
Jeg steker hvalbiff til middag. Proletar middag som hr Snobbesen Eide i sin tid kalte det. Ja, for vort vedkomne er det jo helt i stilen da.

Härdis forteller at lille-Ruth skal konfirmeres dette året, søndag 28.juni, og takker meget for Ruths bidrag til lille-Ruths kjole.
Lille Thore, som bor hos Ragnar og Härdis, har også fått en drakt i pakken av Ruth, og Härdis skriver at Thores mor Tordis takker Ruth så mye for at hun husket gutten hennes.

Härdis beskriver også en side ved sin svigerinne Ruth når hun beskriver sin egen datter lille-Ruth:

Hun minder om dig når hun gir sig til å pusse og pynte sig når hun skal ut. Jeg har aldrig vært omhyggelig slik, men Ruth er som dig. Jeg er viss på du hadde kjendt dig igjen om du fik iakta henne.

Om Sverre og Hildur sine døtre, Hedvig, Klara, Grete og Erna, forteller Härdis at de er flinke og flittige til å stelle i huset. Hus skriver at de pikene som mor Klara Lorentzen har hatt under behandling blir flinke til å stelle hus.

Om Ingeleiv forteller Härdis at hun har flyttet til Byåsen.

Anecdote:
Klara skriver brev til datteren Ruth i Chicago, hjemmefra villa Fagerli i Hommelvik.

Fredag den 17de Juli 1936

Kjære Ruth og Einar!

Igaar kom pengene, og far har idag hvert byen og faat dem ind i Banken,
alt er bra her vi er friske og oppe, vi har nu faat lidt regn saa vi er nu i godt humør, vi hører at de er frygtelig i America med varmen og dere maa tro at vi tenker og snakker meget om eder, om de er fælt for dere, vi maa da haabe at de værste nu snart er over for denne sommer, vi ser i avisen idag at de er flere tusinde som er død av varmen, saa galt er de ikke her vi har de godt,

Kirsten var her fra Søndags kveld til mandags kveld, hun og Petra var her
Petra sydde en kjole for mig sort og hvit stripet jeg fik tøiet hos Ingeleiv ivaar og nu først er de syd,
Kirsten var bra frisk, hun blir nu saa syk, alle hos hende er friske,

Ja nu skal du høre, nu netop gik Erna og hendes Kavaler herifra, Erna skulde reise med fem toget til byen for at faa tat Permanent paa haaret sit og imorgen reiser dem begge til byen for at kjøbe ringer, og imorgen aften blir her en liten tilstellning i anledning forlovelsen
Sverre og Hildur kommer inover, og Petra kommer og Gusta Loholt, kan vi ikke unvære hun maa være med, ogsaa blir de en par veninder av Erna, af hans folk blir de vist en søster som er like gammel som Erna
hans mor er paa Haugmarka de sykehjemmet i Malvik og hans far vil ikke komme da hun er borte,
du vet vel ikke hvad han heter jo han heter Haakon Johnsen og er arbeider på Sagbruket, der har han arbeidet siden han blev Confirmeret, vi tror at de er en bra gut, vi tar nogle billeder imorgen som vi sender dig, saa du for et overblik over parret, Sverre og Hildur er svært begeistret over sin Svigersøn,

jeg teller og teller baade dage og maaneder til dere skal komme, bare vi for være bra frisk og dere ogsaa,

Jeg har intet nyt at fortælle dig, Kirsten skulde skrive og fortælle om sine selv, forøvrigt er de bra hos alle

jeg skal skrive til Laura med de samme da vi nu har motat de hun sente os med di folkene fra america, dem kom til Gusta nu siste lørdag morgen, hun var da saavit oppe da dem kom tidlig, og hun vilde da ha dem ind, for at stelle lidt for dem, men de var helt umulig at faa dem til at stanse, saa tilbød hun at hun skulde komme til Hotellet og ta dem med herind til os, men nei de var ikke tale om da dem skulde reise tilbake til Molde dagen efter, saa kom Gusta indover Søndag med pakken til os, og med hilsninger at dem ikke havde tid at komme saa fikk ikke gjøre noget godt for dem, jeg var hjemme og ventet dem hver dag i fjorten dager,
du maa takke Laura fra mig for de hun sente os,

kjærlig hilsen mor


Oskars brev til datteren Ruth i Chicago:

Hallo Ruth og Einar!

Ja - de tilsendte penge er modtat og plasert i Banken, - beløpet er er nu 1739 - sytten hundrede ni og tredve kroner.
De kviteringer De får - når De sender - har De vel opbevart så De kan se om det stemmer. Det mangler nu 261 kroner på 2000,- hertil kommer så endel renter. Jeg vilder meget gjerne når De svarer på dette - få vite om beløpet stemmer.

Jeg har eller intet nyt at skrive om - Mor greier alt nyhetsstof - Hils Laura tak for Kortstokken - den blir flittig brugt - mest for Kabal.

Lev vel og vær hilset begge to fra Eders Far.

Hommelvik 17-7-36.

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Chicago. Ill. 2-August 1936:

Kjæreste dere alle – mor – far å Erna!

Dette er nu tredie gang at jeg begynder på brev til dere, så jeg håper at dette må blive færdig skrevet å avsent i dag. Først må jeg få takke dere for deres lange brev, å for de få ord ifra Erna, men det var da de ord som var.
Det var morsomt at få se bildene av Trondhjems prinsessen. Jeg vil gjemme de bildene å tage dem med os hjem kanske Erna liker at samle på dem til senere. Dere synes vel at det er lenge imellem jeg skriver, men det meste jeg kommer til i skrivning i det siste er, å regne ut om vi klarer å få til alt som vi har tenkt os til vi skal reise.

I går den 1ste Aug, havde vi fri, å i gikk da ned på kontoret hentet vor check, å gikk da enest på post kontoret å sendte $ 40.00 for banken hjemme, vi kunde dessverre ikke sende mere denne gang da vi har så mye småtteri at betale på. Vi har taget os en del sølvtøi på avbetaling, det koster $ 36.66 det er et set på 12 personer, så som 12 kniver – 12 gafler – 12 salad-gafler – 12 suppeskeer – 12 Desert skeer å 12 teskeer å to store serveringsskeer. Alt i alt 74 stk med etui. Vi betalte ned $ 9.00 da vi bestilte det, å igår betaltevi $ 10.00 så det er nu bare $ 14.66, altså to betalinger igjen. Det er bare sølvplet – men det var salg nu så vi fik det for halv pris – ellers er det $ 72.00.
Vi kjøpte os to par pene salt å pepper bøsser vedsidenav så nu mangler vi bare servise – duk å bord å hus å ikke å forglemme mat, så har vi alt i den veien. Vi må også kjøpe vort sommertøi for neste sommer, å nu i denne måned har dem salg her over alt, så når vi ser noe vi trænger så må vi kjøpe det nu, når det er billigere. Det bliver da bare omtrent Kr 100.00 som mangler på den bestemte sum, å de kan vi kanske greie å sende i de månederne vi har igjen. Neste måned bliver det intet å sende hjem, for vi skal putte ned $ 65.00 på billettene å de resterende penge bliver bare nok for diverse avbetalinger m.m.
Zinow vil få sin smoking, utbetalt neste måned, å han skal da bare have en pen blå dress så er han færdig for avreisen. Skjorter å slikt må jeg kjøpe lot av hver måned.

Ja, vi har mange jern i ilden, dere skulle bare set os. Vi skal sige op leiligheten til 1ste sept, de folkene som bor nedenunder skal flytte op dit da, å vi får da have vore kufferter å andet småtteri på et rom der, som vi da skal betale en eller to daler for. Disse folkene skal også reise hjem snart, kanske at dem reiser til jul, ja fruen selv skal sikkert reise til da, å han skal kanske gå med os. Dem skal til Skien, hun er derfra, men han er ifra Romsdalen. Meget kjekke folk.

Ser at det bliver billigere å kjøpe billettene her, så vi vil da gå ned på A.L. Kontor å ordne med alt den 1ste sept. Ja, det skal blive fint når billettene bliver utbetalt. Det blir $ 250.00 å så må vi have noen dalere vedsidenav så vi ikke kommer aldeles lens hjem hellere. Vi har en stor real kurvstol å et lite bord som vi gjerne har villet havt med os hjem, men det bliver vel så mye frakt at det blir aldeles umulig å få et med. Vi har også likt å have en nye radio med os hjem, en vi kan sette på bordet vi kan få en riktig god en her for en $ 25.00 er det noen særlig sort en kan tage med sig hjem, eller kan en tage med samme hvad merke det er? Kunde far eller noen finde dette ut for os, å hvor mye det bliver i told for en liten radio. Vi tenkte å kjøpe en for hva vi får for bilen når vi selger de, vi får antagelig ikke mere end $ 25.00 hvis vi får så mye. Radioene er jo så dyre hjemme, så vi tror at det ville lønne sig å tage en med ifra her. Hvad tror far?

Herskapet her skal reise n tur til Seatland (?) den 9de Aug, å bliver antagelig borte til andre uken på september, å til den id må vi begynde med husrengjøringen her i leiligheten, da dem kommer ind ifra Glencoeden 1ste Oct. Antagelig bliver alt gjort i det siste øieblik som vanlig, vi kan ikke gjøre noe før fruen selv bestemmer når. Det blir ihvertfall en lettelse når dem reiser vek for noen uker. All resten av hjelpen skal have ferie nu når dem er borte, vi vet ikke om vi får en uke fri eller ikke, men hvis vi får en uke, da må vi over til vor leilighet å pakke å orden for de andre til at flytte op.
Karen å Ole Sæthre er her i Chicago på en tur nu, dem kom igår, dem var hos Fred å Ragna for dinner igårkvell å skal være hos Clara å George i kvell, vi har enda ikke set dem, men håper å se dem før dem reiser tilbake til Minscic (?)

Tante Ragna reiste idag morges til sin bror i nerheten av Seattle – hun tok en bus, å det er nokså langt dit, det tar en tre fire dage bare å gå dit. Hun skal være der en tre fire uker, hendes bror har en stor farm der ikke mindre end 4400 høner. Så får ikke Ragna speilegg nok nu, så er det ikke vor skyll.
Jeg ser at Ruth Kristine havde en hyggelig confirmation, jeg har intet hørt ifra dem angående dagen, men det kommer vel brev ifra dem snart.
Sverre venter vel på brev ifra mig, men jeg har så liten skrivelyst, det må være reise feberens skyll.
Jeg håper at Ingeleiv å Johnsen kan greie å beholde huset dem kjøpte, jeg er sikker på at det er herlig for barna å være der oppe, både Zinow å jeg glæder os til at tage en tur dit op. Vi må antagelig gå på ski dit op på den tiden vi kommer hjem. Vi tenker på at kjøpe os ski begge to, jeg har bestandig ønsket mig et par gode ski.
Hos de andre i familien er alt bare nra, intet nyt.
Vi må få dette brev ivei i kvell så dere får det snart. Håper at dere er friske å ved godt mot. Håper å få bilder av Erna å kjæresten

Lev vel kjæreste mor å far – Zinow ber mig hilse så mye.
Kjærligste hilsener til dere alle tre deres egen Ruth
Hils alle Sollihaugs å alle inne i byen å land – Vil kjøpe med en tøibit for kjole til Marion.

Anecdote:
Chicago Ill Jan 23-39.

Kjære Ruth og Einar.

Du undres vel kanske paa hvad det er som stak me, naar efter saa lang tid jeg skriver.
Jeg faar vel først og fremst be tusinde gange om forladelse fordi det tok saa lange.
Well hvordan staar det til, haaper at alt er paa de bedste.
Jeg havde saa smaat haapet og vented paa at di skulde komme tilbake til de forenede Stater. Jeg skulde like at høre aarsaken hvorfor du bestemte dig paa at stoppe hjemme.
Som jeg forstaar saa er det værre at leve hjemme nu end nogen sinde, det er i hvert fald reportene som kommer over her.
Well so much for that. Du maa skrive saa snart du faar dette brev og fortæl alt af interesse.
Her er det stille og roligt paa denne tiden af aaret, men alle siger at det kommer til at bli et travelt aar. Jeg selv har haapom at faa noget at gjøre snart.
Som du alle rede vet saa har vi solgt huset paa Keating ave vi maatte sælge billig. Vi lever nu paa 3405 N Lockwood ave vi har en leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water.
Vi ønsker bare at di to havde vært her og set hvordan vi har de.
Som du kanske vet saa har Margaret and Ed faat en arving det er en kjæk gutte barn spiser og vokser saa det er en lyst.
Det hviskes i krogene her at du er paa veien?
Du vet vel at Gunnar er gift.
Han har en meget pen og forstandig hustru. Gusta har vel fortalt dig at Laura er død. Cora tok det nok saa haardt.
Jeg vet ikke hvordan det skal gaa med hende. Nu er en anden gammel Trønder død, han blev begraven igaar. Hans navn var Louis Odin Lykke fra Sandgaten.
Jeg faar nu slutte med di kjærligste hilsner fra os alle. Hils alle kjendte og slæktninge.
Din Onkel.
Fred.

P.S. Jeg bliver 62 aar imorgen 24 Januar.
Jeg rykker nu op i gammelkarenes rækker bynne æ aa bli gammel sei du nei ka fan.
Det ser ikke ut som det blir nogen Norges tur for mig, de be ror paa om vi faar gode tider. Det skulde ha vært morsomt og seet Norges fjelde endnu engang og alle slæktninge, som jeg for staar saa er Sophus syk haaper han kommer over det. Du maa be Einar skrive nogle linjer naar du skriver.
Fred.

Dont do like I did, and wait so long before you answer my letter. You hear.

Anecdote:
Härdis skriver brev til sin svigerinne Ruth Zinow i Oslo. Her forteller hun litt om deres økonomi og om at de har fått innviglet lån til å bygge.

Bygginga skal starte opp til sommeren.

Mens de venter på dette skal de bo i en hytte på Lian fra 1.mai.

Hun beskriver familiens økonomi som meget trang, og at de har problemer med å tilbakebetale et lån til Ruth.

Anecdote:
Det var mye som skjedde i Norge denne våren. Den 9.april angrep den tyske stormakten lille Norge, og startet en okkupasjon av landet som skulle vare i 5 lange år.

Både mor Klara og søsteren Aasta skriver noen ord til Ruth i Oslo denne våren 1940. Dette er like etter den tyske invasjonen og det ser ut som det er litt kaos i landet. Dette skriver Klara:

Selsbakk den 28/5 40
Kjære Ruth og Einar og William
Ja nu er de lenge siden jeg hørte noget fra dig, og vi undres paa hvor du er, vi har forsøkt at sende hilsen ijennom Radio men du har vist ikke hørt den, vi har vært Evakuert og vært borte en maaned, og er nu hjemme ijen og har de rigtig, bra stille og roligt, har du hvert borte? nu maa du forsøke at komme dig herop en tur til os, til den 11te Juni da du vet at jeg er 76 aar, jeg er rigtig bra frisk og har de godt her er nydelig veir bare sol og alt staar nu saa pent..
..jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til eder alle tre, hils alle kjente
fra mor skriv nogle ord er di snild.

Aasta forteller videre i sin del av brevet:

Mai 28-1940
Kjæreste Ruth!
Hvad syns du? herlige tider. Mor Herdis Ragnar barna Ellen Erna samt jeg med mine barn var på Ulseng i 1 mnd. Reiste så hjem da det blev langsomt å være hjemmefra så lenge. Det var deilig å få være hjemme igjen og nu venter vi bare på at dere skal komme til mors store dag. Du hvor vi snakket om dere på Villys 1 års dag. Vi tenkte så helt anderledes..
..Hørte du hilsen i radio. Det er nu bra med oss alle. Humøret har vi i behold. Masse hilsen fra oss alle
Aasta.

Fra sitt hjem på Selsbak sender mor Klara et brev datert 7.juni til sin datter Ruths familie i Oslo.

..Kjæreste eder alle tre!
Nu vil jeg forsøke at sende nogle ord til eder ijen, om de kan komme frem, jeg motog igaar et brev fra dig som var skrevet den 18de April, og da var alt bra med eder, jeg ser deraf at du er hos Ragnhild i hytten, og de skjønte jeg at du var, jeg er saa glad for at dere er i god behold her hos os er alt bra stille og rolig..
..nu skal du høre. jeg sente Erna paa St for at høre om brev, og kom saa hjem med et Kort fra dig om at du var syk, men til min glede saa ser jig at alt er gaat bra, og de er da en stor glede for mig,, ja god bedring vil jeg ønske dig og maa du hilse Einar og lille Willy og tante Ragnhild fra mig, ja Ragnhild er snil
Vi har de godt her paa Selsbak her er fred og ro, efter den turen vi havde til Ulsberg, de var bare tul av Herdis at vi maatte reise vi har havt de godt om vi har hvert hjemme..
..ja lev nu vel og bliv frisk ijen
en kjærlig hilsen fra os alle her, hilses fra Erna og os alle
Kjærligste hilsen fra mor
Kom hvis du kan
Hjertelig velkommen..

Event-Misc:
En gang i løpet av barne- og ungdomsårene til Ruth Eva var de på teltferie med morens venninne fra sin barndom, Alfrida Hess. Turen gikk til Foynland på Nøtterøy, hvor de blant annet teltet på nabotomten til der hvor Ruth og foreldrene bodde tidligere omkring 1920. Dette var en gård som lå tett inn mot Fjærholmen. William og Einar lå i et telt, mens Alfrida, Ruth og Ruth Eva sov et annet telt. De hadde ikke madrasser, men lå på bilringer. Utpå natten hørte de 3 i det ene teltet at det var noen som drev og slo i bakken utenfor teltet. Det viste seg at det var fra teltet til William og Einar bankelydene kom, for de hadde satt opp teltet mitt i en maursti.

Event-Misc:
Bjørg, Petter og Svein Nordahl hadde bil og kom ofte inn til Oslo med familien for å hente med seg Ruth, Einar, Ruth Eva og William Skøien på biltur. Ofte kjørte de til Lier, eller Hønefoss og områdene omkring der, hvor de hadde picnic. Solihøgda var et populært utfartssted for de 2 familiene.

Anecdote:
I Sorgenfrigata 29 bodde Einar og Ruth i sin leilighet, mens datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian bodde i en annen.

Ruth Eva våknet utpå natten at faren Einar banket hardt på og ropte at det brant.

Einar og Ruth hadde hatt besøk av fru Inger Billenstein kvelden før. Hun gikk hjem ved 23-tiden, og de gikk og la seg for å sove. Brannen startet i motoren på det gamle kjøleskapet inne i leiligheten til Ruth og Einar. Katten Tete som lå og sov inne på kjøkkenet, hadde kastet seg og skrapet på døra for å komme seg vekk fra varmen.
I 1-tiden, da Einar hørte Tetes bråk og lukket opp døra inn til kjøkkenet, veltet røyken ut mot han. Da for han inn på stua og lukket opp vinduet der, med det resultat at brannen blusset ytterligere opp.
Ruth hadde blitt varslet nå også, og sprang for livet ned trappene i bare nattkjolen. Hun løp innom Kvams i leiligheten under og fikk låne en kåpe. Deretter løp hun ut i bakgården og ut på gata.

Einar vekte Ruth Eva og Tor Kristian på veien ut, som forklart tidligere. Deretter løp han også ut i bakgården og ropte til alle naboene omkring at det brant.
Ruth Eva tok med seg Tor Kristian under en arm, og fotoalbumene sine under den andre, og sprang i bare nattkjolen ned trappene ut i bakgården hun også.
Det var mye snø ute, og rømlingene fikk ly i nabogården. Ruth ble stelt litt med og fikk smurt på salve på brannskadene sine.
Politiet kjørte senere Ruth Eva og Tor Kristian opp til der hvor William og Berit bodde.

Ruth og Einar ble kjørt til Ullevål sykehus for å få pleid brannskadene deres. Einar hadde brannskader i bakhodet (hode og nakke), og Ruth hadde brannskader på skuldrene.
Einars brannskader skal han ha fått da han prøvde å koble ut strømmen som han hadde tyvkoblet.
Einar kom deretter til William og Berit utpå natta, mens Ruth måtte bli på sykehuset vel en uke.

Et par dager etter flyttet Ruth Eva og Tor Kristian inn til fru Larsen på St.Hanshaugen en ukes tid, før de igjen var tilbake i leiligheten deres i Sorgenfrigata 29.
Brannen hadde ikke nådd inn i Ruth Evas leilighet. Det var bare Ruth og Einars leilighet som var skadet. Særlig var det kjøkkenet og entreen som var herjet med. Ellers var det stort sett røykskadet innover i resten av leiligheten. Inne på stuegulvet fant de Tete, som var død av røykforgiftning. Hun var ren og pen i pelsen, så hun var ikke skadet ellers av flammene.

Ruth og Einar bodde først en tid hos Berit og William, før de også flyttet inn til Ruth Eva og Tor Kristian i Sorgenfrigata 29.

I februar-mars fikk de så tilbud om en ny leilighet på Ammerud, som de takket ja til.

.
Ruth Evas skadeliste til forsikringsselskapet:

Tor Kristian:

1 dukke gummi m/kjole: 25,-
apekatt: 3,50
3 små bjørner à 1,80
2 små troll à 5,-
1 VW-buss: 10,-
1 VW- m/batteri: 20,-
40 små biler à 2,50
1 blåse: 10,-
4 sangbøker à 10,-
2 busser à 5,-
Sykkel ? fixes-beholdes ?
Stor traktor 18,-
1 tegnebrett: 14,75
1 veske - blå: 8,-
4 baller à 4,-
1 tog litet: 15,-
1 tog stort: 8,-
Smp hus: 2,50
Doktor sett: 8,50
garasje
race-bil: 15,-
2 plastikk-lastebiler à 7,50
1 politibil: 15,-
1 hare i skumgummi: 8,-
bokstav-sett i farver
5 biler à 5,-
2 skjerf à 12,-
Barnegrøt 4 pk tils. 15,-
1 sana-sol: 11,-
1 plastikk-vaskefat: 6,- (senere strøket over)
briller-sol TK 20,-
Ski (delvis ødelagt) 35,-
1 påskekjylling: 4,50 (senere strøket over).

Klær Tor Kristian:

7 steel-longs à 18,-
9 korte underbukser à 5,50
bleier (div.): 70,- (strøket over og satt kr.50,-)
4 korte underbukser m/plastikk inni à 6,-
mokasiner 25,- (strøket over og satt kr.20,50)
9 nattdrakter à 16,-
1 boble-bukse: 40,-
1 boble-dress 117,-
2 luer à 20,-
Ull-bukse strikket 40,-
tøfler: 16,-
turnsko: 15,-
barnestol: 40,-
4 frotte håndklær à 6,-
potte-stol: ca. kr.50,-
plastikkfat: 6,-
Turkis genser: 75,-
2 sølv skjeer TK à 40,-
1 par sokker: 8,-
2 par tykke strikkede sokker à 15,-
2 par sommersokker à 8,-
2 par bukseseler à 8,-
1 par gå-seler 12,20
Blå treningsoverall 36,-
1 pk plastikkbukser 3,-
3 par votter à 6,-
1 par Pol-votter: 21,-
Sko-støvletter m såler 85,-
brun ytterbukse m/for 33,50
2 Mølni bleieholdere à 5,90
2 Mølni bleiepakker à 7,25
2 nye hele bleiebukser à 1,75
V-genser blå, strikket: 30,-
ransel: 16,-
1 dongery-bukse: 25,- ?
3 skjorter à 15,-
1 genser ny-strikket: 50,-
1 smekke plastikk: 5,50
1 smekke stor: 9,-
Rød høyhalset genser: 20,-
Silulen barnesalve: 23,-
4 Vaskekluter à 3,-
2 smekker frotte à 10,-
2 stk. undertrøye m/kort arm à 6,60
7 stk. undertrøye m/lang arm à 8,35
7 stk underbukser m/lange ben à 10,90
Veske til barnehaven: 15,-
4 Overaller à 20,-
børste: 5,-
kam: 3,-
Stort håndkle: 25,-
2 kopper: 8,- 2,- = 10,-
Helt barnesett: 18,-
Stelle-madrass: 10,- (strøket over og satt kr.8,-)
Hostesaft: 4,-
tabletter: 3,-
Nesedråper: 5,-
Matboks: 5,-
tannbørste: 2,50
1 pk bomull: 2,50
1 fl pyrisept: 4,-

Ruth Eva:

kam: 3,-
Stor flaske hårlakk: 14,60
liten fl. lakk: 14,50
div. neglelakk: 18,- (strøket over og satt kr.15,-)
brettbånd: 18,-
Gullring m/perle: 150,-
Gull øreringer m/perle: 285,-
2 kasseroller: 36,-
3 tannbørster à 4,90
Mum: 8,50
Vaskekluter (5,-) m/håndkle (15,-): 20,-
Vaske-børste: 20,-
Reiseradio: 550,-
Hofteholder: 50,-
Strømper: 12,-
1 fl. leggevann: 12,50
Hårnåler 1 pose: 30,-
Hårtørrer: 170,-
Kåpe m/safirmink krave: 850,-
Duffel-coat: 200,-
Skjerf: 15,-
Lue: 53,-
Hansker skinn tykke: 65,-
Hansker skinn tynne: 60,-
Støvletter sorte: 200,-
Støvletter lave: 130,-
Dragt grønn: 300,-
1 skjerf i mink: 150,-
Bilde m/ramme: 9,-
Gardiner røde 2,60x4: 275,-
Gardiner hvite: 98,-
Bilder 30x2,10,-: 63,-
1 vase: 15,-
1 pk. tusj-farger: 5,-
Symaskin Singer m/bord: 2.455,-
Skjørt: 59,-
Underskjørt: 25,-
Vask av tøy som var i kokern: 10,-
Strikkepinner: 14 lange div. 4 forskj. (5 stk.)
2 store til å la maskene være på, 6 div. rundpinner (x2): 52,-
1 tepperenser: 30,-
1 friser-cap: 6,-
1 dørmatte- kokus: 20,-
Grå kardigan-jakke: 30,-
1 grønn hatt m/skinntust: 85,-
Plastikkbag til ulltøy: 15,-
Paraply, sammenleggbar: 99,-
Anorakk: 80,-
Skotsk folleskjørt: 130,-
1 skinnveske (velbrukt gammel): 35,-
3 garn-nøster à 5,50
Beholder garn - røkskadet: 30,-
Silkestoff til Tete: 40,-
Morgenkåpe blå: 80,-
1 blått forkle - lang arm: 45,-
1 rød ull-kjole: 190,-
1 skinnveske - Gaza: 100,-
1 nett i voksduk: 15,-
1 kurv Tete: 25,-
1 pute: 10,-