Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 11,501 to 11,550 of 16,202

#	Notes	Linked to
11501	Lengselen tilbake til Trondheim og resten av familien der ble for stor for dem som bodde på Foynland ved Tønsberg, og de bestemte seg derfor for å flytte hjem igjen. De solgte villa Bjerklund, og leide en stund huset til Gellein på Gammellina på Selsbakk. Deretter kjøpte de villa Utsikten på Midtsand.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
11502	Lengselen tilbake til Trondheim og resten av familien der ble for stor for dem som bodde på Foynland ved Tønsberg, og de bestemte seg derfor for å flytte hjem igjen. De solgte villa Bjerklund, og leide en stund huset til Gellein på Gammellina på Selsbakk. Deretter kjøpte de villa Utsikten på Midtsand.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
11503	Lensmann Hans Jensenius Hiorth kjøpte gården Malerhaugen i 1850 og bygget lensmannsgården i sveitserstil som en kan se i krysset Ensjøveien og Strømsveien. I 1849 opstod der Spørgsmaal om Deling Af Lensmandsdistriktet. Herredet foreslo ansættelse av 3 Lensmandsdistrikter: Forstæderne og østre og vestre Landdistrikt. Da Bestillingerne i 1850 skulle besættes, foreslog Kommunestyrelsen til Lensmand i østre Distrikt H.J. Hiorth. Han ble beskikket til stillingen og Arrestlokalerne flyttedes til Hiorths bopæl Malerhougen, hvor ogsaa Thingene holdtes (Benneche 1893). I arken, kalt Tingsalen, holdt Aker kommune sine sommerting. Da gikk dommere og lensmenn gjennom siste halvårs kriminaltilstand og rettssaker i kommunen, delvis for å kontrollere at alt hadde gått riktig for seg. Tingsalen ble også benyttet som rettslokale i enkelte saker. Lensmann Hiorth ble også bedt om å etablere fengsel på sin eiendom. Dette bygget han på nordsiden av tunet. Det ble innredet 11 celler i andre etasje og første etasje ble bolig for betjenter, gårdsarbeidere og lensmannens skredder. I kjelleren ble det innredet et isolat for særdeles vanskelige fanger. Det er blitt fortalt, uten at dette er verifisert, at da laksemorderne, tyske Friedrich W. Priess og danske Fredrik Christian Simonsen, skulle henrettes ved halshugging, 19.april 1864, ble de ført opp Strømsveien fra Oslo kretsfengsel til fengselet på Malerhaugen. Derfra ble de ført til retterstedet på Etterstad gjennom en folkemasse på 5.000 tilskuere. Fengselet ble nedlagt i 1876 og i dag brukes bygningen til bolig og står på byantikvarens gule liste. Lensmann Hiorth og hans kone Maren Helene (Lena) f.Woxen bodde på Malerhaugen sammen med sine 5 barn: Louise, Laura Wilhelmine, Caroline Johanne, Ole Gjerdrum og Fredrik Wilhelm Louis. Fra folketellingen i 1865 under Malerhougen: Hans Hjort, 58, f.Drøbak, Lensmand. Lina Hjort f Voxen, 51, f.Xania, Kone. Barn: Laura Vilhelmine Hjort, 24, Oslo, Datter, ug. Karoline Johanne Hjort, 21, Oslo, Datter, ug. Ole Gjerdrum Hjort, 19, Oslo, Søn, ug, Skoledisipel. Fredrik Wilhelm Hjort, 15, Oslo, Søn, ug Skoledisipel. Dessuten: Trine H. Tønnesdatter, 40, Lillesand, ug, Tjenestepige. Helene Kristiansdatter, 79, Trygstad, e, Ophold i Huset. Thea Arnesen, 29, Aker, ug, Tjenestepige. Ved byutvidelsen i 1878 der Østre Aker avga Vålerenga, deler av Gamlebyen og Kampen til Kristiania, tapte lensmann Hiorth mange inntekter: Erstatning til Lensmanden i Østre Aker for tabte indtægter ved Byutvidelsen i 1878. Ved Christianias Utvidelse i 1878 led østre Akers Lensmandsdistrikt en betydelig Afgang i Indtægter. Staten pligtede da at yde Lensmanden i østre Aker Godtgjørelse i Henhold til Lov af 12/5 1877 § 5. Da der ikke kundes opnaaes Enighed om denne Størrelse, overdrog Departementet Sagens Afgjørelse til en Voldgiftskomite. Denne bestod af J. Sverdrup, H.J. Woxen, R. Benneche og C. Lilloe, og bestemte den Lensmanden af Staten tilkommende Godtgjørelse til 600 specidaler aarlig (Benneche 1893). Barnebarnet Albert Hiorth forteller om sin barndom hos besteforeldrene på Malerhaugen gård. Barndommens paradis var allikevel lensmann Hiorths gård Malerhaugen i Østre Aker. Den lå like ved Etterstadsletta. Som den gang ble brukt til en slags øvelsesplass for soldater. Her ekserserte også elevene fra Kathedralskolen med sine tregeværer. Lensmann Hiorth var Alberts farfar og en betydelig personlighet som var viden kjent og aktet. Han satt i sitt embete som lensmann i Aker til han ble meget gammel, og som synlige minner etter ham har Oslo nå både Lensmann Hiorths allé og Lena Hiorths plass. Bestefaren hadde bygget Malerhaugen i 1850-årene og drev både gård og hage mønsterverdig. Foran huset lå prydhagen innrammet i en svær, halvsirkelformet rosenhekk, og utenfor den strakte den store frukthagen seg. Barnebarna så på denne hagen som noe av et eventyr – eplehøsten var sommerens store klimaks. For ikke mange år siden uttalte en av Akers eldste menn at - det beste såkornet, det fikk vi på Malerhaugen. Den idylliske - dalen - som nå er gjenlagt, hadde barna båthavner og kvernkaller. Alberts besteforeldre på Malerhaugen var barnekjære og gjestfrie. Alltid fikk barna ta med seg av sine beste kamerater dit i ferien. Jeg og bestemor hadde vår hemmelighet i spiskammeret – skuffen med melis – hvortil jeg hadde fri adgang. Gud velsigne tante Lena. Ja. Malerhaugen var et spenningens land. Der var også en slags pulterkammer eller museum på gården med alle slags redskaper og remedier fra forhørene, som foregikk på - Thingsalen - med en fryktinngytende skranken i andre etasje. Og innenfor, i dunkelt, mystisk halvlys fra et lite rundt vindu oppe på skråtaket lå - redselskabinettet - med - uvedkommende adgang forbudt - på døren. En dag da Albert følte seg trygg for andre uvedkommende, fikk han sammen med sin fetter Morten Lind opp døren. De var bestemt på å ville se den hammer som Bjørnerudmorderen drepte de to unge jentene med. Med bankende hjerte rotet de fram den rustne og blodflekkede hammeren fra den beryktede røde jernbeslåtte kisten som sto der inne. De holdt den i hånden en stund begge to, så på hverandre, slapp hammeren i en slags redsel for det hele – og sprang. Guttene opplevde en skrekk som de siden aldri glemte. Men spennende var det (Dehlin, Lutherstiftelsen 1949). Etter Hiorths død i 1902 var sannsynligvis utgiftene for Malerhaugen større enn inntektene. Da var det Hiorths 2 barn, Ole Gjerdrum Hiorth og Caroline Hiorth Parmann, som bodde på gården. Bobestyrer Morten Lind, nevø av Fredrik Hiorth, skrev om sin bekymring for den økonomiske tilstanden i 1906: Malerhaugen Den 22 Aug 1906. Herr Direktør F. Hiorth. Kjære Onkel. Jeg har modtaget Meddelelse om, at forskjellige forfaldne Skatter og Brandkontigent for Aarene 1903, 1904 og 1905 til sammen ca Kr 500,-, hvorom jeg ikke har været vidende, nu maa ordnes, og da jeg kun har ca Kr 50 i Boets Kasse, vilde det være mig kjært at blive medtalt, hvorledes jeg har at forholde mig. Fra Tante har jeg ikke modtaget nogen Indbetaling paa Husleien, saa der forhaabentlig snart kan træffes en Ordning hvorved Indtægterne paa Malerhaugen i det mindste kan dække de løbende Udgifter. Med venlig Hilsen Din hengivne Nevø Morten Lind PS. Nogen Forpagtningsafgift fra 14 Juli har jeg ikke faaet indbetalt D/S. Det var Ole og Carolines bror, Fredrik Hiorth, som påtok seg ansvar for å unngå konkurs: Kristiania, den 21 Decbr 1906. Hr A. Hiorth ! Hr. Morten Lind Her. Herved oversendes vexelobligation Kr. 300,- i påtegnet stand. Der oversendes ogsaa Kr. 8090.00 i cheque No 215393 på Centralbanken for Norge til udgifter vedr. Malerhougen. Det er ganske vigtigt at jeg står endnu som debitor til Malerhougen i bøgerne, men rettelig skal jeg crediteres for 1/4 af Malerhougens indtægter som indtil nu har været opbrugt af Caroline. Ønskende en glædelig Jul . F. Hiorth. Tidene ble verre og verre for beboere og eiere av Malerhaugen. I 1909 ble det tatt opp med Caroline at hun nå hadde brukt det meste av sine midler og burde vurdere å flytte. Hun sa seg villig til dette, men ville ikke det for broren Ole. Han nektet å flytte fra sitt barndomshjem. Ole døde i 1910, men Caroline fortsatte å bo på gården til sin død i 1915. Hiorths andre sønn, Fredrik Wilhelm Louis Hiorth, Kværnerdirektør og eier av Rodeløkkens Jernstøberi og Mek, Verksted, etablerte etter farens ønske et fond/legat for at ungdom skulle få seg en utdanning i håndverksfag: Lensmann H. J. Hiorth og hustru Maren Helene, født Woxens stiftelse. Gaven besto av et tomteareal på 23 mål, nemlig det området som i dag utgjør de mest sentrale deler av Malerhaugen. Legatet hadde i 1964 avhendet alle sine tomtearealer, og hadde nå en urørlig kapital på kr.300.000,-. Ifølge statutter av 27.februar 1964 skal legatets avkastning anvendes til ungdoms opplæring, fortrinnsvis til stipendier eller friplasser ved Oslo fag- og forskoler.	Hiorth, Hans Jensenius (I7323)
11504	Lensmann i Våle skipreide. I 1591 var Vemund utsending til kong Christian 4's hyldning, likeså i 1610. Han solgte trelast i 1611-1612. Enken var bruker 1617-1619, og skattet i 1617 og 1618.	Tordsen Nordre Sørby, Vemund (I18001)
11505	Lensmann Nils Pedersen kjøpte gården av Erik Andersen for 1850 speciedaler. Da Nils døde i 1824 satt enken igjen på Sør-Solberg. 2 år senere giftet hun seg igjen med Nils' brorsønn, Peder Sivertsen.	Pedersen Hanshus, Nils "Solberg" (I13710)
11506	Lensvik ?	Meland, Hanna Marie "Lorentzen" (I6137)
11507	Les Juifs. Begravet i St.Denis Abbey, Seine.	Capet, Hugh (I12189)
11508	Lesja Historielag 1985: Herman Treschow, bror til konas avdøde ektemann, kom i oktober 1688 til Trondhjem som fullmektig for et Hamburgfirma. Samme år døde Trondhjems postmester Lorentz Caspersen Wildhagen og Herman Treschow giftet seg med hans enke Mette Margrethe Mathiasdatter Krenckel. I 1689 ble Treschow utnevnt til postmester i Trondhjem. Han eide fra 1693 1/4-part i Lesja Jernverk. Den 1.januar 1694 ble så arbeidet satt igang igjen, og Treschows - svoger - Christen Brun ble ansatt som skiktmester. Christen underskriver regnskapet for 1697 med: Christen Nielssøn Brun. I 1697 ble Christen Brun ansatt som direktør for verket. Bergskriver Hermansen ble i 1699 satt i arrest av Treschow som satte sin - svoger - Christen Brun til å gjennomgå verkets regnskaper. Fra den første panteboken for Orkdal, Pantebok for Orkdal Sorenskriverembete 1688-1700 2C01 Folio 53b: Kiendes Jeg Underskrefne Christen Nielsen Brun Directeur ofuer Lesøe Iernverch, og hermed for alle Vitterliggiør, som min kiere Suersøn Svend Rasmus. boende paa Schamferd i Renneboe, hafuer lade? mig vide det hand ville holde arfueskifte formedelst hans kiere nu sal. hustru Kiersten Bruns dødelig frafald skyld, med begiering at møde paa arfuetompten, og Efter min sl. Datter efter lofuen bivåne? og paa agte huad hans ringe formue kunde blifue til Deeling og bytte med Vidner etc... Indset Den 4 July 1699 Anno 1700 Den 15 July blef dette af Retten Publicered paa Hoel i Renneboe.	Nilsen Brun, Christen (I10094)
11509	Leslie - Duane - Skrogstad, Jr., 59, formerly of Sterling, died Saturday, October 8, 2011. Leslie was born January 1, 1952 in Sterling, the son of Leslie and Rebecca (Stone) Skrogstad. Survivors include one son, James Skrogstad, of Ogden, UT; two sisters, Judy (John) Burgess, of Harmon, and Jeanetta (Joel) Gerdes, of Sterling; one brother, Gary (Virginia) Skrogstad; two grandchildren, James R. Skrogstad, Jr. and Daniel Skrogstad. He was preceded in death by his parents, Leslie and Rebecca Skrogstad; and one brother, Larry Skrogstad. Private services will be held at a later date. Cremation rites have been accorded. Arrangements were made by Schilling Funeral Home A memorial has been established. Condolences may be sent to www.schillingfuneralhome.com. Height: 5' 9 inch (1.75 m) Weight: 180 lb (82 kg)	Skrogstad, Leslie Duane (I10258)
11510	Lester Ferley age 103 of Pierre, died on Friday, February 6 at Avera Maryhouse in Pierre. Lester Ferley was born July 31, 1911 on a farm near Northwood, IA, to John and Elizabeth (Hove) Ferley. In 1916 the family moved their livestock, machinery and household goods by rail to Balfour, ND, where Les attended country schools. Losing the farm during the 1917 – 1924 North Dakota depression, the family rented farms in 4 different areas most of the time near Starkweather where Les spent his high school years. Farming never appealed to Les , he had his heart set to be a watchmaker. With no money in farming during the depression years, he wondered about other means to get to college. Being an accomplished banjo player, he started a 5 piece dance band that stayed together for over 6 years. Les also worked and Nerhuagen’s Music Store in Devils Lake, ND, tuning pianos, repairing musical instruments and sewing machines along with farming. In 1938 Lester had accumulated enough savings to enroll in the Elgin Watchmakers College in Elgin, Illinois. Two years later he graduated as a Master Watchmaker. He went back to Devils Lake to work with Bjornson’s Jewelry Store. Lester was married to Ann Axtman in Devils Lake in June of 1938 and 3 sons were born to them; George, John and Jim, they left North Dakota before the depression was over and moved to Pierre for a job with Marshall’s Jewelry Store. Mr. Marshall died 3 years later and Les became business partners with Mr. Dukelo. After 3 years of being partners Les bought out Mr. Dukelo and started Ferley Jewelers and Gifts. Duty called during World War II and Lester enlisted into the South Dakota State Guard on March 16, 1942. Les was honorably discharged as a Sergeant on December 27, 1946. Les was an entrepreneur and often said that his best business investment was when he hired Bob Kaiser as a watchmaker in 1954. Bob was so valuable to the business that he became a partner in 1968. Bob’s son Rick became a partner in 1979 and the manager in 2003. Having this kind of help allowed Lester to spend time in the Black Hills mining. Lester was a volunteer fireman in Pierre for 20 years and another 4 in Devils Lake. He was a member of the Knights of Columbus, Kiwanis Club, and a member of the Chamber of Commerce all the years he was in business. He was the Chamber President in 1952 and was a faithful member of the Pierre Senior Citizens and Yacht Club. He was a 72 year Life Member of the NRA and was very active in the Pierre’s Lewis and Clark Rifle and Pistol Club. Les was very proud of the 29 years he served on the Board of Directors at Bank West. Visitation will be on Wednesday, February 11 at the Maryhouse Chapel from 6-7pm followed by a prayer service at 7pm. Mass of Christian Burial will be held on Thursday, February 12 at 10:30am at the Ss Peter and Paul Catholic Church. Burial will be at the Riverside Cemetery in Pierre with Deacon Ken Pitlick and Fr. Michael Griffin officiating. Les was an avid reader and spent many hours in the library. Every Wednesday he would meet with the Good Old Boys for some fond reminiscing about the days when they were young. Les had a passion for hunting and fishing every fall you could find him in a corn field stalking a pheasant or in a pit waiting for an unsuspecting goose. Les is survived by his daughter-in-law Kathy , son, 6 grandchildren and 11 great grandchildren. He was preceded in death by his wife Ann and sons George and John.	Ferley, Lester (I15079)
11511	Levanger borgerskole var ny i 1851, og startet lørdag 12.januar dette året. Førstelærer Balchen skriver i sin årsrapport i Amtstidende 30.juni 1851 at - dette første Halvaar har baaret preg mere af en Forberedelse end en Begynnelse. Alle barn, som skulle opptas som elever ved skolen, skulle ha foreldre eller verger bosatt i Levanger by, eller fra omegn (andre steder) som skolelokalet og andre forhold tillot. De almindelige Skolepenge for hvert Børn udgjøre 12 Speciedaler aarlig i de tre øverste Klasser, 8 Speciedaler i nederste Klasse samt 6 Speciedaler i Staveklassen. Skoleferierne ere, foruden de almindelige Søn- og Helligdagersferier, 14 Dagers Juleferier, 7 Dagers Påskeferier, 4 Dagers Pintseferier og 4 Ugers Sommerferier samt enkelte andre Fridage efter de i Reglementet nærmere givne Bestemmelser. Blant registrerte drengebørn i 1851 finner vi blant skolens første 62 elever (25 pigebørn og 37 drengebørn), 11,5 år gamle Johannes Reitan. Skolen var for begge kjønn, men jentene fikk et pensum og en undervisning som ikke bragte dem like langt som guttene i teoretiske fag. Første eksamen som det finnes melding om er i 1852. De 3 klassene som da var i gang hadde eksamen i: Forberedelsesklassen: Regning, forstandsøvelse, håndarbeide, lesing, religion, skriving og tegning. Drengeklassen: Norsk stil, tysk stil, norsk, tysk, naturlære, tegning, skriving, regning, historie og geografi, religion og matematikk. Pigeklassen: Regning, håndarbeide, skriving, naturlære, religion, norsk stil, tegning, norsk, tysk og historie og geografi. Et omfattende eksamensreferat var karakteristisk for skolen. Alt foregikk i full offentlighet. Løverdagen den 31. Juli om Eftermiddagen kl 3 blive Elevernes Charakterer oplæste og Skoleaaret sluttet paa en høitidelig Maade. Egne eksamenssanger ble laget. Disiplinen var hard, og det var en tradisjon med offentlig overhøring (på kirkegulvet). Kilde: Levanger historielags småskrifter: Levanger borgerskole: En pionerskole i Nord-Trøndelag, av Per Anker Johansen 1988.	Reitan, Johannes (I1758)
11512	Levde ca. 940. Skage var en mektig herse på Nordmøre på 900-tallet. Han hadde store inntekter av fiskeværene. Skalden kaller ham utværets sterke herse. Fra Snorre: Olav Tryggvassons saga: ...Håkon jarl giftet seg med ei kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var ei usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, dattera het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve...	Toftesen, Skage (I4818)
11513	Levde i 1720 boende på enkesetet i Nærøy.	Steensdatter Lindved, Øllegaard "Resen" (I7105)
11514	Levde som enke i - Biugnen - i 1628.	Jensdatter Skancke, Karen (Karin) (I8961)
11515	Levering.	Pamperien, Frederick George (I10420)
11516	Lied/Lit	Lauritsen Blix, Salomon (I2791)
11517	Ligger begravet på Lademoen.	Loholt, Johan Bernhard (I1373)
11518	Ligprædiken over Foged Michel Storm (ved arkivfullmektig E.A.Thomle, som viser til pakke med manuskrifter ved Universitetsbiblioteket i Oslo): Welfortiente Mænds Udgang af Werden bør iche med en Snarhed Forglemis, Fordj Saa Vel Een Dehl Fremmede som deris Egne Paa Rørende tager Ved deris Døed Merchelig Anstød, det er dend Hellige schrifftis ord, de Retferdige schulle Aldrig Forglemmis, Men deris Nafn og Jhue Kommelsse Være og Vare i Welsignelsse Stedse og altid; War der Jngen Til som schiehede Ret i Landet, Kunde ingen Lefue i Sicherhed; Men i dagelig Fare og Jidelig V-Lejlighed, Som da dend Høyagtbahre og Welfornehme Mand Michel Storm, nu Sl. med Gud hafuer udi sine dage Værit Een af de Kongel. betiendter, der iche alleene Self Elschede, Med End og schafede andre Retferdighed, Thj Hafuer hand og Til dehl af Werden Fortiendt, For sin Retsindige Fremgang i Werden, Een Tilbørlig Amindelsse og Hukomelse, som Hannem og følge bøer; Saaledis Nu Hans Erlige HerKombst, Christelige Lefnedts Fremdragelsse, og Salig afscheeden er at Forklare: Barnefød er Hand i Iüdtland udi densd Kiøbsted Aarhuus, Aar effter Christj Fødzel 1618 dend 26 Iuny Vdi Louglig og Erlig Egteschab, af Erlige Christelige og Gudfrøgtige Forældre, Hans Fader Var dend Erlige Wel Agte og Forstandig Mand Olle Michelsøn Storm Fordumb Borger og Indwahner i fornte Aarhuus, hans Moder, dend Gudfrøgtige, Erlige og dyde-rige quinde Bendigte Rasmus daatter, begge Forlengst udi Herren Hendsofuede; Forbemeldte hans Kiere Forældre der de af Gud med samme Schench og Gafue Vare blefne Welsignedte, haffuer de effter dend Naturlige Fødsel hasted Ved bøn og Paa Kaldelse af opofre Hannem Gud, og Ved dend Hellige daab, laded Hannem I Sin Frelsere Christo Iesu Jgienfødis, Til Forsichring paa Himmerige og det Evige Lif Som hand og Nu paa Sielens Weigne med alle Hellige Engle og Guds udwalde AlleReede besidder; Sex Wgger effter Hans Fødselsdag, døde hans Sl. Fader i dend da sterch Græserende Pest, Hans Sl. Moder i Sit Møjsommelige og bedrøfuende Enchesæde, drog Ald Muelig omsorg Far Hans Legemlig ophold, Jindtil Saa lenge Gud efter Nogen tids forløb tilføjde hende udi Egteskab, dend Erlig Agtbahre og Welforstandig Mand, Nu Sl. i Herren Anders Torchildss: borger og Jndwaaner i bete Aarhus Een goed Erlig Mand, at de begge lagde Allerstørste vind paa, at Hand foruden Legems Føde Kunde effter Aar og Alders Tiltagelse opfostris i Siælens Føede Til herren og Himelen, Huor fore de hieme udi huusit loed Ham Vnderviisse i hans BørneLærdom, og Siden Holdt ham i scholle til at Regne og schrifue hos Søren Krufse der i Byen beschichede dandsche schollemeister; Dis Imidlertid indfalt dend Kejserche KrigsMagt i Iüdtland og Hafde Landet inde, fra Michelsdag Ao 1627 til Michelies igjen Anno 1629, For Aared der effter Som Var 1630 tog bemte Hans Sl. StedFader Hanm med Sig til Kiøbenhafn, og der Sadte Hanm til Sit Sydschinde Barn, dend Erlig og Fornehme nu Sl. Mand Hans Mortenss: Wiibye, som da Var Wnderschrifuer Paa Ko: Majets KlædeCammer, og Tiendte Hanm et Aar, Huor Effter Welbem Hans Mortenss: Wiibye, befordrede Hannem Til dend Erlig Høj Agtbahre og Welfornemme Mand Derich Worm, da Kongel. Majets Munstr schrifr over dend store Smedie Paa bremerholm, og Tiendte Hanm et Aar throlig og Vel, Effter Hans Erlige Passes Jndhold, og Effter som bente Dirich Worm quitede Sin bestilling, ForAarsagtes denne Sl. Mand at Søgge sig en anden Hosbonde, Thj begaf Hand sig, til dend Mand-hafftige Michel Mortensøn da Ko: Majts schibs Capitein, og Var med Ham da hand ned fleere schulle indhente til dannet: dend Saxische Førstinde Prindcessinde Magdalena Sybila. Effter HiemKombsten begieret Hand Sit Forlof og nu Sl. og Højloflig HuKommelse Printz Christian Bilager Kom udi Tienniste med Erlig Welbr og Nu Mand Erich Krabbe, den Ved (c:Tid) Ko. Ma. Gubeneur udi Christiannobel, og Beffalings Mand over des Lehn Huor hand betiendte Først for opWarter, og Siden for Haandschrifuer, Omsidder For Sin troe Tienniste af Hanm befordred Anno 1642 til at Wære Slodsschrifuer paa Sternholmb; der Mehre bemte Welbr Erich Krabbe blef af Ko. Ma. Forlofuer fra Christiannopel, og Aller Naadte Forleent med Sternholms Slot og Lehn, tillige med Slodzschrifuerjed Var hand og betroed at Være Proviantschrifr udj forn Christianopel over alt, som hand Tiendte dend Welbr herre War Thj Aar, som Hans Rigtig Pas og Quitering Wd-wiiser; Anno 1643 Kom Hand i Tieniste, med Erlig og Welbr Mand Christen Lange til Rønnisholm, som da Var Capituls herre udi Wiiborgs Capitul, og Var Foged baade ofuer dend Welbr herris eget Gods, Saa og ofuer Capituleds; Dis Imidlertid Anno 1644 Strax effter Juel Jndfalt de Suendsche i Jülland, Huor fore hand Med fleere begaf Sig der fra til Kiøbenhafn; og Nogen Stund sig der opholdt, indtil Tiden Komb; der schulle handlis om Freden imellem dans og Suerig, beramed Ved Bremsebra da Blef hand af Kongel: Majets Canceler, Erlig Welbr og Nu Sl. Herre Christen Thommess: andtaget til at opWarte i Cancelied, paa Same Reisse, Som blef andfanget strax Effter Nytaar 1645, Efter Fredens foredrag, som blef Slutted in Augs: Isame Aar, forføjede hand Sig med Cancelied til Kiøbenhafn, Var der i Nogle Maaneder og Siden begaf Sig Atter til Jülland; der at schafe Rigtighed for Huis hand Krigens tod hafde Hafft Vnder Hender. Anno 1646 om Paaschen Reiste hand fra Jülland, atter til Kiøbenhafn, Huor hand effter Nogle Ugers Forløb, kom udi Kundschab med Erlig og Welbr nu Sl: Mand Preben von Ahn til Faaesnes, da Kongel. Majts Amtm over Nordlandene; der Hannem til Kongel. Fougit ofuer HelgeLands Fougderje beschichede, huilchet hand et Aar Til Ste Hansdag 1647 betiendte; Same Tid blef hand befahlit at Reisse til Dan Nordlandenes Reignbr der at Clarere, og J medens Antagit til Kongel. Fougit over Wester Aalens Fougderje, som Hand til Iohanis 1651 udi fire Aar forestoed; Jmidlertid hafuer Hand effter dend Allerhøjeste guds Jndschiudelsse fated i Sinde at begifue Sig i dend Hellige Egteschabsstand, Huor til Hand effter Raadføring Med Gud, Sit Egit Hiertelaug, Samt Wenners Raad og Samtyche, hafuer beded til dend dyde-rige, og Megit Gud-Frøgtige Pige Sophia Christensdttr Bloch, og Holdtis Begyndelsen til Samme deris Egteschabs Stand Paa HorningsDahl dend 25 Febr: 1649 og deris brølups Højtid Ste Mortensdag i same Aar og Hafuer de efter Guds Willje lefuet Ret Megit Kierligt og gudeligt Egteschab i 40 Aar Ringer 14 Wger og 2 Dage. Wdi Same deris Egteschab, hafuer Gud Welsignet denm med Otte lefuendes børn, 3 Sønner og 5 Døtterer, at Huilchet En Søn og En daatter Allerede med Faderen Huiler i Herren: de Andre Sex Med deris Høj bedrøfuede Moeder Sørgeligen Jgien Lefuer, som ald Trøstens Gud Wille tenche paa til det Beste, og med it Milt øje andsee til ophold og Husualelse, Lychsalig Maae dend Egteseng Velsignet være, der saadane Børn Lefuere; der er Gud til ære Meenigheden til Tieniste og ForElderne til Hiertens dagl. Behagelighed; Anno 1651 Ved Ste Iohannis er denne Sl. Mand af Erlig Welbr og nu Sl. Mand Preben von Ahn Forordnede Til Kongel. Fougit over Saltens Fougderje, Jndtil Anno 1669 at det hafuer behaged Hans Kongl. Majets Een anden at beschiche til Foegid som varede et Aar; der effter atter af Højestbemte Kong. Majts AllerNaadigst Sadt til Fougidt ofuer Saltens Fougderje, Saa dend Gandsche tid Hand hafuer Fougeds Bestilling betiendt Særdehlis i Nordlandenne er paa Helgelands it Aar, i Westeraalen 4 Aar, og i Salten 32 Aar giør Tilsammen 37 Aar Vnder dis offtest befaled baade i Freds og fejdes tid Adschiellige Kongel: Commissioner, besynderlig udi de Welbr Amtmends Fraverelsse, som med allis For-Nøjelsse forvaltede ere; Huad sig ellers den Sl. Mands Liv og lefnet Angaar, da er det Nochsom Huer Witterligt, at Hand som en Sand Christen hafuer Sin Bestilling seet til Guds ære, Hans Ko. Ma. Tienniste, og Sin Jefn Christens gafn og goede, Værit en Sagtmodig Moses i Sin Bestilling, og en Abraham i Sit Huus med Gudfrøgtighed imod Sin huus Gesinde, og goedhiertig imod Reisende og fattige, at Hans effterlatte Højbedrøfde Hustru Safner nu sit Hofuit, og halfue Hierte, Fremede deris troefaste Ven og Raadførere, Børnene deris Forsørgere, tienerne deres ForFremere, og Familien sin ære; at Paa Sin Maade Vel Maae Bekiendis en Mand er i dag Falden i Israel de schyldiges Comete; Den 21de Augusty Anno 1689 blef Sl. Fader Michel Ollessøn Storm begrafet i Baadøe Kierche i Choret Norden for Alteret; Her Hans Brun Sogne Prest til Gilleschaals Præstegield Prædichede offr Hannem, og hafde disse ord af Iacoby 1 Cap: Salig Er dend Mand, som Lider Fristelse, Thj effter hand er Prøfuet, da schal Hand faae Lifsens Krone, Huilchen Gud hafuer Lofuet dem, som Elsche Hannem.	Olufsen Storm, Michel (I6796)
11519	Like etter bryllupet flyttet de to til Kankakee, hvor de bodde i 4-5 år. Deres første 3 barn er født her.	Grosser, Frederick August (I10363)
11520	Liket ført fra Munkegaten i Trondheim til Kristiansund, og jordfestet der.	Heyerdahl, Hieronymus (I6983)
11521	Likpreken over Peder ble holdt i Skjerstad kirke 27.september. Han ble 69 år og 4 måneder gammel.	Nielsen Schjelderup, Peder (I7360)
11522	Liktalen ble holdt av provst Steenbuch i Melhus.	Christophersen Bernhoft, Anders (Andreas) (I1931)
11523	Lille Anne Maria var uægtefødt av mor pigen Sidsel Maria Paulsdatter fra Hedrum, som opgiver faderen at være inderster Stener Kittelsen Klavendsejet (gift mand).	Stenersdatter, Anne Maria (I6637)
11524	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1130)
11525	Lille Berit skulle bli kalt opp etter sin farmor Britha Sværen, men i og med at hun fortsatt var i live når Berit ble født, ville ikke Britha at den lille Berit skulle ha navn etter henne. Derfor ble det nesten-oppkalling og barnet fikk navnet Berit.	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
11526	Lille Carl Johan ble døpt (ikke hjemmedøpt) av foreldrene Sømand Frederik Christian Lorentzen (f.1832) og hustru Karen (f.1840). Viet i 1861. Faddere var Trompeter Johan Lorentzen, Sømand Sofus Gevig, Arbeidsmand Lars Dahl, Mad. Regina Olsen og Jomfru Oline Berg.	Lorentzen, Carl Johan (I6067)
11527	Lille ektefødte Lars ble hiemedøbt af Oluf Monsen Saxhoug og død paa same dags aften.	Larsen Kvistad, Lars "Qvistad" (I2846)
11528	Lille Fosse.	Andersdatter Lille Fosse, Susanna "Røen" (I328)
11529	Lille Ingvald ble født uten endetarmsåpning. Fra Bergens Aftenblad og Bergens Adressecontoirs Efterretninger, mandag 29.mai 1905: Anmeldte Dødsfald i Ugen fra 20de til 27de Mai 1905. ...Overkonduktørs Søn Ingvald Lorentzen 1 Uge...	Lorentzen, Ingvald Høyem (I76)
11530	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2668)
11531	Lille Linge.	Torbjørnsen Lille Linge, Torbjørn (I259)
11532	Lille Linge.	Torbjørnsen Lille Linge, Ole Johannes (I360)
11533	Lille Linge.	Torbjørnsen Lille Linge, Peder Mikael (I361)
11534	Lille Linge.	Torbjørnsen Lille Linge, Nils Kristian "Nels" (I362)
11535	Lille Linge.	Torbjørnsen Lille Linge, Torbjørn (I363)
11536	Lille Linge.	Torbjørnsen Lille Linge, Ludvig Daniel (I373)
11537	Lille Nygaard.	Coucheron, Herman Frederich (I13517)
11538	Lille Olafs foreldre var ugifte Gunhild Marie Stenersdatter og ungkarl og skomagermand Johan Fredrik Bjurvald i Sandefjord.	Bjurvald, Olaf (I125)
11539	Lille Ole - Ole Martin Øne - hadde fått pakke av sin tante Ruth i Chicago, og skrev en hilsen til henne og hennes kjæreste Einar Zinow: HÆR ER TANTE RUT OG SYNÅV TAK FOR PAKKEN. HILSE OLE. Ole nevner også sin lille søster Liv i brev til sin tante Ruth: AGLE OLE TAK FOR BREVET. LILLEMOR ER SØT DU SKAL KOME HJEM SÅ SKAL DU FÅ SE HENDE NÅR HUN ER LITEN LILESØSTER ER SÅ SNIL. ER SINÅV SNIL, ER DU ME SINÅV PÅ KINO. LILEMOR HAR BRØSTET. VALMUER HAR DET KOME I HAVEN VORES. Han skriver også: HAR DU DET GÅT I AMERIGA BARNE HAR FÅT GRØT TANTE. RUT. HILSEN OLE MARTIN ØNE. HILSEN TORLEIF. OLE MARTIN ØNE. JEG HUSKER PÅ ALLE SAMMEN. Senere ble det flere slike brev og hilsner til tante Ruth.	Aune, Ole Martin (I840)
11540	Lille Ruth er oppkalt etter sin tante Ruth Lorentzen.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
11541	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1037)
11542	Lille Svend Olaf Lorentzens foreldre var Sømand Frederik Christian Lorentzen og Hustru Karen på Reberbanen. Faddere for lille Svend Olaf var: Tømmermand Ole Moe, Slagter G. Myhre, Dampskibstjener Anton Hoeggen, enke Johanne Lorentzen og kone Mette Moe.	Lorentzen, Svend Olaf (I503)
11543	Lille Therese Marie (står dette i kirkeboka) ble trolig hjemmedøpt 19.august 1846. Far var bogtrykker Carl August Cudrio og mor var hans hustru Oline født Johnsen. Dåpsbarnet var født i byen.	Cudrio, Therese Marie "Hiorth" (I26)
11544	Lille Tor Helge var så uheldig å falle i karet/bøtta med kokende vann, da moren Ingeleiv skulle vaske rundt i huset. Han ble så forbrent, at han døde etter få dager på sykehuset. Fra dødsannonsen i Dagsposten, mandag 18.juli 1938: Vår høit elskede lille sønn og vår kjære bror Thor Helge døde idag efter ulykkestilfelle, 4 år gammel. Byåsen, 16.juli 1938. Ingeleiv Johnsen, f.Lorentzen. Arne M. Johnsen, maskinsetter. Ellen. Anny-Marry. Per-Arne. I Arbeider-Avisa, onsdag 20.juli er det lagt til: Begravelsen foregår fra Havstein kapell fredag 22.ds. kl.1.	Johnsen, Thor Helge (I904)
11545	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1179)
11546	Lille?	av Flandern, Balduin (Baldwin) "Balduin 5" (I4754)
11547	Lillebil Ibsen hører til den kategori scenekunstnere som kan betegnes - primadonna – i positiv betydning. Hun var elegant og sjarmerende som privatperson, hun hadde stort publikumstekke, hun behersket de fleste ferdigheter på scenen og kunne som skuespiller gå inn i de forskjelligste rollefag fra farser til Ibsen-roller. I tillegg var hun en skolert danser med en profesjonell ballettkarriere før hun begynte som skuespiller. Takket være moren, Gyda Christensen, som foruten å være skuespiller og sceneinstruktør også var danser, ballettpedagog og koreograf, fikk Lillebil tidlig undervisning i ballett. På den tiden var Gyda Christensen gift med teatersjef Halfdan Christensen på Nationaltheatret, og hun skaffet dansen en plass i repertoaret. Allerede 1911 debuterte Lillebil her i ballettpantomimen Prinsessen på erten. Deretter reiste hun til København for å trene med ballettmesteren på Det kgl. Teater, Hans Beck. Siden studerte hun med den verdensberømte russiske koreografen Mikhail Fokine. Bare 16 år gammel fikk hun engasjement i Berlin hos Max Reinhardt, som ble ansett som tidens største iscenesetter. Hun fikk en ledende posisjon i Reinhardts ballett- og pantomimeproduksjoner, noen med roller skapt spesielt for henne. Die Schäferin, Die grüne Flöte, Lillebils Hochzeitsreise, Sumurun og Prima Ballerina er forestillinger hvor hun hadde hovedrollen. I 1917 utførte hun også Nonnens rolle i en av Max Reinhardts oppsetninger av den store pantomimen Das Mirakel. Som danser brukte hun i denne tiden navnet Christensen, fordi man syntes dette hadde en mer skandinavisk klang enn Krohn. Innimellom mange utenlandsopphold hadde Lillebil også opptredener i Norge. På Nationaltheatret danset hun 1914 i Dukken, en variant av Coppelia, og 1915 fikk hun sin første talerolle i barnekomedien Den lille uskikkelige prinsesse. På Nationaltheatret hadde hun senere ballettprogram, likeledes på Mayol, i Logen og i Aulaen. Svanens død var et av hennes berømte numre. Med opptredener så vel i de skandinaviske land som i London, Paris og New York, hvor hun bl.a. danset Anitra i Peer Gynt, skaffet hun seg snart et verdensnavn som danser. Men Lillebil Ibsen ønsket å slå rot i Norge etter at hun hadde giftet seg (1919). I 1923 lot hun seg engasjere til Centralteatret i melodramaet Scaramouche med musikk av Jean Sibelius, hvor hun fikk utnytte sin skolering i pantomime i en rolle som hun tidligere hadde opptrådt med på Det kgl. Teater i København. På Centralteatret spilte hun også tittelrollen i Alexandre Dumas' Kameliadamen, hennes første talerolle som voksen. I slutten av 1930-årene kom Lillebil Ibsen igjen til Centralteatret og spilte her bl.a. sammen med Per Aabel i Forandring fryder. I 1924 debuterte hun som revyartist i Kjør for det på Chat Noir, hvor hun sang, danset og laget morsomme parodier. Med parodiene, som vitnet om hennes talent for språk, opptrådte hun også i London, Paris, Stockholm og København. Både i revyer og operetter (Den glade enke i 1930-årene, bl.a. med Gösta Ekman som Danilo) gjestet hun flere ganger i våre naboland. Lillebil Ibsen hadde rollen som Teresita i Livets spill av Knut Hamsun ved åpningen av Det Nye Teater 1929. Til dette teateret var hun knyttet til 1946. Her spilte hun i årene under og etter krigen en rekke Ibsen-roller: Gina i Vildanden, Ellida i Fruen fra havet (allerede 1925 hadde hun spilt denne rollen på The Lyric Theatre i London), Irene i Når vi døde vågner, tittelrollen i Hedda Gabler, Nora i Et dukkehjem og fru Alving i Gjengangere, som ble vist både i Paris og i Stockholm (1954). Samtidig profilerte hun seg som en både elegant og frodig komedienne i skuespill som f.eks. Privatliv av Noel Coward, stykkene Teater og Jane av Somerset Maugham, Shakespeares Troll kan temmes og Madame Sans Gène av Sardou. Innimellom hadde hun flere gjestespill i Sverige og i Danmark, bl.a. i Colombe av Jean Anouilh på Det kgl. Teater 1952. I 1956–1969 var Lillebil Ibsen fast knyttet til Nationaltheatret. Her spilte hun i nye og klassiske komedier og briljerte med sin sikre, vittige replikkunst. Hun hadde en egen evne til å levere perfiditeter med humor og ironi, f.eks. som Lady Bracknell i Oscar Wildes Hvem er Ernest. Andre sider av sin begavelse viste hun i moderne karakterroller som i Besøk av gammel dame av Friedrich Dürrenmatt (1957) og i Hvem er redd for Virginia Woolf av Edward Albee (1964). Som Martha i Albees skuespill avdekket hun på en rystende og gripende måte hensynsløsheten, vulgariteten og sårbarheten hos denne ulykkelige kvinnen. En kjempesuksess fikk Lillebil Ibsen på Nationaltheatret 1961 som skuespillerinnen Mrs. Patrick Campbell i Jerome Kiltys Kjære løgnhals, i samspill med Per Aabel som George Bernard Shaw. Her fikk hun utfolde hele sitt store register av vidd og eleganse. For denne rollen fikk hun Kritikerprisen. Forestillingen ble gjenopptatt flere ganger og spilt på turné i Norge, Sverige og Danmark, og den ble adaptert for radio og fjernsyn. Med denne forestillingen feiret Lillebil Ibsen sitt 70-årsjubileum som scenekunstner 1981. På sine eldre dager gjestet Lillebil Ibsen flere ganger på Oslo Nye Teater i komedier som 40 karat, Harold og Maude og A little Night Music. Hun spilte også i flere filmer. Den første var Sången om den eldröda blomman 1918 mot Lars Hanson i regi av Mauritz Stiller. Av de senere kan nevnes Mannekeng i rødt og Hennes meget kongelige høyhet. Hun medvirket også i forestillinger for Fjernsynsteatret. Lillebil Ibsen ble utnevnt til kommandør av St.Olavs Orden 1969, og hun var innehaver av flere utenlandske ordener og av Norges Røde Kors' hederstegn. Filmografi: 1919 – Sången om den Eldröda Blomman (svensk film). 1922 – Pan. 1931 – Likhet for loven (svensk film). 1934 – Op med hodet. 1958 – Mannekeng i rødt (svensk film). Bok: 1961 - Det begynte med dansen - Selvbiografi.	Krohn, Sofie Parelius Monrad "Ibsen" (I24678)
11548	Lillebror kom til verden klokka 7.39 den 13.januar 2006. Han veide 3335 gram og var 49 centimeter lang.	Orderud, Ole Jørgen (I6121)
11549	Lillebror Ludvig Daniel er født på Lille Linge i 1874, derfor må Johannes også være født her (fødested Børsheim ifølge oppgitt ved konfirmasjonen).	Torbjørnsen Lille Linge, Johannes (I359)
11550	Lillehammer sykehus. Bosted Jeløya ved Moss.	Hirsch, Ole Andreas Arøe (I13921)