Nils married Kristin Halvardsdatter about 1325. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Nils er nevnt i en rekke dokumenter, og det refereres her fra noen av dem.

Berghi på Frøsø 18. mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 756.

Brev om prov og forlik fra Arne Gjavaldsson og Lavrans Gunnasson, lagmann i Jemtland:

De var samme dag i setstua firir Berghi, da Nikolas Hallsteinsson vedgikk at han hjemme hos Tove i Kolnese hadde slått denne i hodet med en øks så han døde av det.

Før sin død hadde Tove for sin hustru Ronny angitt Nikolas som drapsmann. Nikolas ble hentet av herr Hallsteins sveiner og ført i slede til Eggen.
Arne og Lavrans dømte ham i kongens vold med liv og gods. Siden inngikk Nikolas forlik med (sysselmannen) Nikolas Petersson, slik at han betalte til kongen halve Mjelle og laksefisket i Ragunda.
Kristin (Hallvardsdtr.), hans kone, la til av sitt eget gods halve ytregården firir Berghi, samtidig som hun kjøpte den andre halvparten av Olav Vestanåker, og overlot det hele til kronen. Til gjengjeld borget Nikolas Petersson ham grid. Beseglet av utstederne, Botolv Agmundsson, Gumme (Gudmund Vilhjalmsson) i Åsen, Jon Vigleiksson og Nikolas Askjellsson.

Kommentar fra Bjørn Markhus:

Herr Hallstein er antagelig Hallstein Torleivsson, tidligere sysselmann. Våpenskjoldene viser at Nikolas var hans sønn. Ahnlund/Jemtland s.223 tenker seg at det ikke er tale om Eggen i Jemtland, men at Hallstein residerte på Egge i Sparbu, og at Nikolas ble ført dit. Hans tolkning divergerer litt fra den ovenstående versjon.

18.mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 757.

Avhendelsesbrev fra Nikolas Hallsteinsson:

For drapet på Tove i Kolnese har han betalt til sysselmannen i Jemtland Nikolas Petersson, kongen til hånde, den jorden firir Berghi som hans kone eide, og like mye til, som han har kjøt av Olav Vestanåker, foruten halve jorden i Mjelle, opptil den jorden som kongen eide der fra før, og det laksefisket han hadde i Ragunda.
Beseglet av utstederen, Olav Håkonsson og Nikolas Eskillsson.

firir berghi på Frøsø, 1. mars 1348. Regesta Norvegica 1337-1350, nr. 1020.

Provsbrev fra Lavrans Gunnason, lagmann i Jemtland, og Svein på Østnår:

24.februar var de i setstua firir berghi på Frøsø, da Nikolas Hallsteinsson og Olav Jonsson håndtokes på å møte på stevne for Nikolas Petersson, angående de klagene som Nikolas hadde på Olav.
Lørdagen etter møtte Olav på stevnet, men ikke Nikolas, og heller ikke noen ombudsmann for ham.
Beseglet av utstederne.

Det er med stor sikkerhet antatt at det er Nils Hallsteinsson som har bygget en stue/bod, datert gjennom dendrokronologi til omkring 1353. Døren på denne boden er prydet med smidd jerndekorasjon som meget sterkt minner om skankevåpnet.
Boden synes å ha gått i arv til Elisabeth Jensdtr. Skanke fra Hov i Hackås, gift med kyrkoherden Mogens Pedersson Herdal, og har ført den til prestegården i Sveg.

Deres datter Mette Mogensdtr. Herdal, gift med Måns Pedersson, arvet den i sin tur, og førte den med seg i hjemmegifte til gården Eggen i Sveg, Herjedalen, der den er bevart som et kulturminnesmerke.

1. Peder Nilsson was born in 1325 in Sverige; died after 1360 in Hov, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige.
2. Mikkel Nilsen

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1345, Norge; Ridder og kongsmann.

Notes:

Occupation:
Norsk ridder og kongsmann. Levde i år 1300, hans skjold var utstyrt med 3 bein.

Historikeren Barney Young på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d.1275, konge av Suderøyene 1265-1266.

Han begrunner det med at ættevåpnet til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som førte et tilsvarende våpen.

Young har også laget en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som opphav til de øvrige Skankeættene i Norden (The three legs go to Scandinavia, og Fra Skanke-slektens historie, Isle of Man 1986).

Barn etter Hallstein Torleivsson og ukjent ektefelle var:

Johan Hallsteinsson, Nils Hallsteinsson og Thord i Almholte.

Hallstein married Sigrid Håkonsdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Teori:

Datter af Håkon Bolt og Elin Lauritzdatter.

Notes:

Birth:
Kongssønn, levde omkring 1280. Emigrerte til Norge fra Isle of Man.

Torleif married Magnhild (Maude) Godredsdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1249, Isle of Man, England; King of the Isles.

Notes:

Occupation:
Isle of Man, England 1249-1250, Konge av Sudrøyene.

Ekteskap: Ragnhild Olofsdotter?

I 1266 kom Sudrøyene og Man under Skottland, og siden kom kongeriket Man under England.

Det norske språket på Man døde ut på 1400-tallet.

Haraldr Guðrøðarson was a mid thirteenth-century King of the Isles. He was the son of Guðrøðr Ragnvaldsson, King of the Isles, son of Ragnvaldr Guðrøðarson, King of the Isles.
Haraldr Guðrøðarson and his predecessors were members of the Crovan dynasty, and ruled an island-kingdom that encompassed the Mann and portions of the Hebrides, variously known as the Kingdom of the Isles or the Kingdom of Mann and the Isles.

In the early thirteenth century, Haraldr Guðrøðarson's paternal grandfather, Ragnvaldr Guðrøðarson, fought over the kingship with his younger half-brother, Óláfr Guðrøðarson. The kin-strife between the 2 was continued by their descendants, and in time included Haraldr Guðrøðarson himself. Ragnvaldr Guðrøðarson was slain in 1229, whereupon Óláfr took up the kingship.
In 1231, Óláfr co-ruled a split kingdom with Ragnvaldr Guðrøðarson's son aforesaid son, Guðrøðr Ragnvaldsson. On the latter's death in the same year, Óláfr ruled the entire kingdom until his own death in 1237, whereupon he was succeeded by his son, Haraldr Óláfsson, who was in turn succeeded by another son of Óláfr, Ragnvaldr Óláfsson.

In 1249, Ragnvaldr Óláfsson was slain by a knight who appears to have been an accomplice of Haraldr Guðrøðarson. Immediately following the assassination,

Haraldr Guðrøðarson first appears in the mediaeval Chronicle of Mann, the main historical source for the Crovan dynasty, when it records that he took control of the island-kingdom and replaced the chieftains of the old regime with followers of his own choosing. Although he was recognised as the legitimate ruler of the kingdom by Henry 3, King of England at first, he was later summoned to Norway by Hákon Hákonarson, King of Norway, for his seizure of the kingdom. Upon his removal from Mann, Haraldr Guðrøðarson is not heard from again. In his absence, Magnús Óláfsson, yet another son of Óláfr, unsuccessfully attempted to seize Mann with Hebridean and Norwegian military support. The leadership of the Manx defenders in this action may have been adherents to Haraldr Guðrøðarson's cause. Even so, Magnús returned 2 years later and succeeded to the kingship, becoming the last of the sea-kings of the Crovan dynasty.

Haraldr Guðrøðarson was a member of the Crovan dynasty, a family of sea-kings who ruled the Mann and parts of the Hebrides from the late eleventh century to the mid thirteenth century. He was the son of Guðrøðr R?gnvaldsson, King of the Isles (died 1231), who was in turn a son of Ragnvaldr Guðrøðarson, King of the Isles (died 1229). Although the latter monarch may have managed to rule a somewhat independent kingdom, surrounded by formidable Norwegian, Scottish, and English monarchs, his successors fell under the shadow of Hákon Hákonarson, King of Norway (died 1263), and rendered tribute to the latter in recognition of Norwegian overlordship.

Ragnvaldr Guðrøðarson and his younger half-brother, Óláfr Guðrøðarson (died 1237), warred over the dynasty's island-kingdom in the early thirteenth century, until the former was slain battling Óláfr in 1229. Ragnvaldr Guðrøðarson's aforesaid son, Guðrøðr Ragnvaldsson, took up his father's claim to the throne, and at his height co-ruled the kingdom with Óláfr in 1231. Guðrøðr Ragnvaldsson was slain in 1231, however, and Óláfr ruled the entire island-kingdom peacefully afterwards until his own death in 1237.
Óláfr was succeeded by his son, Haraldr Óláfsson, King of Mann and the Isles, who later travelled to Norway and married a daughter of Hákon, but lost his life at sea on his return voyage in 1248.

In the year of Haraldr Óláfsson's drowning, 2 prominent members of Clann Somhairle, Eóghan Mac Dubhghaill, Lord of Argyll (died c. 1268-1275), and his second cousin Dubhghall mac Ruaidhrí (died 1268), travelled to Hákon in Norway and requested the title of king in the Hebrides. Hákon subsequently bestowed the title upon Eóghan, and in 1249, upon learning of Haraldr Óláfsson's death, Hákon sent Eóghan westward to take control of the Hebrides. In May 1249, Haraldr Óláfsson's brother, Ragnvaldr Óláfsson (died 1249), formally succeeded to the kingship.

The mid thirteenth-century Chronicle of Mann records that, on 30 May 1249, Ragnvaldr Óláfsson was slain in a meadow near the Church of the Holy Trinity at Rushen, and later buried at the Church of St Mary at Rushen. The chronicle names one of Ragnvaldr's killers as a certain knight named Ívarr, and identifies the others as the latter's followers. Immediately following Ragnvaldr's death, Haraldr Guðrøðarson makes his first appearance in the chronicle, as it records that he then seized the kingship.

The chronology of events surrounding Ragnvaldr's death suggests that Haraldr Guðrøðarson and Ívarr were allies. Moreover, a letter of Henry 3, King of England (died 1272), dated April 1256, further supports the likelihood of an alliance, as the letter commands Henry's men not to receive the Haraldr Guðrøðarson and Ívarr who - wickedly slew - Ragnvaldr.
The identity of Ívarr is uncertain. His designation as a knight may indicate that he was an élite of some sort. One possibility is that he may have been a member of the Crovan dynasty, and possibly a descendant of Guðrøðr Óláfsson. Certainly, a man of the name is known to have been a son of Guðrøðr Óláfsson, although nothing more is known of him, and it is unlikely that a man born before 1187 would have been active in 1249.
The chronicle makes no mention of the knight's ancestry, and this may be evidence that he was not related to the Crovan dynasty in any meaningful way. It is likely that he is identical to the - domino Yuor' de Mann - (Lord Ívarr of Mann) who is recorded in one of Haraldr Óláfsson's charters of 1246.

Following Haraldr Guðrøðarson's takeover, the chronicle records that he then drove out all of the chiefs and nobles of the old regime who had been supporters of the deceased Haraldr Óláfsson, and then replaced them with men whom the latter had previously exiled.

An example of the chronicle's bias against the descendants of Ragnvaldr Guðrøðarson is one of the 2 miracle narratives preserved by this source. The story in question is about a miracle attributed to St Mary, which may have been incorporated into the chronicle in order to discredit the reign of Haraldr Guðrøðarson.
Whatever the case, the story deals with an aged chieftain named Domnall, who is described as a close friend of Haraldr Óláfsson, and regarded by the latter as worthier than others. The chronicle relates how Domnall and his young son were forced to flee from Haraldr Guðrøðarson to the sanctuary of the Church of St Mary at Rushen.
The latter, however, is stated to have tricked them into leaving the church-grounds, whereupon they were immediately seized. It was in this time of need, so the story says, that Domnall's prayers to St Mary were answered, and that it was through her divine intervention that he and his son escaped from their imprisonment. The chronicle states that Domnall himself recounted the story to the chronicle's compilers.
The account itself seems to have been used as means to portray Haraldr Guðrøðarson as a distrustful oath-breaker, and thereby further discredit the line of Ragnvaldr Guðrøðarson; conversely, the connection between Haraldr Óláfsson and the divinely favoured Domnall may have been intended to imply legitimacy in regards to Óláfr's line. Although the identities of Domnall and his son are uncertain, there is reason to suspect that they are identical to Domhnall mac Raghnaill, the eponym of Clann Domhnaill, and his son, Aonghus Mór (died c. 1293).

Haraldr Guðrøðarson may have attempted to strengthen his hold on the kingdom by entering into negotiations with Henry; and was, for a time at least, regarded as a legitimate ruler by that English king, as a license of safe-passage granted by him, valid from 28 December 1249 to 29 September 1250, acknowledges Haraldr Guðrøðarson's kingship, and gives him free pass to travel to the English court.

Haraldr Guðrøðarson's reign was not a long one. In 1250, the chronicle records that he was summoned by letter to the Norwegian royal court because Hákon was displeased at how Haraldr Guðrøðarson had wrongfully seized the kingship which was not his by right. The chronicle notes that the Norwegian king intended that Haraldr Guðrøðarson should never return to Mann, and he was consequently kept from returning to the island-kingdom. Nothing further is heard from him.

In the same year, the chronicle records that Magnús Óláfsson (died 1265) — yet another son of Óláfr — and Eóghan arrived on Mann with a force of Norwegians.
The exact intentions of the invaders are unknown for certain. It is possible that they may have intended to install Magnús as king.
At the very least, Eóghan was likely looking for some form of compensation, as he had previously been forcefully dispossessed of his mainland Scottish lordship by Alexander 2, King of Scots (died 1249) for his refusal to renounce his allegiance to Hákon.
The chronicle states that the invaders made landfall at Ronaldsway, and entered into negotiations with the Manx people; although, when it was learned that Eóghan styled himself - King of the Isles the Manxmen took offence and broke off all dialogue. The chronicle describes how Eóghan had his men form-up on St Michael's Isle, an island that was attached to Mann by a tidal causeway, and that the Manxmen formed-up on the mainland, on the beach opposite the island.
When the tide began to recede, the chronicle states that Eóghan and those men closest to him boarded their ships, although much of his force remained stationed on the island.
As evening drew near, the chronicle records that an accomplice of Ívarr led an attack upon the island and routed Eóghan's forces there.
The next day, the chronicle states that the invading forces left the shores of Mann.

Ívarr's connection to the Manx attack on the invading forces of Eóghan and Magnús may suggest that there was still considerable opposition on Mann by adherents of Haraldr Guðrøðarson to the prospect of Magnús' kingship there.
Two years later, the Chronicle of Mann and the Chronicle of Lanercost record that Magnús returned to Mann and with the consent of the Manxmen began his reign.
There are indications that opposition to Magnús, and thus possibly support of Haraldr Guðrøðarson, continued into the mid 1250s. For example, the chronicle records that Hákon bestowed upon Magnús the title of king in 1254; and further notes that, when Magnús' opponents heard of this bequeathment, they became dismayed and their hopes of overthrowing him gradually faded away.
Furthermore, Henry's 1256 letter, which orders his men not to receive Haraldr Guðrøðarson and Ívarr, may indicate that the two were still alive and active at the time. Whatever the case, Magnús, the last reigning king of the Crovan dynasty, ruled unchallenged as King of Mann and the Isles until his death in 1265.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1265, Isle of Man, England; Konge 1265-1266.

Notes:

Occupation:
Godred 4 Magnusson, sønn av Magnus 3 Olavsson, var kortvarig konge av Man (Mann) i 1275. Han falt i slaget ved Ronaldsway den 8.oktober 1275 mot en skotsk hær sendt av kong Aleksander 3 av Skottland. Med Godreds død ebbet den norrøne mannslinjen til den gamle kongeslekten på øya Man i Irskesjøen ut, og hans øvrige familie flyktet til Norge.

Det er ikke nevnt om Godred var gift eller om han hadde noen sønn. Derimot kan han ha hatt en datter ved Magnhild som skal ha reist til Norge i tiden etter Godreds død. Navnet hans var blitt etablert på Man fra og med Godred Crovan, en av Godred Magnussons forgjengere, men navnet var uansett populær fra tidlig middelalder med varianter som Godfred, Godfrey, Giotto og videre, og betyr Guds fred.

Godred var et resultat av en lang rekke dynastiske forbindelser i og rundt Irskesjøen. Han var sønn av Magnus 3, også konge av Man, men underlagt den norske kronen som vasall og Man som norsk skattland. Man var blitt annektert av Skottland etter Magnus' død i 1265.

Godreds onkel var Harald 1 Olavsson Svarte, også konge av Man, men mer engasjert på Hebridene. Han døde sammen med sin brud på bryllupsreisen tilbake fra Norge hvor han var blitt gift med Cecilia Håkonsdatter, datter av kong Håkon Håkonsson av Norge.
Magnus Olavsson var en yngre bror av Harald, og ble siden selv konge av Man. Han følte sin posisjon truet av sterke monarkier rundt seg, både Skottland og England, og søkte anerkjennelse som konge av Man i Norge.

Magnus deltok i Håkon Håkonssons store felttog mot Skottland, og slåss i slaget ved Largs i 1263. Magnus Olavsson døde i Castletown den 24.november 1265 og ved Perthtraktaten i 1266 oppga Håkons sønn og arvtager Magnus Lagabøte alle norske krav på Man og de andre øyene mot Skottland. Man havnet uvillig inn under Skottland som sendte representanter for den skotske kronen til øya. Svært lite er kjent fra Mans historie i årene mellom 1266 og 1275.

Hans mor var Maria eller Mary av Argyll, en uklar skikkelse, som giftet seg som enke etter Magnus 3 først med Maol Íosa 2, jarl av Strathearn, og deretter med sir Hugh de Abernethy, og til sist med en William FitzWarin og døde en gang før 1303 og skal ha blitt gravlagt i Christ Church Greyfriars i London.
Hun var datter av Eóghan av Argyll (anglifisert som Ewen av Argyll) og nedstammet i direkte linje fra Somerled, en høvding av både gælisk og norrøn bakgrunn, og som selv erobret Man fra sin svoger for en kortere tid. Hun fikk også barn med sine andre ektemenn.

Vi vet ikke når Godred ble født og hvor gammel han var i den urolig tiden mellom 1266 og 1275. Hva som synes klart er at det gamle maktgrunnlaget for kongene på Man var gått i oppløsning. Det var kun Man tilbake mens den skotske kongen hadde tatt kontroll over øygruppene Hebridene, Skye, Islay, Mull of Kintyre, Arran og fastlandsområdet Argyll, hvor hans mor kom fra. Også Man var formelt underlagt Skottland, men vi vet lite om hva som skjedde på Man i denne tiden, unntatt at den skotske kongen utpekte bailiffer (en form for lensmenn) til Man, noe som nevnes den skotske Lanercost-krøniken.

I 1275 ble det strid om utnevnelsen av en ny biskop på Man, og det brøt ut stridigheter. At de skotske representantene ble dårlig mottatt synes opplagt, og kom i konflikt med lokale interesser. Over tid må striden ha toppet seg. Folket og mennene på Man valgte i 1275 å utrope Godred Magnusson som sin konge og leder, og således gjeninnføre det gamle norrøne styret. Det var en åpen krigserklæring mot den skotske kongen.

Godreds maktbase synes å ha vært i landsbyen Castletown som hadde en trygg havn og en mindre festning, Castle Rushen, som hans far hadde øyensynlig begynt å reise i stein fra en tidligere festningsverk i tømmer.

Den skotske kongen så på Godred og mennene på Man som ulydige opprørere, og sendte en flåte og en hær mot Man. Hæren var ledet av den skotsk-normanniske adelsmannen John de Vesci, herre av Alnwick. Hvor stor den skotske styrken var er uvisst, men det nevnes at det var andre adelsmenn i følget. Antagelig var disse riddere i rustninger, profesjonelle soldater, mens mennene på Man, både de av mansk som de av norrøn bakgrunn, var bønder og fiskere som sluttet opp om sin leder.
Skottene gikk i land ved St Michael's Isle rett nord for Langness den 7.oktober 1275. Folket på Man må ha vært så forberedt som de kunne være og da skottene sendte bud til Godred og hans menn om Guds og kongen av Skottlands fred på betingelse at de la til side deres absurde innbilskhet og overga seg til kongen og hans adel.

Godred og hans menn avslo tilbudet om betingelsesløs overgivelse, og slaget kom i gang før soloppgang den påfølgende dagen 8.oktober, mens mørket fortsatt dekket jorden. Stedet hvor slaget utspilte seg var Ronaldsway mellom Castletown og St Michael's Isle. Lanercost-krøniken slår kun fast at mennene fra Man ble drept, og blant de store tapene som de manske krigerne fikk var antagelig Godred selv blant de drepte da han ikke nevnes siden. I henhold til Krøniken om kongene av Mann og Øyene døde 537 menn. Med ham døde også den mannlige slektslinjen av det gamle norrøne dynastiet på Man ut. Det har vært spekulert om Godred kanskje likevel overlevde og flyktet til Wales.

Godred nevnes siden ikke i klartekst i noen kilder slik at det er sannsynlig at han var en av de drepte. Ved en utbedring av Mans flyplass på Ronaldsway i 1936 ble funnet et stort antall skjeletter som synes å ha blitt kastet sammen på uordnet vis. Det ble antatt av arkeologene fra Manx museum at denne samlingen av skjeletter kan ha vært en massegrav for de soldatene som falt i slaget ved Ronaldsway i 1275. Muligens var Godred en av de døde som slengt ned i graven.

Den mannlige slektslinjen døde ut med Godred Magnusson, men han synes å ha kvinnelige etterkommere. Bortsett fra den nevnte datteren Magnhild må det antagelig ha vært andre. I 1293 nevnes det om en viss kvinne ved navn Affreca, en mulig datterdatter av Godred, og som hevdet å være hans lovlige arving ved et brev av 15.juni 1293 av Edvard 1 av England til hans skotske vasall Johan Balliol. Den Affreca som ble gift med John de Courcy var datter av en annen mansk konge, Godred 2 Olavsson Svarte (død 1187) som Godred Magnusson her muligens blir forvekslet med. Kravet på Man er dog reelt da hun uansett var i samme slekt.

Den 25.mars 1305 utsendte Affreca en beskjed at hun hadde overført sin rettigheter til Man til en Simon de Montacute, og ved 1307 synes det som om Edvard 1 av England hadde gjenopptatt og gjennomført sitt krav på Man.

Maria eller Mary, en datter av Ragnvald 2 Gudrødsson, også en tidligere konge av Man, skal også ha gjort krav på Man, og hennes barnebarn, John Waldebeof, skal ha henvendt seg til Edvard 1 av England, uten at den engelske kongen lot til å bry seg større.